OVERVEKT OG FØLGESYKDOMMER -

Transkript

1 OVERVEKT OG FØLGESYKDOMMER - MEDISINSK KUR ELLER KIRURGI Jan Aaseth, Professor / forskningsrådgiver, dr med HiH/SI-HF

2 DISPOSISJON DEFINISJON FØLGESYKDOMMER UTBREDELSE LIVSSTILSBEHANDLING: EN EGEN STUDIE GENERELT OM LIVSSTIL KIRURGISK BEHANDLING HVA ER PRISEN? VITAMINER & MINERALER HORMONER OG HORMONHERMERE FOREBYGGING KONKLUSJON

3 Definisjon: Fedme og BMI BMI = Vekt / (høyde x høyde) BMI Normal vekt BMI >25-30 Overvekt eller muskulatur BMI >30-35 Fedme grad 1 BMI >35-40 Fedme grad 2 BMI >40 Fedme grad 3 (sykelig fedme) eller >35 med følgesykdom (sykelig fedme)

4

5 Metabolsk syndrom, tre eller flere kriterier (National Cholesterol Education Program / AHA 2005) Midjemål, menn > 102 cm Midjemål, kvinner > 88 cm Triglyserider (eller medisin) > 1,7 mmol/l HDL kolesterol, menn < 1,03 mmol/l HDL kolesterol, kvinner < 1,29 mmol/l Systolisk BT > 130 mm Hg Diastolisk BT > 85 mm Hg Glukose, fastende > 5,6 mmol/l Grundy SM et al. Circulation 2005; 112:

6 Insulinproduksjon - Metformin - Livsstil - Kosthold Prediabetes Diabetes

7 Sykdomsutvikling og komponenter i syndromet Abdominal fedme (magefedme) Insulin resistens Dyslipidemia Betennelses respons (økt CRP og SR) Forhøyet BT Økt blodlevrings-tendens (fibrinogen)

8 Behandlingsmessige implikasjoner Livsstils behandling: (DPS, DPP) Insulin resistens terapi: medisin (metformin eller..) Dyslipidemia terapi: statin eller.. Blodtrykksterapi Hindre blod-levring: ASA (= Albyl) Eller KIRURGI? Grundy SM et al. Circulation 2005; 112:

9 CVD og metabolsk risikosyndrom Metabolsk syndrom predikerer cirka 25 % av nye kardio-vaskulære hendelser. Lakka HM et al. JAMA 2002; 288:

10 Overvektssykdommer Insulinresistens eller diabetes 2 Høyt blodtrykk Høye nivåer av blodfett / lav HDL (dyslipidemi) Økt blodlevringstendens Hjerteinfarkt Hjerneslag Leddplager Snorking / pustevansker (søvn-apné) Visse former for kreft Ufrivillig barnløshet Psykisk stress

11 MÅL FOR VÅR tidlige STUDIE av livsstilsbehandling av overvektige Bakgrunn: Prevalens av sykelig fedme har økt dramatisk i Norge - særlig I Hedmark - og globalt i de siste ti-år. Mål: Å utvikle, implementere og evaluere et behandlingsprogram for personer med sykelig overvekt, med bruk av en kognitiv strategi for å øke de overvektiges innsikt i sammenhengen mellom livsstil og vekt. 32. Skyrud R, Aaseth J. The Open Behavioral Science Journal 2011; 5: 28-

12 Materiale og metode Etter en to-års-periode ( ) med livsstils-intervensjon hadde 15 (9.6 %) av 156 pasienter forlatt intervensjonsprogrammet. De resterende ble spurt via brev om å delta i studien. Skriftlig informert samtykke ble gitt av 69.

13 Karakteristika for studiegruppen og totalgruppen (angitt ved middelverdi eller %). Undersøkte pasienter Hele gruppen (n=69) (n=141) Alder, år (SD) 49,7 (11) 44,9 (22) Vekt, kg (SD) 122 (22) 128 (20) Kjønn (%kvinner) 59 % 64 % Type 2 diabetes 30 % 38 % Hypertensjon 53 % 55 %

14 Intervensjon Etter en screening undersøkelse ved start ble pasientene inkludert til regelmessige møter, i grupper med omkring 8 deltakere. Deltakerne ble oppfordet til å bruke en kost-dagbok (konseptet var intensivt ). Første halvår møttes de ukentlig, senere månedlig. Fokus var på motivasjon og framskritt i vektreduksjonsprosessen.

15 Resultater Reduksjon I vekt og BMI var 10.5% etter to år, med et økende vekttap gjennom hele perioden. Middel vekttap var 10,8 kg for kvinner og 17.3 kg for menn. Reduksjon I midjemål var 7 %. Det kom også reduksjon i syst and diast blodtrykk, kolesterol and triglyserider. Kriteriene for diagnosen metabolsk syndrom fantes hos 100% ved start og cirka 75% etter intervensjonen. Omtrent 10% oppnådde omkring samme vektreduksjon, 30%, som etter overvektskirurgi.

