Årsberetning 2012 Vedtatt i kommunestyret 19.06.2013

Vedtatt i kommunestyret 19.06.2013

2

Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Tilbakeblikk... 6 Samfunn... 8 Tjenester og brukere... 11 Organisasjon... 15... 22 Kommunedelplaner... 35 Interkommunale samarbeid... 39 Enhetssider... 47 0010 Rådmannskontoret... 48 0030 Organisasjonsenheten... 49 0040 enheten... 50 0060 Øyeren IKT... 51 0070 Eiendomsenheten... 52 0100 Politisk virksomhet... 53 0200 Blystadlia skole... 54 0210 Fjerdingby skole... 55 0220 Løvenstad skole... 56 0230 Nordby skole... 57 0240 Rud skole... 58 0250 Marikollen ungdomsskole... 59 0260 Sandbekken ungdomsskole... 60 0270 Smestad skole... 61 0300 Mårbakken barnehage... 62 0310 Sannum barnehage... 63 0320 Elgen barnehage... 64 0330 Løvlia barnehage... 65 0340 Barnehageenheten Lilleborg og Torva... 66 0360 Løvenstad barnehage... 67 0380 Heimen barnehage... 68 0400 Kultur og fritidsenheten... 69 0500 Enhet familie og helse... 70 0510 NAV... 71 0520 Hjemmebaserte tjenester... 72 0530 Institusjonstjenester... 73 0550 Tilrettelagte tjenester... 74 0600 Kommunalteknikk... 75 0610 Utbyggingsservice... 76 Prosjektsider... 77 000100 Rehab. kommunale bygg... 78 000103 Rud skole uteområdet... 79 000104 Løvenstad skole drenering... 80 000110 Funksjonsendring komm. bygg... 81 000200 Boligsosial handlingsplan... 82 000300 Energieffektivisering... 83 000400 Utbygging, renovering pleie og omsorg... 84 000402 Demenssenter... 85 000404 Backup varmesystem Løvenstadtunet... 86 000500 Løvenstadvegen boliger... 87 000610 Rehab. Blystadlia skole... 88 000700 Rehab. Marikollen bad... 89 001000 Etterarbeider Smestad skole... 90 006000 IKT-systemer... 91 006100 Øyeren IKT... 92 040100 Idrett og friluftsliv... 93 060100 Vann og avløp... 94 060200 Veg... 95 060400 Trafikksikkerhet... 96 Vedlegg: Årsregnskap 3

4

Innledning I henhold til kommuneloven 48 skal kommunen for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Årsberetningen har følgende inndeling: Tilbakeblikk Kommunedelplaner Interkommunale samarbeid Enhetssider Prosjektsider Årsberetningen tar utgangspunkt i det ettårige perspektivet i gjeldende handlingsprogram, og er en oppsummering av året sett i forhold til mål og rammer gitt i handlingsprogrammet, samt justeringer underveis gjennom vedtak i kommunestyret. Tilbakeblikk De innledende kapitlene viser kommunens oppsummering innen 4 fokusområder: samfunn, tjenester og brukere, organisasjon og økonomi. Kommunedelplaner Rapportering på kommunedelplaner viser målsettinger, status og fremdrift på tiltak innenfor ulike kommunedelplaner. Interkommunale samarbeid Rapportering på de interkommunale samarbeidene viser en status på de største interkommunale samarbeidene Rælingen kommune deltar i, samt Rælingen Kirkelige Fellesråd. Sidene følger samme struktur som enhetssidene, og inneholder kjerneoppgaver, viktige hendelser, samt måleindikatorer og nøkkeltall inklusive økonomi. Enhetssider Enhetssidene inneholder enhetenes kjerneoppgaver, viktige hendelser, og måloppnåelse, samt måleindikatorer og nøkkeltall, inklusive økonomi og sykefravær. Enhetssiden skal vise måloppnåelse knyttet til målene definert i enhetssiden i handlingsprogrammet. Målene beskriver hva som skal oppnås i perioden, og indikatorer indikerer om målene er nådd. Måleindikatorene presenteres i tertialrapporter og årsberetning. I tillegg oppsummeres viktige hendelser på enhetene knyttet til løpende drift og annet utviklingsarbeid, som ikke er omfattet av målsettinger i handlingsprogrammet. Prosjektsider Prosjektsidene inneholder en beskrivelse med investeringsbegrunnelse med vedtak og bevilgninger, status på tiltak i rapporteringsperioden og økonomisk oversikt. Den økonomiske prosjektoppfølgingen baserer seg på påløpte og budsjetterte kostnader og inntekter som knyttes til prosjektene, og har både et ett-årig og et akkumulert perspektiv. Finansiering av prosjektene er felles, og fremgår ikke av oversikter på prosjektsider. Vedlegg Vedlegg til årsberetningen er årsregnskapet. Dette er den forskriftsmessige oppstillingen av resultat og balanse med noter. I tillegg utarbeides det finansrapporter tertialvis som behandles politisk separat. 5

Kommunal planstrategi ble vedtatt i april med viktige utviklingstrekk, utfordringer og planleggingsbehov. Revisjon av kommuneplanen er startet opp. Miljøverndepartementet godkjente kommunens plan for videreutvikling av Marikollen idrettspark, men ikke kollektiv- og beredskapsvei mellom Fjerdingby og Blystadlia eller ny parkeringsplass ved Blystadlia. Tilbakeblikk Antall innbyggere i Rælingen kommune ved utgangen av året er 16 420. Dette er en økning på 1,5 % i 2012. 73 nye boenheter ble tatt i bruk i 2012. Det er igangsatt oppføring av et betydelig antall boliger både på Hektneråsen og på Smestad. Ny enhetsleder i 2012 er Anne Beate Belstad på Marikollen ungdomsskole. Questback ble innført som verktøy for gjennomføring av spørreundersøkelser. Rælingen kommunes lokale lønnspolitikk ble revidert, og den nye lønnspolitikken ble lagt til grunn ved årets lønnsforhandlinger. Rælingen kommune lanserte egne Facebooksider i januar og sin første «app» for nettbrett og mobiltelefoner for kommunekart i november. Løsning for elektronisk innsyn ble innført i november. Dokumenter og politiske sakspapirer kan bestilles direkte via e-post. Kommunestyremøtene ble første gang overført «live» via nettsidene høsten 2012. Det økonomiske resultatet ble 25,2 mill i overskudd, vesentlig bedre enn prognosene og skyldes positive avvik innen frie inntekter, sektorrammer og pensjon. Det er investert for til sammen 62,8 mill i 2012. De største investeringsprosjektene var rehab. komm. bygg, energieffektivisering, Løvenstadvegen boliger, Øyeren IKT og vann og avløp. Kommunen har ved utgangen av året fondsmidler for 74,1 mill, hvorav 30,3 mill er disposisjonsfond. Antall årsverk i Rælingen kommune ved utgangen av året er 764,1, fordelt på 990 ansatte. Dette er en økning på 7,5 årsverk i 2012. Sykefraværet i Rælingen kommune i 2012 var på 8,4 %, på samme nivå som i 2011. Netto driftsresultat utgjør 2,3 % av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld pr. innbygger er kr 50 203,-. Rælingen kommune har 6 barneskoler og 2 ungdomsskoler. Antall barn i skolene er 2007. Rælingen kommune har 8 kommunale barnehager og 9 ikke-kommunale, hvorav 2 er familiebarnehager. Antall barn i kommunale barnehager er 555 og antall barn i ikke-kommunale barnehager er 495. Rælingen kommune har 2 omsorgssentre med sykehjemsplasser og tilknyttede tilrettelagte utleieboliger og drifter 4 samlokaliserte enheter med utleieboliger. Samlet lånegjeld til investeringer og formidlingslån er ved utgangen av året 1004,5 mill. Det er etablert en helt ny IKT-plattform for skole, som er modernisert og har en utvidet kapasitet. Første elektroniske barnehageopptak med Hypernet barnehage ble gjennomført og det er full barnehagedekning pr. definisjon. 2012 var første år i samhandlingsreformen, og de pålagte avtalene med Ahus er inngått i samarbeid med de andre kommunene i regionen. 6

Figur 1 Kommunestyret Ordfører Øivind Sand Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti Høyre Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti Venstre 20 medlemmer 1 medlem 8 medlemmer 4 medlemmer 1 medlem 1 medlem Figur 2 Organisasjonskart Rådmann Eivind Glemmestad Rådmannskontoret Blystadlia skole Mårbakken barnehage Kultur- og fritidsenheten Enhet familie og helse Kommunalteknikk Organisasjonsenheten Fjerdingby skole Sannum barnehage NAV Utbyggingsservice enheten Løvenstad skole Elgen barnehage Hjemmebaserte tjenester Øyeren IKT Nordby skole Løvlia barnehage Institusjonstjenester Eiendomsenheten Rud skole Lilleborg barnehage Tilrettelagte tjenester Marikollen ungdomsskole Torva barnehage Sandbekken ungdomsskole Løvenstad barnehage Smestad skole Heimen barnehage 7

Samfunn Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i 2012 vises i tabell 1a. Pr. 01.01.2013 hadde befolkningen økt til 16 420, dvs. en økning på 250 personer fra 01.01.2012. Dette gir en vekst gjennom året på 1,5 %. Rælingens befolkningsutvikling er sterkt påvirket av flyttemønsteret. Kommunen hadde også i 2012 en nettoinnflytting. Fødselsoverskuddet er på omtrent samme nivå som året før. Befolkningens aldersfordeling og endringer gjennom 2012 fordeler seg som vist i tabell 1b. Antall i gruppa over 90 år har økt kraftig. Antall i gruppa 67-79 år øker mer enn snittet for befolkningen totalt. Antall nyfødte er noe lavere enn året før. Det ble tatt i bruk 73 boenheter i 2012, hvorav 60 er tilhørende utbygging i området Smestad. Overordnet planarbeid Kommunal planstrategi ble vedtatt i april 2012. Planstrategidokumentet med vedlegg gir uttrykk for viktige utviklingstrekk og utfordringer kommunen står overfor, samt planleggingsbehov i perioden for å møte utfordringene. Planstrategiarbeidet har også inkludert en gjennomgang og oversikt over kommunens plansystem og planverk. Tabell 1a Befolkningsutvikling 01.01.2012 16 170 Fødte 210 Døde 97 Fødselsoversk udd 113 Innflytting 1 560 Utflytting 1 424 Nettoflytting 136 Sum tilvekst 250 01.01.2013 16 420 Tabell 1b Befolkningsutvikling, aldersfordelt 01.01.12 01.01.13 Endring 0 år 214 211-1,4 % 1-5 år 1 128 1 151 2,0 % 6-12 år 1 407 1 436 2,1 % 13-15 år 588 617 4,9 % 16-19 år 793 797 0,5 % 20-66 år 10 339 10 437 0,9 % 67-79 år 1 290 1 353 4,9 % 80-89 år 366 361-1,4 % over 90 år 45 57 26,7 % Totalt 16 170 16 420 1,5 % Diagram 1 Nye boliger tatt i bruk Revisjon av kommuneplanen samfunns- og arealdel er startet opp med forankring i en beslutning underveis i arbeidet med planstrategien. Planprogram for kommuneplanrevisjonen var på høring og offentlig ettersyn våren 2012, før endelig planprogram så ble fastsatt i november. Planprogrammet redegjør for formålet med planarbeidet, viktige tema, planprosessen, medvirkningsopplegg og behovet for utredninger. Det kom mange uttalelser og arealinnspill ved offentlig ettersyn. Bakgrunn for planrevisjonen knytter seg både til det å komme inn i en egnet tidssyklus og til et oppdateringsbehov. Planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på grunnlag av fastsatt planprogram. Planforslaget vil bli lagt ut til offentlig ettersyn høsten 2013, og en sluttbehandling av kommuneplanen kan forventes i kommunestyret på nyåret 2014. Kommunestyret hadde i oktober en temasamling der kommunens visjon og framtidsbilde ble drøftet. Kommuneplanens samfunnsdel vil inneholde tre tematiske hovedområder: Trivsel, livskvalitet og folkehelse Utbygging, transport og klima Organisasjon og tjenesteutvikling 8

