Statens vegvesen HANDLINGSPROGRAM 2006-2009 Januar 2006
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING...4 2. STRATEGIER...4 3. HOVEDUTFORDRINGER I REGION NORD (NORD-NORGE)...5 4. ØKONOMISKE RAMMER...7 5. HOVEDPRIORITERINGER I REGIONEN...7 5.1. Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger... 7 5.2. Post 30 Riksveginvesteringer... 8 5.2.1. Stamveger... 8 5.2.2. Øvrig riksvegnett... 8 6. FYLKESVIS FORSLAG TIL RIKSVEGINVESTERINGER...9 6.1. Stamveger - ramme... 9 6.2. Øvrige riksveger - ramme...9 6.3. Prosjektprioriteringer stamveger... 10 6.4. Prosjektprioriteringer øvrige riksveger... 14 6.5. Post 31 Rassikring... 18 6.6. Post 32 Tunnelsikring... 19 7. TRAFIKKTILSYN, DRIFT- OG VEDLIKEHOLD AV RIKSVEGER...20 7.1. Trafikant og kjøretøy... 20 7.2. Drift- og vedlikehold... 21 8. PROSJEKTKART...22
1. INNLEDNING Statens vegvesens handlingsprogram skal sikre en effektiv gjennomføring av tiltak i vegsektoren for å oppnå mål fastsatt i Stortingets behandling av St.meld. nr 24 (2003-2004) om Nasjonal transportplan 2006-2015. Handlingsprogrammet er vegvesenets gjennomføringsplan for årene 2006-2009, og gir grunnlaget for statsbudsjettene i disse årene. Det vil likevel være de enkelte års budsjetter som endelig fastsetter når og i hvilket tempo tiltakene gjennomføres. For årene 2010-2015 er det et program for planlegging og forberedelse til rullering av transportplanen om fire år. Vegdirektoratet har ansvaret for utarbeidelse av handlingsprogrammet for investeringer på stamvegnettet, mens regionvegkontorene har ansvaret for handlingsprogrammet for investeringer på øvrige riksveger, trafikktilsyn, drift og vedlikehold. I samlet program for regionen omtales hovedpunktene for både stamveger og øvrige riksveger. Fylkeskommunene har en viktig rolle i arbeidet med handlingsprogrammet og har avgjørende innflytelse på prioriteringer på det øvrige riksvegnettet. Tiltakene i handlingsprogrammet skal være i samsvar med de prioriterte mål i St.meld. nr 24 og Stortingets behandling av denne. Handlingsprogrammet er fastsatt av Vegdirektoratet 07.10.2005. I skriv av 23.12.2005 foretok Vegdirektoratet mindre justeringer av programmet som er tatt hensyn til her. Endringer i forbindelse med St.prp. nr 1 for budsjettåret 2006 er ikke innarbeidet. 2. STRATEGIER Hovedmålene for transportpolitikken i Norge er gitt gjennom St.meld. nr 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015; færre drepte og skadde i vegtrafikken, og fortsatt høy sikkerhet i andre transportformer mer miljøvennlig bytransport med redusert bilavhengighet og økt kollektivtrafikk bedre framkommelighet i og mellom regioner, for å fremme utvikling av levedyktige distrikter, vekstkraftige bo- og arbeidsmarkeder og dekke næringslivets transportbehov et mer effektivt transportsystem, hvor bl.a. økt bruk av konkurranse benyttes for å få et best mulig transporttilbud for de samlede ressursene til transportformål et transportsystem som er tilgjengelig for alle og som gjør det mulig å leve et aktivt liv Viktige nasjonale føringer for utarbeidelsen av handlingsprogrammet: reduksjon av antall trafikkulykker økning i mindre trafikksikkerhetstiltak tiltak på det mest ulykkesbelastede vegnettet økt innsats på kontrolltiltak (spesielt automatisk trafikkontroll) styrking av sykkelens rolle som transportmiddel bevaring av vegkapitalen rasjonell anleggsdrift på investeringsprosjekter samfunnsøkonomisk lønnsomhet 4
3. HOVEDUTFORDRINGER I REGION NORD (NORD-NORGE) Næringslivets transportbehov Et bedre vegsystem har vært en forutsetning for effektivisering av næringslivet i regionen. Sentralisering og nedbygging av lagre i varehandelen har økt kravet til effektivitet og regularitet i vegtransporten. Det samme har eksportindustriens krav til varekvalitet og pålitelighet i leveranser til kunder, ofte i utlandet. Det siste gjelder særlig i sjømatnæringene. Ferskfisktransporten går i dag hovedsakelig på bil. Turistnæringen er sterkt voksende i landsdelen og et satsingsområde i fylkesplanene til alle de tre fylkeskommunene. Enkelte strekninger med smal og svingete veg er dårlig egnet for bobiler og campingvogner. De viktigste korridorene for næringstransport på veg er; fra Trøndelag langs E6 via Helgeland/Salten nord til Tysfjord/Vestfjorden fra Lofoten langs E10 via Vesterålen og Sør-Troms til Narvik og Sverige fra Narvik langs E6/E8 til Tromsø og Nord-Troms fra Tromsø langs E8/E6 til Finnmark. Mellomriksvegene har stor betydning