Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

Transkript

1 Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Tallmateriale og beregninger Margrete Laland Linn Renate Sjøveian Andersen 2011 Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid?. Teksten må ikke behandles som et frittstående dokument, da den forutsetter kjennskap til utredningens innhold og metodikk, og er ment som et supplement til utredningen. For mer detaljer bes det henvende seg til Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? av Andersen og Laland (2011).

2 Innhold 1. Presentasjon av de ulike scenariene Samfunnsøkonomisk effekt: Økonomiske virkninger ved dagsenter Økonomiske virkninger ved Varig tilrettelagt arbeid Samfunnsøkonomisk virkning av ordinært arbeid Suksess Ikke- suksess Sammenligning av scenariene Basisalternativ: dagsenter Alternativ 1: Varig tilrettelagt arbeid Alternativ 2: Overgang til ordinært arbeid Sammenstilling av alternativene Verdien av Varig tilrettelagt arbeid

3 Hovedkonklusjonen i utredningen Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid (VTA)? er at deltakelse i VTA er lønnsomt i forhold til en dagsenterplass. I oppgaven ble det også forsøkt å ta hensyn til at noen deltakere kan være innelåst i sin VTA-plass som følge av insentivene til Vekstbedriftene, og de heller burde arbeide i ordinært arbeid med tilrettelegging. Analysen viser at de som vil oppleve en suksessfull inngang i ordinært arbeid med tilrettelegging bør få mulighet til å gjøre nettopp dette. Da alternativet ved at enkelte går over i ordinært arbeid antas å måtte skje over tid, har vi valgt å se på en analysehorisont på ti år. Ved overgang fra dagsenter til VTA, vil få en samfunnsøkonomisk gevinst på kroner. Dersom en person går over i ordinært arbeid er gevinsten på i forhold til dagsenter gitt forutsetningene. I tillegg kommer ikke-prissatte effekter som bidrar til ytterligere positiv gevinst ved en overgang. De ulike alternativene blir beskrevet hver for seg for å komme frem til samfunnsøkonomisk verdi. For å vise innvirkningen av analyseresultatene så vi på tre ulike scenarioer hvor aktivitetstilbudet til målgruppen varierer. Disse vil vi komme tilbake til i konklusjonen. Helt enkelt kan vi si at det er tre trinn som er nødvendige for å komme frem til samfunnsøkonomisk effekt: 1. Brutto samfunnsøkonomisk effekt 3

4 2. Beregning av nettobelastning for statskassen for å kunne beregne 20 % skattekostnad Netto samfunnsøkonomisk effekt = Brutto samfunnøkon. effekt + skattekostnad 1. Presentasjon av de ulike scenariene 1.1. Samfunnsøkonomisk effekt: Økonomiske virkninger ved dagsenter Basisalternativet vårt, eller sammenligningsgrunnlaget, er dagsenter. Rent kostnadsmessig har vi som utgangspunkt at en dagsenterplass koster kroner. Dette er tall basert på regnskapsdata fra Bergen Kommune og en NOU som anslo kostnadene ved en dagsenterplass til å variere mellom for de minst ressurskrevende brukerne, og opp mot for de mest ressurskrevende brukerne. Vi har antatt at psykisk utviklingshemmede i gjennomsnitt ikke er blant de minst krevende, ei heller blant de aller mest krevende i snitt, og synes å være en representativ kostnad for en dagsenterplass for denne gruppen. Deltagelse i dagsenter bidrar i svært liten grad til salgsinntekter. I noen dagsentra utføres enkelte produksjonsaktiviteter, men disse antas å være så små at de sees bort ifra. Siden vi ikke ser det som reelt at det forekommer særlige inntekter på dagsentrene, følger det at vi for en deltager på dagsenter har en verdiskapning på minus per år Brutto samfunnsøkonomisk effekt: Verdiskapning = Nettobelastning for statskassen= à skattekostnad = Netto samfunnsøkonomisk effekt= Skattefinansiering fører til at økonomien havner ut av likevekt og det oppstår et effektivitetstap. For å ta hensyn til dette effektivitetstapet og generelt de administrative kostnadene ved skatteinnkreving, legges det til en skattekostnad når et tiltak skattefinansieres. Denne skattekostnaden må tas med i samfunnsøkonomisk analyse da den belyser den ekstra kostnad finansiering av prosjektet gir samfunnet. For mer utfyllende se Andersen og Laland (2001) side 99. 4

