Balsfjord kommune - for framtida

Balsfjord kommune - for framtida Rådmannens forslag til: Økonomiplan 2012 2015 Årsbudsjett 2012 Foto: Gunn Grønås. Utsikt fra Tomasjordtind Politisk behandling Formannskap Offentlig ettersyn Kommunestyret Sak nr 11/.. 11/.. Dato 23.11.2011 28.11 14.12 14.12.2011 14. november 2011

Forord Forslaget til økonomiplan bygger på en rullering av forrige plan. De korrigeringer og endringer som er foretatt er gjort dels i dialog med enhetslederne men også egne vurderinger fra rådmannens side. Rådmannen er av den klare oppfatning at for å kunne drifte en kommuneøkonomi i balanse, er realistiske rammer for hver enkelt enhet ei nødvendig forutsetning. Denne forutsetningen føles ivaretatt i framlagte økonomiplan. Utgangspunktet for budsjettarbeidet har vært at de frie inntekter til kommunen har en realnedgang i forhold til 2011. Samtidig er det oppstått forhold på enkelte av driftsbudsjettene som har gjort at de er øket. I tillegg er enkelte nye driftstiltak baket inn. I forhold til 2011 vil også investeringsbudsjettet generere betydelige økte rente- og avdragskostnader fremover. Budsjett og økonomiplan legges fram i teknisk balanse. Dette oppnås ved at den tidligere vedtatte opptrapping av eiendomsskatten fra 6 til 7 promille for boliger/fritid innføres, det legges opp til avdragsutsettelser, samt bruk av disposisjonsfond. I tillegg blir betydelige pensjonsutgifter skjøvet frem i tid, jfr premieavviket. Alt under ett innebærer dermed økonomiplanen et høyere driftsnivå enn de tilgjengelige inntekter tilsier. Det er imidlertid ikke foreslått noen strukturelle grep for å få økonomiplanen i bedre balanse. Sårbarheten i framlagte økonomiplan kan kort oppsummert relateres til to hovedmomenter. Renteutviklingen framover blir viktig å handtere. En eventuell økning på 0,5 % utover de forutsatte 3,5 % i 2012 vil medføre netto merutgift på ca kr 1,0 mill. Den store følsomheten ovenfor renteendringer har sammenheng med at lånegjelden er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. Selv om den forutsatte renteutvikling i økonomiplan er basert på Norges bank sin siste hovedprognose, så er usikkerheten stor særlig i forhold til den internasjonale uro. Befolkningsutviklingen er et annet usikkerhetsmoment i og med at mye av overføringene fra staten er knyttet opp til folketallet. Man kan ha forventninger til den positive næringsutvikling kommunen er inne i, både i forhold til å demme opp for hva som kunne vært alternativ utvikling (nedgang), og i forhold til faktisk nettoeffekt. Nettoeffektene er usikre, har ofte et lengre tidsperspektiv enn økonomiplanen, og fanges i liten grad opp. Balsfjord kommunes visjon er for framtida. Selv med de nevnte usikkerhetsmoment er det rådmannens klare oppfatning at framlagte forslag til økonomiplan er i stand til å leve opp til visjonen. Det er også rådmannens klare intensjon at omdømmebygging fortsatt skal gjennomsyre både det politiske og administrative nivået, og derigjennom framstå som den positive og tiltrekkende kommunen som Balsfjord vitterlig er. Storsteinnes, 14.november 2011 Hogne Eidissen rådmann 2

Innholdsfortegnelse Forord...2 1. Innstilling og hovedoversikt...5 1.1 Innstilling til vedtak...5 1.2 Hovedoversikt drift...6 2. Kommunens sentrale rammebetingelser...8 2.1 Sentrale forutsetninger for økonomiplanen...8 2.2 Skatt og rammetilskudd...8 2.3 Eiendomsskatt...12 2.4 Momskompensasjon...12 2.5 Rentekompensasjon for investeringer...13 2.6 Ordinære skjønnsmidler...13 2.7 Tilskudd til ressurskrevende tjenester...14 2.8 Lønns- og prisvekst, arbeidsgiveravgift, pensjon...14 2.8 Premieavvik...15 2.9 Startlån...16 2.10 Lånegjeld, renter og avdrag...17 2.11 Merforbruk VAR- status...19 3. Vekst og utvikling...20 3.1 Demografi...20 3.2 Sysselsetting og næringsaktivitet...22 3.3 Samfunnsutvikling...23 4. Utfordringer i planperioden...25 4.1. Utfordringer for grunnskolene/barnehager/kultur...25 4.2. Utfordringer helse, sosial og omsorg...29 4.3. Samhandlingsreformen...30 5. Sentrale prosjekter i planperioden...32 5.1. Oppbygging etter brann Moan...32 5.2. Prosjekt PLO...32 5.2. Prosjekter innen Landbruk...33 6. Investeringer...34 6.1 Forslag til investeringsprogram...34 6.2 Kommentarer til investeringsprogram...35 6.3 Ikke innarbeidede investeringsbehov...39 7. Driftstiltak...40 7.1. Innarbeidede driftstiltak...40 7.2. Ikke innarbeide driftstiltak...45 3

8. De enkelte rammeområdene...48 8.1 Folkevalgte organ...48 8.2 Rådmann/Rådmannens støttegruppe...48 8.3 Økonomikontoret...49 8.4 Interntjenesten...50 8.5 Næring og forvaltning...51 8.6 Brann og redning...52 8.7 Laksvatn Oppvekstsenter...53 8.8 Nordkjosbotn skole...54 8.9 Storsteinnes skole/sfo/voksenopplæring...55 8.10 Sand skole...56 8.11 Malangseidet skole/barnehage/sfo...57 8.12 Ansvar 2900 - Fellesutgifter for grunnskole, SFO og voksenopplæringa...58 8.13 Storsteinnes barnehage...59 8.14 Fuglelia barnehage...59 8.15 Meistervik barnehage...60 8.16 Nordkjosbotn barnehage...61 8.17 Hamnvåg barnehage...62 8.18 Skrållan barnehage...63 8.19 Fellesutgifter for barnehage...63 8.20 Hjemmetjenesten Laksvatn...64 8.21 Hjemmetjenesten Nordkjosbotn...65 8.22 Omsorgsregion Malangen...66 8.23 Balsfjord Bo og Servicesenter...67 8.24 Bolig- og avlastningstilbud Storsteinnes...68 8.25 NAV - Sosialtjenesten...68 8.26 Lege og miljørettet helsevern...69 8.27 Ergo- og Fysioterapitjenesten...70 8.28 Helsesøster/jordmortjenesten...71 8.29 Enhet Psykiatri og ReHabilitering...72 8.30 Barnevern...73 8.31 Fellesområde helse...73 8.32 Balsfjord folkebibliotek...74 8.33 Balsfjord Kulturskole...74 8.34 Byggforvaltningen...75 9. Sentrale tilskudd til andre...76 10. Forenklet hovedbilde m/salderinger...77 Egne trykte vedlegg: Vedlegg B: Betalingssatser 2012 4

