Kompetansebehov i barnehagen En kartlegging av eiere, styrere og ansattes vurderinger i forhold til kompetanseheving Kjell Åge Gotvassli Anne Sigrid Haugset Birgitte Johansen Gunnar Nossum Håkon Sivertsen 1 Disposisjon Om oppdraget Datagrunnlag og metode Resultater Faglige tema Organisering Barrierer Om barne- og ungdomsarbeiderutdanningen Om førskolelærerutdanningen Avslutning - oppsummering 2
Oppdraget Oppdragets hovedformål er å gi et bedre kunnskaps grunnlag for utforming av etterog videreutdanningstilbudet, gjennom å kartlegge sektorens behov for ulike former for kompetanseheving. Oppdraget skal også kartlegge sektorens vurdering av utvalgte utdanninger. Kartleggingen skal resultere i en representativ statistikk på nasjonalt nivå, som gir kunnskaper om barnehagens kompetansebehov, sett fra eierperspektiv og fra de ulike grupper av ansatte i barnehagen 3 Strategisk kompetanseutvikling 4
Hva skal kartlegges? Ønsker om og behov for kompetanseutvikling etter faglige tema og type Hvilke former for organisering av kompetansehevingstiltak som foretrekkes. Hva er barrierene mot deltagelse i kompetanseutvikling er for de ansatte. 5 I tillegg.. ulike sider ved barne- og ungdomsarbeiderne i barnehagen rekruttering, arbeidsoppgaver etc. barne- og ungdomsarbeidernes vurdering av hvor interessant det kan være å delta på en toårig spesialisering på fagskolenivå innen arbeid i barnehagen hvor mange assistenter og barne- og ungdomsarbeidere som har planer om førskolelærerutdanning på hel eller deltid barnehagesektorens syn på kvalitet og relevans i utdanningen hvilke andre utdanninger kan bidra til å dekke barnehagenes behov for kompetanse 6
Datagrunnlag og metode våre valg Surveyundersøkelse til et sannsynlighetsutvalg nasjonal representativt statistikk Utfordringer både i forhold til lengde på spørreskjema og innhold i spørreskjema Grundig uttesting Utvalgstrategier Stratifisert tilfeldig utvalg og klyngeutvalg Datainnsamlingsmetoder Nettbasert til eier og styrer, papirbasert til de andre grupper av ansatte via styrer av barnehagen Alt meget godt dokumentert i kap. 2 i rapporten 7 Responsrater Styrer Eier Pedagogisk leder/ førskolelærer Barne- og ungdomsarbeider Assistenter I alt Utvalgsstørrelse: 1803 731 794 (estimert) 291 (estimert) 1161 (estimert) 4780 Antall svar: 1156 371 413 210 604 2744 Responsrate brutto: 64 % 51 % 52 % 72 % 52 % 57 % Ikke nådd 45 75 12 (estimert) 5 (estimert) 17 (estimert) Responsrate netto: 154 66 % 57 % 53 % 73 % 53 % 59 % 8
Datakvalitet Eier Styrer Ped. leder B/U-arbeider Assistenter Utvalgsstrategi Responsrate Utfordringer knyttet til frafall: Totalvurdering datakvalitet (reliabilitet) Avledet fra tilfeldig trukket utvalg. Tilfredsstillende 57 % Få små barnehager og familiebarnehager. Noe høyt frafall på enkelt-spørsmål. Lav presisjon, og ukjent representativitet. Stratifisert tilfeldig trukket utvalg Meget god 66 % Familiebarnehager noe underrepresente rt. Noe høyt frafall på spørsmålene om barne- og ungdomsarbeiderne. Klynge-utvalg Klynge-utvalg Klynge-utvalg Tilfreds-stillende 53 % Svært god 73 % Tilfreds stillende 53 % Svært få familiebarnehager. Ansatte i private barnehager og ansatte med lav