Hvordan skal kollektivbransjen fordoble antall kollektivreiser? Bård Norheim Urbanet Analyse
Positivt klima for endring Klimautfordringer og miljøproblemer kan ikke løses uten et attraktivt kollektivtilbud Befolkningsøkningen i byene krever økt satsing på kollektivtransport Kollektivtransporten har klart å ta markedsandeler fra bl bilen Samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse kollektivt Politisk trendskifte med økt fokus på kollektivtransport
Årligendringi i i antallkollektivreiser2005 2009 k i 2009 Snitt Grenland Oslosum Bodø Drammen Tønsberg Kristiansand Nedre Glommen 0,2 % Tromsø 0,5 % Trondheim 0,6 % Bergen 1,2 % Arendal 1,3, % Ålesund 2,3 % Stavanger 3,2 % 2,9 % 2,9 % 2,6 % 1,9 % 15% 1,5 4,6 % 10,7 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 %
Mill reiser/år 1600 Ambisiøs i målsetting 1400 1200 1000 800 600 400 Befolkningsvekst k (3,8%) Forsert (2023) (5,9%) Dagens vekst (2,9%) 200 0 2009 2015 2020 2023 2025 2030
Forsert satsing i byene Økt kollektivbruk (2023) Utover dagens vekst Kollektivtransport tar veksten (+12%) Forsert satsing ti (+45%) Effekt av bedre rammebetingelser Direkte effekt (15 %) Indirekte effekt (48 %) 3 % 20 % endring i rammebetingelser: Økt kollektivbruk Parkering Fortetting Drivstoff 19 % 7 % 5 % 13 % 16 % Direkte effekt Optimalisering
Etterspørselseffekter Direkte effekter: Bd Bedre framkommelighet Kortere reisetid Hensyn til trengsel Indirekte effekter Mindre forsinkelser Effektivisering i i av rutenettet tt t Rullende fortau Effekten av 20% økt hastighet 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Nye passasjerer 5,6 % 7,6 % 12,1 % 19,7 %
Et kollektivtilbud uten forsinkelser: Nullvisjonen 25 % 20 % 20 % 15 % 15 % Oslo 10 % 9 % Akershus 7 % 5 % 0 % Halvere Uten forsinkelser
Hva kan vi lære fra Sveits? 3 ganger så høyt belegg 4 ganger så mange kollektivreiser Halvparten så høye takster Sammenliknet med Buskerudbyen Drammens Winter Frauen Schaff regionen thur feld hausen Innbyggere (1000) 108 100 23 45 Belegg 1,2 5,9 3,9 5,0 (pass/km) Kollektivreiser 60 230 80 300 per innbygger Takst (kr/reise) 11,5 62 6,2 53 5,3
Jernbanen utgjør ryggraden i kllk kollektivsystemet i Sveits Knutepunktsutvikling med stive rutetider Halvtimes frekvens Gunstige rabattordninger Ca 1/3 av befolkningen i Sveits har rabattkort
Verdens beste kollektivtilbud? Schaffhausen Høy frekvens/stive rutetider Stjernenett Knutepunkt ved jernbanestasjonen Full framkommelighet Samordning og forenkling av takstsystemet Gode finansieringsordninger Inntektsskatt Parkeringsfond Større reinvesteringer ved folkeavstemning
Frauenfeld Med bare 20.000 innbyggere har også Frauenfeld en knutepunktstrategi. Jernbanestasjonen og busstasjonen på sammested sted. Vei bygd under knutepunktet. Stive ruter alt går samtidig alltid. forutsigbart.
Busser og taxi jobber sammen fra knutepunktet kt t Om dagen med bybussen etter kl 21 med taxi med 18 kr påslag for taxi blir du kjørt til døren innenfor en viss sone. Både buss og taxi har faste 30 minutters avganger fraknutepunktet.
Rolledeling bil, kollektivt og sykkel Langsiktig planlegging Rolledeling Kollektiv og sykkelturer i byen Bilturer i regionen Første sykkelplan i 1982 Målrettet arealplanlegging bilfritt sentrum, renovering av eldre industriområder fortetting der hvor sykkel og kllktit kollektivtransporten t har størst markedspotensial Kollektivreiser med innbygger Winterthur Kollektivreiser/innb Totalt 144 By 230 Region 21
Det er mulig å nå en fordobling Men det krevere betydelig økte ressurser Ca 10 mrd kr åli årlig i økte investeringeri Ca 2 5 mrd kr årlig i økt offentlige kjøp Satsingen kan bli billigere Må få mer kollektivtransport for pengene Være villig til å tenke nytt Ta lærdom av de som har lykkes
Kollektivsatsingen må være mest mulig kostnadseffektiv Kollektivbransjen må drive mer effektivt Myndighetene må bygge opp under trafikkgrunnlaget Vegmyndigheter må legge til rette for et effektiv kollektivnett kllk Kompetansen om kollektivtransport må styrkes i alle ledd
Takk for oppmerksomheten! Bård Norheim Bård Norheim www.urbanet.no