OK-UTVIKLING 2011 2015 Lindesnes kommune
2
INNLEDNING Revidert utgave av OK-Utvikling foreligger nå. Denne utgaven bygger videre på OK-etatens første overordnede styringsdokument som ble utarbeidet i 2007. OK-etaten har vært gjennom en spennende 4-årsperiode hvor mange av målsettingene fra gammel plan er oppnådd. Ny plan bærer preg av ønske om videreutvikling og av nye sentrale satsingsområder innenfor skole og barnehage som skal følges opp. I arbeidet med revidering av OK-planen hatt verdifullt samarbeid med nasjonalt veilederkorps. Dette har sitt utspring i veiledningsprosjekt skolene har deltatt i initiert fra Utdanningsdirektoratet, hvor veiledning er blitt gitt rettet mot systematisk utviklingsarbeid ved den enkelte enhet. Alle enhetene innenfor oppvekst- og kultur har vært involvert i revideringsarbeidet. Engasjerte politikere har også vært viktige samarbeidspartnere. På denne måten mener vi å ha sikret en felles forståelse av- og enighet om veien videre for utvikling av OK-etaten. Mål og kriterier i planen vil danne utgangspunkt for konstruktive underveisvurderinger mellom politikere, skole- og barnehageeier og enhetene. Det er et håp at vi med revidert OK-plan står bedre rustet for en helhetlig oppfølging av barn og unge i Lindesnes kommune, hvor også kultur er en viktig del. Dermed ivaretas også et av hovedmålene i Den Nye Veien; å styrke barn og unges mulighet til å ta selvstendige valg for eget liv. Vigeland, Lena V. Wilhelmsen Kirsti Salvesen 3
BARNEHAGE (0-6 år) Fra statlig hold har fokuset endret seg de siste årene. Fokuset har vært pris, plass og utbygging. Satsingen fremover vil være kvaliteten både i forhold til bemanning og innhold. Bemanning handler om å se på mulighetene for økt pedagogtetthet, utdanning av flere førskolelærere, videreutdanning og lederutdanning for ledere. Innhold har handlet om språk, overgang barnehage og skole, pedagogisk lederrollen og flerkulturell forståelse. Departementet har utsatt revidering av ny strategi plan. Det som er viktig i forhold til innhold vil være fokuset på voksenrollen, ledelse og ikke minst balansen mellom læring og lek. Det er klart at tidlig innsats og overgangen til skolen vil fortsette å være et fokusområde. 4
Målområde 1: Grunnleggende ferdigheter innen språk og matematikk. Mål: Alle barnehagene har en felles forståelse og felles praksis for å utvikle språk og matematikk. De grunnleggende ferdigheter innen språk er både verbal og non-verbal kommunikasjon, samt begrepsforståelse og sosiale ferdigheter. I matematikk begrepet legger vi antall, rom og form. Med grunnleggende ferdigheter menes: form, mønster, størrelse, rom, sortering, konstruksjon, tallbegrep og mengde. Alle barnehagene bruker språk- og matematikkverktøy med konkreter i. Alle barnehagene har observasjonsverktøy for å kartlegge det enkelte barns språkutvikling (eks. TRAS eller Alle Med). Alle barnehagene bruker samme overgangsskjema for det enkelte barn i overgangen mellom barnehage - barnehage og barnehage skole. Det vises til samarbeidsplan for overgang barnehage skole. Alle barnehagene tar i bruk Numicon som verktøy (matematikk). Alle barnehagene gjennomfører 4 års kontroll sammen med Helsestasjonen i barnehagen med fokus på språk i barnehagene. 5
Målområde 2: Sosiale ulikheter. Mål: Alle barnehagene innretter sin virksomhet slik at vi kompenserer for sosiale ulikheter. Barna føler frihet, romslighet, raushet, humør, natur, opplevd egenverdi og likeverd. Barnehagen sørger for å gi barn, forsatte og personal mulighet for: Mestring Deltakelse og inkludering Mangfold og bærekraft Likeverd og likestilling Myndiggjøring og respekt Raushet og toleranse Alle barnehagene bruker Dannelsestrappen inn som mål og tiltak i sin virksomhet. Alle barnehagene arbeider med voksenrollen og barna, i forhold til konflikthåndtering, selvbilde, selvtillit og egne valg/medvirkning. De ansatte er bevisste på egne holdninger og verdier i forhold til enkelt barn og foresatte for å utjevne sosiale ulikheter. Verktøy: Kvello modellen, refleksjonsnotat (Gjortlært-lurt), foreldresamtaler/ veiledning, dialog, tilrettelegge for at alle kan delta hele dagen. Alle barnehagene synliggjør sitt arbeid med voksenrollen og barna gjennom hjemmesiden og månedsbrev til foresatte. 6
Målområde 3: Helsefremmende tenkning. Mål: Alle barnehagene innretter seg slik at det fremmer mulighet for deltakelse, likestilling og medbestemmelse i eget liv og lokalsamfunn. God helse er mer enn fravær av sykdom helse er å mestre, å bevege seg, helse er frihet og å oppleve seg selv som spesiell og verdifull. Helse handler om hvordan livet oppleves, utvikles, endres og påvirkes gjennom egne valg og gjennom samfunnets rammebetingelser. Alle barnehagene har felles helsefokus i oktober ( meg selv, fysisk aktivitet, tannhelse og kosthold) som innføres i årsplanene hvert år. Alle barnehagene bruker likestillingskofferten integrert i det pedagogiske arbeidet. Alle barnehagene bruker motorisk utviklingsskjema som et fast verktøy. Alle barnehagene deltar i Kvello-samhandlingsmodell. 7
SKOLE (6-16 år) Trygghet og trivsel er viktige faktorer som har hatt og fortsatt skal ha stor oppmerksomhet i skolen. Med ny grunnskolereform, Kunnskapsløftet (2007), ser vi større fokusering på styrking av grunnleggende ferdigheter og økt læringsutbytte hos den enkelte elev. I tråd med Kunnskapsløftet og Den Nye Veien ønsker vi å videreutvikle Lindesnesskolen. Vi ønsker å sikre en helhetlig skole hvor elevene gis tro på egne evner og valgmuligheter, og opplever forventninger og lik opplæring uavhengig av hvilken skole de går på. 8
Målområde 1: Grunnleggende ferdigheter innen lesing, regning og digitale verktøy Mål: Alle skolene har en felles forståelse og felles praksis for lesing, regning og bruk av digitale verktøy i alle fag. De grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og digitale verktøy er en forutsetning for mestring i alle fag. Lindesnesskolen har en felles standard som viser innhold og progresjon for innlæring av disse ferdighetene. Dette implementeres i skolenes fagplaner. Den enkelte elev stimuleres til størst mulig måloppnåelse gjennom tilpasset opplæring. Alle barneskolene sikrer videreføring av de grunnleggende ferdighetene som er jobbet med i barnehagene. Felles overgangsskjema benyttes. Alle skolene bruker Lindesnesskolens gjennomarbeidede standarder for: Leseopplæring (lesing og skriving) Regneopplæring Digitale verktøy fra 1-10 trinn: Trappemålene i kommunens iktplan legges inn i fagplaner og følges opp på aktuelle trinn Alle skolene har tiltak som raskt iverksettes for elever som trenger ekstra oppfølging i mestring av de grunnleggende ferdighetene fra 1.-4. klasse. Eksempel på verktøy: Lese- og matematikkurs, foreldresamarbeid, alternativ læringsformer. 9
Målområde 2: Basisfagene norsk, matematikk og engelsk Mål: Lindesnesskolen ser opplæringen fra 1. 10.trinn i fagene norsk, matematikk og engelsk i sammenheng. Det legges vekt på å ha en felles progresjon i fagene. Det er enighet om de store linjer i faget, prioriteringer og vurdering. Fagmiljøene er pådrivere for å dele gode ideer og bruke hverandres spisskompetanse. Alle skolene følger utarbeidet mal hvor kunnskapsmålene etter 2, 4, 7 og 10. trinn er fordelt. Progresjon og mål er godt kjent for elever og foresatte. Barneskolene bruker felles halvårsprøver i basisfagene norsk, matematikk og engelsk på 6. og 7. trinn. Halvårsprøvene utarbeides på bakgrunn kunnskapsmålene. Resultater fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver analyseres og vurderes på den enkelte skole og oppfølgende tiltak iverksettes. Det gjennomføres årlig 2 fagmøter mellom barneskolene og ungdomskolen hvor kunnskapsmål og elevenes nivå i basisfagene samt nasjonale prøver drøftes. Aktuelle tiltak iverksettes. Ungdomsskolen er ansvarlig møteleder. 10
