Varig tilrettelagt arbeid i et samfunnsøkonomisk perspektiv



Like dokumenter
De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

ARBEID Aktuelle tiltak for mennesker med utviklingshemming

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse

Suksesshistorien og veien videre

De lønnsomme arbeiderne

Moss Rygge Råde Våler 52,7 25,5 12,7 9,1. Våre eiere

Ve ier til arbe id for alle

Økonomi og arbeid for alle

JobbResept. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland.

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming»

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 ( )

Hva er verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

NAV ansvar, rammevilkår, strategi og virkemidler

Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud»

Høringsnotat - endringer i dagpengeforskriften 3-1 og ny 6-9

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi?

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 ( )

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Kunnskapsstatus: Arbeid, helse og livskvalitet

Langsiktige utfordringer i den norske arbeidsmarkedspolitikken

Notat Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV

Høringsnotat forsøk med å gi kommunen ansvar for å arrangere tilrettelagt arbeid for personer med varig nedsatt arbeidsevne

Frafall hva gjøres? Landskonferansen 2018 Fylkeskommunale råd for likestilling for funksjonshemmede

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Vi gir mennesker muligheter

Sammen om jobb NAV og Helse

Spørreskjema til NAV-kontoret

Høringssvar: Forslag til forenklinger og endringer i regelverket om arbeidsmarkedstiltak

Eiere. Risør kommune 25% Tvedestrand kommune 25% Gjerstad kommune 25% Vegårshei kommune 25% Styre

Lønnstilskudd med oppfølging; Verdens beste jobb!

Arbeid er en menneskerett. Hvordan kan kommuner spille opp til dans mellom utviklingshemmede. og ordinære bedrifter?

Stian Reinertsen 29.april, 2016 VTA-seminar

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Kombinasjon av uføretrygd og inntekt v/ Unni Garnes innføringskoordinator NAV Sør-Trøndelag

Endringer på tiltaksområdet fra 1. januar 2016

Hvordan skape et mer samhandlende velferdssystem?

JobbResept Helse Fonna. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland.

Er vi skodd for fremtidens arbeidsmarked?

Arbeid til alle? Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research

Hvordan vil Arbeids- og velferdsdirektoratet følge opp de utfordringer som FAFO-rapporten har avdekket?

Arbeid og inntektssikring tiltak for økt sysselsetting. Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe

Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen

Et blikk på Kompetanse

Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen

Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming

Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Hvordan virker gradert sykmelding?

Jobbskapere for hurtigsporet. Kjersti Granaasen, Rådgiver NHO Innlandet Maihaugkonferansen 9. Mai

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4289/14 Arkivsaksnr.: 14/918-1 FORSLAG OM AVVIKLING AV AVTALE / KJØP AV VTA-PLASSER VED LIPRO A/S

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

ASVL Midt Norge fagkonferanse 2015

Rettledning for Benchmarking Attføring (BATT)

Arbeidskraftsfond - Innland

Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning

Uførhet: slutten på det nordiske eventyret? 24. januar Kjetil Storesletten Universitetet i Oslo

X32. Vår ref. Forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd - Høring av forskrift

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

Uførereformprosjektet

NAV i tall og fakta Dato: Foreleser: Foto: Colourbox

Arbeid Hvilke muligheter finnes?

HMS-konferansen Østfold 21/ Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi.

LANDSOVERSIKT Endring Endring %

Å komme inn på arbeidsmarkedet

NAV som kjøper av grønne velferdstjenester.

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd.

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, Samfunnsøkonomisk analyse.