Revisjon av kulturminneplanen ble igangsatt høsten 2012. Planen skal utarbeides som en kommunedelplan og vil erstatte kulturminneplanen fra år 2000. Planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2014-2025 ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av kommunestyret i februar 2013. Planen skal utarbeides parallelt i tid med ny kommuneplan. Planen utarbeides med konsulentbistand. Kommunedelplan Fjerdingby. Miljøverndepartementet stadfestet i juli 2012 kommunedelplanen etter markaloven. Departementet har godkjent kommunens planer for videreutvikling av Marikollen idrettspark. Planlagt utvidelse av Marikollen hopp- og alpinanlegg, etablering av langrennsområde og etablering av to transportløyper fra Blystadlia og fram til toppen og bunnen av framtidig utvidet alpinanlegg i Marikollen tillates. Planen er godkjent med noen mindre justeringer som forutsettes innarbeidet i planen, samt at det stilles krav til reguleringsplanen. Planen er nå oppdatert i tråd med endelig vedtak, og vil ligge til grunn for kommunens videre planlegging. Miljøverndepartementet godkjente ikke bygging av ny kollektiv- og beredskapsvei mellom Fjerdingby og Blystadlia, samt ny parkeringsplass ved Blystadlia. Trivsel og livskvalitet I 2012 startet arbeidet med å forandre modellen SaffiR - Samordning av forebyggende arbeid for barn og unge og folkehelse i Rælingen. Det ble i løpet av høsten administrativt bestemt å gå tilbake til den opprinnelige modellen hvor folkehelse ikke var med. Arbeidsutvalget ble forandret til SaffiR-utvalget, og det ble gjort noen endringer i sammensetningen av representanter. Modellen skal fortsatt sikre god kommunikasjon i organisasjonen. Kommunen har siden 2010 vært et Lokalsamfunn med MOT. Det betyr at MOT ikke bare er et ensidig skoleprogram. Det forebyggende arbeidet ses i et større perspektiv og fritidsarenaen involveres i større grad. Rælingen skolekorps og Aamodt ungdomshus gjennomgikk skolering i 2012. Målet med prosjektet IMIID - Inkludering og mangfold i idretten - er å inkludere flere barn og unge med flerkulturell bakgrunn i idretten, som igjen bidrar til at flere minoritetsspråklige foreldre deltar som aktive bidragsytere i den organiserte idretten i kommunen. Prosjektgruppa gav støtte til ca 20 barn i 2012. Gruppa arrangerer aktivitetsdager for SFO, flerkulturell aften, skogstur og svømmeundervisning for kvinner og menn. Det er utarbeidet en veileder for nærmiljøanlegg ved skolene som skal sikre en helhetlig utvikling av nye og eksisterende nærmiljøanlegg. Veilederen har til hensikt å beskrive en standard for utforming av nærmiljøanlegg, og skal bli et nyttig styringsredskap. Det skal skapes gode arenaer for skolebarna på dagtid, og anlegget skal være en egnet og attraktiv arena på kveldstid for uorganisert aktivitet. Veilederen tydeliggjør kommunens rolle og ansvarsområde, og tydeliggjør også ansvar og roller internt mellom enheter og samarbeidspartnere. Utvalg for universell utforming arbeider for å sikre at kommunen som samlet virksomhet arbeider mot hovedmålet om god tilgjengelighet for alle innbyggere i Rælingen på alle områder gjennom universell utforming. Gode, hensiktsmessige løsninger som er funksjonelle for alle uansett alder og funksjonsgrad skal sikre at alle skal ha samme mulighet til livsutfoldelse, personlig utvikling og samfunnsdeltagelse. Dette skal ivaretas gjennom planarbeid og utforming av bygg, uteområder og informasjonsteknologi. Utvalget har hatt 8 møter i 2012. Utvalget arrangerte i april et seminar om universell utforming for alle enheter, politiske råd og utvalg. Det var god deltagelse på seminaret. Utvalget følger ellers pågående prosjekter og reguleringsplaner og jobber med å kartlegge forhold som må utbedres eller forbedres i eksisterende bygg og uteområder med tanke på tilgjengelighet. Fysiske omgivelser og ressurser Arbeidet i tilknytning til EUs vanndirektiv videreføres. Det arbeides med vannområde Leira-Nitelva. Arbeidet med ny tiltaksanalyse er startet opp. EUs vanndirektiv har også nådd Glomma og Øyeren. Arbeidet ble i gangsatt 2. halvår. Vannets helsetilstand ble gransket gjennom høsten. Ved innføring av EUs vanndirektiv ble Leira valgt ut som ett av 30 norske pilotområder. Vannområdet Leira ble med det med i første planperiode, 2009-2015, der tiltak skulle gjennomføres for alle vannforekomster som ikke har (hadde) minimum «god økologisk og kjemisk tilstand» innen 2012. Miljømålene om god økologisk og kjemisk tilstand skal være oppnådd innen 2015. Tilsvarende gjelder for deler av Nitelva og Sagelva/Fjellhamarelva, samt for flere vassdrag på østre Romerike, som har krav til god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. Øyeren skal også ha oppnådd «god tilstand» innen 2021. Lokal forskrift for nedgravde oljetanker er vedtatt, og kartleggingsarbeidet ble startet opp. 9

Ny tursti/skiløype er planlagt langs Myrdammens østside, og arbeidet med å knytte løypesystemet i Østmarka sammen ble startet opp i løpet av høsten. Arbeidet med miljøvennlig rådhus ble startet, og tverrfaglig arbeidsgruppe har avholdt to møter og utarbeidet forslag til tiltaksområder. Alle lokale naturregistreringer er digitalisert, og tekstopplysningene er lagt inn i system så langt det lar seg gjøre. Renofil miljøprosjekt hvor skoler og barnehager deltar i 2012 ble flere kommunale enheter og velforeninger involvert i prosjektet. Det ble plassert ut 25 reklamefinansierte hundebokser rundt om i kommunen. Maskoten Reno Ræling fikk sin egen animasjonsfilm. Skoler og barnehager deltok i konkurransen operasjon duppeditt. Flere 4. klasser har deltatt på ROAF-skolen. Maskoten Reno Ræling er avbildet på de nye returbeholderne for glass og metall. Utbygging og næringsutvikling Siden desember 2011 er Sweco Norge AS engasjert som prosjektleder/prosessveileder i forbindelse med utviklingen av sentrumsområdet på Fjerdingby. Deltagere i konkurransen ble valgt ut gjennom en prekvalifiseringsprosess. Selve konkurransen gjennomføres som en konkurranse med forhandlinger, der tilbyderne er blitt invitert til å vise hvordan området kan utvikles, med de føringer som ligger i overordnet plan. Det er igangsatt oppføring av et betydelig antall boliger både på Hektneråsen og på Smestad. 10

Tjenester og brukere De neste sidene viser oppsummert aktivitet innenfor tjenester og brukere på områdene skoler, barnehager og helse og sosial. For mer informasjon om aktivitet pr enhet, se enhetssidene. 11

23 333 27 994 27 237 25 716 26 838 24 146 24 199 29 350 27 803 25 361 29 127 27 432 24 813 25 906 28 360 71 374 76 335 76 523 77 529 77 093 77 627 85 210 81 586 80 492 87 159 88 936 83 704 89 032 92 209 95 456 Årsberetning 2012 Skoler Bakgrunn Rælingen kommune har 6 barneskoler og 2 ungdomsskoler. Antall barn pr. 01.10.2012: Elever Barn i SFO Blystadlia 200 75 Fjerdingby 337 120 Løvenstad 235 124 Nordby 113 45 Rud 366 148 Marikollen 292 8 Sandbekken 315 Smestad 149 53 Sum 2 007 573 Viktige hendelser Prosjekt rælingsskolen startet 1. mai 2012. Prosjektleder er ansatt og følger opp prosjektet i henhold til prosjektdirektiv. Fylkesmannen gjennomførte tilsyn om samiske elevers rettigheter. Tilsynsrapport fra Fylkesmannen ble fulgt opp med revideringer i «System for kvalitetssikring og kvalitetsvurdering i grunnskolen». System for kvalitetsvurdering ble videreutviklet og inneholder nå en større og systematisk oversikt over elementer knyttet til kvalitetssikring. Denne delen av systemet har blitt implementert i rælingsskolen, jf kvalitetssikringsrapport som ble utarbeidet og politisk behandlet for første gang høsten 2012. Mellomledernettverket har på oppdrag fra rektornettverket jobbet med struktur og innlegging av dokumentasjon i kvalitetslosen. Alle skolene er nå enige om en felles struktur og fagområdene er fordelt mellom deltagerne og blir nå lagt inn i Kvalitetslosen. Det er etablert en helt ny IKT-plattform for skole. Plattformen er modernisert og har utvidet kapasitet. Systemansvarlig for skole er plassert 50 % ved rådmannskontoret, og tildelt rollen som prosjektleder for IKT-løftet innen skole. Nye datamaskiner til ansatte ved skolene ble tatt i bruk til skolestart 2012. Elevene får nye datamaskiner i januar 2013. Dette vil gi en dekningsgrad på 40 %. IKT-plan for skole er etablert basert på målsettinger i Kunnskaps-løftet. Planen vil danne grunnlag for pedagogisk utvikling av IKT i skole. Fullstendig gjennomgang av alle pedagogiske programmer og verktøy har gitt en fornyet og standardisert programvareplattformen til skole. Det er etablert tydelige rollebeskrivelser til systemeier og systemansvarlig for skole. I tillegg er det definert rollebeskrivelser til systemansvarlig for de viktigste pedagogiske programmene innen skole. Definering av rollebeskrivelse for skolenes IKTansvarlige er startet, og sluttføres vår 2013. Måleindikatorer og nøkkeltall Diagram 1 - Netto driftsutgifter til grunnskolesektor pr. innb. 6-15 år (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) 110 000 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 Diagram 2 - Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO pr. kommunal bruker (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 Tabell 1 Nasjonale prøver og elevundersøkelsen Nasjonale prøver Rælingen Rælingen Rælingen Akershus 2010 2011 2012 fylke 2012 Engelsk 2,0 2,1 2,1 5. trinn Lesing 2,0 2,0 2,0 2,1 Regning 1,9 2,0 2,0 2,1 Engelsk 2,7 3,1 3,1 3,2 8. trinn Lesing 2,9 3,3 3,1 3,2 Regning 2,6 3,2 3,0 3,3 9. trinn Lesing 3,5 3,4 3,4 3,6 Regning 3,2 3,1 3,5 3,6 Rælingen Fet Skedsmo Gj.sn. Akershus Gj.sn. hele landet 2010 2011 2012 Rælingen Fet Skedsmo Gj.sn. Akershus Gj.sn. hele landet 2010 2011 2012 Elevundersøkelsen Rælingen Rælingen Rælingen Akershus 2010 2011 2012 fylke 2012 Sosial trivsel 4,4 4,4 4,4 4,5 7. trinn Motivasjon 4,2 4,3 4,3 4,3 Mobbing 1,5 1,6 1,4 1,3 Fysisk miljø 2,5 2,9 3,2 3,2 Sosial trivsel 4,4 4,3 4,2 4,3 10. trinn Motivasjon 3,9 3,7 3,8 3,8 Mobbing 1,5 1,7 1,5 1,4 Fysisk miljø 2,9 2,7 2,3 2,8 Regnskap 2012 Budsjett 2012 Avvik Blystadlia skole 14 057 14 199 142 Fjerdingby skole 18 349 18 528 179 Løvenstad skole 14 260 14 106-154 Nordby skole 7 981 7 913-68 Rud skole 18 917 18 532-385 Marikollen ungdomsskole 22 148 21 551-597 Sandbekken ungdomsskole 19 019 19 217 198 Smestad skole 8 702 8 771 69 Felles skoler -49 4 488 4 537 Skoler 123 383 127 305 3 922 12

