STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne F-salen, Rådhuset Dato: 18.11.2013 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til hanne.elin.ovesen@stjordal.kommune.no eller på SMS til 452 62 440. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; https://www.stjordal.kommune.no/saksdokumenter/sider/default.aspx Felles orientering i formannskapssalen kl. 13:00: Blåkort ved Anne Mari Granhaug Stjørdal, 12.11.2013 Jon Dalsnes/sign. leder Hanne Elin Ovesen sekretær Side1
Saksliste for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i møte 18.11.2013 Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Saker til behandling PS 31/13 Økonomiplan 2014-2017 og Budsjett 2014 2013/5455 PS 32/13 Eventuelt PS 33/13 Godkjenning av protokoll Side2
Sakertilbehandling Side3
Sakertilbehandling Side4
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2013/5455-8 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 32/13 18.11.2013 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 31/13 18.11.2013 Ungdomsrådet Komite Levekår Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret Økonomiplan 2014-2017 og Budsjett 2014 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Forslag til innstilling økonomiplan 2014 2017 Innenfor de tilgjengelige økonomiske rammer gir økonomiplanen uttrykk for hvorledes kommunestyret ønsker at det skal prioriteres mellom de forskjellige sektorer i perioden. Videre gir planen uttrykk for hvilke investeringsoppgaver det er mulig og ønskelig å løse i perioden. Kommunestyrets vedtak betyr ikke at administrasjonen og folkevalgte særorganer er forhindret fra å kunne beskjeftiges med andre planleggingsoppgaver i perioden. Det er derimot et uttrykk for at de tiltak som er behandlet, skal gis prioritet, slik at de kan realiseres i løpet av den tid som er forutsatt. Dersom forutsetningene endres, vil administrasjonen kunne ta initiativ til en omprioritering. Det bør gjøres ved den årlige rullering av økonomiplanen. Økonomiplanen er ikke bindende i den forstand at det blir bevilget beløp til forskjellige formål. Det må gjøres i forbindelse med årsbudsjettet. Under henvisning til ovenstående vil jeg tilrå at saken legges fram for kommunestyret med følgende Innstilling: 1. Kommunestyret tar rådmannens forslag til økonomiplan for kommunenes alminnelige virksomhet for årene 2014-2017 til orientering, idet det vedtas at økonomiplanen skal være økonomisk retningsgivende for kommunens forvaltningsgrener. Punkt 1 ovenfor innebærer følgende: Side5
a) At administrasjonen og kommunale organer i sitt planarbeid prioriterer de forskjellige tiltak i samsvar med den tidsrekkefølge som er forutsatt i økonomiplanen. b) At etatene i god tid fremmer forslag om de tiltak som er forutsatt. c) At man ved senere forslag til årsbudsjett legger økonomiplanen til grunn. Forslag til innstilling til budsjett 2014 Under henvisning til mine merknader legger jeg herved fram forslag til budsjett for 2014 i det jeg innbyr formannskapet til å legge saken frem for kommunestyret med slik Innstilling: 1. a. Vedliggende forslag til investeringsbudsjett for Stjørdal kommune for 2014 vedtas. b. Kommunestyret slutter seg til de tiltak som rådmannen har foreslått i framlegget til driftsbudsjett for 2014 vedrørende økte inntekter og reduserte utgifter. c. Stjørdal kommunes driftsbudsjett 2014 vedtas som nettorammer fordelt på følgende ansvarsområder: Beløp i 1000 kr 2014 Rådmann / Organisasjonsenheten 22 654 Fellesutgifter 9 628 Stjørdals andel av Værnesregionen 79 509 Oppvekst og kultur 450 663 Omsorg 311 065 Teknisk drift 71 176 Politiske organ 11 285 Andre ansvarsområder 13 277 Finans -969 257 Balanse - 2. Kommunens marginavsetning settes til 10 %. 3. Rammen for NAV-sosialkontor lånegaranti for året 2014 settes til kr 400.000,- hvor enkeltsaker begrenses til kr 70.000,-. 4. Rådmannen gis fullmakt til å gi forhåndstilsagn om anleggstilskudd til idrettsanlegg for år 2014. Rammen for tilsagn er beregnet til 40 % av den bevilgning som blir gitt under post 1470.261061.380. 5. Rådmannen delegeres myndighet til å oppta lån og godkjenne endelige lånevilkår herunder binde rente, for lån innarbeidet i budsjettet og vedtatt i kommunestyret, jfr. Rådmannens forslag til tallbudsjett. Lånes løpe og avdragstid skal være inntil 30 år. Delegasjonen gjelder i hele lånes løpetid. 6. Rådmannen delegeres myndighet til å ta opp lån til refinansiering av eldre gjeld og til å sammenslå løpende lån innenfor de avdragsbetingelsene som har vært vedtatt ved første gangs låneopptak. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endrede rentebetingelser, herunder å binde renten, på alle eksisterende lån i hele avdragstiden. 7. Rådmannen delegeres myndighet til å fordele disposisjonspost lønn 981000 i samsvar med resultatene for de lokale og sentrale tarifforhandlingene. 8. Kommunestyret vedtar nye gebyrer og betalingssatser for tjenester i Stjørdal kommune gjeldende fra og med 1.1.2014 slik dette fremgår av vedlegg B. Rådmannen i Stjørdal, 24.10.2013 Vedlegg: Side6
Økonomiplan 2014-2017, budsjett 2014 Investeringsprosjekt Gebyrer og Betalingssatser 2014 Forslag til budsjett 2014 Saksopplysninger: Rådmannens forslag til økonomiplan for 2014 2017 og budsjett 2014 legges fram for formannskapet. I formannskapets møte 24.10.2013 ble det vedtatt at fremlagte forslag til økonomiplan for 2014 2017 og budsjett 2014 sendes utvalg og komiteer til uttalelse. Side7
ØKONOMIPLAN 2014 2017 BUDSJETT 2014 24.10.2013 Kjell Fosse Rådmann 1 Side8
Innhold Innhold 2 1 Forslag til innstilling økonomiplan 2014-2017... 5 2 Forslag til innstilling til budsjett 2014... 6 3 Rammevilkår... 7 3.1 Hovedmål kommuneplanens samfunnsdel... 7 3.2 Kommunestyrets strategidebatt økonomiplan 2014-2017... 7 3.3 Fremlegget til statsbudsjett for 2014... 8 4 Faktadel... 11 4.1 Befolkningsutvikling... 11 4.2 KOSTRA-nøkkeltall for de tre siste år... 12 4.3 Regnskap 2012... 16 4.4 Økonomistatus 31.8.13... 16 4.5 Prognose regnskap 2013... 18 5 Prosess... 19 6 Prioriteringer og utfordringer... 20 6.1 Innledning... 20 6.2 Driftsbudsjettet... 21 6.2.1 Omprioriteringer innenfor rammen på budsjett 2013... 21 6.2.2 Kostnadskutt på 20 mill. kr... 22 6.2.3 Finansiering økte renteutgifter... 23 6.2.4 Tiltak på enhetene for å komme ned på budsjettramme 2013... 23 6.2.5 Driftsrammer i økonomiplanperioden fra og med 2014... 23 6.2.6 Driftsrammer budsjett 2014... 25 6.2.7 Korrigering for demografi og folketall... 25 6.2.8 Prioritering økte midler... 25 6.3 Investeringer... 26 6.4 Plan og planprosesser... 26 7 Inntektsgrunnlag... 27 7.1 Innledning... 27 7.2 Rammetilskudd og skatter... 27 7.3 Statstilskudd... 27 7.4 Finansinntekter... 28 7.5 Premieavvik pensjon... 28 2 Side9
7.6 Egenbetaling... 28 7.7 Andre inntekter... 28 8 Utgiftsgrunnlag... 29 8.1 Innledning... 29 8.2 Lønns og prisutvikling... 29 8.3 Pensjonskostnader... 29 8.4 Avskrivning... 30 8.5 Lønnsreserven... 30 8.6 Saldering budsjett 2013 videref. i øk.plan 2014-2017... 30 8.7 Økte og nye varige utgifter fra kommunestyrets strategidebatt... 30 8.8 Økte og nye varige utgifter ut i fra statsbudsjettet for 2014... 30 9 Investeringer... 32 9.1 Innledning... 32 9.2 Vedtatte investeringsprosjekt... 32 9.3 Nye investeringer i økonomiplanen... 35 9.4 Investeringer i 2017... 35 9.5 Andre investeringer... 36 9.6 Andre prosjekt med konsekvenser for kommunens økonomi... 36 9.7 Oppsummering investeringer... 36 10 Kapitalutgifter... 38 10.1 Grunnlag kapitalutgifter... 38 10.2 Kapitalutgifter nye låneopptak... 38 10.3 Økte rentekostnader knytta til økt rente på 0,25 prosentpoeng... 39 10.4 Samla renter og avdrag i økonomiplanperiode 2014-2017... 39 10.5 Oppsummering kapitalutgifter... 39 10.6 Lånegjeld... 40 10.6.1 Lånegjeldens sammensetning pr. 31.12.12... 40 10.6.2 Lånegjeldens utvikling i årene 2005-2013 pr. 31/12... 40 10.6.3 Lånegjeldens utvikling i økonomiplanperioden 2014-2017... 40 10.6.4 Fordeling låneopptak 2013-2017... 40 10.6.5 Samlet oversikt fordeling lån total lånemasse... 41 10.6.6 Netto lånegjeld kr pr. innbygger... 41 10.7 Momsrefusjon investeringer... 41 11 Rammer budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017... 42 3 Side10
11.1 Spesifisering finans... 42 12 Sektordelen... 43 12.1 Rådmannen /rådgivere... 43 12.2 Organisasjonsenheten... 43 12.2.1 Økonomi og personal... 43 12.2.2 Servicetorg / Arkiv... 44 12.2.3 Værnesregionen... 45 12.2.4 Fellesutgifter... 46 12.2.5 Resultatmål... 47 12.3 Etat oppvekst og kultur... 47 12.3.1 Tiltak for å komme ned på rammen konsekvenser... 50 12.4 Etat omsorg... 53 12.5 Etat teknisk drift... 56 12.5.1 Kort beskrivelse av etaten... 56 12.5.2 Prioriterte mål... 57 12.5.3 Økonomisk ramme Rådmannens forslag... 59 12.5.4 Tiltak for å komme ned på rammen - konsekvenser... 60 4 Side11
1 Forslag til innstilling økonomiplan 2014-2017 Innenfor de tilgjengelige økonomiske rammer gir økonomiplanen uttrykk for hvorledes kommunestyret ønsker at det skal prioriteres mellom de forskjellige sektorer i perioden. Videre gir planen uttrykk for hvilke investeringsoppgaver det er mulig og ønskelig å løse i perioden. Kommunestyrets vedtak betyr ikke at administrasjonen og folkevalgte særorganer er forhindret fra å kunne beskjeftiges med andre planleggingsoppgaver i perioden. Det er derimot et uttrykk for at de tiltak som er behandlet, skal gis prioritet, slik at de kan realiseres i løpet av den tid som er forutsatt. Dersom forutsetningene endres, vil administrasjonen kunne ta initiativ til en omprioritering. Det bør gjøres ved den årlige rullering av økonomiplanen. Økonomiplanen er ikke bindende i den forstand at det blir bevilget beløp til forskjellige formål. Det må gjøres i forbindelse med årsbudsjettet. Under henvisning til ovenstående vil jeg tilrå at saken legges fram for kommunestyret med følgende Innstilling: 1. Kommunestyret tar rådmannens forslag til økonomiplan for kommunenes alminnelige virksomhet for årene 2014-2017 til orientering, idet det vedtas at økonomiplanen skal være økonomisk retningsgivende for kommunens forvaltningsgrener. Punkt 1 ovenfor innebærer følgende: a) At administrasjonen og kommunale organer i sitt planarbeid prioriterer de forskjellige tiltak i samsvar med den tidsrekkefølge som er forutsatt i økonomiplanen. b) At etatene i god tid fremmer forslag om de tiltak som er forutsatt. c) At man ved senere forslag til årsbudsjett legger økonomiplanen til grunn. Rådmannen i Stjørdal, 24.10.2013 5 Side12
2 Forslag til innstilling til budsjett 2014 Under henvisning til mine merknader legger jeg herved fram forslag til budsjett for 2014 i det jeg innbyr formannskapet til å legge saken frem for kommunestyret med slik Innstilling: 1. a. Vedliggende forslag til investeringsbudsjett for Stjørdal kommune for 2014 vedtas. b. Kommunestyret slutter seg til de tiltak som rådmannen har foreslått i framlegget til driftsbudsjett for 2014 vedrørende økte inntekter og reduserte utgifter. c. Stjørdal kommunes driftsbudsjett 2014 vedtas som nettorammer fordelt på følgende ansvarsområder: Beløp i 1000 kr 2014 Rådmann / Organisasjonsenheten 22 654 Fellesutgifter 9 628 Stjørdals andel av Værnesregionen 79 509 Oppvekst og kultur 450 663 Omsorg 311 065 Teknisk drift 71 176 Politiske organ 11 285 Andre ansvarsområder 13 277 Finans -969 257 Balanse - 2. Kommunens marginavsetning settes til 10 %. 3. Rammen for NAV-sosialkontor lånegaranti for året 2014 settes til kr 400.000,- hvor enkeltsaker begrenses til kr 70.000,-. 4. Rådmannen gis fullmakt til å gi forhåndstilsagn om anleggstilskudd til idrettsanlegg for år 2014. Rammen for tilsagn er beregnet til 40 % av den bevilgning som blir gitt under post 1470.261061.380. 5. Rådmannen delegeres myndighet til å oppta lån og godkjenne endelige lånevilkår herunder binde rente, for lån innarbeidet i budsjettet og vedtatt i kommunestyret, jfr. Rådmannens forslag til tallbudsjett. Lånets løpe og avdragstid skal være inntil 30 år. Delegasjonen gjelder i hele lånets løpetid. 6. Rådmannen delegeres myndighet til å ta opp lån til refinansiering av eldre gjeld og til å sammenslå løpende lån innenfor de avdragsbetingelsene som har vært vedtatt ved første gangs låneopptak. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endrede rentebetingelser, herunder å binde renten, på alle eksisterende lån i hele avdragstiden. 7. Rådmannen delegeres myndighet til å fordele disposisjonspost lønn 981000 i samsvar med resultatene for de lokale og sentrale tarifforhandlingene. 8. Kommunestyret vedtar nye gebyrer og betalingssatser for tjenester i Stjørdal kommune gjeldende fra og med 1.1.2014 slik dette fremgår av vedlegg B. Rådmannen i Stjørdal, den 24.10.2013 6 Side13
3 Rammevilkår 3.1 Hovedmål kommuneplanens samfunnsdel Økonomiplan og budsjett skal gjennom sine mål, strategier og utfordringer følge opp de hovedmål som kommunestyret har vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel. Vekst og utvikling Stjørdal har en balansert vekst i forhold til samfunnssikkerhet, arbeidsplasser og infrastruktur. Utbygging prioriteres til de riktige arealene i forhold til miljø, en effektiv utnytting av eksisterende infrastruktur, et trafikkreduserende utbyggingsmønster og med en målsetting om å opprettholde bosettingen i hele kommunen. Barn og ungdom Stjørdal legger til rette for gode oppvekstsvilkår for barn og unge slik at de gjennom kunnskap, holdninger og verdier er i stand til å mestre sitt eget liv og delta i arbeids og samfunnslivet. Miljø og mangfold Stjørdal reduser klimagassutslipp og opprettholder biologisk mangfold. Kultur Stjørdal har en aktiv og inkluderende befolkning og et variert og levende kulturliv. Helse og omsorg I Stjørdal preges kommunens helse og omsorgstjeneste av nyskapning, forebygging og regional samhandling. 3.2 Kommunestyrets strategidebatt økonomiplan 2014-2017 Kommunestyret fattet følgende vedtak ved behandling av strategi for økonomiplan 2014-2017: Overordnede punkter: 1. Kommunestyret mener det er svært viktig å tilby innbyggerne forutsigbar tjenesteproduksjon over tid. Dette betyr at skiftende rammevilkår må møtes med god økonomistyring og langsiktig planlegging. For inneværende periode må det derfor gjennomføres kostnadstiltak i 2014 på 15 millioner (20 mill. kr totalt ref. side 37). Ut over det som fremgår av strateginotatet, og at det for intet enkeltår i økonomiplanperioden eksisterer underskudd. 2. Økning av brutto inntekt ut over forutsatt inntekt ved beregning av nettobevilgning skal rapporteres til politisk nivå og behandles etter politiske vedtak. Dette gjelder også prosjektmidler som ikke er politisk vedtatt, eller ved større bevilginger enn forutsatt. Eventuell disponering av ekstramidler skal underlegges demokratisk kontroll, normalt ved at det vedtas av kommunestyret i saldering i juni-møtet. 3. Det har de senere år vært historisk sett unormalt lav rente. Dette gir store besparelser og frigitt kapital, men samtidig press på å utvide tjenestetilbudet og derved øke de varige driftsutgiftene. Rådmannen bes å oppjustere renteforventning med 0,25 prosentpoeng jamfør strateginotatet. 7 Side14
4. Eiendomsskatt er en beskatning uten hensyn til hverken skatteevne eller forbruk av offentlige tjenester. Eiendomsskatt på verker og bruk vil kunne virke uheldig overfor et næringsliv i en uavklart situasjon, selv om mange markedsindikatorer er positive. Eiendomsskatt medtas ikke som inntekt i budsjett eller økonomiplanen og det utredes heller ikke i perioden. 5. Underbudsjettering skal ikke forekomme i de kommende budsjett. Lønnsreserven for 2014 samt etterfølgende år må derfor settes til minimum 25 mill. kr politisk ansvarsområde har over flere år ikke blitt tilført midler fra lønnsavsetningen, noe som har resultert i dagens avvik på 2 mill. kr. 6. Inneværende års budsjett korrigeres tilsvarende for manglende lønnsregulering, finansiert med avsatt lønnsreserve for 2013. Disponeringen vil kunne medføre et merforbruk for lønnsreserven for inneværende år. Stjørdal kommune skal innføre gjenbevilgning av overskudd/underskudd som gjeldende prinsipp for alle enheter innen etat Omsorg fra og med 1.1.2015, deretter for alle enheter fortløpende. Det forutsettes at alle enheter har et driftsnivå tilpasset sitt budsjett i løpet av 2014, i tråd med forutsetningen om at underbudsjettering ikke skal forekomme. I tillegg bes rådmannen tillegge graden av budsjettoverholdelse avgjørende vekt ved de lokale forhandlingene for ledere med budsjettansvar, og at dette tillegges tilsvarende vekt fra lønnsutvalget for ledergruppen. 7. Strategidebatten må for fremtiden gjennomføres samtidig som salderingsdebatten, men som to separate saker. Dette vil sikre at saldering blir gjennomført i et mer langsiktig perspektiv, samtidig som rådmannen får bedre tid til å jobbe med de politiske signaler som gis av kommunestyret. 8. Kommunestyret er svært opptatt av at det legges opp til vekst i hele kommunen, og at arbeidet med å tilrettelegge for å byggemodne grendafelt i kommunedelene intensiveres. Endringer i skolestruktur foreslås ikke i økonomiplanperioden. 3.3 Fremlegget til statsbudsjett for 2014 I revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble veksten i kommunenes samlede inntekter i 2013 anslått til 4,9 milliarder kroner, hvorav 2,4 milliarder kroner var frie inntekter. Veksten ble regnet i forhold til regnskapstall for 2012. Skatteinntektene er nå beregnet til å bli 1,8 milliarder kroner høyere en anslått i revidert nasjonalbudsjett for 2013. For Stjørdal vil dette kunne utgjøre ca. 6 millioner kroner. Den samlede pris og kostnadsveksten anslås til 3 %, men lønnsveksten anslås å bli 3,5 %. Fra 2014 foreslås det at kompensasjonsgraden i toppfinansieringen for ressurskrevende helse- og sosialtjenester reduseres fra 80 til 77,5 %. Utgifter på om lag 214 millioner kroner som staten tidligere har dekket, vil bli belastet kommunene fra 2013. For Stjørdal så utgjør dette ca. 0,95 mill. kr. I fremlegget til statsbudsjett er det lagt opp til at kommunene og fylkeskommunene får en reell inntektsvekst på 7,7 milliarder kroner i 2014. Veksten i samla inntekter er 1,2 milliarder kroner høyere enn den øvre grensen som ble varslet i kommuneproposisjonen 2014. 5,2 milliarder kroner kommer som frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 %. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett for 2013. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 4,3 milliarder kroner til kommunene og 0,9 milliarder kroner til fylkeskommunene. Av veksten i de frie inntektene til kommunene er 180 millioner kroner begrunnet med behovet for en særskilt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 8 Side15
Regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap for 2013 (makronivå) innebærer budsjettforslaget en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 5,9 milliarder kroner. Realveksten i de frie inntekter regnet på samme måte anslås til vel 3,3 milliarder kroner. Veksten blir lavere når den regnes fra nåværende anslag på regnskap enn når veksten regnes fra inntektsanslaget for 2013 i revidert nasjonalbudsjett for 2013. Dette skyldes at skatteinntekter i 2013 er oppjustert med 1,8 milliarder kroner. Ut over veksten i de frie inntekter foreslår regjeringa tiltak på blant annet: Reell reduksjon i maksimal foreldrebetaling i barnehager Opptrapping mot to barnehageopptak i året Etablering av valgfag for 10. trinn i ungdomsskolen Utbygging av barnevernet Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser Realvekst i kommunens inntekt 2014 Beløp i millioner kroner Frie inntekter 5,2 Frie inntekter til nye oppgaver m.m. 1,0 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Sum inntekter 7,7 Veksten i de frie inntekter i 2014 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knytta til befolkningsutvikling. Teknisk beregningsutvalg (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2014 på om lag 3,3 milliarder kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens samlede inntekter mens ca. 0,5 milliarder kroner blir kompensert gjennom øremerkede tilskudd og gebyrinntekter. Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2014 bygger blant annet på om lag 1 % sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 3,5 % lønnsvekst fra 2013 til 2014. Det foreslås at den kommunale skatteøren for 2014 settes ned med 0,2 prosentpoeng til 11,4 %. Pris og lønnsveksten i kommunesektoren i 2014 (deflator) er anslått til 3 %. Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter er anslått til 4,1 % i 2014, regnet fra anslag på regnskap for 2013. Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2014 på 3 % tilsvarer det en realvekst på 1,1 %. Dette utgjør vel 3,3 milliarder kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene for 2013 er oppjustert med 1,8 milliarder kroner. Veksten i de frie inntekter skal mellom annet dekke merutgiftene kommunene får som følge av demografiske endringer som økt folketall og flere barn og eldre. Videre har regjeringa lagt en rekke klare føringer på bruken av de frie midlene slik at de frie inntektene i realiteten ikke er så veldig frie. 9 Side16
Norsk økonomi - økonomiske hovedtall Prosentvis endring fra året før 2012 2013 2014 Privat konsum 3,0 2,3 2,7 Offentlig konsum 1,8 2,6 2,2 Brutto inv. i fast realkapital 8,0 5,1 5,1 Av dette boliginvestering 7,4 5,0 3,0 Av dette inv. i offentlig forvaltning -0,6 5,9 3,6 Eksport 1,8-1,6 3,2 Import 2,4 3,3 2,1 Bruttonasjonalprodukt 3,1 0,9 2,7 Av dette - fastlands -Norge 3,4 2,2 2,7 Arbeidsmarkedet Antallet sysselsatte personer 2,2 1,1 1,0 Arbeidsledighetsprosent(AKU), nivå 3,2 3,4 3,5 Priser og lønninger Årslønn 4,0 3,5 3,5 Konsumprisindeksen(KPI) 0,8 1,9 1,6 10 Side17
4 Faktadel 4.1 Befolkningsutvikling Tabellen viser registrert folketall fordelt på aldersintervall for perioden siden 2012 og som prognose for årene 2014 og utover. Prognosen er fra siste befolkningsframskriving fra SSB med nedjustering av volum innvandring, endringer i levealder og flyttefrekvens for den eldste del av befolkningen med videre er tatt inn. Antall innbyggere 2012 2013 2014 2015 2020 2025 2030 2035 2040 0-5 år 1 816 1 793 1 874 1 896 2 022 2 166 2 209 2 216 2 246 6-12 år 2 109 2 093 2 140 2 167 2 432 2 557 2 736 2 810 2 813 13-15 år 981 1 004 986 989 974 1 114 1 147 1 230 1 259 16-19 år 1268 1 325 1 307 1 298 1 271 1 358 1 454 1 538 1 627 20-66 år 12 984 13 110 13 426 13 685 14 757 15 592 16 389 16 897 17 272 67-79 år 2 034 2 153 2 245 2 360 2 834 3 098 3 229 3 612 4 098 80-89 år 716 749 747 737 805 1 057 1 406 1 590 1 688 90< år 150 152 148 154 167 180 214 308 414 Sum 22 058 22 379 22 873 23 286 25 262 27 122 28 784 30 201 31 417 Det er en økning i befolkningen i alle årsklasser for hele perioden fram til 2040. Usikkerheten med prognosen blir større lengst ut i perioden. Av framskrivingen ser en: Økning i elevtall i barnetrinnet i forhold til 2013 med 339 elever fram til 2020 og 643 fram til 2030. Fordeling av disse på soner/skolekretser vil skje gjennom en kompasskjøring i regi av Trondheimsregionen med det første. 229 flere barn i barnehagealder fram til 2020 i tillegg til en økning med 183 førskolebarn i perioden 2008-2012. Betydelig økning i antall innbyggere i yrkesaktiv alder i hele perioden. Den store økningen i antall eldre får Stjørdal først etter 2020 og 2025. Av kommunale behov for tjenester befolkningsøkningen vil medføre, vil rådmannen for de nærmeste årene peke på økt barnetall i barnehage og grunnskole. Kommunens skoler har i dag ikke ledig kapasitet til å dekke dette og en må snarest vurdere hvor det er mest prekært og starte planlegging ut fra dette. Hvis man bryter ned tallene på skolekretsnivå er sentrumsområdet de sonene som har klart størst behov. Også innen barnehage er det klart behov for kapasitetsøkning og det er i sentrumsområdene det kapasiteten må økes. Det må være en målsetting om bedre samsvar mellom geografisk plassering av nye barnehager i forhold til barns bosted og i forhold til krav om redusert transport vil være en utfordring her. 11 Side18
4.2 KOSTRA-nøkkeltall for de tre siste år SSB har fra 2010 foretatt en ny definisjon av KOSTRA-gruppene og Stjørdal er nå plassert i gruppe 13. Rådmannen har valgt å sammenligne Stjørdal med Malvik, Levanger og gjennomsnitt for Nord- Trøndelag i tillegg til SBB gruppe 13. I de etterfølgende KOSTRA-tallene er det benyttet konserntall. Dette er nødvendig for sammenligningen med andre kommuner. I konserntallene inngår KF, IKS etc. Dette medfører at det vil kunne være avvik på tallene fra kommuneregnskapet. SBB gruppe 13 er definert som store kommuner med lave bundne kostnader pr innbygger. Gruppe 13 består av 45 kommuner (derav blant annet Halden, Fredrikstad, Asker, Bærum, Drammen, Sandnes, Kristiansand, Skien, Bodø, Tromsø med flere). Stjørdal er en av de minste kommunene når det gjelder folketall i gruppe 13 og dette påvirker sammenligningstallene. KOSTRA - Generelle nøkkeltall Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene Frie inntekter i kr pr. innbygger Netto lånegjeld i kr pr. innbygger Skatt prosent av driftsinntektene (brutto) Statlig rammeoverf. i prosent av driftsinntektene Salgs- og leieinnt. i prosent av driftsinntektene Gruppe N. T- År Stjørdal Malvik Levanger 13 gj.snitt 2012 1,5 1,2 0,5 3,0 1,5 2011 1,1 3,2 1,8 1,8 1,8 2010 2,3 4,6 2,9 2,3 2,6 2012 212,1 222,5 208,5 202,9 204,0 2011 217,3 218,5 207,2 203,2 205,5 2010 195,7 202,4 192,9 192,6 190,4 2012 44 192 42 467 44 020 43 664 48 504 2011 41 000 40 222 41 261 40 692 45 373 2010 33 122 32 420 32 914 33 158 38 139 2012 57 960 44 915 61 394 50 098 57 646 2011 56 073 41 592 60 021 47 787 56 157 2010 53 581 36 402 57 231 45 310 53 014 2012 29,9 35,9 27,3 36,3 24,2 2011 29,5 36,8 27,3 36,5 24,0 2010 32,7 41,0 29,4 40,7 26,8 2012 38,6 36,3 38,4 31,4 40,8 2011 39,1 36,0 37,4 30,2 41,1 2010 23,7 19,4 23,7 16,6 30,0 2012 11,2 11,8 12,9 14,9 13,2 2011 11,7 11,6 13,9 15,6 13,6 2010 13,4 13,6 15,4 15,8 14,8 12 Side19
KOSTRA - Organisasjonsenheten Netto driftsutgifter per innbygger i kr adm., styring og fellesutgifter Brutto driftsutg. adm., styring og fellesutg. i % av total bto. driftsutg. Gruppe N. T- År Stjørdal Malvik Levanger 13 gj.snitt 2012 3 889 3 272 1 972 3 331 4 432 2011 3 826 3 082 2 985 3 209 4 305 2010 3 574 4 215 2 876 3 033 4 003 2012 6,6 6,2 3,4 5,9 6,8 2011 7,2 6,2 5,8 6,0 7,2 2010 6,9 8,7 6,0 6,0 7,1 2012 6,0 6,6 3,6 6,4 7,1 Lønn, adm. Styring fellesutgifter i % av totale 2011 5,7 5,5 6,4 6,4 7,4 lønnsutgifter. 2010 6,0 7,9 6,7 6,5 7,6 KOSTRA tallene når det gjelder adm. styring og fellesutgifter er redusert mye i 2010. Dette gjelder både brutto, netto og lønnstall. Trenden er den sammen for de øvrige kommunene/gruppene, men ikke i like stor grad. Det knyttes noe usikkerhet til tallene angående lønn, på grunn av føringer knyttet til Værnesregionen. KOSTRA - Etat oppvekst og kultur Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Prosent andel barn 1-5 år med plass i barnehage Prosent andel elever som får spesialundervisning Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år* Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud per innbygger 6-9 år Gruppe N. T- År Stjørdal Malvik Levanger 13 gj.snitt 2012 189 148 217 253 274 2011 177 124 236 245 270 2010 201 184 211 241 277 2012 93,0 91,1 98,6 91,0 93,9 2011 93,4 89,2 97,8 90,6 94,1 2010 93,9 90,1 98,1 90,1 93,7 2012 10,9 11,0 10,3 7,9 10,8 2011 11,1 9,4 10,7 8,0 10,6 2010 7,9 9,2 10,5 7,5 9,3 2012 91 341 90 142 97 626 88 568 103 363 2011 86 340 82 769 94 426 85 015 97 117 2010 84 756 76 233 89 038 82 025 92 416 2012 4 290 2 444 2 027 3 184 4 042 2011 3 380 1 126 2 337 3 076 3 162 2010 2 935 940 2 442 2 956 2 937 2012 1 714 1 470 1 766 1 323 2 305 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223) per 2011 1 737 1 497 2 264 1 246 2 344 innbygger 6-15 år ** 2010 1 814 1 526 2 172 1 165 2 269 * Netto driftsutgift til grunnskoleundervisning (202) er erstattet med netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223). ** Utgifter til skyss grunnet trafikkfarlig vei (225) er ikke tatt med. Netto driftsutgifter til grunnskolesektor pr innbygger 6-15 år i 2010 er bedre enn KOSTRA-gruppe 13, blant annet grunnet en engangsbevilgning på 10 mill. kr til læremidler m.m. 13 Side20
KOSTRA - Barnevern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år barnevern År Stjørdal Malvik Levanger Gruppe N. T- 13 gj.snitt 2012 6 105 3 719 8 593 6 384 7 010 2011 4 729 3 639 8 240 5 845 6 112 2010 4 399 3 057 7 741 5 527 5 650 KOSTRA - Etat omsorg Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i % av totale netto driftsutgifter, konsern Netto driftsutgifter, kommunehelsetjenesten per innbygger i kroner Årsverk leger per 1000 plass i institusjon Netto driftsutg. pleie- og omsorg i % av totale netto driftsutg. Netto driftsutgifter pleie- og omsorg per innbygger i kroner Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år og over Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemmanede boliger i % av befolkningen 80 år + Netto driftsutg. sosialtjenesten i % av totale netto driftsutg. Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger i kroner Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere Gruppe N. T- År Stjørdal Malvik Levanger 13 gj.snitt 2012 30,1 30,7 35,9 37,1 36,3 2011 29,7 27,5 32,7 34,5 34,1 2010 35,7 32 39,1 40,0 39,4 2012 1 684 2 287 1 640 1 813 2 235 2011 1 627 1 685 1 502 1 736 2 097 2010 1 880 1 627 1 503 1 611 2 040 2012 8,2 16,4 6,4 12,8 7,9 2011 7,6 14,1 5,2 11,4 7,1 2010 7,6 14,1 9,3 9,8 7,5 2012 24,3 23,3 30,0 30,8 29,8 2011 25,8 23,3 29,2 30,4 29,7 2010 30,2 26,9 34,7 35,5 34,2 2012 10 747 10 264 13 856 14 020 15 177 2011 10 699 9 457 12 617 13 034 14 151 2010 10 268 8 711 11 983 12 573 13 596 2012 7,5 18,7 12,4 16,6 16,4 2011 9,0 20,6 17,2 16,5 16,8 2010 9,0 19,2 12,3 16,4 16,8 2012 28 26 34 27 31 2011 30 35 38 27 32 2010 30 32 33 27 33 2012 2,5 2,7 2,6 4,0 2,7 2011 2,4 2,4 2,4 4,0 2,5 2010 2,4 3,0 2,3 4,7 2,6 2012 1 113 1 187 1 199 1 804 1 351 2011 1 010 962 1 034 1 730 1 198 2010 811 982 802 1 663 1 040 2012 1,7 1,8 2,1 - - 2011 1,8 1,8 2,1 2,5 2,2 2010 1,7 2,1 2,1 2,5 2,2 Etat omsorg driver gjennomgående billig i forhold til KOSTRA-gruppe 13, og sammenlignbare kommuner. Dette henger sammen med vår satsning på hjemmetjenester framfor institusjonsomsorg. På andel plasser i heldøgnbemannede boliger scorer Stjørdal kommune bedre enn KOSTRA-gruppe 13 og på nivå med Malvik og Levanger, mens nivået på andel plasser i institusjon er kun halvparten av sammenliknbare kommuner og snittet for Nord-Trøndelag. 14 Side21
Etaten ligger langt under snittet for sammenlignbare kommuner i KOSTRA-gruppe 13 og gjennomsnittet for Nord-Trøndelag på netto driftsutgifter til pleie og omsorgssektoren. Dersom etaten skulle fått like stor andel av totale driftsutgifter som kommunene i gruppe 13 måtte etatens budsjett øke med over 25 % eller over 60 millioner kroner. Et annet viktig tall er driftsutgifter til sosialtjenesten. Her ligger vi langt under KOSTRA-gruppe 13, og lavere enn de øvrige kommunene som vi sammenligner oss med. KOSTRA - Etat teknisk drift Årsgebyr for vannforsyning for bolig Årsgebyr for avløpstjenesten for bolig Byggesaksgebyr for oppføring av enebolig Gjennomsnitt saksbehandlingstid i dager for byggesaker med 12 ukers frist Standardgebyr for kombinert kart- og delingsforretning, tilsvarende boligtomt 750 m2 Brutto driftsutgift. til kommunal eiendomsforvaltning pr m² Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning pr m² Netto driftsutgift pr innbygger for Brann og ulykkesvern Netto driftsutgifter pr innbygger til tilrettelegging og bistand for næringslivet. Gruppe N. T-GJ. År Stjørdal Malvik Levanger 13 Snitt 2012 2 016 2 600 2 385 1 955 2 818 2011 1 800 2 300 2 325 1 911 2 794 2010 1 800 2 000 2 075 1 802 2 699 2012 2 946 2 300 3 945 2 674 3 536 2011 2 678 2 100 3 845 2 588 3 449 2010 2 600 2 350 3 504 2 518 3 375 2012 11 388 17 275 10 300 16 697 8 146 2011 11 030 16 730 9 800 14 906 7 948 2010 10 688 13 940 9 500 14 105 6 967 2012 14 37 30 39 33 2011 21 23 25 39 33 2010 14 42 25 41 30 2012 15 590 12 035 13 000 17 954 9 957 2011 15 188 11 655 12 400 14 745 10 130 2010 15 000 11 260 11 520 15 738 9 643 2012 877 1 330 917 930 876 2011 877 1 123 754 912 932 2010 853 1 290 744 908 750 2012 111 142 96 111 118 2011 113 121 98 121 134 2010 140 213 104 134 126 2012 523 674 13 605 520 2011 487 747 528 588 782 2010 487 669 571 589 772 2012 45-25 183 65 77 2011 100 44 184 83 96 2010 44-33 148 80-7 2012 121 103 163 562 91 119 141 718 77 164 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og 2011 98 312 126 124 79 776 138 709 72 937 gate 2010 99 058 119 067 85 258 133 918 68 931 Stjørdal ligger lavt i forhold til snittet i Nord-Trøndelag når det gjelder årsgebyr vann og avløp for bolig, og i tillegg er avløpsrensing og slambehandling forskrifts- og miljømessig ivaretatt. Innen byggesak er Stjørdal på et lavere nivå når det gjelder gebyrer for oppføring av enebolig i forhold til Malvik og KOSTRA-gruppe 13, men høyere enn Levanger og snittet i Nord Trøndelag. 15 Side22
Saksbehandlingstiden for byggesaker er kort i Stjørdal kommune. Standardgebyret for kart og delingsforretning er høyere enn nabokommunene. For eiendomsforvaltning ligger Stjørdal lavt når det gjelder driftsutgifter pr m² bygg, men på snittet i Nord-Trøndelag. Det brukes mindre penger til brann og redningstjenesten enn Malvik og KOSTRAgruppe 13, men på snittet i Nord-Trøndelag. Netto driftsutgifter for tilrettelegging og bistand for næringslivet varierer litt fra år til år. For driftsutgifter pr km. kommunal veg så har en endring i statistikkgrunnlaget i SSB ført til en bearbeiding i rapporteringen. For Stjørdal skal 2012 tallet være 104.520,- kr hvis vi bruke den gamle utregningsmetoden. 4.3 Regnskap 2012 Driftsregnskapet for 2012 kom ut med et netto positivt driftsresultat på 20,6 mill. kr mot budsjettert 12,6 mill. kr. Både for fellesutgifter (barnevern), etat oppvekst og kultur samt politiske organ var det store negative avvik mellom regnskap og budsjett. Større skatteinngang, økt rammeoverføring, et positivt premieavvik på pensjon, lav rente og ikke minst et ekstraordinært statstilskudd til ressurskrevende brukere, gjorde at regnskapet etter avsetninger kom ut med en bunnlinje med et mindreforbruk på 10,4 mill. kr. Beløpet ble tilført disposisjonsfondet. I budsjettet for 2012 samt ved saldering av budsjett 2012 ble det gjort tiltak for å styrke områder budsjettmessig hvor det over tid har vært betydelig avvik mellom budsjett og reelle utgifter. 4.4 Økonomistatus 31.8.13 Beløp i 1000 kr Avvik 31.08.13 Rådmann / organisasjonsenheten 200 Fellesutgifter inklusive barnevern -5 700 Oppvekst og kultur -5 700 Omsorg -1 300 Teknisk drift 500 Politiske organ -1 700 Diverse ansvarsområder -300 Finans -10 900 Sum -24 700 Økonomistatus pr. 31.8.13 viser tydelig at det er avvik mellom aktivitetsnivå/kostnader og budsjett. En detaljert gjennomgang synliggjør utfordringene med store kostnadsposter. Nedenfor følger en kort beskrivelse av avvikene på sektorer med samla avvik pr. 31.8.13 på over 1 mill. kr: Fellesutgifter Barnevern IKT Pasientskadeforsikring, KS- kontingent, arkiv - 2,5 mill. kr - 1,7 mill. kr 1,0 mill. kr 16 Side23