1. Innstilling og hovedoversikt 1.1 Innstilling til vedtak 1 Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for 2012. 2 Eiendomsskatten vedtas slik: 2.1 Eiendomsskattesatsen for boliger/landbruk/fritid settes til 7,0 promille. 2.2 Nyoppført bygning som brukes som helårsbolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c) i seks år. 2.3 Idrettsanlegg som ikke er næringsdel fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 a). 2.4 Offentlig videregående skole fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 a). Fritaket gjelder også Folkehøgskolen 69 grader nord. 2.5 Eiendomsskattesatsen for verker/bruk og næring settes til 7 promille 2.6 Den årlige eiendomsskatten skal betales i to terminer med forfall 20.april og 20.oktober. 3 Avgifter og satser vedtas i henhold til vedlegg B- Betalingssatser 2012. 4 Prognoser for skatt på inntekt og formue og rammetilskudd vedtas slik: 2012 2013 2014 2015 Frie inntekter (1000 kr) 290 657 291 615 292 545 293 649 5 Driftsrammene vedtas med nettorammer i henhold til hovedoversikt kap. 1.2. 6 Investeringer vedtas i henhold til hovedoversikt på kap.6.1. 7 Lånerammen for nye investeringer vedtas etter følgende tabell: 2012 2013 2014 2015 Låneopptak (1000 kr) 37 256 8 414 642 435 8 Balsfjord kommunes trekkrettigheter (kassakreditt) for 2012 settes til 9 mill.kr. i SpareBank1 Nord-Norge. 9 Satser for økonomisk stønad brukes som veiledende ved utmåling av stønad til livsopphold. Satsene reguleres i tråd med endringer i veiledende satser. 10 Det tas opp startlån i Husbanken med kr 9,0 mill i 2012. 11 Rådmannen gis fullmakt til å fordele fellespost for lønnsvekst på driftsrammene. 12 Rådmannens gis fullmakt til å samle utgifter for telefoni på rammeområde Interntjenesten. Midlene hentes fra berørte driftsrammer. 5

1.2 Hovedoversikt drift Regnskap 2009 i 2009-priser. Regnskap 2010 i 2010 priser. Budsjett 2011 i 2011-priser. Økonomiplan 2012-15 i faste 2012-priser (1000 kr. ) Regnskap Regnskap Budsjett Forslag Forslag Forslag Forslag Rammeområde 2009 2010 2011 pr 31.8. 2012 2013 2014 2015 1 Politisk Styrings-/folkev.organer Utgift 2 438 2 212 2 851 2 667 3 002 2 667 3 002 Inntekt -62-57 -43-8 -43-8 -43 Nettoutgift 2 376 2 154 2 808 2 659 2 959 2 659 2 959 11 Rådmannen m/ støttegruppe Utgift 5 352 5 960 5 427 5 542 5 542 5 542 5 542 Inntekt -514-690 -20-20 -20-20 -20 Nettoutgift 4 838 5 270 5 407 5 522 5 522 5 522 5 522 12 Økonomikontoret Utgift 4 783 4 823 4 528 4 636 4 566 4 566 4 566 Inntekt -1 292-1 269-1 100-618 -605-605 -605 Nettoutgift 3 491 3 554 3 428 4 019 3 961 3 961 3 961 13 Interntjenesten og ekspedisjon Utgift 8 050 8 393 8 796 10 146 10 083 10 083 10 083 Inntekt -2 089-2 526-2 326-2 730-2 730-2 730-2 730 Nettoutgift 5 961 5 866 6 470 7 415 7 353 7 353 7 353 14 Næring og forvaltnings service Utgift 16 753 18 537 16 986 17 355 17 145 17 145 17 145 Inntekt -6 571-8 213-6 648-5 883-5 883-5 883-5 883 Nettoutgift 10 182 10 325 10 338 11 472 11 262 11 262 11 262 16 Brann og redning Utgift 3 514 3 994 3 352 3 772 3 772 3 772 3 772 Inntekt -832-845 -860-872 -872-872 -872 Nettoutgift 2 682 3 149 2 492 2 900 2 900 2 900 2 900 19 Fellesutgifter Utgift 17 274 14 240 18 085 31 091 31 091 31 091 31 091 Inntekt -4 922-1 300-825 -596-596 -596-596 Nettoutgift 12 352 12 940 17 260 30 495 30 495 30 495 30 495 20 Laksvatn Oppvekstsenter Utgift 12 668 14 258 12 767 12 708 12 873 12 933 12 954 Inntekt -3 763-4 714-1 683-1 503-1 503-1 503-1 503 Nettoutgift 8 905 9 544 11 084 11 205 11 370 11 430 11 451 21 Nordkjosbotn skole og SFO Utgift 13 808 14 456 14 580 14 343 14 488 14 548 14 568 Inntekt -2 856-2 355-886 -1 004-1 004-1 004-1 004 Nettoutgift 10 952 12 101 13 694 13 339 13 484 13 544 13 565 22 Storsteinnes skole, SFO Utgift 27 156 29 134 28 133 28 445 28 767 28 790 28 758 og voksenopplæring Inntekt -4 384-6 216-2 730-3 071-3 071-3 071-3 071 Nettoutgift 22 772 22 917 25 403 25 374 25 696 25 719 25 687 23 Sand skole Utgift 11 128 11 409 10 765 11 438 11 513 11 573 11 593 Inntekt -1 448-1 789-566 -615-615 -615-615 Nettoutgift 9 680 9 620 10 199 10 823 10 898 10 958 10 978 24 Malangseidet skole og SFO Utgift 4 248 5 077 5 283 5 576 5 618 5 618 5 618 Inntekt -1 224-1 914-809 -676-676 -676-676 Nettoutgift 3 024 3 163 4 474 4 900 4 942 4 942 4 942 29 Fellesutg. skole, SFO og Utgift 5 384 5 424 4 790 5 144 5 144 5 144 5 144 voksenoppllæring Inntekt -1 847-2 174-1 360-1 059-854 -599-450 Nettoutgift 3 537 3 250 3 430 4 085 4 290 4 545 4 694 30 Storsteinnes barnehage Utgift 3 123 3 690 4 018 3 489 3 507 3 507 3 507 Inntekt -2 738-3 067-1 443-908 -908-908 -908 Nettoutgift 385 623 2 575 2 581 2 599 2 599 2 599 31 Meistervik barnehage Utgift 2 162 2 432 2 171 2 231 2 208 2 208 2 208 Inntekt -1 691-2 195-467 -467-467 -467-467 Nettoutgift 471 236 1 704 1 764 1 741 1 741 1 741 32 Nordkjosbotn barnehage Utgift 4 993 6 238 7 020 6 707 6 757 6 757 6 757 Inntekt -4 701-6 336-2 033-1 762-1 762-1 762-1 762 Nettoutgift 292-98 4 987 4 945 4 995 4 995 4 995 33 Hamnvåg barnehage Utgift 1 544 1 486 1 864 1 684 1 684 1 684 1 684 Inntekt -951-793 -445-248 -248-248 -248 Nettoutgift 593 693 1 419 1 436 1 436 1 436 1 436 34 Skrållan barnehage Utgift 2 909 2 525 2 623 2 373 2 367 2 367 2 367 Inntekt -2 504-2 285-966 -790-790 -790-790 Nettoutgift 405 240 1 657 1 583 1 577 1 577 1 577 35 Fuglelia barnehage Utgift 2 474 2 798 2 846 3 132 3 159 3 159 3 159 Inntekt -2 255-2 365-704 -816-816 -816-816 Nettoutgift 219 433 2 142 2 316 2 343 2 343 2 343 39 Fellesutgifter barnehager Utgift 2 651 7 865 7 075 7 531 7 531 7 531 7 531 Inntekt -3 523-9 332-519 0 0 0 0 Nettoutgift -872-1 467 6 556 7 531 7 531 7 531 7 531 41 Hjemmetjenesten Laksvatn Utgift 3 239 3 327 3 648 3 722 3 722 3 722 3 722 Inntekt -511-272 -42-42 -42-42 -42 Nettoutgift 2 728 3 055 3 606 3 680 3 680 3 680 3 680 42 Hjemmetjenesten Nordkjosbotn Utgift 6 574 6 313 6 642 7 282 7 282 7 282 7 282 Inntekt -680-539 -87-87 -87-87 -87 Nettoutgift 5 894 5 774 6 555 7 195 7 195 7 195 7 195 50 Omsorgsregion Malangen Utgift 24 788 28 724 26 814 27 936 27 876 27 816 27 816 Inntekt -4 976-6 329-3 780-3 861-3 873-3 861-3 861 Nettoutgift 19 812 22 395 23 034 24 075 24 003 23 955 23 955 51 Balsfjord bo og servicesenter Utgift 44 357 46 164 45 841 47 211 47 129 47 029 47 029 Inntekt -9 408-9 076-7 481-8 301-8 301-8 301-8 301 Nettoutgift 34 949 37 088 38 360 38 910 38 828 38 728 38 728 6