16

17 Pasient karakterika (n=69) angitt som middelverdi og standardavvik (SD) før og etter 2 år livsstilsbehandling. Ved start Etter 2 år P-verdi Vekt (kg) 122 (22) 109 (20) BMI (kg/m2) 41.6 (5.9) 37.5 (5.5) 0,000 Livvdde (cm) 125 (14) 114 (15) HbA1c (%) 6.1 (1.1) 6.0 (1.0) Kolesterol (mmol/l) 5.3 (0.9) 5.0 (1.0) LDL (mmol/l) 3.4 (0.6) 3.2 (0.9) Triglyserider (mmol/l) 1.5 (0.6) 1.3 (0.6) Systolisk BT (mm Hg) 140 (21) 132 (16) Diastolisk BT (mm Hg) 87 (11) 81 (9) 0.000

18 Konklusjon på vår tidligere studie Omkring ¼ av pasienter med risikosyndromet ble bra etter 2 år. Omkring ¼ oppnådde ganske lite Resten hadde moderat gevinst av lang tids intensiv livsstils-behandling. LavKarbo: gir 5 7 kg vekttap (Santos et al Obesity Rev 2012; Aug 21; Schwarzfuchs & Golan NEJM 2012; 367: )

19 DISKUSJON av våre resultater av livsstilsbehandling Sammenholdt med andre studier ga vårt konsept relativt gode resultater. En finsk intervensjonsstudie av overvektige med nedsatt glukosetoleranse viste nær 60 % redusert diabetes-insidens over 4 år, etter en vektreduksjon på knapt 5 %.

20 Hva må til? MOTIVASJON KUNNSKAP STYRKE TIL Å PRIORITERE REALISTISK PLAN - LANGSIKTIG HENSIKTSMESSIGE TANKEMØNSTRE TETT OPPFØLGING / EVALUERING / BELØNNING

21 Eksempel på individualbehandling uten medikament 57 årig mann med høyt BT, høyt blodsukker og BMI > 30. Han får et mini hjerneslag! Etter 4 mndr er BMI redusert til 25, livvidde fra 107 til 87, insulin og glukose er normale, og kolesterol redusert med 35%. Etter 6 mndr er BT 120/80 og livvidde 82 uten medisiner. Vekt fra 86 til 71 kg.

22 MAT Kunnskap -> MOTIVASJON Medisin Mosjon Omprogrammert adferd -> MESTRING

23 ULIKE METODER FOR VEKTREDUKSJON INTENSIV LIVSSTILSBEHANDLING: - Gjevestad et al. 2013: 10 13% etter 12 mndr (Vestfold) IKKE-INTENSIV LIVSSTIL: - Vestfold 2013: 1 5 % vekttap etter 12 mndr KIRURGI - Gastrisk by-pass: Cirka 30 % vekttap - Duodenal switch: Cirka 40 % vekttap

24 GASTRISK BY-PASS

25 Kostnad vs helsegevinst Beregninger indikerer at en tjener inn 2 år (egtl 2 QUALY) ved gastrisk bypass (Picot et al 2009) med estimert pris pr år Prisen pr QUALY med konservativ behandling Prisen pr QUALY med konservativ behandling kan være nesten like høy.

26 Komplikasjoner ved kirurgi Kirurgiske: - Lungeemboli - GI-blødning - Lekkasje ved anastomosen - Infeksjon i sår /- eller peritonitt - Brokk Nutritiv eller hormonell ubalanse - Vitamin- /mineral-mangel - Frigjøring av hormonhermere?

27 HENSIKT MED VÅRE STUDIER NÅ - ved gastrisk bypass 1. Er vitaminmangel til stede før kirurgi? 2. Vil kirurgi gi vitamin- eller mineral mangel? Er tilskuddene adekvate? 3. Er testosteronnivåene patologiske i starten? Vil de normaliseres? 4. Frigjøres hormon-hermende toksiner fra fettet?

28 Standard tilskudd Ved gastrisk bypass Multivitaminer/ mineraler livslang (NycoPlus Multi inneholder Mg 100 mg, Zn 15 mg, Fe 15 mg, samt Cu og Se. Calsium + D: Calcigran forte 100 mg Ca og 400 IE vitamin D3 første år, deretter blir behovet vurdert Betolvex 1 mg B12 im per kvartal livslang Ferromax 65 mg Fe daglig første år deretter blir behovet vurdert Solvezinc 200 mg sinksulfat / 45 mg sink daglig behov vurderes

29 25-OH-vitamin-D

30 Årsak til vekttap ved gastric bypass. malabsorbsjon, eller kostendring? 14 måneder etter operasjon Redusert matinntak 1418 ± 171 kcal, nær 90% Malabsorbsjon 172 ± 60 kcal Elizabeth A Odstrcil. The contribution of malabsorbtion to the reduction in net energy absorbtion after long-limb Rou-en-Y gastric bypass.am J Clin Nutr. 2010;92:704

31 MAT Medisin KIRURGI Kunnskap -> MOTIVASJON Mosjon Omprogrammert adferd -> MESTRING

32 FOREBYGGING: Struktur i hverdagen Spis frokost, lunsj, middag og kveldsmat Drikk nok vann Øk inntaket av grønt, frukt og bær ( 5 daglig ) Unngå den hvite giften (sukker osv) Bruk proteinrik mat Unngå synlig og skjult fett Ta en daglig trimtur (30 min min)

33 KONKLUSJON

34 TAKK FOR AT DERE HØRTE PÅ