Hege Gade, SSO-SBU 1

Transkript

1 1 Hege Gade, SSO-SBU

2 HAR DU IKKE TRENT I DAG HELLER??? 2

3 To Advise or Not To Advise: That Is the Question

4 4

5 Levevaner og læring Hva mener vi med levevaner? (Fysisk aktivitet og kosthold) Hva legger vi i begrepet læring? 5

6 Endring og læring av levevaner (Eplet og stammen ) 6

7 Et eksempel på en fars atferd: Bensinstasjonfrokost før kl I stor ostegrill med baconskiver = 539 kcal Rekesalat = 168 kcal 1 stort pølsebrød = 184 kcal ½ liter Cola= 203 kcal 2 skillingsboller = 538 kcal Energi før kl = 1632 kcal 7

8 Grensemodellen for spiseregulering (Herman & Polivy (1984) (over)mett aversiv tilstand mat = negativ belønning fysiologisk indifferens nøytral tilstand størst virkerom for psykososiale og miljømessige faktorer diettgrense sulten aversiv tilstand mat = positiv belønning diettsone 8

9 Grensemodellen for spising (over)mett mindre grad av aversiv tilstand fysiologisk indifferens ervervet insensitivitet for kroppens signaler gir enda større virkerom for psykososiale og miljømessige faktorer diettgrense sulten mindre grad av aversiv tilstand diettsone 9

10 Den transteoretiske modellen Prochaska et. al., 1983 & beskriver fem trinn i endringsprosessen - pilene og trappetrinnsformen antyder kronologi OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING 10

11 Den transteoretiske modellen Vurderer å endre atferd. Aktivt Ingen Avgjørelsen Ingen Konsoliderer innsats avgjørelser intensjon om for endringen. å om eller endre å planlegging. endre atferd tatt, atferd. (og forbereder miljø)! Oftest Forutsetter seg: Atferden Jobber når, den hvor fremdeles oppfattes mest at atferden og kritiske hvordan... ikke for sees å fasen nødvendigvis unngå som tilbakefall. et problem. Ca Item: (implementeringsintensjoner) som Mindre 6 mnd vurderer et problem. intenst v/avhengighet du enn å endre forrige innen stadie. neste halve året? Typisk Kan vare varighet livet i ut noen (avhengighet). uker. OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING 11

12 OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING 12

13 Er dette riktig? trening økt kaloriforbrenning lavere fettprosent 13

14 Mediering: trening økt mestringstro og sosial støtte lavere fettprosent Hva betyr dette for intervensjoner? 14

15 Selv-reguleringsmodeller 15

16 Motivasjon (Movere) - begrepsavklaring Motivasjon inkluderer 3 faktorer: Retningsgivende: hva ønsker personen å gjøre Anstrengelse og innsats; hvor sterkt forsøker personen å arbeide for å nå målet Vedvarenhet; hvor lenge forsøker personen å arbeide for å nå målet 16

17 Motivasjon og faktisk atferd Motivasjon og *ytelse (*hva vi faktisk gjør) er ikke det samme Det kan være et stort gap mellom pasientens intenderte atferd og faktiske atferd 17

18 Ytre og indre motivasjon Ytre motivasjon referer til atferd hvor drivkraften for atferden kommer fra ytre belønninger kilden til motivasjonen ligger utenfor det å utføre aktiviteten, og er i stedet knyttet til resultatet som følge av den Indre motivasjon referer til atferd utført med bakgrunn i indre belønninger som tilfredshet, interesse, glede eller mening knyttet til de oppgavene vi utfører 18

19 Indre og ytre motivasjon Begrepsavklaringer Indre motivasjon: At trekkeffekten for handlig kommer innenfra en selv (for eksempel fra egne interesser og verdier) Ytre motivasjon: At trekkeffekten for handling kommer fra eksterne faktorer (for eksempel fastlegen har sagt det, kona mi har sent meg på kurs, unngå dårlig samvittighet etc) 19