Regnskap 2009 i 2009-priser. Regnskap 2010 i 2010 priser. Budsjett 2011 i 2011-priser. Økonomiplan 2012-15 i faste 2012-priser (1000 kr. ) Regnskap Regnskap Budsjett Forslag Forslag Forslag Forslag Rammeområde 2009 2010 2011 pr 31.8. 2012 2013 2014 2015 52 Botilbud Storsteinnes Utgift 15 852 18 785 18 013 19 270 19 270 19 270 19 270 Inntekt -979-1 941-4 555-5 935-5 885-5 885-5 885 Nettoutgift 14 873 16 844 13 458 13 335 13 385 13 385 13 385 60 NAV/ sosial Utgift 5 316 5 126 4 322 4 544 4 544 4 544 4 544 Inntekt -2 537-2 275-462 -466-466 -466-466 Nettoutgift 2 779 2 850 3 860 4 078 4 078 4 078 4 078 61 Lege og miljørettet helsevern Utgift 10 169 10 378 10 511 10 699 10 699 10 699 10 699 Inntekt -3 225-3 246-2 990-3 240-3 540-3 540-3 540 Nettoutgift 6 944 7 132 7 521 7 459 7 159 7 159 7 159 62 Ergo- og fysioterapitjenesten Utgift 2 662 2 574 3 024 3 012 3 012 3 012 3 012 Inntekt -948-817 -827-827 -827-827 -827 Nettoutgift 1 714 1 757 2 197 2 185 2 185 2 185 2 185 63 Helsesøstertjenesten Utgift 2 291 2 266 2 368 2 207 2 207 2 207 2 207 Inntekt -361-198 -170-99 -99-99 -99 Nettoutgift 1 930 2 067 2 198 2 108 2 108 2 108 2 108 64 Psykiatri og rehabilitering Utgift 17 084 18 738 16 074 17 095 16 970 16 970 16 970 Inntekt -3 814-4 631-1 892-2 273-2 248-2 248-2 248 Nettoutgift 13 270 14 107 14 182 14 822 14 722 14 722 14 722 65 Barnevern Utgift 6 509 6 636 4 846 9 180 9 180 9 180 9 180 Inntekt -94-1 909-39 -3 103-3 103-3 103-3 103 Nettoutgift 6 415 4 727 4 807 6 077 6 077 6 077 6 077 69 Fellesutgifter helse Utgift 640 1 050 1 154 1 323 1 323 1 323 1 323 Inntekt -294-397 -3-3 -3-3 -3 Nettoutgift 346 653 1 151 1 320 1 320 1 320 1 320 70 Folkebibliotek Utgift 734 775 673 644 644 644 644 Inntekt -223-246 -64-10 -10-10 -10 Nettoutgift 511 529 609 634 634 634 634 71 Kulturskolen Utgift 1 995 2 640 2 092 2 381 2 381 2 381 2 381 Inntekt -856-1 453-848 -799-799 -799-799 Nettoutgift 1 139 1 186 1 244 1 582 1 582 1 582 1 582 80 Byggforvaltning Utgift 22 794 22 590 16 541 16 408 16 238 16 238 16 238 Inntekt -9 019-13 820-7 832-7 869-7 869-7 869-7 869 Nettoutgift 13 775 8 770 8 709 8 539 8 369 8 369 8 369 A Sum rammer Utgift 317 416 341 034 326 523 352 924 353 294 353 002 353 366 Inntekt -88 092-107 587-57 505-60 561-60 615-60 313-60 199 B Nettoutgift 229 324 233 447 269 018 292 363 292 679 292 689 293 167 Skatt på inntekt og formue -83 763-91 811-82 880-88 634-88 778-89 225-89 481 Eiendomsskatt -13 257-13 381-17 457-19 885-20 685-20 685-20 685 Rammetilskudd -141 502-146 411-189 580-202 023-202 837-203 320-204 168 Momskompensasjon investering -15 859-7 713-16 181-7 864-1 977-160 -109 Tilskudd ressurskrevende tjenester -5 112-8 354 Rentekompensasjon -3 847-3 327-3 895-3 817-3 729-3 916-4 077 C Sum inntekter (ekskl renter) -267 031-270 997-309 993-322 223-318 006-317 306-318 520 D BRUTTO DRIFTSRESULTAT (=C+B) -37 707-37 550-40 975-29 860-25 327-24 617-25 352 Renteutgifter 8 570 9 588 13 935 14 477 14 769 15 851 16 632 Renteinntekter -2 513-2 117-1 735-2 678-2 828-3 215-3 599 Avdragsutgifter 12 692 12 162 13 017 11 290 12 113 12 332 12 422 Motatte avdrag på lån VAR -481 0 E Netto renter og avdrag 18 267 19 634 25 217 23 089 24 054 24 968 25 455 F Korreksjon/motpost avskrivinger -254-252 -294-339 -339-339 -339 Korr. mot regnskapsdokument/avstemming -5 130 5 021 2 3 3 2 G NETTO DRIFTSRESULTAT (=D+E+F) -24 823-13 146-16 052-7 108-1 609 15-234 disponert slik: Inndekning underskudd tidl. År Bruk av udisp tidl.år Bruk av disp. fond -60-841 -129-756 -368-175 0 Bruk av bundne fond -2 438-5 013 Overført til investeringsbudsjett Overføring til investeringsregnskap (jfr mva.komp) 16 687 4 559 16 181 7 864 1 977 160 109 Avsetning til disp. fond 2 598 125 Avsetning til bundne fond 7 831 5 486 Resultat -205-8 956 0 0 0 0 0 Note: * I vedtatt internstyringsdokumenter/oppsett er avsetninger/bruk til fond og enkelte overføringer til investering ført pr rammeområde. I årsregnskapsdokumentets hovedoversikter (vedl. 3 i årsregnskapet) fremgår isteden disse størrelsene samlet ("interne finansieringstransaksjoner") For å få hovedoversiktene sammenlignbare er det lagt inn "korreksjonslinje mot regnskapsdokument". 7

2. Kommunens sentrale rammebetingelser 2.1 Sentrale forutsetninger for økonomiplanen 1 Faste 2012-priser i hele økonomiplanperioden. 2 Årslønnsvekst 2011 til 2012 er satt til 4,0 % i tråd med statsbudsjett. 3 Gjennomsnittlig prisvekst er på 1,8 % ihht. forutsetningene i statsbudsjett. 4 Kommunal deflator, et makroøkonomi estimat for kommunenes kostnadsvekst fra 2011 til 2012, er satt til 3,25 % i tråd med statsbudsjettet. 5 Lånopptaket for 2012 tas opp i midten av året 2012. 6 Rentesats på eksisterende lånekontrakter med flytende rentebetingelser samt nye låneopptak er lagt inn med en gjennomsnittlig nominell rente på 3,5% i 2012 og 2013, 4,0% i 2014 og 4,5% i 2015. 2.2 Skatt og rammetilskudd Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (på inntekt og formue), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Når det gjelder skatt på inntekt og formue og rammetilskudd er det for 2012 lagt til grunn forutsetningene i statsbudsjett, med en justering for folketall som tilsier mindreinntekt på 1,4 mill i forhold til de anslag kommunen fikk ifbm. statsbudsjett. Det er i sum lagt til grunn skatt på inntekt og formue og rammetilskudd på 290,7 mill. Når det gjelder de øvrige år i planperioden er det lagt til grunn om lag samme nivå, men med en viss oppgang knyttet til befolkningsvekstanslaget og befolkningssammensetning for Balsfjord. Usikkerheten er vesentlig større for årene 2013-15 enn for 2012. Samtidig som det er lagt inn befolkningsvekst er det også lagt inn at kommunesektorens skatteinntekter øker fra 2013 prosentuelt tilsvarende folketallsøkning. Fordi skatteinntekter er en andel av de totale inntekter, innebærer forutsetningen økte inntektsrammer med ca 0,7% pr år. Befolkningsvekst for Norge er satt til 1,3 % pr år (henta fra befolkningsprognosene til Statistisk sentralbyrå ). På makroplan betyr dette en forutsetning at drøyt halvparten av forventede økte demografikostnader dekkes at økte frie inntekter. Endringer i inntektssystem Den største endring i inntektssystemet er at samhandlingsreformen (se eget kapittel) inkluderes i inntektssystemet/rammetilskudd. Balsfjord er tildelt kr 7,268 mill. 8

