Oppland - kommunereformen KS sin rolle Hvordan forholder vi oss klokest til prosessene?
Bakgrunnen - Regjeringens initiativ og programerklæring KS sitt engasjement TT i Oppland igangsatt og initiert av FM Ekspertutvalget og 1. delutredning, samt kommuneprp Situasjonen i Oppland per nå. Veien framover hva bør gjøres?
Solbergregjeringens kommunereform Samarbeidsavtale (H/Frp/Krf/V): «Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at det fattes nødvendige vedtak i perioden» Regjeringen oppnevner ekspertutvalg til å utrede 1, Kommunestruktur dagens oppgaver 24.03.14 2, Kommunestruktur evt nye oppgaver 01.12.14
KS syn og holdninger Landstingets uttalelse om kommunestruktur februar 2012 Strategikonferansen KS Oppland og Hedmark februar 2013 KS Oppland og Hedmark vedtak i styret 21. mars 2013 KS sentralt vedtak juni 2013 Oppsummeringen på høstkonferansen KS Oppland og Hedmark oktober 2013, Helge Eide oppsummerte regjeringens og KS sitt syn.
KS Oppland styrevedtak 210313 Hensikt og mål med reformen må klargjøres Betydelige nye oppgaver må legges til kommunene Økonomiske incitamenter for å få til reform Gode prosesser nasjonalt og lokalt Hensynta særegne forhold i Oppland, geografi og spredtboddhet
Arbeidet i Tenketanken (TT) Så langt svært spennende, proaktivt initiativ fra FM, møtt positivt i Oppland, i alle regioner Arbeidet setter spor og synes allerede å ha blitt hensyntatt (Interessen fra Sanner, formuleringer) Har hatt 5 møter i TT så langt (28.1. 17.2, 7.4 og 12.5 og neste møte 11.6 Viktigst så langt: vårt brev til KMD om våre ønskede føringer og definisjoner : mål, robuste kommuner, oppgavefordeling, det Opplandsspesifikke med styrken/ulikhetene i utfordringene for våre 6 regioner Våre forslag til 3 pilotforsøk i Oppland
Arbeidet i Tenketanken (TT) forts Brev 7. juli: Tenketanken ber KMD om å tydeliggjøre vilje til desentralisering av oppgaver i statsbudsjettet for 2015, og de ber departementet om ressurser til innovasjonsarbeid i kommunene. Studietur til Finland 18-19.9 for ordførere/rådmenn/tt Nytt møte 27.10 med innspill oppgavefordeling og til stortingsmeldinga fra KMD til våren
Veien framover.ks sin rolle Være tilrettelegger, rådgiver og støttespiller Samarbeid med fylkesmannen, også videre i tenketanken Være ressursbank, kompetansesenter i samarbeid med vår sentralorganisasjon. Ta løpende stilling interessepolitisk til de vedtak og føringer som kommer i tida framover - ikke være passive nikkedukker Ivareta Opplands interesser, både fylket og kommunene: søke å ivareta kommunesektorens interesser hva angår økonomi, autonomi osv.
Veien videre. Utfordringer til oss! Forholde oss aktive til det som skjer, påvirke våre egne interesser og posisjoner Ivareta egen kommunes langsiktige interesser og strategiske posisjon Tenke 30-50 år framover. Er vi optimalt organisert? Tenke gjennom innlandets posisjon i åra framover: hvordan styrker vi best nærings- og befolkningsvekst i åra framover. Er vi optimalt organisert?
Status i i Opplandskommunene -juni Alle vurderer hvordan de vil gripe an kommunereformen. Noen står klar til å «forlove seg», noen vil sette seg sammen for å tenke oppgaver og struktur, mens noen ikke er kommet lenger enn til å ha fellesmøter. Lengst er de kommet lengst i nord (Lesja-Dovre) og lengst i sør (Gran-Lunner)
Gjøvikregionen (Gjøvik, Østre og Vestre Toten, Nordre og Søndre Land) Det er planlagt et felles formannskapsmøte 29. august. Kommunene i regionene ønsker «å være frampå», men hva resultatet til slutt blir, er mer usikkert. Valdres (Vang, Nord- og Sør-Aurdal, Øystre og Vestre Slidre, Etnedal) Her har det vært felles formannskapsmøte og felles ordførerog rådsmannsmøte. I Valdres vil de lage sin egen «tankesmie». De er opptatt av forankring og åpenhet, og har derfor også satt ned en arbeidsgruppe for informasjon. Alle ordførerne og rådmennene skal være med på turen til Finland som er initiert av Tenketanken. Harbegynt diskusjonen om utfordringer som: økonomiforskjeller p.g.a. konsesjonskraft, nasjonalparker og statsallmenning
Hadeland (Gran, Lunner og Jevnaker) Her har det vært en felles prosess hvor Lunner og Gran har signalisert at de vil være med i første runde. Jevnaker inviteres med. I Gran og Lunner stiller de seg dessuten spørsmålet om nåværende yttergrense for de to kommunene er «den gode grensa»? Nord-Gudbrandsdal (Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og Sel) Sel og Vågå skal ha felles formannskapsmøte. Lesja og Dovre lager prosess med fokus på hvordan «den nye kommunen» skal se ut. Også i Skjåk og Lom blir temaet diskutert.
