Søndre Land kommune Rådmannen Dato... 23.06.14 Vår Ref... NH Arkiv... Saksnr... Notat Til Kommunestyret Kopi Fra Rådmannen MÅL- OG STRATEGINOTAT 2026 1. Innledning Notatet er skrevet til økonomi- og strategidagen i kommunestyret 23.06.14. Hensikten er å gi kommunestyret ytterligere grunnlag for å drøfte de mer langsiktige prioriteringer for kommunen. Notatet er en videreutvikling av tilsvarende notat som ble lagt frem på økonomiog strategidagen i fjor. Notatet har et perspektiv framover mot 2026. Tanken bak dette er å rette søkelyset på de langsiktige utfordringene som kommunen står foran. Det er særlig viktig å være oppmerksom på at vertskommunetilskuddet vil falle bort omkring 2028. I den situasjonen kommunen er, vil det være viktig å ha et såpass langsiktig tidsperspektiv. 2. Utgangspunkt Søndre Land kommune er inne i to kraftige omstillingsprosesser. På bakgrunn av tap av 50-60 arbeidsplasser ble kommunen definert som en omstillingskommune og mottar ekstra tilskudd til prosjektet Opptur for å snu en negativ utvikling med befolkningsnedgang og tap av arbeidsplasser. I tillegg har kommunen et omstillingsprosjekt for å skape balanse i økonomien. Begge disse omstillingsprosjektene må ses i sammenheng. For lokalsamfunnsprosjektet Opptur vedtok kommunestyret 26.05.14 en revidert omstillingsplan for 2013 15 og en handlingsplan for 2014. Prosjektet har en årlig ramme på ca 3,4 mill kr. og kommunen bidrar med 500.000 av egne midler. For balanse i økonomien-prosjektet vedtok kommunestyret 30.01.12 en nedbemanning på 39 årsverk eller en nedskjæring i budsjettet på 23 mill. kr. Nedskjæringen skulle gjennomføres over en periode på to år. Seinere er gjennomføringen utvidet til fire år fordi nedskjæringen innebar endring i barnehagestrukturen med bygging av ny barnehage i Fluberg.
2 3. Situasjonsbeskrivelse I det følgende blir det gitt en kort beskrivelse av økonomiske forhold, utfordringer i tjenesteproduksjonen, større plan- og utviklingsarbeid, regionale og nasjonale utfordringer m.m. 3.1 Økonomi For 2012 ble det vedtatt et omstillingsmål på 11,5 mill kr. I realiteten var omstillingsmålet 15,6 mill kr fordi kommunen i 2011 hadde et merforbruk på 4,1 mill kr. Resultatet for 2012 ble en måloppnåelse på ca 10 mill kr. For 2013 ble det vedtatt et omstillingsmål på 6,3 mill kr. Det reelle målet er imidlertid 11,8 mill kr pga etterslepet fra foregående år. Resultatet for 2013 ble en måloppnåelse på 8,3 mill kr. For 2014 er det vedtatt et omstillingsmål på 1,2 mill kr og for 2015 3,9 mill kr. Den grafiske framstillingen under viser utviklingen i netto driftsresultat de siste seks årene: 3.2 Effektiviseringsgevinster For å greie omstillingsmålet som kommunestyret har vedtatt er det nødvendig å effektivisere driften på ulike måter. En ser at dette er mulig, men samtidig er det viktig å være oppmerksom på at dette også kan ha en pris. Det startes derfor opp et arbeid for å se på ulike arbeidsprosesser i 2014. Dette har betydning både for arbeidssituasjonen til kommunens medarbeidere og for en mest mulig effektiv drift av kommunens virksomheter. Det fremheves som svært gledelig at jobbnærværet har økt de to siste årene. Tabellen under viser utviklingen i antall årsverk de siste 3 årene: 2013 2012 2011 Antall årsverk 508 515,6 532
3 3.3 Styringssystem Kommunen har innført et nytt styringssystem med fire resultatindikatorer som er felles for alle kommunalområder og avdelinger. Resultatindikatorene er knyttet mot medarbeider- og brukertilfredshet, nærvær og økonomisk resultat. I revideringen av kommuneplanens samfunnsdel er det forslag om å utarbeide et «målekart» med resultatindikatorer for å måle i hvilken grad man oppnår de langsiktige målene for Søndre Land kommune. I det videre arbeid med styringssystemet er det viktig å få til en god struktur mellom overordna mål for kommunen og de operasjonelle målene som resultatenhetene skal måles på. 3.4 Kvalitetssikringssystem Kommunens systemer og rutiner for å sikre tilfredsstillende kvalitet på tjenestene er i dag både for dårlige og svært ulike fra område til område. Det er satt i gang et arbeid for å få på plass et helhetlig, elektronisk system for hele kommunen. Status i arbeidet er at det er valgt elektronisk system og at innføringen starter etter sommerferien 2014. 