Overvektssenteret. Senter for sykelig overvekt INFORMASJON TIL DEG SOM ØNSKER OPERASJON FOR SYKELIG OVERVEKT. Aker universitetssykehus HF

Transkript

1 INFORMASJON TIL DEG SOM ØNSKER OPERASJON FOR SYKELIG OVERVEKT Overvektssenteret Senter for sykelig overvekt Aker universitetssykehus HF

2 2 - Innhold Kort om kirurgisk behandling av overvekt....3 Hvem er aktuelle for operasjon?....4 Hva skal skje før en operasjon?....5 Hvorfor skal jeg ned i vekt før en operasjon?....5 Hva skjer under en operasjon?....6 Kan det oppstå bivirkninger eller komplikasjoner?....8 Hva skjer på sykehuset?....9 Hva skjer etterpå? Graviditet Fedmeoperasjon er hjelp til selvhjelp Du kan kontakte oss....11

3 Kort om kirurgisk behandling av overvekt Denne brosjyren er til deg som ønsker kirurgisk behandling for sykelig overvekt. I Norge, som ellers i den vestlige verden, er overvekt en økende helsetrussel. Over 1% av landets befolkning er i dag rammet av sykelig overvekt, hvilket gjør dette til en av de store folkesykdommene. Overvekt gir økt risiko for sukkersyke, høyt blodtrykk, søvnapne og sykdom i hjertemuskulaturen. Videre gir det økt risiko for utvikling av gallestein, muskel- og skjelettplager, ryggplager, nedsatt fruktbarhet, depresjon, enkelte kreftformer og nedsatt livskvalitet. For å oppnå vektreduksjon er det nødvendig både med redusert energiinntak og økt fysisk aktivitet. Et fåtall legemidler for behandling av fedme finnes i dag, og disse skal kun anvendes i kombinasjon med kostveiledning og oppfølging hos egen lege. Et kirurgisk inngrep er bare en del av en helhet. Store omstillinger starter etter operasjonen. Det er avgjørende at du har forstått hva kirurgi kan og ikke kan gjøre for deg, og dermed at fedmekirurgi er hjelp til selvhjelp. Operasjonsmetodene ved Oslo universitetssykehus, Aker består som oftest av en kombinasjon av to virkemåter: Mindre magesekk. Mindre opptak av næring fra tarmen. Du kan ikke regne med å bli normalvektig som følge av operasjonen, men kan regne med å miste omtrent 70% av overvekten, avhengig av hvilken operasjonsmetode som velges. Kirurgi skal være siste utvei for å gå ned i vekt. På fagspråket kalles dette for bariatrisk kirurgi. For de fleste er det vanskelig å oppnå et vekttap på 50% av overvekten uten kirurgisk behandling. Utfordringen når vektnedgang er oppnådd er å beholde den nye vekten, noe som ikke alltid er like lett å mestre. Bariatrisk kirurgi krever at du endrer livsstil og matvaner. Kun da vil operasjon på sikt lykkes og du vil gå ned i vekt

4 En del av behandlingsopplegget vil derfor være tilbud om kurs ved LMS (Lærings- og mestringssenteret), med temaene selvhjelp, mat og spisevaner, kropp og bevegelse og hvor forskjellige behandlingsmetoder gjennomgåes. Hvem er aktuelle for operasjon? Det er ikke alle som ønsker et kirugisk inngrep som kan få det kriteriene er: Veiledende aldersgrense: år. Fravær av alvorlig psykisk sykdom og/eller alkoholmisbruk. BMI over 40, med vesentlig redusert livskvalitet på grunn av overvekten. BMI er mellom 35 og 40 med alvorlig tilleggssykdom, eller såkalt komorbiditet. Komorbiditet defineres som sykdom relatert til overvekten, og som i vesentlig grad kan bedres eller kureres med vektreduksjon. Eksempel på alvorlig komorbiditet er: Søvnapné (nattlige pustestopp på grunn av trange forhold i svelget) Høyt blodtrykk som er vanskelig å regulere medikamentelt Sykdom i hjertemuskulaturen Sukkersyke Høyt nivå av fettstoffer i blodet Hva er BMI? For å måle graden av fedme brukes begrepet BMI. Det er et tall som viser forholdet mellom vekt og høyde (kg/m²). Verdens Helseorganisasjons (WHO) definisjoner er som følger: Betegnelse BMI (kg/m²) Undervekt < 18,5 Normalvekt 18,5-24,9 Overvekt 25,0-29,9 Fedme grad 1 30,0-34,9 Fedme grad 2 35,0-39,9 Fedme grad 3 > 40,0 Du regner ut din BMI slik: Dersom du er 1.70 m høy og veier 165 kilo: 165 delt på (1.70 x 1.70) = 57,1 BMI 4 -