Lillehammerregionen (Lillehammer, Øyer, Gausdal) Det har vært felles formannskapsmøte mellom de tre kommunene. Dessuten er Lillehammer involvert i et prosjekt om byregioner der hele Gudbrandsdalen kan bli involvert. Regionkoordinatorene i sør- og midt-gudbrandsdal har også vært på banen i forhold til Lillehammer. Midt-Gudbrandsdal (Nord- og Sør-Fron, Ringebu) Det var felles formannskapsmøte i januar (for øvrig det første på 20 år), og dessuten to fellesmøter til. Her er tenkt etablert en egen tankesmie. Det varsles mer aktivitet utover høsten.
FM: Oppstartseminar 16. sept
FM: Oppstartseminar 16. sept - program
Prosessen i Gjøvikregionen hvor er vi? Emne: regionrådsmøte N-land 4.4. Kun en sak på dagsorden: informere om- og drøfte kommunereformen. Kommunereformen - hvordan skal vi forholde oss? - Tenketank; Status og informasjon - Ekspertutvalget ; Informasjon og konsekvensvurderinger - Robuste kommuner; Er våre kommuner «robuste» nok? Robuste nok til å påta seg nye oppgaver? - Neste steg og veien videre: Felles formannskapsmøte 26.juni (ble i dag)
Gruppeoppgaver 4.4: 1. Får innbyggerne/vil innbyggerne i framtida få de beste tjenestene fra det offentlige med dagens struktur og ansvarsfordeling? Eller har vi organisert tjenestene uhensiktsmessig pga struktur? 2. Hvilke muligheter og trusler mener dere en stor/større kommune kan ha for å gjøre strategiske vurderinger med sikte på innflytelse sammenlignet med dagens kommuner? 3. Hvilke muligheter og trusler mener dere en stor/større kommune kan ha for å skape en best mulig samlet tjenesteproduksjon sammenlignet med dagens kommuner? 4. Hvilke muligheter og trusler mener dere en stor/større kommune kan ha for å stimulere lokaldemokratiet sammenlignet med dagens kommuner?
Gruppeoppgaver 4.4 forts: Lag en kort oppsummering og gjør en sluttvurdering /anbefaling: A. Vi bør beholde dagens kommunestruktur kan løse mye med økt interkommunalt samarbeid B. Vi bør gi ordførerne og rådmenn fullmakt til å utarbeide felles notat/utredning med tanke på endring av kommunestrukturen i regionen. C. Vi får vente å se hva som skjer i kommuneproposisjonen i mai o/eller til ekspertutvalget legger fra sin neste rapport i desember. Vedtak: Regionrådet tar innspillene fra gruppearbeidet til orientering og avventer kommuneproposisjonen i mai med tanke på innhold og strategi for felles formannskap 26.juni.
På regionrådet 5. juni Kommunestruktur og prosess: Status i Oppland -framdrift og målsettinger. Skal vi sitte sammen i førersetet? v/bjørn Iddberg.
I dag: innledninger og drøfting 1.Hvordan bør prosessen med diskusjon av kommunereformen starte i egne kommuner? Involvering av kommunestyret. 2.Hva bør gjøres av drøftinger-avklaringerutredninger før jul 2014? I egen kommune Sammen med andre 3.Hvordan og når bør innbyggerne involveres? Spørsmålene diskuteres først i 30 minutter i egen formannskapsgruppe (kommunevis) Deretter fordeles gruppene sammensatt på tvers av kommunene med diskusjon i 45 minutter.