Per Brannsten, Arbeids- velferdsdirektoratet. Norsk Arbeidslivsforum, 11. desember 2008

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

NAV sitt bidrag i forhold til ROPpasienter. «Arbeid er bra for helsa» 1. november 2017 Bjørn Lien, Fylkesdirektør NAV Hedmark

Visjon: Myndighetenes og næringslivets ekspertpartner i kampen for arbeid til alle

Vi gir tid for muligheter. Årsberetning 2009

Arbeid er det naturlige førstevalg. Attraktive arbeidstakere i omstilling

På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK Korsholm

Uførepensjon Pensjonsforum, 13. februar Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Fra trygd til trygg jobb Lovforslag med meldingsdel til Stortinget 5. desember 2014 Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Alderspensjon, offentlig og privat AFP. Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11

Nye muligheter for jobb med tidsubestemt lønnstilskudd?

Kvinner på tvers. Søndag 20. september Uførepensjon alderstrygd for uføre

Velferdsmodellens utfordringer erfaringer fra statsadministrasjonen. Assisterende departementsråd Tom Rådahl Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni Jobbfokusert terapi

Innst. 88 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Visjon Personalpartner skal legge til rette for aktiv arbeidsdeltakelse for personer som står utenfor det ordinære arbeidslivet i mosseregionen.

Arbeidskraftsfond - Innland

En døråpner til arbeidslivet

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere

Inkluderingsdugnaden i praksis. - Anvendelse av hjelpemidler innen varig tilrettelagt arbeid

Hva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet.

INNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN Hva er Arbeidskraftsfond Innland? Fremtidig avkastning fra Oljefondet...

Bedriftsrapport Publisert 27. februar Mentro

- Potensial og hindringer. Fafo Institutt for Arbeidslivs- og Velferdsforskning

Transkript:

Varig tilrettelagt arbeid i et samfunnsøkonomisk perspektiv Presentasjon på ASVLs årskonferanse 2011 Margrete Laland, margrete.laland@gmail.com Bjarte Sandal, bjarte.sandal@stud.nhh.no Oslo, 19.10.11

Er varig tilrettelagt arbeid lønnsomt i samfunnsøkonomiske termer? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 30.mai 2011 NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, juni 2011 Hva er verdien av Varig tilrettelagt arbeid? En samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse av arbeidsmarkedstiltaket VTA. De lønnsomme arbeiderne En samfunnsøkonomisk analyse av varig tilrettelagt arbeid Linn Renate S. Andersen og Margrete Laland Veileder: Victor D. Norman Kine-Marte Igland og Bjarte Sandal Veileder: Victor D. Norman Masterutredning, institutt for samfunnsøkonomi NORGES HANDELSHØYSKOLE Masterutredning ved institutt for samfunnsøkonomi NORGES HANDELSHØYSKOLE Denne utredningen er gjennomført som et ledd i masterstudiet i økonomi og administrasjon ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at høyskolen innestår for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet eller de konklusjoner som er trukket i arbeidet. Denne utredningen er gjennomført som et ledd i masterstudiet i økonomisk-administrative fag ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at høyskolen innestår for de metoder som er anvendt, de resultater som er framkommet eller de konklusjoner som er trukket i arbeidet. 2

Er varig tilrettelagt arbeid lønnsomt i samfunnsøkonomiske termer? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 30.mai 2011 NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, juni 2011 Hva er verdien av Varig tilrettelagt arbeid? De lønnsomme arbeiderne En samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse av arbeidsmarkedstiltaket VTA. Linn Renate S. Andersen og Margrete Laland Kortversjon av konklusjon: En samfunnsøkonomisk analyse av varig tilrettelagt arbeid Ja, VTA er lønnsomt! Kine-Marte Igland og Bjarte Sandal Veileder: Victor D. Norman Veileder: Victor D. Norman Masterutredning, institutt for samfunnsøkonomi NORGES HANDELSHØYSKOLE Masterutredning ved institutt for samfunnsøkonomi NORGES HANDELSHØYSKOLE Denne utredningen er gjennomført som et ledd i masterstudiet i økonomi og administrasjon ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at høyskolen innestår for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet eller de konklusjoner som er trukket i arbeidet. Denne utredningen er gjennomført som et ledd i masterstudiet i økonomisk-administrative fag ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at høyskolen innestår for de metoder som er anvendt, de resultater som er framkommet eller de konklusjoner som er trukket i arbeidet. 3

