utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014

Suldal utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014 Knut Vareide

Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådet VRI program, Oslofjordfondet og NHO. 23.04.2014 2

Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplass vekst 3

Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flytte strømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeids plasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bdift Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet

Abid Arbeidsplassene

120 Privat sektor Offentlig sektor Privat Norge 2 500 116,0 115 Offentlig 114,2 2 000 Norge 113,7 Privat Suldal 110 667 656 670 661 690 718 643 659 654 674 6566 672 Offentlig Suldal 655 1 500 105 100 99,3 1 474 1 484 1 430 1 261 1 276 1 206 1 175 1 270 1 356 1 280 1 209 1 289 1 291 1 000 500 95 20122 20111 20100 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 20022 2001 20000 0 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 90 2012 2011 2010 2009 Næringslivet har bedre vekst i Suldal enn i resten av Opp og ned, men vekst over Næringslivet har bedre vekst tid i næringslivet. Offentlig står stille. 23.04.2014 6 landet. Men offentlig har nedgang.

130 125 120 115 110 Hjelmeland Suldal 105 Sauda Vindafjord 100 Odda 95 90 85 20 000 20 001 20 002 20 003 20 004 20 005 20 006 20 007 20 008 20 009 20 010 20 011 20 012 Arbeidsplassvekst i Suldal og nabokommuner 23.04.2014 7

Vekst Andel -2,4-1,0 Vekst -0,5 Vekst -3,0 Andel -0,1 Andel 2,0 Stat -3,4 Fylke -0,5 Kommune -1,0 Arbeidsplassvekst -4,5 Fargeskala i forhold til rang: Vkt Vekst Andel 250 1,8-1,3 Privat sektor 0,5 1 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 428 Siste 10 års utvikling sektorer Suldal har lavere vekst i antall arbeidsplasser enn landet ellers. Det offentlige har lav vekst i alle sektorer, men privat næringsliv har vekst. Næringslivet er lite, dermed blir effekten ikke så stor. 23.04.2014 8

