Oppdaterte effektberegninger

Transkript

1 Oppdaterte effektberegninger KVU Buskerudbypakke 2 Delrapport April 213 1

2

3 Oppdaterte EFFEKT-beregninger for KVU Buskerudbypakke 2 I etterkant av at de samfunnsøkonomiske beregningene for KVU Buskerudbypakke 2 ble gjennomført har Vegdirektoratet endret retningslinjene for hvilke forutsetninger som skal legges til grunn i EFFEKTberegningene. Dette gjelder analyseperioden og kalkulasjonsrenta. I beregningene som er presentert i Hovedrapporten er det lagt til grunn en analyseperiode på 25, og en kalkulasjonsrente på 4,5 prosent. Vegdirektoratet har nå bestemt at analyseperioden skal økes til 4, og at kalkulasjonsrenta skal reduseres til 4 prosent. På bakgrunn av dette er det nå gjort en ny runde EFFEKT-beregninger der disse forutsetningene er justert. Dette er gjort i form av en følsomhetsanalyse i følgende trinn på 4, prosent og 25 s beregningesperiode En nedjustering av kalkulasjonsrenten med,5 prosentpoeng i forhold til hovedresultatene. på 4,5 prosent og 4 s analyseperiode Økning av analyseperioden med 15 i forhold til hovedresultatene. på 4, prosent og 4 s analyseperiode - Nedjustering av kalkulasjonsrenten med,5 prosentpoeng og økning av analyseperioden med 15 i forhold til hovedresultatene. Hensikten med denne rapporten er å vise hvordan de prissatte konsekvensene endres n kalkulasjonsrenten og analyseperioden endres i tråd med retningslinjene fra Vegdirektoratet. med 4 s analyseperiode og kalkulasjonsrente på 4 prosent Tabellen under viser netto nåverdi/netto nytte og netto nytte pr budsjettkrone for konseptene slik det er presentert i Hovedrapporten. Alle tall er neddiskontert og presentert i millioner kr. 25 s beregningsperiode, 4,5 diskonteringsrente Netto nåverdi NNV NNV pr budsjettkrone NNB Basis 224 Utbedringskonsept ,97 Kollektivkonsept fase ,7 Bilkonsept fase ,82 Bilkonsept fase ,78 Basis 24 Utbedringskonsept ,48 Kollektivkonsept fase ,39 Bilkonsept fase ,45 Konsept ,17 Tabellen under viser netto nåverdi/netto nytte og netto nytte pr budsjettkrone for konseptene n beregningsperioden er justert til 4 og kalkulasjonsrenta er nedjustert til 4 prosent. Alle tall er neddiskontert og presentert i millioner kr.

4 4 s beregningsperiode, 4 diskonteringsrente Netto nåverdi NNV NNV pr budsjettkrone NNB Basis 224 Utbedringskonsept ,2 Kollektivkonsept fase ,78 Bilkonsept fase ,1 Bilkonsept fase ,92 Basis 24 Utbedringskonsept ,12 Kollektivkonsept fase ,82 Bilkonsept fase ,92 Konsept ,2 Under vises en sammenlikning av EFFEKT-resultater fra Hovedrapporten og fra beregninger med justert analyseperiode og kalkulasjonsrente. Differanse 25 s beregningsperiode, 4,5 diskonteringsrente 4 s beregningsperiode, 4 diskonteringsrente netto nåverdi NNV Prosentvis endring NNV pr budsjettkrone NNB Prosentvis endring Basis 224 Utbedringskonsept ,2-24 Kollektivkonsept ,1-11 Bilkonsept alternativ ,2-23 Bilkonsept alternativ ,1-18 Basis 24 Utbedringskonsept ,6-43 Kollektivkonsept ,4-11 Bilkonsept alternativ ,5-14 Konsept ,2-112 Alle konseptene vil få en mer negativ netto nytte sammenlignet med hovedresultatet. I denne beregningen vil virkningene av både kalkulasjonsrenten og lengre analyseperiode slå inn på resultatene. Dette fører til at en dobbel effekt n det gjelder reduksjon av netto nytte. I 224 er nedgangen i netto nytte sammenlignet med hovedresultatene på mellom ca. 2,4 mrd. kroner og 3,5 mrd. kroner. Dette tilsvarer en reduksjon i netto nytte på mellom 25 og 54 prosent i forhold til hovedresultatene. Netto nytte per budsjettkrone reduseres også betraktelig. Nedgangen i netto nytte er minst (i prosent) for Kollektivkonseptet 224. I 24 reduseres netto nytte drastisk. Nedgangen er på mellom nesten 1 prosent og opp til 15 prosent i forhold til hovedresultatene. Med både redusert kalkulasjonsrente og lengre analyseperiode reduseres netto nytte for konsept 4 mindre enn n vi vi bare forlenger analyseperioden. Dette kan tyde på at endret kalkulasjonsrente og lengre analyseperiode trekker i forskjellige retninger for dette konseptet. Netto nytte pr budsjettkrone vil i alle konsepter bli mer negativt og rangeringen er uendret.