Disposisjon 1. Kort om utredningene 2. Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA 3. Hva er samfunnsøkonomisk analyse? 4. Forutsetninger og analytiske resultat i. Hva er verdien av Varig tilrettelagt arbeid? ii. De lønnsomme arbeiderne 5. Konklusjon 4

Kort om utredningene Stipend utlyst av ASVL Del av masterstudiet i samfunnsøkonomi ved NHH To komplementære utredninger: Psykisk utviklingshemmede Uførepensjonister med rus- og/eller psykiske lidelser 5

Kort om utredningene Hva er verdien av Varig tilrettelagt arbeid? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 30.mai 2011 Utgangspunkt: Psykisk utviklingshemmede En samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse av arbeidsmarkedstiltaket VTA. Linn Renate S. Andersen og Margrete Laland Veileder: Victor D. Norman Masterutredning, institutt for samfunnsøkonomi NORGES HANDELSHØYSKOLE Margrete Laland Linn Renate Andersen Denne utredningen er gjennomført som et ledd i masterstudiet i økonomi og administrasjon ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at høyskolen innestår for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet eller de konklusjoner som er trukket i arbeidet. 6

Kort om utredningene Utgangspunkt: Uførepensjonister med rusog/eller psykiske lidelser De lønnsomme arbeiderne NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, juni 2011 En samfunnsøkonomisk analyse av varig tilrettelagt arbeid Kine-Marte Igland og Bjarte Sandal Veileder: Victor D. Norman Masterutredning ved institutt for samfunnsøkonomi Kine-Marte Igland Bjarte Sandal NORGES HANDELSHØYSKOLE Denne utredningen er gjennomført som et ledd i masterstudiet i økonomisk-administrative fag ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at høyskolen innestår for de metoder som er anvendt, de resultater som er framkommet eller de konklusjoner som er trukket i arbeidet. 7

Disposisjon 1. Kort om utredningene 2. Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA 3. Hva er samfunnsøkonomisk analyse? 4. Forutsetninger og analytiske resultat i. Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid? ii. De lønnsomme arbeiderne 5. Konklusjon 8

Bakgrunn: Arbeid er viktig! Det norske samfunnet er basert på arbeid Framtidig arbeidsinnsats utgjør 80 % av nasjonalformuen Petroleumsressurser, real- og finanskapital står for resten Effektiv utnyttelse av arbeidskraft er avgjørende for framtidig økonomisk vekst Forutsetning for opprettholdelse av høy levestandard og velferdstilbud Høy yrkesdeltakelse er derfor avgjørende for bærekraften i de offentlige velferdsordningene 9

Bakgrunn: Arbeid er viktig! Det norske samfunnet er basert på arbeid Framtidig arbeidsinnsats utgjør 80 % av nasjonalformuen Petroleumsressurser, real- og finanskapital står for resten Effektiv utnyttelse av arbeidskraft er avgjørende for framtidig økonomisk vekst Forutsetning for opprettholdelse av høy levestandard og velferdstilbud Egenskaper Høyt utdanningsnivå Mange sysselsatte Lav arbeidsledighet Utfordringer Aldrende befolkning Yrkespassivitet med utgangspunkt i helserelaterte årsaker Høy yrkesdeltakelse er derfor avgjørende for bærekraften i de offentlige velferdsordningene 10

Bakgrunn: Arbeid er viktig! Det norske samfunnet er basert på arbeid Framtidig arbeidsinnsats utgjør 80 % av nasjonalformuen Petroleumsressurser, real- og finanskapital står for resten Effektiv utnyttelse av arbeidskraft er avgjørende for framtidig økonomisk vekst Forutsetning for opprettholdelse av høy levestandard og velferdstilbud Egenskaper Høyt utdanningsnivå Mange sysselsatte Lav arbeidsledighet Utfordringer Aldrende befolkning Yrkespassivitet med utgangspunkt i helserelaterte årsaker Høy yrkesdeltakelse er derfor avgjørende for bærekraften i de offentlige velferdsordningene Utgangspunkt for utredningene 11