5 Hva skal skje før en operasjon? Det er mer risikabelt å operere overvektige personer ennn å operere normalvektige. Overvektige er mer utsatt for komplikasjoner som sårinfeksjon, blødninger, lungebetennelse og blodpropp. Noe kan du selv forebygge ved å: Øke dine kunnskaper om riktig kosthold og ernæring, det vil si om kalorier, proteiner og vitaminer i forskjellige matvarer. Dette vil du få stor nytte av også etter operasjonen. I forkant av operasjonen skal alle ha deltatt på et forberedende kurs hos klinisk ernæringsfysiolog. Kurset går over en halv dag og du vil få detaljert informasjon om kostholdet før og etter operasjonen. Øke kondisjonen ved f.eks. å gå turer, svømme eller sykle. Slutte å røyke 6 uker før operasjonen. Gå ned i vekt før operasjonen Som en forberedelse til inngrepet må du gjennomføre en lavkalori pulverkur i omtrent 3 uker før opereasjonen. Du vil få beskjed av oss om tidspunkt for oppstart av dietten. Lavkaloripulver er en trygg åte å gå ned i vekt på. Hvorfor skal jeg ned i vekt før en operasjon? Det er mange fordeler ved å gå ned i vekt før operasjonen. Det blir større muligheter for at inngrepet kan gjøres med kikkehullsteknikk (laparoskopi). Dette skyldes at leveren blir mindre og får et lavere fettinnhold når man går ned i vekt, og da blir det lettere å komme til inne i buken. En stor og fettrik lever kan føre til at operasjonen må avbrytes. Andre fordeler med å gå ned i vekt før operasjonen er blant annet at: 1. Du kommer deg fortere på bena og sykehusoppholdet blir kortere. 2. Den totale vektnedgangen kommer til å bli større siden du allerede før operasjonen begynner å gå ned i vekt. Behandlingen med lavkaloripulver fungerer godt også for diabetikere. Vær oppmerksom på at medisineringen kanskje må justeres. Tabelett- og/eller insulinbehov kan minske kraftig under behandling med lavkaloripulver. Du kan velge mellom kurer som Nutrilett, Cambridge eller lignende kcal. per døgn fordelt på 4-6 måltider. Alternativt kan vår ernæringsfysiolog lage en diett tilsvarende kalorimengden på lavkaloripulver. Erfaringsmessig er det lettere å gå på en sprekk med diett. Drikk 2,5 liter kalorifri drikke per døgn utover pulverkuren

6 Hva skjer under en operasjon? På Oslo universitetssykehus, Aker gjøres flere typer fedmeoperasjoner. De to mest vanlige er gastric bypass og duodenal switch. Gastric bypass Operasjonen går i hovedsak ut på å minske magesekken samt å sjalte ut deler av tynntarmen. Magesekkens øvre del (ca 30 ml) skilles fra resten av magesekken ved hjelp av en teknikk som kalles stapling. Tynntarmen deles etter ca cm og den nedre tynntarmsdelen syes på den lille magelommen. Maten du spiser transporteres gjennom denne passasjen. Deretter lager kirurgen en ny skjøt mellom den øvre tynntarmsdelen og et sted på tynntarmen 1-3 m lenger ned. På denne måten sjaltes en større eller mindre del av tynntarmen ut og minsker absorpsjonene av næringsstoffer. Jo større del av tarmen som sjaltes ut, desto større er risikoen for mangelsykdommer (vitamin- og mineralmangel). Dette medfører at alle pasienter må tilføres vitaminer daglig og kontrolleres med blodprøver resten av livet. For at operasjonen skal bli vellykket er det viktig å tilpasse porsjonsstørrelsene (mengden mat man spiser til måltidene), samt å velge næringsrik og variert kost slik at man ikke blir underernært. Figur: Gastric bypass Illustrasjon: Per Wirén AL Spiserør Magesekk Tolvfingertarm BPL Tykktarm FK AL = Alimentært løp BPL = Biliopankreatisk løp FK = Felles løp 6 -