5 Vedlegg 1 Resultat følsomhetsanalyse

6

7 NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-133 Sandvika Notat nr. 3 Tel Fax Oppdragsnr Til Statens vegvesen Region sør Fra Anita Vingan, Norconsult Dato Resultater av følsomhetsanalysen I forbindelse med arbeidet med trafikale- og prissatte konsekvenser av KVU Buskerudbypakke 2 i regi av Statens vegvesen Region sør, er det gjort en ekstra følsomhetsanalyse av timesberegningene i EFFEKT. Hovedresultatet inkludert i KVU Buskerudbypakke 2 har bl.a. forutsetningene om 25 s beregningsperiode og 4,5 kalkulasjonsrente. Følsomhetsanalysen er delt i 3 deler og kun gjort på timesberegningene i EFFEKT. Først ble kalkulasjonsrenten justert ned til 4 (25 s beregningsperiode), deretter ble kun beregningsperioden økt til 4 (4,5 kalkulasjonsrente) og til sist ble disse to forutsetningene kombinert (4 og 4 ). EFFEKT EFFEKT har begrensninger knyttet til størrelsen på databasen. Det blir problemer med beregningene n databasen blir større enn 2 GB. Det er mulig å komprimere databasen, men hvis det er for mange veglenker med vil størrelsen uansett bli et problem. En annen løsning er å lage flere baser. Det er denne løsningen som er benyttet i arbeidet med prissatte virkninger i KVU Buskerudbypakke 2. For døgnberegningene i 224 var det mulig å ha basis og to konsepter i en EFFEKTbase. For alle andre beregninger, de for 24, alle timesberegninger og følsomhetsberegninger, måtte hver base kun bestå av basisalternativ og ett konsept. Selv med oppdelingen med en EFFEKTbase pr konsept, blir allikevel basene store. Problemet da er at basene g ned/krasjer ofte. En løsning er å komprimere basene jevnlig, men dette er i lengden ingen god løsning. I arbeidet med den ekstra følsomhetsanalysen hvor det ble justert på beregningsperioden og kalkulasjonsrenten, ble framgangsmåten slik for å i det hele tatt få en beregning gjennom Først tømme basen for alle trafikktall Komprimere basen Lese inn EFFEKTfil for basis Komprimere basen Lese inn EFFEKTfil for tiltakalternativ Komprimere basen Resultatberegning Basen for KVU Buskerudbypakke 2 best kun av nettverket for Buskerudbyen, dvs kjerneområdet i DOM Buskerudbyen. Dette ble gjort for å minske størrelsen på basen. n ble kun tatt ut for Buskerud fylke, for å unngå problematikken med evt kapasitetsproblemer i Oslo som kan spille inn på trafikantnytten. Det som ikke kan begrenses, er EFFEKTfilen fra transportmodellen. Denne inneholder alle lenker med all info for hele modellområdet til DOM Buskerudbyen. c\users\hagskj\desktop\notat_følsomhetsanalyse.docx Side 1 av 5

8 NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-133 Sandvika Notat nr. 3 Tel Fax Oppdragsnr FØLSOMHETSANALYSEN 4 kalkulasjonsrente I den første følsomhetsanalysen ble kalkulasjonsrenten justert ned fra 4,5 til 4. Beregningsperioden er 25, som i hovedanalysen. Resultatet av en nedjustering av kalkulasjonsrenten er at netto nytten for alle konseptene blir mer negativ, mens for kollektiv fase 2 blir den mindre negativ. For konsept 4 blir netto nytten mer positiv. Det at kollektiv fase 2 f en mindre negativ netto nytte er resultatet av forholdet mellom de forskjellige postene i EFFEKTanalysen. Netto nytte og netto nytte pr budsjettkrone for hovedberegningen og beregning med 4 kalkulasjonsrente vises i tabell 1 og 2. I alle konseptene fører en reduksjon i kalkulasjonsrenten til at den negative trafikantnytten blir mer negativ. Resultatet for operatørene/bomselskapet blir mer positivt, dvs at bompengeinntekten øker mer enn kostnadene. Kostnadene for det offentlige blir i sum mer negativt, dvs at investeringene blir mer negative og reduksjonen i skatte- og avgiftsinntektene øker. For samfunnet, som dekker ulykker, støy og luftforurensing, operatørkostnader til kollektivselskapene, restverdien og skattekostnaden, avviker kollektiv fase 2 med at resultatet er mindre negativt. For de øvrige konseptene er resultatet for samfunnet for øvrig positivt og blir mer positivt n kalkulasjonsrenten reduseres. Detaljer i utskriftene fra EFFEKT ligger i vedlegget. For alle konseptene blir netto nytte pr budsjettkrone mindre negativt og rangeringen av konseptene endres ikke i forhold til hovedresultatet. 4 s beregningsperiode Her justeres beregningsperioden fra 25 til 4. n er 4,5. N beregningsperioden øker til 4 og levetiden er 4, vil restverdien reduseres. Alle konseptene vil få en mer negativ netto nytte sammenlignet med hovedresultatet. I alle konseptene vil trafikantnytten bli mer negativ n beregningsperioden øker til 4. Netto nytte og netto nytte pr budsjettkrone vises i tabell 1 og 3. en er også betydelig. F.eks for utbedringskonseptet 224 g den neddiskonterte negative trafikantnytten ned fra mill kr til mill kr. Mens resultatet for operatørene/bomselskapet blir mer positivt og bompengeinntekten øker betydelig. For utbedringskonseptet 224 øker den fra 15 4 mill kr til 2 mill kr. Disse tallene er hentet fra utskriftene fra EFFEKT og ligger i vedlegget. Kostnadene for det offentlige øker også og her er det reduksjonen i skatte- og avgiftsinntektene som blir ytterligere redusert. For samfunnet er hovedresultatet at det er en nedgang. Det konseptet som avviker er bil fase 1, hvor det faktisk er en økning i resultatet. For alle konseptene vil restverdien reduseres sammenlignet med hovedresultatet. For alle konseptene blir netto nytte pr budsjettkrone mer negativt og rangeringen av konseptene endres ikke i forhold til hovedresultatet. 4 s beregningsperiode og 4 kalkulasjonsrente Her justeres både beregningsperioden og kalkulasjonsrenten. Alle konseptene vil få en mer negativ netto nytte sammenlignet med hovedresultatet. I denne beregningen vil trafikantnytten bli mer negativ både pga 4 s beregningsperiode og pga lavere kalkulasjonsrente enn i hovedberegningen. Resultatet vises i tabell 1 og 4. Dette fører til at den neddiskonterte negative trafikantnytten for utbedringskonseptet 224 g ned fra mill kr til mill kr. En ytterligere forverring enn med bare 4 s beregningsperiode og 4,5 kalkulasjonsrente. Det samme resultatet ser vi c\users\hagskj\desktop\notat_følsomhetsanalyse.docx Side 2 av 5

