På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK Korsholm

Transkript

1 På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK Korsholm

2 På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden

3 En tapt generasjon

4 Politikk Omfang og konsekvenser Politikk og tiltak Årsaker Om de virker Kost-nytte

5 Omfang

6 Ledige unge vs. voksne Sverige Norge Finland Island EU 15 Danmark 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5

7 Hvordan regne ledighet? Arbeidsledighet Antall arbeidsledige Antall sysselsatte + antall arbeidsledige

8 Ledige i Norden Ungdom (15 24 år) i Norden 3,3 millioner 330k/ 3,3m =10 % I arbeid 1,43 millioner Ledige Inaktive 1,52 millioner Arbeidsstyrken 330k/ 1,76m =19 % Ikke i arbeidsstyrken

9 Ledighet blant unge i Norden 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30, Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q4 Danmark Finland Island Norge Sverige EU

10 Arbeidsstyrken supplerende indikatorer 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 EU 15 Danmark Finland Sverige Island Norge Undersysselsatt deltid Søker, ikke tilgjengelig Tilgjengelig, men søker ikke

11 Ledighetens lengde EU15 Danmark Finland Island Norge Sverige 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % < 1 måned 1-2 mnd 3-5 mnd > 6 mnd

12 Ansettelsesvilkår for unge 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 EU 15 Danmark Finland Sverige Island Norge Midlertidig ansatt Deltid

13 Årsak deltid 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 EU Danmark Finland Sverige Island Norge Deltid ved siden av studier Ufrivillig deltid

14 Ledighet og alder 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 EU 15 Danmark Finland Sverige Island Norge

15 Ledighet 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 EU (15 land) Danmark Finland Sverige Island Norge 5,0 0,0

16 Gjennomføring videregående

17 Unge som verken arbeider eller studerer 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 EU 15 Danmark Finland Sverige Island Norge 2,0 0,

18 Kostnader til tiltak etc. Utgifter til trygd og sosialhjelp Tap av produksjon Tap av produktivitet Økt skatt Sosiale smitteeffekter Kriminalitet Lavere livskvalitet Menneskelig lidelse Pårørendes bekymringer Tidlig død

19 Beregninger av samfunnsøkonomiske kostnader og potensielle gevinster av tiltak Innsats mot frafall og varig utenforskap lønner seg! hvis den «virker» Selv små endringer som gjøre at ungdom unngår uføretrygd og går litt inn og ut av arbeid - kan gi betydelige gevinster (Vista Analyse 2010) Hvis uførhet unngås gir det besparelser på rundt kroner per person (Vista Analyse 2010) Hvis alternativ til utenforskap er 40 år i arbeidslivet kan tapt verdiskapning beregnes til rundt per tilfelle Innsatser er lønnsomme dersom nå-utgiftene er mindre enn dette per tilfelle (Falch 2012)

20 Konsekvenser Ustabil tilknytning til arbeidslivet Risiko for trygdemottak Frafall henger sammen med: Marginaliserte utfall Dårligere arbeidsvilkår Varig frakobling

21 Årsaker Samfunnsnivå Institusjonelt nivå Individnivå

22 Tiltak Øke ansettbarhet (kvalifisering) Overgang skole - arbeid Tilbake til utdanning Forhindre frafall

23 Tiltak

24 Kompetanse Ferdigheter Motivasjon Behandling Sosialt nettverk

25 Tilrettelegging Subsidiering Jobbe med arbeidsgivere Alternative opplæringsløp Yrkesretting av utdanning Jobbskaping Tiltakskjeding

26 Tiltak

27 Løsninger Krav til arbeidsgivere Økonomisk politikk Lærlinge- og praksisplasser Yrkesretting Basisferdigheter Motivasjon

28 Tiltak mot frafall lite å vise til av effekter så langt Reform 94 og Kunnskapsløftet forskernes dom er «liten betydning for gjennomføringsgraden» Utdanningsvalg - nytt fag i grunnskolen for å redusere frafall, med blandet mottagelse Alternative opplæringsløp med mer praksis lovende resultater for gjennomføring, men fungerer ikke som alternativ til fagbrev! Oppfølgingstjenesten stor variasjon og begrenset formidlingseffektivitet Større satsninger mot frafall vi vet en del om gjennomføring, men lite om effekter så langt