Etat oppvekst og kultur Grunnskole/SFO Kultur Etat omsorg Sosialtjenester /NAV FIDES Helse/legetjenesten/fysioterapiavtaler Halsen sykehjem (NORO-epidemien) Etatsadministrasjon/bosentra/sonene/ tilskudd ressurskrevende tjenester Teknisk drift Brann og redning Renhold Leieinntekter Tangen Politisk Ansvar Godtgjørelser/frikjøp folkevalgte Finans Kapitalutgifter, grunnet tidligere låneopptak svak likviditet Investeringskompensasjon Vertskommunetilskudd Momskompensasjon Skatt Skatteanslag justert opp av kommunestyret med - 3,3 mill. kr - 1.8 mill. kr - 3,7 mill. kr - 1.6 mill. kr - 1,8 mill. kr - 1,3 mill. kr + 4,8 mill. kr - 0,8 mill. kr - 0,8 mill. kr + 2,3 mill. kr - 1,4 mill. kr. - 1,2 mill. kr - 1,2 mill. kr - 0,5 mill. kr - 4,0 mill. kr - 4,0 mill. kr + 5,0 mill. kr 17 Side24
4.5 Prognose regnskap 2013 Beløp i 1000 kr Prognose 31.08.13 Prognose 20.10.13 Rådmann / organisasjonsenheten -500-500 Fellesutgifter inklusive barnevern -8 000-8 000 Oppvekst og kultur -10 500-10 500 Omsorg -4 000-1 000 Teknisk drift 3 600 3 600 Politiske organ -1 900 - Diverse ansvarsområder -300-300 Finans -10 500 100 Sum -33 100-16 300 Kommentar til prognose pr. 20.10.13: Etat omsorg - det tilføres 2,75 mill. kr til NAV/sosialhjelp fra justerte integreringsmidler flyktninger. Dette vil dekke deler av merforbruket på sosialhjelp knyttet til flyktninger. Kommunestyret vedtok i mål og prioriteringsdebatten å justere opp politisk ansvarsområde i 2013 med 2 mill. kr for å dekke opp tidligere års justering av godtgjørelsene. Beløpet tas fra avsatt lønnsreserve. I fremlegget til statsbudsjett for 2014 er kommunesektorens skatteinntekter for 2013 beregnet å øke med 1,8 milliarder kroner ut over det som var anført i revidert nasjonalbudsjett. For Stjørdal kommune er dette beregnet å utgjøre ca. 6 mill. kr som er tatt inn på finans. Oppdaterte beregninger på pensjonskostnader viser at samla regning fra pensjonskassene i 2013 blir ca. 5 mill. kr lavere grunnet overskudd som er tilført fra premiefond. Dette gir seg utslag i en pluss på finans på 5 mill. kr. 18 Side25
5 Prosess Forslag til økonomiplan 2014-2017, samt budsjett 2014 tar utgangspunkt i de føringer som er gitt ved kommunestyrets behandling av kommuneplanens samfunnsdel, regnskap og årsberetning for 2013, formannskapets økonomiseminar, kommunestyrets vedtak saldering budsjett 2013, kommunestyrets strategidebatt økonomiplan 2014-2017, vedtak i regionrådet for Værnesregionen budsjett 2014 samt fremlegget til statsbudsjett for 2014. Følgende dokumenter er lagt til grunn for forslaget til økonomiplan og budsjett: Kommuneplanen samfunnsdel Regnskap 2012 Årsberetning 2012 Opprinnelig vedtatt budsjett 2013 Saldert budsjett 2013 Økonomiplan 2012-2016 Notat til kommunestyrets strategidebatt økonomiplan 2014-2017, samt kommunestyrets vedtak i saken. 2. tertialrapport Økonomistatus pr. 1.9.2013 Fremlegget til statsbudsjett for 2013 Vedtak i formannskap og kommunestyre på driftstiltak og investeringer som skal gjennomføres i økonomiplanperioden 2014-2017 og for budsjett 2014. Alle budsjettall er i 1000 kr, om ikke annet er oppgitt, og i faste kroner. Renter og avdrag er deflatert med 1 % pr. år. 19 Side26
6 Prioriteringer og utfordringer 6.1 Innledning Fremlegget til budsjett og økonomiplan gir grunnlag for en stor tjenesteproduksjon til et stadig voksende innbyggertall i Stjørdal. Det legges samtidig opp til en rekke fremtidsretta investeringer med ei samla ramme på 925 mill. kr i økonomiplanperioden. Innenfor de totale økonomiske rammene Stjørdal kommune har, med det inntektsnivået og de føringer kommunestyret har vedtatt, har rådmannen vært nødt til å foreta tydelige prioriteringer. Rådmannen prioriterer kommunens kjerneoppgaver og har redusert bevilgninger til tiltak som ikke kan betegnes som kjerneoppgaver. Selv om totalbudsjettet er stort vil rådmannen være tydelig på at rammene er stramme. Det har vært nødvendig å foreta større kutt for at produksjon og budsjett skal være i balanse. Kommunestyret har i sitt vedtak knytta til strategidebatten vært tydelig på at underbudsjettering ikke skal forekomme. Dette innebærer at produksjonen må tas ned til det nivå økonomien tillater med de konsekvenser dette kan få for tjenestetilbudet. Kommunestyret er også tydelig i sitt vedtak på at det ikke skal forekomme underskudd i økonomiplanperioden. Med stadig endra rammebetingelser både fra stat og i demografi og en tjenesteproduksjon som er retta inn mot folk, er det vanskelig for rådmannen å gå ut med en slik tydelig garanti for de fire kommende år. I sitt vedtak vedrørende strategidebatten så har kommunestyret gitt noen tydelige føringer som har inn virkning på rammene og driften i økonomiplanperioden. Disse er: Gjennomføre kostnadstiltak i 2014 med effekt 20 mill. kr, samt videreføres for hvert år i økonomiplanperioden. Renteforventning oppjusteres med 0,25 prosentpoeng i forhold til det rådmannen har lagt inn i strateginotatet. Lønnsreserven settes til 25 mill. kr pr. år. Politisk ansvar korrigeres med pluss 2 mill. kr i 2013 fra lønnsreserven for å kompensere for gjennomførte årlige justeringer i godtgjørelser i henhold til reglement. Skolestrukturen skal ikke røres. Det er ikke aktuelt å utrede eller innføre noen form for eiendomsskatt. Det at skolestrukturen ikke skal røres samt at skolene i dag sliter med overforbruk betyr kutt over hele linja. Spesielt må det tas kutt der utgiftene er høyest. Ved ikke å endre struktur og samle ressursene så innebærer dette i realiteten en uthuling i tilbudet ved alle skolene over tid. Ut i fra at kommunestyret ikke eksplisitt har vedtatt noe annet om struktur, inntekter eller tjenestetilbud ut over skolestruktur og eiendomsskatt så vil rådmannen ta i bruk dette handlingsrommet for å få budsjett og økonomiplan i balanse. I kostnadskutt så har rådmannen lagt til grunn netto besparelse i budsjett. Dette vil være et resultat av økte inntekter eller reduserte utgifter. Som vekstkommune har Stjørdal mange utfordringer. Rådmannen har redegjort for disse i strateginotatet. Slik rådmannen vurderer det så er de utfordringene som er knytta til økonomien og håndtering av disse noe som må på plass. I fremlegget til budsjett og økonomiplan vil rådmannen derfor ha fokus på de økonomiske utfordringene og løsning av disse. Rådmannen vil vise til strateginotatet for de mange øvrige utfordringene kommunen står overfor. 20 Side27
6.2 Driftsbudsjettet Rådmannen legger frem driftsbudsjett i balanse for budsjett 2014 samt økonomiplan 2014-2017. Innenfor driftsbudsjettets rammer skal det produseres mange tjenester som er viktige for innbyggere og næringsliv i kommunen. Det er viktig å presisere at tjenesteproduksjonen er stor og strukket så langt som mulig innenfor de inntektsrammene som kommunen har til disposisjon. Det vil være slik at behovet for tjenester og omfanget av disse vil være større enn de budsjettrammene gir muligheter for. Fokus må være på de midler en har til rådighet og den tjenesteproduksjon disse gir muligheter for. Stjørdal kommune har over flere år hatt en ubalanse dog ikke stor sett i forhold til totalbudsjettet mellom driftsnivå og budsjett. Driftsnivå og budsjett må være i balanse ellers vil kommunen pådra seg galopperende underskudd som tar bort både styringsmuligheter og handlefrihet. Så lenge kommunestyret er tydelig på at inntektene ikke skal økes er kutt i utgiftsnivået og tjenesteproduksjonen det som må iverksettes for å oppnå balanse. Det er fire hovedgrep som må tas for å oppnå balanse slik kommunestyret har vedtatt. Disse er: Omprioriteringer innenfor rammen på budsjett 2013 Kostnadskutt på 20 mill. kr Finansiering økte renteutgifter Tiltak på enhetene for å komme ned på budsjettramme 2013 6.2.1 Omprioriteringer innenfor rammen på budsjett 2013 Omprioritering betyr at dersom noen skal prioriteres opp så må noe annet prioriteres ned. Det er en rekke poster i budsjettet som er vanskelig å påvirke ut i fra at rammebetingelser endres, statlige forskrifter, utgifter hvor nivå fastsettes av andre enn kommunen samt kommunale vedtak. Rådmannen foreslår at følgende budsjettposter reguleres opp innenfor eksisterende totalramme i budsjett 2013 med virkning fra og med 1.1.2014 med finansiering innen den gitte rammen: Beløp i millioner kroner Økte utgifter Reduserte utgifter Barnevern tiltak utenfor hjemmet 5,0 Finansiering innkjøpsordning 1,0 Fellesutgifter (arkiv, husleie, forsikringer, tillitsvalgte m.m.) 1,8 Administrasjonskostnader FIDES 1,0 Kutt i alle forbruksposter 7,0 Kutt i innkjøp Værnesregionen 0,5 Effektivisering bilhold 1,3 Sum 8,8 8,8 Kommunen har nå fått etablert et innkjøpsapparat og mere effektive innkjøp som en konsekvens av dette, samt en reduksjon i innkjøpsvolum skal gi den forventa innsparingen. Reduksjon i kostnader for innkjøp er tatt inn på alle enhetenes budsjetter. Det vil bli etablert en sterkere styring og samordning av kommunens bilpark. Leasingskontrakter blir erstatta med kjøp og antall enheter blir redusert. Bruk av biler blir belastet den enhet som bruker disse. De endringene som er foretatt ved omprioritering innen budsjett 2013 gir følgende endra rammer for enhetene. 21 Side28
6.2.2 Kostnadskutt på 20 mill. kr Påfølgende tabell viser de tiltak som foreslås for å fremskaffe en netto kostnadskutt i budsjettet på 20 mill. kr fra og med 2014 og som videreføres for de neste årene i økonomiplanperioden. Beløp i millioner kroner Område Effekt. Redu. åpn.tid., bemanningsnorm og betalt matpause for ansatte Barnehage 2,1 Redusere assistentbruk i skolen Grunnskole 2,1 Kutte leirskoletilbudet i barneskolen Grunnskole 0,6 Ingen svømmeundervisning Grunnskole 0,3 Legge ned SFO'er og redusere tilbudet etter påske SFO 1,0 Legge ned Aktiv sommer SFO 0,3 Stenge kinoen i ett år Kultur 0,5 Legge ned kunsttilbud Kulturskolen 0,2 Endre moderasjonsordningen Kulturskolen 0,1 Avslutte prosjektet Kjør for livet Barn og ungdom 0,4 Legge ned MOT, UKM og Natteravn Barn og ungdom 0,4 Sum 8,0 Avslutte driftsavtalene med Hegra og Skatval legesentre Helse 0,9 Endre driftsform Kirkens Hus. Frivillighet. Oppfølgingstjenesten Pleie og omsorg 1,8 Ny turnus Halsen sykeheim Pleie og omsorg 1,0 Nedlegging aktivitetssenter - flytte tiltaket til Stjørdal bosenter Pleie og omsorg 1,2 Reduksjon Lånke, Hegra og Skatval bosenter Pleie og omsorg 1,8 Reduksjon i kjøp av tjenester fra FIDES Pleie og omsorg 1,3 Sum 8,0 Park og idrett/svømmehallen stenges på dagtid Eiendom 1,00 Vinterstenging kunstgressbane Eiendom 0,16 Vakanse rådgiverstilling Næring 0,65 Kutte operaforestilling Næring 0,20 Kutte deltagelse ONS Næring 0,17 Leieinntekt Tangen Næring 0,98 Øremerket tilskudd klyngefelt Etatsadm 0,20 Reservert bevilgning Etatsadm 0,30 Redusert feiing gater og veier Komm.teknikk 0,15 Økte leieinntekter, leie av gategrunn Komm.teknikk 0,09 Slukke gatelys 2400-0600 Komm.teknikk 0,10 Sum 4,0 Sum 20,0 Utfordringen for rådmannen er at en rekke tiltak som foreslås ikke vil ha helårsvirkning før i 2015. Det foreligger både inngåtte avtaler, enkeltvedtak knytta til brukere, samt klare spilleregler i avtaleverket når det gjelder gjennomføring av tiltak som gjelder ansatte og deres rettigheter. Rådmannen vil sammen med ledere og tillitsvalgte arbeide for at reduksjon i kostnader som vil føre til nedleggelse av stillinger primært skal løses ved omplassering, men rådmannen kan ikke gi noen garanti for at det ikke blir nødvending å foreta oppsigelser. Ut i fra at det ikke er mulig å få helårsvirkning på alle tiltakene i 2014 så vil rådmannen videreføre ansettelsesstoppen som er iverksatt 22 Side29
til 1.8.2014 for å ha en buffer å gå på for å klare det netto kuttet på 20 millioner kroner slik kommunestyret har vedtatt. Konsekvenser av kuttene er nærmere omtalt i under de respektive sektorer i kapital 12. 6.2.3 Finansiering økte renteutgifter Kommunestyret har vedtatt at rente på lån skal økes med 0,25 prosentpoeng. Det vises til pkt. 10.1 samt pkt. 10.3 for nærmere detaljer. De økte renteutgiftene må finansiers med andre kutt i budsjettet. Følgende kutt med effekt på årsbasis foreslås: Politiske møter på kveldstid redusert utbetaling tapt arbeidsgodtgjørelse 0,4 mil. kr Kutt i forsikring for ansatte på fritid 0,5 mill. kr Kutter seniorpolitiske tiltak 0,8-1,0 mill. kr Beløp i millioner kr 2014 2015 2016 2017 Økte renteutgifter 1,30 1,50 1,60 1,90 Kun kveldsmøter -0,40-0,40-0,40-0,40 Kutt i fritidsforsikring -0,50-0,50-0,50-0,50 Kutt i seniortiltak -0,80-0,80-0,90-1,00 6.2.4 Tiltak på enhetene for å komme ned på budsjettramme 2013 Ut i fra økonomistatus pr. 31.8.2013 så er det store utfordringer å komme i balanse på budsjettet for 2013 og dermed ned på det nivå som er lagt til grunn for økonomiplanen. Dette går både på reduksjon av kostnader som ligger over vedtatt budsjett 2013 og reduksjon av inntekter som svikter i forhold til budsjettet. Dersom det tas tak kun i utgiftsnivået så er det behov for kutt i størrelsesorden 15 20 mill. kr. Dette er nivået som må kuttes for å ha balanse i drifta. Det er iverksatt tiltak fortløpende for å komme ned på en drift pr. 1.1.2014 som er i samsvar med budsjett 2013. Innført ansettelsesstopp og innkjøpsstopp er viktige tiltak i så hende. Videre arbeides det videre med å effektivisere driften herunder strukturelle tiltak og omplassering av ansatte. Det er krevende tiltak som må gjennomføres og dette vil få virkninger både for omfang og kvalitet på tjenesteproduksjonen overfor innbyggerne i kommunen. Tiltak er beskrevet under de enkelte sektorene i kapitel 12. Når det gjelder politisk ansvarsområde så har kommunestyret fattet vedtak om at dette kapittelet skal tilføres 2 mill. kr i 2013. Økt nivå videreføres i økonomiplanperioden. For 2014 blir det en kostnad på ca. 3 mill. kr til leie av brakker til Sandskogan barnehage grunnet utsatt byggestart og ferdigstillelse. 6.2.5 Driftsrammer i økonomiplanperioden fra og med 2014 Driftsrammene er fastsatt med bakgrunn i de føringene som er gitt av kommunestyret i mål og prioriteringsdebatten, samt anslag inntekter og oppgaveendringer, slik det fremkommer i fremlegget til statsbudsjettet 2014. 23 Side30
I rammene er det lagt inn helårsvirkning av lønnsoppgjør i 2013 og 2014. Oppgaveendringer med korreksjoner er lagt inn i samsvar med fremlegget til statsbudsjettet. Det er budsjettert med økte pensjonskostnader ut i fra anslag fra KLP, samt føringer i statsbudsjettet. Avsatt beløp til finansiering fordelt årlig premieavvik pensjon er økt. Grunnet lavt rentenivå er rentekompensasjonsinntekter fra staten redusert. Dette for å ha mere korrekt inntektsnivå. Rentebindingsavtaler SWOP er også korrigert grunnet det lave rentenivået. Rådmannen har lagt inn på finans en fordelingspost knyttet til korrigeringer kostnader knyttet til oversikt over endelig folketallsutvikling i 2013. Denne vil foreligge i april 2014. Kommunestyret har vedtatt kutt på 20 mill. kr på netto budsjett ut over rammene i budsjett 2013. Rådmannen vil vise til tabell over forslag til tiltak og kutt. Det må i tillegg foretas kutt for å finansiere kommunestyres vedtak om økte renter. Avsetning lønnsoppgjør er økt til 25 mill. kr pr. år. Renteutgiftene på lån er økt med 0,25 prosentpoeng i tråd med kommunestyrets vedtak. Dette gjelder ikke startlån, lån til selvfinansierende prosjekt og lån med avtalt rentebinding. For budsjett 2014 er det satt opp et beløp på 3 mill. kr til leie av brakker Sandskogan barnehage. Dette er en beløp for 2014 og er en konsekvens av kommunestyrets vedtak om utsatt byggestart og dermed ferdigstillelse. Hvorvidt det blir nødvendig å leie brakker deler av 2015 er det ikke mulig å si noe om på nåværende tidspunkt. Økonomiforskriftene sier at leie må føres i driftsbudsjettet og ikke i kapitalbudsjettet. Rådmannen ser ingen realistisk mulighet å finansiere denne leien innen driftsbudsjettet og velger å finansiere leien for 2014 ved bruk av ubundet disposisjonsfond. Uten bruk av dette vil det være en underfinansiering - noe kommunestyret har vært tydelig på ikke skal forekomme. Rådmannen foreslår at det fra 1.1.2015 innføres brukerbetalt parkering i Stjørdal sentrum. 2014 brukes til å få på plass et ensarta parkeringsregime som både er enkel å håndtere samt gir de inntekter som skal til for å finansiere parkeringsløsninger. Jeg vil vise til strateginotatet og det som er anført vedrørende parkeringsløsninger. Det er behov for å etablere gode parkeringsløsninger med parkeringshus. Noen må betale for investeringer og drift. I strateginotatet er drifts og kapitalutgiftene til parkeringsanlegg under kulturhuset tatt inn med en årlig kostnad på 2,5 mill. kr. Rådmannen kan ikke se at det er en av kommunens kjerneoppgaver å finansiere gratis parkering i et parkeringsanlegg knytta til kulturhuset. Dersom dette skal finansieres over driftsbudsjettet med 2,5 mill. kr så betyr det nye kutt som vil ramme unge og eldre innenfor områder som rådmannen betrakter som kommunens kjerneoppgaver. Rådmannen vil presisere at inntekter ved en brukerbetaling knytta til parkeringsplasser kun skal gå til å bygge og drifte parkeringsplasser og ikke finansiere kommunal drift på andre områder. Tabell med forklaring viser hvordan rammene for 2014 fremkommer i punkt 6.2.6. 24 Side31