9 NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-133 Sandvika Notat nr. 3 Tel Fax Oppdragsnr på operatørene/bomselskapet, som f et mer positivt resultat og bompengeinntekten øker ytterligere. For utbedringskonseptet 224 øker den fra 15 4 mill kr til 22 1 mill kr. Disse tallene er hentet fra utskriftene fra EFFEKT og ligger i vedlegget. Kostnadene for det offentlige øker også, med en økning i både investeringskostnaden og reduksjon i skatteog avgiftsinntektene. For samfunnet er resultatet for de ulike konseptene både økning og reduksjon. Reduksjon i restverdien trekker i retning av nedgang i resultatet for samfunnet, men økt gevinst av nedgang i ulykkeskostnader, støy og luftforurensing drar i retning av bedret resultat for samfunnet. I tillegg kommer den negative effekten av økte operatørkostnader som følge av forlenget beregningsperiode og redusert kalkulasjonsrente. Netto nytte pr budsjettkrone vil i alle konsepter bli mer negativt og rangeringen er uendret. Kort oppsummering av resultatene Her vises kun netto nåverdi/netto nytte og netto nytte pr budsjettkrone. For detaljer i hver analyse henvises det til vedleggene hvor utskrift av prissatte konsekvenser totale kostnader fra EFFEKT foreligger. Tabell 1- Hovedresultat for timesberegning i EFFEKT. Alle tall er neddiskontert, mill kr. Hovedresultat 25 s beregningsperiode, 4,5 diskonteringsrente Netto nåverdi NNV NNV pr budsjettkrone NNB Basis 224 Utbedringskonsept ,97 Kollektivkonsept fase ,7 Bilkonsept fase ,82 Bilkonsept fase ,78 Basis 24 Utbedringskonsept ,48 Kollektivkonsept fase ,39 Bilkonsept fase ,45 Konsept ,17 Tabell 2 - Endret kalkulasjonsrente til 4. Alle tall er neddiskontert, mill kr. 4 diskonteringsrente, 25 s beregningsperiode Netto nåverdi NNV NNV pr budsjettkrone NNB Basis 224 Utbedringskonsept ,96 Kollektivkonsept fase ,67 Bilkonsept fase ,81 Bilkonsept fase ,75 Basis 24 Utbedringskonsept ,51 Kollektivkonsept fase ,38 Bilkonsept fase ,44 Konsept ,21 c\users\hagskj\desktop\notat_følsomhetsanalyse.docx Side 3 av 5

10 NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-133 Sandvika Notat nr. 3 Tel Fax Oppdragsnr Tabell 3 Endret til 4 s beregningsperiode. Alle tall er neddiskontert, mill kr. 4 s beregningsperiode, 4,5 diskonteringsrente Netto nåverdi NNV NNV pr budsjettkrone NNB Basis 224 Utbedringskonsept ,18 Kollektivkonsept fase ,8 Bilkonsept fase ,1 Bilkonsept fase ,93 Basis 24 Utbedringskonsept ,7 Kollektivkonsept fase ,84 Bilkonsept fase ,93 Konsept ,9 Tabell 4 - Endret til 4 s beregningsperiode og 4 kalkulasjonsrente. Alle tall er neddiskontert, mill kr. 4 s beregningsperiode, 4 diskonteringsrente Netto nåverdi NNV NNV pr budsjettkrone NNB Basis 224 Utbedringskonsept ,2 Kollektivkonsept fase ,78 Bilkonsept fase ,1 Bilkonsept fase ,92 Basis 24 Utbedringskonsept ,12 Kollektivkonsept fase ,82 Bilkonsept fase ,92 Konsept ,2 Siden det i alle konseptene er en negativ trafikantnytte, pga restriksjonene som er lagt på veg (bompenger og parkeringsrestriksjoner), har jeg testet ut hvordan en endring med 4 s beregningsperiode sl ut med en positiv trafikantnytte. Det er gjennomført ved å kun endre fortegnet på trafikantnytten i filen for trafikantnytte fra trafikantnyttemodulen i CUBE. Dette er kun testet på et konsept, konsept 4. Med en positiv trafikantnytte vil en økning i beregningsperiode fra 25 til 4 gi en betydelig økning i trafikantnytten. De øvrige verdiene i analysen endrer seg på samme måte som n trafikantnytten er negativ i utgangspunktet. Dette viser at en økning i beregningsperioden enten gir en økt positiv trafikantnytte eller en mer negativ trafikantnytte. Rangeringen av konseptene vil være uendret. c\users\hagskj\desktop\notat_følsomhetsanalyse.docx Side 4 av 5