utdanning er underrepresentert. Noe lavere presisjonsnivå enn utvalgsstørrelsene tilsier (designeffekt). Underrepresenterer de med lav utdanning noe Tilfredsstillende Meget god God God God 9 N (vektet) = 1330. Behov faglige tema Gjennomsnitt Skala1 5 Svært lite svært stort behov Andel med 4 5 stort/svært stort behov Barn med spesielle behov 3,67 58,5 % 47.030 Ledelse (kun for styrere og ped.led) 3,55 52,3 % 17.190 IKT i arbeidet i barnehagen 3,31 42,4 % 42.040 Språklig og kulturelt mangfold 3,30 38,8 % 31.190 Barns språkutvikling og språkstimulering 3,29 38,0 % 30.550 Samarbeid med instanser utenfor barnehagen 3,23 37,3 % 29.990 Planlegging, vurdering og dokumentasjon 3,14 31,8 % 25.560 Kunst og kultur i barnehagen 3,06 27,5 % 22.110 Barns læring 3,05 22,2 % 17.850 Barns motoriske utvikling og helse 2,96 22,2 % 17.850 Barns medvirkning 2,91 21,1 % 16.960 Arbeid med barn under 3 år 2,86 24,7 % 19.860 Cirka antall med stort/svært stort behov Omsorg, lek og barns sosiale kompetanse 2,84 17,5 % 14.070 Foreldresamarbeid 2,83 19,9 % 16.000 Likestilling 2,63 16,6 % 13.340 10
% andelen som har valgt svaralternativ 4 «stort behov» eller 5 «svært stort behov» for ulike tema for kompetanseheving ansattgruppe. Pedagogisk Prosent. Barne- og Styrere N=1076 leder/ førskolelærer N=413 ungdomsarbeidere N=210 Omsorg, lek og barns sosiale kompetanse 15,6 12,7 18,1 20,8 Barns læring 24,0 18,1 22,1 25,1 Barns språkutvikling og språkstimulering 28,8 35,1 38,1 42,4 Barns motoriske utvikling og helse 16,2 17,1 23,1 26,9 Barn med spesielle behov 49,8 60,2 58,1 59,3 Språklig og kulturelt mangfold 40,2-37,5 39,2 Barns medvirkning 29,5 15,7 25,8 21,5 Arbeid med barn under 3 år 30,1 25,2 22,4 24,6 Planlegging, vurdering og dokumentasjon 46,2 23,2 31,5 35,3 Likestilling 27,8 12,4 18,7 16,9 Foreldresamarbeid 23,1 15,3 22,1 21,8 Samarbeid med instanser utenfor barnehagen 31,1 42,8 36,7 34,8 IKT i arbeidet i barnehagen 48,7 42,7 50,5 37,6 Assistenter og annet ufaglært personale N=604 Kunst og kultur i barnehagen 25,2 23,9 26,7 30,5 Ledelse, økonomi og administrasjon 52,2 - - - Ledelse og veiledning av personalet - 52,2 - - 11 Kommentarer videre analyser Behov for kompetanse innen barn med spesielle behov, IKT i arbeidet i barnehagen, språklig og kulturelt mangfold og ledelse.. Dette samstemmer med de behov eier trekker frem Relativt små forskjeller mellom ansattgruppene Kommunale barnehageeiere og styrere vurderer systematisk kompetansebehovet som større enn private eiere særlig likestilling Få forskjeller mellom de ulike fylkene 12
N (vektet) = 1330. Foretrukket organisering Veiledning knyttet til arbeidet i barnehagen Gjennomsnitt Skala1 5 Svært uenig til svært enig Andel enig/svært enig 3,90 71,1 % Heldagskurs 3,84 64,3 % Tiltak som gir mulighet til å treffe kolleger i andre 3,83 66,1 % barnehager Opplæring som finner sted i barnehagen 3,55 50,1 % Korte og konsentrerte kurs (1-4 timer) 3,54 50,8 % Lærings- og utviklingsarbeid som varer over lengre tid med flere 3,48 49,2 % samlinger Tiltaket må gi studiepoeng på høgskole/universitet 3,32 45,3 % Internettbaserte tiltak 2,75 22,3 % 13 Kommentarer og videre analyser Relativt små forskjeller mellom ansattgruppene