Generell informasjon og retningslinjer for rommet. Hva finnes av materiale her? Hva kan barna oppleve/erfare i rommet?

Like dokumenter
ROMPLAN. Generell informasjon og retningslinjer for rommet. Hva finnes av materiale her? Hva kan barna oppleve/erfare i rommet?

snekkerverkstedet, leke med legoklosser, magnetklosser eller bare sette oss ned i lesekroken og kose oss med en bok. Her finnes det gode muligheter

Generell informasjon og retningslinjer for rommet

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Må nedsbrev Newton Februar 2017

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

Månedsbrev for februar på Toddlerne

Progresjonsplan fagområder

Lys og lyd. Kunst, kultur og kreativitet

Språktiltak I februar har samlingene i språktiltaket handlet om kapittel 4 i Hakkebakkeskogen, hvor Klatremus vil forsøke å fange en tyv. Her kunne so

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

KUNST KULTUR OG KREATIVITET

Kommunikasjon, språk og tekst

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Månedsbrev februar 2018 på Himmelkroken

Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Progresjonsplan Trollungene

Skinnvotten. Månedsbrev for februar. Askeladden.

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo 2016

Kommunikasjon Språk Tekst

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MÅNEDSBREV FRA LILLEAVDELINGA

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Barnehagens progresjonsplan

Evaluering Kommunikasjon - her og nå Organiseringens effekt

Barnehage Tverrfaglig prosjekt 3-6 år 2013 INDIANERNE KOMMER!

Månedsbrev for mars på Toddlerne

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

Marspost for Bukkene Bruse 2019

MÅNEDSBREV NOVEMBER 2010

Månedsbrev desember for Småbarnsfløyen

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

MÅNEDSPLAN for SEPEMBER Brattbakken

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL

Oppgaveveiledning for alle filmene

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

ÅRSPLAN FOR LUNTA 2016/2017

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Periodeplan Ugla September Oktober November

Månedsbrev februar. Bukkene bruse

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Pedagogisk tilbakeblikk

Månedsbrev for januar på Toddlerne

Månedsbrev for august på Toddlerne

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Dagsrytmen på Sverdet

Årsplan for Trollebo 2015/2016

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2015 HJØRNETANNA

Det er også tid og rom til lek i uglekjelleren. LITT OM KVITREKLUBB:

Månedsbrev for Bukkene bruse

MÅNEDSBREV FOR BUKKENE BRUSE

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Hei alle sammen. Prosjekt

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Periodeplan for Salutten. Februar - Mars

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PERSONALET PÅ JONATAN: BARNEGRUPPA:

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Våre miljøregler

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

Kropp, bevegelse og helse

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Musikkaktiviteter kan være alt fra å prøve ut instrumenter, lære nye sanger og spille på frukt til å teste ut musikalske apper på ipad.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Personal. Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%)

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Hvordan jobber vi på avdelingen:

Plan for Vestavind høsten/vår

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

FERNANDA NISSEN AKTIVITETSSKOLE

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Evaluering av årsplanen til Salutten

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

TYRIHANS. Evaluering av høsten 2015

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Halvårsplan for Marihøna Våren 2015

De som jobber på Eika er: Janne, teamleder, Bergljot pedagogisk leder og Lotte, assistent og en nyansatt assistent.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

Transkript:

ROMPLAN Rom: Språkrom rom for språk, kommunikasjon, lek/rollelek, lesing i små grupper Fløy: Newton Periode: Januar - juni Hovedansvarlig: Hege Karina og Hege Generell informasjon og retningslinjer for rommet På språkrommet liker jeg å være. Her har vi mange små figurer, dyr og andre leker. Derfor er det veldig viktig at vi rydder opp etter oss når vi er ferdig med leken. Det er også veldig lurt å rydde opp ting mens vi leker. Derfor prøver vi å huske på å rydde opp en ting før vi begynner å leke med noe nytt. Det er vanskelig å huske på det hver gang. Siden språkrommet er så populært så er det fint at det ikke er for mange her på en gang. Derfor henger det en lapp med tallet 6 på døra til språkrommet. Når jeg er ferdig med å leke på språkrommet må jeg huske på å rydde. Da må alle lekene sorteres i skuffene, for da er det mye lettere for de som kommer etter å finne det de leter etter. Hva finnes av materiale her? Diverse historie- og eventyrbøker. Ulike småfigurer, dyr, småmøbler. Lysbord og andre smålys. Småsteiner, diamanter, småblader og andre pynteting. Små og store tepper. Sitteputer. Hva kan barna oppleve/erfare i rommet? Vi synes språkrommet kan være litt magisk. Her kan vi lukke døren, og skape vår helt lille verden med dyr, figurer og stemningsfulle lys. Vi har mange forskjellige bokser med figurer og småting som tilhører et spesielt eventyr. Det er veldig morsomt å leke eventyrene som vi har lest både hjemme og i barnehagen. Vi har også dyr, roboter, små menneskedokker og småmøbler. Vi har også små og store tepper, smålys og et helt bord som lyser. Da kan vi lage våre helt egne historier sammen. Da må vi samarbeide og bli enige om hva vi skal leke. Det er ikke alltid like lett å bli enige, men vi prøver så godt vi kan. Noen ganger har vi smågrupper sammen med en voksen. Da kan for eksempel den voksne lese en historie for oss, og det er ekstra spennende på språkrommet med taklyset avslått og mange smålys. Det er ofte vi hører eventyr vi har hørt fra før, men noen ganger får vi høre helt nye historier.

