Oppdragsgiver Steinkjer kmmune g Nrd-Trøndelag Fylkeskmmune Rapprttype Utredning - Frstudie Sluttrapprt - Januar 2013 STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER DEN SAMLA KOMPETANSEN OG INNOVASJONSMULIGHETER
2 (63) STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER Oppdragsnavn: Dkument nr.: Filnavn: Steinkjer sm administrasjnssenter Den samla Kmpetansen g Innvasjnsmuligheter Frstudie 1- sluttrapprt januar 2013.dcx Revisjn 31-01-13 Dat 07-01-13 Utarbeidet av Hans Brattås Kntrllert av Gdkjent av Beskrivelse Revisjnsversikt Revisjn Dat Revisjnen gjelder 1 11.01.13 Kmpetanseversikt fra Skatt Midt-Nrge, (kap.4) 2 31.01.13 Revisjn etter siste møte i styringsgruppen Rambøll Mellmila 79 P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.rambll.n
3 (63) INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. UTVIKLINGSTREKK... 5 2.1 Beflkningsutvikling... 5 2.2 Arbeidsplasser g sysselsetting... 10 2.3 Administrasjnssenter g Fylkeshvedstad... 13 2.4 Steinkjer i den reginale sammenheng... 14 2.5 Oppsummering... 15 3. FRA TIDLIGERE UTREDNINGER... 16 3.1 Utredning: «Fylkeshvedstad Steinkjer» fra 2000.... 16 3.2 Fra Felles Fylkesplan 2009-2012... 16 3.3 Fra NOU 2011:3 Kmpetansearbeidsplasser... 17 3.4 DIFI-rapprt 2012:6 Lkalisering av statlige arbeidsplasser... 18 3.5 Evaluering; tidligere utflytta statlig virksmhet... 18 3.6 Oppsummering... 20 4. HVA INNEHOLDER STEINKJER I DAG... 21 4.1 Virksmheter i Steinkjer pr. medi 2012... 21 4.2 Nyetableringer... 26 4.3 Administrasjnssenterets kmpetanse... 26 4.4 Oppsummering... 33 5. VIRKSOMHETENES LOKALISERING... 35 6. SWOT ANALYSE... 40 7. DRØFTING MULIGHETER FOR SYNERGIER... 44 8. POTENSIELLE OMRÅDER STATLIGE VIRKSOMHETER... 48 9. STRATEGIER... 51 9.1 Strategi 1: Eksisterende statlig virksmhet... 51 9.2 Strategi 2: Klynger g nettverk... 51 9.3 Strategi 3: Reginfrstørring... 52 9.4 Strategi 4: Steinkjerstudenten... 52 9.5 Strategi 5: Campus HiNT... 52 9.6 Strategi 6: Attraktivitet g Blyst... 53 9.7 Strategi 7: Rllen sm administrasjnssenter... 53 9.8 Strategi 8: Kmpetanse... 53 9.9 Strategi 9: Byutvikling... 53 10. RELOKALISERING AV EKSISTERENDE VIRKSOMHETER... 55 Rambll
4 (63) 1. INNLEDNING Frstudien Steinkjer sm administrasjnssenter mfatter: En faktakartlegging av hva administrasjnsbyen Steinkjer rmmer, hvilke virksmheter g funksjner sm er her i dag, hva sm finnes av kmpetanse, beliggenhet fr virksmhetene sv. En drøfting av hvrdan de frskjellige miljø kan utvikles i et nærmere samspill, se på muligheter fr synergier g gjensidig kmpetanseppbygging En vurdering av strategier fr å tiltrekke ytterligere statlig virksmhet g identifisere mråder hvr Steinkjer har særlige frtrinn sm kan vektlegges i et slikt arbeid En vurdering av mulig relkalisering av virksmheter i byen fr å ppnå målsettingen m et sterkere administrasjnssenter, arealbruk g regulering Arbeidet har vært rganisert gjennm en styringsgruppe med følgende medlemmer: Svein Åge Trøbakk, Steinkjer kmmune, leder Kirsten Haugum, Nrd-Trøndelag fylkeskmmune Rar Veiseth, Fylkesmannen i Nrd-Trøndelag Beate Aspdal, Høgsklen i Nrd-Trøndelag Prsjektgruppe fr frstudien har vært: Arild Egge, Nrd-Trøndelag Fylkeskmmune Kari Aarnes, Steinkjer kmmune Spesielt det siste punktet i denne frstudien (spørsmålet m relkalisering) vil få sin egen ppfølging gjennm en frstudie 2. Derfr er det en mer avgrenset innledende drøfting av dette temaet i denne frstudien. Rambøll har vært innleid sm knsulent g har utarbeidet rapprten i samarbeid med styringsgruppen g prsjektgruppen. Rambøll
5 (63) 2. UTVIKLINGSTREKK 2.1 Beflkningsutvikling Nrd-Trøndelag Fylke Nrd-Trøndelag har hatt en svak psitiv beflkningsvekst hvert år siden år 2000. I den siste 20-årsperiden er beflkningsveksten i de t trøndelagsfylkene sm vist i figuren under: 350000 300000 250000 200000 150000 Sør-Trøndelag Nrd-Trøndelag 100000 50000 0 1991 2001 2011 Figur 1: Beflkningsvekst i Sør- g Nrd-Trøndelag I peridene 2000 2008 g 2008 2012 var beflkningsendringen i % i: 2000 2008 2008-2012 Nrd-Trøndelag 2,1 2,6 Sør-Trøndelag 7,1 5,0 Nrdland 1,7 1,4 Fylkene Akershus, Osl g Rgaland har i periden 2000 til 2008 hatt beflkningsvekst på ca. 10-11 %. 7 fylker har i samme peride (2000 2008) lavere beflkningsvekst enn Nrd-Trøndelag. Blant disse er Innlandsfylkene Oppland g Hedmark. Nrd-Trøndelag har hatt en nett utflytting siden 2000 tilsvarende 1,8 prsent av flketallet. Uten innvandring ville Nrd-Trøndelag ha hatt en nedgang i beflkningen i denne periden. Trndheim hadde sm fylkeshvedstad i sør en vekst på 10 % i samme peride, dvs. større vekst enn i eget fylke, mens Steinkjer hadde 1 % vekst g hadde lavere vekst enn fr Nrd-Trøndelag sm fylke. I periden 2008 til 2012 hadde Trndheim en vekst på 6,3 % g Steinkjer 3,0 %. I Nrd-Trøndelag er det stre frskjeller mellm beflkningsutviklingen i reginene g kmmunene. Hvedtrekkene i fylket er, fr øvrig sm på nasjnalt nivå, sentralisering, flytting fra distrikt til by g fra nrd til sør. Det er størst beflkningsvekst i aksen Stjørdal Steinkjer Namss. Rambll
6 (63) Innenfr de såkalte krridrkmmunene 1, dvs. kmmunene på aksen Trndheim Steinkjer br det m lag 270 000 persner pr. 2010. Beflkningsprgnser utarbeidet 2 fr periden 2010 til 2040 viser en vekst på 43 % ttalt fr krridrkmmunene, 52 % fr Trndheim g 9 % fr Steinkjer. Innvandringen har str betydning fr beflkningsutviklingen, både på nasjnalt nivå, på fylkesnivå g i kmmunene. I 2011 km nettinnvandringen i Nrge pp i rundt 47 000 persner. Til sammenligning lå nettinnvandringen i første halvdel av 1990-tallet på mellm 5.000 g 10.000 persner i året. Framskrivinger av innvandrerbeflkningen i tilknytning til de siste beflkningsframskrivingene fra Statistisk sentralbyrå (2006b) viser at innvandrerbeflkningen vil vkse fra 365.000 i 2005 til mellm 1 g 2 milliner i 2060. Innvandrerbeflkningen er her definert sm persner født i utlandet av t utenlandsk fødte freldre g deres barn født i Nrge. I 2010 var det registrert ca. 5500 innvandrere i Nrd-Trøndelag, 1600 av disse var bsatt i Inn- Trøndelagsreginen, tidligere betegnet sm INVEST-kmmunene. Ne ver 1000 av disse var innvandrere fra Eurpa. Nettinnvandringen i 2011 var på 1054 persner i Nrd-Trøndelag. Beflkningskartet nedenfr viser beflkningsutviklingen i periden 2000 til 2010 i kmmunene i fylket. Figur 2: Beflkningsvekst i kmmunene i Nrd-Trøndelag 1 Krridrkmmunene: Frsta, Inderøy, Levanger, Malvik, Steinkjer, Stjørdal, Trndheim, Verdal 2 NTFK 2010,utarbeidet av prgnseverktøyet PANDA) Rambøll