Akkurat nå og framover i TT arbeidet med brev/innspill til regjeringen ad oppgavefordelingen (ferdigstilles 11.6) Oppgavefordelingen Lover og forskrifter må gjennomgås Kommunene få sterkere og tydeligere rolle i samfunns- og næringsutviklingen Pilot på offentlig og privat samarbeid i Oppland, mer detaljert beskrevet og kostnadsberegnet (NCE/næringsliv, høyskolene og kommunenivået)
Imøtekommet med komprp? Mål ganske godt beskrevet i (1.1 og 4.4 om reformen) Oppgaver? Vanskelig punkt som burde vært mer på plass Incitamenter, ja, men tilstrekkelige? (engangskostnader, reformstøtte og inndelingstilskudd) Gode prosesser nasjonalt og lokalt er vektlagt verbalt, å få det til blir viktig og kritisk Hensynta særegne forhold? Er sagt noe om mangfoldet i kommune-norge
KS rolle framover i reformarbeidet Fått en tildelt aktivt rolle og bør være mer proaktive i tida framover Det er ønskelig at de regionale prosessene gjennomføres i et samarbeid mellom fylkesmannen og KS regionalt. Regjeringen ser på KS som en sentral aktør i kommunereformen, og KS vil få en egen invitasjon om å delta i prosessene Hvordan skal KS gripe denne rollen? Klarere rolleavklaring FM/KS bredere og mer forpliktende drøftinger Uansett: bidra til å fronte Opplandkommunenes interesser i reformarbeidet som forestår
Noen foreløpige reaksjoner hos KS fylkesstyreledere (15.5): I mange kommuner er en avventende og lunkne Årsaker bl.a: uavklarte oppgaver og fylkeskommunens framtid KS bør være aktive og avklare sin rolle Uheldig endring av tildelingskriterier for yrkesfag/allmennfag i komprp: mindre tilskudd til yrkesfagopplæring (vektes mindre i tildeling av midler) De akkumulerte pensjonskostnadene kan bli tema ved fusjonsdrøftinge mellom kommunene (eiendomsskatt, gjeldsituasjon også av andre grunner)
KS Landstingets uttalelse
KS Oppland og Hedmark styrevedtak 21.03.2013 1. Ved en endring i kommunestrukturen hvilke rammebetingelser må kommunesektoren forvente/kreve fra statens side? (Mål, oppgavefordeling, økonomi, statlig organisering mv.) Det må klargjøres hva som er hensikt og mål med reformen. Endring i kommunestruktur må oppleves som gunstig for området/regionen ligger i, f.eks i forhold til lokaldemokrati og myndighet. Region/fylkesgrenser bør ikke være førende for hvem og hvordan man går videre med nye/endrede strukturer. Betydelig nye oppgaver må legges til kommunene. Økonomiske insitament dersom man ønsker kommunesammenslåinger Avklare fylkeskommunens rolle 2. Ved en endring i kommunestrukturen hvordan kan det legges opp til en god prosess nasjonalt og lokalt? (Jf. Landstingets forventninger til gode lokale prosesser) Det må sikrest forankring og informasjon i befolkninga om formålet med kommunestrukturendringer dersom det fortsatt vil være praksis med folkeavstemming.
KS Oppland og Hedmark styrevedtak 21.03.2013 forts: 3. Er det særlige forhold i deres fylker som det bør tas hensyn til, og hvordan kan det gjøres? Store geografiske avstander og relativt spredt befolket. Staten må synliggjøre kommunenes gevinstpotensial, bl.a. ved å gi kommunene reel frihet til å realisere ønsket om ulikheter og redusert rettighetslovgivning. 4. Hva bør KS gjøre framover? (Lokalt og sentralt) Sikre handlingsrom og prosess «Fryse» verdier slik at disse ikke blir en del av spillet frem til en eventuell kommunestruktur.
KS hovedsstyrevedtak juni 2013 Alle landets kommuner er medlem i KS. Det er ulikt syn på spørsmålet om kommunestruktur blant medlemmene, og derfor ikke naturlig at KS tar tydelig standpunkt for eller imot en spesiell løsning. KS sitt syn på betydningen av det lokale selvstyret tilsier at eventuelle endringer i kommunestrukturen bygger på lokale prosesser. Dersom det besluttes en nasjonal prosess for å endre kommunestrukturen, vil KS, med utgangspunkt i Landstingets vedtak og omfattende diskusjoner blant medlemmene, understreke at en mulig endring i kommunestrukturen forutsetter et tydelig initiativ fra Stortinget, med en klar begrunnelse, et klart formål, tydelige rammer for prosessen og en overordnet tidsplan. Dette må utformes i nært samarbeid med kommunesektoren. KS forventer at eventuelle endringer i kommunestrukturen: Sees i nær sammenheng med hvilke oppgaver som tillegges kommunene Tar hensyn til geografi, slik som store forskjeller i areal, folketall, bosettingsmønster og pendlingsmønster Gir større lokalt ansvar og selvstyre Medfører en tilpasning av ulike statlige instansers inndeling og oppgaver, f eks i veisektoren og helsesektoren Medfører forbedring i samferdsel og kommunikasjon for innbyggere og næringsliv Sikrer velferdstilbudet gjennom en robust kommunal økonomi Medfører at eventuelle effektiviseringsgevinster tilfaller den nye kommunens innbyggere KS forventer at en prosess med endringer i kommunestrukturen: Gjennomføres i et likeverdig og nært samarbeid mellom staten og kommunesektoren Koordineres slik at statlige instanser ikke gir kommunene motstridende signaler Lar kommunene ha reell innvirkning på endring av grenser og kommuneinndelingen i sitt eget område Legger til rette for nærdemokrati, lokal tilhørighet og medvirkning i de nye kommunene Gir solide økonomiske incentiver til kommunene, som å dekke omstillingskostnader og gi stimuleringsmidler KS vil særlig peke på at en klar forpliktelse fra Stortinget til en betydelig reduksjon i statlig detaljstyring, tilsyn og kontroll, vil kunne gi økt lokal oppslutning om endringer i kommunestrukturen. Dersom Stortinget ønsker å vurdere endringer som berører fylkeskommunene, forutsetter KS at en modell med større folkevalgte regioner med utvidede oppgaver som i dag ligger i staten, inngår i vurderingen.