6.2.6 Driftsrammer budsjett 2014 Beløp i 1000 kroner A B C D E F G Rådmann/Org.enhet 21 206 22 163 1 308-302 - - 22 654 Fellesutgifter 58 351 64 085 203-55 951 - - 9 628 Værnesregion - Stj.andel - 293 4 363 73 901-785 79 509 Oppvekst og Kultur 458 976 454 747-2 052 531-8 000 3 745 450 663 Omsorg 331 447 333 425-2 195-15 496-8 000 248 311 065 Teknisk Drift 99 821 104 798-1 522-25 443-4 000 82 71 176 Kirker og øvrige ansvarsomr. - - - 12 641 - -295 12 277 Andre ansvarsom. 12 641 12 728 - -12 641 - - - Politiske organ 9 766 11 769 1 895-383 - - 11 285 Værnesregion - - - - - - - Kulturhus - - - - - - 1 000 Kulturhus-Parkeringsanlegg - - - - - - - Sum 992 208 1 004 008 2 000-23 143-20 000 4 565 969 257 Finans -992 208-1 004 008-2 000 23 143 20 000-4 565-969 257 Balanse - - - - - - - A - Opprinnelig vedtatt budsjett 2013 B - Budsjett 2013 justert for lønnsoppgjør, tekniske endringer, m.m. C - Omprioriteringer på 8,8 mill. kr innenfor rammen budsjett 2013, samt justering politisk D - Tekniske justeringer; VR, andre områder., økt pensjon, avskrivninger E - Kutt på 20 mill. kr fordelt F - Endringer/korrigeringer fra fremlegg statsbudsjett 2014 G - Endelig ramme budsjett 2014 6.2.7 Korrigering for demografi og folketall Under finans er det avsatt beløp på 2 mill. kr som fordeles i april måned når endelige tall for folkeveksten for 2013 foreligger. Beløpet går til korrigering av utgifter direkte knyttet til endring i folketall. Mye av dette går på tilskudd/betaling av interkommunale samarbeidstiltak og tiltak som økt utgift fastleger grunnet økt befolkning. En slik korrigering vil gi større forutsigbarhet og bedre økonomistyring. 6.2.8 Prioritering økte midler Dersom mere midler settes inn i drift vil rådmannen prioritere følgende: Organisasjonsenheten: Seniortiltak revidert/rimeligere ordning. Servicetorget/arkiv økte ressurser. Etat oppvekst og kultur: Økte ressurser til grunnskolen forsterka opplæring 1.-4. trinn Økte ressurser til PMTO opplæring og veiledning i konsultasjon i barnehagene. Etat omsorg: Styrking helsesøstertjenesten 25 Side32
Redusert effektiviseringskrav bosentra. Etat teknisk drift: Kommunal eiendom forebyggende bygningsvedlikehold Økt planressurs 6.3 Investeringer Rådmannen har i fremlegget til budsjett 2014 samt økonomiplan 2014-2017 langt opp til at de investeringer som er vedtatt i økonomiplan 2013-2016 blir videreført. De største investeringene i perioden vil være nye barneskole i Hegra samt kommunalteknisk infrastruktur som nytt sentralrenseanlegg for avløp og ny reservevannforsyning. Investeringen i kommunalteknisk infrastruktur er helt nødvendig for å håndtere både veksten innen boligbygg og næringsbygg. Av nye investeringer i 2017 vil rådmannen trekke frem midler til utbygging på Halsen barneskole samt utvidelse av Skjelstadmark barnehage. 6.4 Plan og planprosesser Stjørdal kommune er både i egen regi og i samhandling med andre kommuner og aktører involvert i mange store planprosesser. Rådmannen vil prioritere: Planarbeid stasjonsområdet Stjørdal sentrum, som vil legge rammer for framtidig utvikling for dette området Ny reguleringsplan for Stjørdal sentrum med konsekvensvurdering Ny områdereguleringsplan for Husbyjordet med vurdering av parkeringsnorm Reguleringsplan for nytt sentrumsnært næringsområde Vegsletta/Øyamoen Langsiktig og helhetlig plan for kommunens helse og omsorgstjenester Planer for samarbeidstiltak i Værnes regionen knytta til Samhandlingsreformen Skolebruksplan i henhold til kommunestyrets vedtak i sak 16/2011 Ny landbruksplan Utrede etablering en felles parkeringsordning innen sentrumsplanens område basert på brukerfinansiering av parkeringsløsninger 26 Side33
7 Inntektsgrunnlag 7.1 Innledning Rammetilskudd og skatter er ført opp slik de fremkommer i fremlegget til statsbudsjett for 2014 samt KS sine prognosemodeller. Skatt og rammetilskudd er i tillegg vurdert opp mot den reelle veksten Stjørdal har hatt i folketall de siste årene og som forventes å fortsette fremover. Generelle og øremerka statstilskudd er ført opp med beløp og føringer som ligger i fremlegget til statsbudsjett. Satsene for egenbetaling og avgifter er justert opp for prisstigning og i forhold til selvkost der dette skal gjelde. Finansinntekter er beregna ut i fra inntekter i 2012, inntektsutvikling i 2013 og prognosene for rentenivået fra Norges Bank. 7.2 Rammetilskudd og skatter I fremlegget til statsbudsjett for 2014 har Regjeringen lagt inn en generell vekst til kommunene. For Stjørdals vedkommende er dette beregnet en absolutt korrigert vekst i rammetilskuddet 2013-2014 på 31,6 mill. kr. Anslag frie inntekter (Skatt og rammeoverføring) er satt til 1082 millioner kroner mot 1032 millioner i revidert budsjett for Stjørdal kommune i 2013. Korrigering for deflator på 3 % og tillagt økning i rammetilskudd grunnet vekst i folketall gir dette en økning på ca. 23 mill. kr. 7.3 Statstilskudd I forslag til økonomiplan for 2014-2017 har rådmannen lagt til grunn følgende inntektsanslag sett i forhold til regnskap 2012 og budsjett 2013 for de generelle statstilskuddene, se kommentar etter tabellen: Generelle statstilskudd 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Beløp i 1000 kr Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Investeringskompensasjon skole og svømmeanlegg 2 280 4 000 3 500 3 500 3 500 3 500 Investeringskompensasjon omsorg/sykehjem 4 390 5 400 4 900 4 900 4 900 4 900 Vertskommunetilskudd 10 256 11 000 10 500 10 500 10 500 10 500 «Skolepakken» 1 001 1 100 1 100 1 100 1 100 1 100 Sum 17 927 21 500 20 000 20 000 20 000 20 000 Investeringskompensasjon omfatter rente og avdragskomp. for den tidligere "Skolepakka", nyere skolebygg og svømmeanlegg samt for omsorgsboliger. Investeringskompensasjon for omsorgsboliger og skolebygg påvirkes av rentenivået. Grunnet signal fra Norges Bank om fortsatt lavt rentenivå velger rådmannen å justere ned rentekompensasjonen med til sammen 1 mill. kr. Vertskommunetilskuddet som kommunene mottar som tidligere vertskommune for mennesker med mer omfattende tjenestebehov er i gjeldende økonomiplanperiode ført opp med 10,5 mill. kr årlig. Dette videreføres i forslag til ny økonomiplan. 27 Side34
Generelle tilskudd flykninger 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Beløp i 1000 kr Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Generelle tilskudd flykninger 25 228 24 750 28 250 28 250 28 250 28 250 De generelle statstilskuddene vedrørende flyktninger blir årlig justert i tråd med vedtak i kommunestyret vedr. «bosetting av flyktninger». Høsten 2013 justeres budsjettet fra 24,75 mill. kr til 28,25 mill. kr basert på oppdaterte bosettingstall. De nødvendige økningene innenfor rammen av økt tilskudd berører denne gangen både etat oppvekst og kultur og etat omsorg. Som vedtatt videreføres beløpet på 28 mill. kr for hele økonomiplanperioden. Økt integreringstilskudd inklusive reguleringer for deflator er tatt inn for å styrke budsjett sosialhjelp/nav-flyktninger samt voksenopplæring fremmedspråklige. 7.4 Finansinntekter Dette omfatter bl.a. kommunens renteinntekter og netto renter på forvaltningslån, mens avdrag forvaltningslån skal føres i investeringsbudsjettet. I praksis innebærer dette at det er en overføring av midler fra drift til investeringsbudsjettet. For 2013 er det budsjettert med 3,05 mill. kr. Rådmannen viderefører dette beløpet i hele økonomiplanperioden. I driftsregnskapet for 2012 utgjorde kapitalinntektene inkl. forvaltningslån 9,9 mill. kr, mens det var budsjettert med 9,3 mill. kr. I budsjettert 2013 er ført opp 11,3 mill. kr. Rådmannen baserer seg på å videreføre nivået fra budsjett 2013, dvs. det budsjetteres med en årlig renteinntekt på 11,3 mill. kr i økonomiplanperioden 2014-2017. 7.5 Premieavvik pensjon De siste årene har det vært meget store variasjoner fra år til år når det gjelder premieavvik for pensjon som inntektsføres. I 2011 var dette på 4 mill. kr, i 2012 på 27 mill. kr. I 2013 er det beregnet til et sted mellom 1,5 og 2 mill. kr. Anslag for 2014 ligger på 20-30 mill. kr. Rådmannen har bevist valgt ikke å ta inn i budsjettet premieavvik som inntekt. Det foreslås at dette tas inn på finans når tall foreligger fra pensjonsselskapene vanligvis i januar påfølgende år og da går inn i regnskapsresultatet. Bruk av premieavvik i budsjettet vil raskt kunne føre til en yo-yo-effekt og meget liten forutsigbarhet som gjør både styring og kontroll krevende. 7.6 Egenbetaling Satsene for egenbetaling og kommunale avgifter er justert opp i samsvar med anslag for prisvekst slik dette fremkommer i fremlegget til statsbudsjett. For selvkostområder blir satsene justert i henhold til regelverket for selvkost. Grunnet de store investeringene som kommer på vannforsyning og avløpsanlegg i økonomiplanperioden er vann og avløpsavgiftene økt ut over forventa prisstigning for å ivareta selvkost på området. 7.7 Andre inntekter Rådmannen har tatt inn 2,5 mill. kr pr. år fra og med 2015 i brukerbetaling parkeringsanlegg for å finansiere kapital og driftsutgifter parkeringsanlegg tilknytta kulturhuset. 28 Side35
8 Utgiftsgrunnlag 8.1 Innledning Utgiftene i forslag til økonomiplan 2014-2017 samt budsjett 2014 legger til grunn opprinnelig budsjett for 2013 med kostnadsreduksjoner og økte kostnader slik disse er vedtatt i økonomiplan 2013 2016. Rammene er korrigert for omprioriteringer innen total budsjettramme budsjett 2013 samt korrigert for å oppnå balanse i budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 slik kommunestyret har vedtatt i strategidebatten. Driftsutgifter etter korrigeringer samt kapitalutgifter satt opp i mot inntektsgrunnlaget gir rammer for kommende økonomiplanperiode 2014-2017. 8.2 Lønns og prisutvikling Ved sammenstillinger over flere år er det vanlig å eliminere den forskjellige lønns- og prisutviklingen en kan ha fra år til år ved å foreta sammenligningen i faste priser. Endringer i tallene vil dermed beskrive en aktivitets-/omfangsendring. Rådmannen vil derfor som for tidligere år fremstille alle tall i faste priser i sitt strateginotat for 2014-2017. 8.3 Pensjonskostnader Av regnskapsforskriftene om årsregnskap og årsberetning 13 går det fram hvordan regnskapsføringen av pensjon skal finne sted. Fra og med 2012 ble det endringer knyttet til føring av pensjonskostnader. Dette går på fordeling av avvik samt kostnader grunnet endra avkastningskrav. Premieavvik skal fra og med 2012 fordeles over 10 år og ikke som premie. Finanstilsynet har med virkning fra 2012 satt ned beregningsrenten (garantert avkastning) for ny pensjonsopptjening i livsforsikring til maksimalt 2,5 %. Reduksjonen i beregningsrenten er foretatt av hensyn til soliditeten i pensjonsordningene, på bakgrunn av et lavt nivå på langsiktige renter. Dette bidrar til en betydelig økning i behovet for premieinnbetalinger til tjenestepensjonsordningene i 2012 sammenlignet med 2011. Finanstilsynet forventer at et nytt solvensregelverk (Solvens II - direktivet) vil tre i kraft 1. januar 2014. Det vil innebære et høyere kapitalkrav for pensjonsordningene. Kommunal og regionaldepartementet har gjort et anslag som viser at veksten i de regnskapsmessige pensjonskostnadene for kommunesektoren i 2014 vil være i størrelsesorden 1,75 milliarder kroner ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. Et stadig økende akkumulert premieavvik er ei utfordring og staten må gjøre noe med dette. Rådmannen vil her også påpeke den likviditetsmessige utfordringen ved at en betaler mer enn det som bokføres og fremkommer som regnskapsførte pensjonsutgifter. I vedtatt økonomiplan er det budsjettert med et årlig beløp på 6 mill. kr til finansiering av fordelt årlig premieavvik. Ut i fra stort bokført premieavvik i 2012, samt forventet stort premieavvik i 2014 må det avsatte beløpet økes. Rådmann vil også vise til at det foreligger forslag fra staten om en ytterligere reduksjon av tilbakeføringstiden fra ti år til fem år. Dette vil øke ytterligere de årligere beløp som må avsettes. I økonomiplanforslaget har rådmannen valgt å legge inn følgende beløp til finansiering fordelt årlig premieavvik. 29 Side36
Fordeling årlig premieavvik Beløp i 1000 kr 2014 2015 2016 2017 Årlig premieavvik 8 000 9 000 9 000 10 000 8.4 Avskrivning Tidligere år har man ikke justert de opprinnelige budsjettene for økte avskrivninger. Over tid har det derfor oppstått et avvik mellom opprinnelig budsjetterte avskrivninger og regnskapsførte avskrivninger. I 2012 var avviket på ca. 25 mill. kr. Differansen her har blitt tilført etatene som en årlig teknisk budsjettendring i årsoppgjøret. Denne budsjettendringen har hatt motpost på finans. En slik endring vanskeliggjør en sammenlikning mellom opprinnelig og endret budsjett. For Budsjett 2014 foreslår vi at man trekker ut alle avskrivninger fra etatenes budsjetter og flytter både avskrivninger og motpost avskrivninger på ansvarsområde finans. Samtidig oppjusterer vi de budsjetterte avskrivningsbeløpene til 2012-nivå slik at den nødvendige budsjettendringen ved årets slutt blir vesentlig mindre og berører heller ikke etatenes rammer. 8.5 Lønnsreserven Avsetningene til fremtidige lønnsøkninger er gjort på en samlet post for hele kommunen under ansvar 9 Finans i budsjettet. Posten skal både dekke selve lønnsøkningene og nødvendig pensjons- og arbeidsgiveravgift i den sammenheng. Rådmannen har for årene 2014-2017 avsatt 25 mill. kr årlig i lønnsreserve. Dette tilsvarer det gjennomsnittlige nivået en har hatt de senere år. Dette innebærer at ved mellomoppgjør vil kostnadene sannsynligvis bli mindre enn 25 mill. kr, men det ved hovedoppgjør kan bli noe høyere. Midler som ikke kommer til anvendelse et år kan settes inn på fond. Kommunestyret har vedtatt at lønnsreserven også skal benyttes for å dekke økte årlige utgifter til godtgjørelser for folkevalgte. 8.6 Saldering budsjett 2013 videref. i øk.plan 2014-2017 Ved saldering av budsjett 2013 ble det ikke fattet vedtak som har varige driftskonsekvenser for årene i økonomiplanen. 8.7 Økte og nye varige utgifter fra kommunestyrets strategidebatt Hovedkapittel politisk ansvar er videreført med oppjusterte tall for 2013 fra kommunestyrets vedtak knytta til strategidebatten. Dette innebærer ingen reell økning i 2014 i forhold til 2013. Rådmannen har foreslått endra møtetidspunkt for kommunale møter som en del av de samla innsparinger som skal foretas. Dette gir utslag i redusert samla bevilgning i forhold til revidert budsjett 2013. 8.8 Økte og nye varige utgifter ut i fra statsbudsjettet for 2014 I fremlegget til statsbudsjett for 2014 er det foretatt endringer i oppgavefordeling som gir utslag i rammeoverføringene. Det er beregna hva dette utgjør for Stjørdal kommune ut i fra totalt beløp slik dette fremkommer i statsbudsjettet korrigert med indeks for Stjørdals andel av befolkinga. Denne indeksen er i statsbudsjettet satt til 4,44 promille ut i fra folketall pr. 1.7.2013. 30 Side37
Tabell som viser oppgave endring./ korreksjoner i rammetilskudd: Beløp i 1000 kr Endringer / korreksjoner Nominell videreføring av foreldrebetaling i barnehager 2013 helårsvirkning 360 Nominell videreføring av foreldrebetaling i barnehager i 2014 725 Opptrapping av tilskudd til private barnehager far 92-96 % 750 Opptrapping med to barnehageopptak, virkning 2014 1070 Innføring av valgfag på 9.trinn helårseffekt av endring i 2013 425 Innføring av valgfag på 10.trinn endring i 2014 300 Innføring av kulturskoletilbud skole/sfo helårsvirkning 2013 470 Nye plasser i statlige og private skoler -355 Sum Oppvekst og kultur 3 745 Samvær under tilsyn 10 Økt kommunal andel i statlige barnevernsinstitusjoner 710 Tilsyn med barn i fosterhjem 65 Sum Barnevern 785 Helsestasjons og skolehelsetjeneste 858 Uttrekk frigjorte midler ved utbygging av tilbud øyeblikkelig hjelp -380 Skjønnsmidler til psykososial oppfølgning -230 Sum Omsorg 248 Deltidsbrannpersonal utdannelse 82 Sum Teknisk drift 82 Vergemålsreformen -295 Sum Andre ansvarsområder -295 31 Side38
9 Investeringer 9.1 Innledning Det vises til vedlagte oversikt over investeringsprosjekter med investering. Rådmannen legger opp til at de investeringer som ligger i vedtatt økonomiplan 2013-2016 opprettholdes ved rullering av økonomiplanen. For 2017 foreslås en større reduksjon i investeringsvolumet. Rådmannen opprettholder bevilgningen til ny barneskole i Hegra. Gjennom arbeidet med detaljert skredkartlegging vil det komme fram om det er mulig å bygge skolen på den ønska tomten. Som en oppfølging av skredkartleggingen må det utarbeides hvilke sikringstiltak som må iverksettes og kostnadene til disse. Dette må være med i beslutningsgrunnlaget. Kostnader knytta til skredsikring vil bli fremma som egen sak når nødvendig grunnlagsmateriale foreligger. Dette vil ikke foreligge innen tidspunkt for fremlegging av økonomiplan 2014-2017. 9.2 Vedtatte investeringsprosjekt Rådmannen vil gi en kort omtale av vedtatte investeringsprosjekt fra økonomiplan 2013-2016. For kun få av prosjektene foreligger det grundige utarbeidede forprosjekt med kostnadsoverslag. Investeringspostene må derfor sees på som rammebeløp. Kontorplasser NAV Værnes regionen Stjørdal kommune Det er stort behov for flere kontorplasser og møterom knytta til rådhuset. Behovet er først og fremst retta innenfor områder kommunene i Værnesregionen har lagt til Stjørdal. Rådmannen ser for seg både ei snarlig midlertidig løsning og på sikt ei mer permanent løsning. Den midlertidige løsningen vil være å leie areal eksternt. På permanent basis så vil løsningen enten være å bygge ut rådhuset. I gjeldende økonomiplan er det satt av 20 mill. kr til nye kontorarbeidsplasser. Rehabilitering rådhus I økonomiplanen er det avsatt 15 mill. kr til rehabilitering primært skifte av vinduer. Beløpet økes til 18 mill. kr grunnet økte kostander knytta til vindusutskifting og isolering. Rådmannen legger til grunn at investeringene vil føre til reduserte årlige energikostnader. Hegra barneskole - rehabilitering av ungdomsskolen Det er vedtatt en samla bevilgning på 160 mill. kr med startbevilgning i 2014 på 10 mill. kr. Usikkerhet knytta til grunnforhold kan medføre forsinket byggestart. Det kan bli nødvendig med investeringer til sikringstiltak dersom skolen skal bygges på ønska tomt. Geotekniske undersøkelser vil avklare dette. Barnehager I gjeldende økonomiplan er det avsatt 83 mill. kr til utbygging av barnehager (Kvislabakken, Sandskogan og Elvran). Prosjektet Sandskogan barnehage er stanset. Det arbeides med å få frem et revidert prosjekt med målsetting om reduserte utbyggingskostnader. 32 Side39