Uføreproblematikk: Stadig flere står utenfor arbeidslivet 299 568 uførepensjonister (desember 2010) 689 040 personer i yrkesaktiv alder med helserelatert trygdeytelse som primærinntekt nesten én av fem Utgifter til helserelaterte trygdeytelser: 111 milliarder kroner Utgifter til alderspensjon: 105 milliarder kroner 12

Uføreproblematikk: Absolutt økning både blant unge og gamle Andel uførepensjonister er tiltakende med alder 18-29 år: < 3 % 60-67 år: 35-40 % Utviklingen i andel uførepensjonister er imidlertid størst i de yngste aldersgruppene Stadig flere eldre i befolkningen vil gi stadig flere uførepensjonister 13

Uføregrad og restarbeidsevne Uføregrad skal gjenspeile faktisk arbeidsevne Statsbudsjettet 2010: 24,1 % av de helt uføre hadde arbeidsinntekt Gjennomsnittlig lønnsinntekt 0,66 G (~kr 50 000) Arbeidskraftpotensiale blant helt uføre: 11 % (minimumsanslag basert på inntekt) Én arbeidsdag annenhver uke 26 500 årsverk 6,25 milliarder i trygdeutgifter Uføregrad 2010 2010 I alt 299 568 100 % Tom. 49 % 1 119 0,4 % 50-69 % 38 060 12,7 % 70-99 % 14 305 4,8 % 100 % 244 496 81,6 % Inntektsintervall i G 0 0,5 G 0,5-0,8 G > 0,8 G I alt 2003 15,4 3,6 5,1 24,1 2006 14,3 3,6 5,3 23,2 2007 14,8 3,8 5,7 24,4 2008 15,2 3,9 5,6 24,7 Gjennomsnitt 14,9 3,7 5,4 24,1 Uoppgitt 1 588 0,5 % 14

Uføregrad og restarbeidsevne Uføregrad skal gjenspeile faktisk arbeidsevne Statsbudsjettet 2010: 24,1 % av de helt uføre hadde arbeidsinntekt Gjennomsnittlig lønnsinntekt 0,66 G (~kr 50 000) Arbeidskraftpotensiale blant helt uføre: 11 % (minimumsanslag basert på inntekt) Én arbeidsdag annenhver uke 26 500 årsverk 6,25 milliarder i trygdeutgifter BETYDELIG RESTARBEIDSEVNE BLANT UFØREPENSJONISTER! Uføregrad 2010 2010 I alt 299 568 100 % Tom. 49 % 1 119 0,4 % 50-69 % 38 060 12,7 % 70-99 % 14 305 4,8 % 100 % 244 496 81,6 % Inntektsintervall i G 0 0,5 G 0,5-0,8 G > 0,8 G I alt 2003 15,4 3,6 5,1 24,1 2006 14,3 3,6 5,3 23,2 2007 14,8 3,8 5,7 24,4 2008 15,2 3,9 5,6 24,7 Gjennomsnitt 14,9 3,7 5,4 24,1 Uoppgitt 1 588 0,5 % 15

Varig tilrettelagt arbeid En rekke sysselsettingstiltak i NAV-systemet for personer som midlertidig er utenfor arbeidslivet eller står i fare for å gjøre det For uførepensjonister finnes imidlertid i praksis bare VTA VTA er et arbeidstilbud til personer som har fått uføretrygd, som trenger betydelig tilrettelegging, men som kan jobbe I all hovedsak organisert i skjermet virksomhet 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Diagnoser 2009 Antall Prosent Utviklingshemming 2 724 35 Psykiske lidelser 1 060 14 Nevro. sykdommer 471 6 Muskel og skjelett 422 5 Ukjente sykdommer 595 8 Andre og ikke reg. 32 16