Hva er den voksne sin rolle i rommet? Det er gøy når den voksne blir med på leken. Det er morsomt og se hvordan den voksne leker. Kanskje jeg kan herme, bli inspirert og lære av den voksnes lek. Det er også fint at de voksne skifter ut eventyrene og figurene innimellom når de ser at det er behov for noe nytt. Den voksne kan også hjelpe til med å sette i gang en lek når vi ikke vet hva vi vil, eller hjelper oss å bli enige om hva vi skal leke. Det er også gøy når en voksen er sammen med oss og leser eller dramatiserer historier for oss, eller sammen med oss. Slik kan den voksne være en god språkmodell for oss. Det er spennende når en voksen inviterer oss inn på språkrommet og leser en bok, eller forteller et eventyr. Det blir alltid litt ekstra spennende på språkrommet siden vi ikke blir forstyrret av lyd fra de andre rommene i barnehagen når vi lukker døra. Det er fint å ha et rom som kan bli så stille. Hvis vi skal klare å dramatisere historier og leke rollelek sammen må vi kunne samarbeide. Den voksne kan hjelpe oss med dette ved å hjelpe oss når vi havner i konflikter. Hvis det er noe jeg/vi blir ekstra opptatt av, er det gøy om den voksne får med seg dette. Kanskje det går an å finne ut mer om det vi er opptatt av. Kanskje vi kan videreføre aktiviteten på et av de andre fagrommene. Hvilke fagområder ligger til grunn? Kommunikasjon, språk og tekst. Kunst, kultur og kreativitet. Antall, rom og form. Etikk, religion og filosofi. Fremdriftsplan På språkrommet kan vi være ikke fler enn 6 barn av gangen. Noen ganger får vi lov til å bare være 2, andre ganger flere. Ofte kan du se en lapp med en rød jente og en oransje runding ved siden av hengende på døra til språkrommet. Det betyr at det er gruppe her, og da skal vi som leker her inne få leke for oss selv. På språkrommet er vi ofte en gruppe barn alene. Noen ganger får vi leke med akkurat det vi har lyst til å leke med. Andre ganger setter en voksen frem de lekene vi får leke med.

Progresjon Språkrommet er et fint sted å være for alle. Her har vi kjente eventyr og figurer som for eksempel til «De tre bukkene bruse» Vi har også mange dyr og menneskefigurer, som det er enkelt for de yngste barna på fløyen å leke med. Med disse kan vi bruke kreativiteten og fantasien vår til å skape våre egne historier. I tiden fremover vil vi bruke mye tid på forberedning til karneval, med temaet Dyrene i Afrika. Vi vil både ha høytlesning, dramatisering og snakke om tanker som dukker opp i forbindelse med dette.

ROMPLAN Rom: Rollelek, rom for lek/rollelek, språk, kommunikasjon og fysisk utfoldelse Fløy: Newton Periode: Januar - juni 2017 Hovedansvarlig (planlegging og evaluering): Hege Karina og Hege Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.(barnehageloven 2 Barnehagens innhold; Rammeplan, s.17) Generell informasjon og retningslinjer for rommet Dette rommet elsker vi å bruke. Her kan vi være akkurat dem vi vil gjerne være: cowboy, prinsesse, fe, kokk, selger, kjøper, mamma, pappa, baby, restaurantsjef og mye mer. Her kan vi lage mange ting: vi kan lage mat og drikke, passe på babyene, vi kan ha teselskap. Ved konstruksjonskroken har vi Duploklosser og jernbane byggesett. Vi vil gjerne leke sammen, men om det blir for mange barn her, kan vi ha det vanskelig å holde leken gående. Derfor har voksne i barnehagen bestemt at ved lekehuset er det plass til 4 barn, mens ved konstruksjonskroken er det plass til 4 barn. Vi synes at det er fint å komme inn i rolleleksrommet når det ser ordentlig og ryddig ut. Derfor rydder vi opp når vi er ferdig med å leke, sånn at andre barn får også lyst til å leke her etterpå. Og fordi alle lekene har sin plass eller en egen boks, så er det mye morsomere å rydde. Hva finnes av materiale her? - Hus med kjøkken. - Frukt og grønnsaker av plast - Diverse kjøkkenutstyr - Husholdningsartikler - Servise av plast: kopper, tallerkner, kniver, gafler, skjeer - Diverse utkledningstøy - Babydokke og dokkevogner - Bord og stoler med gulvteppe - Duplo - Jernbane byggesett. - Lege og medisinsk utstyr som stetoskop, bandasjer og lignende (tilgjengelige en gang i blant) - Gymnastikk utstyr som madrasser, baller, erteposer, trampoline osv (tilgjengelige en gang i blant) - Stor skjerm med prosjektor på veggen. Hva kan barna oppleve/erfare i rommet? I dette rommet har vi mulighet til å ha dramalek, rollelek og mimelek. Her her vi mange ting som vi kan bruke i leker som familie, kafé, legekontor, eller andre spennende leker som vi plutselig kommer på. Rolleleksrommet kan forvandles til gymsal, legekontor eller disko. Dette er veldig gøyj På rolleleksrommet har vi mulighet til å hoppe på en liten trampoline. Tramoplinen kan hoppes på kun med voksne og madrasser under, på grunn av sikkerhet. Det er gøy å kunne både bruke finmuskulaturen og grovmuskulaturen på dette rommet.

Voksne kan vise oss bilder, film og musikkvideoer på den store skjermen vi har på veggen. Dette for å imøtekomme våre interesser, for å illustrere et poeng, å introdusere oss for varierte artister og sjangere eller inspirere oss i leken. I sånne settinger kan vi øve oss på å vente på tur til å bestemme sang, akseptere og respektere at andre barn som liker en annen type musikk enn en selv gjør. Vi kan lære oss å bevege oss fritt i musikkens rytme og ha en naturlig holdning til egen kropp osv. Når vi leker med hverandre, lærer vi å komme frem med våre ideer og samtidig gi plass til de andre barna i leken for at de også skal komme frem med deres innspill. Alle får bestemme litt. Når vi later som, er vi fri til å gå inn i egen forestillingsverden og tar andres perspektiv. Noen ganger krangler vi med hverandre når vi skal fordele rollene i leken, eller når vi skal dele de tingene vi vil bruke. Da er det viktig at vi prøver å løse situasjonen ved å snakke med hverandre og vise interesse til å forstå den andres perspektiv. Voksne kan hjelpe til om det blir for vanskelig. Når vi leker forskjellige ting, sånn som butikk, kan vi lære mer om ulike begreper som tall, farge og form. Samtidig lærer vi å kommunisere med hverandre, ved å spørre og vente på svar, ved å selv snakke og høre på hva de andre har å si. Vi øver oss hver dag på å beskrive våre tanker, erfaringer, opplevelser og intensjoner. I samspill med andre, lærer vi flere ord og hvordan ord henger sammen i kategorier. Hva er den voksne sin rolle i rommet? Noen ganger er det greit at en voksen leker med oss, mens andre ganger liker vi at voksne bare følger med på det vi gjør, eller hjelper oss å sette i gang en ny type lek. Vi forteller de voksne hvordan vi vil leke her og hva slags ting vi trenger i leken. Av og til forandrer de deler av rommet, sånn at det blir enda mer gøy for oss å være her. Noen ganger trenger vi hjelp til å sette ord på våre tanker og følelser, hjelp til å forstå oss selv, å få bekreftelse på det vi gjør og annerkjennelse for den vi er. Andre ganger trenger vi litt hjelp til å gi rom til hverandre, men kanskje også til å skape mer rom til oss selv, ved å lære å hevde oss selv. På rolleleksrommet kan vi være med på å bestemme hva slags musikkvideo eller filmglimt vi kan se. Dette om de voksne bekrefter at det er noe som er tilpasset vår alderstrinn. Andre ganger er de voksne som bestemmer det vi kan se og høre på den store sjarmen, ut fra det de vurdere til å være lærerik og inspirerende for oss. Hvilke fagområder ligger til grunn? Kommunikasjon, språk og tekst. Kunst, kultur og kreativitet. Antall, rom og form. Kropp, bevegelse og helse. Natur, miljø og teknikk. Etikk, religion og filosofi. Fremdriftsplan Noen ting i rolleleksrommet er tilgjengelige for oss, sånn som dokkevogner og utkledningsklær, mens andre ting, som legeting og gymting blir tatt frem av de voksne. Hva som skal lekes (familie, piknik, barnehage e.l.) kan enten vi eller de voksne være med på å bestemme. En voksen vil hovedsakelig være med oss for å inspirere leken og for å passe på at alle har det bra og kan påvirke leken. Det er gøy at vi kan bruke dette rommet for fysisk aktivitet som gymnastikk og dans!

Vi stoler på at de voksne følger med på våre interesser og behov og at de gjør endringer i rommet i forhold til deres observasjoner og våre tydelig uttrykte ønsker. Behovene våre kan endre seg i takt med erfaringene, så da trenger vi plutselig nye materialer for andre type leker. Progresjon Det er forskjellig hvordan vi som er 3 år og 5 år bruker rommet. Her er det gode muligheter for at de største barna kan være rollemodeller for de minste. Noen av oss kan leke parallelt ved siden av andre barn, noen leker sånn som andre barn, ved å imitere det de gjør, mens andre barn kan være i en interaktiv og kreativ rollelek over en lengre periode. Noen av oss trenger de voksne for å få oss forstått av andre barn, mens noen klarer å kommunisere med hverandre på en nyansert måte. Vi lærer mye av å se og snakke med hverandre! Gjennom alt vi gjør her, har vi gode anledninger til å skape positive relasjoner.