Målområde 3: Vurdering Mål: Vurdering for læring preger den daglige praksis der undervisning pågår. Underveisvurdering i fag fremmer elevens læringsutbytte. Alle ansatte kjenner betydningen av dette og undervisningen preges av dialog mellom lærer og elev om læring. Alle skolene bruker mål og kriterier aktivt i undervisningen. Elevene forstår hva de skal lære og hva som vektlegges i vurderingen. Elevene får løpende tilbakemeldinger på arbeidet sitt i læringssituasjoner og får råd om hvordan de kan forbedre seg. Elevene har språk og enkle metoder for egenvurdering og vurdering av hverandre. Alle skolene bruker felles vurderingsskjema med framovermål i elevsamtaler og foreldrekonferanser for alle trinn. Foreldre kjenner og deltar i vurderingsarbeidet. 11
Målområde 4: Læringsmiljø Mål: Læringsmiljøet brukes aktivt for å stimulere til arbeidsinnsats og interesse for stadig å ville lære nytt. Læringsmiljø består av trivsel, motivasjon og mestring. Elevene får utvikle sine talenter i en raus og anerkjennende kultur. Alle skolene har fokus på tydelig klasseledelse: Arbeidsro, faglig utviklingsmål, se og lytte til alle, anerkjennelse/ros. Lærerne veiledes i sitt daglige arbeid i klasserommet. Eksempel på verktøy: Klassevandring. Alle skolene bruker Dannelsestrappen aktivt i elevens læring av sosiale ferdigheter. Progresjon følger aktuelle klassetrinn. Alle skolene gjennomfører tilpasset opplæring (TPO) før spesialundervisning iverksettes. Ved spesialundervisning kan det vurderes alternative læringsarenaer. Skolene gjennomfører elevundersøkelse hvert år. Resultatene fremlegges og drøftes med skoleeier, FAU og ansatte. Nødvendige tiltak iverksettes. 12
SKOLEFRITIDSORDNING Målområde: Kvalitet i SFO- tilbudet Mål: Brukerne opplever kvalitet i tilbudet i skolefritidsordningen (SFO). SFO er en del av skolens virksomhet. Innholdet i SFO skal preges av barns behov for lek, kulturaktiviteter og sosial læring. Brukerundersøkelse hvert år. Resultatene legges frem og drøftes med skoleeier, FAU, og med de ansatte. Alle nyansatte har enten pedagogisk utdanning eller fagbrev i barneog ungdomsarbeider eller tilsvarende. 13
KULTURSKOLEN Målområde: Kulturuttrykk og mestring Mål: Kulturskolen gir barn, unge og voksne muligheter til opplæring i ulike kunstfag og ta del i kulturelle aktiviteter ut fra de forutsetninger de har. Kulturskolen skal fungere som et ressurssenter i kommunen. Elevene gis mulighet til å skape og utøve, oppleve og forstå kulturuttrykk. Kulturskolen sikres kontinuitet og stabilitet gjennom langsiktige tilbud innen ulike uttrykksformer. Samspill er en naturlig del av den ordinære undervisningen. I undervisningen inngår opptredener/utstilling eller på annen måte å vise frem det man driver med og får opplæring i. UKM er en naturlig del for elever som har nådd et visst nivå. Kulturskolen samarbeider med grunnskolen, fritidskulturlivet, kulturkontoret, Kulturtorvet, andre kommuner og profesjonelle kunstnere i kommunen. 14
KULTURENHETEN Målområde 1: Allmennkultur Mål: Kommunen samarbeider med lag og foreninger, enkeltpersoner, bedrifter og offentlige institusjoner for å stimulere til et mangfold av kulturtilbud. De som vokser opp opplever en tilhørighet, egen utvikling og gis en følelse av mestring. Den langsiktige kulturplanleggingen skal gi rom for medvirkning i gjennomføring av mer spontane kulturtiltak. Enheten ivaretar kommunens tradisjoner innen allmennkultur: musikk, teater, dans, kunst, foto, film, litteratur m.v. Kulturkontoret har en virksomhetsplan. Dagens ordning med årlige kulturmidler til lag og foreninger videreutvikles. Hvert år deles det ut en kulturpris og stipender/støtteordninger som kan være til enkeltpersoner, lag eller foreninger for å stimulere lokale utøvere til videreutvikling, utdanning, prosjekter og lignende. Støtte opp om og tilrettelegger for utvikling og nybrottsarbeid, samt gi lokale musikere, artister, kunstnere og forfattere mulighet til videreutvikling. Ansvar for spillemiddelordningen for lag og foreninger. 15
Målområde 2: Utvikling og mestring. Mål: Stimulerer kulturutviklingen slik at den skaper tilhørighet og inspirasjon. Medvirke til økt kulturelt engasjement og gjennomføring av enkeltarrangementer og enkeltprosjekter. Støtte gjennomføring av konkrete kulturtiltak, som utgivelser av bøker, CD, DVD, musikk, kunstutstillinger, konserter med praktisk hjelp og økonomiske garantier. Medvirke til økt engasjement for ekstern finansiering av og deltakelse i lokale arrangementer og prosjekter. Legge til rette for rusforebyggende tiltak for barn og unge, eksempelvis gjennomføre Ungdommens kulturmønstring hvert år. 16
Målområde 3: Bibliotek og museum Mål: Kommunens bibliotek og museum videreutvikles i takt med samfunnsutviklingen, tekniske nyvinninger på basis av lokale tradisjoner og historie. Kulturtorvet skal være et miljø, tilby opplevelser, gi mulighet for fordypelse og et sted for samvær. Det skal være lav terskel for å komme inn. Hovedhensikten til museet er, ved hjelp av fortidens gjenstander og andre minner, å fortelle historier som kan gi betrakteren en forståelse av sin egen samtid, skape en synergi mellom betrakter og gjenstand/ historie. Kulturtorvet har en virksomhetsplan. Kulturtorvet skal være et senter for formidling. Målet er at bygget fører med seg økt aktivitet i form av besøkende, samlinger, møter og undervisning. Det skal være plass til utstillinger av mange slag, både de faste museumssamlingene og midlertidige utstillinger i vrimlerom og bibliotek. Kulturtorvet skal være tilpasset det å skape og bevare lokal identitet og bidra til livslang læring. Kulturtorvet skal så langt det er mulig invitere lokalsamfunnet til å bidra og involveres i utstillinger og prosjekter knyttet til lokalmiljøet og den lokale kulturarven. På denne måten vil det skapes et eierskap til bygget. Kulturtorvet skal være et sted der man kan se og oppleve, men også bli sett! 17
VEDLEGG Revidert OK-plan 2011-2015 bygger på følgende dokumenter: Barnehageloven Rammeplan for barnehagene Opplæringsloven Kunnskapsløftet Kommuneplanen Den Nye Veien OK-utvikling 2007-2011 18
Årshjul skoleutvikling OK-kontoret har ansvar for oppfølging av årshjulet. Tid/sted Møter/Hvem Innhold Arbeid internt Januar Februar Fagmøte skole Ok-styre, politikere Fagmøte skole Ok-styre Skoleutvikling, NP Skoleutvikling, NP Oppfølging av tilstandsrapport, Okleder ut Mars April Fagmøte skole Ok-styre Kommunestyre, 1t. Fagmøte skole Ok-styre 5 min. God praksis Vurdering, debatt og dialog om Lindesnesskolen 5 min. God praksis Arbeid med virksomhetsplan Mai Fagmøte skole Ok-styre 5 min. God praksis Juni Fagmøte skole Skoleutvikling, hel dag Juli August Fagmøte skole Ok-styre 5 min. God praksis Politikeropplæring September Fagmøte skole Ok-styre Kommunestyre, 30 min. 5 min. God praksis Vigmostad skole Status og økonomi Nasjonale prøver, gjennomføring Oktober Fagmøte skole Ok-styre 5 min. God praksis Nyplass skole November Fagmøte skole Ok-styre 5 min. God praksis Lus Desember Fagmøte skole Ok-styre 5 min. God praksis Spangereid skole Tilstandsrapport utarbeides. 19
20