for transporten både til/fra utlandet og for transittgods gjennom Sverige/Finland fra Sør-Norge. Etterhvert som markedene i Russland og Øst-Europa får større betydning for eksporten fra landsdelen vil disse vegenes betydning øke. Undersøkelser viser at Narvik og Tromsø er de viktigste knutepunktene for godstransport på veg i regionen. Spesielt er Narvik viktig som terminal mellom jernbane og veg. Alta er et større knutepunkt for omlasting videre til Øst-Finnmark. Næringstransportens problemer er særlig knyttet til aksellastrestriksjoner på noen veger (Nordland og Troms), redusert regularitet vinterstid, og partier med vanskelig veggeometri (stigning, brede, kurvatur). Ujevne vegdekker på grunn av økt belastning og etterslep i vedlikehold fører også til redusert transportstandard (bl.a. skader på gods). Handlingsprogrammet møter disse behovene gjennom flere store utbyggingsprosjekter på stamvegene (Helgeland, Ofoten, Alta), utbedringstiltak på øvrige riksveger og prioriterte tiltak innenfor drift og vedlikehold. Sikring mot skred (alle fylkene) og drivsnø (spesielt i Finnmark) er også tiltak som legger bedre til rette for næringstransporten. Bo-, arbeidsmarkeds- og serviceregioner (BAS) Befolkningsutviklingen i landsdelen totalt er nedadgående. Endringen i bosettingsmønsteret med sentralisering inn mot større byer og tettsteder fortsetter. Det er et mål for transportpolitikken å utvikle robuste BAS-regioner, med gode interne transportløsninger. Viktige bidrag til dette i handlingsprogrammet er bompengepakkene på Helgeland, i Salten og evt i Ofoten. Også noen større investeringer på øvrige riksveger har betydning for dette formålet (spesielt i Troms). Det samme gjelder skredsikringstiltak. 5
Bevaring av vegkapitalen (investeringene som er lagt ned i vegnettet) Det skjer en stadig forringelse av vegkapitalen ved at vedlikeholdsrammen ikke strekker til nødvendig dekkefornyelse, drenering, bru- og tunnelvedlikehold osv. Over lengre tid fører det til redusert transportstandard både for næringstransport og personbilister. I noen tilfeller kan sikkerhetsstandarden bli dårligere. For å bøte på denne utviklingen vil innsparinger som skyldes konkurranseutsetting av drift og vedlikehold bli prioritert til bevaring av vegkapitalen, samt til trafikksikkerhetstiltak. Trafikksikkerhet Selv om antallet trafikkulykker går nedover er omfanget av skadde og drepte et alvorlig problem, også i Region nord. I Region nord er i gjennomsnitt 35-40 personer drept i trafikken hvert år og 1100-1200 skadd. Det er særlig utforkjøringer og deretter møteulykker som dominerer ulykkesbildet i regionen. Ulykkene skjer spredt over hele vegnettet. Det er likevel enkelte strekninger, som også har stor trafikk, som skiller seg ut. Disse strekningene prioriteres for investeringer i trafikksikkerhetstiltak. En større satsing på trafikksikkerhet inngår bl.a. i Tromsøpakke 2. Innenfor drift og vedlikehold har tiltak som betyr mye for trafikksikkerheten prioritet og skal skjermes dersom rammen må reduseres. Økt innsats på trafikantrettede tiltak, som bilbeltekontroll og automatisk trafikkovervåking er også prioriterte tiltak for å bedre sikkerheten. Ufordringer med rasutsatte veger Langs vegnettet i Nord-Norge er det mange rasutsatte strekninger og punkt. De mest rasutsatte strekningene ligger i kystområdene fra og med Lofoten nordover til Vest-Finnmark. Ras og rasfare utgjør først og fremst et trygghetsproblem for de vegfarende, men kan også være et fremkommelighetsproblem for næringslivet. Utvikling av riksvegferjetilbudet Sikring og bedring av ferjetilbudet er også viktig både for gode BAS-regioner og for næringstransporten. Konkurranseutsetting av ferjedriften kan gi bedre utnyttelse av midlene og dermed grunnlag for bedre tilbud. Utbedring av dårlige ferjeleier (Troms) er et prioritert virkemiddel for få dette til. Miljø I enkelte byer (spesielt i Tromsø) er svevestøv blitt et forurensningsproblem, som det må settes inn tiltak mot. Også tiltak mot støy er aktuelle i noen tettsteder. For øvrig er sikring av natur- og kulturmiljø en del av planleggingen og gjennomføringen av utbyggings- og utbedringstiltak. Styrke sykkelen som fremkomstmiddel Gjennom Nasjonal sykkelstrategi har Statens vegvesen fått en ny rolle som pådriver i arbeidet med å øke sykkelbruken i byer og tettsteder samt bidra med faglig kunnskap, planlegging og fysisk tilrettelegging i nært samarbeid med kommunene. 6