5 1.2. Økonomiske virkninger ved Varig tilrettelagt arbeid Forutsetninger VTA Det skapes i dag verdier for omtrent 800 millioner kroner i Vekstbedriftene hvor stor er verdiskapningen per person? Verdiskapningen i Vekstbedriftene antas å være forskjellen mellom driftsinntekter og driftskostnader. Ved beregning av verdiskapning innad i Vekstbedriftene tar vi utgangspunkt i tall fra 2007, og justerer opp til nivå. Siden verdiskapningen skal reflektere konsumentenes betalingsvilje for produksjonen, er inntektene fra salget inkludert merverdiavgift (25 %). I tabellen ser vi verdiskapningen per deltaker i en VTA-plass per år, i 2010-kroner. Verdiskapningen er negativ, minus kroner per deltaker. Denne negative verdiskapningen i bedriften innebærer at det ikke er lønnsomt for tiltaksarrangørene å ansette deltagere på tiltak, med mindre de mottar statlig og kommunalt tilskudd. Inkludert i lønnskostnadene i tabellen, er bonuslønnen til deltagerne i Varig tilrettelagt arbeid. Det er imidlertid vesentlig å her tenke på disse arbeidernes alternative verdi. Det å betale bonuslønn til disse deltagerne, tilsvarer å betale for en 5

6 ressurs med null i alternativverdi. Nettolønn vil dermed ikke være en kostnad for den prissatte delen av den samfunnsøkonomiske analysen, og må altså ikke trekkes fra i beregningen av verdiskapningen. Gitt forutsetningene for VTA er årlig brutto bonuslønn lik kroner. Dette skattlegges (28 %) og gir nettolønn på kroner årlig som legges til verdiskapningen. Et siste element som er med å påvirke netto verdiskapning av tiltaket VTA, er administrasjonskostnader i NAV. En ekstra utviklingshemmet i VTA antas å innebære at en NAV-ansatt får merarbeid i forbindelse med oppstart, oppfølgning og diverse andre oppgaver. Dette merarbeidet kan argumentere for økt sysselsetting i det offentlige, som igjen er relevant da dette kan innebære innhenting av arbeidskraft fra eksempelvis privat sektor. Vi har basert oss på at det brukes 0,0062 årsverk per VTA-stilling. Norge er i dag i en situasjon hvor det er relativt lite arbeidsledighet, vi antar det dermed som rimelig at det offentlige årsverket som må ansettes i forbindelse med merarbeid i NAV, tas i fra privat sektor. Dette medfører at kostnaden for samfunnet her blir lik bruttolønn inkludert arbeidsgiveravgift og merverdiavgift for dette årsverket. Denne kostnaden begrunnes ut i fra betalingsviljen for det tapte produksjonsbortfallet i privat sektor som følge av at den ansatte stjeles fra sin gamle jobb. Fra SSB finner vi at gjennomsnittlig bruttoårslønn i 2010 for en statlig ansatt i helse- og sosialtjenesten er kroner, inkludert arbeidsgiveravgift og merverdiavgift utgjør dette Estimatet for kostnaden på den fortrengte private produksjonen som kommer ved å ansette en ekstra deltager i Varig tilrettelagt arbeid er ca kroner per år. Dette representerer en samfunnsøkonomisk kostnad ved at det ansettes en ekstra VTAdeltager, hvor kostnaden er målt ut ifra den ekstra tiden en NAV-ansatt må bruke på å administrere deltageren. Ved at bonuslønnen legges til, og administrasjonskostnadene som påløper i NAV trekkes fra finner vi samfunnsøkonomisk effekt på ved VTA. 6