11 NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-133 Sandvika Notat nr. 3 Tel Fax Oppdragsnr Tabell 5 - Beregning av konsept 4 her gjort med en positiv trafikantnytte. Alle tall er neddiskontert, mill kr. Netto nåverdi NNV NNV pr budsjettkrone NNB Konsept 4, 25 beregningsperiode, positiv trafikantnytte Konsept 4, 4 s beregningsperiode, positiv trafikantnytte , ,44 Sandvika, Anita Vingan, Norconsult Vedlegg EFFEKTutskrifter for Hovedresultat timesberegning 4 kalkulasjonsrente 4 s beregningsperiode 4 s beregningsperiode og 4 kalkulasjonsrente Testberegning av konsept 4 med positiv trafikantnytte c\users\hagskj\desktop\notat_følsomhetsanalyse.docx Side 5 av 5

12

13 VEDLEGG 2 Hypoteser om endringer av resultater i følsomhetsanalysene I denne følsomhetsanalysen ser vi på virkningene av å endre kalkulasjonsrenten og analyseperioden. Nedenfor har vi beskrevet hvilke effekter vi venter å finne. Konsekvenser av investeringer i transportinfrastruktur må ses i et langsiktig perspektiv. Årsaken til dette er at nytte og kostnader av et prosjekt kan falle på forskjellige tidspunkter. n er den perioden man beregner nytte og kostnader for i en nytte-kostnadsanalyse. n for infrastrukturtiltak er normalt 25 regnet fra åpningset som tilsvarer gjeldende retningslinjer fra SVV n arbeidet med KVU Buskerudbypakke ble gjort. Virkningen av å øke analyseperioden er at man inkluderer flere nytteelementer og kostnadselementer. N man regner nåverdien av effektene av et tiltak kan man bruke følgende ligning. ( ) ( ) Hvor er investeringskostnaden ved tidspunkt, er nytten av tiltaket ved tidspunkt, er kostnadene av tiltaket ved tidspunkt, er kalkulasjonsrenten. Her er lengden på analyseperioden. Det er i ligningen ovenfor forutsatt at tiltaket ikke gir nytte i byggeperioden (fra periode til periode ). N man øker analyseperioden vil summen ovenfor bestå av flere ledd, og vil derfor bli større eller mindre avhengig av En økning av analyseperioden vil føre til at blir mindre. En økning av analyseperioden vil føre til at blir større. Det kan være tilfeller hvor er større enn null i noen tidsperioden og mindre enn null i andre tidsperioder som gjør at effekten på blir mer usikker. Vi velger her å bare se på de to tilfellene hvor er henholdsvis større eller mindre enn null i alle tidsperiodene for enkelhets skyld. Her er det også antatt at ved å øke analyseperioden vil ikke dette påvirke investeringskostnadene siden disse kommer tidlig i analyseperioden. I praksis vil en endring av analyseperioden «forsterke» nåverdien av et tiltak, enten den er positiv eller negativ. Hypotesen v er derfor at resultatene fra EFFEKT vil påvirkes på følgende måte Hvis nytten minus kostnadene i beregningene er mindre enn null i de ene man legger til n man øker analyseperioden (fra 25 til 4 ) vil tiltakene bli mindre samfunnsøkonomisk lønnsomme. Hvis nytten minus kostnadene i beregningene er større enn null i de ene man legger til n man øker analyseperioden (fra 25 til 4 ) vil tiltakene bli mer samfunnsøkonomisk lønnsomme. n hensyntar at nytte og kostnader av tiltaket intreffer på forskjellige tidspunkter. For å få et samlet bilde av alle fordeler og ulemper som tiltaket medfører, må disse summeres. De kan imidlertid ikke summeres direkte fordi metodikken i en nytte-kostnadsanalyse tillegger konsekvenser som inntreffer på forskjellige tidspunkter, forskjellig betydning. Nytte og kostnader ved et tiltak, vurdert med utgangspunkt i et bestemt sammenlignings, finnes ved å diskontere nytte og kostnader for hvert med en bestemt rentefot. For offentlige prosjekter kalles denne samfunnets kalkulasjonsrente. n uttrykker blant annet samfunnets tidspreferanse, det vil si hvordan konsum "i dag"