Utfordringer innenfor kollektivtransporten Utfordringene innenfor kollektivtransporten i region nord er begrenset sammenliknet med sentrale strøk og de største byene i landet. Behovet for kollektivtiltak knytter seg hovedsakelig til Tromsø og enkelte av de større byene i regionen. 4. ØKONOMISKE RAMMER Tabellen nedenfor viser de økonomiske planleggingsrammene for Region nord for postene trafikant og kjøretøy, riksveginvesteringer (øvrige riksveger) og rassikring. Det presiseres at riksveginvesteringene er eksklusive midler til stamveginvesteringer i regionen. Økonomiske planleggingsrammer til regionen 2006 2009 2010-2015 2006-2015 Post 23 Trafikant og kjøretøy, drift og vedlikehold 4050 Ikke oppgitt Ikke oppgitt Post 30 Riksveginvesteringer (øvrige riksveger), inkl post 60 950 1310 2260 Post 31 Rassikring 360 540 900 Sum statlige midler 5360 1850 3160 Forventet annen finansiering (bompenger/tilskudd/forskudd) 630 765 1395 Sum 5990 2615 4555 5. HOVEDPRIORITERINGER I REGIONEN 5.1. Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger Tildelinger gis til regionen samlet. Innenfor rammen av den gitte tildelingen prioriteres tiltak i henhold til sentrale overordnede føringer. Fordeling av tildelingene innen regionen har som mål en mest mulig ensartet standard på drift av vegnettet og tjenestetilbud til kundene i hele regionen I overkant av 85 % av tildelingen benyttes til drift- og vedlikehold av riksvegnettet. Her er det utviklet nasjonale standardkrav, som legger føringer for prioriteringene. Det legges særlig vekt på at standarden vinterstid skal følges. For øvrig er det et overordnet mål at vegkapitalen ikke skal forringes. I trafikktilsyn ligger både trafikantrettede og kjøretøyrettede tiltak, som for eksempel tilsyn med kjøreskoler og bilverksteder, holdningsskapende arbeid og kontrollaktivitet. En liten andel av tildelingen (ca 2%) benyttes til overordnet planlegging. 7
Fordeling av rammen til post 23 Mill. 2006-kr 2006 2007 2008 2009 2006-2009 Overordnet planlegging 21 21 21 21 84 Trafikantområdet 62 63 64 64 253 Kjøretøyområdet 62 61 60 60 243 Drift og vedlikehold av vegnettet 855 865 875 875 3470 Sum post 23 1000 1010 1020 1020 4050 5.2. Post 30 Riksveginvesteringer 5.2.1. Stamveger Det er lagt vekt på sammenhengende utbygging av stamvegnettet. På strekninger med lav trafikk legges det hovedsakelig opp til utbedring langs dagens veg. Transportkorridor 7, Stamvegrute 3, Trondheim - Bodø I tillegg til fullføring av igangsatte prosjekter prioriteres utbedring av strekninger på E6 på Helgeland med lav standard. Transportkorridor 8, Stamvegrute 4 og 5, Bodø - Nordkjosbotn - Kirkenes Statens vegvesen prioriterer tiltak på E6 for bedre regularitet og fremkommelighet over fjellpartier som er særlig problematiske vinterstid, samt å utbedre strekninger med dårlig standard. 5.2.2. Øvrig riksvegnett Strategien er å oppnå en akseptabel minstestandard på eksisterende vegnett. Statens vegvesen foreslår fjerning av flaskehalser og mindre utbedringer for å løse fremkommelighetsproblemer vinterstid og for å stoppe etterslepet i vegkapitalen. Det foreslås også en sterk prioritering av ulike tiltak for å bedre trafikksikkerheten. Det anbefales å prioritere det vegnettet som er viktigst for næringstransportene, spesielt vegene fra kysten og inn mot stamvegnettet. Det er også lagt vekt på utbedringer av veger som har betydning for transporten mellom byer og omland og bedre trafikkavvikling og sikkerhet i de største byene i landsdelen. 8
6. FYLKESVIS FORSLAG TIL RIKSVEGINVESTERINGER Rammene til investeringer i 10-årsperioden er fordelt på ulike poster. Rammene er fastsatt av Stortinget under behandlingen av St.meld. nr 24 (2003-2004) Nasjonal Transportplan 2006-2015. 6.1. Stamveger - ramme Rute 3 omfatter E6 fra Trondheim til Fauske. I Nordland er E12 mellom Mo og Umbukta og RV 80 fra Fauske til Bodø tilknyttet denne ruta. Rute 4 går fra Fauske til Nordkjosbotn i Troms. E8 fra Nordkjosbotn til Tromsø og hele E10, både med mellomriksvegen over Bjørnfjell og strekningen mellom Bjerkvik og Å, er tilknytninger til denne ruta. Rute 5 omfatter E6 fra Nordkjosbotn i Troms til Kirkenes i Finnmark, samt de fire mellomriksvegene E8 fra Skibotn til Galgujavri, E75 over Tanaelva til Utsjoki, RV 92 fra Karasjok til Karigasniemi og RV 93 mellom Alta og Kivilompolo. Som tilknytninger inngår E69 Olderfjord - Nordkapp, E 75 Varangerbotn - Vardø og E105 Kirkenes - Riksgrensen/Russland. For de ulike stamvegrutene er det lagt