87,4 85,6 83,3 92,1 91,0 85,4 90,6 88,6 88,8 91,1 91,0 91,4 89,3 89,6 90,1 140 535 144 489 142 501 141 000 142 000 148 488 144 121 144 245 144 147 146 075 152 913 148 618 152 946 152 536 Årsberetning 2012 Barnehager Bakgrunn Rælingen kommune har 8 kommunale og 9 ikkekommunale barnehager (hvorav 2 familiebarnehager). Antall barn pr 15.12.2012 Måleindikatorer og nøkkeltall Diagram 1 - Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunale barnehager (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) 160 000 Barn u/3 år Barn o/3 år Sum Mårbakken 15 36 51 Sannum 28 60 88 Elgen 27 34 61 Løvlia 34 46 80 Lilleborg 30 36 66 Torva 30 46 76 Løvenstad 25 43 68 Heimen 29 36 65 Totalt Kommunale barnehager 218 337 555 Ikke-kommunale barnehager 206 289 495 Sum 424 626 1050 150 000 140 000 130 000 120 000 Rælingen Fet Skedsmo Gj.sn. Akershus Gj.sn. hele landet 2010 2011 2012 Diagram 2 - Andel barn 1-5 år med barnehageplass (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) 100 Viktige hendelser Første elektroniske barnehageopptak med opptakssystemet Hypernet-barnehage ble gjennomført. Full barnehagedekning jf. definisjon. 5 barn over tre år og 9 barn under tre år født tom 2011 og som søkte barnehageplass innen oktober 2012 står på venteliste for opptak 2013. Sluttført et treårig tilsyn med alle kommunale, ikkekommunale barnehager og familiebarnehagene. Oppnådd god forståelse i samarbeid med de ikkekommunale barnehagene ved innføring av detaljert årshjul og samarbeids- og dialogmøter. Kommunen mottok ingen klager fra ikke-kommunale barnehager etter avregning av tilskudd til ikkekommunale barnehager for første år med rammefinansiering 2011. Videreutviklet prosedyrer og rutiner for samordnet opptak for kommunale og ikke-kommunale barnehager. 80 60 40 20 0 Rælingen Fet Skedsmo Gj.sn. Akershus Gj.sn. hele landet 2010 2011 2012 Regnskap Budsjett 2012 2012 Avvik Mårbakken barnehage 5 350 5 683 333 Sannum barnehage 7 826 7 887 61 Elgen barnehage 6 075 6 068-7 Løvlia barnehage 7 973 8 192 219 Barnehageenheten Lilleborg og Torva14 235 13 965-270 Løvenstad barnehage 7 680 8 057 377 Heimen barnehage 6 874 6 703-171 Felles barnehager 59 381 65 987 6 606 Barnehager 115 393 122 542 7 149 Alle vedtakspunkter, if vedtak høsten 2011 i sak om Kvalitet i barnehagen felles utviklingsområder, ble gjennomført i 2012. PPT overtar fra 2013 ansvar og organisering av spesialpedagogene som arbeider med barnehagebarn. ABF-student (Arbeidsplassbasert førskolelærerstudie). En medarbeider i Heimen barnehage har gjennomført et fireårig studieløp med kommunalt studietilskudd. 13

Helse og sosial Bakgrunn Helse, omsorgs- og sosialområdet er organisert i 5 enheter. Kommunen har to omsorgssentre med sykehjemsplasser og tilrettelagte utleieboliger i eller i nær tilknytning til sentrene. Kommunen drifter fire samlokaliserte enheter med utleieboliger. Mange tjenester til hjemmeboende leveres fra Dovrebygget. Viktige hendelser Første år i samhandlingsreformen var 2012. De pålagte avtalene med Ahus er inngått i samarbeid med de andre kommunene i regionen. Utskrivingspraksis fra spesialisthelsetjenesten oppleves endret og vi tar i mot pasienter med større behov enn tidligere. Vi tok i mot en stor andel av de utskrivningsklare pasientene fra Ahus og benyttet under en tredel av overførte midler fra staten til dette. Medfinansiering av sykehusinnleggelser ble omtrent som tildelt ramme. Interkommunalt samhandlingsprosjekt har i 2012 utredet mulig samarbeid om rehabilitering, lindring, læring og mestring og øyeblikkelig hjelp døgn. Det tjenesteprosjektet som kom lengst i 2012 kom med anbefaling om å søke etablering av Øyeblikkelig Hjelp Døgn i løpet av 2013. I tillegg ble det gjort vedtak om å etablere regionalt samhandlingskontor sammen med Skedsmo, Lørenskog, Fet, Sørum, Nittedal. Kontoret skal etableres i Rælingen og skal ha to rådgivere som skal jobbe med avtalene med Ahus og med forsknings- og utviklingsarbeid og kompetanse. I løpet av 2012 er demensomsorgen vesentlig styrket. Det er ansatt demenskoordinator og delstilling for demenslege. Det gis gjennom dette mer koordinerte og bedre tjenester til demente og deres pårørende. Demenskoordinator er også en vesentlig fagressurs inn i prosjektet for etablering av demenssenter bak Løvenstadtunet. Demenssenteret ble 12. desember 2012 vedtatt bygget av kommunestyret og prosjektering er i gang. Pedagogisk psykologisk tjeneste har gjennom 2012 fått god kontroll på saksmengden og saksbehandlingstiden. Det er gått opp gode samarbeidsrutiner med skoler og barnehager og det er avklart at fra 2013 organiseres de spesialpedagogiske tjenestene til barnehagene sammen med PPT. NAV har i 2012 forbedret samarbeidet med næringslivet og hatt en god økning i antall praksisplasser. Det er fokus på ungdom og på arbeidsledige med manglende språkferdighet. Boligsosialt arbeid har stor oppmerksomhet, men tilgang på boliger er en stor utfordring i hele vår region. Boligkontoret har gjennomført en vesentlig utskifting og oppgradering av den kommunale boligmassen. Måleindikatorer og nøkkeltall Diagram 1 - Netto driftsutgifter pr. innb. pleie og omsorgstjenesten (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) 14 895 16 000 13 982 12 415 13 456 14 000 11 243 11 387 11 466 10 528 12 000 10 335 10 322 10 991 10 053 9 639 9 948 10 000 9 175 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Rælingen Fet Skedsmo Gj.sn. Akershus Gj.sn. hele landet 2010 2011 2012 Diagram 2 - Netto driftsutg. pr. innb. 0-17 år, barnevernstjenesten (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 6 870 6 319 5 984 5 2365 370 5 557 5 575 5 418 5 096 4 935 4 987 4 736 4 819 4 033 4 009 Rælingen Fet Skedsmo Gj.sn. Akershus Gj.sn. hele landet 2010 2011 2012 Diagram 3 - Plasser i institusjon og heldøgns-bemannet bolig i % av bef. 80+ (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) 35 30 25 20 15 10 5 0 29 31 27 23 24 23 28 26 26 27 27 27 28 28 29 Rælingen Fet Skedsmo Gj.sn. Akershus Gj.sn. hele landet 2010 2011 2012 Regnskap Budsjett 2012 2012 Avvik Enhet familie og helse 47 881 48 071 190 NAV 23 191 24 017 826 Hjemmebaserte tjenester 42 232 42 811 579 Institusjonstjenester 66 121 64 863-1 258 Tilrettelagte tjenester 70 329 71 201 872 Felles helse 14 217 15 113 896 Helse og sosial 263 971 266 076 2 105 14

Organisasjon Oppsummering Ny enhetsleder i 2012 er Anne Beate Belstad på Marikollen ungdomsskole. Diagram 1 Antall årsverk Nytt lønns-, personal- og økonomisystem (Visma Enterprise) ble implementert i 2011. Nye moduler kommer til, og i 2012 ble forhandlingsmodulen tatt i bruk for første gang ved gjennomføring av årets lokale lønnsforhandlinger. Rekrutteringsmodulen ble besluttet tatt i bruk, og arbeidet med implementering ble påbegynt mot slutten av 2012. Questback er innført som verktøy for gjennomføring av spørreundersøkelser via e-post og web. Det ble gjennomført en rekke undersøkelser i 2012, deriblant medarbeiderundersøkelsen og en undersøkelse om ufrivillig deltid. Det er stadig fokus på problematikken rundt uønsket deltid. Kommunen har kommet med i det statlige prosjektet «Saman om ein bedre kommune», der vårt lokale prosjekt skal ha fokus på kompetanse og uønsket deltid. Prosjektet er et samarbeid mellom tillitsvalgte, politikere og administrasjonen i kommunen, og har en varighet på tre år, frem til utgangen av 2015. Lokale lønnsforhandlinger ble gjennomført på en god og oversiktlig måte, mye takket være gode forberedelser og bruk av den nye forhandlingsmodulen. Det ble brudd med arkitektenes fagforening, AFAG. Etter gjennomført pendelvoldgift, ble kommunens siste tilbud gjeldende. Rælingen kommunes lokale lønnspolitikk ble revidert i 2012, og den nye lønnspolitikken ble lagt til grunn ved årets lønnsforhandlinger. En tydelig lønnspolitikk var også et viktig bidrag til at årets lønnsforhandlinger ble gjennomført på en god måte. Rælingen kommune hadde totalt 764,1 årsverk i faste stillinger pr 31.12.2012. Som årsverk telles alle som er fast ansatt og vikar vakanse/ledighet i stilling (ikke timelønn). Dette er en økning på 7,5 årsverk fra 2011. Økningen har i det alt vesentlige kommet i skolesektoren og i eiendomsenheten. Tabell 1 Antall årsverk 2011 2012 Rådmannskontoret 10,4 11,6 Organisasjonsenheten 19,5 19,0 enheten 7,0 8,0 Øyeren IKT 12,9 13,9 Eiendomsenheten 26,4 30,2 Støttenheter 76,2 82,7 Blystadlia skole 24,0 24,8 Fjerdingby skole 33,1 31,4 Løvenstad skole 26,3 27,8 Nordby skole 12,8 12,3 Rud skole 34,9 36,4 Marikollen ungdomsskole 36,2 39,8 Sandbekken ungdomsskole 30,4 29,9 Smestad skole 14,3 16,7 Skoler 212,0 219,1 Mårbakken barnehage 12,3 12,2 Sannum barnehage 18,4 18,0 Elgen barnehage 15,3 13,5 Løvlia barnehage 17,0 17,8 Barnehageenheten Lilleborg og Torva 36,2 35,6 Løvenstad barnehage 18,7 16,1 Heimen barnehage 16,6 15,6 Felles barnehager 0,5 0,5 Barnehager 135,0 129,3 Kultur- og fritidsenheten 14,4 14,3 Kultur 14,4 14,3 Enhet familie og helse 52,0 53,7 NAV 18,2 16,2 Hjemmebaserte tjenester 66,7 58,7 Institusjonstjenester 87,8 90,2 Tilrettelagte tjenester 70,6 76,7 Helse og sosial 295,3 295,5 Kommunalteknikk 15,3 15,0 Utbyggingsservice 8,4 8,2 Teknisk 23,7 23,2 Sum 756,6 764,1 15