7 (63) I Reginale næringsanalyser 2008, utarbeidet av Telemarksfrskning er følgende knklusjn ppsummert vedrørende status fr fylkets beflkningsutvikling: Nrd-Trøndelag har psitiv beflkningsvekst de siste tre årene, men beflkningsveksten er svakere enn landsgjennmsnittet. Nrd-Trøndelag er rangert sm nummer 12 av de 19 fylkene når det gjelder beflkningsvekst. Nrd-Trøndelag har gså lavere innvandring g lavere fødselsunderskudd enn gjennmsnittet. I likhet med mange andre fylker, har Nrd-Trøndelag nett utflytting til andre fylker. Når det gjelder nettflytting er Nrd-Trøndelag rangert sm nummer 13 av 19 fylker. Nettflyttingen blir i hvedsak påvirket av t faktrer: Arbeidsplassutvikling g attraktiviteten sm bsted Steinkjer Det er interessent å se på Steinkjers beflkningsutvikling i flere sammenhenger. Steinkjer er i det interkmmunale perspektiv i første rekke en del av Inn-Trøndelagsreginen 3 ; Det interkmmunale samarbeid mellm Inderøy, Verran g Steinkjer. Dette samarbeidet mfatter gså i nen sammenhenger Snåsa kmmune. Videre er det naturlig å se på Steinkjer sm en del av Innherredsreginen 4. Dette vil da i tillegg mfatte Verdal g Levanger. Ikke minst er det naturlig å vurdere Steinkjers utvikling sm fylkeshvedstad. Steinkjer har hatt psitiv beflkningsvekst de siste 5-6 årene på i verkant av 800 innbyggere, g har pr. 01.01.12; 21 303 innbyggere. Steinkjers vekst fra strkmmunen ble etablert i 1964 fram til 2006 var på mtrent samme størrelse (ca. 900 innbyggere). Kmmunene innenfr det interkmmunale samarbeidsmrådet Inn-Trøndelagsreginen; Steinkjer, Verran g Inderøy (Msvik g Inderøy slått sammen til en kmmune fra 01.01.12) hadde følgende utvikling i beflkning i periden 2005 til 2011. Sm denne figuren viser så er det bare Steinkjer av disse kmmunene sm har økning i flketallet i denne periden. Oversiktene fra kmmunene er hentet fra ntat av Anders Haraldsen: Bærekraftige kmmuner i en attraktiv regin. 5 3 Navnet INVEST har fra 2002 blitt benyttet på samarbeidet mellm kmmunene Inderøy, Verran g Steinkjer. 4 Navnet Innherred nyttes i nen ulike knstellasjner, fra Verdal g Levanger i Innherred Samkmmune til å mfatte kmmune Levanger, Verdal, Inderøy, Verran, Steinkjer, Namdalseid g Snåsa. 5 Bærekraftige kmmuner i en attraktiv regin, ktber 2012; Anders Haraldsen Rambll
8 (63) 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 29 993 20 527 21 151 5 908 5 906 2 670 2 609 888 811 Steinkjer Inderøy Verran Msvik Sum 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 30 477 Figur 3: Beflkningsutvikling i kmmunene i Inn-Trøndelagsreginen Steinkjers alderssammensetning (se nedenfr) viser at kmmunen fram mt 2020 vil ha en nedgang i aldersgruppen 15 24 år. Fr øvrig vil det være en relativt stabil alderssammensetning g det vil være en mindre økning i alle aldersgrupper fram mt 2030. Det vil være en betydelig økning i alle aldersgrupper ver 65 år fra 2025 til 2040. 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0-14 15-24 25-44 45-64 65-74 75-79 80+ 2011 2015 2020 2025 2030 2040 Figur 4:Kalkulert alderssammensetning Figuren ver viser kalkulert alderssammensetning i Steinkjer ut fra middelsalternativet fr beflkningsvekst - SSB Fr kmmunene i Inn-Trøndelagsreginen er den kalkulerte veksten fram til 2040 (middelalternativet SSB) en økning på ca. 4000 innbyggere. Fr tilsvarende peride er veksten i Stjørdal kmmune beregnet til ca. 9000 innbyggere. Veksten i Inn-Trøndelagsreginen er nesten utelukkende knyttet til Steinkjer. Dette framgår både av registrert vekst fr periden 2005 til 2011 g kalkulert vekst fram til 2040. Rambøll
9 (63) 35 000 30 000 25 000 21 151 25 288 30 477 34 418 20 000 15 000 10 000 5 000 0 5 906 6 442 2 609 2 091 811 597 Steinkjer Inderøy Verran Msvik Sum 2011 2015 2020 2025 2030 2040 Figur 5:Kalkulert beflkningsutvikling fr kmmunene i Inn-Trøndelagsreginen Figuren ver viser kalkulert beflkningsutvikling fr kmmunene i Inn-Trøndelagsreginen i 2011 2040 ut fra middelsalternativet fr beflkningsvekst SSB. Fylkeshvedstedene Det er gså stre frskjeller på beflkningsutviklingen i fylkeshvedstedene i Nrge. Sm vist nedenfr er det gjennmgående de største fylkeshvedstedene sm har størst vekst. Fylkeshvedstedene i Nrge har i fra 1992 til 2012 hatt følgende beflkningsutvikling: Tabell 1:Beflkningsutvikling i fylkeshvedstedene Rambll
10 (63) Alle fylkeshvedstedene har hatt psitiv beflkningsvekst, men det er stre frskjeller. Trmsø s økning har vært på 32 %, mens Leikanger har hatt en økning på bare 0,5 %. De fire største byene, med randsnekmmunene sm mkranser disse, har ver t tredjedeler av den ttale beflkningsveksten i Nrge. Jmf. NHO s Bærekrafts NM. Steinkjer, Leikanger g Vadsø er de tre fylkeshvedstedene sm har hatt markert lavest beflkningsutvikling. Jmf. versikt nedenfr. Tabell 2:Prsentvis beflkningsutvikling fylkeshvedstedene 2.2 Arbeidsplasser g sysselsetting Nrd-Trøndelag I årene etter 2004 har det vært en sterk vekst i antall arbeidsplasser i privat næringsliv både i Nrd-Trøndelag g i landet ellers. I periden fra 2000 til 2007 var veksten i antall arbeidsplasser i Nrd-Trøndelag på 14,3 prsent, mt 11,4 i Nrge. Antall ffentlige arbeidsplasser i Nrd-Trøndelag har imidlertid utviklet seg langt svakere i Nrd- Trøndelag enn ellers i landet. Dermed havnet veksten i samlet antall arbeidsplasser i Nrd- Trøndelag g Nrge mtrent likt fra 2000 til 2007. Helse g ssialtjenester har høyest vekst av alle bransjer i Nrd-Trøndelag. Her har veksten vært på 308 arbeidsplasser årlig fra 2000 til 2007. Veksten i 2007 alene var på 547 arbeidsplasser. Handelen har nest høyest vekst i antall arbeidsplasser i periden 2000 til 2007, tett fulgt av frretningsmessig tjenesteyting. Industrien hadde en økning på 396 arbeidsplasser i 2007, men har hatt liten vekst de siste syv årene. Annen persnlig tjenesteyting hadde høy prsentvis vekst, men er en liten næring i abslutte tall. Rambøll
11 (63) Utviklingen i statsansatte i fylket er vist i figuren under. Av dette framgår at det i fylket har vært en reduksjn i antall statlige ansatte, ca. 4000 først på 80-tallet til ca. 2200 i 2011. Det er grunn til å være ppmerksm på at flere statlige virksmheter fra midten av 90-tallet har blitt mrganisert til statlige selskap. I 1995 var antall statsansatte i Nrge 190 000 g på sitt laveste nivå etter dette 120 000 i 2004. Denne nedgangen tilsvarer 37 %, i Nrd-Trøndelag var nedgangen i samme periden 40 %. Figur 6:Antall årsverk, statsansatte Nrd-Trøndelag I Reginale næringsanalyser 2008, utarbeidet av Telemarksfrskning er følgende knklusjn ppsummert vedrørende status fr fylkets utvikling i arbeidsplasser: Næringslivet i fylket skårer lavt på næringslivsindeksen, spesielt er lønnsmheten g etableringsfrekvensen lav. Næringsutviklingen er fjerde dårligst av de 19 fylkene. Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet er likevel bedre enn den svake plasseringen på næringslivsindeksen skulle tilsi. Attraktivitet sm bsted er ver middels i Stjørdalsreginen g Innherred 6, men under middels i de tre nrdligste reginene Steinkjer sammenliknet med nen andre kmmuner Nedenfr er det gjengitt en pplisting av sysselsetting frdelt på arbeidssted fr kmmuner sm det kan være relevant å sammenlikne Steinkjer med. Steinkjers rlle sm administrasjnssenter fr ffentlig virksmhet framgår tydelig gjennm dette. Sammenliknet med de øvrige fylkeshvedstedene; Bdø, Trndheim, Mlde g Hamar ser man at Steinkjer har en betydelig lavere sysselsetting innenfr helse- g ssialtjenester(ikke 6 Innherred mfatter i denne sammenheng: Levanger, Verdal, Inderøy, Verran g Steinkjer. Rambll
12 (63) sykehus). Innherredskmmunene Levanger, Verdal g Steinkjer har alle frtsatt en betydelig andel av sysselsettingen innenfr primærnæringene. Det er ellers grunn til å merke seg Verdals sterke psisjn sm industrikmmune, samt at de tre Innherredskmmunene utfyller hverandre på en svært gd måte i sysselsettingsprfil. Tabell 3:Sysselsetting arbeidssted utvalgte kmmuner Tabell 4:Steinkjers psisjn næringsgrupper Tabellen ver viser Steinkjers psisjn innenfr nen hvedgrupper i de utvalgte kmmuner Utvikling statlige arbeidsplasser Antall statlige årsverk er på tilsvarende nivå i Steinkjer i dag sm i 1980 i følge SSB s statistikk, dvs. ca. 900 årsverk. Antall årsverk har økt de siste årene etter å ha vært på laveste nivå i periden 2000 til 2003. Det er en markant økning i kvinnelige statlige årsverk etter år 2000. Rambøll
13 (63) Steinkjer hadde på sitt meste ca. 1000 statlige arbeidsplasser, dvs. sysselsatte med arbeidssted i kmmunen. Etter nedleggingen av bl.a. frsvarets virksmhet først på 1990-tallet, samt mrganisering g nedbemanning av flere statlige virksmheter har det vært en tilbakegang i antall statlige arbeidsplasser. Figuren nedenfr viser en drpp i antall ansatte i 2000 sammenlignet med 1999 g 2001. - 1999: 995-2000: 758-2001: 924 Hvedfrklaringen på dette er at ansatte i NSB 7, Televerket g Psten fra 1999-2000 faller ut av statistikken da disse virksmhetene nen år tidligere ble mdannet til aksjeselskap g de ansatte litt senere permanent ble tatt ut av det statlige tariffmrådet - g dermed ut av statistikken - da de ikke lenger har status sm statsansatte. I tillegg har Arbeidstilsynets ansatte falt ut i 2000, men dette utgjør bare 4-5 ansatte. Dette frklarer i hvedtrekk nedgangen mellm 1999 g 2000. Den største frklaringen i økningen i antallet ansatte i 2001 finnes i versikten ver ansatte i Vegvesenet. Her inkluderes det veldig mange flere ansatte fr året 2001 enn 2000. Dette er en feil i statistikken; her er en str andel av utestyrken i vegvesenet feilkdet på Steinkjer sm arbeidssted. Dette er krrigert fra 2003. Antall ansatte i vegvesenet både i fylket g i Steinkjer har vært relativt stabilt i denne periden. Figur 7: Antall årsverk, statsansatte i Steinkjer 2.3 Administrasjnssenter g Fylkeshvedstad Begrepet Administrasjnssenter kan nyttes i ulike sammenhenger. I dette prsjektet nyttes begrepet fr å definere et senter fr; administrasjn i fylket (Nrd-Trøndelag), på tvers av 7 Endring NSB g Pstverket: 01.11.98 (ut av statistikken fra 2001), Televerket 01.11.94, Luftfartsverket g prduksjnsvirksmheten i vegvesenet 01.01 2003. Rambll
14 (63) frvaltningsnivåene (kmmune, fylke, stat), fr sine nabkmmuner (Inn-Trøndelagsreginen) g senter fr administrative ppgaver sm utføres av andre både innenfr privat g ffentlig sektr. Administrasjnssenteret framstår i en mer verrdna kntekst. Administrasjnssenteret er sterkt fundert på den frmelle rllen Steinkjer har sm fylkeshvedstad, men i første rekke er det den kmpetansen sm samlet befinner seg i administrasjnssenteret sm utgjør det kraftsentrum sm Steinkjer har innenfr ffentlig frvaltning. Administrasjnssenterets utvikling må derfr kunne videreutvikles uavhengig av de endringer sm kan kmme både mellm frvaltningsnivåene g i strukturer innenfr ffentlig frvaltning. Begrepet Fylkeshvedstad er ftest brukt m den by eller det tettsted i fylket hvr fylkeskmmunens g fylkesmannens administrasjn er lkalisert. Dette gir en ne mer avgrenset definisjn g frståelse av et administrasjnssenter. 2.4 Steinkjer i den reginale sammenheng Steinkjer er i reginal sammenheng en av 23 kmmuner sm samarbeider gdt g likeverdig på en rekke mråder. Dette mfatter gså et nært samarbeid sm kmmunene har med Fylkesmannen g Fylkeskmmunen. De t trøndelagsfylkene har trlig ne ulike tradisjner g utgangspunkt fr hvrdan det reginale samarbeidet har utviklet seg g kmmer til å utvikle seg videre. Dette berr i str grad på tyngdekraften, Trndheims størrelse g beliggenhet. Frhldet mellm Trndheim g de øvrige kmmuner i Sør-Trøndelag, samt rllefrdelingen mellm frvaltningsnivåene blir preget av Trndheims sterke psisjn. De siste 10 årene har Steinkjer utviklet et tettere samarbeid med nabkmmunene Inderøy, Verran g Snåsa, samtidig har det vært mer kntakt med Trndheim g gså andre kmmuner i Midt-Nrge enn tidligere. Steinkjer vil trlig i årene framver få en stadig viktigere rlle i å ivareta de nrdtrønderske interessene nrd fr seg. Kmmunene nrd fr Steinkjer, sm allerede har stre utfrdringer i frhld til beflkningsnedgang, vil ha frdeler av at ikke bare Steinkjer, men at gså de andre reginsentrene i fylket styrker sin stilling. Med en betydelig krtere reisetid både på veg g bane mellm Steinkjer g Trndheim vil sørdelen av Nrd-Trøndelag inngå i en felles b- g arbeidsregin på nærmere 300 000 innbyggere. I denne sammenheng får Steinkjer en nøkkelrlle i å bidra til at Steinkjer Namss gså blir en vekstakse g at Namss får en gd utvikling sm senter i Namdalen, med sterk infrastruktur, f.eks. videre utbygging av flyplassen. Steinkjer har, sm de fleste andre administrasjnssentre, vkst fram gjennm å utøve sin rlle på vegne av sitt mland. Helt tilbake til da Steinkjer ble ladested var det bygdene mkring byen sm ønsket at byen skulle tildeles denne rllen. Steinkjers videre utvikling sm administrasjnssenter vil gså i framtida ber på hvilken rlle g betydning Steinkjer vil ha på vegne av g fr andre kmmuner i fylket. Spesielt hvrdan Steinkjer kan bidra til vekst g utvikling i nabkmmunene vil ha str betydning. Rambøll
15 (63) 2.5 Oppsummering Gjennmgangen av beflkningsutvikling g sysselsetting gir grunnlag fr å kunne knkludere med at: Antall sysselsatte i Trndheim var i 2009 tilnærmet 110 000, fr kmmunene fra Trndheim g langs aksen til g med Steinkjer kmmune var tilsvarende sysselsettingstall ca. 41 000. Utvikling av bedre kmmunikasjner på denne aksjen vil derfr åpne fr et vesentlig større arbeidsmarked i framtida. Om nen tiår vil dette kunne mfatte en felles b- g arbeidsmarkedsregin på m lag 300 000 persner. Steinkjer er i en psitiv utvikling med beflkningsvekst g med psitiv utvikling gså innenfr sysselsetting g næringsliv på flere mråder. Steinkjer har et variert næringsliv. Også innenfr industri er det flere større bedrifter. Steinkjer har eksisterende statlige arbeidsplasser innenfr de virksmheter sm vkser mest: Universitets- g høgsklesektren, Pliti- g kriminalmsrgen, NAV, Bufetat g Vegvesenet. I frhld til de kmmuner det er sammenliknet med framstår Steinkjer sm summen av en Jrdbrukskmmune, en Handelsby, et Administrasjnssenter g et Studiested. Rambll
16 (63) 3. FRA TIDLIGERE UTREDNINGER Fr å sette denne frstudien inn i en sammenheng i frhld til tidligere utredninger har vi funnet det relevant å referere fra følgende dkumenter; 3.1 Utredning 8 : «Fylkeshvedstad Steinkjer» fra 2000. Nrdtrøndelagsfrskning utredet i 2000 Steinkjers rlle sm fylkeshvedstad. Målsettingen fr dette prsjektet var: 1. Se på frhldet mellm et utvalg fylkeshvedsteder 2. Se på hvrdan fylkeshvedstaden Steinkjer er mtalt i fylkesplaner i Nrd-Trøndelag 3. Se på fylkeshvedstadprblematikken i lys av samfunnsvitenskapelig teri. De viktigste funn i denne rapprten var: - Steinkjer var av de minste fylkeshvedstedene g hadde ikke hatt større relativ vekst enn de øvrige. Beflkningsprgnsene framver viste mindre vekst i Steinkjer (fram mt 2010) enn i de øvrige fylkeshvedsteder. - Steinkjer hadde hatt en spesielt negativ beflkningsutvikling de siste 10 årene, dvs. fra 1990 til 2000. - Sysselsettingstallene viste en ffentlig sektr i samme størrelsesrdenen sm de andre g med en relativt sterk stilling fr primærnæringene. - Den kan ikke påvises nen enkelt faktr sm kan frklare utviklingen i Steinkjer sammenliknet med de andre fylkeshvedstedene. - Av gjennmgangen av fylkesplaner er det kun fylkesplanen fr Nrd-Trøndelag sm mtaler egen fylkeshvedstad. - Allerede på 80-tallet mtales Steinkjer i fylkesplanen sm en del av en strregin rientert mt Trndheim. - I rapprten påpekes det at: «det er imidlertid ingen vilje til å frsøke å utvikle Steinkjers rlle sm fylkessenter i handlingsplanen» 3.2 Fra Felles Fylkesplan 2009-2012 Steinkjers rlle er mtalt på følgende måte: «Fr reginen blir det viktig å videreutvikle samhandling mellm plitiske rganer, næringslivet g utdanningsinstitusjnene. Det er en samhandling sm må skje på tvers av kmmune- g fylkesgrenser, bare på den måten kan det trønderske næringslivet ta pp knkurransen med de beste internasjnale aktørene. En frutsetning fr å lykkes med samhandlingen er at det skapes frståelse mellm by g land, g fr ulike rller. Steinkjer er Nrd-Trøndelags fylkeshvedstad, mens Trndheim har en ekstra rlle, med et ansvar sm går utver eget fylke. Landsdelen trenger en dynamisk g attraktiv hvedstad, g Trndheim trenger et livskraftig mland. Det betyr at man må ha en tdelt tilnærming til arbeidet, både å styrke strbyen g å skape en tilstrekkelig balanse i samarbeidet slik at gså de øvrige byene g distriktene skal kunne ha en psitiv utvikling.» I fylkesplanen er det innenfr flere mråder sett behv fr ulike strategier rettet mt utfrdringer sm er typiske fr hhv. strbyreginen g distriktene. 8 Nrd-Trøndelagsfrskning 2000; Fylkeshvedstad Steinkjer Rambøll
17 (63) Fylkesplanen vektlegger at det er et gjensidig psitivt avhengighetsfrhld mellm by g mland, både rundt Trndheim g Steinkjer. 3.3 Fra NOU 2011:3 Kmpetansearbeidsplasser Følgende er bl.a. mtalt vedørende statlige arbeidsplasser: Utviklingen i ffentlig sektr har str betydning både fr tilgangen på, g fr den gegrafiske spredningen av, kmpetansearbeidsplasser. Offentlige arbeidsplasser er i liten grad følsmme fr knjunktursvingninger g en str andel av arbeidsplassene, spesielt i kmmunesektren, krever nærhet til tjenestemttaker. Dette skaper større bredde g mer stabilitet i arbeidsmarkedene. Fr den enkelte arbeidstaker innebærer dette flere jbbmuligheter g fr private virksmheter bedre rekrutteringsmuligheter. Etablering av statlige arbeidsplasser kan ha en direkte psitiv effekt på arbeidsmarkedet fr kmpetansearbeidsplasser der de blir plassert. I tillegg kan de gså ha en indirekte psitiv effekt ved at de øker attraktiviteten til dette arbeidsmarkedet fr private aktører. Sm grunnlag fr drøftingen av ulike virkemidler sm kan ha betydning fr lkaliseringen av statlige arbeidsplasser kan det være hensiktsmessig å skille mellm tre nivåer: Etablering av nye eller flytting av eksisterende statlige etater eller virksmheter. Eksempler på dette er utflyttingen av ulike statlige tilsyn sm ble gjennmført fr nen år tilbake. Etablering, rerganisering eller relkalisering av enheter sm utfører spesialiserte funksjner innenfr eller på tvers av statlige virksmheter. Fjernarbeid g stedsuavhengige arbeidsplasser. Utviklingen av ny kmmunikasjnsteknlgi åpner fr nye måter å rganisere g lkalisere arbeidsppgaver g arbeidsplasser på. Lkalisering av ffentlige eide selskaper Lkalisering av private g ffentlig eide selskaper, g i særdeleshet deres hvedkntrer, kan spille en vesentlig rlle fr dynamikken i reginale arbeidsmarkeder. Utvalget mener at reginal frankring av hvedkntr kan gi et viktig bidrag til utviklingen av reginale kmpetansemiljøer g rbuste arbeidsmarkeder. Utvalget anbefaler at man utreder muligheten fr å innføre dette sm en eksplisitt målsetting fr heleide ffentlige selskaper. NOU utvalgets frslag til tiltak: 1. Arbeide fr en aksept fr at virkemiddelsnene kan inndeles etter arbeidsmarkedsreginer fr å fremme utviklingen av rbuste b- g arbeidsmarkedsreginer. 2. Inkludere et etappemål knyttet til reginfrstørring g rbuste arbeidsmarkeder i Nasjnal transprtplan fr 2014 2023. 3. Priritere infrastrukturtiltak sm utvider g/eller kbler sammen reginale arbeidsmarkeder. 4. Flyplasstrukturen g flytilbudet må utredes fr å se m dagens struktur g tilbud tilfredsstiller det kmpetanseintensive arbeidslivets behv. 5. Ved pprettelsen av nye statlige arbeidsplasser bør man velge lkalisering i reginale sentra sm bidrar til å utvikle rbuste arbeidsmarkeder. 6. Tilrettelegge fr, g gi insentiver til, at lkalisering av ulike funksjner innen statlige virksmheter kan skje utenfr hvedstadsreginen. 7. Tilrettelegge systematisk fr fjernarbeid g stedsuavhengige arbeidsplasser innen ffentlig sektr. 8. Utrede muligheten fr å innføre reginal frankring av hvedkntr fr ffentlige selskaper sm en eksplisitt målsetting i eierskapsplitikken. Rambll
18 (63) 3.4 DIFI-rapprt 2012:6 Lkalisering av statlige arbeidsplasser DIFI- Direktratet fr Frvaltning g IKT har nylig lagt fram Rapprt 2012:6 «Lkalisering av statlige arbeidsplasser en kartlegging. Følgende er mtalt sm de viktigste utviklingstrekk fr periden 2006 2010 fr statlige arbeidsplasser: «Vekst innenfr eksisterende virksmheter er den viktigste årsaken til endringene i periden 2006-2010» Antall statlige arbeidsplasser har økt med m lag 12 prsent fra 2006 til 2010. Det har vært en jevn vekst i hele landet. Veksten i Osl ligger knapt én prsent under gjennmsnittsveksten mens veksten i Nrd-Nrge er på vel 16 prsent. Veksten er størst i mellmstre byreginer g i strbyreginer både i prsent g i antall arbeidsplasser. Veksten i helsefretakene er langt lavere enn veksten i statsfrvaltningen. Nesten en tredel av økningen har kmmet på Kunnskapsdepartementets mråde (universitetsg høgsklesektren) g m lag en femtedel av veksten har kmmet på Justisdepartementets mråde (pliti g kriminalmsrg). Mye av den resterende økningen frdeler seg på stre etater sm NAV, Bufetat g Vegvesenet. Tre av fem kmmuner har fått flere statlige arbeidsplasser, t av fem har fått færre Endringene fra 2006 til 2010 har medført ne sentralisering. Sentraliseringen skyldes primært at veksten i universitets- g høgsklesektren har vært størst i større byer. En annen årsak er sannsynligvis at flere av de stre etatene, bl.a. plitiet g skatteetaten, har gjennmført mrganiseringer sm har medført færre, større g mer sentralt plasserte enheter. «Helsefretakene mtvirker sentraliseringstendensen ne. Her er den prsentvise veksten størst i tettstedsreginer g spredtbygde strøk» 3.5 Evaluering; tidligere utflytta statlig virksmhet I Sria Mria-erklæringen (20.12.2005) skriver regjeringen at de vil evaluere gjennmførte utflyttinger av statlige virksmheter g utrede m deler av eksisterende statlig virksmhet kan lkaliseres utenfr Osl. Dette er bakgrunnen fr evalueringen sm har mfattet sju av de utflyttede virksmhetene; Direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap, Knkurransetilsynet, Kystverket, Luftfartstilsynet, Medietilsynet, Pst- g teletilsynet, Sjøfartsdirektratet. Evalueringen skulle identifisere effekter av flyttingen både fr reginene de har flyttet til, g fr virksmhetene selv. Videre drøfter evalueringen frhld sm har betydning fr m flyttingene har vært vellykket evt mindre vellykket. Evalueringen er gjennmført av Asplan Viak A/S, PWC g SINTEF. Evalueringens knklusjn hvedfunn er: 1. Str utskifting av persnell 2. Virkemidlene er viktige 3. Flyttingen har ført til en midlertidig svekking av viktige samfunnsfunksjner 4. Små reginale virkninger 5. Styringsdialgen er i liten grad påvirket 6. Flytting gir ingen kstnadsbesparelse 7. Rekrutteringsgrunnlaget i tilflyttingsreginen er avgjørende 8. Høyknjunkturen har frsterket utfrdringene Rambøll
19 (63) Når det gjelder det sm mtales sm Små reginale virkninger så er dette utdypet nærmere med følgende: - Omdømmemessig ppfatter alle reginene tilflyttingen sm svært psitiv - Utflyttingen har skapt større mangfld av kmpetansearbeidsplasser i reginene - Arbeidsplassene i seg selv er verdifulle fr tilflyttingsreginene - Ne ulikt m virksmhetene inntar kun et nasjnalt fkus eller m de gså engasjerer seg reginalt/lkalt - De reginaløknmiske virkningene er små Når de reginaløknmiske virkningene er små så er grunnen til dette at det er arbeidsintensive virksmheter med relativt beskjedne innkjøp av varer g tjenester sm er utflyttet ( 110 000 310 000 pr. ansatt). I kntakt med Kmmunal- g reginaldepartementet er det pplyst at den videre ppfølging av dette plitikkmrådet er mtalt i Strtingsmelding nr. 25 (2008-2009): Lkal vekstkraft g framtidstru. Om distrikts- g reginalplitikken. Det vises til følgende sitat fra meldingens avsnitt 5.9 «Lkalisering av statlege arbeidsplassar g statleg frvaltningsplitikk»: Utfrdringar: Sikre ei gegrafisk frdeling av statlege arbeidsplassar sm medverkar til reginal balanse i den øknmiske aktiviteten Mtverke samrdningsprblem sm kan følgje av variasjn i gegrafisk inndeling av statlege verksemder Innsats: Nye statlege arbeidsplassar skal sm hvudregel lkaliserast utanfr Osl Utvikle samarbeid mellm statlege verksemder g kmmunar g fylkeskmmunar på tvers av administrative grenser Det vises gså til følgende sitat fra samme Strtingsmelding: «Regjeringa vil i tråd med Sria Mria-erklæringa at nye statlege verksemder skal lkaliserast utanfr Osl, med mindre det ligg føre særskilde grunnar fr å lkalisere dei til Osl. Vert verksemda lkalisert i Osl, bør ein vurdere å lkalisere verksemda i Grruddalen eller indre Osl aust. Det er likevel viktig at målet m lkalisering i Grruddalen ikkje skal svekkje hvudregelen m at nye statlege verksemder skal lkaliserast utanfr Osl-mrådet. Ved val av lkaliseringsstad vil det verte lagt vekt på at den nye verksemda kan medverke til å styrkje alt etablerte reginale nærings-, kmpetanse- g frvaltningsmiljø eller medverke til å byggje pp nye. Omsyn knytt til m verksemda har staduavhengige funksjnar eller særskilde krav til rekruttering av kmpetanse må gså vurderast. Det er gså aktuelt å nytte lkalisering av statlege arbeidsplassar sm verkemiddel fr å skape vekst g ny ptimisme i mstillingsmråde der det er naturleg i lys av den lkale arbeidsmarknaden. Ved den knkrete lkaliseringa av ei statleg verksemd på ein stad, er det viktig at den byggjer pp under utviklinga av attraktive byar g stader, ikkje påverkar miljøet negativt g medverkar til å redusere miljøutslepp, jf. riksplitiske retningsliner fr areal- g transprtplanlegging. Regjeringa har dei siste åra gså vedteke å utlkalisere 270 arbeidsplassar frå Osl. Desse er knytte til Frsvaret g til Veterinærinstituttet» ----------------------------------------------------------------------------------------------------- Rambll
20 (63) 3.6 Oppsummering Disse utredningene g da spesielt; Strtingsmelding nr. 25 (2008-2009), DIFI rapprt 6 fra 2012 g NOU (2011:3) utvalgets frslag til tiltak, bør gi gde hldepunkter fr det videre arbeid med å utvikle Steinkjer sm administrasjnssenter. Viktige frutsetninger g føringer ut fra disse utredningene vil være: Ønske m å styrke allerede etablerte reginale nærings-, kmpetanse- g frvaltningsmiljø Ønske m å utvikle attraktive byer g tettsteder Satsning på bærekraftige g rbuste reginale b- g arbeidsmarkeder Satsning på infrastrukturtiltak/samferdsel Satsning ut fra allerede eksisterende statlig virksmhet På bakgrunn av dette g de utviklingstrekk sm tidligere er beskrevet kan man knkludere med følgende: Det vil i årene framver skje en betydelig reginfrstørring langs aksen Steinkjer Trndheim g Steinkjer må tydeliggjøre sin rlle g psisjn. Det er viktig at dette kmmer til uttrykk gjennm utvikling av infrastruktur eksternt g internt fr administrasjnssenteret ved at: Steinkjer reginalt ivaretar en nøkkelrlle sm knutepunkt mellm aksene Steinkjer Trndheim g Steinkjer- Namss; Steinkjers ekstern tilknytning. Steinkjer lkalt utvikler g gjennmfører en langsiktig g klar byutviklingsstrategi; Steinkjers intern frtetting. Steinkjer g Nrd-Trøndelag makter å reetablere g utvikle sin psisjn i frhld til veksten i statlige arbeidsplasser. Rambøll
21 (63) 4. HVA INNEHOLDER STEINKJER I DAG 4.1 Virksmheter i Steinkjer pr. medi 2012 Det er registrert 933 virksmheter med ansatte g 1438 virksmheter uten ansatte i Steinkjer pr. medi 2012 i enhetsregisteret til Statistisk Sentralbyrå. Det vil si at det ttalt er registrert 2371 virksmheter. En str andel av dette er enkeltmannsfretak. Av virksmhetene uten ansatte er det virksmheter innenfr primærnæringene sm er den største gruppen, 636 av 1438 virksmheter. Hvrdan disse virksmhetene frdeler seg innenfr de ulike næringsgruppene g hvr mange ansatte det er til sammen innenfr de ulike næringsgrupperingene framgår av tabellene nedenfr. Definisjnen på en bedrift er i følge SSB: En bedrift er en lkalt avgrenset funksjnell enhet hvr det hvedsaklig drives aktiviteter sm faller innenfr en bestemt næringsgruppe. Antall virksmheter Antall virksmheter uten ansatte N- kde Standard Næringsgrupperinger Ansatte* A Jrdbruk,skgbruk,fiske 295 78 636 B Bergdrift g utvinning 60 2 5 C Industri 586 30 27 Elektrisitet, gass-,damp- g 5 6 D varmtvannsfrsyning 403 Vannfrsyning, avløps- g 3 1 E renvasjnsvirksmhet 29 F Bygge- g anleggsvirksmhet 685 90 98 G Varehandel;reparasjn av mtrvgner 1575 225 98 H Transprt g lagring 413 49 33 I Overnattings- g serveringsvirksmhet 264 29 19 J Infrmasjn- g kmmunikasjn 190 21 37 K Finansierings- g frsikringsvirksmhet 128 10 4 L Omsetning g drift av fast eiendm 65 30 180 M Faglig, vitenskapelig g teknisk tjenesteyting 353 65 78 N Frretningsmessig tjenesteyting 399 34 51 Offentlig administrasjn g frsvar, g 39 1 O trygderdninger underlagt ffentlig frvaltning 1193 P Undervisning 1092 45 23 Q Helse- g ssialtjenester 1625 114 61 Kulturell virksmhet, underhldning g 15 51 R fritidsaktiviteter 97 S Annen tjenesteyting 170 49 24 Diverse 5 Sum 9622 933 1438 Tabell 5: Virksmheter i Steinkjer Nedenfr følger en versikt ver de 933 virksmhetene med frdeling på grupper, størrelse antall ansatte. Det framgår av dette at 39 virksmheter gså innenfr denne versikten er virksmheter registrert uten ansatte. Frdelt på det sm betegnes Standard næringsgrupperinger har en følgende frdeling med antall ansatte, fra virksmheter med ingen ansatte til virksmheter med ver 100 ansatte: Rambll