Rang Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt Trend 2 Sola 9,0 2,4-0,6 1,5 0,5 2,5 2,5 2,4 5,1 4,7 9,5 14,1 6,2 1,3 15 Gjesdal 4,3-0,1 6,6-4,2 2,3-2,3-5,0 11,8-3,1 7,5 2,9 5,7 3,0 0,5 18 Klepp -5,2 4,6 1,5 4,3-0,5 2,4-0,2 3,4 4,6 0,8 6,0 2,7 2,9 0,2 24 Kvitsøy 7,7-7,2-2,0-4,3 2,2-5,9 5,6 3,0 9,6 3,3 6,0-3,7 2,4 0,6 36 Sandnes 0,1-1,5 7,5 2,0-1,0 2,6 3,8 5,6 1,5 2,2 5,1-4,9 1,8-0,5 43 Strand -4,9-1,2 2,0 3,7 5,5 2,9 4,0 1,0 4,2 1,6-1,8-1,0 1,5-0,5 48 Stavanger 7,9-0,6-3,7 0,2 0,0 7,6 3,1-1,0-0,6 1,3 1,1 2,3 1,4 0,2 51 Suldal -1,0-5,6 7,3 5,2-7,8-12,5-2,4 4,0 1,5 13,1 2,2-1,8 1,3 0,3 52 Vindafjord -3,1 3,4 5,1 0,6 3,8-5,0-9,8 12,9 3,9 1,4 2,4-1,3 1,3 0,0 53 Tysvær -2,3 1,5 4,0 2,5-0,6 2,7-0,4-3,6 5,3 2,7 5,9-3,3 1,3-0,1 99 Haugesund 6,3 3,3-3,4 1,0-1,6 4,6 1,9-0,4 1,3-1,3 1,1-0,6 0,4 0,1 118 Randaberg -19,6-0,4 1,9 1,8 18,4 4,7 3,7 1,9 5,2-4,8 1,5-11,0 0,2-1,4 120 Hå 08 0,8 78 7,8 21 2,1 38 3,8 12 1,2 02 0,2 21 2,1-0,5 05 11 1,1-0,2 02 02 0,2-2,2 22 01 0,1-0,4 04 152 Time 3,1 1,9 8,0-0,8 3,9-1,7 0,7 5,0-3,6-2,6-1,1 0,2-0,2-0,7 161 Karmøy -1,4-1,3 2,9 0,9 1,6-1,5 5,7-5,9-2,6 0,2-0,1 0,5-0,3-0,3 163 Finnøy -0,6 1,3 5,9-7,3-4,6 6,2-4,9 6,4 7,4 1,5-1,8-8,1-0,3-0,3 174 Eigersund 0,00-2,2 2 0,9-1,1 1 0,7-3,1 1,4 3,5-2,1-1,1 1 0,1-1,6-0,4-0,1 184 Sokndal -4,1-3,5 3,9 1,4-6,0-2,8 2,1 13,6-0,5-8,8-2,0-1,0-0,6-0,4 197 Rennesøy -1,2-0,5-1,8-2,9 3,4-15,4-6,2-3,4 1,5 4,3 7,1-3,4-0,7 0,7 210 Sauda -4,0-3,0 Veldig -2,0-1,6-1,7 ujevn -3,4-0,6 vekst -1,4 3,2 i Suldal, 0,0-5,2 1,9-0,7 0,2 219 Bokn 0,1-0,7 4,7-19,3-0,9 5,5-7,1-3,3-0,5-6,7-3,3 11,1-0,8 0,8 234 Utsira 7,0-5,1-27,8 veksten 10,2 18,1 i -6,6 2010-3,4 er 4,8-3,5 også -6,9 14,2-13,2-1,0 0,3 312 Bjerkreim -0,6 3,3 4,9 3,3-3,3-6,1-3,3 6,2 0,1 2,7-3,7-7,7-1,7-0,6 371 Hjelmeland -1,5 0,8 veksten 7,0-2,0 0,7 de -6,0ti -2,7siste -6,8 0,1 årene. 11,2-9,2-6,9-2,4-0,7 378 Forsand 6,9 3,4 2,8 3,9-3,7-6,9-6,4-0,8-1,3 2,4-0,6-8,4-2,6-0,5 379 Lund -0,9 3,4 1,3-0,4-2,0-2,6 7,8-13,4 5,0 3,3-5,6-9,8-2,6-0,7 23.04.2014 9

Basisnæringer: Landbruk, industri og teknologiske tjenester Besøksnæringer: Butikkhandel, overnatting, servering og aktiviteter. Regionale næringer: Bygg og anlegg, tjenesteyting, engros, transport. Kommune; 457 050; 18 % Fylke og stat; 320 750; 12 % Regionale næringer; 843 172; 33 % Lokal 17 1 % Kommune 626 29 % Besøksnæringer 201 9 % Fylke og stat 41 2 % Basisnæringer 548 26 % Regionale næringer 708 33 % Lokale; 106 149; 4 % Besøksnæringer; 376 524; 14 % Basisnæringer; 484 666; 19 % Norge Arbeidsplassenes sammensetning i Suldal 23.04.2014 10

180 Regionale næringer Besøks-næringer Basis-næringer Lokal + kommune 164 1 Bare regionale næringer 160 164,1 Fylke og stat som har hatt vekst. Og det 140 er i transportbransjen. Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, e el Landbruk og fiske 0 37 39 20 4 77 76 51 86 50 53 100 92 149 159 188 159 200 2012 2008 285 238 269 300 367 331 400 120 100 80 60 40 20 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Suldal lfra 2000 til 2012. 2000 nivået = 100. 23.04.2014 11 102,1 98,3 91,11 62,1

Basisnæringer i

Ulike typer basisnæringer: Nærin ng Industri Natur Tekn. tjenester Næringstype-sub 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Anna industri 100 93,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler 100 98,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning 100 102,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri 100 96,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri 100 102,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3 Fiske/havbruk 100 95,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve 100 99,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk 100 92,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4 Olje og gass 100 108,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap 100 101,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT 100 109,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Struktureffektene er et resultat av at ulike bransjer innenfor basisnæringene harsvært ulikvekst. Noen steder har en stor andel av sine basisnæringer i vekstbransjer, mens andre har tyngdepunktet i nedgangsnæringer.