Sykefravær og tilretteleggingsbehov Sykefraværet i 2012 er likt som for 2011, - 8,4 %. Siden 2008, da kommunen startet opp prosjektet «Hjertelig tilstede» med målsetting om å redusere sykefraværet til 7,2 %, har sykefraværet gått ned 0,8 prosentpoeng, fra 9,2 %. Dette er en nedgang på 8,7 %. Det må fortsatt jobbes målrettet for å redusere sykefraværet ytterligere. For flere av kommunens enheter, spesielt innen pleie og omsorg og barnehagene, er høyt sykefravær en hovedutfordring. Det er startet opp prosjekter i flere enheter med mål om å redusere sykefraværet. Det er stor variasjon i sykefraværet fra enhet til enhet, men også innenfor samme sektor. Pleie- og omsorg (PLO), samt barnehagene, har det høyeste fraværet med henholdsvis 10,9 % (3,2 % korttidsfravær) og 10,7 % (4,9 % korttidsfravær). I 2011 var sykefraværet i barnehagene blitt høyere enn i PLO, men i løpet av 2012 har PLO hatt en markant økning i fraværet med 1,1 prosentpoeng, mens barnehagene har økt med 0,4 prosentpoeng. PLO har dermed det høyeste fraværet igjen. Skolene med SFO hadde i 2012 et sykefravær på 7,3 %, noe som er helt på det jevne i forhold til de senere år. Støtteenhetene har en markant nedgang i 2012, med 4,1 % mot 6,8 % i 2011. Dette er ned 2,7 prosentpoeng, noe som tilsvarer en reduksjon i sykefraværet på 40 %. Dette er en svært positiv utvikling! Diagram 2a Sykefravær Diagram 2b Sykefravær per sektor Prosjektet «Tiltak for gravide arbeidstakere» ble besluttet ført over til drift som en varig løsning, da evalueringen viste seg å gi en markant nedgang i sykefraværet blant de gravide. Jordmor ble derfor fast ansatt i en 20 % stilling fra 1. juli 2012 for å bistå lederne i arbeidet med tilrettelegging og oppfølging. Sykefraværet blant de 36 gravide i 2012 var på 29,4 %. Før oppstart av prosjektet var sykefraværet for samme gruppe på 40 %. Det ble foretatt en spørreundersøkelse blant gravide ansatte og deres ledere som viste at begge gruppene var svært begeistret for ordningen. Prosjektet «Frisk og rask på jobben» er et pilotprosjekt som har til hensikt å heve barnehageansattes kompetanse i forhold til hvordan bruke kroppen som arbeidsverktøy. Prosjektet er ett av flere tiltak som er iverksatt for å redusere det høye sykefraværet i de fire deltakende barnehagene. Det handler om å lære å bruke kroppen riktig for å forebygge slitasje og sykdom. Det arrangeres kurs med temaer som ergonomi, anatomi og fysiologi, biomekanikk, samt lover og forskrifter om blant annet tilrettelegging, hjelpemidler og bruk av dem. Gjennom dette prosjektet vil barnehageansatte kjenne igjen situasjoner som er gunstige for egen kropp, og oppleve faglig trygghet, noe som kan bidra til redusert sykefravær. Prosjektet ledes av fysioterapeut som er ansatt i en 20 % prosjektstilling. Prosjektperioden er fra 01.09.2012 til 30.06.2013. 16

Det er tatt i bruk flere alternative turnusordninger i pleie og omsorg. Enhet for hjemmebaserte tjenester, hjemmesykepleien, har nå hatt forhandlingsturnus, med ekstra lange vakter i helgene, i ett og et halvt år. Det er blitt foretatt en enkel undersøkelse blant de ansatte som viser at alle er fornøyde og vil fortsette med ordningen. Sykefraværet i hjemmesykepleien er lavt med tanke på at dette er innen pleie og omsorg, med 6,0 % for Løvenstad distrikt, og 6,3 % for Fjerdingby distrikt for 2012. I 2010 var tallene henholdsvis 12,1 % og 11,9 %. Enhet for tilrettelagte tjenester har også en alternativ turnusordning i Buholen og Bjørnholthagan boliger. De har langvakter i helgene og helgevakt kun hver 6. helg. Ordningen har vart i to år, og det må søkes om dispensasjon fra Arbeidstilsynet hvert år. Dette er nå innvilget for ytterligere ett år. Turnusordningen ser ikke ut til å ha påvirket sykefraværet i positiv retning. Kommunen tilbyr både mensendiecktrening og vannaerobic til sine ansatte som et ledd i arbeidet med å redusere sykefraværet. Ved deltakelse på mensendieck får de ansatte refundert halvparten av treningsavgiften dersom de deltar på minimum 80 % av treningene. Totalt har 19 ansatte benyttet seg av tilbudet i 2012, og mange har deltatt både vår- og høstsemesteret. Siden høsten 2008 har det blitt gitt tilbud om vannaerobic til alle ansatte. Etter ønske fra deltakerne, ble tilbudet fra høsten 2010 utvidet til to ganger i uken. I 2012 var det totalt 40 ansatte som benyttet seg av dette treningstilbudet. Kommunen har i sykefraværsarbeidet et nært samarbeid med både bedriftshelsetjenesten og NAV. Rælingen kommune er en IA-bedrift. Dette utløser både kompetanse og økonomiske virkemidler i enhetene, og gir større handlingsrom i forhold til tiltak som kan iverksettes. Avtalen innebærer også tettere oppfølging av sykemeldte, samt rapportering til NAV. Både NAV og bedriftshelsetjenesten er aktivt med i kommunens attføringsutvalg. Kommunens seniorordning er attraktiv. De fleste velger å stå i jobb fremfor å gå av med AFP, hvilket også er hensikten med ordningen. Seniorpolitiske tiltak ser derfor ut til å ha positiv virkning på reell pensjonsalder. Effektivisering og ressursutnyttelse Det tas stadig i bruk nye elektroniske tjenester som bidrar til enklere tilgang til tjenester og forenkling av interne arbeidsprosesser. Elektroniske skjema i ulike varianter fra Kommuneforlaget samt nye moduler i ERPsystemet er eksempler på dette. En økende andel av kommunens søknadsrutiner er nå i praksis døgnåpne i elektronisk versjon. Områder for samarbeid med andre, for å utnytte ressursene bedre eller sikre tilstrekkelig kompetanse identifiseres fortløpende. Dette foregår så vel internt i kommunen som på interkommunalt nivå. Sentralisering av enkelte arbeidsprosesser som krever både mye tid og spesiell kompetanse vurderes fortløpende. Gjennom innføringen av rekrutteringsmodulen i ERP-systemet, har f.eks grensesnittet mellom organisasjonsenheten og øvrige enheter blitt justert ifm ansettelsesrutinene våre. Organisasjonsenheten har nå det hele og fulle ansvar for alle administrative gjøremål knyttet til ansettelser og justering av arbeidsavtaler. Dette gir økt kvalitet i disse prosessene, sikrer at arbeidsavtalene er juridisk korrekte, og legger grunnlag for en samlet oversikt over behovet for nyrekruttering slik at ansattes fortrinnsrett til økt stillingsprosent, eller fast ansettelse for kvalifiserte vikarer kan ivaretas best mulig. I tillegg til økt kvalitet, bidrar slik sentralisering til redusert ressursbruk totalt sett for kommunen ifm ansettelser. Etikk og felles verdigrunnlag De grunnleggende verdiene respekt, ansvar og redelighet er i fokus på ulike møtearenaer. For å gi disse ordene et reelt innhold, tas de opp som tema i ulike sammenhenger som enhetsledermøter og personalmøter som organisasjonsenheten gjennomfører i de enkelte enheter. Verdiene er også gitt en sentral plass i det modulbaserte lederutviklingsprogrammet for 1. linjeledere som gjennomføres kontinuerlig. Verdiene er videre tema i forbindelse med opplæring av nyansatte, der de har en sentral plass på introduksjonsdag for nyansatte. Organisasjonsenheten har etikk og verdier som tema på alle personalmøter enheten gjennomfører med øvrige enheter. Særlig har bruken av sosiale medier vært tema på mange av disse møtene, i tillegg til øvrige etiske retningslinjer. 17

Likestilling Rælingen kommune er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer derfor alle som er kvalifiserte til å søke på ledige stillinger hos oss, uavhengig av alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn. Vi tilpasser og tilrettelegger arbeidsplassen for en rekke ansatte hvert år, basert på den enkeltes behov og i tråd med vår tilretteleggingsplikt. I lønnspolitikken vår fremkommer det at sammenlignbare stillinger i utgangspunktet skal ha lik lønn, og at det skal være sammenheng mellom ansvar og lønn. Kvinnene har, i tråd med dette, kommet best ut av lønnsoppgjørene de siste årene, med unntak av i 2011. En del av lønnsforskjellen som fortsatt finnes, skyldes at nyansatte menn og kvinner har ulik utdanningsbakgrunn, som innvirker på generelt lønnsnivå. Kvinnelige avdelingsledere og arbeidsledere ligger noe over sine mannlige kolleger i lønn. Diagram 3a Fordeling på virksomhetsområder Diagram 3b Fordeling på aldersgrupper Kvinner er overrepresentert i de lavest lønnede gruppene. Det er liten endring fra år til år på andel kvinner og menn fordelt på alder. Dette synliggjør problemene kommunen har med å få tilsatt flere menn, spesielt innen pleie og omsorg, barnehager og barneskoler. I disse sektorene er andelen menn fortsatt svært lav. På avdelingsledernivået er det en stor overvekt av kvinner, noe som i første rekke skyldes at det er flest av denne lederkategori innen de deler av virksomheten som er sterkt kvinnedominert. Også blant enhetslederne er det et flertall kvinner, mens de mannlige arbeidslederne er i klart flertall. De fleste av arbeidslederne er knyttet til vedlikehold og tekniske yrker. Diagram 3c Fordeling på ledergrupper Andelen ansatte som innehar deltidsstillinger endres lite fra år til år. Menn har 100 % stillinger i langt større grad enn kvinner. I tillegg til at mange kvinner ikke ønsker å jobbe heltid, oppleves innretningen av turnusordningene som en begrensende faktor i arbeidet med å få flere over i heltidsstillinger. Kommunen har gjennomført forsøk med alternative turnusordninger som vil gjøre det lettere å få ansatte over i større stillinger. I tillegg er det fokus på å lyse ut ledige stillinger internt for at ansatte skal kunne øke sin stillingsstørrelse. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse knyttet til uønsket deltid i 2012, og resultatene av denne undersøkelsen er et viktig grunnlag for arbeidet med dette temaet gjennom prosjektet «saman om ein betre kommune», som skal fokusere på kompetanse og uønsket deltid i et treårig prosjekt frem til utgangen av 2015. Det er en utfordring, ikke bare for Rælingen kommune, men for hele samfunnet, at mange kvinner jobber deltid. Satsingen på å redusere uønsket deltid er derfor et viktig likestillingspolitisk tiltak. Diagram 3d Fordeling på utdanningsgrupper 18

Andelen ansatte som er i ferd med å komme inn i en alder der AFP er aktuelt er økende. Basert på dagens sammensetning av de ansatte, vil kommunen ha et svært stort behov for nyrekruttering i årene som kommer. Eksempelvis vil 6 stk kunne ta ut AFP i alderen 62-65 år i 2012, mens tallet i 2021 vil være 59 personer gitt at vi har den samme aldersfordeling på våre ansatte i perioden. For store utdanningsgrupper som førskolelærere, lærere og sykepleiere, utdannes det langt færre enn det er behov for. Det er derfor kamp om å rekruttere ansatte fra disse utdanningsgruppene. Dette er et forhold som bidrar til at det er viktig for kommunen å legge til rette for effektive seniorordninger slik at ansatte velger å jobbe lenger fremfor å gå av med pensjon tidlig. Kompetanse Systematisk og kontinuerlig kompetanseutvikling forutsetter dyktige ledere. En systematisk heving av ledernes kompetanse skal blant annet bidra til at det blir lagt til rette for de ansattes kontinuerlige kompetanseutvikling, og med det bidra til høyere kvalitet i tjenestene kommunen yter til innbyggerne. Organisasjonens særpreg er mangfold i oppgaver, mange roller å ivareta og høye krav til kompetanse hos ansatte. Det er derfor viktig å styrke kompetanseutvikling for alle ansatte ved å iverksette kompetanseutviklingstiltak i alle deler av organisasjonen. Organisasjonsenheten har hovedansvaret for å utarbeide kursplan som skal rulleres årlig. Kursplanen er ett av flere bidrag i arbeidet med å imøtekomme de kravene som stilles til organisasjonen. Kursplanen omfatter alle typer kompetanseutviklingstiltak rettet mot de forskjellige målgruppene i organisasjonen. Kursplanen blir gitt ut i form av en årlig kurskatalog, og gjort kjent for hele organisasjonen gjennom ulike informasjonskanaler. Målet er å forsterke og bidra til en mest mulig helhetlig kompetanse av høy kvalitet. Kommunen gjennomførte i 2012 bl.a. et lederutviklingsprogram for førstelinjeledere, med fokus på å gi en grunnleggende innføring i resultatbasert ledelse i tråd med det lederutviklingstiltaket enhetslederne har gått gjennom de siste årene. Inntak av lærlinger er nå i tråd med kommunens målsetting, som er én lærling pr 1000 innbyggere. Det er kamp om de gode lærlingene, og stadig spesielt problematisk å få tak i lærlinger innen helsearbeiderfaget. Dette har bedret seg noe som følge av igangsatte rekrutteringstiltak, samt bedre profilering av kommunen. I tillegg er en ny innretning på lønnssystemet for lærlingene, der de selv kan velge profilen på sin egen lønnsutvikling i læretiden et positivt tiltak. Vi har nå 14 lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget, helsearbeiderfaget og IKTservicefag. Fra sommeren 2013 økes antallet lærlinger til 16. Diagram 3e Gjennomsnittlig lønnsøkning Diagram 3f Gjennomsnittslønn Diagram 3g Gjennomsnittslønn ledergrupper Diagram 3h Gjennomsnittslønn utdanningsgrupper 19

