Sandø natur i endring
|
|
- Benedicte Berge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sandø natur i endring Arne Fjellberg Februar 2015 Nordstranda på Sandø (Furustrand) slik den så ut i 1960 og i dag. Buskfuru (den røde linjen) ble plantet ca for å hindre nordavinden i å blåse sand innover øya. I 1960 var det ennå store åpne sandfelt sør for linjen. Disse lune lommene, skjermet for nordavinden, må ha vært ideelle for varmeelskende sandmarksarter. I dag er det meste gjenvokst. Også tørrbakken nord for linjen ut mot stranda er invadert av buskfuru (rød sirkel). Rynkerose er også på fremmarsj (den røde sirkelen oppe til høyre). 1
2 Sandø natur i endring. En liten studie av hvordan buskfuru og rynkerose endrer sammensetningen av spretthalefaunaen (Collembola) på tørrmarker. Arne Fjellberg Innledning En av de største truslene mot det biologiske mangfoldet i kystlandskapet er endringer i bruksmønsteret. Tidligere dyrka mark legges brakk. Opphør av utmarksbeite med frittgående sau og større husdyr har ført til rask gjengroing av landskapet. Arter knyttet til åpne solvarme tørrmarker får dårlige vilkår når busker og småskog invaderer terrenget, skygger ut solvarmen og gir økt fuktighet og lavere temperatur i bakken. Mose og gressarter fortrenger lav og sandstarr, sandbier og graveveps finner ikke lenger åpne sandflater å leve på. Dette er i og for seg en helt naturlig prosess. Overlatt til seg selv vil Vestfoldkysten bli skogkledt helt ut til vannkanten, bare med åpent landskap på forblåste øyer og åsrygger og svaberg uten jordsmonn. De blomsterrike markene og de steinete tørrbakkene er i stor grad et kulturlandskap, betinget av prosesser som holder skogen unna. På Sandø er det satt i gang flere tiltak for å stanse fremrykkingen av skog og gjenskape det åpne landskapet. Husdyr er satt på beite, stiene ryddes, varme solbakker fristilles for trær som kaster skygge. På nordenden av øya (Furustrand) har man to problemarter å hanskes med: rynkerose og buskfuru. Rynkerosa er kommet inn ved naturlig spredning og har okkupert store deler av de mest artsrike tørrengene. Buskfuru er plantet inn opprinnelig for å stanse sanddrift fra stranda innover på øya. I dag spres den naturlig og fortrenger annen vegetasjon. Dette er synlige og godt dokumenterte endringer. Sammenligning av flyfoto fra 1960 og i dag viser godt hva som har skjedd (forside). Men hva skjer med livet nede i sandjorda? Hva er effekten når overflaten dekkes av tykke lag med barnåler og strøfall? Denne undersøkelsen ble iverksatt for å finne svar på dette. Spretthaler (Collembola) ble valgt ut som målgruppe siden de er artsrike, har stor individtetthet (ofte mer enn individer pr. m 2 ) og er økologisk vel differensiert. Undersøkelsen er gjort på privat initiativ, drevet fram av ren nysgjerrighet! Metoder og materiale Fire vegetasjonstyper ble valgt ut for nærmere undersøkelse: 1) Åpen sandmark med spredt mosaikkpreget vegetasjon dominert av lavarter, sandstarr, kubjelle, gulmaure, etc., mye eksponert sand (Fig.2-3). 2) Tette matter av krekling som helt dekker sandoverflaten (Fig.2-3). 3) Tett kratt av rynkerose, 1-2 m høyt. Markoverflaten dekket av strø (Fig.4-5). 4) Kratt av buskfuru, 3-4 m høyt, plantet ca Markoverflaten dekket av barnåler og mose (Fig.2-4). 2
3 I tillegg ble det tatt en enkelt stor prøve (ca. 20x20 cm) under en tett einerbusk for å sjekke artssammensetningen. Fra hver av de fire vegetasjonstypene ble det tatt ut 6 jordprøver med overflate 100 cm 2, sirkulære, ned til ca. 5 cm dyp. Prøvene ble drevet ut i varmetrakter under 60W lyspærer til de var tørre (ca. 2 døgn). Spretthalene ble samlet opp i glass med 80% ethanol og artsbestemt under stereomikroskop. Kritiske arter ble lagt i mikroskopiske preparat (varmet i laktoglyserol) og artsbestemt med transmisjonsmikroskop, opp til 1.200X forstørrelse. Materialet omfatter mer enn individer. Lokalisering av prøveflatene fremgår av Fig.1. Resultater Primærmaterialet er gjengitt i Tabell 1 og 2. Antall arter var lavest på tørr lavmark (11) og høyest under rynkerose (17). Individtetthet var høyest under buskfuru ( pr. m 2 ), lavest under rynkerose (10.000) (Tabell 1). Tre rødlistearter ble funnet i undersøkelsen (Onychiurus volinensis VU, Mesaphorura pongei NT, Jesenikia filiformis NT). Diskusjon Spretthaler er normalt ikke jevnt fordelt i jordbunnen, men opptrer aggregert. For å få gode middelverdier bør en derfor ha lange prøveserier. Seks prøver fra hver vegetasjonstype kan være i minste laget, og de beregnete middelverdiene for individtetthet (Tabell 2) er derfor noe usikre. Men noen karakteristika er likevel åpenbare: Tettheten av spretthaler under