14 vurderes i forhold til konsum "i morgen". Jo høyere kalkulasjonsrente, jo høyere blir konsum i dag vektlagt i forhold til konsum i morgen. En reduksjon i kalkulasjonsrenten fører til at nevnerne i brøkene (i summen) på forrige side,, blir mindre. Dette vil igjen føre til at den at de individuelle brøkene f en større verdi, og at summen,, blir større i tallverdi. Vi har med vilje her sagt større i tallverdi fordi den totale virkningen på av tiltaket vil avhenge av om En reduksjon av kalkulasjonsrenten vil føre til at blir mindre. En reduksjon av kalkulasjonsrenten vil føre til at blir større. I likhet med ovenfor kan det være perioder hvor hvor er større enn null i noen tidsperioden og mindre enn null. Vi ser også her bort fra dette for enkelhets skyld. er i kalkulasjonsrenten vil i motsetning til lengre analyseperiode kunne påvirke nåverdien i ligningen på forrige side. En redusert kalkulasjonsrente vil isolert sett kunne føre til at investeringene over perioden vil bli større i tallverdi, men det faktum at vi også tillegger kostnader lengre frem i tid mindre vekt (de neddiskonteres) vil kunne føre til at nåverdien samlet sett øker. Det vil også her være slik at i praksis vil en reduksjon i kalkulasjonsrenten forsterke virkningene av tiltakene vi ser på, og også her i positiv eller negativ retning for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Hypotesen v er derfor at resultatene fra EFFEKT vil påvirkes på følgende måte Samlet effekt Hvis nytten minus kostnadene i beregningene er mindre enn null vil tiltakene bli mindre samfunnsøkonomisk lønnsomme. Hvis nytten minus kostnadene i beregningene er større enn null vil tiltakene bli mer samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dersom man sl sammen en økt analyseperiode og en redusert kalkulasjonsrente vil dette kunne ha ulike effekter på resultatene. Det vil være slik at økt analyseperiode kan trekke i retning av at nåverdien øker, mens redusert rente kan føre til at nåverdien reduseres isolert sett. Nettoeffekten av de to endringene vil derfor være usikker.

15 Vedlegg 3 Følsomhetsanalysen, sammenlikning av konsepter Nedenfor presenteres hovedfunnene i følsomhetsanalysen. Det er gjort en sammenligning av konsepter på mer detaljert nivå, og dette kan sees i eget vedlegg. Tilfelle 1 (T1) 4 kalkulasjonsrente I den første følsomhetsanalysen er kalkulasjonsrenten justert ned fra 4,5 til 4. Beregningsperioden er 25, som i hovedanalysen. Differanse 25 s beregningsperiode, 4,5 diskonteringsrente 25 s beregningsperiode, 4, diskonteringsrente netto nåverdi NNV Prosentvis endring NNV pr budsjettkrone NNB Basis 224 Utbedringskonsept ,7,1 1 Kollektivkonsept ,7,3 4 Bilkonsept alternativ ,4,1 1 Bilkonsept alternativ ,8,3 4 Prosentvis endring Basis 24 Utbedringskonsept ,4 -,3-2 Kollektivkonsept ,1,1 3 Bilkonsept alternativ ,9,1 2 Konsept ,7,4 24 Resultatet av en nedjustering av kalkulasjonsrenten er at netto nytten for Utbedringskonseptet og Bilkonseptet alternativ 1 og 2 blir mer negativ enn i hovedanalysen for 224. Kollektivkonseptet kommer derimot bedre ut. Det største utslaget kommer for utbedringskonseptet og Bilkonseptet alternativ 1 hvor nytten reduseres med henholdsvis 299 millioner kroner (reduksjon i netto nytte på - 4,7 prosentpoeng i forhold til hovedanalysen) og 188 millioner kroner (reduksjon i netto nytte på -2,4 prosentpoeng i forhold til hovedanalysen). Det at Kollektivkonseptet alternativ 2 f en mindre negativ netto nytte er resultatet av forholdet mellom de forskjellige nytte- og kostnadselementer i EFFEKTanalysen. Videre bedres netto nytte per budsjettkrone for alle konseptene i 224. Følsomhetsanalysen viser at alle konseptene i 24 f redusert netto nytte med unntak av Konsept 4. Dette stemmer godt med v hypotese om at hvis netto nytte er positiv i utgangspunktet vil en redusert rente gi høyere nytte. De konseptene med negativ netto nytte i utgangspunktet f en lavere netto nytte n diskonteringsrenten reduseres. Konsept 4 f bedret sin netto nytte med 4, 7 prosent med en kalkulasjonsrente på 4, prosent. De andre konseptene i 24 f redusert sin netto nytte på mellom 8 og 16 prosent. For alle konseptene blir netto nytte pr budsjettkrone mindre negativt og rangeringen av konseptene endres ikke i forhold til hovedresultatet.