Rælingen kulturskole Blystadlia skole Fjerdingby skole Løvenstad skole Nordby skole Rud skole Marikollen ungdomsskole Sandbekken ungdomsskole Smestad skole Mårbakken barnehage Sannum barnehage Elgen barnehage Løvlia barnehage Lilleborg barnehage Torva barnehage Løvenstad barnehage Heimen barnehage Årsberetning 2012 Informasjon og omdømmebygging Kommunikasjonsplan med tiltaksplan er styrende for informasjons- og kommunikasjonsarbeidet. Kommunikasjonsrådet har møter hvert kvartal for å følge opp arbeidet. Bruk av sosiale medier har vært et mye diskutert område, og nye retningslinjer for ansattes bruk av sosiale medier ble derfor utarbeidet og vedtatt. Rælingen kommune lanserte egne Facebooksider 13. januar 2012, og har testet dette mediet et års tid. Interesse og respons hos brukerne varierer med innlegg, tips og saker. I desember var antall «liker» 226, mens statistikk viste 3084 nådd. Det kan tyde på at ikke alle som besøker sidene trykker «liker». Artikler lenkes fra nettsidene til Rælingen kommune og trafikken øker også der. Det publiseres flere saker på nettsidene hver uke om viktige tidsfrister, kunngjøringer, skiføre, badetemperaturer, aktuelle aktiviteter og hendelser i Rælingen kommune. Det var 68 777 unike besøkende på kommunens nettsider i 2012. Dette er 7395 flere enn i 2011. Antall besøkende på nettsidene varierer med helger, ferier, helligdager, skolestart og øvrige begivenheter. Tabell 2 Antall besøkende på nettsider 2012 2011 2012 Rælingen kulturskole 3 637 4 075 Blystadlia skole 5 697 5 253 Fjerdingby skole 7 097 7 152 Løvenstad skole 4 960 4 451 Nordby skole 4 446 3 935 Rud skole 9 450 10 014 Marikollen ungdomsskole 7 460 8 190 Sandbekken ungdomsskole 7 767 7 858 Smestad skole 3 521 4 324 Mårbakken barnehage 872 986 Sannum barnehage 1 118 1 772 Elgen barnehage 644 1 674 Løvlia barnehage 1 075 1 110 Lilleborg barnehage 1 876 1 956 Torva barnehage 1 655 2 033 Løvenstad barnehage 818 1 224 Heimen barnehage 715 1 409 Sum 62 808 67 416 Diagram 4 Antall besøkende på nettsider 2012 Ny løsning for elektronisk innsyn ble innført i november 2012. Dokumenter kan bestilles direkte via e-post. Også sakspapirer og vedtak til styrer, råd og komiteer og utvalg fins her. Kommunestyremøtene ble første gang overført «live» via nettsidene høsten 2012. Dette er tiltak som forventes å bidra til en mer tilgjengelig og åpen kommune for innbyggere og interesserte. Rælingen kommune lanserte sin første «app» for nettbrett og mobiltelefoner for kommunekart i november 2012. Rælingen Fairtrade lanserte ved hjelp av Ungdomsrådet i Rælingen en egen Fairtradefilm i november ifm en Fairtrade- kulturaften åpen for alle i Marikollen kultursal. 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Miljøprosjektet Renofil, med formål at vi skal ta ansvar for et rent og pent miljø i kommunen, har fått lansert egen animasjonsfilm med egen maskot. Det er særlig barnehager og skoler som kjenner til prosjektet så langt. Et tiltak i Renofilprosjektet er at hundebokser og poser for hundeavføring er plassert i hele kommunen. Prosjektet er finansiert av annonser fra det lokale næringslivet. 2011 2012 Nye elev pc-er på skolene ble distribuert til skolestart. Det er planer for ny publiseringsløsning for Rælingen kommunes nettsider. Etter en anbudskonkurranse høsten 2012, ble det signert kontrakt med ny leverandør. Antall besøkende på nettsidene til barnehager, skoler og Rælingen kulturskole er også målt ved statistikk. De fleste nettsidene har noe økning i antall besøkende sammenlignet med 2011. 20

Informasjon og kommunikasjon Servicetorget er en av innbyggernes og publikums viktigste møteplasser med kommunen. De siste årene har man fått på plass informasjonsskjermer og gjennomført en betydelig modernisering av foajeen utenfor biblioteket. Det har vært store utfordringer knyttet til et utdatert telefonisystem, og i 2012 ble det gjort en anskaffelse av en ny telefoniløsning som har bedret servicetorgets evne til å kunne yte god service vesentlig. Dette har vært en viktig forutsetning for at kommunen skal kunne tilby den service vi ønsker, og som publikum forventer, og er viktig for vårt omdømme. Det foretas jevnlig brukerundersøkelser på skoler, barnehager og innenfor helsetjenestene. Resultatene er viktige for å avdekke brukertilfredshet og sammenligninger over tid og som grunnlag for iverksetting av tiltak. Etter anskaffelsen av Questback er det nå langt enklere å gjennomføre slike undersøkelser, og brukerundersøkelser vil kunne gjennomføres for å måle effekt av de tiltak som settes inn. Kommunen har vært medarrangør av etablererkurs i samarbeid med Nyetablerer, og det ble gjennomført frokostmøte for næringslivet i samarbeid med NAV i januar. Tydelighet i organisasjonen Det er over flere år jobbet med å tydeliggjøre ansvars- og rollefordeling mellom støtteenhetene og øvrige enheter. Det er tatt i bruk serviceavtaler på enhetsnivå som beskriver og tydeliggjør dette. Det er imidlertid tydelig at slike systemer, hvor viktige de enn er, alene ikke er tilstrekkelig til å utvikle den enkeltes evne til å se sin egen rolle i en større helhet. Det blir en stadig viktigere oppgave for ledere på alle nivå å bidra til at alle ansatte utvikler økt forståelse for egen rolle. Samhandling med andre enheter, nabokommuner og andre tjenesteleverandører blir stadig viktigere, og dette stiller større krav til den enkeltes helhetsforståelse. Dette temaet vil derfor være sentralt i det videre arbeidet med lederutviklingsprogrammet for avdelingsledernivået. Kvalitetssystemet brukes stadig mer, og av et økende antall ansatte. Kommunen har kommet langt i forhold til å tilgjengeliggjøre alle sentrale dokumenter og prosedyrer, og fokus rettes nå i økende grad mot bruken av avvikssystemet. Dette bidrar til å sikre god struktur, tydeliggjøring og dokumentasjon av kommunens prosedyrer samt rutiner for avvikshåndtering. 21

Drift Hovedoversikt Det økonomiske resultatet for 2012 ble 25,2 mill i overskudd. De største budsjettavvikene er frie inntekter, sektorrammer og lønns- og pensjonsavsetning. Summen av skatt og rammetilskudd ble 5,6 mill bedre enn budsjettert, sektorrammene har et samlet positivt avvik på 13,7 mill, og lønns- og pensjonsavsetningen ga et budsjettmessig overskudd på 4,9 mill. Diagram 1 viser netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat er resultat før avsetninger og bruk av avsetninger, og utgjør 21,3 mill positivt for Rælingen. Det økonomiske resultatet er 3,9 mill bedre enn netto driftsresultat, og det vil si at det er brukt mer fra fond enn det er satt av i løpet av året. Netto driftsresultat utgjør 2,3 % av brutto driftsinntekter for Rælingen, som er noe svakere enn Fylkesmannens anbefalte nivå på 3-5 %. Tabell 1a viser hovedoversikten slik vi budsjetterer og følger opp i tertialrapporter. Driftsbudsjettet viser forventede løpende inntekter og anvendelsen av disse, herunder avsetninger og finansiering av investeringer. Driftsbudsjettet består av sentrale budsjettposter og sektorrammer. Generelle poster som frie inntekter, finans og lønnsavsetning blir budsjettert sentralt. Sektorrammene er enhetenes budsjettrammer. Tabell 1b viser utviklingen i driftsbudsjettet fra opprinnelig budsjett i HP 2012-2015. Det ble opprinnelig budsjettert med 0 i resultat etter en overføring til investeringsregnskapet på ca 8 mill og en avsetning til disposisjonsfond på ca 0,5 mill. Gjennom tertialrapporteringen er det foretatt budsjettjusteringer både av sektorrammer og sentrale poster. 15,3 mill av lønns- og pensjonsavsetningen er fordelt på enhetene som kompensasjon for lønnsoppgjørene. Kirkens driftstilskudd er økt med 1,2 mill for 2012. Ved 1. tertial ble skatt og rammetilskudd oppjustert med 3,1 mill. Det ble avsatt midler til tapsføring av sykepenger og justering av andre enkeltforhold i driftsrammene. Det ble også overført 2,3 mill til disposisjonsfond fra enhetenes samlede merforbruk i 2011. Ved 2. tertial ble skatt og rammetilskudd oppjustert med ytterligere 4,2 mill, og det ble gjort justeringer i momskomp, renter og overføring til investeringer, og enkeltforhold hos enhetene ble justert. Diagram 1 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinnt. (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) Tabell 1a Hovedoversikt drift Regn Bud 2012 2012 Avvik Skatt -389 849-376 500 13 349 Rammetilskudd -276 964-284 700-7 736 Tilskudd ress.kr. brukere -9 554-9 500 54 Rentekompensasjon -5 034-4 942 92 Momskompensasjon -7 481-8 000-519 Sektorrammer 600 858 614 624 13 766 Lønns- og pensjonsavs. -1 855 3 043 4 898 Tilskudd trossamfunn 7 309 7 431 122 Driftskostnader sentralt -3 062-2 459 603 Renter 25 979 26 587 608 Avdrag 28 135 28 068-67 Avsetninger 9 286 9 300 14 Bruk av avsetninger -7 738-7 752-14 Overf. til investeringer 4 800 4 800 0 Resultat -25 170 0 25 170 Tabell 1b Hovedoversikt drift, budsjettendringer Oppr bud 2012 Endr Just bud 2012 Skatt -376 500 0-376 500 Rammetilskudd -277 400-7 300-284 700 Tilskudd ress.kr. brukere -9 500 0-9 500 Rentekompensasjon -4 942 0-4 942 Momskompensasjon -13 347 5 347-8 000 Sektorrammer 598 954 15 670 614 624 Lønns- og pensjonsavs. 16 600-13 557 3 043 Tilskudd trossamfunn 5 556 1 875 7 431 Driftskostnader sentralt -2 459 0-2 459 Renter 26 730-143 26 587 Avdrag 27 768 300 28 068 Avsetninger 532 2 968 3 500 Bruk av avsetninger 0-1 952-1 952 Overf. til investeringer 8 008-3 208 4 800 Resultat 0 0 0 22