til grunn følgende planleggingsrammer. Rammene er lagt på bakgrunn av Stortingsmelding nr 24 og behandlingen av denne. Mill 2006-kr Rute Post 30 2006-2009 2010-2015 2006-2015 Rute 3 (inkl. Trøndelag) 690 1 440 2 130 Rute 4 640 730 1 370 Rute 5 220 660 880 Sum 1550 2830 4380 6.2. Øvrige riksveger - ramme Øvrige riksveger er alle andre riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet. Rammene til øvrige riksveger er fylkesfordelt for perioden og er videre fordelt til årlig ramme. Post 30, inkl. post 60 - fylkesvise planleggingsramme til investeringer på øvrige riksveger i perioden 2006-2015 Mill 2006-kr Fylke Post 30 2006-2009 2010-2015 2006-2015 Nordland 420 540 960 Troms 280 610 890 Finnmark 250 160 410 Sum 950 1310 2260 9
Rassikring - ramme For Region nord legges det til grunn en total ramme på 900 mill kr til rassikringstiltak i perioden 2006-2015. For første fireårsperiode er regionen tildelt en ramme på 360 mill kr. Den regionale planrammen er videre fylkesfordelt bl.a. på bakgrunn av registreringer av rasutsatte punkt og strekninger. Midlene på post 31 kan benyttes både på riks- og fylkesveger. Post 31 fylkesvis fordeling av planleggingsrammen Fylke 2006-2009 2010-2015 2006-2015 Nordland 110 200 310 Troms 180 200 380 Finnmark 70 140 210 Sum 360 540 900 Mill. 2006-kr Tunnelsikring - ramme Innenfor post 30 ble det i St.meld. nr 24 øremerket 1700 mill. kr. Til utbedring av eksisterende tunneler i tiårsperioden 2006-2015. Midlene skal benyttes blant annet til utskifting av utstyr i tunnelene. Post 30 tunnelsikring Region nord 2006 2007 2008 2009 2006-2009 Sum 9 19 19 27 74 Mill. 2006 kr. 6.3. Prosjektprioriteringer stamveger Rute 3, Trondheim - Fauske med tilknytninger Deler av ruta har dårligere standard med hensyn til vegbredde og kurvatur. Det er også dårligere bæreevne med fare for utglidning på enkelte strekninger, særlig på Helgeland. Et annet problem er standardsprang mellom nybygde og eldre strekninger. Videre er det sammenblanding av lokalog gjennomgangstrafikk i byene og tettstedene, med de problemer dette medfører i forhold til frakommelighet, ulykker og utrygghet. Det er også en del randbebyggelse utenom tettstedene. Med dette som utgangspunkt er prosjektene nedenfor prioritert i perioden 2006-2009. Aktuelle prosjekter etter 2009 Helgelandspakken Nordland fylkeskommune og kommunene Alstahaug, Hemnes, Vefsn, Leirfjord og Grane har fattet prinsippvedtak om delvis bompengefinansiering av en Helgelandspakke. Fylkestinget ønsker tilslutning også fra Rana kommune for å få til en helhetlig utbygging av E6 på Helgeland. I det foreliggende forslaget til Helgelandspakke inngår ikke prosjekter i Rana. Forslaget omfatter strekningsvise investeringstiltak på stamvegnettet og øvrige riksvegnett samt mindre investeringstiltak og midler til planlegging. Den foreløpige kostnadsrammen for Helgelandspakken er om lag 2,3 mrd kroner. Det er anslått et bompengebidrag på om lag 1200 mill. kr. 10
Vegpakke Salten Nordland fylkeskommune og Fauske og Bodø kommuner har fattet prinsippvedtak om delvis bompengefinansiering av en Vegpakke Salten. Forslaget omfatter strekningsvise investeringstiltak på stamvegnettet og øvrig riksvegnett, samt mindre investeringstiltak og midler til planlegging. Den foreløpige kostnadsrammen for Vegpakke Salten er om lag 1,6 mrd. kr. Det er foreløpig anslått et bompengebidrag på om lag 1200 mill kr. Et av de aktuelle prosjektene i Vegpakke Salten er RV 80 Røvik-Straumsnes. Prosjektet vil innkorte RV 80 med 6,5 km. 11
Post 30 Stamveger rute 3, Trondheim - Fauske med tilknytninger Økonomiske bindinger/ kostnadsoverslag 2006 2007 2008 2009 Rest Post 30.1 Strekningsvise prosjekt E12 Umskaret (B) 85 20 E6 i Nordland (Vegpakke Helgeland) 70 20 50 RV 80 Fauske - Bodø (Vegpakke Salten) 0/265** Sum 85 20 20 50 Post 30.2-8 Mindre investeringstiltak 2 Mindre utbedringer 1 11 5 3 Mosjøen - Osen (bruer og ulykkespunkt) 22 3/3* 5/4* 2/4* Undergang Setså 8 8 Tunneletterslep 2 1 1 3 Gang- og sykkelveger 0 0 0 21,2 Tiltak etter sykkelveginspeksjoner 0,2 0,2 RV 80 Åsen - Vikan (refusjon til Bodø kom.) 21 21 4 Trafikksikkerhetstiltak 2 4 4 0 E6 X Laksfors (ombygging avkjørsel) 4 2/2* RV 80 Mjøneskleiva (ulykkesutsatt kurveparti) 8 2/2* 2/2* Strakstiltak etter TS-revisjoner 4 2 2 5 Miljø- og servicetiltak 0 0 2 1 Miljøtiltak (herav til støytiltak Mosjøen, Fauske, Bodø) 3 2 1 6 Kollektivtiltak 1 0 1 0 RV 80 Kollektivtiltak Bodø 2 1 1 Særskilte rassikringstiltak 