16 Tilfelle 2 (T2) 4 s beregningsperiode Her justeres beregningsperioden fra 25 til 4. n er 4,5. N Differanse 25 s beregningsperiode, 4,5 diskonteringsrente 4 s beregningsperiode, 4,5 diskonteringsrente netto nåverdi NNV Prosentvis endring NNV pr budsjettkrone NNB Prosentvis endring Basis 224 Utbedringskonsept ,2-22 Kollektivkonsept ,1-14 Bilkonsept alternativ ,2-23 Bilkonsept alternativ ,2-19 Basis 24 Utbedringskonsept ,6-4 Kollektivkonsept ,5-115 Bilkonsept alternativ ,5-17 Konsept ,3-153 beregningsperioden øker til 4 og levetiden er 4, vil restverdien reduseres. Ved en lengre analyseperiode vil alle få redusert netto nytte. Dette gjelder både i 224 og 24. I 224 reduseres netto nytte med mellom 2 og 3 milliarder kroner. Dette tilsvarer en reduksjon i netto nytte på mellom 23 og 42 prosent avhengig av hvilket konsept en ser på. Nedgangen i netto nytte stemmer også overens med ve hypoteser om at forlenging av analyseperioden vil «forsterke» effektene. I 224 er nedgangen i netto nytte minst for Kollektivkonseptet 224. I 24 er reduksjonen i netto nytte av konseptene drastisk. Nytten til Konsept reduseres med 158 prosent som følge av de endrede forutsetningene om analyseperiode. De andre konseptene f en redusert netto nytte på mellom 63 og 12 prosent. Nedgangen i netto nytte er størst for Konsept 4. Kostnadene for det offentlige øker også og her er det reduksjonen i skatte- og avgiftsinntektene som blir ytterligere redusert. For samfunnet er hovedresultatet at det er en nedgang. Det konseptet som avviker er bil alternativ 1, hvor det faktisk er en økning i resultatet. For alle konseptene vil restverdien reduseres sammenlignet med hovedresultatet. For alle konseptene blir netto nytte pr budsjettkrone mer negativt. Rangeringen av konseptene i 224 forblir uendret. I 24 blir det endringer i rangeringen mellom Utbedringskonseptet 24 og Bilkonseptet alternativ 3. I hovedanalysen er de rangert som henholdsvis nummer 4 og 3. Med lenger analyseperiode vil disse to konseptene bytte plass i rangeringen.

17 Tilfelle 3 (T3) 4 s beregningsperiode og 4 kalkulasjonsrente Her justeres både beregningsperioden og kalkulasjonsrenten. Differanse 25 s beregningsperiode, 4,5 diskonteringsrente 4 s beregningsperiode, 4 diskonteringsrente netto nåverdi NNV Prosentvis endring NNV pr budsjettkrone NNB Prosentvis endring Basis 224 Utbedringskonsept ,2-24 Kollektivkonsept ,1-11 Bilkonsept alternativ ,2-23 Bilkonsept alternativ ,1-18 Basis 24 Utbedringskonsept ,6-43 Kollektivkonsept ,4-11 Bilkonsept alternativ ,5-14 Konsept ,2-112 Alle konseptene vil få en mer negativ netto nytte sammenlignet med hovedresultatet. I denne beregningen vil virkningene av både kalkulasjonsrenten og lengre analyseperiode slå inn på resultatene. Dette fører til at en dobbel effekt n det gjelder reduksjon av netto nytte. I 224 er nedgangen i netto nytte sammenlignet med hovedresultatene på mellom ca. 2,4 mrd. kroner og 3,5 mrd. kroner. Dette tilsvarer en reduksjon i netto nytte på mellom 25 og 54 prosent i forhold til hovedresultatene. Netto nytte per budsjettkrone reduseres også betraktelig. Nedgangen i netto nytte er minst (i prosent) for Kollektivkonseptet 224. I 24 reduseres netto nytte drastisk. Nedgangen er på mellom nesten 1 prosent og opp til 15 prosent i forhold til hovedresultatene. Med både redusert kalkulasjonsrente og lengre analyseperiode reduseres netto nytte for konsept 4 mindre enn n vi vi bare forlenger analyseperioden. Dette kan tyde på at endret kalkulasjonsrente og lengre analyseperiode trekker i forskjellige retninger for dette konseptet. Netto nytte pr budsjettkrone vil i alle konsepter bli mer negativt og rangeringen er uendret.

18 Konklusjoner Følsomhetsanalysene viser at endrede forutsetninger om kalkulasjonsrente vil trekke i retning av at noen konsepter kommer bedre ut, mens andre kommer dligere ut. Konsept 4 kommer best ut med en redusert kalkulasjonsrente med en økning i netto nytte på vel 4 prosent. Ved å forlenge analyseperioden til 4 vil alle konseptene komme dligere ut med hensyn til netto nytte. Reduksjonen i netto nytte vil variere mellom konseptene, men her vil Konsept 4 få den største reduksjonen i netto nytte på hele 158 prosent. N en legger til grunn både en redusert kalkulasjonsrente og en lengre analyseperiode vil også netto nytte til alle konseptene reduseres betraktelig. En interessant observasjon er at Konsept 4 i dette tilfellet vil få en mindre prosentvis reduksjon av netto nytte sammenlignet med å bare forlenge analyseperioden. I tabellen er netto nytte og netto nytte per budsjettkrone samlet for alle konseptene (i absolutte tall) 25 s beregningsperiode, 4,5 diskonteringsrente 4 diskonteringsrente, 25 s beregningsperiode 4 s beregningsperiode, 4,5 diskonteringsrente 4 s beregningsperiode, 4, diskonteringsrente Basis 224 Basis 24 Utbedringskonsept 224 Kollektivkonsept fase 2 Netto nåverdi NNV NNV pr budsjettkrone NNB Netto nåverdi NNV NNV pr budsjettkrone NNB Netto nåverdi NNV NNV pr budsjett krone NNB Netto nåverdi NNV NNV pr budsjettkrone NNB , , , , , , , ,78 Bilkonsept fase , , , ,1 Bilkonsept fase , , , ,92 Utbedringskonsept 24 Kollektivkonsept fase , , , , , , , ,82 Bilkonsept fase , , , ,92 Konsept , , , ,2