Varig tilrettelagt arbeid Vekstbedriftene Tilrettelegging NAV Uførepensjon VTA Bonuslønn Varer og tjenester Økonomisk tilskudd 17

Varig tilrettelagt arbeid Interessegruppe Virkning Uførepensjonister Bonuslønn Vekstbedriftene Driftstilskudd fra stat og kommune Økt omsetning Økte lønnskostnader (instruktører, arbeidsledere, deltakere) Staten Driftstilskudd Økt inngang av inntektsskatt Økt inngang av arbeidsgiver- og merverdiavgift Kommunene Driftstilskudd NAV Økte lønnskostnader 18

Disposisjon 1. Kort om utredningene 2. Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA 3. Hva er samfunnsøkonomisk analyse? 4. Forutsetninger og analytiske resultat i. Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid? ii. De lønnsomme arbeiderne 5. Konklusjon 19

Hvorfor samfunnsøkonomisk analyse? Knappe ressurser Kartlegge, synliggjøre og systematisere konsekvensene av tiltak og reformer før beslutninger fattes. Finansdepartementet, 2005 Hva menes med et tiltak?

Hvorfor samfunnsøkonomisk analyse? Knappe ressurser Kartlegge, synliggjøre og systematisere konsekvensene av tiltak og reformer før beslutninger fattes. Finansdepartementet, 2005 Hva menes med et tiltak? By Dagens situasjon: bilvei Fjord By

Hvorfor samfunnsøkonomisk analyse? Knappe ressurser Kartlegge, synliggjøre og systematisere konsekvensene av tiltak og reformer før beslutninger fattes. Finansdepartementet, 2005 Hva menes med et tiltak? By Fjord Dagens situasjon/ basisalternativet: bilvei By Tiltak: bro Lønnsomhetsvurdering

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Bedriftsøkonomi Inntekter > Kostnader à lønnsomt Inntekt 500 000 - Kostnad 200 000 = Gevinst 300 000

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Bedriftsøkonomi Inntekter > Kostnader à lønnsomt Samfunnsøkonomi Kostnad ved tiltak < Kostnad ved dagens situasjon à lønnsomt Inntekt 500 000 - Kostnad 200 000 = Gevinst 300 000 Kostnad ved dagens situasjon 500 000 - Kostnad ved tiltak 200 000 = Gevinst 300 000 Samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi kostnaden ved å gjennomføre tiltaket er lavere enn kostnaden ved å la være.

Metode sentrale elementer Ikke-prissatte effekter Svært negativ effekt Ingen antatt effekt Svært positiv effekt ---- --- -- - 0 + ++ +++ ++++

Metode sentrale elementer Ikke-prissatte effekter Svært negativ effekt Ingen antatt effekt Svært positiv effekt ---- --- -- - 0 + ++ +++ ++++ Alternativkostnad Hvor hentes ressursene? Eksempel: Arbeid

Metode - Skattekostnad Pris pe t p* pt t Skattekile TILBUD Cost of Funds(CF)=1,2 1 krone inn eller ut av statskassen er verdt 20 % mer enn en krone inn eller ut av en privat lomme ETTERSPØRSEL q t q* Kvantum 27

Disposisjon 1. Kort om utredningene 2. Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA 3. Hva er samfunnsøkonomisk analyse? 4. Forutsetninger og analytiske resultat i. Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid? ii. De lønnsomme arbeiderne 5. Konklusjon 28

Problemstilling Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid (VTA)? Funn

Problemstilling Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid (VTA) for psykisk utviklingshemmede? Funn

Problemstilling Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid (VTA) for psykisk utviklingshemmede? Funn Varig tilrettelagt arbeid er samfunnsøkonomisk lønnsomt i forhold til basisalternativet dagsenter