Mer om betydning av folketallsutvikling På kort sikt (2012) er drøyt 83% av rammetilskuddet (innbyggertilskudd, utgiftsutjevning og Nord-Norgetilskudd) låst mot det faktiske folketall 1.7.2011. Disse inntektene er dermed en forutsigbar faktor for 2012. For de seinere år i økonomiplan vil imidlertid disse være avhengig av det faktiske folketall 1.juli det enkelte år, og dermed avhengig av de befolkningsprognoser man bruker (i tillegg til andre endringer i enkelte statsbudsjett fremover). For 2012 er usikkerheten i rammetilskuddet relatert til inntektsutjevningen. Denne vil for året 2012 være basert på faktisk folketall 1.1.2012, både i den enkelte kommune og for landet som helhet. Avgjørende for denne omfordelinga er, i tillegg til den faktiske samlede skatteinngang, de faktiske folketall 1.1.2012. Følgende befolkningsprognose er lagt til grunn: Balsfjord 01.01.2011 01.01.2012 01.01.2013 01.01.2014 01.01.2015 0-2 år 152 153 143 159 164 3-5 år 187 182 179 159 160 6-15 år 683 682 674 671 649 16-22 år 493 497 493 485 492 50-66 år 1 240 1 254 1 276 1 244 1 267 67-79 år 745 735 750 788 807 80-89 år 259 263 265 271 270 over 90 år 44 46 48 51 59 Innbyggere ialt 5 517 5 522 5 531 5 559 5 575 Innbyggertall 1.7.året før 5 522 5 527 5 545 5 567 5 586 Tabell 1. Befolkningsprognose Prognosen tar utgangspunkt i siste befolkningsprognose fra Statistisk sentralbyrå (SSB), med en egen nivåregulering for å hensynta at utviklinga 1.halvår 2011 avviker noe fra SSB-prognosen. SSB-prognosen tilsier folketallsnedgang på 11 personer ila. 2011, mens det her forutsettes at folketallet pr 1.7.2011 holder seg stabilt ut året. Når det gjelder prognose for befolkningsutvikling i Norge er det lagt til grunn middel-alternativet i siste SSB-prognose. Effekten av disse forutsetningene er at inntektsanslaget nedjusteres med 1,4 mill i forhold til anslaget for kommunen i statsbudsjett. Anslaget i statsbudsjett er for øvrig basert på folketall 1.1.2011 i beregning av inntektsutjevningen. En indikasjon på den isolerte betydning av befolkningsendringer er at dersom man skal komme opp på anslaget i statsbudsjett så må befolkningen i Balsfjord øke med 68 personer fra 1.7.2011 til 1.1.2011. For øvrig er det alltid usikkerhet i inntektsutjevninga relatert til den samlede skatteinngang i landet. Hvis denne blir lavere enn forutsatt så blir det også mindre til omfordeling, og motsatt. 9

Mer om skatt Anslag for skatt for Balsfjord er satt til kr 88,6 mill og basert på antatt skatteinngang 2011 (jfr.2.tertialrapport), og for 2012 korrigert for å fange opp endringer ihht statsbudsjett. Ut fra dette er det forutsatt skattevekst på 3,1% tilsvarende økningen som forutsettes på landsbasis i statsbudsjett. Enkeltelementene i den forutsatte beregning av skatt/rammetilskudd Rammetilskudd fremkommer som summen av innbyggertilskuddet og tilskuddene: Nord-Norge-tilskudd, regionaltilskudd og skjønnstilskudd. Nord-Norge-tilskudd og regionaltilskuddet er begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Tilskuddene skal bidra til et bedre tjenestetilbud og høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv. Tilskuddene gis som et kronebeløp per innbygger med geografisk differensierte satser. Nord-Norge-tilskuddet utgjør for 2012 kr 15,9 mill for Balsfjord. Alle kommuner får innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet er et fast beløp som for 2011 utgjør kr 20.887,- per innbygger. Tilskuddet blir korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov mellom kommunene ut fra ulike kriterier (utgiftsutjevning). 1000 kr 2011 2012 2013 2014 2015 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 104 894 115 335 114 256 113 450 112 986 Utgiftsutjevning 35 632 36 476 38 161 39 286 40 447 Overgangsordninger -810-384 -221-221 -221 Saker særskilt fordeling 1 696 1 175 1 175 1 175 1 175 Nord-Norge-tilskudd 15 370 15 878 15 892 15 918 15 999 Ordinært skjønn 1 762 2 392 2 392 2 392 2 392 RNB2011 121 Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj. 158 665 170 872 171 656 172 000 172 778 "Bykletrekket" (anslag etter 2010) -5 Netto inntektsutjevning 30 176 31 151 31 181 31 320 31 390 Sum rammetilskudd 188 841 202 023 202 837 203 320 204 168 Skatt på formue og inntekt 85 861 88 634 88 778 89 225 89 481 Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 274 702 290 657 291 615 292 545 293 649 Tabell 2: Rammetilskudd og skatt på inntekt og formue i planperioden (2011 tils.progn.). Tabellen nedenfor viser hvilke kriterier som legges til grunn for korrigering av utgiftsbehov mellom kommunene, og viser de nye kostnadsnøklene som gjelder fra 2012, og utslaget for Balsfjord. I forhold til utgiftsutjevningen har Balsfjord et beregnet utgiftsbehov som er 15,85% høyere enn landsgjennomsnitt, hvilket utgjør kr 36,5 mill for 2012. 10

Vekt BALSFJORD Bruk av folketall 1.7.2011 Antall Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-2 år 0,0081 153 0,7355-0,21 % -92-508 3-5 år 0,0924 182 0,8896-1,02 % -438-2 419 6-15 år 0,2864 682 0,9930-0,20 % -86-476 16-22 år 0,0205 497 0,9741-0,05 % -23-126 23-66 år 0,0922 2 964 0,9288-0,66 % -282-1 557 0-17 år 0,0022 1 159 0,9323-0,01 % -6-35 18-49 år 0,0056 2 065 0,8541-0,08 % -35-194 50-66 år 0,0069 1 254 1,1000 0,07 % 30 164 67-79 år 0,0502 735 1,5524 2,77 % 1 191 6 576 80-89 år 0,0715 263 1,2882 2,06 % 885 4 885 over 90 år 0,0459 46 1,0577 0,26 % 114 628 Basistillegg 0,0226 1 2,0907 2,47 % 1 058 5 845 Sone 0,0129 95 571 4,3520 4,32 % 1 857 10 253 Nabo 0,0129 28 763 2,9053 2,46 % 1 055 5 828 Landbrukskriterium 0,0030 0,0048 4,2832 0,98 % 423 2 335 Invandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0083 9 0,2414-0,63 % -270-1 493 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0,0009 5 0,1294-0,08 % -34-186 Flytninger uten integreringstilskudd 0,0039 1 0,0076-0,39 % -166-918 Dødlighet 0,0444 41 1,1526 0,68 % 291 1 606 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0112 199 1,1386 0,16 % 67 368 Fattige 0,0060 216 1,0175 0,01 % 5 25 Uføre 18-49 år 0,0038 89 1,1844 0,07 % 30 166 Opphopningsindeks 0,0115 0,12 0,5773-0,49 % -209-1 153 Urbanitetskriterium 0,0148 30 906 0,6628-0,50 % -214-1 183 PU over 16 år 0,0445 34 1,7889 3,51 % 1 507 8 324 Ikke-gifte 67 år og over 0,0422 561 1,6537 2,76 % 1 185 6 541 Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0,0570 75 0,7411-1,48 % -634-3 500 Innbyggere med høyere utdanning 0,0182 556 0,4842-0,94 % -403-2 226 1 Kostnadsindeks 1,000 1,1585 15,85 % 6 804 37 572 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr 37 572 3 Nto.virkn. statl/priv. skoler -1 096 4 Sum utgiftsutj. mm (2+3) 36 476 Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kroner pr innbygger: 42 939 Tabell 3: Kriterier for korrigering av utgiftsbehovet for Balsfjord kommune. 11