19 Konsept Vedlegg 4 Mer detaljert oversikt over effekter B Hovedresultat T1 4, prosent kalkulasjonsrente T2 4 analyseperiode T3 4, prosent kalkulasjonsrente og 4 s analyseperiode Utbedring 224 Utbedring 224 Komponenter B T1 T2 T , , ,1 Helsevirkninger GS , , ,8 Sum , , , , , , , , , Sum , , , , , , , , ,2 Skatte- og avgiftsinntekter , , ,9 Sum , , , for øvrig , , ,6 Støy og luftforurensing , , ,8 Andre kostnader , , , 12, , , , , , 19,6 Sum , , , , ,1

20 Konsept Kollektiv 224 Kollektiv 224 Komponenter B T1 T2 T , , ,2 Helsevirkninger GS , , ,8 Sum , , , , , , , , , Sum , , , , , , , , ,8 Skatte- og avgiftsinntekter , , ,9 Sum , , ,9 for øvrig , , ,6 Støy og luftforurensing , , ,8 Andre kostnader , , , , , , , , ,9 Sum , , , , , ,1

21 Konsept Bil alternativ 1 Bil alternativ Komponenter B T1 T2 T , , ,5 Helsevirkninger GS , , ,8 Sum , , , , , , , , , Sum , , , , , , , , , Skatte- og avgiftsinntekter , , ,7 Sum , , ,9 for øvrig , , ,6 Støy og luftforurensing , , ,5 Andre kostnader , , , , , , , , ,9 Sum , , , , , ,9

22 Konsept Bil alternativ 2 Bil alternativ Komponenter B T1 T2 T , , ,4 Helsevirkninger GS , , ,8 Sum , , , , , , , , , Sum , , , , , , , , ,7 Skatte- og avgiftsinntekter , , ,8 Sum , , ,2 for øvrig , , ,6 Støy og luftforurensing , , ,6 Andre kostnader , , , , , , , , ,2 Sum , , , , , ,7

23 Konsept Utbedring 24 Utbedring 24 Komponenter B T1 T2 T , , ,2 Helsevirkninger GS , , ,4 Sum , , , , , , , , ,5 Sum , , , , , , , , ,6 Skatte- og avgiftsinntekter , , ,8 Sum , , ,6 for øvrig , , ,1 Støy og luftforurensing , , ,2 Andre kostnader , , , , , , , , ,6 Sum , , , , , ,

24 Konsept Kollektiv 24 Kollektiv 24 Komponenter B T1 T2 T , , ,1 Helsevirkninger GS , , ,4 Sum , , , , , , , , ,5 Sum , , , , , , , , ,5 Skatte- og avgiftsinntekter , , ,8 Sum , , ,3 for øvrig , , ,1 Støy og luftforurensing , , ,2 Andre kostnader , , , , , , , , ,3 Sum , , , , , ,1

25 Konsept Bil alternativ 3 Bil alternativ 3 24 Komponenter B T1 T2 T , , ,8 Helsevirkninger GS , , ,4 Sum , , , , , , , , ,5 Sum , , , , , , , , ,5 Skatte- og avgiftsinntekter , , ,5 Sum , , ,4 for øvrig , , ,4 Støy og luftforurensing , , ,2 Andre kostnader , , , , , , , , ,4 Sum , , , , , ,5

26 Konsept Konsept 4 Konsept 4 Komponenter B T1 T2 T , , ,5 Helsevirkninger GS , , ,4 Sum , , , , , , , , ,5 Sum , , , , , , , , ,3 Skatte- og avgiftsinntekter , , ,9 Sum , , ,4 for øvrig , , ,4 Støy og luftforurensing , , ,8 Andre kostnader , , , , , , , , ,4 Sum , , , , , ,1

27 Vedlegg 5 EFFEKTutskrifter for Hovedresultat timesberegning 4 kalkulasjonsrente 4 s beregningsperiode 4 s beregningsperiode og 4 kalkulasjonsrente Testberegning av konsept 4 med positiv trafikantnytte

28

29 Side 1 Buskerud Totale kostnader Dato Prosjekt 4, 6, 1,2 Sammenlignings Utbedringskonseptet 224 (1 kr) Åpn 2 Utbedringskonseptet , Sum, ikke diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (ekskl mva) Totale kostnader (1 kr diskontert) Komponenter Planlagt Alternativ KOSTNADER I PERODEN Helsevirkninger for GS-trafikk Andre kostnader Netto nytte pr budsjettkrone NNB = -, Internrente Første s forrentning -3,1

30 Side 1 Buskerud Totale kostnader Dato Prosjekt 4, 6, 1,2 Sammenlignings Kollektivkonseptet Fase2 (1 kr) Åpn 3 Kollektivkonseptet , Sum, ikke diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (ekskl mva) Totale kostnader (1 kr diskontert) Komponenter Planlagt Alternativ KOSTNADER I PERODEN Helsevirkninger for GS-trafikk Andre kostnader Netto nytte pr budsjettkrone NNB = -, Internrente Første s forrentning,4