3.5 Tjenesteproduksjon og -kvalitet For å beskrive tjenesteproduksjonen har man tatt utgangspunkt i kommunebarometret. Kommunebarometeret er en sammenlikning av landets kommuner, basert på til sammen 127 nøkkeltall. Hensikten er å gi beslutningstakere særlig folkevalgte i kommunestyret en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database, foreløpige tall for 2013, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Grunnskolenes informasjonssystem, Folkehelseinstituttets kommunedatabase og Kommuneproposisjonen 2014. Plassering innen hver sektor Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 Grunnskole 20 375 391 305 303 279 Eldreomsorg 20 250 217 220 291 219 Barnevern 10 370 360 281 264 220 Barnehage 10 328 390 394 190 274 Helse 7,5 354 343 349 362 363 Sosial 5 308 307 186 100 22 Kultur 2,5 367 386 396 391 390 Økonomi 10 88 79 101 77 51 Enhetskostnader 5 380 344 362 413 371 Nærmiljø og klima 2,5 54 268 140 225 164 Saksbehandling 2,5 68 171 52 Vann, avløp og renovasjon 2,5 175 159 161 25 89 Brukerperspektiv 2,5 291 256 265 345 379
Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. 4 Hva forteller tallene? Søndre Land havner over midten av tabellen i Kommunebarometeret for 2014. Det er en kraftig forbedring fra hva som tidligere er rapportert. En delforklaring er endringer i metoden, nye nøkkeltall og litt større vekt på korrigert inntekt i totaltabellen, som slår positivt ut. Kommunen har langt bedre plassering innen eldreomsorg, barnevern, sosialtjeneste og til dels enhetskostnader selv om kommunen fortsatt framstår som veldig dyr målt mot egen kommunegruppe. Fra før har økonomitallene vært gode. Selv om det er en overvekt av plasseringer på nedre halvdel av tabellen, er det bare helse, kultur og enhetskostnader som virkelig trekker ned. Samlet blir det en middels profil, og med litt mindre inntekter enn snittet løfter det Søndre Land til en plass litt over midten av tabellen. Vi kan også analysere hvordan nøkkeltallene har utviklet seg fra det ene året til det neste. I Søndre Land er andelen nøkkeltall som er forbedret, langt større enn andelen som er forverret. Nasjonalt er utviklingen på langt nær så god som dette. Dette er også med på å forklare forbedringen på totaltabellen. Nasjonalt viser tallene at Kommune-Norge også i fjor leverte bedre nøkkeltall enn før. I to av tre kommuner har overvekten av nøkkeltallene blitt bedre det siste året. Det er tredje året på rad at nøkkeltallene samlet viser en forbedring. Men utviklingen er ikke like god som for ett år siden i årets barometer er overvekten av gode nøkkeltall litt lavere. 3.6 Revidering av kommuneplanen Kommunestyret vedtok i februar 2013 oppstart av arbeidet med å revidere både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Planen har nå vært til første gangs høring og det legges opp til sluttbehandling og vedtak av samfunnsdelen i september. Det er nødvendig med en andre høringsrunde av arealdelen og sluttbehandling av arealdelen blir i november. "Søndre Land - levende og landlig" er kommunens nye visjon, og bostedsattraktivitet satses på som kommunens fortrinn og hovedmål. Innsatsområdene er folkehelse, nærings- og arbeidsliv, kommunale tjenester, kommunens organisasjon og økonomi, kultur og frivillighet, samfunnssikkerhet og beredskap og arealbruk. Hvert innsatsområde har sine mål og strategier og det er beskrevet noen målepunkter til bruk ved evaluering. I arealdelen er en del bolig-, fritidsbolig- og næringsarealer foreslått tilbakeført til landbruk-, natur- og friluftsformål i den hensikt og kunne legge inn nye mer attraktive arealer til disse formålene. Det foreslås et nytt og større næringsområde på Hasvoldseter og to nye større boligområder. Det ene boligområdet ligger ovenfor Grettegutua barnehage og det andre ovenfor Fluberg barnehage. I tillegg er det lagt inn mindre boligområder i mange grender. Det er også fokusert på Randsfjorden som ressurs og det planlegges en fjordsti fra Holmen mølle til Lyngstrand camping. Det foreslås også nye bestemmelser for brygger, moloer og naust langs Randsfjorden.