7 1.2.1 Brutto samfunnsøkonomisk effekt= kroner Trinn 2 i en utregning av samfunnsøkonomisk effekt er nettobelastning for statskassen. Ved opprettelse av en VTA-plass vil statskassen påvirkes negativt gjennom støtte til plassen, positivt på grunn av merverdiavgiften som følge av verdiskapning i Vekstbedriften, samt på grunn av arbeidsgiveravgift og inntektsskatt som følge av bonuslønn. Til sist vil den ekstra saksbehandlingstiden i NAV påvirke negativt Nettobelastning = , skattekostnad (20 %) = Av dette følger at opprettelse av en VTA-plass vil gi en nettobelastning på kroner som vi bruker for å beregne skattekostnad. (0,2)* = kroner. Den totale samfunnsøkonomiske prissatte effekten av en VTA-plass er dermed kroner per deltaker per år Netto samfunnsøkonomisk effekt = - (74 624) = Samfunnsøkonomisk virkning av ordinært arbeid For å kunne belyse den potensielle feilplasseringen av en deltaker i Varig tilrettelagt arbeid, er det nødvendig å se på verdien av virkemiddelet ordinært arbeid for en utviklingshemmet. Det antas en 20 % sannsynlighet for at en person kan gå over fra VTA til ordinært arbeid og videre at denne overgangen til ordinært arbeid ender i suksess i 60 % av tilfellene. Vi må derfor finne et estimat for kostnaden ved suksess og et estimat for kostnaden ved ikke-suksess. Disse vil brukes til å finne forventet samfunnsøkonomisk verdi av virkemiddelet ordinært arbeid med tilrettelegging. 7

8 Forutsetninger: Sannsynlighetsfordeling, overgang til ordinært arbeid og TULT- sats 15 % Alternativ 2: overgang til ordinært arbeid ved suksess etter tre år i AB Suksess Samfunnsøkonomisk brutto effekt I situasjonen med ordinært arbeid med tilrettelegging anslås det at verdiskapningen er gitt ved arbeidsgiveravgift og merverdiavgift ettersom det beløpet en bedrift er villig til å betale for en arbeider nødvendigvis representerer verdien av det bedriften tror medarbeideren vil bidra med til verdiskapningen. Imidlertid anslås det at en utviklingshemmet har noe lavere arbeidsevne enn gjennomsnittet, og en kompensasjon for dette til bedriften synes rimelig. Vi har anslått den nødvendige kompensasjonen til å være 15 %, og dette vil også representere tapt verdiskapning, ettersom en annen person i den samme stillingen ville skapt mer verdi (se figur). 8

9 De tre første årene etter overgang fra VTA er en person i Arbeid med bistand (AB). Her vil det påløpe lønnskostnader per tilrettelegger (11 deltakere per tilrettelegger). Dette tiltaket med overgang til ordinært arbeid vil ikke kreve oppfølging fra NAV under perioden med AB, men det vil trenges ett årsverk per 30 stillinger i ordinært arbeid med tilrettelegging. Dette gir følgende samfunnsøkonomiske effekt for år 1, 2, 3, og fra og med år 4: Regner ut nettobelastning for statskassen for å finne skattekostnad Statskassen vil belastes ulikt gjennom perioden. I år 1-3 hvor en person er i AB vil det påløpe tilretteleggingskostnader på , en femtedel av utgiftene til en tilrettelegger, ettersom det antas at det vil være fem deltakere per tilrettelegger. Videre vil staten motta merverdiavgift fra stadig økende verdiskapning. Ved overgang til ordinært arbeid vil merverdiinntektene for statskassen øke, samtidig som uførepensjonen ikke lenger vil utbetales. Videre vil statskassen påvirkes positivt av inntektsskatt og arbeidsgiveravgift, og negativt på grunn av lønnstilskuddet på 15 % og tilretteleggingskostnadene i NAV Netto samfunnsøkonomisk effekt ved suksess Den netto samfunnsøkonomiske effekten vises i tabellen nedenfor, og vi ser at ved suksessfull overgang til ordinært arbeid gir det positiv prissatt samfunnsøkonomisk nettoeffekt fra år 2. 9