31 Side 1 Buskerud Totale kostnader Dato Prosjekt 4, 6, 1,2 Sammenlignings Bil Fase 1 (1 kr) Åpn 2 Bil, fase , Sum, ikke diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (ekskl mva) Totale kostnader (1 kr diskontert) Komponenter Planlagt Alternativ KOSTNADER I PERODEN Helsevirkninger for GS-trafikk Andre kostnader Netto nytte pr budsjettkrone NNB = -, Internrente Første s forrentning,

32 Side 1 Buskerud Totale kostnader Dato Prosjekt 4, 6, 1,2 Sammenlignings Bil Fase 2 (1 kr) Åpn 3 Bil, fase , Sum, ikke diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (ekskl mva) Totale kostnader (1 kr diskontert) Komponenter Planlagt Alternativ KOSTNADER I PERODEN Helsevirkninger for GS-trafikk Andre kostnader Netto nytte pr budsjettkrone NNB = -, Internrente Første s forrentning,6

33 Side 1 Buskerud Totale kostnader Dato Prosjekt 4, 6, 1,2 Sammenlignings Utbedringskonseptet 24 (1 kr) Åpn 2 Utbedringskonseptet , Sum, ikke diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (ekskl mva) Totale kostnader (1 kr diskontert) Komponenter Planlagt Alternativ KOSTNADER I PERODEN Helsevirkninger for GS-trafikk Andre kostnader Netto nytte pr budsjettkrone NNB = -1, Internrente Første s forrentning -9,7

34 Side 1 Buskerud Totale kostnader Dato Prosjekt 4, 6, 1,2 Sammenlignings Kollektivkonseptet Fase3 (1 kr) Åpn 3 Kollektivkonseptet Fase , Sum, ikke diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (ekskl mva) Totale kostnader (1 kr diskontert) Komponenter Planlagt Alternativ KOSTNADER I PERODEN Helsevirkninger for GS-trafikk Andre kostnader Netto nytte pr budsjettkrone NNB = -, Internrente Første s forrentning,5

35 Side 1 Buskerud Totale kostnader Dato Prosjekt 4, 6, 1,2 Sammenlignings Bil Fase 3 (1 kr) Åpn 2 Bil, fase , Sum, ikke diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (ekskl mva) Totale kostnader (1 kr diskontert) Komponenter Planlagt Alternativ KOSTNADER I PERODEN Helsevirkninger for GS-trafikk Andre kostnader Netto nytte pr budsjettkrone NNB = -, Internrente Første s forrentning,4

36 Side 1 Buskerud Totale kostnader Dato Prosjekt 4, 6, 1,2 Sammenlignings Konsept 4 (1 kr) Åpn 3 Konsept , Sum, ikke diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (ekskl mva) Totale kostnader (1 kr diskontert) Komponenter Planlagt Alternativ KOSTNADER I PERODEN Helsevirkninger for GS-trafikk Andre kostnader Netto nytte pr budsjettkrone NNB =, Internrente Første s forrentning 3,7

37 Side 1 Buskerud Totale kostnader Dato Prosjekt 4,5 6, 1,2 Sammenlignings Utbedringskonseptet 224 (1 kr) Åpn 2 Utbedringskonseptet , Sum, ikke diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (ekskl mva) Totale kostnader (1 kr diskontert) Komponenter Planlagt Alternativ KOSTNADER I PERODEN Helsevirkninger for GS-trafikk Andre kostnader Netto nytte pr budsjettkrone NNB = -1, Internrente Første s forrentning -3,1

38 Side 1 Buskerud Totale kostnader Dato Prosjekt 4,5 6, 1,2 Sammenlignings Kollektivkonseptet Fase2 (1 kr) Åpn 3 Kollektivkonseptet , Sum, ikke diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (ekskl mva) Totale kostnader (1 kr diskontert) Komponenter Planlagt Alternativ KOSTNADER I PERODEN Helsevirkninger for GS-trafikk Andre kostnader Netto nytte pr budsjettkrone NNB = -, Internrente Første s forrentning,4

39 Side 1 Buskerud Totale kostnader Dato Prosjekt 4,5 6, 1,2 Sammenlignings Bil Fase 1 (1 kr) Åpn 2 Bil, fase , Sum, ikke diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (ekskl mva) Totale kostnader (1 kr diskontert) Komponenter Planlagt Alternativ KOSTNADER I PERODEN Helsevirkninger for GS-trafikk Andre kostnader Netto nytte pr budsjettkrone NNB = -1, Internrente Første s forrentning,

40 Side 1 Buskerud Totale kostnader Dato Prosjekt 4,5 6, 1,2 Sammenlignings Bil Fase 2 (1 kr) Åpn 3 Bil, fase , Sum, ikke diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (inkl mva) Sum, diskontert (ekskl mva) Totale kostnader (1 kr diskontert) Komponenter Planlagt Alternativ KOSTNADER I PERODEN Helsevirkninger for GS-trafikk Andre kostnader Netto nytte pr budsjettkrone NNB = -, Internrente Første s forrentning,6