5 Arbeidet med kommuneplanen har synliggjort et behov for at arbeid med reguleringsplaner, kulturminneplan og plan for idrett, kultur og friluftsliv bør prioriteres. Handlingsdelen til kommuneplanen er den 4-årige økonomiplanen. 3.7 Nasjonale føringer og nye reformer Kommuneproposisjonen 2015 foreslår styrking av NAVs kontaktsentra for bedre service til kommunale tjenestemottakere. Vil føre til en reduksjon i rammetilskudd til kommunene på 12 mill. Finansieringsordningen i barnevernet er foreslått endret. Ytterligere økning i kommunenes egenandel for oppholdsutgifter i barneverninstitusjoner og sentre for foreldre og barn i 2015. Regjeringen vil skape en omsorgstjeneste som er til for pasienter og brukere, og som i større grad bidrar til at tjenesten har høy kvalitet, og at hver enkelt tjenestemottaker får mulighet til å leve et aktivt og godt liv. Regjeringen vil ha en tjeneste som er mer preget av aktivitet, som styrker brukernes mestringsevne. Tiltakene i omsorgsplanen 2020 videreføres og det vektlegges økt kvalitet, kompetanse og kapasitet innen spesielt demensomsorgen, pårørendepolitikk / frivillig arbeid, velferdsteknologi, rus og psykiatri. En forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen prøves ut i noen kommuner. Samhandlingsreformen ø-hjelptilbud videreføres. Kommunal medfinansiering avvikles fra 01.01.2015. Overføring av midler fra kommune til stat kommer i statsbudsjettet. En satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten videreføres. 200 mill av økningen i frie inntekter til kommunene er begrunnet med styrking av denne tjenesten. Det samme er satsing på rusfeltet og psykisk helse og også her er 200 mill av økningen i frie inntekter begrunnet med styrking av kommunale tjenester til personer med rus- og eller psykiske problemer. I mars 2014 ble Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid bolig for velferd 2014-2020 lagt fram. Formålet er å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Strategien vil følges opp i utarbeiding av boligsosial plan for SLK som starter opp høsten 2014. Det vil også komme en stortingsmelding om primærhelsetjenesten. For skole er det kvalitetsarbeidet på sentralt og lokalt nivå som trekkes fram. Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter for å delta i videre utdanning og arbeidsliv. For barnehage har regjeringen foreslått at det innen 2020 innføres et krav om en grunnbemanning på en voksen per seks barn over tre år og en voksen per tre barn under tre år. Kommunereform I Kommuneproposisjonen 2015 har Kommunal- og Moderniseringsdepartementet omtalt den planlagte kommunereformen i Norge. Pr i dag er det 428 kommuner i landet, med et gjennomsnittlig folketall på i underkant av 12.000. Over halvparten av kommunene har under 5.000 innbyggere. Departementet ønsker at en kommune bør ha minimum 15.000 20.000 innbyggere for å kunne sikre en god oppgaveløsning, og dette vil innebære en betydelig reduksjon i antall kommuner.
6 Fylkesmennene vil høsten 2014 invitere alle landets kommuner for å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. For de kommunene som vedtar en sammenslåing senest høsten 2015, forutsettes det at en sammenslåing vil kunne tre i kraft fra 1. januar 2018. For de øvrige kommunene legges det opp til at det fattes vedtak om sammenslåing innen sommeren 2016, og departementet legger til grunn at disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar 2020. Departementet foreslår en 2-delt økonomisk støtte i forbindelse med kommunereformen. Disse støtteordningene er dekning av engangskostnader og reformstøtte. Departementet ønsker at dekningen av engangskostnader skal være forutsigbar for kommunene, og det legges derfor opp til en standardisert modell basert på folketall og på hvor mange kommuner som slås sammen. Dekning av engangskostnader er foreslått i henhold til følgende tabell: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 0 19 999 innbyggere 20 49 999 innbyggere 50 99 999 innbyggere Over 100 000 innbyggere 2 kommuner 20 000 000 25 000 000 30 000 000 35 000 000 3 kommuner 30 000 000 35 000 000 40 000 000 45 000 000 4 kommuner 40 000 000 45 000 000 50 000 000 55 000 000 5 eller flere kommuner 50 000 000 55 000 000 60 000 000 65 000 000 Reformstøtten forutsetter et minimum på 10.000 innbyggere i den nye kommunen, og tanken er at kommunene kan bruke reformstøtten til de tiltak de selv finner mest hensiktsmessig. Reformstøtten er foreslått i henhold til følgende tabell: Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte 0-10 000 innbyggere 0 10 14 999 innbyggere 5 000 000 15 000 29 999 innbyggere 20 000 000 30 000 49 999 innbyggere 25 000 000 Over 50 000 innbyggere 30 000 000 3.8 Regionalt samarbeid Kommunene i Gjøvikregionen har de seinere årene lagt ned mye arbeid i å utrede nye, mulige samarbeidsområder. Erfaringene hittil viser at det er krevende å få til samarbeidsprosjekter i noe særlig omfang.
7 3.9 Investeringer og lånegjeld I investeringsprogrammet i budsjett og økonomiplanen 2014-17 er det vedtatt oppstart av flere store investeringsprosjekter, som ny barnehage i Fluberg, ombygging av legesenteret, ombygging av Hovli sykehjem, ombygging av rådhuset med et ungdommens hus, bofellesskap for unge funksjonshemmede, etablering av kunstgrasbane og friidrettsanlegg m.fl. For hele perioden er det planlagt en samlet investering på ca 290 mill kr. Tabellen under viser økning i finansutgiftene i drift med utgangspunkt i vedtatte investeringsplan 2014-2017, basert på gjennomsnittlig rentesats på 5% og avdragstid på 20 år: INVESTERINGSPLAN 2014-2017 2014 2015 2016 2017 Akkumulert Sum investering i anleggsmidler 68 170 000 51 675 000 115 050 000 55 011 000 289 906 000 Årlig låneopptak 30 000 000 46 175 000 97 850 000 47 011 000 221 036 000 Årlige gjennomsnittlige nedbetalinger eksisterende lån 20 000 000 20 000 000 20 000 000 20 000 000 80 000 000 Netto økt lånegjeld 10 000 000 26 175 000 77 850 000 27 011 000 141 036 000 Økte årlige finanskostnader i drift av økt lånegjeld 800 000 2 080 000 6 160 000 2 160 000 11 200 000 Akkumulerte årlige finanskostnader i drift av økt lånegjeld 800 000 2 880 000 9 040 000 11 200 000 4. Hovedutfordringer 4.1 På kort sikt I gjeldende budsjett og økonomiplan er det satt søkelys på noen utfordringer som det jobbes med eller er i ferd med å starte opp. Dette gjelder for eksempel å skape økonomisk balanse, økt jobbnærvær, sikre plan- og utredningskapasitet for å drive kvalitetsutvikling i tjenesteproduksjonen. 4.2 På lenger sikt Kommunen står overfor noen store utfordringer på lenger sikt. Befolkningsutviklingen er en av disse. Den grafiske framstillingen under viser framskrevet folketall basert på ulike forutsetninger. Alternativer med lav nasjonal vekst (LMLL) vurderes som det mest interessante fordi det passer best med utviklingen de senere år for Innlandet. Dette alternativet viser at fødselstallet holder seg på et ganske jevnt nivå framover, men barnehagetallet og elevtallet både i grunnskolen og videregående skole går betydelig ned med ca 17 %. Den yrkesaktive aldersgruppen 20 66 år går også ned såpass som ca 12 %. Derimot er det en kraftig vekst i de eldre aldersgruppene. Aldersgruppene 67 89 vokser med bortimot 45 %. Samlet for hele befolkningen er det en nedgang på over 300 innbyggere fram til 2030. På den positive side viste befolkningsutviklingen en stabilisering i 2013 og en oppgang på 36 innbyggere i første kvartal 2014.
8 Framskrevet folkemengde etter alder, tid og statistikkvariabel, beregnet ut fra faktiske tall pr 01.01.14: Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 2014 2020 2025 2030 endr i % 0 år 43 49 50 49 13,95 1-5 år 258 246 257 260 0,78 6-12 år 418 373 367 379-9,33 13-15 år 214 182 158 160-25,23 16-19 år 317 263 237 209-34,07 20-44 år 1555 1583 1619 1636 5,21 45-66 år 1898 1862 1753 1672-11,91 67-79 år 709 850 950 952 34,27 80-89 år 240 275 323 416 73,33 90 år eller eldre 49 52 53 73 48,98 5701 5735 5767 5806 1,84 Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) 2014 2020 2025 2030 endr i % 0 år 43 45 43 41-4,65 1-5 år 258 233 227 219-15,12 6-12 år 418 359 338 328-21,53 13-15 år 214 174 147 146-31,78 16-19 år 317 255 224 190-40,06 20-44 år 1555 1492 1459 1424-8,42 45-66 år 1898 1847 1715 1601-15,65 67-79 år 709 850 949 949 33,85 80-89 år 240 275 323 416 73,33 90 år eller eldre 49 52 53 73 48,98 5701 5582 5478 5387-5,51 Ingen nettoinnvandring (Alternativ MMM0) 2014 2020 2025 2030 endr i % 0 år 43 43 43 42-2,33 1-5 år 258 226 224 222-13,95 6-12 år 418 370 343 329-21,29 13-15 år 214 180 156 150-29,91 16-19 år 317 261 236 205-35,33 20-44 år 1555 1561 1580 1581 1,67 45-66 år 1898 1851 1730 1633-13,96 67-79 år 709 838 922 907 27,93 80-89 år 240 262 293 362 50,83 90 år eller eldre 49 47 38 49 0,00 5701 5639 5565 5480-3,88
9 Inntektsutviklingen er prisgitt inntektssystemet for kommunene. Det er ingen garanti for hvordan dette systemet utvikler seg. Bl.a. har det vært en tendens til at systemet endres med skiftende regjeringer. Til tross for visse forbehold må det antas at hovedinnretningen i inntektssystemet ligger noenlunde fast. Det betyr at både utviklingen i folketall og fordelingen mellom aldersgrupper har betydning for kommunens framtidige inntekter. Med dagens regime er det interessant å se på konsekvensene for innbyggertilskuddet basert på fremskrivningen av befolkningen. Snittet pr innbygger ligger på ca kr 23.000. Det vil si at en nedgang på 100 innbyggere vil gi et inntektstap på 2,3 mill kr i 2014-tall. Fremskrivningen etter LLMLalternativet (lav nasjonal vekst) viser en nedgang på over 300 i tidsrommet 2014-2030, mens alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) viser en oppgang på ca 100 i samme tidsrom. Alternativ MMMO (ingen netto innvandring) viser en nedgang på ca 220 i samme tidsrom. Vertskommuneinntektene, som kommunen får i ekstra overføring for å ivareta ansvaret for tidligere HVPU-beboere, utgjør i dag nærmere 65 mill kr. Disse inntektene reduseres etter hvert som brukerne faller fra. Etter prognosen vil siste brukeren gå bort i 2028 og da vil også de siste vertskommuneinntektene være borte. Med andre ord vil kommunen fra dette tidspunktet være i over en normal inntektssituasjon. Dette betyr at kommunen allerede nå må begynne å forberede seg på at denne situasjonen vil komme. Det gradvise bortfallet av inntekter må følges av en tilsvarende nedbygging av tjenestetilbudet. Fra og med 2013 er vertskommunene pålagt å føre prosjektregnskap for bruken av vertskommunemidlene. Prosjektregnskapet er ferdig utarbeidet og viser tilnærmet balanse. Pensjonsforpliktelsene er betydelige for hele den kommunale sektoren og er en problemstilling KS har på sin dagsorden. For Søndre Land kommune er de ekstra store som følge av at det ble tilsatt mye folk i forbindelse med vertskommunereformen på 1990-tallet. Kommunens årlige pensjonsutgifter var i 2013 på 52,5 mill kr og har økt betydelig de siste årene. Utfordringen kan også illustreres ved at de beregnede forpliktelsene i 2013 var 190 mill kr. høyere enn avsatte midler. Pensjonsutfordringene er en problemstilling som LVSH (Landssammenslutningen av Vertskommuner for Sentralinstitusjoner i det tidligere HVPU) arbeider spesielt med for alle