2.3 Eiendomsskatt Balsfjord kommune vedtok 12.2.2007 å innføre eiendomsskatt i hele kommunen fra og med 2007. For 2010 ble det vedtatt sats på 4,0 for boliger/landbruk/fritid, og 7,0 for verker/bruk og næring. Det ble ikke vedtatt bunnfradrag. For 2011 ble det vedtatt sats på 6,0 for boliger/landbruk/fritid, og 7,0 for verker/bruk og næring. Det ble ikke vedtatt bunnfradrag. I økonomiplan 2011-12 lå det videre inne opptrapping av sats fra 6,0 i 2011 til 7,0 i 2012 for boliger/landbruk/fritid. Denne opptrapping er lagt til grunn i budsjettforslaget for 2012. Dette vil isolert sett gi en gi en merinntekt på kr 2,1 mill pr år. Det er lagt til grunn stipulert økning på kr 0,8 mill fra og med 2013 relatert opp mot nærings- og industrietableringer og at en del boenheter vil miste fritaksstatusen. Merinntekter på eiendomsskatt ut fra budsjettert nivå i 2011 på kr 360 (jfr 2.tertialrapport) er for øvrig også hensyntatt. Med dette legges det opp til følgende budsjetterte inntekter fra eiendomsskatt: (1000 kr) Regnskap 2010 Budsjett 2011 Prognose 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Eiendomsskatt "Verk og bruk" 5 373 5 400 5 800 5 800 6 600 6 600 6 600 Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" 8 008 12 057 12 020 14 085 14 085 14 085 14 085 sum 13 381 17 457 17 820 19 885 20 685 20 685 20 685 Tabell 4: budsjetterte inntekter eiendomsskatt 2.4 Momskompensasjon Formålet med ordningen var å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Ordningen skulle være selvfinansierende ved at kommunene får refundert momsen på kjøp av varer og tjenester, samtidig som kommunene ble trukket i rammetilskuddet med noenlunde tilsvarende beløp som momsrefusjonen utgjør. Når det gjelder momskompensasjon fra investeringer er de kommunale budsjett og regnskapsforskifter endret fra og med år 2010 hvor minimum 20 % av refundert merverdiavgift fra investeringer skulle overføres til investeringsbudsjettet/regnskapet. For 2011 skal minimum 40 % overføres, for 2012 minimum 60 % og for 2013 minimum 80 %. Fra og med budsjettåret 2014 skal refusjonen av merverdiavgiften fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og budsjetteres i investeringsbudsjettet. 12

Det legges opp til at all merverdiavgift knyttet til nye investeringsprosjekter i økonomiplanen, jfr kapittel 6.1, går inn som finansieringsbidrag til investeringsbudsjettet. Beløp fremgår av kap. 6.1. Når det gjelder refundert merverdiavgift knyttet til drift ble dette fra 2009 lagt på rammeområdene, og budsjetteres derfor ikke lengre sentralt. 2.5 Rentekompensasjon for investeringer Balsfjord kommune mottar rentekompensasjon gjennom følgende ordninger; - Investeringer i grunnskolen reform 97 - Investeringer innenfor eldreomsorg - Investeringer vedrørende skoleutbygging Rentekompensasjonen på den førstnevnte ordningen er basert på den effektive renta på ni måneders statskasseveksler per 1.juli året før, med en margin på 0,5 prosentpoeng. Denne er dermed gitt for 2012. Rentekompensasjon for de tre sistnevnte ordninger er basert på husbankens flytende rentesatser. I tallene nedenfor er det for disse lagt til grunn samme rentesatser som på de budsjetterte renteutgifter. (1000 kr.) 2012 2013 2014 2015 Refusjon grunnskolen-reform 97 507 497 485 472 Refusjon eldreomsorg 2 142 2 099 2 177 2 242 Refusjon skoleutbygging 1 168 1 133 1 254 1 362 SUM 3 817 3 729 3 916 4 077 Tabell 5: Sum rentekompensasjonsordninger i planperioden. Det er for øvrig lagt til grunn at kravet fra Husbanken om tilbakebetaling av kr 883 som følge av at 8 sykehjemsplasser på Balsfjord sykehjem ikke er brukt som forutsatt håndteres ved tilsvarende avkortning av utbetalingen av rentekompensasjon i 2011 fra Husbanken. 2.6 Ordinære skjønnsmidler Balsfjord kommune har fått tildelt kr 2,39 mill i ordinære skjønnsmidler for 2012. Nivået for de øvrige år er ukjent. De forutsettes imidlertid det samme nivå utover perioden. (1000 kr) 2011 2012 2013 2014 Ordinære skjønnsmidler 2 392 2 392 2 392 2 392 Tabell 6: Ordinære skjønnsmidler som legges til grunn i planperioden. 13

2.7 Tilskudd til ressurskrevende tjenester Til grunn for de forventede tilskudd ressurskrevende tjenester er det lagt til grunn aktivitetsnivå 2011. Videre er beregningene basert på de justerte satser for innslagspunkt som kom ifbm. statsbudsjett. Innslagspunktet er i forslag til statsbudsjett prisjustert fra kr 895 som gjaldt for regnskapsåret 2010, til kr 935 for regnskapsåret 2011. Selv om det kan forventes tilsvarende justering av innslagspunkt for regnskapsåret 2012 (bekjentgjøres neste høst), er det rimelig å legge til grunn at kommunens utgiftsgrunnlag øker tilsvarende som følge av lønnsvekst. For øvrig er beregningsreglene for tilskuddet endret ved at det ikke lenger gjøres fratrekk for særskilte tildelinger i rammetilskudd for psykisk utviklingshemmede under 16 år. Denne beregningsendringen utgjør isolert sett merinntekt på kr 320 på tilskuddet. Rammetilskuddet til kommunene er imidlertid nedjustert som følge av dette, slik at deler av økning i tilskudd kan betraktes som at penger er flytta fra rammetilskudd til det øremerka tilskuddet. Det er regnet inn økt refusjonsgrunnlag på nytt driftstiltak (tiltaket 2,25 flere stillinger barnebolig ) som genererer tilskudd på kr 0,8 mill. I sum er det budsjettert med kr 10,5 mill i tilskudd, hvorav kr 0,8 mill er relatert til nytt driftstiltak 2.8 Lønns- og prisvekst, arbeidsgiveravgift, pensjon Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra 2011 til 2012 på 3,25 %. Denne satsen ligger til grunn for selve prisjusteringen av nivået for skatt/rammetilskudd til kommunesektoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester: Anslag Vekt Lønnsvekst 4,0 % 2/3 Varer og tjenester (konsumprisvekst) 1,8 % 1/3 Kommunal deflator 3,25% 1/1 Tabell 7: Prisvekst for kommunale varer og tjenester far 2011 til 2012. Rammeområdene er kompensert for lønnsoppgjøret 2011 inklusive overhenget til 2012, samt økte pensjonskostnader. På rammeområde 19 er det, basert på forutsetning om lønnsvekst på 4,0% fratrukket overheng 0,7%, avsatt kr 7,6 mill til dekning av lønnsoppgjør 2012. Disse midlene vil bli regulert ut på rammeområdene når lønnsoppgjøret er kjent. Det gis ikke generell økning på rammene hva gjelder generell prisstigning på varer/tjenester. Imidlertid er det på rammene lagt inn en del budsjettmidler i forhold til kostnadsøkninger på enkeltforhold som man etter vurdering ikke kommer utenom. Slike forhold må sees i sammenheng med at det ikke er lagt inn generell økning. 14