KS Oppland og Hedmark Høstkonferansen 2013
TT sin definisjon av mål for en kommunereform: Bedre kvalitative tjenester for innbyggerne Styrket folkestyre Attraktive fagmiljøer i offentlig forvaltning over hele landet. Avbyråkratisering Mindre statlig deltajstyring
Robuste kommuner Ha nødvendig kompetanse og kapasitet til å løse kommunens ulike oppgaver, herunder evne til å møte rettighetskrav fra innbyggerne. Spisskompetanse innenfor særskilte fagområder Attraktive og robuste fagmiljøer Økonomisk handlingsrom Er innovativ og tenker utvikling og muligheter Har et godt omdømme Balansert befolkningssammensetning Handlekraft til å ta utfordringer Kulturliv som gir trivsel og kreativitet Et næringsliv som vil og kan og som gir smitteeffekt til nyetableringer Godt fungerende lokaldemokrati med mulighet for ytring, påvirkning og beslutninger En geografi som innbyggerne opplever er et felles bo- og arbeidsmarked, og som gir mulighet for rasjonell tjenesteproduksjon. Ha tilfredsstillende system for samfunnsberedskap og kunne håndtere kriser.
Oppland vil være prøvefylke Utvikle og styrke samhandlingen mellom helsestasjon, barnehage, barnevern og skole for å redusere frafallet i videregående skole. Forskning viser at barn med godt utviklet språk ved 3 års alder leser best som 16 åring. Prosjektet bør tilføres fag- og utviklingskompetanse fra direktorat. Prosjektet vil gi viktig erfaring som bør brukes i arbeidet med kommunereform og definisjon av robuste kommuner.
Oppland vil være prøvefylke Pilotfylke på samarbeid mellom offentlig og privat sektor med industrimiljøet på Raufoss sammen med helse- og velferdsteknologimiljøet ved Høgskolen på Gjøvik, fagmiljøet på innovasjon i offentlig sektor ved Høgskolen i Lillehammer og Jørstadmoen. En kommunereform må ses i sammenheng med fornying og forenkling der samspill med næringsliv er viktig.
Oppland vil være prøvefylke Redusere statlig tilsyn i kommunene gjennom egenkontrollsystem og internrevisjon i kommunene.
Bakgrunn for KS engasjement Partiprogrammene Landsting, styrevedtak sentralt og lokalt, strategi- og høstkonferanse Regjeringsplattformen og samarbeidsavtalen behovet for mer robuste kommuner
Regjeringsplattformen gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. En mer robust kommunestruktur vil sikre mer kompetanse og større faglighet i den enkelte kommune. Det vil være en fordel for eksempel i vanskelige barnevernssaker, for ressurskrevende tjenester og for en bedre ledelse og utvikling av omsorgs- og utdanningstjenestene. invitere partiene i Stortinget til drøftelser om prosessen. en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Fremveksten av interkommunale selskaper og samarbeid viser at dagens oppgaver allerede er for store for dagens kommunestruktur. Viktige beslutninger om kommunale oppgaver, som infrastruktur og grunnleggende velferdstjenester, er blitt flyttet vekk fra folkevalgte organer og til interkommunale selskaper. Regjeringen mener at dette har svekket demokratiet. En omfattende kommunereform vil derfor også være en demokratireform.
Regjeringsplattformen forts. Regjeringen vil: Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Innføre en prøveordning med overføring av statlige og fylkeskommunale oppgaver til kommunene. Gi kommunene økt innflytelse ved etablering av asylmottak. Gjennomføre en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet som sikrer at kommunene får beholde en større del av verdiskapingen lokalt. Opprette et tvisteløsningsorgan som håndterer konflikter mellom stat og kommune. Sørge for at kommuner som ikke krever inn eiendomsskatt ikke straffes økonomisk av staten for dette.
Samarbeidsavtalen H-FrP og V-KrF Det gjennomføres en rekke felles politiske prosjekter og satsinger: Xx Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden Xx xx