0 0 0 0 7 Planlegging 11 9 8 9 Uspesifisert 11 9 8 9 8 Grunnerverv med mer 2 1 Uspesifisert 2 1 Sum mindre investeringer med mer 16 24 20 35,2 SUM 101 44 40 85,2 * alternativ finansiering ** Rv 80 Røvik-Strømsnes forventes oppstartet i perioden ved hjelp av alternativ finansiering Rute 4, Fauske - Nordkjosbotn med tilknytninger Ruta har variabel vegstandard, særlig med hensyn til vegbredde og kurvatur. I tillegg skaper enkelte stigninger problemer for tungtrafikken, særlig vinterstid. Dette gjelder blant annet Kråkmofjellet, Merkeforrbakkan, Ulvsvågskaret og Skjellesvikskaret i Nordland. De mest ulykkesutsatte strekningene er i Narvik og Bjerkvik, samt kryssene Olsborg og Buktamo i Troms. Med dette som utgangspunkt er prosjektene nedenfor prioritert i perioden 2006-2009. Aktuelle prosjekt etter 2009 Strekningen E6 Sommarset-Ulvsvåg (Sørfold og Hamarøy kommuner i Nordland) har flere sterkninger med sterke stigninger og dårlig kurvatur. Prosjektet omfatter bygging av om lag 12 km ny veg inklusive 2,5 km tunnel. For E6 Narvik-Bjerkvik pågår arbeid med kommunedelplan og konsekvensutredning. To alterantiver utredes; ny bru over Rombaksfjorden og ett alternativ langs eksisterende veg med noe omlegging. Kommunedelplanen forventes vedtatt i løpet av 2005. Narvik kommune har sluttet seg til prinsippet om delvis bompengefinansiering av utbyggingen av E6 på strekningen Narvik-Bjerkvik og gjennom Narvik sentrum. 12
Post 30 Stamveger rute 4, Fauske - Nordkjosbotn med tilknytninger Økonomiske bindinger/ kostnadsoverslag 2006 2007 2008 2009 Rest Post 30.1 Strekningsvise prosjekt E10 Lofast (B) 540 240 200 100 Sum 240 200 100 Post 30.2-8 Mindre investeringstiltak 2 Mindre utbedringer 7 0 0 11 E6 Utbedring av Bognes ferjekai 4 4 E6 Utbedring av Skarberget ferjekai 3 3 E6 Narvik (Refusjon for vegen ned til DEMAG) 8 8 Etterslep tunnelvedlikehold 3 3 Gang- og sykkelveger 0 16 8 2 E10 Borge - Leknes (G/S-veg, TS tiltak, samleveger) 14 11 3 E6 Sætermoen 6 3 3 E10 Sortland (G/S veg 2 km) 6 2 2 2 4 Trafikksikkerhetstiltak 3 5 5 8 E10 Haugen (kurveutbedring ulykkespunkt) 4 4 E6 Sætermoen (kryssutbedring) 7 3 4 E6 Narvik (Ankenes- kryssutbedring påkjørings ulykker) 1 1 E10 x RV 820 Kryssutbedring Sortland 4 3 1 Alle Tiltak etter TS-revisjoner 1 1 4 5 Miljø- og servicetiltak 0 2 0 1 Alle Miljøtiltak (herav til støy 4 mill) 3 2 1 6 Kollektivtiltak 2 2 2 E8 Ramfjorden (etablere nytt busstoppested) 2 2 Alle Diverse kollektivtiltak 4 2 2 Særskilte rassikringstiltak 4 0 0 0 E10 Raksebukt i Kvæfjord 4 4 7 Planlegging 5 5 5 5 Uspesifisert 5 5 5 5 8 Grunnerverv med mer 1 0 0 1 Uspesifisert 1 1 Sum mindre investeringer med mer 20 30 20 30 SUM 260 230 120 30 Rute 5, Nordkjosbotn - Kirkenes med tilknytninger På ruta er det flere strekninger med flaskehalser og framkommelighetsproblemer om vinteren. I tråd med St.meld nr 24 og Stortingets prioritering legges det opp til å starte utbedringen av E6 vest for Alta i første fireårsperiode, med videreføring i siste del av tiårsperioden. I tillegg legges det vekt på trafikksikkerhetstiltak i Alta og Kirkenes. Aktuelle prosjekt etter 2009 I siste del av tiårsperioden videreføres utbedringene av E6 vest for Alta. I tillegg kan det være aktuelt å bygge ny bru på E6 over Tanaelva i Finnmark der eksisterende bru er smal og har dårlig bæreevne. 13
Post 30 Stamveger rute 5, Nordkjosbotn - Kirkenes med tilknytninger Økonomiske bindinger/ kostnadsoverslag 2006 2007 2008 2009 Rest Post 30.1 Strekningsvise prosjekt E6 vest for Alta 10 40 70 Sum 0 10 40 70 Post 30.2-8 Mindre investeringstiltak 2 Mindre utbedringer 0 3 7 14 Etterslep tunnelvedlikehold 3 3 E6 Utskifting av smale bruer 11 5 6 E6 Mindre utbedringstiltak 10 2 8 3 Gang- og sykkelveger 0 0 0 0 4 Trafikksikkerhetstiltak 15 12 13 7 E6 Larsbergtunnelen (tiltak etter TS-revisjon) 3 3 E6 Elvebakken (opprusting i sentrum) 25 12 12 1 E6 Kirkenes sentrum (fortau og kryssutbedring) 14 10 4 Oppfølging TS-revisjoner 5 2 3 5 Miljø- og servicetiltak 0 0 1 1 Alle Miljøtiltak (herav til støy 0,5 mill) 2 1 1 6 Kollektivtiltak 1 1 Alle Kollektivtiltak Alta og Tana 2 1 1 Særskilte rassikringstiltak 0 0 2 2 EV 6 Nijirrran (Ledevoll) 2 2 EV 6 Storsandnes (bred grøft) 2 2 7 Planlegging 5 5 5 5 Uspesifisert 5 5 5 5 8 Grunnerverv med mer 0 0 1 0 Uspesifisert 1 Sum mindre investeringer med mer 20 20 30 30 SUM 20 30 70 100 6.4. Prosjektprioriteringer øvrige riksveger Nordland De foreslåtte prosjekter har en profil som henger sammen med Nordlands hovedutfordringer innen framkommelighet for næringstransporter. Det er en viderføring fra forrige periode når vi i perioden 2006-2009 (og videre fram til 2015) foreslår prosjekter som er bundet ved at de er startet opp før perioden, eller at de tidligere har vært prioritert i fylkespolitisk vedtak. Aktuelle prosjekt etter 2009 RV 17 Stokkvågen - Kilboghamn, forsterkning RV 77 Tunnel gjennom Kjernfjell 14