Suldal mye naturbasert næring, steinindustri. i i Sola - 1 Lund - 19 Stavanger - 30 Vindafjord - 32 Hjelmeland - 37 Tysvær - 58 Klepp - 67 Suldal - 72 Forsand - 85 Sokndal - 92 Haugesund - 95 Bokn - 100 Sauda - 116 Bjerkreim - 134 Sandnes - 136 Eigersund - 146 Finnøy - 148 Hå - 150 Strand - 220 Karmøy - 247 Kvitsøy - 255 Time - 267 Gjesdal - 268 Randaberg - 327 Utsira - 397 Rennesøy - 402 17,1 natur industri teknologi 0 20 40 60 80 100 Nivå på og rangering av basisnæringene i kommunene i Rogaland i 2012. Basisnæringenes andel av samlet sysselsetting. 23.04.2014 14

Industri Natur Tekn tjenester Steinindustri skaper vekst i naturbasert virksomhet. En del industri har blitt lagt ned. 400 350 300 250 200 150 100 Lite av teknologiske tjenester 50 0 352 298 296 179 8 17 20 000 20 001 20 002 20 003 20 004 20 005 20 006 20 007 20 008 20 009 20 010 20 011 20 012 Antall arbeidsplasser i basisnæringene i Suldal 23.04.2014 15

Basisnæringene i Suldal mer vekst enn bransjestrukturen tilsier. R Kommune Normalisert Bransjeeffekjustert Bransje- 11 Klepp 7,7-2,9 10,6 14 Sola 49,2 39,3 9,9 23 Strand 6,4-0,8 7,3 27 Vindafjord 4,3-2,7 6,9 38 Stavanger 11,8 6,2 5,7 42 Haugesund 6,7 1,2 5,5 70 Hå 0,8-3,2 4,0 85 Suldal 0,5-3,0 3,5 90 Forsand -0,5-3,9 3,4 95 Bokn -2,8-6,1 3,3 100 Gjesdal 0,6-2,5 3,1 102 Hjelmeland -2,1-5,1 3,0 152 Tysvær 6,6 5,0 1,7 175 Sandnes 4,0 2,9 1,0 205 Lund -6,3-6,8 0,5 212 Sokndal 2,0 1,8 0,2 244 Sauda -7,1-6,5-0,5 280 Karmøy -5,0-3,6-1,4 330 Rennesøy -5,0-2,5-2,5 334 Eigersund -5,1-2,5-2,6 336 Bjerkreim -7,7-5,1-2,6 338 Time -4,3-1,6-2,7 377 Finnøy -10,4-5,8-4,6 382 Randaberg 0,6 5,4-4,8 414 Kvitsøy -8,3-0,6-7,7 427 Utsira -24,0-3,3-20,7 KommuneneRogaland Rogaland, relativvekst vekst, bransjeeffektog bransjejustert vekst i basisnæringene i perioden 2003 til 2012. Alt er målt som prosentvis andel av samlet sysselsetting i 23.04.2014 16 kommunene. Rangering blant landets 428 kommuner mht. bransjejustert vekst i første kolonne.