7 Duodenal switch Dette er en operasjonsmetode hvor ca. 80 % av tynntarmen er koblet ut og ca 60 % av magesekken er fjernet. Denne operasjonen er mer omfattende og ressurskrevende enn gastric bypass og har høyere forekomst av komplikasjoner. Magesekken deles loddrett, til en smal tube. Nedre magemunn (utførselsgangen fra magesekk til tolvfingertarmen) beholdes, men deles like nedenfor og kobles til tynntarmens siste 250 cm. Den resterende tarmenden festes lenger ned på tynntarmen. Her tilføres enzymer fra bukspyttkjertelen som er nødvendige for å spalte næringen i maten slik at disse kan taes opp i kroppen. Konsekvensen er et redusert opptak av fett, proteiner, vitaminer og mineraler, hvilket igjen stiller større krav til matens næringsinnhold. Figur: Duodenal switch Illustrasjon: Per Wirén Spiserør Magesekk AL Tolvfingertarm BPL Tykktarm FK AL = Alimentært løp BPL = Biliopankreatisk løp FK = Felles løp - 7

8 Kan det oppstå bivirkninger eller komplikasjoner? Virkemåte og eventuelle bivirkninger er forskjellig for de ulike metodene. Valg av operasjonsmetode må derfor baseres på avveining av den operative risikoen samt risiko ut fra eventuelle følgesykdommer, spisevaner, motivasjon osv. Generelt opereres pasienter som har en BMI mellom med gastric bypass og pasienter med en BMI over 60 med duodenal switch. For de med en BMI mellom 51 og 60, velges operasjonsmetode etter en nærmere vurdering. Ethvert kirurgisk inngrep innebærer en viss fare for komplikasjoner. Dette gjelder også denne typen kirurgi. I en studie hvor 2100 pasienter deltok, døde 5 personer som følge av fedmeoperasjon og ca 13 % fikk postoperative komplikasjoner. Dødeligheten i løpet av de første 30 dager etter operasjonen er ca. 0.5% for gastric bypass og ca. 1% for duodenal Switch. Hvilke bivirkninger kan operasjonene gi? Redusert størrelse på magesekken fører til at man spiser mindre kalorier og redusert lengde på tarmen fører til nedsatt opptak av næringsstoffer. Dette kan få følgende ernæringsmessige konsekvenser: Proteinmangel som blant annet kan medføre nedsatt sårtilheling, redusert immunforsvar og redusert muskelstyrke. Mangel på B-vitaminer (folat, thiamin) kan generelt oppstå etter begge operasjonene. Mangel på vitamin B-12 oppstår særlig etter gastric bypass. Jernmangel. Kalsiummangel. Mangel på de fettløselige vitaminene A, D, E og K oppstår særlig etter duodenal switch. Mangel på vitamin D kan også forekomme etter gastric bypass. Eksempler på andre bivirkninger er sure oppstøt, oppkast, dumping syndrom (svetting, matthet og hjerteklapp m.m.), luftplager i magen, illeluktende avføring, diaré, kvalme, forstoppelse, håravfall og underernæring. Pasienter som er operert med gastric bypass eller duodenal switch trenger tilskudd av vitaminer og mineraler resten av livet

9 Hva slags komplikasjoner kan forekomme? En av de alvorligste komplikasjonene er lekkasje i sømmen på magesekk eller på tarm. Dette medfører som oftest en reoperasjon. Blødning eller tarmslyng kan likeledes føre til reoperasjon Det vil alltid være en viss risiko for sårinfeksjon. Du vil derfor få antibiotika før operasjonen. Kikkehullskirurgi senker risikoen for å utvikle brokk, men det er en viss svakhet i arrene ved all bukkirurgi. Lungebetennelse er en kjent risikofaktor ved all kirurgi hos overvektige. Du kan selv redusere risikoen ved å gjøre pusteøvelser som fysioterapeuten instruerer deg i. Blodpropp etter operasjonen blir forebygget ved at du er tidlig ute av sengen og i bevegelse. Du vil dessuten få blodfortynnende middel i form av sprøyter under oppholdet og i 10 dager hjemme. Hva skjer på sykehuset? Cirka 1 uke før inngrepet blir du kalt inn til en operasjonsforberedende dag. Der vil du få informasjon om forberedelser før inngrepet, samtale med narkoselege, fysioterapeut og sykepleier. Innleggelsesdagen vil du få samtale med kirurgen som skal utføre operasjonen. Før operasjonen skal også alle ha gjennomgått et kurs hos klinisk ernæringsfysiolog. Selve operasjonen tar vanligvis omtrent 1 time for gastric bypass og omtrent 3 ½ timer for duodenal switch. Etter inngrepet blir du liggende på oppvåkningsavdelingen til observasjon. Behovet for overvåking, smertelindring og antall dager på sykehuset varierer vanligvis mellom 1 og 2 dager. For å forebygge blodpropp og lungekomplikasjoner er det viktig at du raskt kommer i gang med mobilisering. Allerede operasjons-ettermiddagen skal du opp av sengen. Du vil bl.a. få hjelp av en fysioterapeut til pusteøvelser