Veiledning i tilknytning til arbeidet, å treffe andre kollegaer og heldagskurs er foretrukket organisering Styrerne og de pedagogiske lederne ser til å foretrekke lærings- og utviklingsarbeid som går over lenger tid med flere samlinger i større grad enn andre Det er viktigere for de pedagogiske lederne med tiltak som gir studiepoeng enn for de andre gruppene Styrere vurderer opplæring som finner sted i barnehagen som mer egnet for ansatte, spesielt assistentene, enn de ansatte gjør selv Kommunale barnehageledere foretrekker i større grad lærings- og utviklingstiltak som går over lengre tid med flere samlinger og tiltak som gir studiepoeng, mens deres private kolleger har sterkere preferanser for korte og konsentrerte kurs. 14
Barrierer mot deltagelse N=1330 (vektet) Gjennomsnitt Skala 1 5 Svært uenig til svært enig Det er vanskelig på grunn av trange budsjett i barnehagen Andel enig/svært enig 3,46 49,8 % Tiltakene gir ikke høyere lønn 3,24 45,2 % Det er vanskelig å skaffe vikarer 3,04 34,1 % Jeg føler ikke at jeg har tid til kompetanseheving i forhold til arbeidet i barnehagen 2,81 24,3 % Jeg har ikke råd til å delta 2,69 23,6 % Barnehageeieren satser ikke på kompetanseheving for meg 2,39 14,6 % Jeg finner ingen faglig relevante kurstilbud 2,31 9,6 % Det er vanskelig på grunn av hjem- og familiesituasjon Jeg er tilfreds med kompetansenivået mitt i dag og ønsker ikke å ta videre kurs eller utdanning Jeg ønsker ikke en videre karriere i barnehagesektoren 2,30 15,6 % 2,24 8,9 % 2,20 13,3 % 15 Kommentarer og videre analyser Viktigste barrierer er av økonomisk og organisatorisk art At en er tilfreds med kompetansenivået sitt og ikke ønsker mer kurs eller utdanning, og at en ikke finner relevante kurstilbud framstår som mindre viktige barrierer for alle ansattgruppene For eierne er stramme økonomiske rammer for barnehagen og en oppfatning av at de ansatte allerede har god kompetanse de viktigste barrierene mot å satse mer på kompetanseheving. 16
Barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderer du barne- og ungdomsarbeiderutdanningen som relevant for arbeid i barnehagen? I stor grad I noen grad I liten grad Styrere Eiere 0 10 20 30 40 50 60 70 80 17 Er det vanskelig å rekruttere barne- og ungdomsarbeidere til arbeid i barnehagen? I stor grad I noen grad Styrere Eiere I liten grad 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 18
Blir fagbrev innen barne- og ungdomsarbeid vektlagt i ansettelser i barnehagen? I stor grad I noen grad I liten grad Styrere Eiere 0 10 20 30 40 50 60 70 19 Får barne- og ungdomsarbeidere bedre lønns- og arbeidsbetingelser i barnehagen enn øvrige assistenter og andre ufaglærte? I stor grad I noen grad I liten grad Styrer Eiere 0 10 20 30 40 50 60 70 80 20
Får barne- og ungdomsarbeiderne andre oppgaver sammenlignet med øvrige assistenter og andre ufaglærte? I stor grad I noen grad I liten grad Styrere Eiere 0 10 20 30 40 50 60 70 21 Hvor aktuelt det er å ta en toårig spesialisering på fagskolenivå i barne- og ungdomsarbeid? I liten grad I noen grad I stor grad Assistenter Barne og ungdomsarbeidere 0 5 10 15 20 25 30 35 22