Besøksnæringer

Noe mer overnatting en folketallet ll tilsier. i Men handelslekkasje, l og lite servering og aktiviteter. it t Besøksunderskudd k ddi Suldal, men likevel mer besøksnæringer enn middels. 12 - Haugesund 46 - Sandnes 73 - Stavanger 81 - Time 111 - Eigersund 140 - Gjesdal 150 - Sola 185 - Sauda 190 - Karmøy 194 - Strand 202 - Suldal 209 - Hå 220 - Vindafjord 233 - Klepp 244 - Randaberg 261 - Bjerkreim 267 - Hjelmeland 270 - Utsira 288 - Tysvær 300 - Rennesøy 329 - Lund 340 - Sokndal 371 - Finnøy 385 - Kvitsøy 394 - Forsand 419 - Bokn Handel Overnatting Aktivitet Servering -12-8 -4 0 4 8 Besøksoverskudd: Andel av samlet sysselsetting, utover det som folketallet tilsier. 23.04.2014 18

Besøksattraktivitet besøksnæringene 250 40 Aktivitet Handel Overnatting Servering Aktivitet Handel Overnatting Servering 3 8 6 18 20 4 34 53 7 9 10 13 28 14 200 16 16 19 26 28 28 21 9 15 13 35 13 8 13 15 16 49 0 45 51 43 38 30 50 33 35-9 -10-18 -13-16 -20-19 -21-22 -17-22 -21-23 37-20 150-48 -40-42 -52-73 -67-54 -59-73 -69-61 -58-70 -63 100 149 155 124 142 129 133 140 152-60 144 135 136 125 129-27 -32-80 -28-17 -20-17 -18 50-32 -27-100 -25-24 -21-23 31 30 23 26 25 22 24 25 24 27 23 24 22 0 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall arbeidsplasser i besøksnæringene. -120-140 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Overskudd i besøksnæringene. 2009 2010 2011 2012 Nd Nedgang etter 2008 Økende lkk lekkasje etter 2008

Besøksnæringer i et tiårs perspektiv Suldal har hatt svak vekst i besøksnæringene. Noe skyldes lav befolkningsvekst. Men det har også blitt mer besøkslekkasje. Rang Kommune Normalise rt Befolkningseffekt Besøksoverskudd 54 Utsira 1,0-1,5 2,5 88 Gjesdal 3,6 1,7 2,0 135 Karmøy 1,7 0,5 1,2 147 Eigersund 0,9-0,1 1,0 152 Time 2,6 1,7 0,9 158 Randaberg 2,4 1,7 0,8 164 Lund 0,4-0,3 0,7 165 Sauda -1,1-1,7 0,7 168 Vindafjord 0,3-0,3 0,7 182 Sandnes 2,0 1,5 0,5 200 Sokndal -0,6-1,0 0,4 229 Klepp 3,2 3,2 0,0 236 Stavanger 0,6 0,7-0,1 239 Tysvær 1,4 1,5-0,1 240 Bjerkreim 08 0,8 09 0,9-0,1 01 260 Hjelmeland -0,5-0,2-0,2 266 Haugesund -1,0-0,6-0,3 275 Sola 1,9 2,3-0,5 280 Strand 04 0,4 10 1,0-0,5 05 291 Hå 1,3 2,1-0,8 308 Suldal -2,6-1,6-1,0 323 Finnøy -1,0 0,2-1,2 366 Kvitsøy -2,3 23-0,7 07-1,7 17 394 Forsand -0,8 1,4-2,2 409 Rennesøy 1,5 4,4-2,9 426 Bokn -3,5 1,1-4,6 Vekstimpuls fra besøksnæringene, dekomponert i befolkningseffekt og besøksoverskudd. Rang for vekst i besøksoverskudd blant de 428 kommunene til venstre.

De regionale næringene

Utsira Kvitsøy Mye regionale næringer, Stavanger Vindafjord spesielt transport. Suldal 9,1 6,7 13,8 0 29 27 6 37436935334 473093073022 2632622372312 210174170166 6156146 48 43 39 33 31 3 Sola Finnøy Sandnes Haugesund Hå Time Bjerkreim Hjelmeland Karmøy Eigersund Klepp Randaberg Sauda Agentur og Engros Tysvær Bokn Bygg og anlegg Strand Diverse Lund Finans, eiendom, uteie Gjesdal Forsand Forr tjenesteyting Rennesøy Transport Sokndal 0 10 20 30 40 50 23.04.2014 22

Rang Kommuner Vekstimpuls Bransjeeffekt Bransjejustert 1 Sola 24,2 3,2 27,3 2 Kit Kvitsøy 20,00 12 1,2 18,88 14 Sandnes 10,7 0,8 9,9 49 Suldal 5,4 0,3 5,7 50 Klepp 6,2 0,5 5,7 52 Time 6,0 0,4 5,7 56 Gjesdal 6,4 1,1 5,3 68 Randaberg 5,3 1,0 4,3 71 Finnøy 34 3,4 0,6 06 41 4,1 75 Utsira 1,7 2,3 3,9 76 Tysvær 4,0 0,1 3,9 92 Sauda 4,5 1,1 3,4 105 Hå 4,7 1,7 3,0 106 Rennesøy 2,7 0,2 2,9 108 Bjerkreim 3,6 0,8 2,8 116 Strand 22 2,2 0,4 04 26 2,6 118 Karmøy 2,3 0,2 2,6 126 Bokn 0,2 2,0 2,2 175 Lund 1,0 0,0 0,9 213 Vindafjord 0,4 0,3 0,1 214 Eigersund 1,1 1,0 0,1 242 Hjelmeland 0,3 0,2 0,5 304 Stavanger 1,6 16 02 0,2 1,9 19 349 Sokndal 2,8 0,4 3,3 354 Haugesund 23.04.2014 3,6 0,3 23 3,4 402 Forsand 5,6 0,2 5,4 Høy vekst i de regionale næringene i Suldal pp,,, Normalisert vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst i de regionale næringene de siste ti årene. Rangering g blant landets kommuner mht. bransjejustert vekst i første kolonne.

Lokale næringer -1,0 Offentlig sektor -5,0 Privat sektor Fargeskala i forhold til rang: 1 25 Arbeidsplassvekst 50 75 100-4,5 125 150 175 05 0,5 200 225 250 275 300 325 Andelseffekt -2,9 Basisnæringer Regionale Besøks- næringer næringer 06 0,6 40 4,0-3,1 Bransjeeffekt 0,3 Bransjeeffekt -3,0 Befolkningseffekt -1,6 Bransjejusterjusteroverskudd Bransje- Besøks- 3,5 5,7-1,0 350 375 400 425 428 Suldal Suldal har vært attraktiv næring, men ikke besøk. Men det dtser ut til å være to bedrifter bdift som står for mesteparten av veksten. 23.04.2014 24

Befolkningsutvikling ikli

Innenlands flytting Innvandring, relativ Fødsel, relativ Innenlands flytting Innvandring Fødsel 2 1,5 1 1,5 0,5 1 0 05 0,5-0,5 0-1 -0,5-1,5-1 -2-1,5-2,5-2 -3-2,5 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Befolkningsutvikling, dekomponert for Suldal Relative bevegelser, avvik i forhold til landsgjennomsnittet. t Suldal har lite flyttetap, i forhold til 23.04.2014 27 tidligere

Rang Navn NY 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Prog snitt 1 Rennesøy 0,9 1,2-0,7 0,7 0,4 1,3 1,7 4,9 1,8 1,5 2,3 2,4 3,0 1,4 2,2 20 Sola -0,7 0,1 0,5-0,9 0,3 0,3 1,1 2,0 1,0 1,5 0,4 0,4 1,0 0,3 0,8 22 Sandnes 0,6 1,0 0,4 0,7 0,5 1,0 1,2 0,7 0,3 0,2 0,5 0,5 1,4 0,9 0,8 25 Time 0,0-0,5 1,1 0,8 0,9 1,1 0,3 0,9 0,3-0,3 0,4 0,1 1,9 0,9 0,7 28 Klepp -0,5-0,3-0,3-0,1 0,4 0,7 1,5 1,8 1,3 1,4 0,8 0,0 0,6-0,4 0,7 35 Hå -0,4 0,3 0,3 0,1 0,2-0,6-0,1 0,6 1,2 0,4 0,9 0,4 0,2 1,0 0,6 38 Gjesdal -0,2 0,1-0,8 0,0-0,7 0,4 0,6-0,4 0,5 0,5 0,7 0,5 0,5 0,6 0,5 41 Forsand 1,3 1,5 0,9-1,2 1,9-1,2 0,2-0,4 0,8-0,5-0,2 0,5 2,5-0,1 0,4 44 Finnøy -0,8-1,4-0,8 0,1-1,7-2,0-2,2 0,4 1,8 0,2 2,2-0,4 1,0 0,3 0,4 50 Bokn 0,5-3,2-0,6-1,8-0,7 0,2 1,7 2,6-2,4 1,0 0,1 0,7 0,5 0,1 0,4 51 Bjerkreim 0,3-1,8-0,3-1,9-0,9-0,4 0,4 0,3 0,4-1,0 1,3 1,6 0,1 0,1 0,4 59 Strand -0,3 03-0,5 05 01 0,1-0,5 05 00 0,0 02 0,2-0,4 04 08 0,8-0,1 01 00 0,0 00 0,0-0,3 03 12 1,2 07 0,7 03 0,3 66 Haugesund 0,2-0,1 0,2 0,4-0,2 0,0 0,9 0,9 0,8-0,1 0,4-0,1 0,5-0,2 0,3 102 Tysvær 0,2 0,4-0,3 0,5 0,8-1,5 0,2-0,7-0,3 0,4 0,9-0,2-0,1 0,3 0,1 130 Vindafjord -0,8-0,7-0,7-0,4-1,2-0,9-0,8-1,3-0,3-0,7 0,0 0,3 0,5 0,4-0,1 131 Eigersund -0,9-0,3-0,4-0,3-0,7-0,6 0,4 0,1 0,0 0,1-0,1-0,3-0,3 0,1-0,1 132 Stavanger -0,9 0,0 0,2 0,3 0,4-0,1 0,5 0,3 0,0 0,2 0,1-0,6-0,3-0,3-0,1 154 Karmøy -0,4-0,8-0,6-0,5 0,0 0,0 0,0 0,2-0,4-0,7-0,5-0,3-0,1 0,2-0,2 170 Kvitsøy 0,4-1,1 0,4-2,8-0,5 1,9 0,8 0,7-1,1-2,5-0,3-1,9 1,7 0,0-0,2 187 Randaberg -1,3 0,0-0,2-0,1-0,8 1,1 0,6-0,3 0,7-0,3-1,0 0,5-0,4-1,4-0,3 247 Sauda -1,6 16-1,4 14-0,3 03-0,5 05-1,1 11-1,0 10-0,9 09-0,6 06-0,5 05-1,3 13 00 0,0 04 0,4-0,9 09-0,4 04-0,5 05 262 Suldal -0,4-1,3-1,9-1,2 0,3-1,5-0,3-1,9-0,8-0,5-0,5-0,8 0,1-0,4-0,6 269 Hjelmeland -0,5-1,4 0,1 0,7-0,1-0,3-1,3-1,6-0,5 0,3 1,0-1,1-1,3-0,7-0,6 297 Lund 0,3 0,5-1,6-0,1 0,5-1,6-0,7-1,3-1,4 0,0 0,2-1,4-1,6 0,3-0,7 325 Sokndal -0,3-1,7-1,1 0,6-0,5-0,7-1,7-1,5-0,9 0,3-1,8-1,2-0,4-0,2-0,8 361 Utsira -8,0 0,3-3,8-2,9-0,8-2,3 1,9-0,8 1,4 0,6-1,8-0,5-5,1 0,2-1,0 Relativ flytting, inklusiv innvandring. Barometer for samlet utvikling 23.04.2014 28