29 Arbeids-markedstiltak effektstudier viser stort sett skuffende resultater Generelle ungdomsgarantier: Svake programeffekter, men motivasjons- og innlåsningseffekter Generelt om arbeidsmarkedstiltak: Jo nærmere ordinær jobb, jo bedre Om effekten av tiltak for unge spesielt: Lønnstilskudd, veiledning og jobbsøkerkurs ser ut til å virke. Dessuten: vikarbyrå som vei inn? Relativt god kontroll for seleksjon inn, vet ofte lite om kvalitet og oppmøte

30 Alternative kvalifiserings- tiltak stort mangfold! Forskningslitteraturen består stort sett kartlegginger og evalueringer Stort sett positive erfaringer fra deltagerne - økt selvtillit og motivasjon er viktigst Tidlig intervensjon, Tilpasning, Tverrgående samarbeid og Tett oppfølging Positive erfaringer med bruk av los/mentor

31 Evalueringer av enkeltsatsninger konkluderer stort sett med positive effekter Tidlig intervensjon Individuell tilpasning Studier av hva som virker i tiltak Bør mer av oppfølgingsarbeidet foregå i arbeid og skole? Anerkjennelse som virkemiddel: «Å bli sett, å bli likt og bli vist tillit» Tverrgående samarbeid hele ungdommen! Tett oppfølging

32 «To ytterpunkter» Registerdata Kvalitative data Dårligere utgangspunkt og svake prestasjoner Effektevalueringer God kontroll på seleksjon inn, lite om hva som egentlig skjer i tiltak Tiltakseffekter? Svake og noen ganger negative effekter Ulike data metoder spørsmål og resultater Det handler om mer enn å mestre fag Bred kartlegging Beskrivelser av virksomme metoder, kortsiktige resultater og opplevelser av effekt Tiltakseffekter? Virker stort sett etter hensikten tiltak gjør en forskjell!

33

34 En trygdesnylter

35 En trygdesnylter?

36 En trygdesnylter? «Jeg har vært NAV-klient i tre år, men det er ikke mangel på ambisjoner - tvert imot - som hindrer meg i å påbegynne min yrkesaktive karriere»

37 En trygdesnylter? «[ ] når jeg mottar støtte fra NAV er det ikke fordi det er noe jeg ønsker, men fordi motivasjon og handlekraft har fått seg en alvorlig knekk [ ].

38 En trygdesnylter? «Svært mange NAV-historier vil være ledsaget av en oftest usunget vise om illusjonen som brast. Livet som ikke hadde slående likhetstrekk med den fremtiden en ble forespeilet.»

39 Et forskningsspørsmål o Påvirker manglende måloppnåelse psykisk helse?

40 Levinson, D. (1974) Drømmen

41 Hvordan skapes aspirasjoner? Bourdieu, P. (1987), Goldthorpe (2000), Furlong & Cartmel (2007)

42 Michalos, A.C. (1985) Discrepancy Theory

43 Studiedesign

44 Studiedesign 1985 Arbeid, livsstil og helse år Utdanning Gifte seg Arbeidsledig Sosialhjelp Cannabis Jobb Alkohol Sykdom Barn Samboer Skilsmisse Rusmidler 43 år

45 Måloppnåelse

46 Måloppnåelse

47 Måloppnåelse

48 Måloppnåelse Ikke oppnådd Oppnådd Egne mål Foreldres posisjon

49 Hva hemmer eller fremmer? år Utdanning Gifte seg Arbeidsledig Sosialhjelp Cannabis Jobb Alkohol Sykdom Barn Samboer Skilsmisse Rusmidler 43 år

50 Hva hemmer eller fremmer? år Gifte seg 43 år Samboer Rusmidler

51 Måloppnåelse og psykisk helse

52 Konklusjon «Rundt omkring sitter det mengder av unge mennesker som har blitt innprentet siden barneårene hvilke muligheter de har, hva de kan bli. Forventingene ligger oppe under taket som et lag vanndamp, og en voldsom avkjøling er nødvendig for at de skal gjenopprette kontakt med «gølvet» eller bakkenivå i det hele tatt.»

53

54

55 christerhyggen.wordpress.co m nordbuk.wordpress.com