Ved 1. tertial var prognosene for 2012 rundt balanse på bunnlinjen, med en positiv usikkerhet i størrelsesorden 5-10 mill. Ved 2. tertial viste prognosene et forventet positivt resultat på om lag 5 mill, fortsatt med positiv usikkerhet. Resultatet ble om lag 20 mill bedre enn prognosene ved 2. tertial. Tabell 1c viser hovedforskjellene mellom endelige regnskapstall og prognosene ved 2. tertial. Merinntekt skatt og rammetilskudd oppstod hovedsakelig i novemberinngangen, som var etter rapportering av 2. tertial, og den endelige effekten på inntektsutjevningen ble først kjent ved regnskapsavslutningen. Tabell 1c Endringer fra prognose 2. tertial Avvik Skatt og rammetilskudd 5 613 Lønnsavsetning 4 898 Endring fonsavsetninger 3 863 Sektorrammer 5 331 Øvrige forhold 793 Sum 20 498 Effekter knyttet til lønnsrelaterte forhold ga et samlet positivt avvik i forhold til forventningene ved 2. tertial på 4,9 mill der mesteparten er knyttet til et større positivt avvik på pensjon. I enhetenes prognoser ble det forutsatt avsetninger for til sammen 3,8 mill, som ikke ble gjennomført ved regnskapsavslutningen. Årsaken til dette er en regnskapsmessig avklaring med revisjonen som medførte en endring i rutiner for avsetninger. Disse blir foreslått avsatt gjennom fremleggelsen av regnskapsresultatene til politisk behandling. Denne endringen bedrer avviket til sektorrammene med 3,8 mill. Enhetenes prognoser ved 1. tertial var et negativt avvik på ca 1 mill og ved 2. tertial var det forventet et positivt avvik på 4,7 mill etter budsjettjusteringene som ble foretatt i forbindelse med rapporteringen (2,2 mill før justeringer). Det endelige positive avviket på enhetenes sektorrammer ville blitt 9,9 mill med forventede fondsavsetninger, og ble 13,7 mill i endelig avvik uten fondsavsetningene. Øvrige forhold som skaper avvik er hovedsakelig knyttet til renter og momskompensasjon. 23

Skatt og rammetilskudd Det ble budsjettert med en skatteinngang på 376,5 mill i 2012 basert på en forventet vekst på -6,3 % i 2011 og 4,7 % for 2012. Beregningene er basert på nasjonale prognoser og en gjennomsnittsbetraktning fra flere erfaringsår ved bruk av prognosemodell fra KS. Den reelle skatteveksten i 2011 ble -5,8 %, og 7,8 % i 2012. I revidert nasjonalbudsjett ble anslaget på inntektsog formueskatt i kommunesektoren 2012 oppjustert med 2,3 mrd. Økt skattevekst kommer alle kommuner til gode gjennom inntektsutjevningen. Endringen i revidert nasjonalbudsjett ble beregnet til en positiv effekt på inntektsutjevningen til Rælingen kommune på 3,1 mill, og ble budsjettjustert ved 1. tertial. Ved offentliggjøring av statsbudsjettet i oktober ble skatteanslaget for kommunesektoren oppjustert med ytterligere 2,6 mrd som en engangsinntekt som kom i tillegg til oppjusteringen i revidert nasjonalbudsjett. Beregnet positiv effekt på inntektsutjevningen ved å holde skatteanslaget stabilt i 2012 er 4,2 mill, dette ble budsjettjustert ved 2. tertial. Skatteveksten i 2012 ble vesentlig høyere enn forutsatt i opprinnelig budsjett, og det største budsjettavviket er i november, da vi fikk ekstra høy skatteinngang på bakgrunn av fordelingsoppgjøret, en justering etter at skatteyternes likninger for 2011 er ferdige. Fordelingsoppgjøret er en omfordeling av innbetalt skatt mellom skattekreditorene (kommune, fylkeskommune og stat). Et positivt utslag i fordelingsoppgjøret betyr at kommunen har fått for liten andel av innfordret skatt i foregående år. Inntekter som knytter seg til inntektsåret 2011 utgjør 11,6 mill av skatteinngangen i november. Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntektene mellom kommunene, og er en del av kommunens rammetilskudd. Effekten av økt skatteinngang i 2012 gir utslag på inntektsutjevningen, og Rælingen får en reduksjon i på 6,6 mill, i forhold til en budsjettert kompensasjon på 1,7 mill. Positivt budsjettavvik på skatteinngangen må derfor sees i sammenheng med et negativt avvik på rammetilskuddet. Netto positivt budsjettavvik på skatt og rammetilskudd er 5,6 mill. Vi «beholder» altså under halvparten av de ekstra skatteinntektene. Tabell 2a Skatt og rammetilskudd Grunnlag bud Regn Skatt 2010 383 804 Tabell 2b Skatteinngang pr måned Avvik Vekst 10-11 -22 303-5,8 % -24 180-6,3 % 1 877 Skatt 2011 361 501 359 624 Vekst 11-12 28 348 7,8 % 16 876 4,7 % 11 472 Skatt 2012 389 849 376 500 13 349 Regn 2012 Bud 2012 Avvik Akk vekst Januar 45 384 48 945 3 561-9,3 % Februar 1 084 1 130 46-9,2 % Mars 65 517 62 123-3 394 2,9 % April 2 188 4 142 1 954 2,5 % Mai 73 549 75 300 1 751 2,6 % Juni 2 710 1 883-828 3,1 % Juli 43 929 42 168-1 761 4,7 % August 3 995 3 012-983 5,1 % September 66 328 63 629-2 700 6,2 % Oktober 4 385 1 883-2 503 6,8 % November 77 230 67 770-9 460 8,3 % Desember 3 549 4 518 969 7,8 % Sum 389 849 376 500-13 349 Tabell 2c Rammetilskudd Regn Bud 2012 2012 Avvik Innbyggertilskudd 336 031 335 563-468 Utgiftsutjevning -59 289-59 289 0 Overgangsordninger -1 116-1 116 0 Saker med særskilt fordeling3 938 3 938 0 Skjønnstilskudd 4 000 3 900-100 Inntektsutjevning -6 600 1 704 8 304 Sum 276 964 284 700 7 736 Tilskudd ressurskrevende tjenester Det er ingen tekniske endringer i ordningen for tilskudd særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunen. Mottatt tilskudd for ressursbruk påløpt i 2011 var 9,05 mill og forventet refusjonskrav for regnskapsåret 2012 er beregnet til 9,7 mill. Samlet gir dette et positivt avvik fra budsjett på kr 54 000,- i 2012. 24

Rentekompensasjon Rentekompensasjonen ble på 5,0 mill. Dette er 0,1 mill høyere enn opprinnelig budsjett Momskompensasjon Momskompensasjonen ble 7,5 mill. Dette er 0,5 mill lavere enn prognosen ved 2. tertial og vesentlig lavere enn opprinnelig budsjett på 13,3 mill. Ved 1. tertial forventet vi ingen avvik fordi økt forventet gjennomføring ved Blystadlia skole skulle veie opp for negativ usikkerhet rundt EPC-prosjektet og hovedplan veg. Ved 2. tertial ble forventningen til gjennomføring på Blystadlia redusert betydelig og under det som lå i opprinnelig budsjett. Prognosen ble derfor redusert til 8,0 mill. Tilskudd trossamfunn Samlet tilskudd til Kirkelig fellesråd og andre trossamfunn var 7,3 mill, noe som gir et positivt avvik mot budsjett på 0,13 mill. I 2012 ble det foretatt en gjennomgang av tilskuddet til Kirkelig fellesråd, samt en revidering av tjenesteytingsavtalen mellom kommunen og kirken. Basert på denne gjennomgangen ble det vedtatt en varig oppjustering av tilskuddet på 1,1 mill til 6,1 mill, hvor 0,75 mill var en faktisk økning av tilskuddet, og resterende en konsekvens av revideringen av tjenesteytingsavtalen. I tillegg har Kirkelig fellesråd fått følgende engangsbevilgninger i 2012: kr 75 000,- til dekning av 125 års jubileum i Rælingen kirke. kr 376 000,- til dekning av ekstraordinære kostnader knyttet til ny kremasjonsovn ved Stalsberghagen krematorium i 2012. Tilskudd til andre trossamfunn beregnes ut fra formelen Overført tilskudd fratrukket kirkegårdsdrift delt på antall medlemmer. Som en konsekvens av økningen i tilskuddet til kirkelig fellesråd, medførte dette også en økning av tilskuddet til andre trossamfunn. Samlet tilskudd til andre trossamfunn i 2012 var kr 732 800,-. 25

Lønns- og pensjonsavsetning Lønnsavsetningen for 2012 var beregnet til 12,4 mill, basert på en forventet årslønnsvekst på 4,5 %. I tillegg ble det avsatt 1,6 mill til å dekke overheng for lokalt lønnsoppgjør fra 2011. Positivt avvik på lønnsavsetningen i 2012 ble 0,5 mill. Hvert år gjøres det anslag på variable lønnsutgifter opparbeidet i november og desember inneværende år som kostnadsføres og avsettes sentralt. Kostnadene som ble avsatt for 2011 var lavere enn kostnadene beregnet for november og desember 2012. Dette gir et negativt avvik på 2,1 mill på lønnsperiodisering. Tabell 3 Lønns- og pensjonsavsetning Regn 2012 Bud 2012 Avvik Lønnsavsetning 0 503 503 Lønnsperiodisering 2 165 0-2 165 Tapsføring sykepenger 770 1 750 980 Pensjonsavsetning -4 790 790 5 580 Sum -1 855 3 043 4 898 I 1. tertial ble det vedtatt å sette av 1,75 mill til opprydning og tapsføring av eldre sykerefusjonskrav. Arbeidet er påbegynt og samlet ble det tapsført 0,77 mill i 2012. Dette er omtrent 1 mill lavere enn budsjettert. Netto pensjonskostnad for alle tre pensjonsordningene var 51,9 mill inkludert administrasjonskostnader. Samlet fakturert premie var 69,1 mill, hvor 13,8 mill ble dekket ved bruk av premiefond fra DnB Liv. Faktisk innbetalt premie for 2012 ble da 55,3 mill, som ga et positivt premieavvik på 3,1 mill. Nettopensjonskostnaden som er en aktuarberegnet kostnad, ble lavere enn hva som var forventet for 2012. Kommunens seniorordning kostet 1,95 mill, og samlet kostnader for personforsikringer og OU-midler utgjorde 2,46 mill. Positivt avvik på forhold knyttet til sentrale pensjonskostnader og øvrige personforsikringer er 5,58 mill. Sentrale poster knyttet til lønns- og pensjonsavsetning gir et positivt avvik på til sammen 4,9 mill. Driftskostnader sentralt Generelle driftsposter som ikke allokeres direkte til enhetene budsjetteres og bokføres sentralt. Det er budsjettert med internfakturering mot Øyeren IKT som følge av investering i infrastruktur (motpost til renter og avdrag), samt kostnader til bankgebyrer og inntekter fra fakturagebyr og purregebyr. Det er samlet inntektsført mer enn budsjettert, og dette skaper et positivt budsjettavvik på ca 0,6 mill. 26

Renter Renteutgiftene ble som prognosen ved 2. tertial på 32,7 mill. Dette var 0,1 mill lavere enn opprinnelig budsjett. Låneopptaket ble gjort noe tidligere enn det som lå til grunn i budsjettet, men dette ble oppveid av noe lavere renter enn budsjettert. Diagram 2 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinnt. (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) Renteinntektene ble 6,7 mill. Dette er 0,6 mill høyere enn opprinnelig budsjett og prognosen ved 2.tertial. Grunnen til dette er bedrede rentebetingelser etter at ny hovedbankavtale trådte i kraft samt høyere gjennomsnittlig innskudd enn det som var lagt til grunn i budsjettet. Avdrag Betalte avdrag ble som prognosene ved 1. og 2. tertial på 28,1 mill. Dette er 0,3 mill høyere enn opprinnelig budsjett. Grunnen til dette er at det beregnede minsteavdraget ble høyere enn budsjettert pga at faktisk gjennomsnittlig levetid på anleggsmidlene ble lavere enn det som var lagt til grunn i budsjettet. Lavere ekstraordinære avdrag knyttet til investeringene i Øyern IKT trekker i motsatt retning Overføring til investeringsregnskapet Som et ledd i en overgangsordning skal minst 60 % av momskompensasjon fra investeringer overføres til investeringsregnskapet i 2012. Vedtatt budsjett på 4,8 mill dekker dette, dermed overføres budsjettert beløp. Sektorrammer Sektorrammene er enhetenes budsjettrammer. Sektorrammene skal finansiere enhetenes løpende drift og utvikling, med rammestyring som prinsipp. Sektorrammene er budsjettmessig delt inn i enheter slik de er presentert i organisasjonskartet, og i tillegg er det opprettet tre fellesområder som inngår i sektorrammene, for skoler, barnehager og helse og sosial. Fellesområdene inneholder budsjettmidler som er felles for en sektor, for eksempel tilskudd til ikke-kommunale barnehager, kompetansemidler og samhandlingsreformen. Tabell 4a viser hvordan enhetene endte regnskapsmessig målt mot budsjett. Tabell 4b viser hvordan avvikene er fordelt på enheter og fellesområder. Tabell 4c viser utviklingen i prognoser gjennom tertialrapporteringen. Støtteenhetene endte opp med et positivt avvik på 0,2 mill. Det negative avviket på eiendomsenheten veies opp av positive avvik på de andre områdene. 1,0 mill på rådmannskontoret er ubenyttede midler til kommunedelplan Fjerdingby. 27