10 vertskommunene. Dessuten er dette noe også KS har på sin dagsorden på vegne av kommunesektoren. Søndre Land kommune har så smått begynt å forberedes seg på dette gjennom oppretting av et pensjonsfond der det hittil er avsatt 4,4 mill kr. Pensjonsforpliktelser i kroner pr innbygger: Søndre Land Vestnes Kvæfjord Hele landet 2013 136 759 148 736 266 654 83 754 2012 127 863 135 530 244 845 76 341 2011 118 724 126 705 230 366 70 903 2010 107 232 107 712 183 956 61 658 2009 101 740 100 307 170 024 57 596 2008 93 169 92 372 155 298 53 582 Langsiktige plasseringer skjer i samsvar med kommunens finansreglement. Beholdningen er pr 31.12.13 på 173,5 mill kr målt i kostpris eller 201 mill kr målt i markedsverdi. Det er viktig at kommunen både har et oppdatert finansreglement og en god forvaltning slik at avkastningen over tid gir best mulig resultat. 5. Målsettinger 5.1 Dagens mål (før vedtak av ny kommuneplan) I kommuneplanens samfunnsdel er det nedfelt mål for kommunen gjennom en visjon Trivsel, tilhørighet og trygghet og 6 hovedmål om befolkningsutvikling, oppvekstvilkår, attraktivitet m.m. For lokalsamfunnsprosjektet Opptur har kommunestyret vedtatt en visjon om at Søndre land skal være den foretrukne bostedskommunen for unge etablerere i Gjøvikregionen innen 2025. Målet er å styrke næringsgrunnlaget så kommunen blir en mer attraktiv bokommune. For balanse i økonomien-prosjektet har kommunen vedtatt mål om en bærekraftig kommuneøkonomi på 3 % netto driftsresultat og effektiviseringsgevinst, som skal gi handlingsrom slik at omdømme og selvrespekt styrkes og gir attraktive arbeidsplasser. 5.2 Langsiktige mål Det er viktig at kommunen setter seg et langsiktig mål som kan møte de store utfordringene som kommunen står overfor. I forbindelse med revideringen av kommuneplanens samfunnsdel, som er i sluttfasen, foreslås det følgende hovedmål: Søndre Land skal være et attraktivt sted å bo i alle livets faser.
11 For å nå dette målet skal vi: stoppe befolkningsnedgangen og innen 2026 være minst 5750 innbyggere. ha et variert boligtilbud med både leiligheter, rekkehus og eneboliger på attraktive tomter. markedsføre kommunen som et attraktivt sted å bo. bidra til at veiene til arbeidsplasser på Gjøvik, Raufoss, Dokka og Brandbu blir bedre. sørge for at befolkningen får flere år med god helse. støtte opp om en sentrumsutvikling i Hov med økt aktivitet, økt handel og flere sosiale møteplasser. bidra til å gjøre Randsfjorden mer allmenn tilgjengelig og til at det utvikles tilbud langs fjorden. I forslaget til samfunnsdel er 7 innsatsområder beskrevet med egne målsettinger og strategier. I forslaget til samfunnsdel er det også fastsatt noen målepunkter for å evaluere hvorvidt når de målene som er satt. Status på målepunktene kan angi et grunnlag for prioritering i arbeidet med en økonomiplan på kort og lang sikt. Slik vil vi ha det 1) Søndre Land skal være attraktiv for unge familier i etableringsfasen. Delmål Antall nyfødte per år > 50 og nettoflytting > 0. 2) Folkehelsen skal bedres. Tilrettelegger for de gode valg og livsmestring 3) Kommunen skal ha et sterkere næringsliv. Gi næringslivet et konkurransefortrinn. 4) Brukerne av kommunens tjenester skal være godt fornøyd. 5) Elevene skal ha et godt læringsresultat og en god skolehverdag. 6) Større andel av befolkningen med høyere utdanning. 7) I Søndre Land utvikler vi hverandre til gode og kvalitetsbevisste medarbeidere. 8) Kommunen skal forvalte sine ressurser på en god måte. Brukertilfredshet > 5 på en skala fra 1-6, innen barnehage, teknisk, kultur og helso, omsorg og velferd. Minst like gode resultater som landsgjennomsnittet i lesing, regning og engelsk på 5. trinn og i grunnskolepoeng på 10. trinn, samt elevtilfredshet > 3,5. Kommunen skal minst være på nivå med Oppland fylke når det gjelder andel av befolkningen med kort universitets- eller høyskoleutdanning innen 2026 Medarbeidertilfredshet > 4,6 på en skala fra 1-6 og et sykefravær < 7,5. Netto driftsresultat > 3%, 10 % av kapitalen settes på inflasjons- og bufferfond årlig, pensjonsfondet skal være på 30 mill. innen 2026.
12