10 Hva skjer etterpå? Som regel er man sykemeldt i 4 6 uker. Det er fint om du bruker sykemeldingstiden til å bygge opp kondisjonen ved å gå turer og så smått øke den fysiske aktiviteten. Planlegg hvordan du skal håndtere ditt nye liv. På Overvektspoliklinikken, der du var første gang til utredning hos sykepleier og ernæringsfysiolog, skal du etter hvert komme tilbake til jevnlige kontroller. Dette er vanligvis 6 uker, 6 måneder, 1 år, 2 år og 5 år etter operasjon. Hvilke tilskudd trenger jeg etter operasjonen? Etter operasjonen vil du bli forskrevet tilskudd av multivitaminer, jern, kalsium og D-vitamin. Gastric bypass-pasienter trenger i tillegg sprøyter med vitamin B-12, som settes hos fastlegen. Vitamin B-12 og AFI-D2 Forte fås på blå resept (henholdsvis 9.29 og 9.14). Alle de andre kosttilskuddene er på hvit resept, men man kan få refundert 90% av utgiftene utover 1600 kr per år (gjelder i 2007). Da må man selv ta vare på kvitteringene og kontakte sitt lokale trygdekontor. I tillegg til vitamin- og mineraltilskuddene, anbefaler vi at pasienter operert med gastric bypass og duodenal switch bruker et medikament som heter ursofalk de første 6 månedene for å forebygge gallesteinsanfall (dette gjelder ikke de som tidligere har fjernet galleblæren). Graviditet Det frarådes å bli gravid det første året etter gastric bypass og duodenal switch, fordi man i en periode med rask vektreduksjon kan risikere at fosteret ikke får nok næring. Det kan være fornuftig å planlegge graviditet. Siden vekttapet etter inngrepet kan føre til at fruktbarheten øker, kan det også være en fordel å planlegge eventuell prevensjon før operasjonen. Dersom man blir gravid må man følges nøye med legekontroller under svangerskapet

11 Fedmeoperasjon er hjelp til selvhjelp For deg som pasient er det viktig å tenke på følgende: En operasjon vil hjelpe deg slik at du får sterke signaler fra magen hvis du ikke begrenser porsjonsstørrelsen. Men det er viktig å ikke ha urealistiske forventninger til hva et slikt inngrep kan gjøre med livet ditt. På sikt vil ikke kirurgi alene gi et varig vekttap. Det er påkrevet at man også endrer sine matvaner og sin livsstil. Du behøver hjelp og støtte fra din familie eller dine nærmeste. Hvis ikke omgivelsene aksepterer din nye livsstil vil du få problemer med å gå ned i vekt selv etter en operasjon. Diskuter derfor med dine nærmeste om de er villige til å støtte og hjelpe deg. Du vil få muligheter til informasjonsmøter og kurs før inngrepet. Da vil du få møte blant annet kirurg, klinisk ernæringsfysiolog og sykepleier. Kunnskaper vil gjøre at du lettere håndterer din nye livssituasjon. Du kan kontakte oss Senteret for sykelig overvekt kan kontaktes på: Hverdager mellom kl og og på på tlf: telefon: Sykepleier kan dessuten kontaktes på: Mandager mellom kl Tirsdag, torsdag og fredag kl og kl På telefon: Du finner mer informasjon på våre hjemmesider. Gå inn på Utarbeidet av sykepleier Ann Steen og ernæringsfysiolog Sigrun Henjum, samt kirurgene Jon Kristinsson og Carl Fredrik Schou i Red. i 2007 av sykepleier Ann Steen og Inger Eribe. Red. i 2008 av lege Erlend T. Aasheim

12 Besøksadressse: Oslo universitetssykehus Aker HF, Aker HF Senter for Overvektssenteret sykelig overvekt Bygg 2, 6, 3. 4.etg. Trondheimsvn Oslo Overvektsbrosjyre - versjon1.1 Overvektssenteret 2008