Næringsplan

Næringsplan 2015-2020 Vedtatt av kommunestyret 28. april 2015

Innhold Kapittel 1 Forord... 2 Kapittel 2 Innledning... 3 Kapittel 3 Utviklingstrekk - Befolkning og arbeidsplassutvikling... 4 3.1 Trysils framtid... 7 Kapittel 4 Prosessen... 8 Kapittel 5 Visjon og Verdier... 8 Kapittel 6 Målgrupper og samarbeidspartnere for planen... 8 Samarbeidspartnere... 9 Kapittel 7 Overordna mål... 9 Kapittel 8 Avklaring av roller og ansvar... 9 Kapittel 9 Innsatsområder... 10 Kapittel 10 Mål, strategier og tiltak innen de ulike bransjer... 10 10.1 Reiseliv... 11 10.2 Jordbruk... 12 10.3 Skogbruk... 14 10.4 Industri... 16 10.5 Handel og service... 17 10.6 Entreprenørskap... 18 Kapittel 11 Gjennomføring og oppfølging... 19 Kapittel 12 Forholdet til regionale planer... 19 Kapittel 13 Kilder... 19 1

Kapittel 1 Forord Med næringsplanen ønsker Trysil kommune å løfte opp betydningen av å sikre og videreutvikle eksisterende virksomheter, i tillegg til å skape ny virksomhet. Målet er å skape 30 nye helårsarbeidsplasser i året. I prosessen har det vært bred involvering og deltakelse fra næringslivet og fra det offentlige. Det har skjedd via 3 samlinger (workshops), i møter med ulike bransjer og med enkeltaktører. Prosessen har vært positiv med stort engasjement og deltakelse. En viktig lærdom er at tett kontakt og samarbeid mellom kommune og næringsliv er helt avgjørende for at vi skal lykkes i næringsutviklingsarbeidet. Det krever forståelse og respekt for hverandres roller og ansvar. Tettere og mer systematisk kontakt mellom kommune og næringsliv, og etablering av bransjevise møteplasser/nettverk skal prioriteres. Næringsplanen skal være et verktøy og en ledetråd i kommunens næringsarbeid. Det skal opprettes ett samarbeidsforum mellom formannskapet og de ulike bransjene. Dette samarbeidet skal danne grunnlag for de tiltak og prioriteringer som kommunen skal gjøre i de årlige handlingsplanene som skal utarbeides. En annen faktor som også påvirker vekst og videreutvikling er holdningene våre. Skal vi lykkes ytterligere er det er viktig å skape et positivt omdømme for Trysil. Vi må «framsnakke» kommunen vår med raushet og entusiasme, og peke på muligheter og fortrinn på en bedre måte enn i dag. Et viktig stikkord da er positiv samhandling mellom næringsliv og kommune. Trysil 28. april 2015 Ole Martin Norderhaug Ordfører Kristian Trengereid Rådmann 2

Kapittel 2 Innledning I Kommuneplanens samfunnsdel, for perioden 2009-2020, finner vi følgende hovedmål: 1. Trysil skal bli Nordens ledende bærekraftige helårs reiselivsdestinasjon 2. Trysil kommune skal bidra til å videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv med utgangspunkt i lokale ressurser 3. Trysil kommune skal snu den negative befolkningsutviklingen og øke folketallet Næringsutvikling er et av innsatsområdene i planen og der finner vi følgende to delmål: 1. Trysil kommune skal bidra til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv som bygger opp under Trysil som bærekraftig helårig reiselivsdestinasjon 2. Trysil kommune skal gi næringslivet forutsigbare rammevilkår for å sikre vekst og utvikling. Som et av tiltakene ble det vedtatt å lage en næringsplan. Næringsplanen skal være et verktøy og en ledetråd i kommunens næringsarbeid. Skal planen fungere må den ha et innhold som kan brukes aktivt. Dette krever at planen er konkret, realistisk og godt forankret. Den må også være konsistent i forhold til regionale planer. Næringsplanen er utarbeidet med faglig prosesshjelp og underlagsanalyse fra Telemarksforskning. Telemarksforskning har utarbeidet en modell for attraktivitet. Den forklarer dynamikken i utviklingen på et sted og hvilke drivkrefter som påvirker utviklingen. Sentralt er begrepene arbeidsplassutvikling og befolkningsutvikling. I tråd med attraktivitetsmodellen utarbeidet Telemarksforskning i 2013 en næringsanalyse for Trysil, TF-notat nr 52/2013. Næringsanalysen er en del av kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med næringsplanen. Deler av analysen refereres i tekst og figurer i planen. Se vedlegg 2. Arbeidet med næringsplanen er en del av «Demografi prosjektet», som gjennomføres i regi av Grensekomiteen Hedmark og Dalarna. Prosjektet omfatter kommunene: Trysil, Rendalen, Vansbro, Säter og Smedjebacken. Hensikten med prosjektet er å teste ut bruken av modellen i ulike kommunale planprosesser, i norske og svenske kommuner med demografiske utfordringer. Demografiprosjektet har støttet arbeidet med næringsplanen, både finansielt og faglig. I 2012 ble det utarbeidet og vedtatt en egen strategi for reiselivet i Trysil for perioden fram til 2020. Trysil kommune har sluttet seg til denne. Reiselivsstrategien beskriver overordna målsettinger, ledermodellen i Trysil, 10 strategiske hovedområder, tiltak og hvem som er hovedansvarlige for gjennomføring av tiltakene. Hvert år gjøres det en statusoppdatering og evaluering av tiltakene. 3

Kapittel 3 Utviklingstrekk - Befolkning og arbeidsplassutvikling Det er størrelsene arbeidsplassutvikling og befolkningsutvikling som definerer veksten i en kommune. Attraktivitetsmodellen beskriver hva som påvirker disse og hvordan disse størrelsene henger sammen. Modellen er basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå, og kategoriserer næringslivet på følgende måte: Basisnæringer, besøksnæringer, regionale næringer og lokale næringer. Basisnæringene er de delene av næringslivet som genererer inntekter utenfra. Som eks kan nevnes primærnæringer, industri, IT, telecom og ingeniørtjenester. Besøksnæringene er de delene av næringslivet der kunden må være personlig til stede. Eksempel på besøksnæringer er butikkhandel (ikke netthandel), servering, overnatting, opplevelser og personlige tjenester. Regionale næringer omfatter bransjer som er knyttet til regionen. Kategorien inneholder bransjer som bygg og anlegg, engros og agenturhandel, transport og forretningsmessige tjenester. Lokale næringer. Innen denne kategorien regnes tjenester som er knyttet til lokalbefolkningen, dvs virksomheter innenfor primærhelsetjenester, skoler, avfallshåndtering og barnehager. I figurene nedenfor vises fordelingen på de ulike næringskategoriene i Trysil og på landsbasis. Figur 1 viser fordelingen i Trysil, mens figur 2 viser fordelingen på landsbasis. Kommune; 740; 27 % Fylke og stat; 149; 5 % Regionale næringer; 640; 23 % Lokal; 143; 5 % Besøksnæringer; 746; 27 % Basisnæringer; 372; 13 % Figur 1 Figur 2. 4

I Trysil er det flest arbeidsplasser i de kommunale tjenestene og i besøksnæringene, til sammen 54 %. Besøksnæringene står for en forholdsvis stor andel av arbeidsplassene, hele 27 % og dette er 13 % mer enn på landsbasis. Basisnæringene derimot utgjør 13 % av arbeidsplassene, og dette er 6 % lavere enn landsgjennomsnittet. Siden 2000 har basisnæringene hatt en reduksjon på 35 %, mens på landbasis har basisnæringene vokst. De regionale næringene står for 23 % av arbeidsplassene i Trysil, og dette er 10 % under landsgjennomsnittet. 3 500 3 000 Privat sektor 2 500 2 000 889 908 931 944 904 858 918 894 946 960 927 901 898 1 500 1 000 500 1 901 1 888 1 997 1 986 2 038 2 066 1 952 1 848 1 872 1 890 1 829 1 881 1 948 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 3 viser utviklingen i antall arbeidsplasser i perioden 2000 til 2012. Fra 2008 har det vært nedgang i antall arbeidsplasser, og det er færre arbeidsplasser i Trysil i 2012 enn i 2000, men fler enn i 2001,2002 og 2005. 5

115 110 105 Norge Hedmark Trysil 114,4 107,2 100 95 98,0 90 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 4 viser at mens det har vært nedgang i antall arbeidsplasser i Trysil, har det vært framgang i Hedmark og landet for øvrig. I perioden har antall arbeidsplasser på landsbasis økt med 14.4 % siden 2000. Telemarksforskning konkluderer med følgende: Trysil framstår som en attraktiv kommune for besøk og bosetting. Trysil er en attraktiv kommune å bo i, og det har dempet utflyttingen fra kommunen. En stor del av næringslivet i Trysil er i besøksnæringene. Besøksnæringene har vokst ganske mye i Trysil hvis vi ser de ti siste årene i sammenheng. Mye av veksten skjedde imidlertid fra 2004 til 2007. Etter 2007 har ikke veksten vært så sterk. Besøksnæringene omfatter handel, overnatting, servering og aktiviteter. Trysils egen befolkning er også kunder til besøksnæringene i kommunen, og besøksnæringene utvikling har blitt redusert på grunn av befolkningsnedgang. Når det likevel har vært vekst i besøksnæringene, tyder det på at Trysil har økt sin attraktivitet som besøkssted. Kommunen har imidlertid vært lite attraktiv for andre næringer enn besøksnæringene. Nedgangen i basisnæringene har vært større enn veksten i besøksnæringene, slik at antall arbeidsplasser har gått ned, mens resten av landet har hatt sterk vekst de siste årene. Det har vært nedgang i antall arbeidsplasser i Trysil siden 2008. Nedgangen har skjedd i næringslivet i kommunen. Nedgangen har vært størst i basisnæringene i kommunen, hvor antall arbeidsplasser innen industri og landbruk har gått sterkt tilbake siden 2000. Antall arbeidsplasser i basisnæringene økte imidlertid i 2012, men på langt fra nok til å oppveie for flere år med nedgang. En del av nedgangen i basisnæringene har vært en følge av at næringslivet er konsentrert til bransjer med nedgang eller svak vekst. Det har imidlertid vært en sterkere nedgang enn bransjestrukturen tilsier, og Trysil har ikke vært attraktiv for denne 6

delen av næringslivet de siste ti årene. Utviklingen i enkeltåret 2012 var imidlertid god, tiden vil vise om det representerer et trendskifte. Næringslivets prestasjoner er også målt gjennom foretakenes lønnsomhet vekst og antall nyetableringer i NHOs Nærings NM. Trysil gjør det ganske dårlig på disse målingene. Det skyldes først og fremst at det er en lav andel av foretakene i Trysil som har overskudd og vekst. For nyetableringer er Trysil omtrent som middels av kommunene. Utdanningsnivået i næringslivet, målt som andelen av arbeidstakerne med minst tre års høgskole- eller universitetsutdanning er lavere enn middels av kommunene. Utdanningsnivået er også ganske lavt i forhold til bransjestrukturen i næringslivet. Dermed blir det også et lavt utdanningsnivå i befolkningen i Trysil. Arbeidsplassnedgangen i Trysil har gjort at kommunen har fått netto utflytting og befolkningsnedgang. Trysil har et ganske stort fødselsunderskudd, noe som også bidrar til befolkningsnedgangen. Utflyttingen er imidlertid lavere enn hva en skulle forvente, ut fra arbeidsplassutviklingen og Trysils strukturelle forutsetninger. Det tyder på at kommunen er attraktiv som bosted. 3.1 Trysils framtid 1. Trysil ligger an til å få nedgang i folketall de nærmeste årene, både i normalscenariet og med nåværende attraktivitet 2. Trysil må bli mer attraktiv for bosted, besøk og bedrifter for å stoppe nedgang i befolkningen 3. Bedre attraktivitet betyr «statistisk unormal» god vekst. Det betyr at Trysil må gjøre noe mer eller smartere enn: - Hva som har blitt gjort de siste årene - Hva andre kommuner i Norge gjør Det er mange ting som kan bidra til økt attraktivitet. Hva som virker vil variere fra sted til sted. Det er summen av alle forhold som avgjør. Trysil må arbeide for å øke attraktiviteten for bosted, bedrift og besøk ved å sette fokus på areal og bygg, ameniteter (goder), identitet og stedlig kultur og omdømme. I tillegg må det utvikles nye samspillmønstre som skaper ny adferd og nye tiltak som øker kvaliteten på steder og dermed attraktiviteten. Se figuren nedenfor som illustrerer dette. Bedrift Besøk Bosted Areal og bygg Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Omdømme Vekst i næringslivet Få flere til å besøke stedet Få flere til å flytte til stedet (Telemarksforskning, TF-notat nr 52/2013 og presentasjon i Trysil 24.11.14) 7

Kapittel 4 Prosessen Formannskapet har vært styringsgruppe for prosessen, næringssjefen har vært prosjektleder med faglig støtte fra jord- og landbrukssjefen. Det har vært gjennomført 3 samlinger med deltakelse fra det lokale næringslivet, fra formannskapet og ledergruppa i Trysil kommune. Disse samlingene har vært gjennomført med faglig - og prosessbistand fra Telemarksforskning. Til sammen 100 personer har deltatt på samlingene. I tillegg har det vært gjennomført møter med representanter fra industrien, fra jord- og skogbruksnæringa og handelsstanden. Det har også vært gjennomført møte med Ungdomsrådet. I Demografiprosjektet har det vært gjennomført to fellessamlinger med deltakere fra politisk og administrativ ledelse i de fem deltakerkommunene. Næringssjefen har deltatt i ei arbeidsgruppe som har møttes i for- og etterkant av samlingene. Kapittel 5 Visjon og Verdier Trysil kommunes visjon: - Stavtaket foran- skal gi retning og inspirere kommunens næringsarbeid. Trysil kommune har vedtatt et verdigrunnlag som synliggjør hvilke normer og verdier som skal ligge til grunn for kommunens virksomhet. Trysils viktigste ressurs er menneskene som bor her; deres kunnskaper, kultur og tradisjon. Trysil kommunes virksomhet skal bygge på: - Respekt for enkelt mennesket - Likeverd mellom alle innbyggerne - Medvirkning i beslutningsprosessene - Åpenhet og vilje til endring Dette forplikter og innebærer at Trysil kommune i næringsutviklingsarbeidet skal: - Gi rask respons på henvendelser og ha rom for fleksible løsninger - Være proaktiv og oppsøkende - Formidle kontakt mot rett instans - Etablere ett tverrsektorielt forum internt i administrasjon. Dette skal bidra til en mer smidig og raskere behandling av henvendelser og søknader - Ha en kompetent førstelinjetjeneste Kapittel 6 Målgrupper og samarbeidspartnere for planen Næringsplanen har følgende målgrupper: - Kommunens ulike sektorer - Eksisterende næringsliv og nettverk - Kommunale foretak - Etablerere 8

- Innbyggere - Hytteeiere - Tilflyttere - Lag og foreninger Samarbeidspartnere Foruten det lokale næringslivet er andre samarbeidspartnere listet opp nedenfor: - Trysil Industrihus AS - Kommuner, fylkeskommuner og stat - Svenske nabokommuner (Malung-Sälen og Älvdalen) - Næringsorganisasjoner - Innovasjon Norge - Lokale banker - FOU-miljøer - Regionrådet Kapittel 7 Overordna mål Innen 2020 skal det være en netto vekst i antall arbeidsplasser på 180, minimum 30 nye pr år. Kapittel 8 Avklaring av roller og ansvar Om vi skal lykkes i næringsutviklingsarbeidet må det være et aktivt og godt samspill mellom næringslivet og kommunen. Roller og ansvar må vært avklart og forstått, og det må legges til rette for møteplasser som sikrer god dialog. I tabellen nedenfor beskrives fordelingen av oppgaver mellom næringslivet og kommunen. Næringsliv Drift og utvikling Investeringer Markedsføring og salg Kommune Tilrettelegging: - Overordna planlegging - Behandling av oversikts og reguleringsplaner - Infrastruktur: vei, vann, avløp og bredbånd Kurs og kompetansehevende tiltak - Gi tillatelser og bevillinger Veilede og henvise: - Om økonomiske virkemidler - Koble til relevante utviklings- og fagmiljøer Forvalte lokale midler: - Landbruksfondet - Kraftfondet 9

Rekruttere Konkurransetilpasning - Næringsfondet - Rentemidler Investeringer (kun i spesielle tilfelle) Kontroll Utarbeidelse av nødvendige planer - Forretningsplaner - Reguleringsplaner Kapittel 9 Innsatsområder Vekst i arbeidsplasser skal skje ved å sikre og videreutvikle eksisterende næringsliv og etablering av nye virksomhet. Skal Trysil lykkes med dette må vi arbeide annerledes og smartere enn det vi har gjort til nå. Vi må satse bredere og tydeliggjøre satsingene innen de ulike næringene. Innsatsområdene vil være: 1. Tilrettelegging for vekst i eksisterende næringsliv a. Reiseliv b. Jord- og skogbruk c. Industri d. Handel og service 2. Tilrettelegge for gode arenaer for nyskaping og etableringer 3. Utvikle en samspillskultur Kapittel 10 Mål, strategier og tiltak innen de ulike bransjer Innenfor hver av bransjene er mål, strategier, tiltak og ansvarlige beskrevet på bakgrunn av innspillene som kom i samlingene, innkomne innspill underveis i prosessen og i møter med representanter fra de ulike bransjene. Beskrivelsen av de ulike tiltakene varierer, enkelte er konkrete mens andre er mer på et idestadium. Vi har likevel valgt å legge de inn i planen. 10

10.1 Reiseliv Reiselivsstrategien skal sikre at Trysil videreutvikles, og tar ytterligere stegfor å nå målet om å bli Nordens ledende reiselivs- og hyttedestinasjon. Strategien gjelder fram til 2020. Se vedlegg 1. Hvert år møtes de ansvarlige for gjennomføringen; Destinasjon Trysil, Skistar Norge avd Trysil, Radisson Blu Trysil Resort, Trysilfjell Utmarkslag og Trysilkommune, til en statusgjennomgang og evaluering av måloppnåelse og gjennomføring. I tillegg har vi lagt inn to forslag som framkom i samlingene. Mål Strategiske hovedområder Tiltak Ansvar Realisere reiselivsstrategien. (Hovedpunktene er referert nedenfor) 1 000 000 kommersielle gjestedøgn hvorav 800 000 kommersielle gjestedøgn er i perioden Fra november til april og 200 000 kommersielle gjestedøgn i perioden fra mai til oktober. Tilgjengelighet og infrastruktur Vinteropplevelser Aktive konferanser Idrettsopplevelser Hyttekommunen Arrangementer og aktiviteter Markedsføring, salg og informasjon Service- og handelstilbud Vertskap og kompetanse Er beskrevet i reiselivsstrategien Fellesoppgaver Være den mest attraktive hyttebyggerkommunen i Norge, tuftet på kvalitet, lokal Verdiskaping og bærekraftig materialbruk Snu den negative befolkningsutviklingen og øke innbyggertallet til 6 700 Er beskrevet i reiselivsstrategien Sikre flere helårsstillinger i kombinasjon med reiselivet Etablere et selskap som selger reiselivskompetanse Etablere samarbeid mellom ulike arbeidsgivere sommer og vinter, eksternt og lokalt, privat og offentlig Kommersialisere reiselivskompetansen som finnes i kommunen Arrangere ei jobbmesse for sesongansatte Arbeidsgivere, DT og TK 11

10.2 Jordbruk Trysil kommune skal ha et lønnsomt jordbruk bygd på en bærekraftig utnytting av ressursene. Aktive og rasjonelle driftsenheter må utvikles videre. Ressursgrunnlaget må styrkes på aktive landbrukseiendommer ved at eiendomsstørrelsen økes. Rekruttering og kompetanse må sikres gjennom tilgjengelig lokal rådgivingstjeneste. Det store potensialet i lokal foredling og salg må utvikles videre. Mål Strategier hva Tiltak Ansvar Tid Flere helårs Utvikle samarbeidet Etablere system for Landbrukstjenester 2015 arbeidsplasser mellom reiseliv og formidling av Øst og arbeidsgivere Øke foredling og salg av lokale produkter Øke investeringene i det tradisjonelle jordbruket Etablere møteplasser mellom kommunal forvaltning og næring Opprettholde det landbruksfaglige miljøet landbruk Øke volumet av produkter og produktspekteret som leveres lokalt Bidra finansielt Opprettholde og videreutvikle bondekafeen som møteplass arbeidskraft Etablere et bedriftsnettverk for produsenter Få på plass fellesordninger for salg, distribusjon og utvikling Videreføre landbruksfondet Videreføre ordningen med tilskudd til kjøp av mjølkekvoter Planlegge og gjennomføre Videreføre ordningen med kontaktutvalget for jordbruket Sikre samlokalisering av landbrukskontoret, forsøksringen og landbrukstjenester Bidra med støtte til forsøksringen i reiselivet Trysil Bondelag og Trysil kommune 2015-2016 Trysil kommune 2015 TINE, Forsøksringen, Landbrukstjenester Øst, Trysil Bondelag og Trysil kommune Trysil kommune 2015 2015 Løpende Øke ressursgrunnlaget på den enkelte eiendom Nytte handlingsrommet i landbrukslovgivninga (jord og konsesjonslov) Sikre lokalt eierskap Aktiv veiledning Behandle enkelt saker ut fra denne målsetting Trysil kommune Løpende 12

Økt sysselsetting i jordbruket Bruke ressursgrunnlaget til ny virksomhet Gårdsutsalg Aktiviteter og opplevelser Gardbrukere og faglagene i landbruket Besøksgård Mottak av bær Hyttebygging 13

10.3 Skogbruk Trysil kommune har svært store skogressurser. Disse ressursene må utnyttes til bærekraftig verdiskaping til beste for lokalsamfunnet. For å oppnå det må ressursgrunnlaget være kjent gjennom skogbruksplaner, de langsiktige investeringene må holdes på et forsvarlig nivå, det offentlige og private vegnettet må vedlikeholdes og utvikles, det må tas hensyn til miljøet ved alle skogbrukstiltak, og ressursgrunnlaget må styrkes på aktive landbrukseiendommer ved at eiendomsstørrelsen økes. For å opprettholde bredden i næringslivet er det viktig å sikre arbeidsplassene i industrien og bevare den industrielle kompetansen vi har i kommunen. I flere av industribedriftene er det i dag et potensial for flere arbeidsplasser, enten ved å utvide dagens kapasitet eller ved spinoff / knoppskyting. Industrien ønsker å rekruttere mer lokal arbeidskraft. Den ønsker en aktiv dialog med Trysil kommune, raskere og mer løsningsorientert saksbehandling og tilrettelegging. Mål Strategier Tiltak Ansvar Tid Rasjonalisere eiendomsstrukturen Utnytte handlingsrommet i jordlova og Aktiv veiledning Behandle enkeltsaker Trysil kommune Løpende Vedlikeholde og utbedre vegnettet konsesjonslova Vedlikeholde og utbedre kommunale veger Fullføre oppdatering av kommunale veger til vogntoglengde 24 m, totalvekt 60 tonn og 10 tonn akseltrykk (Bk10) Trysil kommune 2015 Sikre dialog mellom kommunen og næringa Opprettholde det høye investeringsnivået: - Skogkultur - Skogsveger Arbeide for å bedre fylkes- og riksveger Vedlikeholde og utbedre 1 100 km private skogsbilveger Felles møteplass Dialog med skogeier ved bruk av skogfond Identifisere flaskehalser og sikre tilstrekkelig areal til snuplasser i enden av kommunale veger Bruke politiske kanaler Dialog med regionale og statlige myndigheter Aktiv veiledning Behandle enkeltsaker Sikre videreføring av VVF-organiseringa Nye serielåser og nøkler til alle skogsbilveier Sekretariat for Kontaktutvalget for Skogbruket Aktiv veiledning Trysil kommune og Glommen Skog Trysilvassdraget Trysil kommune Trysil kommune Kontaktutvalget for Skogbruket Kontaktutvalget for Skogbruket Trysil kommune Trysil kommune Glommen Skog Trysilvassdraget Løpende Løpende 2015 2016 Løpende Løpende 14

- skogbruksplaner Synliggjøre det lokale skogbruket Sikre skogfaglig kompetanse Flere nyetableringer Framsnakke næringa Synliggjøre kompetansen Styrke samarbeidet og kompetansen mot grunneiere og reiseliv Oppdatere Ressursoversikt for Skog i Trysil Synliggjøre ressursgrunnlag og klimagevinst Opprettholde skogfaglig kompetanse i den lokale landbruksforvaltningen Kartlegge den skogfaglige kompetansen som finnes i Trysil Samle den skogfaglige kompetansen i et felles kontormiljø Etablere et 3-årig samarbeidsprosjekt mellom grunneiere og reiseliv gjennom et bedriftsnettverk Utvikle elgfestivalen til å bli Norges største mat, vilt og naturbaserte festival Kontaktutvalget for skogbruket Trysil kommune Glommen Skog Trysilvassdraget og Trysil kommune Glommen Skog Trysilvassdraget Glommen Skog Trysilvassdraget og Destinasjon Trysil Trysilvassdragets Skogeierlag 2015-2016 2015 Videreføres i 2016 15

10.4 Industri, bygg og anlegg For å opprettholde bredden i næringslivet er det viktig å sikre arbeidsplassene i industrien og innen bygg og anlegg. Det er viktig å bevare den fagkompetansen som disse bransjen representerer. Her er det potensial for flere arbeidsplasser; enten ved å utvide dagens kapasitet eller ved knoppskyting. Det er også et klart ønske fra bransjen om å rekruttere mer lokal arbeidskraft. Bransjen ønsker en aktiv dialog med Trysil kommune, bedre tilrettelegging og raskere og mer løsningsorientert saksbehandling. Mål Strategier Tiltak Ansvar Tid Bedre kommunikasjon med og økt kunnskap om industri- og produksjonsbedriftene Aktiv dialog Trysil kommune Ordfører og næringssjef skal gjennomføre en til to besøk pr bedrift pr år, etter en oppsatt halvårsplan Kvartal 2 i 2015. Nettverk for industri og produksjonsbedriftene Næringskafe gjennomføres en gang pr kvartal Trysil kommune Kvartal 2 i 2015. Økt rekruttering av lokale ungdommer Styrke samarbeidet mellom skole og næring Flere lokale lærlingeplasser Bedriftene 2015 Synliggjøre arbeidsmuligheter i industrien og produksjonsbedriftene Næringslivets dag i skolen Trysil kommune, industribedriftene og Trysil Videregående skole 2016 16

10.5 Handel og service Fram til 2009 var det god vekst i handelen i Trysil. Etter 2009 har det vært stagnasjon. Utviklingen påvirkes av noen negative kjøpekraftsindikatorer som befolkningsutvikling, inntektsnivå og tidvis noe høy arbeidsledighet. Det er også en del handelslekkasje, spesielt til Elverum. Økende netthandel reduserer også den lokale omsetningen. Turistnæringen har stor betydning for omsetningen innen handelsnæringen og gir muligheter for vekst og utvikling. I forhold til sammenlignbare kommuner har Trysil god bredde innen de ulike bransjene, inklusive serveringsbransjen. Trysil kommune ønsker å bidra til å videreutvikle dette. Næringa har, gjennom prosjektene «Go Fredag» og «Dæ lufter lørddan» viste evne og vilje til utvikling. Planene om ytterligere utbygging på Långflon og Scandinavian Mountain Airportcenter skaper usikkerhet og bekymring i bransjen. Mål Strategier Tiltak Ansvar Økonomi Tid Et variert og økt handelstilbud i kombinasjon med aktiviteter, som styrker Innbygda som tettsted Utvikle gode helhetsløsninger for handels- og senterutviklingen i Trysil Sentrumsforeningen, Mosanden Næringsforening, Områdegruppe Turistsenteret Områdegruppe Høgfjellsenteret Det søkes om regionale utviklingsmidler 2015 Offensiv markedsføring og profilering av Trysil som handelssentrum i kombinasjon med andre aktiviteter Å beskrive og finansiere opp ett 3-årig strategisk sentrumsutviklingsprosjekt som bidrar til: - Utvikling av Trysil som handelssentrum - Utvikling av et attraktivt sentrum med funksjonelle møteplasser og god tilgjengelighet - Bedre integrasjon med Trysilfjellet - En hensiktsmessig organisering av grunneiere, rettighetshavere og næringsaktører - Flere lærlingeplasser gjennom økt samarbeid mellom skole og handelsnæring 17

10.6 Entreprenørskap Antall nye bedrifter i perioden 2001 2013 har variert fra 35 til 89. I 2013 ble det registrert 60 nye. Dessverre er det slik at mange av de foretak som registreres i Brønnøysundregistrene ikke oppnår noen lang levetid. Årsakene til dette kan være mange og det er et stort og komplekst mangfold av faktorer som bestemmer hvordan ting utvikler seg. Entreprenørens kompetanse og motivasjon, type prosjekt, timing av prosjektet, virkemiddelapparatets håndtering og generelle samfunnsforhold. Trysil kommune trenger livskraftige bedrifter og vil styrke og synliggjøre nærings- og etablererservicen. Mål Strategier Tiltak Ansvar Økonomi Tid Flere levedyktige Trysil nyetableringer kommune Utvikle en kultur for entreprenørskap. Flere elev- og ungdomsbedrifter på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, og flere elever som deltar i disse Etablere en arena /møteplass for innovasjon og næringsutvikling Kompetanseheving Legge til rette for entreprenørskap i opplæringa Økt samarbeid med lokalt næringsliv ved bruk av partnerskapsavtaler Etablere et for prosjekt med målsetting om å tilrettelegge en arena for innovasjon og næringsutvikling Etablere lokale fadderordninger for ny-etablerte virksomheter Synlige nyetableringer Videreutvikle Campus Trysil Gjennomføre etablererskole med tilpassa oppfølgingskurs og andre etterspurte kurs Heve kompetansen hos lærerne til å drive entreprenørskapsopplæring Ta i bruk varierte og nye arbeidsmetoder Trysil kommune Trysil kommune Trysil kommune Trysil kommune og Trysil Videregående skole Det avsettes fondsmidler til forprosjektering I løpet av 2015 Kvartal 3 i 2015 Løpende Høsten 2015 18

Kapittel 11 Gjennomføring og oppfølging I motsetning til mange andre kommunale forvaltningsoppgaver er ikke næringsarbeidet lovpålagt. Gjeldende lover og regelverk førende for kommunens muligheter til å bidra med næringsstøtte. Finansiering av tiltak og arbeid som må gjøres for å nå målet om vekst i antall arbeidsplasser vil være i form av: - Kommunens ordinære driftsbudsjett - Særskilte fond og tilskuddsordninger som er til disposisjon for næringsutvikling. Disse er listet opp nedenfor: o Trysil kommunes kraftfond, se www.trysil.kommune.no: o Trysil kommunes næringsfond, www.trysil.kommune.no: o Trysil kommunes landbruksfond, www.trysil.kommune.no: o Hedmark fylkeskommune regionale utviklingsmidler, se www.regionalforvaltning.no o Innovasjon Norge, se www.innovasjonnorge.no o Forskningsrådet, se www.forskningsradet.no o De ulike departementene, se www.regjeringen.no Trysil Industrihus AS er et selskap som er heleid av Trysil kommune og som er en viktig samarbeidspartner i næringsutviklingsarbeidet. Trysil Industrihus skaffer til veie lokaler og arealer for næringsvirksomhet, se www.trysilindustrihus.no Oppfølging. Det skal opprettes et «samarbeidsforum» mellom formannskapet og de ulike bransjene. Samarbeidet skal danne grunnlag for de tiltak og prioriteringer kommunen gjør. Det skal utarbeides en handlingsplan med prioriterte tiltak. Tiltaksdelen skal rulleres årlig basert på prioriteringer fra «samarbeidsforumet». Kapittel 12 Forholdet til regionale planer Framlagte planforslag er konsistent i forhold til følgende regionale planer: - Samarbeidsprogram for Hedmark - Regionalplan for opplevelsesnæringene i Hedmark, 2012-2017 - Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal regionråd 2012-2016 - Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland, 2013-2016 - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark, 2013-2016 Kapittel 13 Kilder Reiselivsstrategien for Trysil 2012 2020 Telemarksforskning, TF-notat nr 52/2013 Referat fra samlingene 27.09.14, 26.10.14 og 23.11.14 Innkomne innspill Referat fra møtene med jord- og skogbruksnæringa, ungdomsrådet, industrien og handelsnæringa. 19

Vedlegg Planutkast Næringsplan 2015-2020

Reiselivsstrategi for Trysil o ilṇ s ