Behovet for skjøtsel i norsk natur. Erfaringer med langvarig skjøtsel og effekten av mangel på skjøtsel Anders Lundberg Institutt for geografi Universitetet i Bergen
Bruk og skjøtsel har formet norsk natur Hele landet var beitemark: strandenger, naturbeitemark, lynghei, fjord og daler, fjellet med seterregionen
Strendene var utmarksbeiter
Det meste av landet er eller var beiteland
Omfanget av kulturpåvirkningen: større enn vi ofte tror
Tradisjonelle skjøtselsmetoder Ekstensivt husdyrbeite Slått, ofte i juli Brenning og rydding Styving og lauving, skaving Plukkhogst Sanking av lav og mose Manuell ugrasluking Gjødsel bare på åkeren
Bruken av utmarksressursene endres Mindre utmarksbeite Mindre slått Mindre fôrsanking
Behovet for skjøtsel i dag Norsk natur er i endring Vi kan ikke verne alt, langt mindre skjøtte alt Vi må drive skjøtsel i utvalgte naturtyper SNO har en nøkkelrolle
Sterkt beitepress i høyfjellet: Fillefjell-Hemsedal-Gol Mellomalpine rabber med tamreinbeite, 5000 dyr Mellomalpin lavrabb uten tamreinbeite
Sterkt beite og gjødsling skaper monokultur
Skjøtsel og suksesjon
Lyngheiskjøtsel: brenning
Skjøtsel virker!
Slik vil vi ha det!
Folk og dyr må til!
Eksempelet Lindøy: skogen i 1955
Skogen i 1964
Skogen i 1978
Skogen i 1982
Skogen i 1991
Skogen i 2002
Husdyr ut skogen inn! 1955 1964 1978 1982 1991 2002
Rydding av gran, to år etter
Frøbanken aktiveres etter hogst
Antall individer Respons på uttak av gran hvem vinner? Transekt 4 50 45 40 35 30 25 20 Ask juv. Bjørnebær juv. Skogfredløs 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Rutenr.
Uten skjøtsel: slåtteng invaderes av ask
Hva med hogstavfall? Må fjernes! Hogstavfall hindrer frøbanken i å spire Overskudd av nitrogen må ut av systemet Hovedutfordring etter hogst: overskudd av N, oppblomstring av nitrofile arter (bringebær, bjørnebær, geitrams, tistel, brennenesle, rynkerose, lupiner, )
Skjøtsel krever oppfølging Oppslag av rynkerose etter uttak av planteskog i bakdynene på Orre
Hystad på Stord Et typisk område på kysten Beiteland i eldre tid Beitet tok slutt 1930-1960-åra Hva skjedde med vegetasjonen?
1956 5.01 Pine f orest 4.92 Arable land 2.87 Rocky shore 0.84 Fraxinus f orest 8.83 Moor 0.30 Swamp 18.56 Calluna heath 1.01 Hay meadow 15.41 Mixed 14.54 Alder f orest 0.04 Building 0.02 Road 0 100 200 Metres
1994 0.13 Buildings 5.63 Arable land 14.62 Pine f orest 15.78 Mixed deciduous 1.47 Fraxinus f orest 2.45 Moor 1.04 Hay meadow 19.77 Alder f orest 5.93 Mixed pine/decidu 0.98 Swamp 2.26 Calluna heath 2.95 Rocky shore 2.86 Road 0 100 200 Metres
1956/94 samanlikna 5.01 Pine f orest 4.92 Arable land 2.87 Rocky shore 0.84 Fraxinus f orest 8.83 Moor 0.30 Swamp 18.56 Calluna heath 1.01 Hay meadow 15.41 Mixed 14.54 Alder f orest 0.04 Building 0.02 Road 0 100 200 Metres 0.13 Buildings 5.63 Arable land 14.62 Pine f orest 15.78 Mixed deciduous 1.47 Fraxinus f orest 2.45 Moor 1.04 Hay meadow 19.77 Alder f orest 5.93 Mixed pine/decidu 0.98 Swamp 2.26 Calluna heath 2.95 Rocky shore 2.86 Road 0 100 200 Metres
Arealkategoriar 1956 og 1994 Rocky shore Buildings Roads Alder forest Fraxinus forest Mixed Pine forest Mixed pine and Calluna heath Swamp Fen Hay meadow Arable land 1994 1956 0 5 10 15 20 25 Ha
Svartor-askeskogen har ekspandert
Endra areal 1956-94 (grå farge)