Uteanlegg skoler og barnehager Det er avsatt totalt 2,4 mill. kr til uteanlegg skoler og barnehager. Et omfattende statlig regelverk knytta til installasjoner for uteleker drar kostnadene opp. Lånke Bosenter Det er avsatt 3 mill. kr i 2013 til oppussing av 16 rom slik at de kan tas i bruk som korttids/avlastningsplasser. Boliger jfr. Boligsosial handlingsplan Med bakgrunn i vedtatt boligsosial handlingsplan ble de årlige brutto investeringene økt fra 5 mill. kr til 10 mill. kr. Ved bygging av disse boligene får kommunen tilskudd fra Husbanken og kostnadene ved den resterende finansiering dekkes gjennom husleie. Dette er prosjekt som skal gå til selvkost. Opparbeidelse friluftsområder og parker Gjelder opparbeidelse av friområder og parker i hele kommunen. Det er avsatt 1,1 mill. kr pr. år. Tursti Storvika / Vikan Det ble avsatt 1,0 mill. kr i 2014 i tillegg til 1,5 mill. kr avsatt på budsjett for 2012. Opparbeidelse av Blinkbanen Kommunestyret har vedtatt at Blinkbanen skal opparbeides som park og friområde. Det er avsatt 6,0 mill. kr. En stor del av investeringen vil bli finansiert via utbyggingsavtaler. Langøra Nord Det avsatt 2,0 mill. kr i 2014 i tillegg til tidligere bevilging på 2,0 mill. kr. Det er mye som må tilrettelegges når allmenheten skal ha adgang til Langøra Nord. Ut fra rapporter som er lagt frem knytta til fugler og flytrafikk er det nødvendig å få en nærmere avklaring hvor store disse utfordringene blir dersom Langøra åpnes for innbyggerne. ENØK Årlige beløp til ENØK tiltak ble økte fra 0,5 mill. kr pr. år til 0,75 mill. kr. Ekstra ordinært vedlikehold bygg Årlig bevilgning til større vedlikeholdsarbeider som ikke kan tas over drift ble økt fra 0,5 mill. kr pr. år til 1,0 mill. kr. Tomtemodning boliger Tomtemodning boliger er et område med selvkost der salg av tomter skal dekke kommunes kostnader til erverv og opparbeidelse. I praksis vil kommunen ved opparbeidelse av felt måtte forskuttere investeringene da det alltid tar noe tid før tomtene blir solgt og inntekt kommer. Årlig er det avsatt 7,5 mill. kr. Hangar Ydstines Investeringskostnaden ble økt med 3,5 mill. kr til 6,5 mill. kr. Maskinpark utskiftingsplan Det er vedtatt avsatt 1,5 mill. kr årlig til å gjennomføre en systematisk utskifting av eldre maskiner. 33 Side40
Vannverk Vannforsyning skal være et selvkostområde som innebærer at kapital og driftsutgifter skal dekkes ved inntekt fra vannavgifter. De store investeringene totalt 156 mill. kr vil medføre økte vannavgifter. Disse avgiftene er imidlertid lave i dag målt opp mot en rekke andre kommuner. En vesentlig del av investeringene vil være knytta opp mot kravet til en godkjent reservevannforsyning for kommunen. Avløp I løpet av økonomiplanperioden må det bygges nytt sentralavløpsrenseanlegg til erstatning for dagens som har nådd kapasitetstaket og heller ikke har en teknologi og renseprosesser som en må ha. Bygging av nytt sentralrenseanlegg som skal være operativ i langt tidsperspektiv. Anlegget skal håndtere økte avløpsmengder grunnet veksten i Stjørdal samt nye miljøkrav. Det er avsatt 205 mill. kr i økonomiplanen til utbygging vannforsyning. Kommunale veger Totalt er det avsatt 44 mill. kr til nyanlegg og utbedring kommunale veger. I dette beløpet ligger 15 mill. kr i tilskudd fra utbyggere gjennom utbyggingsavtaler. I beløpet på 44 mill. kr ligger også prosjektet utbedring og omlegging av kommunal veg i Tomtbakkan. Sykkelbyprosjektet Kommunestyret har vedtatt overordna sykkelplan for Stjørdal kommune. Kommunen har i to år mottatt statlige midler til sykkelplanen. Det er forutsatt en kommunal medfinansiering. Det er lagt inn en årlig egenandel på 0,5 mill. kr pr. år i økonomiplanen. Gatelys Årlige beløp til utbedring av gatelys og utskifting av armatur til mer energibesparende løsninger er satt til 0,6 mill. kr. Div. redningsutstyr, brannbiler m.m. Årlig beløp til div. redningsutstyr, brannbiler m.m. er satt til 0,5 mill. kr. Nødnett Etableringen av et nødnett er vedtatt av Stortinget og den landsomfattende utbyggingen skal være ferdigstilt innen 2015. Utbygging og prosessen rundt nødnett vil omfatte Trøndelagsfylkene i 2014. Innføring av det nye nødsambandet vil omfatte Stjørdal etter planen i fase 4. Stjørdal kommune (SBRT) mottar nytt samband og skal ta dette i bruk ved årsskifte 2014/2015. I forbindelse med leveransen/mottakelse av nytt sambandsutstyr ved årsskifte, vil kostnadene i innfasingen med et nytt nødnett for SBRT beløpe seg til ca. 1,5 mill. Investeringskostnaden innebærer installering av nye radioer, repeater/forsterker i biler, montering, garnityr til radioer og opplæring i det nye sambandet. Næringsareal Stjørdal har de siste årene solgte betydelig næringsareal. Det er viktig også å ha fokus på opparbeidelse av nye områder og ikke bare på salg. Opparbeidelse og salg av næringsareal skal være selvfinansierende for kommunen. I realiteten blir det alltid en periode hvor kommunen må forskuttere erverv og utbygging. Disse kostnadene vil belaste kommunens likviditet. Det er avsatt samla 16 mill.kr til erverv og utbygging av næringsareal. 34 Side41
Bypark på Husbyjordet Det er i gjeldene økonomiplan avsatt 29 mill. kr til bypark. Gjennom utbyggingsavtaler vil kommunen over tid få dekket det meste av utbyggingskostnaden, men kommunen må stå for finansiering, forskuttering og får den økonomiske belastningen i en årrekke. Kjørerampe / kulvert i Sandgata Det er avsatt 57 mill. kr til kjørerampe og kulvert i Sandgata. Opprinnelige planer er fraveket da de medførte en alt for høy kostnad. Nye løsninger er under planlegging med den forutsetning å redusere investeringene. Over tid vil kommunen gjennom anleggsbidrag og utbyggingsavtaler få dekket deler av investeringene. Selv om det foreligger alternative løsninger og planer så foreslår rådmannen at opprinnelig beløp opprettholdes. Parkeringsanlegg UP1 Det er avsatt 17,5 mill. kr til parkeringsplasser knytta til Sandgata. Hele parkeringsløsningen under Husbyjordet er under planlegging. Det må tas høyde for en langt større utnyttelse enn tidligere vurdert. Dette medfører økte investeringskostnader. Kapital og driftsutgifter vil kunne dekkes ved brukerbetaling og ikke gå ut over kommunens lovpålagte primæroppgaver. Det foreligger alternative løsninger knytta til parkeringsanlegg. Ut i fra mange og store usikkerheter knytta til de ulike forslag velger rådmannen å opprettholde beløpet fra eksisterende økonomiplan. Kirkedel kulturhus Det er avsatt totalt 55 mill. kr i gjeldende økonomiplan i tillegg til bevilgning på 10 mill. kr i 2012 til kirkedel i nytt kulturhus (kirkerom samt kontorer for den kirkelige administrasjon). 9.3 Nye investeringer i økonomiplanen Det vil bli endringer når det gjelder bilhold ved at kommunen gjennom felles anbud i Værnesregionen vil gå til innkjøp av tjenestebiler fremfor dagens ordning med leasing. Dette gjelder primært biler innen omsorgssektoren, hvor en rekke leasing-kontrakter går ut i 2014. Det arbeides nå med en styrt samordna bilordning med et redusert antall biler og reduserte kostander. Kjøp av biler og endra driftskonsept skal gi en besparing som er omdisponert til driftsutgifter barnevernet. Det blir fremma egen sak når ny bilordning er ferdig utreda. Dette er ikke ferdig ved fremlegging av budsjett og økonomiplan. 9.4 Investeringer i 2017 For 2017 foreslår rådmannen en samla investering på 113 mill. kr mot 270 mill. kr i snitt for de foregående år i økonomiplanen. Så presset som kommunens økonomi er, må investeringene ned og dermed kapitalutgiftene. Innenfor vann og avløp kommer investeringene i 2017 tilbake på mere normalt nivå med samla beløp på 27 mill. kr mot 100 mill. kr i snitt de tre foregående år. Målsettingen er at både reservevannforsyning samt oppgradering av sentralrenseanlegget skal være ferdig innen 2017. Kommunen vil da ha en vannforsyningssikkerhet i tråd med statlige myndigheters krav og en god leveringssikkerhet overfor kommunens innbyggere og næringsliv. Et fremtidsretta avløpsanlegg dimensjonert for å ta en videre vekst i folketall forventes å være i drift i løpet av 2017. 35 Side42
Det foreslås videre en bevilging i 2017 på 25 mill. kr til utbygging av Halsen barneskole. Dette må sees på som et trinn to. Bevilgningen i 2012 på 15 mill. kr er byggetrinn en. Det er viktig å se byggetrinn en og byggetrinn to i sammenheng for å få en best mulig planløsning. Rådmannen foreslår 12.5 mill. kr i 2017 til utbygging av Skjelstadmark skole. Det må påregnes at en utbygging av barnehagen vil kreve sikringstiltak mor leirras. 9.5 Andre investeringer Bergkunstmuseum Rådmannen vil vise til det som ble skrevet om Bergkunstmuseet i økonomiplan 2013-2016. Siden økonomiplanen ble vedtatt har det skjedd en markant positiv utvikling i prosjektet som gjør en realisering mulig. Prosjektet har etter dialog med Riksantikvaren fått en endret utforming i forhold til tidligere planer, plassering i feltet er noe justert og arealet er redusert fra ca. 1700 m 2 til ca. 1200 m 2. Reviderte planer vil bli lagt til grunn i det videre arbeidet med å få en godkjent reguleringsplan for Bergkunstmuseet. Reviderte kostnadskalkyler opererer med en rammekostnad på prosjektet på 80 mill. kr. Bygget forutsettes finansiert gjennom en kostnadsfordeling mellom stat, fylke og kommune. Staten har bevilget 13,5 mill. kr, fylkeskommunen har bevilget 14,3 mill. kr og Stjørdal kommune har tidligere bevilget 8 mill. kr. Av kommunens bevilgning så er ca. 4 mill. kr knyttet til tidligere prosjekt, planlegging, forarbeider med mer. Av samla beregna rammekostnad på 80 mill. kr er det derfor ca. 33 mill. kr på plass og det gjenstår 47 mill. kr. Det arbeides for å få økt bevilgningene fra stat og fylkeskommune da disse tok utgangspunkt i kostnadsoverslag som ligger mange år tilbake. Når det foreligger en nærmere avklaring fra stat og fylkeskommune vil rådmannen fremme sak. Dersom tall foreligger før økonomiplanen legges fram vil dette bli tatt i kommende økonomiplan / alternativt ved rullering av økonomiplanen i 2014. 9.6 Andre prosjekt med konsekvenser for kommunens økonomi Kulturhuset Kulturhuset er under bygging av Stjørdal Kulturutvikling AS. Investeringskostnadene skal ikke inn i kommunens budsjett. Rådmannen forholder seg til de tall og opplysninger som kommer fra selskapet. Det har ikke kommet frem opplysninger som tilsier at andre beløp til leie og drift enn det som lå til grunn for notat til kommunestyrets strategidebatt. Rådmannen vil fremme nødvendige saker for kommunale organ der det er vedtak som tilligger kommunen når grunnlag for slike saker foreligger fra SKU. 9.7 Oppsummering investeringer Beløp i 1000 kr 2014 2015 2016 2017 Sentraladministrasjon/fellesutgifter 26 500 11 500 4 000 4 000 Etat oppvekst og kultur 52 200 54 700 101 700 39 200 Etat omsorg 11 100 11 100 11 100 11 100 Etat teknisk drift 170 350 216 950 111 950 57 950 Kirkelig fellesråd 21 300 1 300 1 300 1 300 Sum 281 450 295 550 230 050 113 550 36 Side43
Finansiering investeringer 2014 2017 Beløp i 1000 kr 2014 2015 2016 2017 Egenandel inklusive lån 219 260 259 900 192 500 88 500 Mva., tilskudd, refusjon, utbyggingsavt., tomtesalg 65 190 35 650 37 550 25 050 Sum 284 450 295 550 230 050 113 550 Det er lagt til grunn prosjekt vedtatt i økonomiplan 2013-2017, oppfinansiering av prosjekt som ligger inne i planen, samt rådmannens forslag til nye investeringer. Nye låneopptak i perioden 2014-2017 a jour juli 2013 Beløp i millioner kr 2014 2015 2016 2017 Nye låneopptak 208 260 193 89 Det er ikke regnet med låneopptak til park.anlegg på Husbyjordet ut over det som ligger i eks. økonomiplan. 37 Side44
10 Kapitalutgifter 10.1 Grunnlag kapitalutgifter Da minste gjennomsnittlig årlig avdragstid etter departementets beregningsregel ligger noe i overkant av 30 år, forutsettes nye opptak av lån i økonomiplanperioden å bli gjort til 30 år. Når det gjelder renteforutsetninger er det lagt til grunn en sats på 3,0 % i 2014 og 2015, 3,5 % i 2016 og 4,0 % i 2017. Startlån er forutsatt og avdras over 20 år og med en gjennomsnittlig rentesats på 4 % for hele økonomiplanperioden 2014 2017, jfr. vedlegg: Nye låneopptak i perioden 2014 2017. À jour pr. primo august 2013. Hva angår eksisterende lånemasse er denne beregnet etter gjeldende vilkår pr. medio august, men på p.t. lån er det forutsatt en renteøkning på 0,2 % i gjennomsnitt i 2014, 0,7 % i 2015, 1,2 % i 2016 og 1,7 % i 2017 i forhold til rentenivået pr. august 2013, jfr. vedlegg: Oversikt over renter og avdrag i økonomiplanperioden 2013 2016, samt oversikt over renter i vedtatt økonomiplan sammenlignet med forslag til økonomiplan 2014 2017. Forutsetninger Avdragstid 2014 2015 2016 2017 Ordinære lån 30 år 3,00 % 3,00 % 3,50 % 4,00 % Startlån 20 år 4,00 % 4,00 % 4,00 % 4,00 % Kommunestyret har vedtatt at renten på lån skal økes med 0,25 prosentpoeng ut over det som rådmannen har lagt til grunn. Dette må da gjelde for lån hvor det ikke foreligger avtaler om rentebinding. Videre ser rådmannen som lite hensiktsmessig å gjøre dette for startlån da lånetakere skal betale til kommunen samme rentesats som kommunen betaler til Husbanken. Nettoeffekten er lik null og det er bare tallene som blåses opp. Rådmannen tar heller ikke med lån knytta til selvkostområder. En står da igjen med nye lån til ikke selvfinansierende formål samt eksisterende lån til ikke selvfinansierende formål hvor det ikke foreligger avtaler om rentebinding. 10.2 Kapitalutgifter nye låneopptak Beløp i 1000 kr 2014 2015 2016 2017 R A R A R A R A 208 mill. kr pr.1/7-14 3 120 3 467 6 032 6 933 6 795 6 933 7 488 6 933 260 mill. kr pr.1/7-15 3 900 4 333 8 797 8 667 9 707 8 667 193 mill. kr pr.1/7-16 3 619 3 217 7 462 6 433 89 mill. kr pr.1/7-17 1 780 1 483 Delsum 3 120 3 467 9 932 11 266 19 211 18 817 26 437 23 516 50 mill. kr pr. 1/7-14 1 000 1 900 1 800 1 700 50 mill. kr pr. 1/7-15 1 000 1 900 1 800 50 mill. kr pr. 1/7-16 1 000 1 900 50 mill. kr pr. 1/7-17 1 000 Totalsum 1 000-2 900-4 700-6 400 - Avdrag startlån føres i inv.-regnskapet. 38 Side45
10.3 Økte rentekostnader knytta til økt rente på 0,25 prosentpoeng Beløp i 1000 kr 2014 2015 2016 2017 Nye lån ikke selvfinansierende prosjekt 157 398 341 687 Eksisterende lån u/binding ikke selvfinans. 1 135 1 138 1 247 1 259 Sum 1 293 1 536 1 588 1 946 10.4 Samla renter og avdrag i økonomiplanperiode 2014-2017 Beløp i 1000 kr 2014 2015 2016 2017 R A R A R A R A Liste pr. 2.7 2013 48 285 76 156 45 834 76 156 43 503 75 119 40 998 72 609 Nye lån 2014-2017 4 120 3 467 12 832 11 266 25 024 18 817 32 837 23 516 Renteøkning p.t. lån eks.lån 1 600 6 100 11 700 17 000 Renteøkning 0,25 prosentpoeng 1 293 1 536 1 588 1 946 Delsum 55 298 79 623 66 302 87 422 81 815 93 936 92 781 96 125 Deflasjon 1 % p.a. -648-874 -1 637-1 869-2 698-2 855 Delsum 55 298 79 623 65 654 86 548 80 178 92 067 90 083 93 270 Fratrekk startlån -9 000-10 000-11 500-13 000 Sum 55 298 70 623 65 654 76 548 80 178 80 567 90 083 80 270 Eksisterende lånemasse med p.t.-rente forutsatt å få en renteøkning på 0,2 % i 2014, 0,7 % i 2015, 1,2 % i 2016 og 1,7 % i 2017. 10.5 Oppsummering kapitalutgifter Beløp i 1000 kr 2014 2015 2016 2017 Kapitalutgifter gjeldende økonomiplan 117 900 132 200 150 400 154 400 Økte kapitalkost. (renteend., oppfin. prosjekt, nye prosjekt) 6 700 8 400 8 800 14 000 Økte rentekostnader 0,25 prosentpoeng 1 321 1 602 1 545 1 953 Sum kapitalutgifter i forslag til ny økonomiplan 125 921 142 202 160 745 170 353 39 Side46
10.6 Lånegjeld 10.6.1 Lånegjeldens sammensetning pr. 31.12.12 Beløp i 1000 kr Statsbanker: Husbanken 191 705 Kommunalbanken 1 020 064 Delsum 1 211 769 Andre låneinstitusjoner: Lokale banker 37 337 Kredittforetak 118 598 KLP 124 996 Andre 1 800 Delsum 282 731 Totalsum 1 494 500 10.6.2 Lånegjeldens utvikling i årene 2005-2013 pr. 31/12 Beløp i millioner kr 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 ** * Total lånegjeld 733 815 839 996 1 132 1 310 1 440 1 495 1 668 *) Anslag **) Inklusive 48 mill.kr i forskuttering til Havnekrysset. Lånet er tilbakebetalt i løpet av 2009 10.6.3 Lånegjeldens utvikling i økonomiplanperioden 2014-2017 Beløp i millioner kr 2013 2014 2015 2016 2017 Total lånegjeld 1 668 1 846 2 068 2 218 2 261 10.6.4 Fordeling låneopptak 2013-2017 Beløp i millioner kr 2013 2014 2015 2016 2017 Sum Sum % Startlån 50 50 50 50 50 250 21 % Andre selvfinansierende lån 46 84 182 92 38 442 37 % Ikke selvfinansierende lån 147 124 78 101 51 501 42 % Sum 243 258 310 243 139 1 193 100 % 40 Side47
Tusener 10.6.5 Samlet oversikt fordeling lån total lånemasse Beløp i millioner kr R 2010 R 2011 R 2012 R 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Br. Lånegjeld 1 310 1 440 1 495 1 668 1 846 2 068 2 218 2 261 Startlån 112 138 175 216 257 297 335 372 Sum lånegjeld 1 198 1 302 1 320 1 452 1 589 1 771 1 883 1 889 Herav selv- finansierende 404 430 457 482 541 696 759 768 Ikke selv- finansierende 794 872 863 970 1 048 1 075 1 124 1 121 10.6.6 Netto lånegjeld kr pr. innbygger Netto lånegjeld er brutto lånegjeld fratrukket startlån (Husbanken). Grafen viser en sammenligning mellom Stjørdal kommune og noen utvalgte kommuner år for år. Regnskapstall 2012. 70 Verdal; 65 974 65 60 Stjørdal; 57 960 55 50 45 40 N-trøndelag; 57 646 Gruppe 13; 50 098 Malvik; 44 915 Levanger; 44 020 35 30 Steinkjer; 31 886 25 2008 2009 2010 2011 2012 10.7 Momsrefusjon investeringer Ordningen for momsrefusjon på investeringer innebærer at 100 % av momsrefusjonen skal føres som fradrag på investeringene i 2014. Dette betyr at i 2014 skal hele momsrefusjonen gå til fradrag på investeringskostnadene. I skjema for investeringer med finansieringsbehov er dette lagt inn. Investeringer som er omtalt i dette kapitlet i strateginotatet er ført opp bruttokostnad dvs. at merverdiavgift er inkludert. 41 Side48
11 Rammer budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Beløp i 1000 kr KOM.V.13 2014 2015 2016 2017 Rådmann/Org.enhet 21 206 22 654 22 654 22 654 22 654 Fellesutgifter 58 351 9 628 9 628 9 528 9 428 Værnesregion - Stj.andel - 79 509 79 509 79 509 79 509 Oppvekst og Kultur 458 976 450 663 450 423 450 423 450 423 Omsorg 331 447 311 065 311 065 311 065 311 065 Teknisk Drift 99 821 71 176 68 176 68 176 68 176 Kirker og øvrige ansvarsomr. - 12 277 12 277 12 277 12 277 Andre ansvarsom. 12 641 - - - - Politiske organ 9 766 11 285 11 285 11 285 11 285 Værnesregion - - - - - Kulturhus - 1 000 9 600 9 600 9 600 Kulturhus-Parkeringsanlegg - - 2 500 2 500 2 500 Sum 992 208 969 257 977 117 977 017 976 917 Finans -992 208-969 257-977 117-977 017-976 917 Balanse - - - - - 11.1 Spesifisering finans Beløp i 1000 kr V.B.-2013 J.B. -2013 2014 2015 2016 2017 Skatt -444 200-444 200-547 639-547 639-547 639-547 639 Statlige rammetilskudd -587 900-587 900-529 113-529 113-529 113-529 113 Demografi, vekst tilskudd m.m. - - -4 000-8 000-12 000-16 000 Skjønnstilskudd - - -5 500-5 500-5 500-5 500 Generelle statstilskudd -21 500-21 500-20 000-20 000-20 000-20 000 Integreringstilskudd -24 750-24 750-28 250-28 250-28 250-28 250 Kalkulatoriske renter -4 874-4 874-5 798-7 694-14 503-17 968 Økte rentekostnader +0,25 % -p. - - 1 300 1 500 1 600 1 900 Økte utg. rentebinding (SWOP) - - 1 500 1 500 1 500 1 500 Renteinntekter inkl. startlån -11 298-11 298-11 298-11 298-11 298-11 298 Renteutgifter inkl. startlån 52 500 52 500 54 000 64 100 78 600 88 100 Avdrag egne lån 61 100 61 100 70 600 76 500 80 600 80 300 Tilskudd fra TFK storhallen -3 130-3 130-3 070-3 000-3 000-3 000 Brukerbetaling parkering - - - -2 500-2 500-2 500 Overføring til kapital regnskap. 3 050 3 050 3 050 3 050 3 050 3 050 Motpost momskomp. Inv. -3 200-3 200 - - - - Disposisjons post lønn 9 337 1 629 25 000 25 000 25 000 25 000 Motpost avskrivninger * -33 515-33 515 - - - - Tilf.utg./innt.+disp.F.skap 390 90 400 400 400 400 Avs. av disp. fond renter 8 522 8 522 - - - - Avs. av disp. fond moms 3 200 3 200 - - - - Korrigering demografi/folketall - - 2 000 2 000 2 000 2 000 Bruk av disposisjons fond -150-3 942 3 000 - - - Dekning premieavvik 6 000 6 000 8 000 9 000 9 000 10 000 Kalkulatoriske avskrivninger -1 790-1 790-1 910-3 720-8 615-18 260 Balanse - - 18 471 6 547 3 651 10 361 Sum -992 208-1 004 008-969 257-977 117-977 017-976 917 * Se punkt 8.4 42 Side49
12 Sektordelen 12.1 Rådmannen /rådgivere Rådgiverne skal støtte og bistå rådmannen og øvrige ledelse i overordnede spørsmål. Viktige oppgaver er: Juridisk rådgivning og saksbehandling Reglement, utredninger, prosjektoppgaver Overordna planer, kommuneplan, sektorovergripende planer Beredskap Gjennomføring av valg Større utredningsoppgaver Kvalitetsarbeid 12.2 Organisasjonsenheten Organisasjonsenheten omfatter tjenester som skal til for å bistå etater og enheter slik at de kan yte gode tjenester til innbyggerne. Servicetorget har en utadrettet funksjon og betjener publikum direkte. En del av tjenestene er fremdeles i egenregi, mens en del er overtatt av Værnesregionen. De fleste av disse tjenestene har Stjørdal kommune arbeidsgiveransvaret for. Rammer for rådmannen og organisasjonsenheten: Beløp i 1000 kr 2014 2015 2016 2017 Opprinnelig budsjett 2013 21 206 21 206 21 206 21 206 Gjeldende økonomiplan (oppgradering f-sal) -100-100 -100-100 Nye tiltak Gjenstående lønnsoppgjør 221 221 221 221 Lønnsoppgjør kap. 4 65 65 65 65 Lønnsoppgjør kap. 3+5 256 256 256 256 Tekniske endringer (avskrivning, pensjon etc.) -302-302 -302-302 Omprioritering ramme (HTV, innkjøp) 1 380 1 380 1 380 1 380 Effektivisering -72-72 -72-72 Sum rammeendr. i Rådmannens forslag 1 448 1 448 1 448 1 448 Nye rammer Stj. andel av Værnesregionen 22 654 22 654 22 654 22 654 12.2.1 Økonomi og personal Controllere følger opp etater og enheter i økonomi- og budsjettspørsmål. Analyserer, utarbeider prognoser og gir råd. Personalmedarbeidere fungerer som sekretærer for enheter i tilsettingssaker. - Skriver vedtak og sikrer at formalitetene er i orden. Oppfølging av ulike registre. Oppfølging av alle lærlinger i kommunen. Enheten opplever stadig større etterspørsel etter støtte og faglig bistand i prosesser i etatene både når det gjelder økonomi- og personalspørsmål. Økning i arbeidet med å gi faglig bistand og støtte i vanskelige personalsaker. Økt saksbehandling innen arbeidsrettsområdet. 43 Side50
Utfordringer: Å kunne arbeide med rekruttering og omdømme, slik at elever og studenter kan orienteres og motiveres for jobb i kommunen. Legge til rette for at lærlinger, minoritetsspråklige og mennesker som har falt utenfor arbeidslivet finner Stjørdal som en framtidig arbeidsplass. Å ha nok ansatte med riktig kompetanse til å gi råd og veiledning i de stadig mer komplekse sakene som oppstår i etater og enheter og som berører både økonomi- og personalsaker. Å kunne gi opplæring i nye regelverk, lover og forskrifter slik at lederne har god nok kunnskap til å utøve godt økonomi- og personalarbeid. I den situasjon kommunen er i med ansettelsesstopp og fare for reduksjoner i bemanning - er det spesielt viktig å ha en enhet som kan gi råd, veiledning og støtte i de vanskelige sakene som kan oppstå. Situasjonen krever kompetanse og nøyaktighet, slik at alt blir håndtert på en forskriftsmessig måte. Det arbeides med rekrutteringsstrategi for kommunen. Det blir krevende å skulle være offensiv og målrettet i rekrutteringsarbeidet, samtidig som det er innstramninger og eventuelle omplasseringer av ansatte. Den økonomiske oppfølgingen blir også viktig, slik at controllerne brukes meget aktivt av etater og enheter, og dette vil øke i omfang etter de vedtak som er fattet. Konklusjonen er at enhet økonomi/personal ikke pålegges andre innsparinger enn det som følger av generelle tiltak som f.eks. innsparinger på innkjøp og at enheten selvfølgelig hele tiden søker å effektivisere. 12.2.2 Servicetorg / Arkiv Arkivmedarbeiderne skanner all inngående post og journalfører all inngående og utgående post. Dette er arbeidsbesparende for enheter og etater, men krever mer arbeid av arkivets ansatte. Det må bemerkes at siden 2008 har arkivet hatt en reduksjon i bemanningen på 2.6 årsverk. Dagens situasjon er at arkivet har store etterslep på prioriterte oppgaver og pr. dato er registrering av post en uke på etterskudd. Det er innført stenging av henvendelser i arkivet to dager pr uke, og man håper framover å kunne være mer ajour. Andre arbeidsområder i enheten er bostøtteordningen, startlån, telefoni- og publikumsmottak, informasjonstjenester og web-løsninger. Budsjettet for Servicetorg/arkiv blir uforutsigbart da inntekter fra VAR-området på Teknisk varierer fra år til år avhengig av aktiviteten. Utfordringer: Å dekke opp primærfunksjoner som arkiv og en minimumsbemanning i rådhusets inngangsparti, blir vanskelig med et uforutsigbart budsjett. Å frigjøre tid fra driftsoppgaver for å gjennomføre endringsprosesser som for eksempel oppfølging av sentrale myndigheters mål om Digitalt førstevalg. Å ha tid til opplæring og vedlikehold av kompetanse hos ansatte i førstelinje. Å kunne møte organisasjonens stadig økende forventninger om bistand til informasjonsvirksomhet. Reduksjoner i servicetorg og arkiv rammer tjenesteproduksjonen i kommunen. Økt saksbehandlingstid gir økte kostnader. Svært mange av henvendelsene i servicetorget løses der og frigjør slik saksbehandlingskapasitet i øvrige organisasjon. Skal kommunen være med på statlige satsinger innen Digitalt førstevalg, er servicetorg og arkiv sentrale, og det er viktig at det de får av kompetanse, gis de mulighet til å videreformidle til resten av organisasjonen. Tiltak for å stabilisere situasjonen i servicetorget/arkivet er å redusere åpningstiden på Rådhuset slik at den er den samme som NAV har. Da vil fleksibiliteten øke og arbeidet i arkivet kunne prioriteres. 44 Side51
Samtidig vil en slik reduksjon av åpningstiden gjøre arbeidshverdagen for alle ansatte på rådhuset mer effektiv. Det legges derfor opp til at åpningstiden inklusive sentralbord på rådhuset blir fra kl. 10 til kl. 15. Mandag til fredag. Dette gjøres gjeldende fra 1. januar 2014. 12.2.3 Værnesregionen Stjørdal kommune har arbeidsgiveransvar for lønn/regnskap, barnevern, PPT og IT i tillegg til innkjøpsfunksjon og sekretariat, legevakt, forvaltningskontor og DMS. Budsjettene for samarbeidene behandles i Politisk nemnd og Regionråd. I disse prosessene er samarbeidene pålagt diverse innsparinger. Barnevernet: Barnevernet i Værnesregionen rapporterer på administrative kostnader til nemnd og regionråd. De største utgiftene er imidlertid knyttet til tiltak i de enkelte kommunene. Disse rapporteres til kommunen. Stjørdal kommune er med i interkommunalt barnevern sammen med Tydal, Meråker, Selbu og Frosta. Godt forebyggende barnevern gjør at kommunen har lavere utgifter på dette området enn sammenlignbare kommuner selv om utgiftene har steget også i 2013. Det må understrekes at det som er felles i Værnesregionen barneverntjeneste er de ansatte. Dette budsjettet er i balanse. Det som koster kommunen mest - og som er poster som er vanskelig å forutsi og anslå - er tiltak for barn i og utenfor heimen. Det er de barna som plasseres i fosterheim eller i institusjon. Dessuten brukes det store summer på advokathjelp når saker skal til nemndsbehandling eller i rettssystemet. Aktivitet i barnevernet Resultat i antall 2011 2012 1. halvår 2013 Antall meldinger 192 208 95 Antall undersøkelser 214 169 74 Barn med tiltak i hjemmet (251) 202 170 150 Barn med tiltak utenfor hjemmet (252) 66 75 64 Saker i Fylkesnemnda Resultat i antall 2010 2011 2012 Pr. 24.09.13 Antall meldinger 21 15 37 25 Regionrådet i Værnesregionen har i møte 19.6.2013 vedtatt følgende: AU samarbeider med fylkesmannen om initiativ til å lage et opplegg for felles evaluering av alle ordninger innen barnevernstiltak og spesialundervisningstiltak mht. om de ressursene som brukes på tiltakene har ønsket effekt. Dette arbeidet har AU satt på dagsorden og vil forberede et utspill overfor Fylkesmannen. 45 Side52
Det er besluttet å føre Stjørdal sin andel av VR-samarbeidet på eget område, dette for lettere å kunne se alle kostnadene for Stjørdal sine andeler samlet. Endringen fører til at fellesutgiftene og omsorg flytter midler ut fra sin ramme og over på Værnesregionen. Fellesutgifter får en mye mindre ramme for årene framover. Rammer for Stjørdal sin andel av Værnesregionen Beløp i 1000 kr 2014 2015 2016 2017 Opprinnelig budsjett 2013 - - - - Nye tiltak Flytte Stj. Sin andel av VR fra fellesutg. 52 130 52 130 52 130 52 130 Flytte Stj. Sin andel av VR fra omsorg 18 226 18 226 18 226 18 226 Lønnsoppgjør kap. 3+5 460 460 460 460 Tekniske endr. (Rest PPT, avskrivn, pensjon) 3 545 3 545 3 545 3 545 Omprioritering ramme (BV- tiltak utenfor hj.) 5 000 5 000 5 000 5 000 Innsparing og effektivisering bilhold -637-637 -637-637 Økt kommunal andel i statlige BV-institusjon 710 710 710 710 Tilsyn med barn i fosterhjem 65 65 65 65 Samvær under tilsyn 10 10 10 10 Sum rammeendring i Rådmannens forslag 79 509 79 509 79 509 79 509 Nye rammer Stj. Andel av Værnesregionen 79 509 79 509 79 509 79 509 12.2.4 Fellesutgifter Når utgifter til Værnesregionen er trukket ut, gjenstår på fellesutgiftene utgifter som omfatter hele organisasjonen. Dette er utgifter til bl.a. en del forsikringer og kontingenter, lærlinger, seniortiltak, BHT, og opplæringstiltak. Ordningen med forsikring av ansatte på fritid har eksistert i mange år, og kommunen har brukt den som et positivt element i utlysing av stillinger. Enkelte ansatte har benyttet ordningen, men den er ikke lovpålagt og mange medarbeidere har nok slike forsikringer privat. Kommunen kan spare ca. kr 500.000,- pr. år. Ordningen med seniortiltak er svært godt mottatt av ansatte og brukes av de fleste i målgruppen. Men slike tiltak er ikke lovpålagt, og i en situasjon der ansatte står i fare for å miste jobb, kan dette være et kollektivt håndslag. Ett av argumentene med seniortiltak har vært å forhindre uttak av AFP. Slik pensjonsordning er innrettet i dag, virker det som mange velger å stå lengre i jobb enn tidligere. For 2014 vil innsparingene kunne være ca. 0,8 mill. kr (pga. inngåtte avtaler ), men senere år vil det beløpe seg til ca. 1 mill. kr. Seniortiltakene er friuke(r) og det samme gjelder også som erkjentlighetsgaver. Denne ordningen foreslår man å opprettholde. 46 Side53
Rammer for fellesutgifter: Beløp i 1000 kr 2014 2015 2016 2017 Opprinnelig budsjett 2013 58 351 58 351 58 351 58 351 Nye tiltak Lønnsoppgjør kap. 4 125 125 125 125 Overføre PPT fra Oppvekst til fellesutgifter 6 900 6 900 6 900 6 900 Flytte Stj. Sin andel av VR ut fra fellesutgifter -52 130-52 130-52 130-52 130 Teknisk endring (avskrivning, pensjon etc.) -2 521-2 521-2 521-2 521 Innsparing effektivisering -227-227 -227-227 Omprioritering ramme (forsikring, arkiv, husleie) 430 430 430 430 Avvikle seniorordningen og ulykke fritid -1 300-1 300-1 400-1 500 Sum rammeendring i Rådmannens forslag -48 723-48 723-48 823-48 923 Nye rammer fellesutgifter 9 628 9 628 9 528 9 428 12.2.5 Resultatmål Alle enheter skal gå økonomisk i balanse Rekrutteringsstrategien er vedtatt og arbeidet med å implementere og operasjonalisere den er i gang. Arkivet har ikke etterslep når det gjelder journalføring av post eller andre prioriterte oppgaver Barnevernet har ikke avvik angående fristbrudd Følge opp tiltak under Digitalt førstevalg. Prioritere deltakelse i forsøksprosjekt Svar ut f.o.m. 2014 12.3 Etat oppvekst og kultur Kort beskrivelse av virksomheten: Følgende virksomheter drives etter Opplæringsloven: 11 barneskoler, 3 ungdomsskoler, skolefritidsordning (SFO) ved alle barneskoler, Stjørdal voksenopplæring og Stjørdal kulturskole. 12 kommunale barnehager drives etter Lov om barnehager. Etaten er barnehagemyndighet for 13 private barnehager og 13 private familiebarnehager. Enhet kultur drives etter bibliotekloven og Lov om offentlige styresmakters ansvar for kulturverksemd. Enhet barn og ungdom driver forebyggende barne- og ungdomsarbeid. Prioriterte mål Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle enheter. Gi alle barn en god start - tidlig innsats - god voksentetthet. Barn og ungdom skal få delta i inkluderende fellesskap - ha fokus på forebyggende arbeid. Arbeidet med pedagogisk utvikling må styrkes for å kunne bedre læringsmiljø og resultater på sikt. Det skal være rom for et allsidig og flerkulturelt kulturtilbud for alle basert på deltakelse, medvirkning, engasjement og opplevelse. 47 Side54