Metode 3 virkemidler: dagsenter, VTA og ordinært arbeid m/tilrettelegging. 3 scenarioer:

Basisalternativ: dagsenter Kostnad ved en dagsenterplass Ingen inntekter Negativ verdiskapning: kroner 300 000 Samfunnsøkonomisk kostnad (inkl. CF): kroner 360 000

Analyse: Alternativ 1 Varig tilrettelagt arbeid Samfunnsøkonomisk effekt, VTA: Verdiskapning - 92 079 Bonuslønn 21 243 Adm.NAV - 3 806 Skattekostnad 18 811 Skattejustert samfunnsøkonomisk effekt -93 453

Analyse: Alternativ 2: Ordinært arbeid med tilrettelegging

Analyse: Alternativ 2: Ordinært arbeid med tilrettelegging VTA er feil tiltak Innlåsing Slusing

Analyse: Alternativ 2: Ordinært arbeid med tilrettelegging

Sammenstilling av samfunnsøkonomisk nåverdi over 10 år av de ulike alternativene Nåverdi Gevinst, sammenlignet med dagsenter Basisalternativ: Dagsenter - 2 919 922 - Alternativ 1: VTA - 757 984 2 161 939 Alternativ 2: VTA m/ordinært arbeid - 389 891 2 530 031

Ikke-prissatte virkninger Marginaloffer Alt. 1: Varig tilrettelagt arbeid Livskvalitet Eksterne virkninger + ++ 0 Alt. 2:VTA + m/ordinært arbeid ved suksess (p = 60 %) ++ ++ 0 Alt. 2:VTA + m/ordinært arbeid ved ikke-suksess(1-p) ++ -- 0 à vi har undervurdert den samfunnsøkonomiske gevinsten ved Varig tilrettelagt arbeid. 39

Implikasjoner av resultatene våre Scenario 1: Scenario 2: Samfunnsøkon omisk gevinst ifht. basisalt.

Implikasjoner av resultatene våre Samfunnsøkon omisk gevinst ifht. basisalt. Scenario 1: 9 120 Scenario 2:

Implikasjoner av resultatene våre Samfunnsøkon omisk gevinst ifht. basisalt. Scenario 1: 9 120 Scenario 2: 14 720

Konklusjon VTA er samfunnsøkonomisk lønnsomt. De som vil ønsker å delta i VTA, bør få mulighet. Et samfunn som ikke evner å mobilisere ressursene enkeltmennesker innehar, går glipp av potensielt store gevinster både på individ- og samfunnsnivå. 43

Disposisjon 1. Kort om utredningene 2. Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA 3. Hva er samfunnsøkonomisk analyse? 4. Forutsetninger og analytiske resultat i. Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid? ii. De lønnsomme arbeiderne 5. Konklusjon 44

De lønnsomme arbeiderne Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig? 45

De lønnsomme arbeiderne Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig? Funn: Ja, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt 46

De lønnsomme arbeiderne Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig? Funn: Ja, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt Funn: Ikke nødvendigvis i alle fall ikke for alle 47

Målgruppe: Psykiske og/eller ruslidelser Aftenposten 01.10.11 48

Avgrensning og struktur Avgrensninger Marginalbetraktning: Effektene av å sysselsette én uførepensjonist Øyeblikksbilde: Ingen tidsdimensjon og følgelig ikke fokus på fremtidig utvikling 49

Avgrensning og struktur Avgrensninger Marginalbetraktning: Effektene av å sysselsette én uførepensjonist Øyeblikksbilde: Ingen tidsdimensjon og følgelig ikke fokus på fremtidig utvikling Oppbygning 1. Samfunnsøkonomisk analyse 2. Analyse av økonomiske og motivasjonsmessige egenskaper 3. Anvender resultater fra 1 og 2 til å mene noe om dagens ordning og eventuelle tilpasninger som er nødvendig for at et sysselsettingstiltak for uførepensjonister skal ha størst mulig gjennomslagskraft 50

