Miljødirektratet Pstbks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM. Vår ref.: Deres ref.: 2016/350 Jakbsnes 25.04.2016 UTTALELSE VEDRØRENDE NORTERMINAL FLOATING STORAGE AS SIN SØKNAD (07.3.2016) OM ENDRING AV TILLATELSE TIL OMLASTING AV OLJEPRODUKTER I BØKFJORDEN. Det vises til Deres brev av 31.03.2016 hvr det er vedlagt en søknad fra Wikbrg Rein m tillatelse til fleksibilitet i mlastingsvlumene av lje fra de frskjellige lkalitetene i Bøk- g Krsfjrden. Videre vises det til vårt tidligere brev av 17.09.2015 (vedlagt) hvr vi utdyper vår frykt fr den stre risiken vi føler sm sjømatprdusent så nær mlastingsstedene, spesielt SS4. Slik vi frstår så betyr denne søknaden at Nrterminal skal kunne øke mlastingene pptil 14 mill tnn fra SS4, dvs. det stedet sm ligger nærmest Kirkenes Prcessing. Nrterminal har mlastet rundt 7 mill tnn i 2015 på dette stedet, de har tillatelse til 3 mill tnn etter 2015, men nå søker de m fritt å kunne bruke SS4 fr pptil 14 mill tnn. De beskriver ingen frpliktelse til å redusere mfanget på denne lkasjnen selv m de skulle begynne med FSO-mlastinger på lkalitet SS2 i Krsfjrden. Det vil sannsynligvis kun være kmmersielle hensyn (kundehensyn) de vil ta ved valg av sted g metde, g i verste fall betyr det 14 mill tnn fra SS4. Følgende må anses sm fakta: Enhver økning av mlastingsvlum gir tilsvarende økt risik, g det er ss sm nærliggende sjømatprdusent det går ut ver. Dbbelt vlum gir dbbel så høy risik. Sertifiserte frtøyninger fr FSO må anses betydelig sikrere enn et skips ankersystem. Tidligere dregginger på lkalitet SS4 bekrefter dette. Det er heller ikke alle ljetankskip sm er like nøye med vedlikehld etc. av sine frankringssystemer. Her hlder de ikke med teretiske risikvurderinger fra Nrterminal sin side når virkeligheten kan være annerledes.
Et utslipp ved SS2 er lengre unna g bak et nes i frhld til SS4, dvs. mindre risik g lengre tid før ljesølet ved SS2 når våre laksemerder/vanninntak. Videre må vi påpeke at det gir en uhldbar drifts- g risiksituasjn fr Kirkenes Prcessing når ljelastinger så nær ss, med en risik-utsatt frankringsmetde (skipets ankringssystem), øker år fr år. Slik vi ser det må Miljødirektratet avslå søknaden m endringer i mlastingskriteriene fr lje i Bøk- g Krsfjrden. Med hilsen Kirkenes Prcessing AS Knut Larsen Daglig leder 2/2
Miljødirektratet Pstbks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM. Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakbsnes, UTTALELSE VEDRØRENDE NORTERMINAL FLOATING STORAGE AS SIN SØKNAD (25.8.2015) OM DISPENSASJON FRA MIDLERTIDIG TILLATELSE: OMLASTING AV OLJEPRODUKTER I NOVEMBER-DESEMBER 2015 Innledningsvis ønsker Kirkenes Prcessing å utrykke misnøye med at Nrterminal 17.6.2015 fikk innvilget sin søknad m økt ljemlastning uten at det er synliggjrt skjerpede krav til sikkerheten rundt aktiviteten. Ut fra tidligere hendelser mener vi det er dkumentert at sikkerhetsnivå/ rutiner ikke er tilfredsstillende, spesielt med tanke på det ufrutsigbare/kalde klimaet i reginen. Kirkenes Prcessing ønsker ikke at Nrterminal utvider sin aktivitet til å mfatte vintermånedene nvember g desember. 1. Kirkenes Prcessing (KP) Kirkenes Prcessing (KP), sm eies av Lerøy Aurra AS g Salmar AS, driver slakterivirksmhet fr laks på Jakbsnes. Bøkfjrden benyttes både sm transprtvei fr levende laks g sm vannkilde til næringsmiddelprduksjn i frbindelse med slakterivirksmheten. KP pakket ca. 13 400 tnn fersk laks i 2014 g har hatt en jevn økning de senere år. På lengre sikt frventes vlumene å øke betydelig. Prsessanleggets kapasitet pr skift er 95 tnn sløyd vekt, g anlegget sysselsetter 35 persner (pr. skift) Laksen sm slaktes g pakkes på KP transprteres levende inn fra lkalitetene reginen med brønnbåter med kntinuerlig vannutskifting. Brønnbåtene passerer mlastningsmråde SS4 (g SS4) i en avstand på ca. 1000 meter. KP har et sjøvannsfrsyningssystem sm tar inn vann fra Bøkfjrden. Sjøvannet frfiltreres g behandles med UV-desinfeksjn før det brukes til skylling g nedkjøling av slaktet laks. Sjøvannsfrsyninger likestilles med drikkevann i regelverket når det benyttes til næringsmiddelfrmål. Avstand fra SS4 til sjøvannsfrsyningens inntak er ca. 4000 meter. Slakterivirksmheten er underlagt strenge krav fra Mattilsynet (blant annet gjennm Drikkevannsfrskriften) knyttet til matvaretrygghet, g må frtløpende vurdere risik fr bl.a. tilstedeværelse av skadelige stffer i prsessvann g på prdukt. KP slakter g pakker fersk laks fr markeder ver hele verden. Det stilles svært høye krav til matvaretrygghet både fra våre kunder g fra myndighetene i Nrge g i mttaksland.
2. Nrterminals (NT) søknad KPhar følgendeppsummering av Nrterminals søknad: Miljødirektratet ga17.6.2015nrterminal midlertidig tillatelse til økning av vlumet fra 3 til 6 mill tnn fr mlastning på svai i Bøkfjrden fram til 01.11.2015. Nrdterminal søker25.8.2015m en dispensasjnfra deresmidlertidige tillatelse: Utvidelse av lastetidspunkt til gså å mfatte vintermånedene nvember g desember Utvidelse av mlastet vlum til 6,3 mill tnn Figur 1 viser mrådet Bøkfjrd /Krsfjrd. Rødstjerne indikerer KP Rødstrek indikerer seilingsledbrønnbåt Gulpil viser SS4 Grønn pil viser grunne <10m vanndyp 2/5
3. Kirkenes Prcessing (KP) høringsinnspill: Høy risik generelt: Kaldt klima øker risik fr hendelser g det må derfr stilles høyere krav til sikkerhet. Kaldt klima øker den ptensielle knsekvensen ved evt. hendelser. Kirkenes prcessing er negativ til å tillate mlasting av lje i vintermånedene nvember g desember. Øket mlastingsvlum betyr høyere utslippsrisik. Det virker sm m flere av tiltakene/prsedyrene sm NT er pålagt å utføre baseres på skjønn, g er dermed utsatt fr menneskelig feilvurderinger: Redusere sine utslipp «så langt dette er mulig uten urimelige kstnader». Hva betyr dette? Løpende vurderinger av isfrhldene, g endringer av disse. Vær-, bølge-, strøm- g lysfrhld generelt. Når skal lasting avbrytes g når skal lkaliteten frlates pga. værfrhldene? Høyere risik medfører behv fr utvidet vervåkning g prøvetakning av vann i mrådet. Dette er kstnader sm NT må dekke. Evt. lekkasjer under en uværsperide vinterstid med mørke, snøfkk, etc. kan gi dramatisk lengre respnstid både før utslippet ppdages, g til alt er rensket pp. Havbrukers kstnader g mdømmetap vil ved et evt. utslipp være betydelig: Omdømmetap vil kunne være betydelig uavhengig av størrelse på utslipp. Har NT stillet bankgaranti fr evt. kstnader? Fr KP er det flere frhld sm er avdekket bl.a. av MD g sm er meget bekymringsfullt: NT har ikke hatt gde nk rutiner fr lasting under vinterfrhld/is: Tidligere dregging av fartøy i SS4 viser at det er behv fr bedre frtøyning slik at lasting kan fregå på en tryggere måte. Området ligger svært nært land g en presis psisjnering av svaipunkt er svært viktig. Det ligger flere grunner 300 500m øst fr Ø600m ankringssirkelen fr SS4 (se fig. venfr) sm har vanndybder sm under 10 18m, dvs grunningsfare. En gang dregging betyr str risik fr ny dregging: Er bunnfrhldene gde nk, dvs. er de dkumentert med undersøkelser, bringer, prøvetakinger, etc. at de er gdt egnet? Når skipet trekkes 600m før ankeret tar igjen så betyr det at bunnen ikke er egnet fr disse ankerlastene. Er rutinene sm skal dekke en uværsituasjn gde nk? Det hevdes i shippingselskapets egen rapprt (ref. NRK-melding) at vinden i mrådet økte natt til den 4. nvember 2015 på grunn av en kmmende strm. På en halvtime økte vinden fra 17 meter i sekundet til 35 meter i sekundet. Dette tyder på et plart lavtrykk, ne sm ikke er et sjeldent fenmen i Nrd-Nrge. Slike lavtrykk har meterlgene fte prblemer med å frutsi, har NT gde nk rutiner fr å dekke pp dette? Er det utført fullskala ankringsfrsøk med lastmålinger (f.eks. ved bruk av stre supplyskip med str trekkraft) flere steder i mrådet, samt fra flere retninger? 3/5
Knklusjnen er at skipets framdriftsmaskineri må være i gang ved vind ver 12 m/s. I tillegg standby taubåt. KP setter spørsmålstegn ved følgende: Hvilke grenseverdier er satt fr arbeidsperasjnene? Vind Bølger Isingsfare fr utstyr (fra sjøsprøyt) Fare fr fjrdis Drivisfare (drivende isflak) Følger Nrterminal pp de frpliktelser de til en hver tid har? Det må fretas uavhengige kntrller av eksterne, f.eks. Veritas. Rapprtene fra kntrllene må gjøres tilgjengelige. Tas det fr str risik? Hvilke sikkerhetsfaktrer benyttes? Husk at dette er ikke bare en tradisjnell ppankring av skip i en ventefase, men ljemlastinger i en laksefjrd med stre øknmiske knsekvenser fr andre bedrifter hvis ljelekkasjer ppstår. NT må garantere at de kan rydde pp g dekke kstnader ved en evt. hendelse Hvr sikker er en på at skipet / skipene er tilstrekkelig egnet fr mlastinger her: Dbbelt skrg bør være påkrevet (dbbel sikkerhet). Skipene må være tilstrekkelig is-klasset fr dette farvannet. Det må være flere ankere ute (dbbel sikkerhet) Ikke kritisk krrsjn på skip eller frankringsenheter. Maskinene må være i frskriftmessig stand. Er det utarbeidet presise Metcean analyser fr lastemrådene? Er ekstremvær-frhldene gdt nk dkumentert g hensyntatt i ankringsprsedyrene? Hvrdan er man frberedt på ufrutsette kraftige plare lavtrykk? Måles g analyseres værfrhldene kntinuerlig slik at dette kan danne grunnlag fr riktige løpende beslutninger? Hvilke varslingsrutiner har NT ved en evt frøket risik eller hendelse? 4/5
Miljødirektratet må, ut i fra nevnte frhld, ta hensyn til slakterivirksmheten ved Kirkenes Prcessing AS når de skal vurdere Nrterminals drift g dispensasjnssøknad. Med hilsen Kirkenes Prcessing AS Knut Larsen Daglig leder 5/5