20 Hvorfor tror vi så sterkt på så enkle motivasjonsteorier? Belønning/straff gir ofte midlertidig tilpasning av atferd, men er ikke egnet til å skape vedvarende endringer i holdninger, verdier eller atferd Samtidig har mange av oss en meget sterk tro på gulrot-ogpisk-motivasjon (rottepsykologi) The extrinsic motivation bias (Heath 1999) godt dokumentert at vi systematisk overvurderer betydningen av ytre motivasjon og undervurderer betydningen av indre motivasjon hos andre oss selv derimot,.. 20

21 Indre motivasjon viktige variable Opplevd selvbestemmelse/autonomi er en sentral variabel i forbindelse med indre motivasjon Kompetanseopplevelse Tilhørighet 21

22 Selvregulering Kontrollert Autonom Fysioterapeuten sier Fysioterapeuten sier vi burde Vi har lyst til å--- vi må endre kostholdet vårt 22

23 Autonomistøtte ta pasientens perspektiv Anerkjenn pasientens følelser Gi relevant informasjon Tilby valg Gi rasjonalet for forslag Unngå kontrollerende utsagn og atferd Holder det å sykle, da..? 23

24 Selvbestemmelsesmodellen av pasientens motivasjon, atferd og helse Behandlers autonomistøtte Pasientens autonome reguleringsstil Pasientens kompetanseopplevelse Opprettholdelse av sunn ( healthy ) atferd -rusbehandling -Vektreduksjon -Fysisk aktivitet - medisinering - glukosekontroll -Ikke-røyking Forbedret fysisk helse Pasientens autonome kausalitetsorientering Williams,

25 Autonomy Support vs. Control Health Care Climate SDT Health Model of Health Behavior Change Mental Health Depression Somatization Anxiety Quality of life Autonomy Personality Differences in Autonomy Intrinsic vs. Extrinsic Values Competence Relatedness Physical Health Not Smoking* Exercise* Weight Loss Diabetes Control Medication Use* Healthier Diet* * RCT of Intervention to increase autonomy Dental Health* 25

26 Behandlingstroskap (Adherence) Def.: I hvor stor grad den anbefalte behandlingen gjennomføres Adherence: å holde fast ved / troskap til / tilslutning pasientperspektiv Compliance: hvor føyelig pasienten er behandlerperspektiv betyr egentlig underkastelse brukes ofte synonymt med adherence gått av moten i psy pasienters behandlingsgjennomføring ligger i snitt på ca. 2/3 dvs 1/3 gjør ikke som de bør ofte så lav at full effekt av behandling uteblir 26

27 Høyest og lavest behandlingstroskap Høyest behandlingstroskap: HIV, leddgikt, mage-tarm sykdommer og kreft Lavest behandlingstroskap: lungesykdom, diabetes, søvnforstyrrelser og livsstilsrelaterte problemer 27

28 Er det pasienten det er noe galt med? Det finnes ingen entydige funn for hvilke pasientkarakteristikker som eventuelt skulle være utslagsgivende for lav behandlingstroskap Dårlig kommunikasjon er antagelig den viktigste årsaken og det mest konstruktive å fokusere på begge parter er ansvarlig for god kommunikasjon behandleren er den profesjonelle 28

29 God kommunikasjon bevirker høy behandlingstroskap første bud: pasienten må forstå behandlingsregimet etiologi, diagnose og atferdsråd?? alt som er bra for læring er bra for behandlingstroskap behandler repeterer det viktigste instruksjoner skrevet ned pasienten repeterer instruksjonen høyt for behandler pasientens opplevelse av relasjonen tillit svare på pasientens spørsmål varm og omsorgsfull; ikke travel, gretten etc. pasientens beslutning behandler tar det ofte for gitt at pasienten automatisk vil følge rådene pasienten kan velge å ikke følge rådene hvorfor? 29

30 Fysisk aktivitet og psykisk helse 30