Hektar Stabilitet og endring 1956-94 Over grunnlinja: uendra 1956-94, under grunnlinja: endra 1956-94 15 10 5 0-5 -10-15 -20 Blandingslauvskog Svartorsumpskog Fulldyrka Furuskog Svartor-askeskog Slåtteng Myr Røsslynghei Myr Røsslynghei Strandberg Furuskog Svartor-askeskog Furublandingsskog Slåtteng Fulldyrka Svartorsumpskog Blandingslauvskog
Endra og uendra areal 1956-94, i % 48,1 Uendra 1956-94 51,9 Endra 1956-94 Vinnaren er svartor
Typar som svartorsumpskog har erstatta, 1956-94 Myr Røsslynghei Blandingslauvskog Furuskog Fulldyrka jord
Typar som har erstatta myr 1956-94 Svartorsumpskog Fulldyrka jord Blandingslauvskog Furuskog Slåtteng
Typar som har erstatta røsslynghei, 1956-94 Furuskog Furublandingsskog Svartorsumpskog Strandberg Blandingslauvskog
2007
Stabilitet og endring 1994-2007
Effekten av skjøtsel, skogdekt areal 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1650 1700 1750 1800 1850 1900 1950 2000 1664-1930: storfebeite. 1960-: nullbeite
Erfaringene fra Hystad Hystad er typisk Semi-naturlig vegetasjon påvirket av beite Da beitet tok slutt, overtok skogen Ingen skog i 1900, 81 % skogdekke i 2007 Skogen er ennå ung og i utvikling Skjøtsel bestemmer vegetasjonstypen Opphør av skjøtsel styrer dynamikken >80 år etter
Slått som redskap i utviklingen av artsrike enger, 1999-2009 Åkrasanden, Karmøy, Rogaland
Sanddynene ble beitet Åkrasanden 1938 Fra: Nordhagen (1940)
Tilstand Artsrike enger gror igjen Interessante arter forsvinner/går tilbake Uønska arter blir mer tallrike
Hva gjør vi da? Finn ut hva som er årsaken til problemene Teste ulike skjøtselsmetoder, om de på sikt virker slik vi ønsker Overvåke effekten av slått blir tilstanden bedre? Bruk kontrollområder som målestokk (overvåke tilstand i områder som ikke slås) Kartlegg/dokumenter alltid tilstand før tiltak
Slått som skjøtsel
Artsrike bakdyner
Arter som trenger skjøtsel: jærsøte og brudespore
Ekstensiv skjøtsel gir stort mangfold
Effekten av slått Tal artar langs T-1 i 1999 og 2009 30 25 20 15 1999 2009 10 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Rutene 1-7 slås hvert år, 8-10 annethvert år, rutene 11-15 slås ikke (kontroll)
Effekten av slått hvert år Tal artar i rute 1 i T-1 1999-2009 25 20 15 10 5 y = 0,7455x - 1478,8 R 2 = 0,6441 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Effekten av ingen skjøtsel Tal artar i rute 13 i T-1 1999-2009 25 20 15 10 5 y = -0,5182x + 1054,4 R 2 = 0,5092 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Bakdynene trenger skjøtsel, jfr. Karmøy I tilbakegang/trua pga. manglende skjøtsel Forsvunnet pga. manglende/feil skjøtsel I framgang Marinøkkel Harekløver Islandsgrønnkurle Skvallerkål Kystsandarve Krabbekløver Hvitkurle Groblad Strandstjerneblom Lodnestorkenebb Myrflangre Raigras Karve Vill-lin Bustsivaks Såpeurt Jærsøte Dverglin Vasskjeks Bakkesøte Tusengyllen Solblom Lodnerublom Sandstemorsblom Smårapp Bakkemynte Hårstarr Bakkeveronika Vårarve Kystengkall Vårrublom Bakkestjerne Trefingersildre Kattefot
Feil skjøtsel kan true artsmangfoldet Kloakkledning gravd ca 1980, svartelistearten skvallerkål dominerer 30 år senere
Oppsummering Norsk natur trenger skjøtsel Skjøtsel bidrar til variasjon og mangfold Skjøtselen må være langvarig Engangstiltak kan gjøre vondt verre SNO har en nøkkelrolle i viktige, prioriterte naturtyper