Over 100 50 til 99 10 til 49 2 til 9 1 Ingen ansatte sum 22 (63) Standard Næringsgrupperinger Jrdbruk, skgbruk g fiske 1 2 35 40 2 80 Bergdrift g utvinning 2 2 Industri 1 3 5 14 7 30 Elektrisitet, gass-, damp- g varmtvannsfrsyning 1 3 1 5 Bygge- g anleggsvirksmhet 2 19 44 20 5 90 Varehandel 2 49 145 22 6 224 Transprt g lagring 1 9 25 7 6 48 Overnattings- g serveringsvirksmhet 11 13 4 1 29 Infrmasjn- g kmmunikasjn 1 4 5 8 3 21 Finansierings- g frsikringsvirksmhet 4 6 10 Omsetning g drift av fast eiendm 1 11 17 1 30 Faglig, vitenskapelig g teknisk tjenesteyting 8 40 16 64 Frretningsmessig tjenesteyting 2 4 20 4 2 32 Offentlig administrasjn g frsvar, g trygderdninger underlagt ffentlig frvaltning Tabell 6:Virksmheter frdelt på antall ansatte 4 2 9 8 23 Undervisning 2 5 13 12 9 4 45 Helse- g ssialtjenester 2 3 37 47 17 7 113 Kulturell virksmhet, underhldning g fritidsaktiviteter 3 6 5 1 15 Annen tjenesteyting 3 31 17 1 52 SUM 11 24 184 462 193 39 913 Tabellen ver viser virksmheter i Steinkjer frdelt på standard næringskder g antall ansatte. Rambøll
23 (63) Figur 8:Virksmheter i Steinkjer Figuren ver viser virksmheter i Steinkjer frdelt på Næringsgrupper i 2012 De største virksmhetene, mht. antall ansatte, i Steinkjer pr. medi 2012 er i følge enhetsregisteret: Virksmhet Steinkjer kmmune Kmmunens ansatte er registrert under flere kategrier, samlet er det i kmmunen ca. 1600 ansatte Nrd-Trøndelag Fylkeskmmune (Fylkesadministrasjnen + Steinkjer- g Mære videregående skle) NTE (Nrd-Trøndelag Elverk Hlding AS, NTE Entrepenør AS, NTE Energi AS, NTE Nett AS g NTE Marked AS) Antall ansatte 1600 537 (216+236+85) (ttalt 1700 i NT) 320 (ttalt 940 i NT) Nrtura 238 Høgsklen i Nrd-Trøndelag - HiNT 142 Statens vegvesen Fylkesmannen i Nrd-Trøndelag 134 Steinkjer Avløserlag Avløserlaget hadde 20 årsverk fast ansatte i 2011, samtidig er det et strt antall deltidsansatte.det ble utfakturert lønn til ver 400 persner i 2011. Steinkjer Videregående skle (Dette er en enhet i Nrd- Trøndelag Fylkeskmmune) Steinkjer sykehjem (Dette er en enhet i Steinkjer kmmune) 107 Bliger Egge (Dette er en enhet i Steinkjer kmmune) 105 127 236 Tabell 7:De største virksmhetene i Steinkjer Rambll
24 (63) Nedenfr er de største virksmhetene innenfr de ulike næringsgruppene pplistet: Jrdbruk,skgbruk,fiske Steinkjer Avløserlag (127) - Arne Mxness (12) - Mrten Gustad (10) Bergdrift g utvinning Veidekke Industri AS (49) - Ringseth Kåre AS (11) Industri Nrtura (238) - Skanska Husfabrikken AS (98) - Inntre AS(58) - Nrsk Transfrmatr AS(50) Elektrisitet, gass-,damp- g varmtvannsfrsyning Alle 5 er NTE-selskaper (152,17, 56, 93 g 85) Bygge- g anleggsvirksmhet Relacm AS(67) - NTE Entreprise AS(54) - NTE Elektr AS(37) Varehandel;reparasjn av mtrvgner Gipling AS(84) - Cp Steinkjer SA(71) - Retail Kar AS(28) Transprt g lagring Trøndelag Distribusjn AS(64) - Kne Odd Einar AS(48) - TrønderBilene AS(37) Overnattings- g serveringsvirksmhet McDnalds Steinkjer (31) - Quality Htell Grand (25) - Jrdbærpikene AS (21) Infrmasjn- g kmmunikasjn Trønder-Avisa AS (71) - NRK (32) - Telenr AS (30) Finansierings- g frsikringsvirksmhet Sparebank 1 SMN (46) - Gjensidige Frsikring (29) - Innvasjn Nrge (17) Omsetning g drift av fast eiendm Steinkjerbygg AS (15) - Amfi Drift AS (5) - Blig Eiendmsmegling AS (5) - Eiendmsmegler 1 Midt- Nrge AS (5) Faglig, vitenskapelig g teknisk tjenesteyting Nrcnsult (tidligere RG Prsjekt AS)- (39) - Mattilsynet (25) - Swec (tidligere Planstyring AS) - (25) Frretningsmessig tjenesteyting ISS Facility Services AS (67) - Adecc Nrge AS (50) - Manpwer AS (37) Offentlig administrasjn g frsvar, g trygderdninger underlagt ffentlig frvaltning Steinkjer kmmune (496) - Nrd-Trøndelag Fylkeskmmune (216) - Fylkesmannen i Nrd-Trøndelag (134) Undervisning Steinkjer Videregående skle (236) - HiNT (142) - Mære videregående skle (80) Helse- g ssialtjenester Steinkjer sykehjem (107) - Bliger Egge (105) - Sentrums hjemmetjeneste (90) Kulturell virksmhet, underhldning g fritidsaktiviteter 3T Steinkjer AS (33) - Steinkjerhallen AS (10) - Dampsaga bad g kulturbygg AS (10) Tabell 8:De største innenfr næringsgruppene Rambøll
25 (63) Innenfr næringsgrupperingen faglig, vitenskapelig g teknisk tjenesteyting er det 64 virksmheter i Steinkjer. Disse frdeler seg slik med hensyn til fagprfesjner-kmpetanse: Faglig, vitenskapelig g teknisk tjenesteyting Antall enheter Antall ansatte Regnskap-revisjn 9 69 Advkater 4 13 Øknmisk-rganisasjn rådgivning 10 34 Knsulenter ingeniører 14 84 Arkitekter 4 18 Drift selskap-administrative tjenester 7 8 Reklame - marked 6 31 Enkeltvirksmheter sm: Tilsyn Mattilsynet reginalt lkalt 2 16+25 Frskning- utvikling Trøndelag frskning- g utvikling 1 23 Statens Kartverk 1 9 NIJOS 1 11 Nasjnalt kmpetansesenter fr distriktsutvikling- Distriktssenteret 1 12 Steinkjer Næringsselskap AS 1 4 Lindseth reklame AS- (Drivhuset) 1 6 Kunnskapsparken NT AS 1 6 Tabell 9:Virksmhetene innenfr faglig, vitenskapelig g teknisk tjenesteyting Nedenfr er Steinkjer sammenliknet med Trndheim g Verdal med hensyn til prsentvis frdeling mellm virksmheter gradert etter størrelse; antall ansatte. Sm tabell 9 viser er den relative frdeling tilnærmet lik mellm de tre kmmunene. Landbruket sterke stilling i Innherred gjør at andelen virksmheter uten ansatte ligger ver landsgjennmsnittet på 60 % fr disse kmmunene. Trndheim har betydelig flere virksmheter med mange ansatte. Trndheim har 41 bedrifter med virksmheter med ver 250 ansatte. Steinkjer har ingen virksmheter med så mange ansatte g Verdal har kun 1 med ver 250 ansatte. (0,5 % i Steinkjer g Verdal med ansatte ver 100 er «avrundet» ppver). Tabell 10:Virksmhetene i Trndheim, Steinkjer g Verdal frdelt på ansatte i % Rambll
26 (63) 4.2 Nyetableringer I følge SSB ble det i 2011 etablert 101 nye fretak i Steinkjer. Nedenfr er tilsvarende tall fr Stjørdal, Levanger g Verdal. Steinkjer Stjørdal Levanger Verdal 101 98 84 64 11 fretak mttk etablererstøtte fra Innvasjn Nrge, med til sammen 2,4 mill.kr. De kmmunene i fylket sm km nærmest var Stjørdal g Namss med støtte til 6 fretak i begge disse kmmunene. 4.3 Administrasjnssenterets kmpetanse Nedenfr er de virksmheter sm er av størst betydning fr Steinkjer rlle g status sm administrasjnssenter i dag, g sm er de viktigste fr den videre utvikling av administrasjnssenteret, synliggjrt g nærmere presentert mht. kmpetanse. Det vises fr øvrig til vedlegg hvr den enkelte virksmhet er pplistet. Fylkesmannen i Nrd-Trøndelag Hs Fylkesmannen er det 40 ansatte med embetseksamen eller masterutdanning innen følgende mråder: Juss rettsvitenskap 15 ansatte Naturvitenskap, matematikk 8 ansatte Statsvitenskap, ff.adm., øknmi, psyklgi 5 ansatte Medisin 3 ansatte Sivilagrnmer 3 ansatte Veterinærer 2 ansatte Sivilingeniører 4 ansatte Rambøll
27 (63) I tillegg til dette er det bl.a. 6 ansatte med annen universitets- g høgskleutdanning av høyere grad g 12 ansatte med høyere utdanning innenfr naturfrvaltning, hagebruk, jrdskifte g skgbruk. Nrd-Trøndelag Fylkeskmmune Fylkeskmmunens virksmhet i Steinkjer mfatter fylkeskmmunens administrasjn på Nrdsileiret g de t videregående sklene; Mære landbruksskle g Steinkjer videregående skle. I fylkeskmmunen er det ansatte med mastergrad eller ytterligere høyere utdanning innenfr: Øknmi- g samfunnsvitenskapelige fag (ssialøknmi, siviløknmi.l.) 17 ansatte Landbruksfag (sivilagrnm.l.) 19 ansatte Sivilingeniører g sivilarkitekter 11 ansatte Matematiske- g naturvitenskapelige fag 11 ansatte Humanistiske- g estetiske fag 27 ansatte Infrmasjn, infrmatikk, databehandling 4 ansatte Odntlgi 7 ansatte Juss 1 ansatt I fylkeskmmunen er det i tillegg 22 ansatte knsulenter, rådgivere, spesialrådgivere innenfr ulike fagretninger med Høgskleutdanning ( 3 eller 4 år) g ca. 120 pedagger med Høgskle utdanning ( 4 eller 5 år). I tillegg er det ca. 90 ansatte med fagbrev ( kntrfag, allmenne fag, driftspersnell mm). Nrd-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Oversikten fra NTE viser en betydelig ingeniørkmpetanse med 55 sivilingeniører g 85 ingeniører. Frdelingen på utdanningsnivå g kmpetansemråder fr NTE s ansatte med arbeidssted Steinkjer er følgende: Universitetsutdanning: Sivilingeniører Elektr, bygg, maskin Sivilingeniører IKT Øknmi, finans, statsvitere, lgistikk, naturfrvaltning, HR, kmmunikasjn / adm., annet 45 ansatte 10 ansatte 25 ansatte Høgskle: Ingeniører høgskle elektr, bygg, maskin 75 ansatte Ingeniører høgskle IKT 10 ansatte Øknmi, finans, lgistikk, naturfrvaltning, adm., annet 10 ansatte Videregående utdanning: Elektrikere Energimntører Energiperatører Kntradm./ kundebehandling Servicepersnell sm kantine, vaskere l 35 ansatte 30 ansatte 5 ansatte 60 ansatte 15 ansatte Rambll
28 (63) Statens vegvesen Ved Statens vegvesen er det en betydelig ingeniørkmpetanse med: Seniringeniører Sjefingeniører Overingeniører Ingeniører Senirarkitekter Dktrgrad (transprtfag) 30 ansatte 7 ansatte 24 ansatte 11 ansatte 3 ansatte 1 ansatt I tillegg er det ledere, 2 avdelingsdirektører, g andre tilsatte med bl.a. tilsvarende fagbakgrunn. I tillegg til dette er det ca. 100 ansatte innenfr stillingskategriene; inspektør, kntrsjef, knsulent, førsteknsulent, rådgiver g senirrådgiver med kmpetanse innenfr ulike teknisk, øknmiske- g administrative fagmråder. Det er en ansatte med Vegkntret i Steinkjer mfatter et kntaktsenter med en landsdekkende rlle vedrørende registrering av kjøretøy. Kntret har gså andre ppgaver (bl.a. sentralbrd) sm har rller ut ver lkalt/reginalt mråde. Steinkjer kmmune Hvedtyngden av ansatte i kmmunen er medarbeidere innenfr skle-, barnehage- g helse- g msrgssektren. Dette mfatter: Pedaggisk utdanning; lektr, adjunkt, lærer, førsklelærer Helse- g msrg; leger (3), sykepleiere, helsesøstre (12) 275 årsverk 134 årsverk Av andre hvedgrupper med høyere utdanning: Master juss Master sivilingeniør Master landbruk Master pedaggikk Master kunnskapsledelse Master øknmi Sivilagrnmer Dktrgrad (plantefysilgi) Arkitekter Ingeniører Sivilingeniører Øknmer (med minst 2 årig øknmiutdanning) 1 ansatt 2 ansatte 2 ansatte 1 ansatt 2 ansatte 1 ansatt 3 ansatte 1 ansatt 3 ansatte 17 ansatte 4 ansatte 9 ansatte Høgsklen i Nrd-Trøndelag Ved Høgsklens virksmhet i Steinkjer er det 12 medarbeidere med dktrgradsutdanning innenfr henhldsvis: Landbruksrelaterte fag Øknmi- g samfunnsfag 4 ansatte 8 ansatte Høgsklen har en rekke ansatte med embetsgrad- mastergrad, frdelt på følgende fagmråder: Landbruk; sivilagrnm, veterinær, utmarksfag 14 ansatte Statsvitenskap, samfunnsfag, ssilgi, øknmi 17 ansatte IT g multimediateknlgi 15 ansatte Rambøll
29 (63) Matematikk- g naturvitenskap 7 ansatte Innenfr Høgsklens administrasjn er det bl.a. 1 ansatt med dktrgrad innenfr samfunnsfag g 6 ansatte med utdanning på masternivå ( ffentlig administrasjn, sivilingeniør, siviløknmi). Trøndelag frskning g utvikling (TFOU) TFOU har 21 medarbeidere med Steinkjer sm arbeidssted. Selskapet har gså kntr i Trndheim. 8 medarbeidere har dktrgradsutdanning. TFOU har i Steinkjer kmpetanse på dktrgradsnivå innenfr landbruk g samfunnsfag, 6 senirfrskere innenfr samfunnsgegrafi, landbruk, ssialøknmi, ssilgi g senirrådgivere/ frskere innenfr fretaksøknmi, samfunnsøknmi, pedaggikk, landbruk g infrmasjnsteknlgi. Plitiet Plitiets virksmhet i Steinkjer mfatter: Nrd-Trøndelag plitidistrikt Steinkjer plitistasjn 74 ansatte 30 ansatte De ansattes kmpetansebakgrunn kan ppsummeres sm følger: Jurister Plitiutdanning Merkantilt persnale IKT-utdanning 13 ansatte 58 ansatte 30 ansatte 4 ansatte Inntrøndelag tingrett Det er 22 ansatte ved Inntrøndelag tingrett. De fagpersnene sm er knyttet til tingretten er først g fremst 8 jurister. Av disse er 4 fagdmmere, inklusive srenskriveren. 3 er dmmerfullmektiger g en såkalt ressursdmmer. Fr øvrig har vi 11 saksbehandlere sm alle er etatspplærte med lang fartstid. Innvasjn Nrge Innvasjn Nrge sin avdeling i fylket har 17 ansatte, herav har: Master øknmi Master gegrafi Master landbruk Master ingeniør Master juss 2 ansatte 1 ansatt 4 ansatte 3 ansatte 1 ansatt Bachelr øknmi Bachelr landbruk Bachelr ingeniør 1 ansatt 1 ansatt 1 ansatt Rambll