Kommentarer Flere kommunale barnehagestyrere legger vekt på fagbrevet ved ansettelser i barnehagen. De kommunale barnehagestyrerne vurderer også barneog ungdomsarbeiderfaget som mer relevant, de har mindre problemer med å rekruttere barne- og ungdomsarbeidere og de gir dem i større grad bedre betingelser enn andre assistenter. 23 Førskolelærerutdanning? B U arbeidere Hvor sansynlig er det at du starter på en førskolelærerutdanning på heltid eller deltid i løpet av de neste fem årene? Assistenter Hvor sansynlig er det at du starter på en førskolelærerutdanning på heltid eller deltid i løpet av de neste fem årene? Lite sannsynlig Lite sannsynlig Noe sannsynlig Noe sannsynlig Deltid Deltid Svært sannsynlig Heltid Svært sannsynlig Heltid 0 20 40 60 80 100 0 20 40 60 80 100 (5.4 % ser det som svært sannsynlig å ta en utdanning på deltid, det er estimert til ca. 2500 personer) 24
Vurdering av førskolelærerutdanningen Både eierne og styrerne mener utdanningen er svært til noe egnet i forhold til å gi basiskompetanse i lek, læring og omsorg. Styrerne og eierne mener utdanningen er noe til svært egnet for å gi kompetanse på planlegging, gjennomføring og vurdering av arbeidet i barnehagen og kompetanse på å arbeide med pedagogisk utviklingsarbeid Styrerne og eierne mener utdanningen er noe egnet til å gi kompetanse om foreldresamarbeid. Styrerne og eierne mener utdanningen er noe til lite egnet til å gi kompetanse i samarbeid med instanser utenfor barnehagen (kommune, PPT, barnevern etc.) og til å gi kompetanse i å lede og veilede personalet i barnehagen. Styrerne vurderer førskolelærerutdanningen generelt mer positivt enn eierne, eierne er generelt mer usikre (flere vet ikke-svar). Det er små forskjeller mellom styrere i kommunale og private barnehager når de vurderer hvor egnet dagens 25 Førskolelærerutdanningens relevans Førskolelærerutdanningens egnethet for å gi kompetanse i å lede og veilede personalet i barnehagen Svært egnet Noe egnet Styrere Eiere Lite egnet 0 10 20 30 40 50 60 26
Andre relevante utdanninger styrer vurderinger kodet åpne svar Øknomi, ledelse Idrettsfaglig Håndtverksfag Miljøterapeut B/U arbeider Spesialpedagog Sosionom Estetiske fag Vernepleierutdanni Helsefag Lærerutdanning Barnevernspedagog 0 50 100 150 200 250 300 27 Oppsummering Relativt tydelige resultater både i forhold til faglige tema, organisering og barrierer Behovene er knyttet til en ny arbeidshverdag i barnehagen, bruk av IKT i arbeidet og ledelse Mye av organiseringen av kompetanseutvikling må knyttes nærmere til arbeidet i barnehagen, men også heldagskurs i spesielle tema er nyttig De ansatte ønsker å delta i kompetanseutvikling, men organisatoriske barrierer og barnehagens økonomi er tydelige barrierer 28
Mer Barne- og ungdomsarbeiderfaget er nyttig for arbeidet i barnehagen Å rekruttere B-U arbeidere kan være noe utfordrende Om lag 5.4 % av assistentene og B-U arbeiderne vil med stor sannsynlighet starte på en førskolelærerutdanning på deltid, prosentvis lite, men i antall ca. 2500 kandidater Ønsker gode økonomiske vilkår og praktisk tilrettelegging Førskolelærerutdanningen vurderes som bra til å løse basisoppgaver i barnehagen, men noe eller lite egnet til å oppgaver med å lede og veilede personalet 29