Post 30.2 Øvrige riksveger i Nordland Økonomiske bindinger/ kostnadsoverslag 2006 2007 2008 2009 Rest 1 Strekningsvise prosjekt RV 81 Oppeid - Skutvik (B) 16 16 RV 808 Finneidfjord - Åsen (B) 100*/117 48 31 21 RV Ferjekai Røst 26 10 16 RV 17 Tverrlandet - Godøystraumen 100*/212 30* 37* /50 33* /57 RV 78 Drevja - Leirosen inkl. tilknytn. 200*/944 0* /20 0* /200 37* 160 RV 85 Kåringen - Lødingen 31 8 11 12 Sum 64 71 82 81 2-9 Mindre investeringer 2 Mindre utbedringer 15 9 9 9 RV 76 Tosenvegen 11 11 RV 17 Sjonfjellet 3 3 RV 17 Ferjeleie Forvik 11 6 5 RV 73 Fjellbekkmoen 2 2 RV 85 Løding ferjekai 3 3 RV 824 Fjelldalskaret 5 5 Etterslep tunnelvedlikehold 4 1 1 1 1 Uspesifisert 3 3 Gang- og sykkelveger 2 3 3 5 RV 17 Straumøya 5 2 3 RV 17 Berg og Vik 3 3 RV 817 Stamsund 11 3 5 4 Trafikksikkerhetstiltak 9 11 9 2 RV 821 Myre 2 2 2 RV 80/834 Stormyra Kirkev - Nordstrandv 4 4 Tiltak etter TS-revisjoner 8 3 3 2 RV 828 Drag - utdyping 1 1 RV 76 Strøm 1 1 RV 815 Fygle - Leknes 2 2 Rekkverk 3 2 1 RV 82 Andenes sentrum 6 4 2 RV 17 Tverrlandet 2 2 5 Miljø- og servicetiltak 0 0 3 2 RV 834 Kvalvika støytiltak 1 1 RV 808 Grustak Leirvika 1 1 RV 17 Skræingan 1 1 Tettstedsnære riksveger - støytiltak 2 2 6 Kollektivtiltak 2 2 1 4 Øvrige riksveger 9 2 2 1 4 Rassikringstiltak 0 0 0 3 Mindre tiltak som følge av klimaendring 3 3 7Lokal kollektivtransport utenfor SVV 8 Planlegging 5 3 3 3 Uspesifisert 3 3 3 3 RV 17 Tverrlandet - Godøystraumen 2 2 9 Grunnerverv med mer 3 1 0 1 Uspesifisert 1 1 RV 17 Tverrlandet - Godøystraumen 3 3 Sum mindre investeringer med mer 36 29 28 29 SUM 100 100 110 110 *statlig andel Statlig 163 15
Troms Trafikksikkerhet er en av de største utfordringene i Troms med bakgrunn i antallet trafikkulykker. Det legges derfor opp til en rekke tiltak både gjennom Tromsøpakke 2 og strekningsvise tiltak som vil ha trafikksikkerhetsgevinst. De foreslåtte tiltakene gir positiv virkning i forhold til reduksjon i skadde og drepte og reduksjon i ulykkesutsatte punkt og strekninger. De gir også positiv effekt i forhold til framkommelighet for næringstransporter. Tromsøpakke 2 Tromsøpakke 2 er videreføring av drivstoffavgiften i Tromsø. I tillegg til drivstoffavgiften er staten, Tromsø kommune og Troms fylkeskommune med og bidrar i finansieringspakken. Prosjektlisten består av trafikksikkerhetstiltak og tiltak for myke trafikanter på vegnettet i Tromsø by. Aktuelle prosjekt etter 2009 RV 863 Langsundforbindelsen, undersjøisk tunnel mellom Ringvassøya og Reinøya i Karlsøy kommune. Prosjektet er både fergeavløsingsprosjekt og ferge-innkortingsprosjekt. 16
Post 30.2 Øvrige riksveger Troms Økonomiske bindinger/ kostnadsoverslag 2006 2007 2008 2009 Rest 1 Strekningsvise prosjekt RV 867 Samamoa - Ervik 92 20 40 32 RV 86 Internveg Torsken 260 29 **231 RV 858 Ryaforbindelsen (alt. fergekaier) 42/212 20 170/22 RA 862 Langnestunnelen (TP2)* 22/79 10/3* 9/21* 3 Sum 30 49 35 49 2-9 Mindre investeringstiltak 2 Mindre utbedringer 31 12 8 0 RV 864 Bergsbotn - Skaland 11 11 RV 848 Sørrollnes fk 20 20 RV 869 Lauksundskaret fk 20 12 8 3 Gang- og sykkelveger 3 3 3 0 Tromsøpakke 2, momskompensasjon 9 3 3 3 4 Trafikksikkerhetstiltak 4 4 10 15 RV 862 Tromsøbrua sikringstiltak 4 4 RV 83 Kanebogen - Byskillet, kryss 15 15 TS-revisjoner 4 4 Trafikksikkerhetstiltak Tromsøpakke 2 10 10/6* RV 862 Tromsøbrua sikringstiltak 5 Miljø- og servicetiltak 0 0 5 0 Miljø- og servicetiltak Tromsøpakke 2 5 5 6 Kollektivtiltak 0 0 7 4 Øvrige riksveger 9 5 4 Kollektivtiltak Tromsøpakke 2 2 2/6* Rassikringstiltak 0 0 0 0 7Lokal kollektivtransport utenfor SVV 8 Planlegging 2 2 2 2 Uspesifisert 2 2 2 2 9 Grunnerverv med mer 0 0 0 0 Sum mindre investeringer med mer 40 21 35 21 SUM 70 70 70 70 * Drivstoffavgiften **inkl. 35 mill fra post 31, rassikringstiltak Finnmark Statens vegvesen anbefaler å fortsette strategien med å utbedre det eksisterende vegnettet fra kysten inn mot stamvegnettet. Dette vil være i tråd med fylkeskommunens ambisjoner og langsiktige strategier for blant annet næringsutvikling i fylket. De foreslåtte prosjektene i Finnmark vil i hovedsak gi positiv effekt i forhold til planlagt leveransetidspunkt for næringstransport, og i forhold til reduksjon i antall drepte eller hardt skadde og reduksjon i antall km ulykkesbelastet riksveg. Aktuelle prosjekt etter 2009 RV 882 Øksfjordvegen RV 888 Ifjord - Lebesby RV 92 Karasjok - X RV 93 17