30 (63) Distriktssenteret Distriktssenteret (Kmpetansesenter fr distriktsutvikling) er et eksempel på etablering av en statlig virksmhet i Steinkjer fra de siste årene. Distriktssenteret er en underliggende etat i Kmmunal- g reginaldepartementet g har avdelinger i Alstahaug g Sgndal i tillegg til hvedkntret i Steinkjer. Distriktssenteret skal støtte kmmuner, reginer g andre sm iverksetter tiltak fr å skape lkal samfunnsutvikling g blyst. De ansatte i Steinkjer har følgende kmpetanse: Masterutdanning innenfr samfunnsfag, juridiske fag g ledelse Sivilagrnm Cand.mag. i samfunnsvitenskap g humanetiske fag Bachelr, primærnæringsfag 3 ansatte 2 ansatte 2 ansatte 1 ansatt Inn Trøndelag Brannvesen IKS Et interkmmunalt selskap med følgende 5 kmmuner sm eiere: Inderøy, Verran, Steinkjer, Snåsa g Osen. Selskapet har 24 ansatte g str kmpetanse innenfr beredskap g redningstjeneste i tillegg til ppgaven sm perativt brannvesen. Mattilsynet Mattilsynet, Distriktskntret Innherred g Fsen har 25 medarbeidere med kntrsted på Steinkjer: Blant disse er det bl.a. veterinærer 10 ansatte, herav 2 med dktrgrad sivilagrnm 1 ansatt med fagmråde meieri g næringsmidler kjemiingeniør, kntrllteknikere g tilsvarende 13 ansatte Mattilsynet, Reginkntret fr Trøndelag g Møre g Rmsdal har 15 medarbeidere med bl.a. følgende kmpetanse: Veterinærer Juss, øknmi, samfunnsfag Næringsmiddelfag 6 ansatte 5 ansatte 2 ansatte NAV NAV sin virksmhet i Steinkjer mfatter: NAV Steinkjer NAV arbeidsrådgivning Nrd-Trøndelag NAV Nrd-Trøndelag arbeidslivsenter NAV Nrd-Trøndelag NAV pensjn NAV IKT 45 ansatte 8 ansatte 18 ansatte 19 ansatte 60 ansatte 40 ansatte Kmpetansemrådene spenner vidt fr virksmhetene i NAV. Mange yrkesgrupper er representert i enhetene der de ansatte bl.a. har bakgrunn slik: NAV Steinkjer - ssinmer, sykepleier, øknmi g administrasjn, pedaggikk/lærere, cand. mag, etatsutdanning fra Aetat g Trygdeetat. Hvedsakelig bachelr nivå med en del master. Rambøll
31 (63) NAV Nrd-Trøndelag (fylkeskntr) øknmi/administrasjn, jurist, ffiser, ssialøknm, ssilgi, cand.mag, ledelse, statsvitenskap, etatsutdanning fra Aetat g Trygdeetat. Hvedsakelig bachelr nivå g ca en 1/3 del med masterutdanning. NAV Nrd-Trøndelag Arbeidslivssenter - etatsutdanning fra Aetat g Trygdeetat, master i kunnskapsledelse, embetseksamen telgi, sykepleier, ssinm, ledelse. Over halvparten har masternivå eller tilsvarende. NAV Pensjn Steinkjer øknmer, etatsutdanning fra Aetat g Trygdeetat, jurist, ffiser, sykepleier, ssinm, ssilg. Hvedsakelig bachelr nivå g nen med master. NAV IKT ingeniør, IT/Data, infrmasjnsteknlgi, ledelse. Hvedsakelig bachelr nivå. NAV Pensjn Steinkjer har et reginansvar i frhld til saksbehandling av pensjn etter flketrygden i følgende 8 fylker: Finnmark, Trms, Nrdland, Nrd-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Oppland, Sgn-Fjrdane g Osl. NAV IKT (brukerhjelpa Steinkjer) har nasjnalt fagansvar fr teknisk IT hjelp i etaten sammen med en tilsvarende enhet i Osl Skatteetaten Skattepplysningen Midt Skatt Midt-Nrge 42 ansatte 30 ansatte med bl.a. følgende utdanning: Masterutdanning juss Masterutdanning øknmi/revisjn 6 ansatte 4 ansatte Bachelrutdanning øknmi/revisjn Etatsutdanning skatteetaten Fagutdanning, yrkes/fagskle 6 ansatte 18 ansatte 28 ansatte De ansatte innenfr skatteetaten i Steinkjer har følgende nasjnale g reginale ppgaver: Gruppa på Skatt samvirke er eneste gruppa på landsbasis i Skatteetaten sm jbber med ligning/kntrll av samvirkefretak. Skattepplysningens telefntjeneste betjener skatteytere/næringsdrivende på landsbasis, ne gruppa på Steinkjer er en del av. Kntrllgruppa i Steinkjer driver bransjerettet kntrllvirksmhet på reginalt nivå. Nrsk institutt fr skg g landskap (tidligere NIJOS) Reginkntret i Midt-Nrge har i hvedsak tre arbeidsmråder: prduksjn av arealressurskart, feltarbeid innen ulike vervåkings- g kartleggingsprsjekter g brukerkntakt i reginen Midt- Nrge. Det er 10 ansatte med arbeidssted Steinkjer. De fleste har utdannelse fra kartfag, naturfrvaltning, bilgi, skgfag, tekniske fag. Rambll
32 (63) Disse 10 frdeler seg slik: 1 senirrådgiver med sivilagrnm utdannelse (cand.agric). 2 frskere med dktrgrad; skggenetikk g bienergi 2 avd.ing med 3-årig høyskle utdannelse 2 veringeniører med 3-årig høyskle utdannelse 1 avd.ing med 5-årig høyskle utdannelse 2 veringeniører med master fra universitet Statens kartverk Har 9 ansatte, hvrav 7 har hvedfag/mastergrad fra universitet/høyskle innen fagmrådet. Privat virksmhet 4 banker med til sammen 69 ansatte g 4 frsikringsselskap med til sammen 42 ansatte er representert i Steinkjer. En str andel av disse ca. 110 ansatte har øknmiutdanning. Innenfr frretningsmessig tjenesteyting er rekruttering- g bemanningsbyråene, sm i str grad driver innleie- g utleie av arbeidskraft, relativt stre virksmheter gså sm en aktør i frhld til privat- g ffentlig sektr i administrasjnsbyen. Ca. halvparten av de 300 ansatte sm er registrert innenfr frretningsmessig tjenesteyting er ansatte tilknyttet rekrutterings- g bemanningsbyråene g jbber innenfr en rekke ulike typer virksmheter. Dette er virksmheter innenfr knsulent- g rådgivningsbransjene, øknmi, regnskap, revisjn, ingeniørfag, arkitekt g advkater. Virksmhetene mfatter til sammen følgende frdeling på disse hvedgruppene (en mindre andel av de ansatte innenfr disse virksmhetene vil ha merkantile stillinger): 15 øknmi g regnskap 77 ansatte 3 advkatkntr 10 ansatte 7 ingeniørfirma 75 ansatte 6 arkitektkntr 20 ansatte Rambøll
33 (63) Media har en viktig rlle i frhld til ffentlig virksmhet, g er derfr sentrale aktører i et administrasjnssenter. NRK s kntr med 32 ansatte g Trønder-Avisa med sine 71 ansatte, hvrav en str andel er jurnalister, er begge reginale aktører. Både i NRK g Trønder-Avisa er det høy kmpetanse på prduksjnsteknlgi-infrmasjnsteknlgi. Steinkjer-Avisa er en ren lkalavis. 4.4 Oppsummering Steinkjer mfatter 913 virksmheter sm i utgangspunktet er registrert med ansatte. Kjernen i Steinkjer sm administrasjnssenter består av mellm 15 g 20 virksmheter innenfr ffentlig frvaltning g 40 virksmheter innenfr privat virksmhet sm er spesielt relevant fr Steinkjers rlle sm administrasjnssenter. Med ett unntak, slakteribedriften Nrtura, så er alle virksmhetene med ver 100 ansatte virksmheter innenfr ffentlig sektr eller eid av det ffentlige (NTE); Steinkjer kmmune, Nrd-Trøndelag Fylkeskmmune, Fylkesmannen i Nrd-Trøndelag, Statens Vegvesen, Høgsklen i Nrd-Trøndelag (HiNT) g Nrd-Trøndelag Everk (NTE). Ut ver at Steinkjer kmmune, NTE g Fylkeskmmunen hver fr seg samlet har ver 250 ansatte er det ingen bedrifter i Steinkjer med så mange ansatte. Steinkjer skiller seg her klart ut i frhld til f.eks. Trndheim sm har mange virksmheter med ver 250 ansatte. Steinkjer har gså relativt flere virksmheter med ingen eller bare 1 ansatt enn i f.eks. Trndheim. Primærnæringenes sterke stilling i Steinkjer er frklaringen på dette. Enkelte virksmheter vil i kraft av sitt frmål g rlle ha en spesiell relevans fr utvikling av Administrasjnssenteret. De tre frvaltningsnivåene; kmmune, fylkeskmmune g fylkesmann, samt Høgsklen i Nrd-Trøndelag har vært g vil være hvedaktører i utviklingen av administrasjnssenteret. Det er gså mange virksmheter innenfr faglig, vitenskapelig g teknisk tjenesteyting, samt eiendmsutvikling sm er viktige i denne sammenheng. Enkeltvirksmheter sm kan nevnes spesielt er Kmpetansesenteret fr Distriktsutvikling (Distriktssenteret), Trøndelag Frskning- g Utvikling (TFOU), Steinkjer Næringsselskap AS, Kunnskapsparken Nrd-Trøndelag AS, Drivhuset, DH Eiendm AS g Statsbygg Midt-Nrge. De vekstmuligheter sm ligger i helserelatert virksmhet g med utgangspunkt i Distriktsmedisinsk senter (DMS) spesielt er ikke utdypet nærmere her. Det er imidlertid grunn til å påpeke at det gså kan være aktuelt å se dette i sammenheng med utviklingen av Steinkjer sm administrasjnssenter. Rambll