Rammer for etat oppvekst og kultur Beløp i 1000 kr 2014 2015 2016 2017 Opprinnelig budsjett 2013 458 976 458 976 458 976 458 976 Gjeldende økonomiplan: Økt timetall/ valgfag ungdomsskolen 630 990 990 990 Flere elever kulturskole 100 100 100 100 Tilskudd lag og foreninger 100 100 100 100 Skateboardrampe -500-500 -500-500 Intern korr. feil bud, Lånkehallen til TD -300-300 -300-300 Kulturskolen leie av Lokstallen (K-sak 124/13) -200-200 -200 Kjør for livet (K-sak 124/13) -400-400 -400 Drift av Storvika (F.sak 25/13) 100 100 100 100 Nye tiltak Lønnsoppgjør 2013 (helårsvirkning 2014) 3 583 3 583 3 583 3 583 Økt satsningsomr. Statsbudsjett 2014 3 745 3 745 3 745 3 745 PPT til Værnesregion -9 510-9 510-9 510-9 510 Økt integreringstilskudd, skole/svo 750 750 750 750 Drift av Storvika (F.sak 25/13) -100-100 -100-100 Korrigering avskrivninger til Kap. 9-458 -458-458 -458 Effektivisering innkjøp og bilhold -1 892-1 892-1 892-1 892 Økt pensjon 3 439 3 439 3 439 3 439 Div. tiltak kutt, andel av 20 mill. kr -8 000-8 000-8 000-8 000 Sum rammeendring i Rådmannens forslag -8 313-8 553-8 553-8 553 Nye rammer teknisk drift 450 663 450 423 450 423 450 423 BARNEHAGE Faglige hensyn i forhold til de minste barna i barnehagen førte til høyere personalkostnader enn budsjettert for flere kommunale barnehager i 2011 og 2012. Sannsynligvis vil det føre til negativt avvik i 2013 også selv om barnehagene fikk økte ressurser i 2012 og i budsjett 2013. Ikke kompenserte utgifter til frysning foreldrebetaling, lønnsøkning i private barnehager og økning i støtten til private barnehager ut over forslag til statsbudsjett 2013 samt flere barn i barnehage, er medvirkende årsak til dette. For 2014 foreslås derfor endringer i åpningstid, reduksjon i bemanningsnorm og kutting av betalt matpause. Nedlegging av kommunale barnehager har blitt vurdert, men ettersom Stjørdal kommune har mottatt ca. 1 mill. kr i rammebevilgningen for 2014 i forbindelse med endring av dato for rett til barnehageplass, vil ikke andre barnehager enn Elvran barnehage bli vurdert nedlagt, slik komite levevilkår har gått inn for. Dessuten vil matservering i barnehagene bli vurdert med mål om at ansatte skal ha enda større fokus på barna, slik at de kan se, tolke og trøste når det er behov for det. Et syn på barn som innebærer at barn er kompetente, nysgjerrige og forskende vil legges til grunn for kvalitetsutvikling og kompetansebygging. Samfunnet er i stadig endring, og det skaper behov for ny kunnskap hos ansatte. PMTO- teamet vil fortsette å gi opplæring og veiledning i konsultasjon med målsetting om å forebygge og avhjelpe atferdsproblemer på et tidlig tidspunkt, og gi voksne en felles forståelse av hvordan atferdsproblemer oppstår og kan avhjelpes. GRUNNSKOLE De siste årene har det vært fokus på tidlig innsats og forsterka opplæring i grunnleggende ferdigheter for 1.- 4.trinn med særlig vekt på styrking av leseopplæringen. SOL (systematisk observasjon av lesing) er godt i gang på alle kommunens grunnskoler. Denne satsinga må videreføres. Helhet i 48 Side55
opplæringsløpet, spesielt overgangene fra barnehage til barneskole og fra barneskole til ungdomstrinnet, fra ungdomstrinnet til videregående skole, er et annet fokusområde. Stjørdal kommune har fått øremerkede midler til 8 stillinger i ungdomsskolen, og alle ungdomsskolene i kommunen er med i første pulje i den nasjonale satsingen "ungdomstrinn i utvikling". Dette gir muligheter for gode utviklingsprosesser og kompetanseheving hos lærere. Grunnskolen har negativt avvik økonomisk i 2013 som i 2012. Det foreslås mindre assistenttetthet i grunnskolen. Antall assistenter i grunnskolen har økt i takt med økning i enkeltvedtak spesialundervisning. Denne utviklingen vil bli vurdert i samråd med PPT. Målet er å gi alle elever bedre tilpassa opplæring og redusere omfanget av spesialundervisning. Relasjon elev og lærer er viktig og lærerne må gis kompetanse og trygghet til å utøve profesjonen som pedagog. Rådmannen foreslår nedleggelse av SFO ved flere skoler. Dette foreslås fordi SFO ved alle skoler ikke er lovpålagt og det er ønskelig å opprettholde gode læringsmiljø i obligatorisk undervisningstid. Skyss på grunn av trafikkfarlig veg, blir innvilget etter skjønn. Det vil bli foretatt en gjennomgang av enkelte vegstrekninger for om mulig flytte ressurser fra skoleskyss trafikkfarlig veg til obligatorisk undervisning. Det samme gjelder leirskole, svømming og aktiv sommer. Videre foreslås at trafikalt grunnkurs kun tilbys som valgfag. ENHET BARN og UNGDOM Enhet barn og ungdom har fokus på forebyggende arbeid og tidlig intervensjon. Enheten gjennomfører mange tiltak som medvirker til at ungdomsmiljøet i Stjørdal er godt. Det foreslås innsparinger i flere av enhetens tjenester for eksempel MOT, ungdommens kulturmønstring og natteravn. Dette fordi disse tjenestene ikke er lovpålagt. Noen tjenester, spesielt familieteamet (PMTO) har ventelister. Det vil bli arbeidet for å skaffe mer ressurser til foreldreveiledning og til kompetanseoppbygging i barnehagene. STJØRDAL VOKSENOPPLÆRING Voksenopplæringa skal bidra til å styrke nyankomne innvandreres muligheter for deltakelse i yrkesog samfunnsliv, og deres økonomiske selvstendig. Dessuten skal den gi grunnskoleundervisning og spesialundervisning til personer som har rett til det. Skolebygget er ikke tilpasset behovene og bør erstattes med egnede lokaler. Stadige endringer i finansiering av opplæring av innvandrere / flyktninger gjør økonomistyring vanskelig. Det foreslås ingen innsparinger. STJØRDAL KULTURSKOLE Kulturskolen skal gi tilbud i bredde og i topp. Alle elever skal oppleve glede med å arbeide med kunstneriske uttrykk. Nytt kulturhus med egnede lokaler for musikk- og danseundervisning, vil gi skolen et etterlengtet løft. Det foreslås at tilbud om kunstfag legges ned, og at moderasjonsordningene endres. Det foreslås oppstart kulturskoletime fra skolestart høsten 2014 med start planlegging fra 01.04.14. Ny bevilgning i statsbudsjettet dekker utgifter til kulturskoletime. ENHET KULTUR Enhet kultur har arbeidet langsiktig de siste årene med å styrke kulturtilbudet i hele kommunen. Dette er viktig før innflytting i nytt kulturhus. Enhetens regnskap viser overforbruk. For å tilpasse drifta til vedtatt ressursramme (budsjett 2013), må enheten foreta flere innstramninger. Rydding av strand- og friluftsområder inkludert betjening av kiosk i Storvika (sommerjobb for ungdommer) må opphøre. Innsparing 200 000. (Det vil bli vurdert om NAV kan iverksette rydding av strender som arbeidstrening). Det må omdisponeres ressurser fra tilskuddspost lag og foreninger til drift for å hindre nedbygging av bibliotek før innflytting i kulturhuset. Innsparing 500 000. Videre må enheten utsette oppstart av prosjektet KORIS (kunst i det offentlige rom) og vurdere drifta av Lokstallen. Stenging av kinoen foreslås som del av etatens innsparing i 2014. 49 Side56
12.3.1 Tiltak for å komme ned på rammen konsekvenser Beløp i millioner kroner Mindreutgift Redu. åpn.tid., bemanningsnorm og betalt matpause for ansatte 2,1 Redusere assistentbruk i skolen 2,1 Kutte leirskoletilbudet i barneskolen 0,6 Ingen svømmeundervisning 0,3 Legge ned SFO'er og redusere tilbudet etter påske 1,0 Legge ned Aktiv sommer 0,3 Stenge kinoen i ett år 0,5 Legge ned kunsttilbud 0,2 Endre moderasjonsordningen 0,1 Avslutte prosjektet Kjør for livet 0,4 Legge ned MOT, UKM og Natteravn 0,4 Sum 8,0 Redusere åpningstidene i kommunale barnehager med 45 minutt daglig. Redusere bemanningsnorm fra 3,0 årsverk per avdeling til 2,9 årsverk. Kutte betalt matpause. Beskrivelse tiltak: Lov om barnehager detaljregulerer ikke barnehagenes åpningstid. Barnehagelovens paragraf 18 sier at bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, men fastsetter ingen eksakt norm. Konsekvens for bruker: Foreldre / foresatte som har lang veg til barnehage og/ eller arbeid vil oppleve situasjonen vanskeligere. Men undersøkelser i enkelte barnehager viser at det ikke er barna som har foreldre / foresatte i fullt arbeid som har lengst oppholdstid. For ungene vil kortere oppholdstid føre til kortere dager i barnehagen og mindre stress. Konsekvens for ansatte: Betalt matpause ble innført i barnehagen fordi personalet måtte være tilgjengelig dersom det oppsto uforutsette hendelser. Etter den tid har mange barnehager blitt utbygd, og flere er ansatt. Det foreslås nå at dette tas bort ved barnehager med mer enn en avdeling. Dette medfører at arbeidsdagen blir lengre for ansatte, men pausen kan gi bedre avkobling og ny energi til utføre arbeidet med barna på bedre måte. Redusere assistentbruk i grunnskolen. For elever som skal ha spesialundervisning utarbeider PPT en sakkyndig vurdering. I denne anbefaler ofte PPT at assistent kan ha tilretteleggingsoppgaver og arbeide under veiledning og i samarbeid med pedagog. Assistenten blir brukt på ulike måter f.eks. hjelper eleven til å konsentrere seg om skolearbeidet eller tar eleven med på annen aktivitet når det er vanskelig for eleven å være i klasserommet på grunn av uønsket atferd. Inneværende skoleår er årskostnad assistenter ca. 24 mill. kr i grunnskolen. Konsekvens bruker: Eleven blir uten støttespiller i en skoledag der aktivitetene oppleves som særs krevende for eleven. Medelever kan bli forstyrret eller plaget på grunn av uro og uakseptabel oppførsel. Konsekvens ansatte: Oppsigelser/omplasseringer må gjennomføres. Spesialundervisning er satt i gang etter enkeltvedtak som er gitt for skoleåret 2013/14. Disse må vurderes på nytt, men det er neppe 50 Side57
realistisk at mange endringer kan gjennomføres før neste skoleår. For å redusere utgifter inntil varige tiltak gir virkning, vil den iverksatte ansettelsesstoppen bli videreført ut i første halvår 2014. Kutte leirskoletilbud Leirskoleopphold er hjemlet i opplæringsloven paragraf 2-3. Leirskole er ikke obligatorisk, men frivillig. Det er en nasjonal målsetting at alle grunnskoleelever skal få minst ett leirskoletilbud i løpet av grunnskolen og i 2012 ble 120 mill. kr innbakt i befolkningstilskuddet til kommunene. Konsekvens bruker: For mange elever er leirskole noe de ser fram til og som gir mening i skolehverdagen. Leirskole legges i annet miljø enn elevenes hjemmemiljø, og noen dager borte fra foreldre under pedagogisk tilrettelagte forhold, er spesielt verdifullt i forhold til klassemiljø, integrering og mobbing. Ingen svømmeundervisning Grunnskolene i Hegra har svømmeundervisning på Hegra ungdomsskole mens alle andre skoler har svømmeundervisning i svømmehallen. Det er et mål at alle elever skal bli svømmedyktige. Konsekvens bruker: Elevene mister muligheten til å lære å svømme i skoletida. Konsekvens ansatt: Krav om å ha godkjent svømmeferdigheter opphører. Legge ned SFO ved noen skoler Opplæringsloven paragraf 13-7: «Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4.årstrinn, og for barn med særskilte behov for 1.-7.årstrinn.» SFO er ikke et pedagogisk tilbud med undervisning, men gir barna muligheter for aktiviteter under oppsyn av voksne. SFO i Stjørdal har de senere år hatt negativt økonomisk resultat til tross for fokus på innsparing. Derfor foreslås nednedleggelse av SFO på alle barneskoler unntatt Fosslia, Halsen, Lånke, Skatval og Hegra skole. Konsekvens for bruker: Elever ved Flora, Forradal, Skjelstadmark, Haraldreina, Elvran og Kvislabakken skole mister SFO-tilbud. Foreldre/foresatte mister muligheten til tilbudet for egne barn mens de er på jobb. Elever som har rett til SFO, må gis skyss til nærmeste SFO. Konsekvens for ansatte: Ansatte må sies opp/omplasseres i annen stilling. Legge ned Aktiv Sommer Aktiv sommer er et sommertilbud for barn i 1.-4.trinn i grunnskolen (barn med særskilte behov opp til 7.trinn). Brukerne kommer fra hele Stjørdal kommune. Konsekvens bruker: Mellom 130-150 barn vil miste et aktivitetstilbud som foreldre/ foresatte har gitt gode tilbakemeldinger på. Foreldre / foresatte til barn med særskilte behov og enslige forsørgere er svært godt representert blant de som gir gode tilbakemeldinger. Konsekvens for ansatte: Mange ungdommer mister muligheten for sommerjobb. 51 Side58
Stenge kinoen i ett år De siste årene har kino hatt stort negativt avvik økonomisk. Til tross for digitalisering og mange premierer har kinobesøket gått ned. Ved stopp i kinovisning vil inntekter falle bort, mens løpende leasing utgifter på utstyr vil fortsette. Konsekvens bruker: Ingen kinotilbud i Stjørdal. Konsekvens ansatte: Omplassering og/eller oppsigelse. Legge ned kunsttilbud Opplæringsloven paragraf 13-6 sier at alle kommuner skal alene eller i samarbeid med andre ha et musikk- og kulturskoletilbud. Det er ikke gitt nærmere forskrift om hvilket tilbud kommune skal ha. Konsekvens for bruker: Elever som deltar på kunst mister tilbudet. Elevene har fått tilbud for skoleåret 2013-2014, så tilbudet kan neppe avsluttes før juni 2014. Konsekvens for ansatte: Omplassering og/eller oppsigelse. Endre moderasjonsordningen Kulturskolen har en søskenmoderasjonsordning og en mengdemoderasjonsordning som gir skolen mindreinntekt. Det foreslås en gjennomgang av ordningen med sikte på mer likhet med andre moderasjonsordninger i kommunen. Konsekvens bruker: Familier med flere barn i kulturskolen og familier der barnet deltar på flere tilbud, vil få økte kostnader. Konsekvens ansatte: Økte inntekter til kulturskolen gir større trygghet. Avslutte prosjektet «Kjør for livet» «Kjør for livet» er en privat stiftelse. Kjør for livet gir barn og unge inspirasjon, motivasjon og mot til å tro på seg selv og sin fremtid. Ved hjelp av motor og motorsport, opplever deltakerne samhold, samhandling, mestring og engasjement som fører til læring og utvikling. I 2012/2013 har Stjørdal kommune inngått en avtale med «Kjør for livet» om opprettelse av klubbtilbud. Fem ungdommer har fått tilbud om å delta en kveld pr uke i perioden oktober 2012 til oktober 2013 i et tilrettelagt fritidstilbud med fokus på "mekking". Dette er ungdommer som har utfordringer i forhold til skole, fritid m.m. Ungdomskontakten har i samarbeid med «Kjør for livet» hatt ansvar for rekruttering og oppfølging av ungdommene som har deltatt i tilbudet. Konsekvens for brukere: Ungdom med utforinger på skole- og fritidsarenaer får ikke tilbud om et tilpasset fritidstilbud Legge ned MOT, UKM og Nattevandringsordningen MOT: Stjørdal har siden 2010 vært et lokalsamfunn med MOT (LMM) som prioriterer arbeidet med ungdom høyt. Kommunen benytter MOT s program i ungdomskolene med 15 ulike besøk fordelt på 8, 9, og 10 trinn. Programmet gjennomføres av informatører skolert av stiftelsen MOT. Konsekvens for brukere: Ungdomskolelever i Stjørdal vil ikke få tilbud om MOT som holdningsskapende program. 52 Side59
Ungdommens kulturmønstring (UKM): er en visningsarena for barn og unge i alderen 10-20 år. På UKM kan barn og unge vise frem sine kulturuttrykk på en profesjonell arena. I Stjørdal er det Ungdommens hus som i de siste 15 årene har hatt ansvar for å arrangere UKM, og man har utviklet et arrangement med høy kvalitet. I 2013 deltok tilsammen 300 ungdommer med på UKM, da både som arrangører, konferansierer og deltagere. I 2013 var UKM på Stjørdal landets nest største. Konsekvens for brukere: Barn og ungdom gis ikke en profesjonell arena der de får presentere sine kulturuttrykk og Stjørdal kommune mister et av sine største kulturarrangement. Nattvandringsordningen: I Stjørdal har man siden 2001 hatt nattevandringsordningen. Nattevandrere er voksne personer som rekrutteres fra frivillige lag og organisasjoner. Nattevandrere befinner seg i Stjørdal sentrum på kveld/natt på helg og bidrar til å skape ro og trygghet i sentrum. Frivillige lag og organisasjoner mottar et honorar for hver kveld de er nattevandrere. Ordningen organiseres av enhet barn og ungdom. Konsekvens for brukere: Det vil ikke være voksne i sentrum av Stjørdal på kveld/natt helg, som bidrar til å skape ro i sentrum 12.4 Etat omsorg Etat omsorg består av 14 resultatenheter og stab inklusive DMS, Legevakt og Forvaltningskontor som er interkommunale enheter. Etaten har ca. 440 årsverk. Nettorammen for 2013 (etter salderingen) er 331 mill. kroner. Etaten yter primært sine tjenester etter Lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene, smittevernloven og introduksjonsloven. Kommunene yter et bredt spekter av tjenester. Etat Omsorg skal i 2014 produsere tjenester til Stjørdals befolkning for ca. 330 mill. kr (inklusive Værnesregionen), eller ca. 14.000 kroner pr innbygger i kommunen. Etat omsorg leverer helse-, sosial- og omsorgstjenester til hele befolkningen i alle aldersgrupper. Fra svangerskapsomsorg til omsorg ved livets slutt. Stjørdal kommune har en framtidsrettet omsorgstjeneste, der vi har fokus på at pasienten skal oppleve trygghet i eget hjem, framfor institusjonalisering av omsorgstjenesten. Pr tiden har vi ca. 9 % dekning på sykehjem, men har ca. 30 % dekning på boformer med bemanning 24 timer i døgnet for befolkningen over 80 år. Etaten gjennomgår i disse dager metodikken vi har på psykisk helse og rus, for å sikre at vi har en framtidsrettet tjeneste i årene framover. Restaurering av 10 bokollektiv plasser på Lånke Etablering av 6 korttidsplasser på DMS Tilpasning av organisasjonen i forhold til ny pasientnær metodikk (Hverdagsrehabilitering) Tilpasning til nye økonomiske rammer Videre satsning på Velferdsteknologi Omsorg 2030 har en klar framdriftsplan Ny og forbedret metodikk i rus og psykiatri oppfølging 53 Side60
Rammer for etat omsorg Beløp i 1000 kr 2014 2015 2016 2017 Opprinnelig budsjett 2013 331 447 331 447 331 447 331 447 Gjeldende økonomiplan - - - - Integreringstilskudd 2 750 2 750 2 750 2 750 Nye tiltak Lønnsoppgjør kap. 4 1 979 1 979 1 979 1 979 Lønnsoppgjør kap. 3+5 332 332 332 332 Tekniske endringer (pensjon, avskrivning) -15 496-15 496-15 496-15 496 Innsparing effektivisering -3 195-3 195-3 195-3 195 Omprioritering ramme 1 000 1 000 1 000 1 000 Kutt 8 millioner -8 000-8 000-8 000-8 000 Statsbudsjett 248 248 248 248 Sum rammeendring i Rådmannens forslag -20 382-20 382-20 382-20 382 Nye rammer etat omsorg 311 065 311 065 311 065 311 065 Tiltak for å komme i balanse Etat Omsorg har en tredelt utfordring. Vi skal redusere aktivitet med 8 mill. kr i forhold til aktivitetsnivået i begynnelsen av 2013. I tillegg skal vi dekke inn overforbruk i 2013, samt sørge for at vi ikke har underbudsjetterte poster. Dette gir en totalutfordring på ca. 15 mill. kr i forhold til dagens nivå på tjenestetilbudet. Av de 5 mill. kr som skal dekke underbudsjettering representerer pr. innbygger tilskuddet til legene 2 mill. kr. Dette bør dekkes inn via salderingene i 2014, og ikke omtalt her. Overforbruk i 2013 vil bli dekt inn gjennom endring i overføringer av integreringstilskudd (2,75 mill.), redusert tomgangsleie og effektivisering bosentra (0,75 mill.). Underbudsjettering på de 3 mill. kr utover, pr. Capital tilskuddet vil bli tatt ved diverse tiltak beskrevet nedenfor: Beløp i millioner kroner Merinntekt Mindreutgift Kirkens hus/ Oppfølgingstjenesten 1 0,8 Ny turnus Halsen sykehjem 1,0 Privatisering Hegra og Skatval legekontor 0,9 Nedlegging av Aktivitetssenter og flytte tiltaket til kantina på Stjørdal Bosenter 1,2 Effektivisering på Lånke, Hegra og Skatval *1,8 Reduksjon i kjøp av tjenester 1,3 Sum 8,0 * 1,8 mill. kr er basert på en leder 0,8 mill. og 1 mill. kr i overskudd på Hegra/Halsen 2013 54 Side61