Skolesektoren fikk et positivt avvik på 3,9 mill. Hovedårsaken til dette er at kommunen har endret praksis rundt avsetning av mottatte voksenopplæringsmidler. Dette utgjør 3,6 mill. Bortsett fra dette endte skolesektoren som forventet ved 1. og 2. tertial, et lite negativt avvik på enkeltskolene (0,6 mill) dekkes opp av et positivt avvik på fellesområdet. Barnehager viser et samlet positivt avvik på 7,1 mill. Dette skyldes i hovedsak fellesområdet for barnehager og finansieringen av barn i ikke-kommunale barnehager. Samlet antall barn i barnehagene var lavere enn forventet, noe som førte til lavere utbetalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager enn budsjettert. I tillegg hadde vi i 2012 en nettoøkning av barn fra andre kommuner, som kommunen mottar refusjon for. Endelig tilskuddssats til ikke-kommunale barnehager for 2011 ble lavere enn forventet, og det ble foretatt en avregning til de ikke-kommunale barnehagene. De kommunale barnehagene viser samlet positivt avvik på 0,5 mill. Kultur har et lite positivt avvik. Helse og sosial viser et samlet positivt avvik på 2,1 mill. Hjemmebaserte tjenester, enhet tilrettelagte tjenester, NAV og felles helse har alle positive avvik. Felles helse har lavere kostnader enn forventet for utskrivningsklare pasienter, NAV har hatt et mindre forbruk på kvalifiseringsprogrammet og avviket i hjemmetjenesten skyldes omlegging av drift i bo- og oppfølgingstjenesten i avdeling psykisk helse og rus. Enhet familie og helse viser omtrent balanse, men har store interne avvik i enheten. Negativt avvik i barnevernet, og positivt avvik på flykningstjenesten som følge av flere flyktninger og familiegjenforeninger. Tabell 4a Sektorrammer Regn Bud Avvik 2012 2012 2012 Støtteenheter 71 997 72 222 225 Skoler 123 384 127 305 3 921 Barnehager 115 394 122 542 7 148 Kultur 10 732 10 866 134 Helse og sosial 263 971 266 076 2 105 Teknisk 15 381 15 613 232 Sektorrammer 600 859 614 624 13 765 Tabell 4b Sektorrammer, fordeling enheter og felles Avvik Avvik enheter felles Avvik Støttenheter 225 0 225 Skoler -616 4 537 3 921 Barnehager 501 6 647 7 148 Kultur 134 0 134 Helse og sosial 1 209 896 2 105 Teknisk 232 0 232 Sum 1 685 12 080 13 765 Tabell 4c Sektorrammer, prognoser og avvik Prog Prog Avvik 1. tert 2. tert 2012 Støtteenheter -1 860-1 174 225 Skoler 0-39 3 921 Barnehager 2 500 7 023 7 148 Kultur 0 200 134 Helse og sosial -1 942-1 471 2 105 Teknisk 150 133 232 Sektorrammer -1 152 4 672 13 765 Institusjonstjenesten har et overforbruk som knyttes til kjøp av plasser utenbygds og økt vikarbruk som konsekvens av sykere pasienter. I tillegg har de med seg et underskudd fra 2011 som de ikke har greid å spare inn. Teknisk sektor har et lite positivt avvik. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt enhet henvises det til enhetssidene i dette dokumentet. 28

Investering Hovedoversikt Investeringsregnskapet viser et underskudd på 25,4 mill. Av dette er 23 mill knyttet til investeringsprosjekter og 2,4 er knyttet til utlån. Det er investeringsprosjektenes kostnadsside som har det største budsjettavviket, knyttet til forskyvninger mellom år. Tabell 5 viser hovedoversikten slik vi budsjetterer og følger opp i tertialrapporter. Investeringsbudsjettet viser hvilke investeringsprosjekter som planlegges gjennomført i perioden, og hvordan de planlegges finansiert gjennom låneopptak, inntekter og overføring fra drift. Det budsjetteres også med utlån og låneopptak til utlån. Ved 2. tertial 2012 foretok vi en rebudsjettering for å dempe budsjettavvik mellom 2012 og 2013 på prosjekter med bevilgninger der det ikke var forventet at kostnadene skulle påløpe i 2012. Ettersom vi ikke gjorde tilsvarende øvelse i 2011 er det flere budsjettavvik i 2012 på prosjekter med påløpte kostnader i 2012 der bevilgningene er foretatt i tidligere år. Ved utgangen av året har Rælingen ubrukte lånemidler på 96,4 mill, fordelt på 93,2 knyttet til investeringsprosjekter og 3,2 knyttet til utlån. Et høyt beløp på ubrukte lånemidler på investeringer har sammenheng med nevnte praksis med at låneopptakene har blitt foretatt de årene midlene er bevilget, samt at vi tidligere år har tatt opp mer lån enn det har vært behov for. Ved avslutning av regnskapet foreslås underdekningen på investeringsregnskapet dekket inn ved bruk av ubrukte lånemidler. Dette vil redusere størrelsen. Resterende ubrukte lånemidler skal finansiere rebudsjetteringen fra 2. tertial, samt restbevilgning på aktive prosjekter med budsjettposter fra tidligere år enn 2012. Utlån Overskuddet mellom mottatte avdrag på utlån og betalte avdrag på formidlingslån hos Husbanken skal årlig settes av for å benyttes til ekstraordinære avdrag. Dette ble ikke gjort i 2011, dermed viste regnskapet for utlån isolert i 2011 et «overskudd». Avsetning for 2011 og 2012 er avsatt i 2012, og benyttet til ekstraordinær innfrielse av lån i Husbanken i 2012. Etterslepet på avsetningen gir et «underskudd» for utlån isolert i 2012. Tabell 5 Hovedoversikt investering Regn Bud Avvik 2012 2012 2012 Investeringer i anleggsmidler81 419 51 596-29 823 Utlån og forskutteringer 20 184 15 000-5 184 Avdrag på lån 21 459 0-21 459 Avsetninger 17 349 12 821-4 528 Dekning av tidligere års underskudd 0 0 0 Årets finansieringsbehov140 411 79 417-60 994 Bruk av lånemidler -67 719-62 687 5 032 Inntekter fra salg av anleggsmidler -7 190-10 000-2 810 Tilskudd til investeringer -4 279 640 4 919 Mottatte avdrag på utlån -4 289 0 4 289 Refusjoner -7 117-2 299 4 818 Andre inntekter -40 0 40 Sum ekstern finansiering-90 634-74 346 16 288 Overført fra drifstregnskapet -4 800-4 800 0 Bruk av avsetninger -19 588-271 19 317 Sum intern finansiering -24 388-5 071 19 317 Udekket/udisponert 25 389 0-25 389 Tabell 6 Investeringer, utlån Regn Bud Avvik 2012 2012 2012 Utlån 20 031 15 000-5 031 Avdrag 21 459 0-21 459 Bruk av lånemidler -20 031-15 000 5 031 Mottatte avdrag på utlån -4 289 0 4 289 Avsetninger og bruk av avsetninger -14 800 0 14 800 Resultat utlån 2 369 0-2 369 Tabell 7a Investeringer, prosjekter Regn Bud Avvik 2012 2012 2012 Kostnader 81 419 51 596-29 823 Inntekter -18 586-11 659 6 927 Prosjektoppfølging 62 833 39 937-22 896 Felles prosjekter 12 674 12 550-124 Bruk av lånemidler -47 687-47 687 0 Overført fra driftsregnskapet -4 800-4 800 0 Resultat investeringsprosjekter 23 020 0-23 020 29

Investeringsprosjekter Tabell 7b og c viser oppfølging av investeringsprosjekter for hhv 2012 isolert og akkumulert pr. 2012. Bevilgninger og påløpte kostnader i 2013 er ikke med i disse tabellene, her vises status ved avslutning av regnskapsåret. De negative avvikene i tabell 7b er hovedsakelig knyttet til påløpte kostnader i 2012 med bevilgninger i tidligere år. Positive avvik er dempet gjennom rebudsjetteringen ved 2. tertial. Rebudsjetteringen tok kun utgangspunkt i budsjettmidler i 2012, dermed ser vi fortsatt en del restmidler fra tidligere år som positive avvik i tabell 7c, blant annet 11,6 mill på Marikollen bad, samt noen forskyvninger innenfor idrett og friluftsliv, vann og avløp og vei. De største investeringsprosjektene i 2012 var rehab. kommunale bygg, energieffektivisering, Løvenstadvegen boliger, Øyeren IKT og vann og avløp. I 2012 har kommunen brukt 5,1 mill til rehabilitering av kommunale bygg, fordelt på ca 1 mill hver på skolebygg, barnehagebygg, idrettshaller (hovedsakelig Sandbekkhallen), samt ulike pleie- og omsorgsbygg. Uteområdet på Rud skole inkl. nærmiljøanlegg er opprustet for 2,5 mill i 2012, og på Løvenstad skole er det gjort innvendige utbedringer for 1,5 mill. Gjennom boligsosial handlingsplan er det kjøpt og solgt boliger til en netto kostnad på 4,4 mill. Energieffektiviseringsprosjektet fortsetter som planlagt med tiltak i henhold til energi- og klimaplan, og i 2012 har det påløpt kostnader for 7,3 mill til dette organisert gjennom en EPC-kontrakt. Løvenstadvegen boliger er ferdigstilt, med en totalkostnad på 14 mill, hvorav 5 mill var påløpt i 2012. Ombygging av Blystadlia skole er igangsatt, og det har påløpt kostnader for 3 mill i 2012. Kommunen har kjøpt IKT-systemer for til sammen 2,3 mill, hvorav det største er IKT-plattform til skolene for 1,2 mill. Etablering av ny IKT-grunnmur er godt i gang med en kostnadsramme på 16 mill, og det er påløpt 4,7 mill i 2012. Innenfor selvkostområdet vann og avløp er det påløpt kostnader for 19,6 mill i 2012, hvorav de største prosjektene er Selvfallsledning Uller og diverse VAarbeider på strekningene Hektner-Jahr, Fjerdingby- Smestad, samt Aamodt Nedre og Øvre. Kostnader knyttet til veg og vegbelysning har vært ca 2 mill i 2012, hovedsakelig knyttet til flomsikring langs Vestlivegen. Tabell 7b Investeringsprosjekter 2012 Regn Bud Avvik 2012 2012 2012 Rehab. komm. bygg 5 164 5 235 71 Rud skole uteområdet 2 471 1 960-511 Løvenstad skole drenering 662 3 500 2 838 Funksjonsendring komm. bygg1 563 0-1 563 Boligsosial handlingsplan 4 456 3 150-1 306 Energieffektivisering 7 376 0-7 376 Utbygging pleie og omsorg 0 338 338 Demenssenter 853 1 771 918 Varmesystem Løvenstadtunet 35 0-35 Løvenstadvegen boliger 4 972 0-4 972 Rehab. Blystadlia skole 3 007 2 400-607 Rehab. Marikollen bad 580 0-580 Etterarbeider Smestad skole 385 0-385 IKT-systemer 2 263 3 839 1 576 Øyeren IKT 4 724 0-4 724 Idrett og friluftsliv -1 519 324 1 843 Vann og avløp 19 596 13 006-6 590 Veg 2 071 2 400 329 Trafikksikkerhetsplan 588 420-168 Øvrige prosjekter 3 585 1 594-1 991 Investeringsprosjekter 62 833 39 937-22 896 Tabell 7c Investeringsprosjekter akkumulert Akk Akk Akk regn bud avvik Rehab. komm. bygg 26 909 25 505-1 404 Rud skole uteområdet 4 423 4 214-209 Løvenstad skole drenering 3 008 3 500 492 Funksjonsendring komm. bygg1 563 0-1 563 Boligsosial handlingsplan 18 690 19 409 719 Energieffektivisering 12 766 17 500 4 734 Utbygging pleie og omsorg 24 7 338 7 314 Demenssenter 854 1 771 918 Varmesystem Løvenstadtunet 88 1 400 1 312 Løvenstadvegen boliger 14 009 13 700-309 Rehab. Blystadlia skole 3 628 2 590-1 038 Rehab. Marikollen bad 24 396 36 052 11 656 Etterarbeider Smestad skole 1 110 740-370 IKT-systemer 5 398 6 839 1 442 Øyeren IKT 15 745 16 000 255 Idrett og friluftsliv 4 676 8 303 3 627 Vann og avløp 37 183 40 450 3 266 Veg 16 482 21 669 5 187 Trafikksikkerhetsplan 975 1 999 1 024 Øvrige prosjekter 3 164 4 245 1 081 Investeringsprosjekter 195 091 233 224 38 133 For en nærmere beskrivelse av hvert enkelt prosjekt henvises det til prosjektsidene i dette dokumentet. 30