Samfunnsøkonomisk analyse: Basisalternativ Målgruppe: Diagnoser knyttet til psykiske lidelser og rusmisbruk Store spenn i behandlings- og oppfølgingsbehov Utfordrende å definere et basisalternativ som omfatter alle 51

Samfunnsøkonomisk analyse: Basisalternativ Målgruppe: Diagnoser knyttet til psykiske lidelser og rusmisbruk Store spenn i behandlings- og oppfølgingsbehov Utfordrende å definere et basisalternativ som omfatter alle Avgrensning: Uførepensjonister med psykiske lidelser eller rusproblemer som benytter seg av en dagsenterplass 52

Samfunnsøkonomisk analyse: Basisalternativ Målgruppe: Diagnoser knyttet til psykiske lidelser og rusmisbruk Store spenn i behandlings- og oppfølgingsbehov Utfordrende å definere et basisalternativ som omfatter alle Avgrensning: Uførepensjonister med psykiske lidelser eller rusproblemer som benytter seg av en dagsenterplass Basisalternativ: Dagsenter Utfordrende å anslå kostnader pga. stor variasjon i aktivitetstilbud NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet Minst ressurskrevende brukere kr 110 000 årlig Mest ressurskrevende brukere kr 400 000 årlig 53

Samfunnsøkonomisk analyse: Virkninger Uførepensjonister NAV Interessegrupper Staten Vekst-bedriftene Kommunene 54

Samfunnsøkonomisk analyse: Virkninger Interessegruppe Virkning Uførepensjonister Bonuslønn Vekstbedriftene Driftstilskudd fra stat og kommune Økt omsetning Økte lønnskostnader (instruktører, arbeidsledere, deltakere) Staten Driftstilskudd Økt inngang av inntektsskatt Økt inngang av arbeidsgiver- og merverdiavgift Kommunene Driftstilskudd NAV Økte lønnskostnader, men ikke inkludert i analysen 55

Samfunnsøkonomisk analyse: Sammenstilling Varig 'lre*elagt arbeid kr 156 891 Dagsenter kr 87 417 Tap VTA = kr 69 474 kr 113 345 Tap DAGSENTER = kr 113 345 Inntekter Kostnader Inntekter Kostnader 56

Samfunnsøkonomisk analyse: Sammenstilling Varig 'lre*elagt arbeid kr 156 891 Dagsenter kr 87 417 Tap VTA = kr 69 474 kr 113 345 Tap DAGSENTER = kr 113 345 Inntekter Kostnader Inntekter Kostnader 57

Samfunnsøkonomisk analyse: Sammenstilling Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig? Funn: Ja, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt 58

Samfunnsøkonomisk analyse: Ikke-prissatte effekter Økt sosialt nettverk Følelsen av å gjøre noe meningsfylt Personlig utvikling/vekst = Livskvalitet Svært negativ effekt Ingen antatt effekt Svært positiv effekt ---- --- -- - 0 + ++ +++ ++++ Ø Positive ikke-prissatte effekter styrker konklusjonen om at varig tilrettelagt arbeid er samfunnsøkonomisk lønnsomt

Økonomiske og motivasjonsmessige egenskaper ved VTA Lønnsomhet betyr ikke nødvendigvis at tiltaket er attraktivt og anvendbart for vår målgruppe Utvider målgruppe til uførepensjonister med erfaring fra ordinært arbeidsliv Forskning antyder at det er uproblematisk å motivere utviklingshemmede (stor tilfredshet, lavt sykefravær, lite lyst på ferie) Personer med erfaring fra ordinært arbeidsliv kan være vanskeligere å motivere Frykt for å ikke lykkes Forventninger om hva en arbeidssituasjon skal innebære Frykt for stigmatisering 60