Økonomisk virkning: Dette vil gi en innsparing på 8 millioner i forhold til budsjett. Konsekvenser for bruker: I dette vil brukere av Kirkens hus møte færre kommunalt ansatte enn i dag. Det er ca. 200 brukere der hver uke og har aktiviteter av ulike slag. Dette er et lavterskeltilbud. Etat Omsorg vil forsøke å beholde aktiviteten i huset innenfor nye rammer. Det vil gi et noe annet tilbud enn det som er der i dag, samtidig som det er i tråd med St.meld.nr. 29 "Morgendagens Omsorg", der frivillighet er et av virkemidlene for å opprettholde kvalitet på tjenestetilbudet. Både NKS og Mental Helse har aktiviteter i huset i dag. Hegra og Skatval legesenter har pr tiden hjelpepersonell som er lønnet av kommunen. Dette er de eneste som har denne ordningen i kommunen. Denne bør avvikles for å skape like vilkår for fastlegene i kommunen. Dette vil ikke ha noen effekt på brukerne. Det vil bety en noe mer krevende arbeidssituasjon for fire fastleger, mens ansatte helsesekretærer vil ha rettigheter for å bli med i en virksomhetsoverdragelse, men totalvolum på stillingsstørrelse blir det opp til ny driftsledelse å vurdere. Effektivisering på Hegra, Skatval, Halsen og Lånke bosentra. Skatval og Lånke har blitt slått sammen og effektivisert bort et lederårsverk (0,8 mill.) Halsen sone og Hegra bosenter går med overskudd. Dette vil bli dratt inn fra ramme neste år. Dette kan gi enhetene utfordringer, da de ikke lenger har noen mulighet for å øke aktivitet i forhold til pasientpopulasjonen. De må søke nye måter å jobbe på, samt søke samarbeid med andre for å løse sine utfordringer. Dette handler om endrede rutiner og metodikk på bosenter og i hjemmetjenesten forøvrig. Tiltaket vil ikke ha noen umiddelbar konsekvens for bruker. Ved en flytting av tilbudet fra Aktivitetssenteret til Stjørdal Bosenter vil ikke tilbudet bli vesentlig forringet. Aktivitetssenteret har i dag 2,1 årsverk aktivitør. Disse bistår i dag ca. 50 personer hver dag med frokost, middag og aktiviteter. Det gjør at aktivitørene vil måtte endre noe på aktiviteten i tilbudet, men opprettholder måltidsstrukturen. Ny turnus på sykehjemmet vil gi en reduksjon i bemanning. Det vil da være samme bemanning som den opprinnelige grunnturnusen på sykehjemmet. Denne bemanningen er fortsatt høyere enn for eksempel det nyeste sykehjemmet i Trondheim kommune; Dragvoll Helse og Velferdssenter. Der er de 8 på 32 pasienter mens vi er 8 på 27 på dagtid. Reduksjon i kjøp av tjenester hos FIDES A/S med 1,3 mill. kr. Dette vil kunne ha til dels store ringvirkninger for brukere av tjenestene til kommunen. Inndekning av 3 mill. kr i underbudsjettering Etaten ønsker her å se på strukturelle grep, implementering av ny metodikk gjennomgående i tjenesten. Økning i ramme til Helsestasjon på 852.000 vil bli brukt til å dekke ett av to årsverk tilført Enhet helse i 2013. 2,1 mill. kr av etatsadministrasjonens midler vil bli brukt til å dekke opp overbelegg på bosenter og sykehjem (1,4 mill. kr) og opprettelse av korttidssenger på DMS (0,6 mill. kr drift aug-des-2014). Ny metodikk og struktur vil frigjøre kapital til opprettelse av LÅNKE i 2015. LÅNKE Lånke vil ikke bli driftet før 2015. Det gir ingen driftskostnader der i 2014. Driftskonseptet på Lånke vil i 2015 være at det blir et bokollektiv på 10 plasser. Dette vil gi inntekt på ca. 1 mill. kr til 55 Side62
kommunen, og en drift på ca. 3,5 mill. kr, og en totalutgift på 2,5 mill. kr fra 2015. Dette vil kunne håndteres innenfor etatens rammer etter innføring av ny metodikk og ny struktur. KORTTIDSPLASSER Det vil bli etablert 6 nye korttidsplasser ved DMS i løpet av 2014. Disse vil kunne driftes for 1,5 mill. kr i årsvirkning. For 2014 og 2015 vil dette driftes via etatsadministrasjonens midler som skal dekke opp overbelegg. Ca. 0,6 mill. kr i 2014. Kommunen får da en tilvekst på 6 korttidsplasser og 10 bokollektivplasser i perioden 2014-2017. Ressurskrevende brukere I forslaget til statsbudsjett for 2014 er tilskuddet til særlig ressurskrevende tjenester redusert. I tillegg til at innslagspunktet for tilskudd økes vil forslaget, dersom det blir vedtatt, medføre at prosentandelen av egne netto lønnsutgifter utover innslagspunktet reduseres. I dag blir 20 prosent av kommunens utgifter over innslagspunktet kompensert. Formålet med ordningen er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Ny ordning kan være krevende for kommunen. Konsekvenser for ansatte: Etaten vil få noe overtallighet. 12.5 Etat teknisk drift 12.5.1 Kort beskrivelse av etaten Etat Teknisk drift består av de 6 enhetene: Arealforvaltning, Eiendom, Kommunalteknikk, Brann- og redningstjenesten, Næring, Renhold og etatsadministrasjon. Etaten har 192,7 årsverk fordelt på 224 ansatte. Driftsbudsjett for 2013: Utgift 243,575 mill.kr. Inntekt 139,404 mill.kr. Nto. 104,171 mill.kr. I tillegg til driftsbudsjett gjennomfører etaten: Investeringer, salg av boligtomter, salg av næringsareal samt fremforhandler utbyggingsavtaler. Etaten har ansvar for: FDVU - ansvar (forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling) for alle kommunale bygg, haller - og idrettsanlegg, park og grøntanlegg, vann- og avløpsanlegg, gater, veier og gatelys. Planlegging og gjennomføring av alle investeringer i bygg og tekniske anlegg, som betyr kontinuerlig ca. +- 30 stk. løpende ulike investeringsprosjekter. samt salg / kjøp / utleie av bygg, og andre areal og eiendommer, inkl. alle husleiekontrakter (ca. 455 stk.). Ansvar for utbyggingsavtaler, og grunn og eiendomserverv. Saksbehandling av kommuneplanens arealdel, inkl. kommunedelplaner, reguleringsplaner, byggesak, kart og geodata, og miljø. Generell næringsutvikling næringsfond, næringsplaner og førstelinjetjenester. Utvikling og salg av næringsareal og boligtomter. Forvaltnings- og utviklingsoppgaver knyttet til primærnæringer inkl. skog, utmark og viltforvaltning. 56 Side63
Brann og redningstjeneste inkl. feiing, tilsyn, saksbehandling og andre brannforebyggende tiltak. I tillegg til en betydelig mengde intern administrativ saksbehandling, saksbehandler etaten en vesentlig andel av alle politiske saker i Stjørdal kommune. Dette stiller store krav til kompetanse i etaten innen en rekke fag og forvaltningsområder. Stjørdal er vekstkommune nr.1 i Nord-Trøndelag, og det har konsekvenser for Etat TD. Stor offentlig og privat utbygging inkl. anleggsvirksomhet, med investeringer for milliard -beløp, krever betydelig innsats fra etaten for å ivareta de kommunale oppgaver / interesser. Etaten må hele tiden være endringsdyktig, utviklingsorientert, og aktivt ta i bruk ny kunnskap og nye verktøy, samt ha nødvendig kompetanse og profesjonalitet. Det er viktig å ha fokus og fremdrift på etatens svært mange og til dels kompliserte saksområder herunder planlegging, utvikling, drift, investering og saksbehandling. Like viktig er det å ha fokus på medarbeiderne i etaten slik at de blir ivaretatt på en god måte. Tilrettelegging for faglig og personlig utvikling, progresjon og følelsen av å ha utfordrende, interessante, motiverende og meningsfylte oppgaver er viktige momenter i så måte. I lys av kommunal planstrategi er det en betydelig mengde planoppgaver som skal løses i økonomiplanperioden. 12.5.2 Prioriterte mål Generelt for etaten: HMS: Etat Teknisk drift skal drive et aktivt og godt HMS arbeid med fokus på planlegging, risikokartlegging og utarbeidelse- og gjennomføring av handlingsplaner. Systematisk jobbing med sikkerhet, oppfølging av sykemeldte og tilrettelegging for et godt psykososialt arbeidsmiljø skal vektlegges. Koordinering og samhandling: Arbeidet med å få til en enda bedre koordinering og samhandling mellom enhetene i etat teknisk drift, og mellom etat teknisk drift og andre etater og eksterne brukere skal intensiveres. Prosedyrer, prosesser og samhandlingsmønster skal videreutvikles både i forhold til tidsforbruk og økonomi. Økonomi: Enhetene skal drives innenfor tildelte budsjettrammer. Brann og redningstjenesten: Gjennomføre lovpålagt grunnkurs for alle deltidsansatte i brannvesenet innen 1.5.14. Nytt nødsamband (lovpålagt) skal være på plass innen utgangen av 2014. Bedre utnyttelse av arbeidskraften for dagberedskapsbemanningen ved salg av tjenester. Utrede samarbeid i Værnesregionen. Næring: Iverksette reguleringsprosessen for Vegsletta næringsareal og utvikle Sutterø Næringsareal til areal med økt utnyttelsesgrad. Jobbe for å få kollektivordninger som øker attraktiviteten til Stjørdal for næringsvirksomhet/næringsetablering og som bo- og arbeidssted. Utvikle samarbeid i Trondheimsregionen vedr reiseliv Visit Trondheim. Ferdigstille landbruksplan samt iverksette tiltak for styrking av næringen Utføre oppgavene innen jord-, skog og utmarksforvaltning profesjonelt i tråd med gjeldende regelverk. 57 Side64
Effektuere skogmidler og midler til spesielle miljøtiltak i landbruket og drenering av landbruksareal (SMIL). Skognæringen i kommunen har som mål å øke skogkulturaktiviteten, med spesielt fokus på ungskogpleie og foryngelse, samt starte realisering av plan for skogsbilveier. Arealforvaltning: 58 Fullføre kommunedelplan Langøra Fullføre planarbeidet for Stjørdal stasjon Oppstart revisjon av reguleringsplan for Stjørdal sentrum, herunder områderegulering for Husbyjordet. Veg og gateadresser tildelt for Skatval Utrede etablering av felles parkeringsordning innen sentrumsplanens område basert på brukerfinansiering av parkeringsløsningene Eiendom: Drift Prioritere midler i vedlikeholdsbudsjettet for å opprettholde vedtaket i vedlikeholdsplanen 2013 2017 om at «Stjørdal kommune skal i samarbeid med arbeidsgiver og ansatte utarbeide vedlikeholdsstrategi og planer for systematisk vedlikehold, og gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å sikre at inneklima til enhver tid er tilfredsstillende. Vedlikeholdsstrategien skal dokumenteres skriftlig og det skal lages vedlikeholdsplaner for den enkelte skole, jf. arbeidsmiljøloven 3-2 (2) c) jf. forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid 5, 2 ledd nr. 6.» Videreføring av igangsatte samt gjennomføre nye ENØK- tiltak i kommunale bygg, oppfølging av EOS-logg, samt videreføring av web-basert SD-anlegg på flere kommunale bygg. Enheten må tilpasse driftsnivå til budsjett 2014, i tråd med forutsetningen om at underbudsjettering ikke skal forekomme. Fortløpende Revidering/evaluering av Bygghåndboka og KS-arbeidet for investeringer i kommunale bygg. Investeringer Utvidelse Halsen Barneskole. Ny Sandskogan Barnehage Ny barneskole i Hegra Nye omsorgsleiligheter Fossliv 18 Ny barnehage Elvran (står fortsatt på programmet) Ny park Husbyjordet Kommunalteknikk: Kommunal veg Ny overbygning kv. 45 og kv. 46. Utskifting av hjulgående gravemaskin. Gatelys: utskifting av eldre trestolper. Utarbeidelse av kommunal veg norm. Tomtbakkan ferdigstilling av vegutbedring i løpet av høsten/vinteren 2014. Husbyjordet adkomstløsning til parkeringsanlegg. Vannforsyning Produksjon og levering av godt og hygienisk drikkevann. Redusere lekkasjetapet. Omfattende rengjøring av transportsystemet. Side65
Økt leveringssikkerhet for Moen og Flora. Avklaring av valg av trase/løsning for reservevannforsyning. Avløp Redusere risiko for tilbakeslag i sentrumsområdet. Fokus på klimaendringer og store nedbørsmengder. Redusere innlekking til transportsystemene og redusere overløp med fokus på områder tilknyttet Stokkbekken avløpspumpestasjon. Separering av avløp, (sanering av fellesledninger). Nytt sentrum avløpsrenseanlegg (SARA). Nytt avløpsrenseanlegg Flora. Renhold Mest og best totalrenhold ut av hver krone. (DVs daglig, periodisk og hovedrengjøring) Rekruttere fagarbeidere og nye medarbeidere etter hvert som renholder slutter. Jobbe med å få sykefraværet ned. 12.5.3 Økonomisk ramme Rådmannens forslag Beløp i 1000 kr 2014 2015 2016 2017 Opprinnelig budsjett 2013 100 121 100 121 100 121 100 121 Gjeldende økonomiplan -30-30 -30-30 Flytting av midler til grendefelt 500 500 500 500 Nye tiltak Lønnsoppgjør kap. 4 913 913 913 913 Lønnsoppgjør kap. 3+5 986 986 986 986 Tekniske endringer (pensjon, avskrivning, etc.) -28 874-28 874-28 874-28 874 Innsparing effektivisering -2 512-2 512-2 512-2 512 Leie av brakker Sandskogan barnehage 3 000 - - - Ompri. ramme (forsikring, arkiv, husleie) 990 990 990 990 Kutt 4 millioner -4 000-4 000-4 000-4 000 Statsbudsjett 82 82 82 82 Sum rammeendring i Rådmannens forslag -28 945-31 945-31 945-31 945 Nye rammer teknisk drift 71 176 68 176 68 176 68 176 Rammen til TD er redusert på grunn av endra prinsipp for føring av avskrivninger ved at de fra 2014 skal føres innen finansområdet. Dette utgjør -30,2 mill.kr for TD, men har ingen resultateffekt da dette er et nullspill. Økte pensjonskostnader er lagt inn som en økning i ramma med 1,2 mill. kr. Innsparing på grunn av effektivisering og bedre innkjøpsavtaler reduserer ramma med 2,5 mill. kr og på grunn av leie av lokaler i Kjøpmannsgata 13 så er ramma økt med 1 mill. kr. Teknisk Drift sin andel av den pålagte besparelsen på 20 mill.kr er 4 mill. kr og det vises til punkt 12.5.4 for områder og forklaringer på dette. Leie av brakker på Sandskogan Barnehage (3. mill. kr). Beløpet blir finansiert ved bruk av ubundet disposisjonsfond ref. pkt. 6.2.5. 59 Side66
Betalingssatser: Årsavgift vann, avløp og feiing økes med 12 % etter selvkostberegning. Dette skyldes blant annet at flere abonnenter går over til målt forbruk og økte investeringer. Feiehyppigheten reduseres på grunn av økt bruk av varmepumper. Tilkoblingsavgift vann og avløp økes med 25 % da det må gjøres store investeringer på grunn av stadig økt bebyggelse og kapasitetsproblemer i den forbindelse. Det Øvrige betalingssatser økes med 3 %. Det gjøres noen endringer på benevnelse og noen satser utgår. Se vedlagte oversikt over de ulike gebyrene og deres satser. 12.5.4 Tiltak for å komme ned på rammen - konsekvenser Beløp i millioner kroner Merinntekt Mindreutgift Park og idrett/ Svømmehall stenges på dagtid 1,0 Vinterstenging KGB 0,2 Vakanse rådgiverstilling 0,7 Kutte operaforestilling 0,2 Kutte deltagelse ONS 0,2 Leieinntekter Tangen 1,0 Øremerket tilskudd klyngefelt 0,2 Reserverte bevilgninger 0,3 Redusert feiing gater og veier 0,2 Økte leieinntekter gategrunn 0,1 Slukke gatelys 2400-0600 0,1 Sum 4,0 Park og idrett/ Svømmehall stenges på dagtid Stenging av svømmebassenget på dagtid pgå grunn av at Etat OPK foreslår å kutte ut svømmetilbudet i grunnskole og ungdomsskole. Det er avtale mellom TD og OPK at 60 % av kostnaden ved svømmehallen skal belastes skolene etter timeforbruk. Hvis skolene ikke skal ha svømmetilbudet i sin undervisning får dette konsekvenser for TD. Konsekvens for bruker: I tillegg til tapt svømmeundervisning for skoleelever, vil også morgenbader ne miste tilbudet, da svømmehallen kun blir åpen på ettermiddag/kveldstid. Konsekvens for ansatte: Ansatte i svømmehallen må overføres til andre oppgaver i Stjørdal kommune for deler av stillingen sin. Vinterstenging KGB Kunstgressbanen holdes stengt i vinter både mht. varme og brøyting. Konsekvens for bruker: Forslaget vil medføre et dårligere tilbud til brukere av banen. Konsekvens for ansatte: De som berøres av brøyteoppdrag og tilsyn overføres til andre oppgaver. Vakanse rådgiverstilling Redusere med en vakant stilling på næringsutvikling (olje og gass) fra desember 2013. Konsekvens for bruker: Mindre fokus på næringsutvikling innen olje og gass bransjen. Konsekvens for ansatte: Det kan påregnes økt belastning på andre ansatte i enheten. Kutte operaforestilling Det årlige nettverksarrangementet under Operauka arrangeres ikke. 60 Side67
Kutte deltagelse ONS Kutte deltakelsen i olje og gassmessa ONS Leieinntekter Tangen Leieinntekter fra Tangen settes ikke av til kommunalt næringsfond Øremerket tilskudd klyngefelt Avvikle ordningen med tilskudd klyngefelt Konsekvens for bruker: Det utbetales ikke tilskudd til etablering av klyngefelt, retningslinjer vedtatt i K.sak 15/97 opphører ved nytt vedtak. Det har ikke vært utbetalt tilskudd på flere år. Reserverte bevilgninger Reservert bevilgning etatsadministrasjon Konsekvens for ansatte: Vakant 60 % stilling inndras, arbeidsoppgavene løses av andre. Redusert feiing gater og veier Feie kommunale gater og veger kun på våren Konsekvens for bruker: Det nå påregnes til tider støvete veger Økte leieinntekter gategrunn Økte leieinntekter gategrunn på grunn av utbyggingsprosjekt. Det betales leie når utbyggere bruker veg som rigg- og anleggsområder. Slukke gatelys 2400-0600 Nattslukking av en del gatelysanlegg for å redusere strømutgifter. Konsekvens for bruker: En del mørke områder fra kl. 24.00 06.00 på hverdager. 61 Side68
Side69
Side70
Side71
Side72
Side73
Side74
Side75
Side76
Side77
Side78
Side79
Side80
Side81
Side82
Side83
Side84
Side85
Side86
Side87
Side88
Side89
Side90
Side91
Side92
Side93
Side94
Side95
Side96
Side97
Side98
Side99
Side100
Side101