Attraktivitet it t som bosted

4 3 Arbeidsplassveksten i kommunene forklarer en del av flyttestrømmene, men langt fra alt. 2 1 0-1 -2-3 y = 0,207x + 0,654 R² = 0,1421-6 -4-2 0 2 4 6 Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner 2009 2011 23.04.2014 30

Noen har systematisk høyere innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi Andre har systematisk høyere utflytting Andre forhold enn arbeidsplassvekst betyr mye 4 3 2 1 0-1 -2-3 y = 0,207x + 0,654 R² = 0,1421-6 -4-2 0 2 4 6 Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner 2009 2011 23.04.2014 31

Suldal ligger til høyre i den siste treårsperioden. Det betyr at det har vært en relativ vekst i antall arbeidsplasser de siste tre årene. g Relativ nettoflyttin 3 Alle Lineær (Alle) Rennesøy 2 1 0 Suldal -1 Sola Nettoflyttingen i Suldal er mye svakere enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. -2 Utsira -3 y = 0,29x - 014 0,14 R² = 0,22-4 -5-4 -3-2 -1 0 1 2 3 4 5 Relativ arbeidsplassvekst Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner den siste treårsperioden (2010 2012). 23.04.2014 32

Arbeidsplasser Flytting Andre forhold Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold: Størrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst i arbeidsplasser Andre forhold enn arbeidsplassvekst som påvirker flytting: Strukturelle forhold som størrelse og lokalisering Resten er unike forhold ved stedet: Bostedsattraktivitet i Suldal har en ulempe gjennom å være liten og ha lav arbeidsmarkedsintegrasjon 33

Stavanger 82 Sauda 77 62 Sokkelen 30 26 Sandnes 29 23 26 Sola 13 25 2012 Hjelmeland 2010 17 19 2007 Vindafjord 2004 16 18 2001 Haugesund 25 0 25 50 75 100 Utpendling 103 Sauda 63 64 Odda 32 16 Hjelmeland 32 24 Karmøy 29 6 29 Vindafjord 34 25 2012 Tysvær 2010 10 23 2007 Haugesund 2004 5 22 2001 Kvam 0 0 25 50 75 100 Innpendling Langt å pendle til store og voksende arbeidsmarkeder

Randaberg Arbeidsmarkedsintegrasjon: Klepp Time Summen av ut og Kvitsøy Sandnes innpendling i prosent. Tysvær 98,6 18 99 87 68 55 45 42 37 31 26 8 2 Sola Gjesdal Rennesøy Bokn Suldal har lav Forsand Haugesund 75,7 75,7 arbeidsmarkedsintegrasjon. Bjerkreim Stavanger Karmøy Vindafjord Ganske sterk økning i Lund Sokndal arbeidsmarkedsintegrasjon Strand 48,1 Finnøy 46,1 en. 64 139 135 119 1 394 384 309 299 291 283 262 232 229 202 1 Hå Eigersund Suldal Hjelmeland Utsira Sauda 28,9 26,9 43,8 43,4 41,7 52,9 52,3 57,5 65,5 72,0 71,0 85,6 81,9 93,7 102,1 116,8 111,5 106,8 103,8 127,0 138,2 2012 2000 0 20 40 60 80 100 120 140 160 Arbeidsmarkedsintegrasjon: Sum av innpendling og utpendling i prosent av arbeidsplasser og sysselsetting

Stor vekst i innpendling til Suldal. Mange er nok langtranportsjåfører. 600 500 400 300 200 100 499 413 Utpendling Innpendling 0 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Antall som pendler inn og ut.

Perioden 2000 2011 Struktureffekten på flytting 23.04.2014 37

Suldal burde ha hatt høyere nettoflytting. 3 2 Alle Suldal Lineær (Suldal) Rennesøy Bostedsattraktiviteten er under middels. nettoflyttin ng 1 0 Sola Faktisk -1 Suldal -2-3 -4-3 -2-1 0 1 2 3 Forventet nettoflytting Faktisk nettoflytting og forventet nettoflytting ut fra arbeidsplassvekst og strukturelle forhold i perioden 2010 2012. De røde punktene viser kommunene i Rogaland.