10 Ikke- suksess Samfunnsøkonomiske effekter ved ikke-suksess Mangel på suksess kan skyldes for eksempel manglende trivsel, motivasjon eller tilpasning. Verdiskapningen antas å være lik som i VTA, kroner, videre vil kostnaden for AB være som i tilfellet ved suksess, kroner. Det antas at avgjørelsen av om suksess eller ikke vil skje ved utgangen av år 3. Er det ikke suksess med AB og ordinært arbeid vil personen gå tilbake i VTA Nettobelastning for statskassen for å finne skattekostnad Når perioden med Arbeid med bistand ikke fører til overgang til ordinært arbeid vil nettobelastningen bli som for VTA fra og med år 4 når personen har gått tilbake til VTA Netto samfunnsøkonomisk lønnsomhet, scenario 2 uten suksess Den skattejusterte samfunnsøkonomiske effekten vises i tabellen under, og vi ser at det ikke er særlig stor forskjell mellom virkningen av Arbeid med bistand og VTA i tilfelle ikke-suksess; 10

11 2. Sammenligning av scenariene Da overgang til ordinært arbeid har en tidshorisont, må vi ved sammenligning av de ulike alternativene regne ut en nåverdi 2. Analysehorisonten er satt til ti år slik at vi kan belyse effekten av alternativ 2, samtidig som vi unngår å innlemme altfor mye risiko i analysen, da mengden risiko og usikkerhet vil øke jo lenger tidsperiode som blir betraktet Basisalternativ: dagsenter Nåverdien av basisalternativet vil over en tiårsperiode være drøyt minus 2,9 millioner kroner Alternativ 1: Varig tilrettelagt arbeid Nåverdien av alternativ 1, VTA, er på omtrent minus kroner. 2.3 Alternativ 2: Overgang til ordinært arbeid For alternativ 2 beregnes først forventet nåverdi E(NPV) ved å se på sannsynligheten for suksess (p) og ikke suksess (1-p); E(NPV) = p * NPV suksess + (1-p) * NPV ikke-suksess E(NPV) = 0,6 * ( ) + 0,4 * ( ) = Videre må vi se på sannsynligheten for at en person kan og ønsker å være i ordinært arbeid,!, og sannsynligheten for at en person er riktig plassert i VTA, (1!). For alternativ 2 får vi dermed følgende nåverdiberegning: NPV alt.2 = (1!)NPV(VTA) +! * E(NPV) NPV = 0,8 * ( ) + 0,2 * = For mer informasjon om nåverdiberegninger se Andersen & Laland (2011) side

12 Dette er en netto nåverdi som tilsvarer en samfunnsøkonomisk kostnad på kroner per deltaker over en tiårsperiode og viser skattejusterte samfunnsøkonomiske effekten av at en person starter i VTA, hvor det er tatt hensyn til at det finnes en sannsynlighet for at personen kunne fungert i ordinært arbeid. 2.4 Sammenstilling av alternativene For å vurdere alternativ 1 og 2 mot basisalternativet, dagsenter, ser vi på nåverdiberegningene som viser den samfunnsøkonomiske kostnaden ved at en person er i ett av alternativene over 10 år. Vi ser fra sammenstillingen at samfunnet kan spare i overkant av 2 millioner kroner ved at en person er i VTA i stedet for i dagsenter over en tiårsperiode. Dersom vi inkluderer muligheten for at noen går over i ordinært arbeid øker denne gevinsten noe, og ender på drøye 2,5 millioner kroner. I selve utredningen blir også ikke-prissatte virkninger gjennomgått disse øker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til de to ulike alternativene (jf. side i Andersen & Laland (2011)). 3. Verdien av Varig tilrettelagt arbeid Som nevnt innledningsvis definerte vi noen scenarioer for å vise implikasjonene av resultatene våre. Med utgangspunkt i tall fra Bergen Kommune som representerer 20 % av Norges befolkning, kan vi aggregere resultatene til å gjelde for hele landet; Fra en situasjon med alle i dagsenter til et scenario med halvparten i VTA vil samfunnet kunne spare 9,1 milliarder over en tiårsperiode. 12