Arbeidsgiveravgift Det legges til grunn 5,1 % arbeidsgiveravgift (som i 2011). Pensjon Det budsjetteres med pensjonssats 14,23% for Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og 14,48 for Statens pensjonskasse (SPK). Prosentsatsene er netto satser etter hensyntaken av premieavvik, dvs i samsvar med det som til sist vil bli kostnadsført på rammeområdene. Det er lagt til grunn prognoser fra hhv. KLP og SPK. Satsene legges inn i økonomisystemet slik at regnskapet blir korrekt belastet ved lønnskjøringene. Dette gir samlet sett en økning (til kostnadsføring) på ca. kr 1,9 mill fra 2011 til 2012. Det vises for øvrig til eget avsnitt om premieavvik nedenfor. 2.9 Premieavvik Premieavviket er differansen mellom kostnadsførte pensjonskostnader i regnskapet og betalte pensjonspremier. Gamle premieavvik kostnadsføres seinere år med 1/15 pr år. Premieavvik som oppstår fra og med 2012 skal kostnadsføres med 1/10 pr år. Slike kostnadsføringer av gamle premieavvik kalles amortisert premieavvik. Premiene til selskapene øker vesentlig fra 2011 til 2012, i stor grad på grunn av pensjonsselskapene er pålagt å forutsette lavere avkastning på pensjonsmidlene enn tidligere år. Dette har sammenheng med den økonomiske utvikling internasjonalt. For Balsfjord berører dette KLP. SPK berører ikke av regelendringen da denne økonomisk sett er organisert annerledes enn de ordinære pensjonsselskap. For 2012 er pensjonskostnaden budsjettert opp med kr 1,9 mill. Premiene- altså de fakturaer som faktisk skal betales- vil imidlertid øke vesentlig mer. Differansen kommer til uttrykk som premieavvik, som man må dekke inn i driftsbudsjettet seinere. Man kan si man i driftsbudsjettet skyver fremfor seg utgifter som ennå ikke er synliggjort i driftsbudsjettet. En annen ulempe er at mellomværendet vil tære på likviditeten. 15

Ut fra dagens datagrunnlag 1 vil utvikling i premieavvik bli som følger: mill kr A akkumulert premieavvik pr 31.12.10 18,8 estimat premieavvik 2011 KLP 3,2 estimat premieavvik 2011 SPK 1,1 estimat amortisert premieavvik 2011 KLP -1,6 estimat amortisert premieavvik 2011 SPK 0,0 B estimat endring premieavvik 2011 2,7 C=A+B estimat akkumulert premieavvik pr 31.12.11 21,5 estimat premieavvik 2012 KLP 10,1 estimat premieavvik 2012 SPK -1,3 estimat amortisert premieavvik 2012 KLP -1,9 estimat amortisert premieavvik 2012 SPK -0,1 D estimat endring premieavvik 2011 6,7 E=C+D estimat akkumulert premieavvik pr 31.12.12 28,2 Tabell 8: Estimert utvikling premieavvik 2011-2012 Tabellen viser at akkumulert premieavvik forventes økt fra kr 18,8 mill ved siste årsskifte opp til kr 28,2 mill pr 31.12.2012. Det er foreløpig for usikkert å gjøre tilsvarende beregninger for de øvrige år i økonomiplan. Beløpsstørrelsene er svært bekymringsfull. Forholdet er tilsvarende for de fleste kommuner, men det representerer uansett utfordringer for kommuneøkonomien fremover. Rådmannen har vurdert å avsette midler i økonomiplan for å kunne håndtere dette fremover, men ikke funnet rom for dette. 2.8 Startlån Det foreslåes opptak av kr 9,0 mill i startlånsmidler for videre tildeling i 2012. Beløpet er basert på vurdering av utlånsaktivitet i 2010 og 2011. Hensikten med å fange opp startlån i budsjettvedtak istedenfor enkeltsak(er) til kommunestyret i løpet av året er at man da kommer med på Husbankens hovedtildeling av startlånsmidler som skjer i januar hvert år. For øvrig er det slik at rentene budsjetteres/ regnskapsføres over driftsregnskap, mens avdrag skal budsjetteres/ regnskapsføres over investeringsregnskap. 1 Oppsettet er basert på estimater for pensjonspremie og pensjonskostnad fremover. En rekke forhold vil kunne medføre, eksempelvis annen lønnsvekst, G-regulering enn forutsatt og annen avkastning på porteføljen. 16

2.9 Lånegjeld, renter og avdrag Ven inngangen til 2011 hadde kommunen en lånegjeld på kr 369,4 mill. Ved inngangen til 2012 vil lånegjeld være ca kr 386,3 mill. Dersom man holder utenom startlånsmidler og ubrukte lånemidler var status 1.1.2011 at vi lå like i underkant av fylkesgjennomsnitt i lånegjeld pr innbygger. Fylkessnittet var for øvrig vesentlig over landsgjennomsnitt. Renteanslaget for lån på flytende betingelser er satt slik: 2012 2013 2014 2015 Rentesats 3,5% 3,5% 4,0% 4,5% Tabell 9: Rentesats som legges til grunn i planperioden. Renteanslaget vurderes realistisk ut fra de prognoser og markedsforhold som er pr i dag, men det er stor bakenforliggende usikkerhet knyttet til urolige internasjonale økonomiske forhold. Til grunn for rentesatsene er det i hovedsak lagt til grunn anslag 2 i prognoser utarbeidet av kommunalbanken 4.11.2011, jfr. tabell 10 nedenfor. Dette anslag er basert på Norges bank sitt hovescenario for utvikling i styringsrenta fremover i pengepolitisk rapport 3/2011, tillagt Norges bank sitt anslag for differanser mellom styringsrente og pengemarkedsrente. Tabell 10: anslag lånerente fra kommunalbanken. På avdragssiden videreføres prinsippet fra forrige økonomiplan med at utgiftsførte avdrag settes til minimum ihht kommunelovens regler. Dette kan beregnes ut fra anleggsmassens verdi og levetid opp mot de budsjetterte avdrag. Som følge av justerte balanseverdier mv. gir de oppdaterte beregninger en større slakk enn tidligere beregninger. Ut fra disse oppdaterte beregninger salderes budsjettet med kr 5,56 mill. Denne type saldering er i praksis avdragsutsettelse, dvs en forskyvning av utgifter frem i tid. Slike forskyvninger medfører også økte rentekostnader. 17

Med renteforutsetningene ovenfor er utvikling i renter/avdrag på lån slik: a) For eksisterende lån: (1000 kr) 2012 2013 2014 2015 Renter 13 667 13 033 13 762 14 352 Avdrag 16 193 16 193 16 193 16 193 Sum 29 860 29 226 29 955 30 545 b) For foreslåtte investeringer ihht kapittel 6.1 slik: (1000 kr) 2012 2013 2014 2015 Renter 652 1 428 1 754 1 921 Avdrag 657 1 480 1 699 1 789 Sum 1 309 2 908 3 453 3 710 c) For nye startlån* (1000 kr) 2012 2013 2014 2015 Renter 158 308 335 359 Avdrag 0 0 0 0 Sum 158 308 335 359 *relatert nytt lån 2012 kr 9,0 mill. Har tilsvarende motpost på renteinntekter. d) Sum renter/avdrag: tabell a)-c) (1000 kr) 2012 2013 2014 2015 Renter 14 477 14 769 15 851 16 632 Avdrag 16 850 17 673 17 892 17 982 Sum 31 327 32 442 33 743 34 614 e) Fratrekk minsteavdrag (1000 kr) 2012 2013 2014 2015 Avdrag -5 560-5 560-5 560-5 560 f) til budsjettering: d) sum renter/avdrag fratrukket e) minsteavdrag (1000 kr) 2012 2013 2014 2015 Renter 14 477 14 769 15 851 16 632 Avdrag 11 290 12 113 12 332 12 422 Sum 25 767 26 882 28 183 29 054 18

2.10 Merforbruk VAR- status I forhold til merforbruk VAR-sektor legges til grunn at foretaket i løpet av økonomiplanperioden vil kunne dekke inn mellomværendet mot morselskapet ( kommunen ). I sum er status at kommunen har dekket inn tidligere års merforbruk på VAR på til sammen 5,3 mill. Fordelt på selvkostområdene forholder det seg slik: (1000 kr) Inndekket av BK Inndekket av BK Sum inndekket k-sak 10/44 k-sak 11/34 av BK Vann 748 339 1 087 Avløp 742 238 980 Slam 0 Renovasjon 3 055 221 3 276 Sum 4 545 798 5 343 Det forventes at foretaket- med stabilt gebyrnivå og uten vesentlige ekstraordinære hendelser- vil kunne betale tilbake i løpet av en 3-årsperiode. Det ligger føringer fra k-sak 10/44 at midlene skal gå til ekstraordinær nedbetaling av gjeld. 19

3. Vekst og utvikling 3.1 Demografi Folketallet i Balsfjord kommune utgjorde 5 517 personer pr. 01.07.2011. Hovedtrekket i befolkningsutviklingen de siste 5 årene kan oppsummeres ved at tidligere befolkningsnedgang har stagnert, og at kommunen de senere årene har hatt høyere innflytting enn utflytting. Når det gjelder fødselsoverskuddet er imidlertid dette negativt. Stabiliteten i folketallsutviklingen som nå registreres blir dermed et resultat av at innflyttingene til kommunen utligner det negative fødselsoverskuddet. I figur 1.0 vises befolkningsutviklingen i Balsfjord kommune i perioden 1986 2040. Datamaterialet for tidsrommet til og med 2010 baserer seg på historisk statistikk, mens grafen for perioden 2011 2040 er en framskrivning av befolkningen i kommunen basert på SSBs framskrivningsalternativ med midlere nasjonal vekst. Hovedprognosen i figuren viser her en til dels betydelig positiv befolkningsutvikling med et innbyggertall på i underkant av 6000 ved inngangen til 2030. Denne veksten vil allikevel ligge under utviklingen for det nasjonale gjennomsnittsnivået. Befolkningsutvikling Balsfjord kommune 1986-2040. Framskrivningsalternativ middels nasjonal vekst (MMMM) 2011-2040. 7000 6750 6500 Innbyggertall 6250 6000 5750 5500 5250 5000 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 Årstall Figur 1.0. Befolkningsutvikling i Balsfjord kommune 1986-2040. Kilde: SSB/tabell 01223). Analyser av den demografiske utviklingen i Balsfjord kommune viser at fram til starten på 2000-tallet hadde kommunen positive fødselstall, mens netto tilflytting var negativ dvs. en motsatt situasjon som i dag. Dersom dagens trend med innflyttingsoverskudd holder seg, vil etablering av et økt fødselsoverskudd sammen med netto positive innflytting bety at befolkningsgrunnlaget i Balsfjord kommune styrkes. Fødselstallsutviklingen i Balsfjord kommune utgjør imidlertid en usikkerhetsfaktor hvor hovedmønsteret i utviklingen er karakterisert av sterk nedgang fra oppunder 90 fødsler årlig på 1990-tallet til å synke til rundt 50 i 2001, (jfr. figur 2.0). 20

Fødselstallene har de siste 10 årene stabilisert seg på i overkant av 50, men med unntak av 2010 hvor de sankt dramatisk til 34 nyfødsler. Det er usikkert om dette er en trend som videreføres i 2011. Pr. 01.07.2011 var det i henhold til SSBs materiale registrert 23 fødsler i kommunen. Fødseslutvikling Balsfjord kommune 1998-2010. Antall fødsler 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Årstall Figur 2.0. Fødselstallutviklingen i Balsfjord kommune 1998-2010. Kilde: SSB/tabell 01123). Med referanse til den demografiske utviklingen i Balsfjord kommune det siste tiåret, er det rådmannens vurdering at etablering av en positiv utviklingen i innbyggertallet bør være et hovedinnsatsområde for kommunen. Virkemidler her er stimulering og tilrettelegging for bosetting av unge innbyggere. Eventuelle effekter av de nye store bedriftsetableringene i kommunen på befolkningsutviklingen, vil mest sannsynligvis ikke synliggjøres på den demografiske statistikken før om tidligst 2-4 år. For utviklingen av Balsfjord kommune er det også interessant å se på hvordan befolkningsutviklingen arter seg på kommunedelnivå. Statistikkmaterialet fra SSB viser her klart at det er kommunens ytterkanter i vest og øst som demografisk sett fremviser den dårligste trenden. Storsteinnesområdet har en stabil utvikling, mens det registreres at innbyggertallet Nordkjosbotn har en økende tendens. Særlig gjelder dette de to siste årene hvor kretsen har fått 35 flere innbyggere. Forklaringen kan her være koblet til den store næringsmessige aktivitetsutviklingen som skjer i Nordkjosbotn. Den demografiske utviklingen i Balsfjord kommune har betydning for en rekke forhold. På finansieringssiden påvirker innbyggertallet og alderssammensetningen sammen med geografisk bosted i kommunen, inntektene fra staten. Når det gjelder tjenesteproduksjon har den demografiske profilen til kommunens innbyggere effekt på drifts og investeringsbehov innenfor bl.a. barnehage, skole, helse og eldreomsorg. 21

3.2 Sysselsetting og næringsaktivitet Statistikk fra SSB viser at det ved utgangen av 2010 var 2601 yrkesaktive med bostedsadresse i Balsfjord kommune med enten arbeidssted i kommunen eller andre steder i landet, (jfr. figur 4.0). De viktigste sysselsettingssektorene for disse var innenfor industri- og vareproduksjon, (660 sysselsatte), service og tjenesteproduksjon, (657 sysselsatte) og helse og sosiale tjenesteyting, (607 sysselsatte). Totalt har ¾ av kommunens yrkesaktive sitt engasjement innenfor disse tre sektorene. Også primærnæringene jordbruk og skogbruk er viktige sektorer i kommunen med over 270 yrkesaktive. Fordeling av arbeidstakere med bosted i Balsfjord kommune etter sysselsettingssektor pr. 31.12.2010. Antall sysselsatte 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 272 660 657 141 196 607 50 18 2601 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Totalt Sysselsettingssektor Figur 4.0. Fordeling av arbeidstakere med bosted i Balsfjord kommune etter sysselsettingssektor pr. 31.12.2010. Kilde: SSB. Utviklingen i bedriftsstrukturen, (offentlige og private bedrifter), i Balsfjord kommune kan de senere årene beskrives som status quo, (jfr. tabell 1.0).. 2009 2010 2011 Alle størrelsesgrupper 640 649 628 Virksomheter u/ansatte 419 431 408 1-4 ansatte 134 130 130 5-9 ansatte 34 37 42 10-19 ansatte 29 27 24 20-49 ansatte 17 17 17 50-99 ansatte 7 7 7 100-249 ansatte 0 0 0 250 ansatte og over 0 0 0 Virksomheter m/ansatte 221 218 220 Tabell 10. Oversikt utvikling av bedrifter i Balsfjord kommune samt fordeling etter størrelse 2009 2011. Kilde: SSB. 22

Antallet virksomheter med forretningsadresse i Balsfjord kommune som totalt er registrert i Brønnøysundregistrene ligger rundt 630. Majoriteten av disse, dvs. over 400, er imidlertid tomme selskaper uten ansatte. Tallet på reelle operative virksomheter i kommunen utgjør dermed ca. 220. Hovedgruppen av disse selskapene har mellom 1-4 ansatte. For bedrifter med mellom 5-9 ansatte, har antallet for denne kategorien økt fra 34 til 42, (23 % økning). Dette kan imidlertid ha sammenheng med at antallet virksomheter i størrelseskategorien over er redusert. Når det gjelder de store hjørnesteinsbedriftene med mellom 20 99 ansatte, er tallet på disse konstant. Virkningene av næringsetableringene i Nordkjosbotn på det totale bedriftssegmentet i Balsfjord kommune er ikke mulig å se effektene av på nåværende tidspunkt. 3.3 Samfunnsutvikling Innenfor arbeidet med samfunnsutvikling av Balsfjord kommune vil kommunens oppmerksomhet i 2012 særlig være rettet mot aktivitetsutviklingen som skjer på Nordkjosbotn og Bergneset samt i landbruket. Ny og utvidet reguleringsplan for Nordkjosbotn Sør vil foreligge vedtatt i løpet av januar/februar 2012. Vedtatt plan vil danne grunnlag for oppstart av arbeidet med opparbeidelse av vei, vann og avløp inn i industriområdet. Totalt utgjør næringsarealet for Nordkjosbotn Sør om lag 375 daa, og det klargjøres mellom 8 12 nye industritomter. I tillegg arbeider Balsfjord kommune i samarbeid med Statens vegvesen og Troms fylkeskommune med etablering av ny kollektivterminal på Nordkjosbotn med siktemål om ferdigstillelse 2012/2013. Videre ligger byggestart av ny E6/E8 Nordkjosbotn Hatteng inne i NTP for perioden 2010 2019. Bergneset havn med tilhørende næringsarealer og næringsvirksomheter har omfattende aktivitet. Området er pr. 2012 det viktigste næringsområdet i Balsfjord kommune med 6-7 ulike aktører og 70 80 arbeidsplasser. For å håndtere stor etterspørsel etter kai, lager og næringsarealer, er det viktig å se på utnyttelsen av området på nytt og under ett. Det bør derfor utarbeides en revidert reguleringsplan for arealene i havneområdet. Balsfjord kommune møter også press fra næringsaktørene på havna som ønsker en kaiutvidelse. De senere årene er det registrert om lag 430 skipsanløp pr. år på Bergneset. Den totale årlige godsmengden for havna var i 2010 243 000 tonn. For å komplettere Balsfjord kommunes etableringstilbud mot næringslivet, er utviklingen av Bergneset havn et viktig strategisk tiltak. Utbygging og tilrettelegging av havnefasilitetene vil øke kommunens næringsattraktivitet for aktører som håndterer store produkter eller store produktvolum. Det arbeides derfor med å kartlegge det reelle behovet for utvidelse av kaianlegget, samtidig som det føres dialog med aktørene på Bergneset om oppstart av arbeid med en ny og utvidet reguleringsplan for området. I forhold til kommunens engasjement mot næringslivet, trekkes også fram at kommunen er en viktig motor for å få etablert en næringsforening i Balsfjord kommune i løpet av 2012. 23

Balsfjord kommune er arealforvaltningsmyndighet innenfor sitt territorielle område. Det viktigste styringsinstrumentet for arealforvaltningen er kommuneplanens arealdel. Revidert arealplan fro Balsfjord kommune er godkjent i september 2011. I planforslaget som er vedtatt er det lagt opp til at næringssatsingen i Balsfjord kommune konsentreres langs E6-aksen Nordkjosbotn Bergneset Stormoen. For jord- og skogbruket sikrer den nye arealplanen at næringenes ressursgrunnlag ivaretas og skjermes. Utvikling av boligområder er i planen sett i sammenheng med industriutviklingen i kommunen, men planen åpner imidlertid også opp for boligbygging i alle deler. Det er også et viktig fokusområde i arealplanen at kommunens bygder sikres gode fysiske levekår, oppvekst- og utviklingsmuligheter. Dette gjelder særlig i de større sentrene hvor det er viktig å ivareta og tilrettelegge for kultur, idrett- og aktivitetsanlegg samt ivareta kommunikasjoner ved at det bygges ut sikre gang og sykkelveiløsninger. Balsfjord kommune har i den sammenheng for 2011/2012 mottatt kr. 200 000,- i skjønnsmidler fra fylkesmannen for å se nærmere på stedsutviklingen i Nordkjosbotn. Primærnæringene innenfor jordbruk og skogbruk danner en sentral næringspilar for Balsfjordsamfunnet. Det registreres at antall gårdbruk er på vei nedover. Samtidig ligger det dyrkede areal på et stabilt nivå på ca. 48 000 dekar. Dette indikerer at gårdsbrukene blir større. I et langsiktig perspektiv kan dette være et positivt utviklingstrekk ettersom større driftsenheter danner et mer robust grunnlag for sikring av landbruksnæringen i kommunen. I regi av Balsfjord kommune og fylkesmannen er det for perioden 2011 2013 startet opp et rekrutteringsprosjekt som skal se nærmere på rekrutteringen til landbruket. Det anmerkes videre at Balsfjord kommune har betydelige skogressurser som ikke utnyttes effektivt i kommersiell sammenheng. Gjennom kommende budsjettår vil fokus rettes mot tiltak og prosjekt som kan medvirke til at disse ressursene utnyttes i større grad. Det kommenteres videre for 2012 at det vil sannsynligvis vil komme i gang et større reiselivsprosjekt med finansieringsforankring hos regionale aktører og Balsfjord kommune. Prosjektet har en finansiell ramme på ca. 3,0 millioner, og har som siktemål å håndtere tiltak og problemstillinger som er felles for reiselivsaktørene i Balsfjord kommune. I mindre kommuner er kommunen ofte den tyngste samfunnsutvikleren. Kommuneorganisasjonen har på dette feltet gode kontakter mot regionale utviklingsaktører, utredningskapasitet, kompetanse og i noen grad også økonomiske ressurser som kan benyttes til utvikling. Den viktigste funksjonen som samfunnsutvikler er imidlertid knyttet til at kommuneorganisasjonen har ansvar for sentrale saksbehandlingsfunksjoner innenfor arealplanlegging, deling, oppmåling og byggesaksbehandling slik at utvikling kan skje effektivt. Effektiv håndtering av disse oppgavene en forutsetning for næringsmessig utvikling og nyskaping. For at Balsfjord kommune skal kunne ivareta sin rolle som utviklingsaktør, er det derfor av vesentlig betydning at kommuneorganisasjonen kompetansemessig og kapasitetsmessig er tilpasset det stigende aktivitetsnivået som har utviklet seg lokalt de siste 3-5 årene. Dette betyr at kommunens administrative apparat må være i stand til å håndtere og løse innbyggernes og næringslivets behov effektiv og rasjonelt. For 2012 vil det være et hovedmål for Balsfjord kommune å sikre at ressurstilgangen for å løse kritiske administrative funksjoner og oppgaver er god nok. 24