Oppsummering

Offentlig -5,0 Sum struktur -7,7 77 Privat sektor 0,5 Befolkningsvekst 12,3 Flytting 7,4 Arbeidsplassvekst 4,5 Flyttefaktorer 5,0 Fødselsbalanse -4,6 1 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 428 Strukturelle faktorer 1,7 Attraktivitet it t Attraktivitet it t Attraktivitet Basis regionale besøk 3,5 5,7-1,0 Attraktiv for bedrifter Bostedsattraktivitet 3,4 Suldal Ikke attraktiv for besøk og bosted 23.04.2014 41

Oppsummering 10 siste år: Strukturelle forhold: Lav vekst i offentlig sysselsetting Mye næringsliv i bransjer med lav vekst eller nedgang Lav arbeidsmarkedsintegrasjon bid kdit Fødselsunderskudd Attraktivitet: Lav besøksattraktivitet kti it t Lav bostedsattraktivitet + Høy bedriftsattraktivitet tt it t for basisnæringer i og regionale næringer 23.04.2014 42

Hva skaper attraktivitet? it t?

Strukturelle forhold Lav integrasjon Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplass vekst 23.04.2014 44

Bostedsattraktivitet Omdømme (og salg) Boliger Ameniteter Identitet og stedlig (goder, tilbud, tjenester) kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsåndd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier 23.04.2014 45

140 Fullførte boliger i Suldal l 120 115 100 Brukbar boligbygging de siste årene. 80 60 40 26 22 23 20 0 11 7 0 15 16 8 0 7 8 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 23.04.2014 46

Omdømme Areal og Identitet og bygninger Ameniteter stedlig kultur Disse fire kategoriene av attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldende for bedrifts- og besøksattraktivitet også 23.04.2014 47

60 50 40 33,33 34,5 36,1 38,0 38,4 40,6 41,8 42,22 43,6 44,7 44,9 46,0 47,8 30 20 10 Antall hytter pr innbygger: Suldal er nummer 48 av de 428 kommunene i landet. Var nummer 59. Bra hyttebygging. 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 23.04.2014 48

Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flytte strømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeids plasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bdift Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og Identitet og bygninger Ameniteter stedlig kultur

Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Tilgang til Naturherligheter Kommunens tjenester, forretningstjenester Tilrettelegging friluftsliv barnehage, skole etc. Service i kommunen Kulturtilbud Naturherligheter FoU og Sport og fritidstilbud Tilrettelegging friluftsliv kompetanseinstitusjoner Kulturtilbud Tilgang på kompetent Sport og fritidstilbud arbeidskraft Nettverk mellom bedrifter Gjestfrihet Lokal identitet Klynger Serviceholdning Gjestfrihet Innovasjonsklima Samarbeid mellom Toleranse g Samarbeid mellom besøksnæringene Samarbeidsånd næringsliv og kommune Destinasjonsutvikling Utviklingskultur Identitet og stedlig kultur Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! it t Det er summen av alle forhold som betyr noe til slutt 23.04.2014 50

Flytte strømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Bedrifts attraktivitet Besøks attraktivitet Bosteds attraktivitet Omdømme Areal og Identitet og bygninger Ameniteter stedlig kultur Stedlig kultur har en dobbeltfunksjon: Den påvirker åik også stedets evne til endring, også av de andre faktorene 23.04.2014 51

Flytte strømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøks attraktivitet Omdømme Bedrifts attraktivitet Bosteds attraktivitet Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også det som kan skape endring Areal og Ameniteter Identitet og Identitet og bygninger (Goder) stedlig kultur stedlig kultur

Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Hvor bør innsatsen settes inn for å få vekst? Hva er viktigst? t? Og hvor har en muligheter til å påvirke mest? 23.04.2014 53

Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Hvilke konkrete tiltak kan gjennomføres? Av hvem? 23.04.2014 54

Takk for meg Knut Vareide