Balanse Balansen viser kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. Eiendeler Kommunens eiendeler består av anleggsmidler (varige driftsmidler og aksjer, utlån og pensjonsmidler) og omløpsmidler (premieavvik, kortsiktige fordringer og bankinnskudd). Kommunens samlede eiendeler har økt med 85,3 mill i 2012. Økningen i varige driftsmidler representerer aktiveringer i balansen på bakgrunn av nye investeringer, og avskrivninger av tidligere aktiveringer. Det er aktivert driftsmidler for 72,8 mill og avskrevet for 42 mill. Tabell 9b viser bokført verdi i balansen på de ulike driftsmidlene. Pensjonsmidler på eiendelssiden i balansen er vesentlig lavere enn kommunens forpliktelser på gjeldssiden. Pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler regnes ut etter forskjellige økonomiske forutsetninger. Pensjonsforpliktelsen regnes ut med en lavere rente og blir derfor større enn pensjonsmidlene. I pensjonsforpliktelsen er det inkludert mulig fremtidig uttak av AFP (avtalefestet pensjon). Disse avsettes først som pensjonsmidler når tilfellet inntreffer. Egenkapital Kommunens egenkapital består av regnskapsmessig mer-/mindreforbruk, kapitalkonto og fond. Egenkapitalen er netto redusert med 2,3 mill i 2012. Regnskapsmessige resultater og økning i frie fondsmidler bidrar positivt, mens bruk av bundne fond trekker egenkapitalen ned. Regnskapsmessig mer- og mindreforbruk i hhv driftsog investeringsregnskapet var omtrent på samme størrelse med motsatt fortegn. Det regnskapsmessige resultatet i 2012 var 6,8 mill bedre enn i 2011 og bidrar styrkende på egenkapitalen. Saldoen på kapitalkonto viser hovedsakelig kommunens samlede egenfinansiering av anleggsmidler. Kapitalkontoen representerer differansen mellom balanseført verdi av anleggsmidler og langsiktig gjeld, justert for ubrukte lånemidler. Balanseførte fond består av ubundne og bundne drifts- og investeringsfond. Ubundne fond er frie avsetninger som kommunestyret kan bevilge til valgfrie formål (eks. disposisjonsfond), mens bundne fond er øremerket til et bestemt formål av andre enn kommunen selv eller som følge av bestemmelser i lov og forskrift (eks. selvkostfond og innbetale avdrag på formidlingslån). Ubundne fond kan også holdes av til bestemte formål (eks. strøm og pensjon), men er underlagt strykningsregler i en underskuddssituasjon. Tabell 8 Balanse Regn Regn 2012 2011 Endring Eiendeler 2 184 373 2 099 053 85 320 Egenkapital -179 104-181 492 2 388 Gjeld -2 005 269-1 917 561-87 708 Balanse 0 0 0 Tabell 9a Eiendeler Regn Regn 2012 2011 Endring Varige driftsmidler 1 148 906 1 118 709 30 197 Utlån 83 792 71 189 12 603 Pensjonsmidler 678 880 631 262 47 618 Premieavvik 24 314 22 647 1 667 Bank og fordringer 248 480 255 245-6 765 Eiendeler 2 184 372 2 099 052 85 320 Tabell 9b Varige driftsmidler IB Tilgang Avskr UB Biler 2 131 329-501 1 959 Anleggsmaskiner 3 334 0-571 2 763 Inventar og utstyr 18 464 326-3 037 15 753 IKT 14 111 5 973-5 790 14 294 Skoler og barnehager 445 222 9 185-14 432 439 975 Boliger 50 754 12 626-1 360 62 021 Idrettshaller og anl. 90 244 2 511-2 623 90 132 Omsorgsboliger 84 185 8 399-2 437 90 147 Rådhuset 109 400 0-3 454 105 946 Fjerdingby omsorgssenter 28 796 268-699 28 366 Løvenstadtunet 87 045 252-2 210 85 087 Marikollen kultursal 10 399 0-219 10 180 Øvr. adm.bygg 17 876 853-445 18 284 Veier og ledningsnett 130 798 23 985-3 613 151 170 Tekniske anlegg 10 722 7 369-642 17 449 Tomter 14 116 0 0 14 116 Aksjer 1 113 0 0 1 266 Varige driftsmidler 1 118 709 72 075-42 031 1 148 906 Tabell 9c Netto pensjonsforpliktelse Regn Regn 2012 2011 Endring Pensjonsmidler 678 880 631 262 47 618 Pensjonsforpliktelse -898 219-834 710-63 509 AGA av pensjonsforpliktelse 27 105 25 141 1 964 Netto pensjonsforpliktelse -192 234-178 307-13 927 Tabell 10a - Egenkapital Regn Regn 2012 2011 Endring Mer-/mindreforbruk -219-7 035 6 816 Kapitalkonto 105 233 107 365-2 132 Fond 74 088 81 162-7 074 Egenkapital 179 102 181 492-2 390 31

Kommunens fondssammensetning ved utgangen av året fremgår av tabell 10b (og note 7 i regnskapet). Saldo på disposisjonsfondet er 30,3 mill, hvorav 1,6 er holdt av til å utjevne svingninger i strømkostnader. Årets regnskapsmessige overskudd anbefales avsatt på disposisjonsfond, og deler av overskuddet anbefales avsatt til ulike formål som skaper positivt resultat inneværende år, der det forventes kostnader senere år, blant annet på pensjon. Gjennom 2012 er det tilført disposisjonsfondet netto 14,7 mill og bevegelsene fremgår i tabell 10c. Den største økningen i 2012 er gjennom en opprydning i tidligere balanseføringer knyttet til endring i regnskapsprinsipper som medførte en økning på 10,9 mill. Bundne driftsfond er på 33,2 mill og består blant annet av selvkostfond for vann, renovasjon, avløp, feiing og byggesak med til sammen 23,9 mill. Disse fondene er netto redusert med 4,9 mill i løpet av året. I tillegg er det 8,9 mill i voksenopplæringsmidler. Kommunen har ved utgangen av året 7,5 mill i ubundne investeringsfond. Bundne investeringsfond er i 2012 redusert med 15,2 mill til 3 mill ved utgangen av året. Det er hovedsakelig mottatte avdrag på etableringslån som er benyttet til å betale ekstraordinære avdrag på lån til Husbanken. Tabell 10b - Fond Regn Regn 2012 2011 Endring Disposisjonsfond 30 342 15 612 14 730 Bundne driftsfond 33 148 39 891-6 743 Ubundne investeringsfond 7 505 7 395 110 Bundne investeringsfond 3 093 18 264-15 171 Fond 74 088 81 162-7 074 Tabell 10c Endring disposisjonsfond Avsetn Bruk Endring 14.12.11 Oppr. bud. HP 2012-2015 534 0 534 25.04.12 Økt tilsk. kirken 0-825 -825 20.06.12 Oversk. 2011 5 786 0 5 786 20.06.12 1. tertial 2012 0-1 127-1 127 20.06.12 Overf. oversk. og underskudd 2 269 0 2 269 20.06.12 Øyeren IKT 511-2 032-1 521 12.09.12 Utvikling Fj.by 0-2 000-2 000 14.11.12 2. tertial 2012 697 0 697 Endr. regnskapsprinsipp 10 917 0 10 917 Disposisjonsfond 20 714-5 984 14 730 Diagram 3 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinnt. (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) Gjeld Kommunens gjeld består av langsiktig gjeld (pensjonsforpliktelser og lånegjeld til investeringer og formidlingslån) og kortsiktig gjeld (blant annet leverandørgjeld). Kommunens samlede lånegjeld har ved utgangen av året oversteget 1 mrd, og er nå på 1004,5 mill for investerings- og startlån til sammen. Lånegjeld til investeringer er økt med 38,4 mill i 2012. Det er gjort låneopptak for 66,6 mill og betalt 28,1 mill i avdrag. Av dette låneopptaket er 27,8 mill ikke ført som bruk av lån, men satt på ubrukte lånemidler knyttet til rebudsjetteringen vi gjennomførte ved 2. tertial. Låneopptaket var gjennomført basert på opprinnelig budsjett, og budsjettmidler i 2012 ble flyttet til 2013 og vil redusere låneopptaket i 2013. Lånegjeld til startlån er redusert med 12,5 mill i 2012. Det er gjort låneopptak på 9 mill og betalt 21,5 mill i avdrag. Bundet investeringsfond, med mottatte avdrag, er benyttet til å betale ekstraordinære avdrag på lånegjeld knyttet til formidlingslån i tillegg til ordinære avdrag. Tabell 11a Gjeld Regn Regn 2012 2011 Endring Pensjonsforpliktelse 898 219 834 710 63 509 Lånegjeld investeringer 896 271 857 830 38 441 Lånegjeld startlån 108 260 120 719-12 459 Annen kortsiktig gjeld 102 519 104 301-1 782 Gjeld 2 005 269 1 917 560 87 709 32

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Årsberetning 2012 Begrepet netto lånegjeld representerer sum lånegjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld pr. innbygger er kr 50 203,- i 2012. Dette er på samme nivå som foregående år, til tross for at lånegjelden samlet øker, da antall innbyggere også øker. Nivået er stabilt og noe høyere enn gjennomsnittet for Akershus og landet. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er et annet nøkkeltall for å følge med på utvikling i lånegjeld, og Rælingen kommune har en netto lånegjeld ved utgangen av året som utgjør 89,3 %. Dette er også noe høyere enn nivået i Akershus og landet, men trenden de siste årene er synkende, da kommunes driftsinntekter har økt i perioden. Tabell 11b Netto lånegjeld Regn Regn 2012 2011 Endring Lånegjeld 1 004 531 978 549 25 982 Utlån -83 792-71 189-12 603 Ubrukte lånemidler -96 405-92 298-4 107 Netto lånegjeld 824 334 815 062 9 272 Diagram 4 Netto lånegjeld pr innbygger (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) Diagram 6 viser beregnet avdragstid på lån tilknyttet investeringer i antall år. Nedbetalingstiden er redusert med 1,8 år fra 2011 til 2012. Grunnen til nedgangen er en gjennomgang av levetidene på anleggsmidlene ifm overgang til ny anleggsmodul i regnskapssystemet. Avdragstiden ville vært 34,0 dersom vi ikke hadde betalt ekstraordinære avdrag på investeringer knyttet til Øyeren IKT. Den kortsiktige effekten av å forlenge nedbetalingstiden for lån er at midler frigjøres til andre formål. Man skyver imidlertid forpliktelsene foran seg og økt gjeld medfører økte rentekostnader. I tillegg vil effekten av eventuelle renteøkninger bli større. Sett over et lengre tidsperspektiv vil økt nedbetalingstid redusere den økonomiske handlefriheten. Diagram 5 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinnt. (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) Diagram 6 Beregnet avdragstid 40 35,5 34,6 33,6 35 30 28,4 30,5 30,7 31,1 31,8 25 23,2 24,4 20 15 10 33