Post 30.2 Øvrige riksveger Finnmark Økonomiske bindinger/ kostnadsoverslag 2006 2007 2008 2009 Rest 1 Strekningsvise prosjekt RV 888 Ørretvatn - Torskefjorddalen 71 28 RV 888 Smielvdalen - Hopseidet 78 24 54 RV 888 Bekkarfjord - Ørretvatn 21 21 RV 98 Ifjordfjellet (punktutbedr.) 60 10 50 RV 94 Skjåholmen bru / Kargenes 50 30 20 Sum 52 54 21 40 2-9 Mindre investeringstiltak 2 Mindre utbedringer 24 5 9 4 RV 889 Havøysundvegen (punktutbedr) 10 5 5 RV 94 Ny Kvalsundelv bru 10 10 RV 890 Austertana - utbedring 3 3 RV 882 Øksfjordtunnelen - utbedring 15 6 9 RV 94 Repparfjord - Skaidi - kulverter 4 4 3 Gang- og sykkelveger 3 7 0 0 RV 94 Kvalsund 10 3 7 4 Trafikksikkerhetstiltak 0 3 18 4 RV 891 Båtsfjord (sentrumsutvikling) 3 3 RV 94 Hammerfest (sentrumsutvikling) 15 15 Oppfølging TS-revisjoner 5 2 3 Rekkverk 2 1 1 5 Miljø- og servicetiltak 0 0 0 0 6 Kollektivtiltak 0 0 1 1 Øvrige riksveger 1 1 Rassikringstiltak 0 0 0 0 7Lokal kollektivtransport utenfor SVV 8 Planlegging 1 1 1 1 Uspesifisert 1 1 1 1 9 Grunnerverv med mer 0 0 0 0 Sum mindre investeringer med mer 28 16 29 10 SUM 80 70 50 50 6.5. Post 31 Rassikring Nordland Prosjekt 2006 2007 2008 2009 2006-2009 EV 10 Hamnøyfjellet 10 10 EV 10 Fjøsdalen 38 38 15 9 100 SUM 38 38 15 19 110 18
Troms Prosjekt 2006 2007 2008 2009 2006-2009 Statlig Annen Statlig Annen Statlig Annen Statlig Annen Statlig Annen RV 91 Ura 10 10 0 FV 294 Isbergan 9 13 9 13 E8 Lavangsdalen 4 4 0 E6 Manndalsklubben 8 8 0 RV 91 Hov - Breivikeidet 6 6 0 FV 347 Arnøy 1.btr. 18 17 45 30 45 25 4 112 72 FV 15 Dale - Alvestad 17 27 38 27 55 FV 347 Arnøyhamn fk. 4 4 0 0 0 SUM 45 30 45 30 45 42 45 38 180 140 I Troms er rassikringsprosjektene foreslått som spleiselag mellom staten, fylkeskommunen og kommuner. Annen finans er her fylkeskommunal og kommunal andel. Finnmark Prosjekt 2006 2007 2008 2009 2006-2009 RV 889 Eiterfjorden 7 13 20 RV 889 Bakfjorddalen 10 10 Rv 039 Kløfta 15 15 EV 69 Ytre Sortevik 15 15 Mindre prosjekt på fylkesveger 5 4 1 10 SUM 27 27 0 16 70 6.6. Post 32 Tunnelsikring Prosjekt 2006 2007 2008 2009 E6 Kobbskaret 9 RV 17 Svartisen 19 RV 835 Steigen 10 RV 69 Nordkapp 4,5 E6 Fagernes 0,5 E8 Tromsøysund 4 E75 Vardø 7 RV 76 Tosen 9 E6 Kvænflåget 4 RV 868 Pollfjellet 7 Sum 9 19 19 27 19
7. TRAFIKKTILSYN, DRIFT- OG VEDLIKEHOLD AV RIKSVEGER 7.1. Trafikant og kjøretøy Det er i arbeidet med handlingsprogrammet fastsatt tilstandsmål for trafikksikkerhet innen utvalgte områder: Bruk av bilbelte Brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene Tunge kjøretøy Dagens tilstand Mål for 2010 Prosent som bruker bilbelte i 81,5 92,0 tettbygd strøk Prosent som bruker bilbelte utenfor tettbygd strøk 90,6 94,5 Prosent som overholder døgnhvil 93,0 95,0 Prosent som overholder daglig kjøretid Prosent kjøretøy med godkjente bremser 95,0 95,0 80,7 90,0 Økt bruk av bilbelte er det enkelttiltaket som har desidert størst effekt når det gjelder reduksjon i antall drepte og hardt skadde. For å oppnå økt bruk legges det opp til en økning av antall bilbeltekontroller fra dagens nivå på 75 000 kontroller til 110 000 kontroller årlig ved slutten av fireårsperioden. Kontrollvirksomheten følges i tillegg opp med en samordnet satsing på informasjonstiltak vedrørende bruk av bilbelte. Når det gjelder kontrollvirksomheten generelt er det et mål å øke kvaliteten på kontrollene samt å spre de både over uka og døgnet slik at de ikke blir forutsigbare. Det legges opp til en betydelig økning i ressursbruken til trafikksikkerhetsrettet virksomhet innenfor de ulike trafikant og kjøretøyområdene. Økningen framgår av tabellen nedenfor. 1 Budsjett 2005 2 Forventet 2006 (mill 2006-kr) 3 Forventet 2009 Tiltak rettet mot økt kjøretrening før førerprøven 2,4 2,6 3,0 Tiltak rettet mot økt bruk av bilbelte 4,0 5,0 8,1 Tiltak rettet mot trafikksikker bruk av tunge 6,0 6,2 6,9 kjøretøyer Tiltak rettet mot økt overholdelse av kjøre- og 2,7 2,8 3,1 hviletidsbestemmelsene Øvrig trafikksikkerhetsrettet virksomhet innenfor trafikant- og kjøretøyområdet 10,2 10,6 12,3 Sum 25,3 27,2 33,4 Når det gjelder informasjonskampanjer vil innsatsen bli styrt mot et begrenset antall nasjonale kampanjer. Flg. nasjonale kampnajer er planlagt er planlagt gjennomført i fireprsperioden: Kampanje mot søvnrelaterte ulykker, kampanje for økt bilbeltebruk, innsats for sikrere sykling (hjelm/synlighet) og barn på skoleveg. Et annet viktig satsingsområde er å øke antall strekninger med automatisk trafikkontroll (ATK). Det planlegges etablert 20-25 nye strekninger med slik fartsovervåkning i løpet av fireårsperioden. Stamvegnettet vil bli prioritert, og om lag halvparten av de nye strekningene vil komme i Nordland hvor det tidligere er satset lite på dette tiltaket. 20
7.2. Drift- og vedlikehold Fra 2006 vil samtlige kontrakter som omfatter drift av vegnettet være basert på håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold. Om vinteren skal driften av vegnettet som hovedregel baseres på det som i standarden er kalt Strategi vinterveg. Dette innebærer en normalsituasjon med snø og/eller isdekke. I klima- og værmessige overgangsperioder om våren og om høsten legges det opp til å benytte salt som friksjonsforbedrende tiltak. Drift av vegnettet er regulert gjennom funksjonskontrakter basert på beskrivelser av kvaliteten på driften. Opp i gjennom årene er det enkelte av de driftsmessige arbeidsoppgavene som av økonomiske årsaker er mangelfullt utført. Det har dermed oppstått et driftsmessig etterslep som må dras med over i de enkelte funksjonskontraktene. I enkelte tilfeller kan dette få betydning for selve drifta av vegen samtidig som det gjør oppfølgingen av kontraktene mer komplisert. Det er derfor et mål å få fjernet dette etterslepet snarest mulig. For å ivareta trafikksikkerheten vil det bli lagt opp til en målrettet innsats på områder som siktrydding, tiltak for bedre å vise vegens forløp samt andre tiltak for å ivareta spesielle og lokale forhold. Vedlikeholdsinnsatsen på vegene har de siste årene ikke vært tilstrekkelig til å ivareta vegkapitalen, og i 2003 ble det beregnet et etterslep på 2,5 mrd kr på de nordnorske riksvegene. I handlingsprogrammet legges det derfor opp til en økning av midlene til vedlikehold av vegnettet. Grunnlaget for økt innsats bygger på en forutsetning om at gevinstene ved konkurranseutsetting av drift og vedlikehold av vegnettet beholdes i Statens vegvesen, og at disse midlene kan brukes til tiltak for å stoppe utviklingen av etterslepet. Vedlikeholdstiltakene er forutsatt prioritert slik at vegkapitalen ikke forringes ytterligere. Statens vegvesen har utarbeidet en langsiktig plan for hvordan vedlikeholdet skal styrkes for å stoppe utviklingen av det vedlikeholdsmessige etterslepet knyttet opp mot tunneler, vegdekker/ vegkropp, vegutstyr, bruer og kaier. Iverksetting av planene må knyttes til arbeidet med de årlige budsjettene og årsplaner. I tillegg til økt vedlikeholdsinnsats over post 23 er det foreslått avsatt midler over post 30 Riksveginvesteringer til mindre utbedringer/forsterkning på det eksisterende vegnettet. Dette er også et bidrag for å begrense den sterkt negative utviklingen i vegkapitalen. Flere mindre utbedringsprosjekter er basert på dels finansiering over 23 og dels over post 30. 21
Tabellen under viser en samlet oversikt over planlagt styrket vedlikeholdsinnsats. Hovedprosesser (hpr.) Dagens nivå* Forbruk i 2002 (2002-kr) Planlagt innsats i 2006 (2006-kr) Planlagt innsats i 2009 (2006-kr) Tunneler (Hpr.3) 33 42 29 Vegkropp/vegdekker (inklusive drenering) (Hpr.4/6) 226 257 315 Vegutstyr (Hpr.7) 78 141 139 Bruer/ferjekaier (Hpr.8) 56 94 95 Skiltfornyingsprogram Statens vegvesen har satt i gang et program for fornying av trafikkskilt langs europa- og riksvegnettet. God trafikkskilting er en viktig forutsetning for at veg- og trafikkanleggene skal utnyttes på en mest mulig sikker, effektiv og økonomisk måte. Det foreslås avsatt inntil 8 millioner kr pr år til skiltfornyingsprogrammet i regionen. Med utgangspunkt i en gjennomsnittskostnad på kr 25000 pr. km forventes det å kunne iverksette skiltfornying på 320 km. veg pr. år. Med en programperiode over seks år vil ambisjonen være å ha gjennomført skiltrevisjoner og fornying av skiltparken på 1920 km veg, tilsvarende 25% av riks- og stamvegnettet i regionen. Innenfor den økonomiske planrammen vil programmet måtte begrenses til de deler av vegnettet der behovet er størst. Tabell Gjennomføring av skiltfornyingsprogrammet Antall km riksveg der skiltfornyingsprogrammet er gjennomført 1/1 2006 1/1 2007 1/1 2010 320 640 1600 8. PROSJEKTKART 22
23
24