Økonomiske og motivasjonsmessige egenskaper: Stigmatiseringsproblematikk Skjermede arbeidsplasser ofte fremstilt med negativt fortegn Ofte basert på allmenne, men feilaktige antakelser Klarer ikke å identifisere seg med, og vil ikke bli satt i bås med utviklingshemmede Status arbeid er viktig både for selvbilde og andres inntrykk Lav økonomisk kompensasjon veier ikke opp for marginalofferet ved å arbeide Ø Status og lønn overordnede flaskehalser for at VTA skal være attraktivt for uførepensjonister som tidligere har hatt tilknytning til det ordinære arbeidsliv 61

De lønnsomme arbeiderne Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig? Funn: Ja, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt Funn: Ikke nødvendigvis i alle fall ikke for alle 62

De lønnsomme arbeiderne Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig? 1. Funn: Ja, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt 2. Funn: Ikke nødvendigvis i alle fall ikke for alle 3. Anvender resultater fra 1 og 2 til å mene noe om dagens ordning og eventuelle tilpasninger som er nødvendig for at et sysselsettingstiltak for uførepensjonister skal ha størst mulig gjennomslagskraft 63

Egenskaper ved nytt sysselsettingstiltak Grunnprinsipper 1. Utnytte mest mulig av arbeidsevnen til målgruppen 2. Deltakerne skal ikke komme dårligere ut økonomisk 3. Ingen risiko for deltakerne 4. Riktige insentiver for både deltaker og arbeidsgiver Ordinær eller skjermet virksomhet? Stigmatisering Fortrengningseffekter Utnytte kompetanse Lønn og finansiering Uførepensjon som lønnstilskudd til bedriften som effektivitets- og tilretteleggingskompensasjon Deltakers lønn: lønnstilskudd + bidrag til verdiskapning > ordinær pensjonsutbetaling Ingen økte kostnader for staten snarere tvert imot 64

Egenskaper ved nytt sysselsettingstiltak Grunnprinsipper 1. Utnytte mest mulig av arbeidsevnen til målgruppen 2. Deltakerne skal ikke komme dårligere ut økonomisk 3. Ingen risiko for deltakerne 4. Riktige insentiver for både deltaker og arbeidsgiver Deltakere beholder uførestatus Sikkerhetsnett og senker terskel for å prøve seg i arbeidslivet Ingen risiko for tap av rettigheter Øvre inntektsgrense Økt lønn vitner om økt bidrag til verdiskapning vitner om økt arbeidsevne vitner om redusert behov for lønnstilskudd Avkortning i lønnstilskudd når arbeidsevnen nærmer seg ordinære arbeidstakere, men ikke så stor reduksjon at det ikke lønner seg å arbeide mer 65

Disposisjon 1. Kort om utredningene 2. Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA 3. Hva er samfunnsøkonomisk analyse? 4. Forutsetninger og analytiske resultat i. Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid? ii. De lønnsomme arbeiderne 5. Konklusjon 66

Konklusjon NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 30.mai 2011 NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, juni 2011 Hva er verdien av Varig tilrettelagt arbeid? De lønnsomme arbeiderne En samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse av En samfunnsøkonomisk analyse av varig tilrettelagt arbeid arbeidsmarkedstiltaket VTA. Kine-Marte Igland og Bjarte Sandal VTA Linn er Renate S. samfunnsøkonomisk Andersen og Margrete Laland lønnsomt! Veileder: Victor D. Norman Veileder: Victor D. Norman Masterutredning, institutt for samfunnsøkonomi NORGES HANDELSHØYSKOLE Masterutredning ved institutt for samfunnsøkonomi NORGES HANDELSHØYSKOLE Denne utredningen er gjennomført som et ledd i masterstudiet i økonomi og administrasjon ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at høyskolen innestår for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet eller de konklusjoner som er trukket i arbeidet. Denne utredningen er gjennomført som et ledd i masterstudiet i økonomisk-administrative fag ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at høyskolen innestår for de metoder som er anvendt, de resultater som er framkommet eller de konklusjoner som er trukket i arbeidet. 67