buskfuru er betydelig høyere enn i andre vegetasjonstyper. Dette er naturlig siden akkumulering av et tykt strølag (nåler) og mosedekke gir livsrom og næring slik at mange arter kan bygge opp store populasjoner. De dominerende artene under furu er slike som foretrekker humusrike substrat og god fuktighet gjerne generalister med stor regional utbredelse (Ceratophysella granulata, Willemia anophthalma, Mesaphorura macrochaeta, Parisotoma notabilis, Sphaeridia pumilis). Sandspesialistene mangler (Xenylla mediterranea, Willemia intermedia, Jesenikia filiformis, Isotomodes bisetosus), eller er sterkt redusert (Micranurophorus musci). Norges vanligste spretthale, P. notabilis, utgjør alene mer enn 50% av individene under buskfuru. På de tørre lavmarkene er det nesten ikke noe strølag på overflaten og faunaen domineres av tørkeresistente arter (Xenylla mediterranea) og små former som er i stand til å gå dypt ned i sandsubstratet (Willemia intermedia, Mesaphorura macrochaeta, Micranurophorus musci, Jesenikia filiformis). Generalister som Micranurida pygmaea og Lepidocyrtus lignorum greier seg også bra på tørrmarkene, mens den vanlige arten P.notabilis er helt fraværende. Faunaen under rynkerose preges av generalister, og igjen er P. notabilis den vanligste arten med 34% av individene. Sandspesialister mangler (Xenylla mediterranea, Willemia intermedia, Jesenikia filiformis, Isotomodes bisetosus). Rødlistearten Onychiurus volinensis (VU) forekommer i alle prøvene fra rynkerose, med i alt 53 individer. Forøvrig ble det kun funnet ett individ på lavmark. Arten er bare kjent fra Telemark, Vestfold og Østfold og er knyttet til sanddyner og tørrbakker nær sjøen. Også på Jomfruland er den funnet under rynkerose. Kreklingtuene på sandmarkene har mer strø/humus enn de åpne lavmarkene, men har likevel beholdt en del av spesialistene fra lavmarkene (Willemia intermedia, Micranurophorus musci, Isotomodes bisetosus), mens andre mangler (Xenylla mediterranea, Jesenikia filiformis). Fra 3
4 "humusdelen" av det økologiske spekteret (arter som mangler på lavmarkene) kommer Parisotoma notabilis, Isotoma caerulea, Entomobrya nicoleti, Orchesella cincta. Små arter som går dypt i substratet er godt representert (Stenaphorura quadrispina og Mesaphorura-artene med 63% av individene). Småartene Stenaphorura quadrispina og Mesaphorura italica ble bare funnet under krekling. Den ene store jord/strø-prøven som ble tatt under en einerbusk er ikke analysert i detalj, men den inneholder 10 arter, blant annet noen enkelte Entomobrya nivalis som ikke ble påvist i de andre prøvene. Arten er en generalist, i likhet med de fleste av de andre påviste artene. Den eneste einerarten med klar sandtilknytning er Micranurophorus musci, de øvrige sandspesialistene mangler. Tallmessig var det stor overvekt av den vanlige Parisotoma notabilis. Konklusjon Faunaen under buskfuru, rynkerose og einer avviker betydelig fra det vi finner under krekling og på åpne lavmarker. Sandspesialister forsvinner eller får betydelig redusert populasjonstetthet. Strøsjiktet og jordlaget overtas av generalister, fremfor alt av den vanlige Parisotoma notabilis. De typiske sandmarksartene går til en viss grad inn i kreklingtuene, som på den annen side også mottar arter med høy dominans under buskfuru og rynkerose. Krekling inntar slik sett en mellomstilling med arter fra begge ender av det økologiske spekteret. Skjøtselsaspekter Den naturtypen som mest er i faresonen på Sandø er de åpne sandmarkene der busk- og krattvegetasjon er under ekspansjon. En rekke tørrmarksspesialister, både blant flora og fauna, er knyttet til disse markene og står i fare for å forsvinne eller få betydelig reduserte forekomster. Det er allerede iverksatt tiltak for å redusere bestandene av rynkerose og buskfuru på nordstranda (SNO). Enkelte av de mest ekspansive einerbuskene bør også ryddes vekk. Det kan og være grunn til å ta fatt på noen av de største kreklingtuene i sandområdet NØ på stranda der den rødlista strandmaurløven (Myrmeleon bore EN) har sitt kjerneområde (Fig. 2). Om ikke annet for å se hvor fort arten kan etablere seg på nylig blottet sandmark. Et slikt tiltak vil også være gunstig for sandspesialistene blant spretthalene, og også for sandlevende bier og veps. Fjerning av rynkerose vil neppe gå ut over forekomsten av den rødlista spretthalen Onychiurus volinensis på Sandø. Selv om den var tallrik i den ene undersøkte rynkerosebestanden er den ikke strengt bundet til rynkerose. Funn fra andre norske lokaliteter viser at den går i ulike strandnære biotoper helt fra skogkanten til aktive sanddyner ut mot havet. I denne undersøkelsen ble den også påvist på lavmark. Takk For hjelp med transport til/fra Sandø vil jeg takke Statens Naturoppsyn (SNO) v. Egil Soglo samt Skjærgårdstjenesten, Mågerø. Sidsel Christoffersen takkes for bistand under feltarbeidet og kaffeservering og oppmuntring under artsbestemmelse av spretthaler i seine kveldstimer. 4
5 5
6 Figur 2. Kreklingtuer på åpen lavmark med buskfuru i bakgrunnen. Kjerneområde for den rødlistede strandmaurløven (Myrmeleon bore EN) som er under press fra ekspanderende kreklingtuer. 6 Figur 3. Krekling og einer brer seg utover tørr lavmark, fortrenger annen vegetasjon og endrer jordfaunaen.
7 Figur 4. Markoverflaten under buskfuru (venstre) og rynkerose (høyre) er dekket av nålestrø og visne blader. Skogmarimjelle og sandstarr holder stand, men annen vegetasjon er fortrengt. Spretthalefaunaen domineres av generalister mens eksklusive tørrmarksarter er forsvunnent. Figur 5. Sidsel Christoffersen foran rynkerosekrattet der prøvene ble tatt. Til høyre Arne Fjellberg under prøvetaking på den tørre lavmarka. 7
8 Figur 6. Spretthalene Parisotoma notabilis (naturlig størrelse 1.0 mm) til venstre, og Orchesella cincta (3.0 mm), Entomobrya nivalis (2.0 mm) og Entomobrya nicoleti (1.5 mm). Den første er Norges vanligste spretthale. Alle artene foretrekker jordtyper med god fuktighet og høyt humusinnhold slik som under buskfuru. Ingen av disse ble funnet på den tørre lavmarka. Figur 7. Spretthalene Xenylla mediterranea (0.6 mm), Mesaphorura macrochaeta (0.7 mm) og Micranurophorus musci (0.3 mm) (venstre mot høyre). Den første er en eksklusiv tørrmarksart og ble bare funnet på lavmarka. De to andre er vanlige på alle slags tørre sandmarker og forekom også under buskfuru. 8
9 Tabell 1. 9
10 Tabell 2. 10
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
DetaljerKommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
DetaljerKartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak
Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerKartlegging av eng ved Furumo, Ski
Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.
DetaljerHavbrukstjeneten AS 7260 Sistranda
Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport
DetaljerRøyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold
NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk
DetaljerSkjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning
Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd
DetaljerRAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord
RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten
DetaljerKystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge
Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering
DetaljerBioFokus-notat 2014-47
Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.
DetaljerBioFokus-notat 2015-3
Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund
DetaljerUtkast per november 2014
Forvaltningsområde 12 -Steinodden plante- og fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området,
DetaljerKjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerD2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I
Statens vegvesen Region midt 1604 Kantslått nord D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Filnavn:
DetaljerBiologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune
NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan
DetaljerPrinsdal skytebane, en botanisk kartlegging
Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Anders Thylén BioFokus-notat 2012-16 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Oslo kommune Bymiljøetaten kartlagt botaniske naturverdier på Prinsdal skytebane. Det
DetaljerUtvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013
Utvalgte naturtyper og prioriterte arter av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Hva sier naturmangfoldloven om naturtyper? Noe å huske på --- Mer å huske på --- De første UN De fem første vedtatt av Kongen
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
DetaljerBEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ
BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette
DetaljerENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING
ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR
DetaljerKartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune
Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige
DetaljerMiljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold
Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurderinger og søknader mer enn formalia Hva har vi for «valgfrihet»?: Forbudslisten = planter som forsvinner,
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerVurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.
Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal
DetaljerKartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak
Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har
DetaljerPlanbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust
Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011
DetaljerBiologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer
DetaljerPlanlegging og merking av stier Av Jarle Nilsen
Planlegging og merking av stier Av Jarle Nilsen Forberedelse Ute i terrenget Gå opp traséen Rydding Varding Merking Vedlikehold Forberedelse Turstier er søknadspliktige Søke til kommuner Søke til Fylkesmannens
DetaljerNOTAT FRYDENLUNDVEIEN VURDERING AV FOREKOMST AV ELVEMARIGRAS
NOTAT Oppdragsnavn Frydenlundveien Prosjekt nr. 1350030097 Kunde Vinger AS Til Ragnhild Storstein Fra Anna Moldestad Næss Kopi Stian Ryen, Mari Brøndbo Dahl Utført av Anna M. Næss Kontrollert av Thor Inge
DetaljerNATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN
NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning
DetaljerKartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold
Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan
DetaljerSlåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
DetaljerBruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune
Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt
DetaljerVedlegg 7. Saksnr
Vedlegg 7 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i vedlegg 3 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for tekst
DetaljerBeitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012
Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden
DetaljerEndret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått)
Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått) Foto: Ulla Falkdalen Foto: Kristina Norderup Hanne.Sickel@bioforsk.no www.bioforsk.no Kulturlandskap Herdalssetra_Geiranger Skogsholmen_Vega
DetaljerFigur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).
Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes
DetaljerSkjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt
DetaljerRapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.
Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten
DetaljerDragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco
Dragehode i Buskerud Foredrag 05.11.2014 Kongsberg Av: Frode Løset, Sweco Dragehode i Buskerud Oppdrag 2013 Sjekke tidligere registreringer Trusselbilde og skjøtsel Legg inn i Artsobservasjoner Naturtype
DetaljerTilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune
Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer
DetaljerReferat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland
Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerSøknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak
Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie
ISS Landscaping Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie 1 Noen plantearter Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens
DetaljerRapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013
Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid
DetaljerSENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.
EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng
DetaljerSpread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap
Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap Spredning: Sitkagran og europeisk lerk Spredning fra bestand Spredning
DetaljerTilleggsregistrering av naturtyper med fokus på kystlynghei 2009-79 www.ecofact.no
Kartlegging av kystlynghei i Sandnes kommune Tilleggsregistrering av naturtyper med fokus på kystlynghei 2009-79 www.ecofact.no Kartlegging av kystlynghei i Sandnes - Tilleggsregistrering av naturtyper
DetaljerFAKTA INVERTEBRATFAUNAEN VED ELVENE TRUET AV INNGREP. Rik fauna på Gaulas bredder. Spesialisert til livet på elvebredden
FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk
DetaljerKLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER
KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:
DetaljerStatens vegvesen. Fremmede arter E6 Kvam Grøtan GSV kartlegging, risikovurdering og tiltaksbeskrivelse
Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Marte Dalen Johansen / 48265825> Vår dato: 25.10.2018 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Bernt Arne Helberg Marte Dalen Johansen Guri Pedersen Skei Fremmede
DetaljerRøds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1
Røds Bruk ballastområde Utvalgte skjøtselstiltak WKN notat 2008:1 Dato: 24.08.2008 Notat 2008:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver: Fredrikstad
DetaljerMed blikk for levende liv
27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på
DetaljerNy vurdering av søknad om utsetting av utenlandske treslag omgjøring av vedtak etter klage
Miljøvern Olav Sjøli Østre Åbuvegen 378 2450 Rena --- Vår dato Vår referanse 11.01.2016 2015/3580-6 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Ståle Sørensen, 62 55 11 70 430 Ny vurdering
DetaljerRegistrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark
Til: Bever Utvikling AS Fra: Norconsult Dato/Rev: 2015-10-01 Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Det er planlagt å etablere næringspark ved Diseplass
DetaljerKARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER. Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag
KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for analysen... 3 2 Metode... 3 2.1 Anvendte metoder og kilder:... 3 2.1.1 Kart over
DetaljerForvaltning av moskus på Dovrefjell
1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerNOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold
NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det
DetaljerREGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN
Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
DetaljerPlanbeskrivelse. Oppstart av reguleringsplan massedeponi/nydyrking på eiendommen 39/1 i Klæbu kommune
Oppstart av reguleringsplan massedeponi/nydyrking på eiendommen 39/1 i Klæbu kommune Planbeskrivelse Generelt om tiltaket Det skal etableres et massedeponi som ved avslutning går over til å bli nydyrket
DetaljerSAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET
SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart
DetaljerTurfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering
Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt
Detaljer! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn
! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt
DetaljerINDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.
INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2015 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Åsmund Åmdal, prosjektleder
DetaljerKartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune
Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka
DetaljerLangsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater
WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?
DetaljerSUKSESJON I SKOG. Feltkurs i naturfag, elevhefte. Dato: Navn:
Horten natursenter Feltkurs VG1 SUKSESJON I SKOG Feltkurs i naturfag, elevhefte. Dato: Navn: Mål for feltkurset (hentet fra læreplanen i naturfag L06) I løpet av dette feltkurset skal du nå disse målene
DetaljerUndring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens
DetaljerBRUKERVEILEDNING SNAPFLOW
Side 1 av 7 BRUKERVEILEDNING SNAPFLOW SnapFlow er et verktøy som skal sikre deg rask brukerstøtte når du trenger hjelp med datarelaterte problemer eller spørsmål. For at SnapFlow skal virke som ønsket
DetaljerNord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato: 2009-06-26
Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole Utgave: 1 Dato: 2009-06-26 Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnundersøkelser ved
DetaljerSupplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune
Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Notat til Modum kommune Leif Åge Strand Adele Stornes
DetaljerEGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN notat 2011:3 30. APRIL 2010 Notat 2011:3 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog
DetaljerBiologiske verdier ved Havnevegen 16, Sola kommune
NOTAT ved Havnevegen 16, Sola kommune Det planlegges en fortetting i et område i Tananger Vest som er disponert til boligformål. Planbeskrivelse hentyder til at det foreligger et ønske om å tilrettelegge
DetaljerPorsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:
DetaljerForvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.
Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Spørreundersøkelse Spørreundersøkelse Hvordan skal naturtyper
DetaljerRapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016
Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016 Ulykkesoppsummering Nesten- ulykken skjedde like ved Litleskarvatnet; se Fig.1 og Fig. 2 under. Stedet er merket
DetaljerBiologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak
Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage Oktober 2010 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage har fått i oppdrag å lage en enkel
DetaljerErfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka
Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka verneverdier i fuglefredningsområdet verdier i kulturlandskapet
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerNOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
DetaljerProduktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Alle Naturområde (ID=300) Naturlike områder som det skal tas hensyn til
DetaljerFYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane
Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,
DetaljerDrifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon
Statens vegvesen Region midt D2-I - 1 Skjøtselskontrakt Verdal 2012-2015 D2 Beskrivende del D2-I Drifts-/ vedlikeholdsinstrukser 2011-11-01 D2-I 00 Innholdsliste Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen
DetaljerSEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark
SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte
DetaljerSKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.
SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. Oppgåve 1 a. Gje ein kort definisjon på skjermstillingshogst. Solbraa s. 55: Skjermstillingshogst skiller seg fra bledningshogst
DetaljerCO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund
CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel
DetaljerSandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
DetaljerBioFokus-notat 2012-26
Eikekartlegging i Drøbak 2012 Stefan Olberg BioFokus-notat 2012-26 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Frogn kommune kartlagt den utvalgte naturtypen «hul eik» i Drøbak. Stefan Olberg i BioFokus har kartlagt
DetaljerKystlynghei på Grønnetuen, Olsvik, Bergen.
Norsk Natur Informasjon-NNI Kystlynghei på Grønnetuen, Olsvik, Bergen. Forslag til skjøtsel og rehabilitering av nasjonalt viktig naturtype Oktober 2012 NNI - NOTAT 49 Bergen, oktober 2012 Tittel: Kystlynghei
DetaljerKlage på hogst på Soteås/Såtås (Rakkestad og Halden kommuner), kontraktnummer 9223544
Naturvernforbundet i Østfold Postboks 220 1702 Sarpsborg Havass Skog BA Skogeier Stine Kristiansen Westad NEMKO Rådet for Levende Skog Rakkestad kommune v/knut Østby Halden kommune v/harald Nøding Østvik
Detaljer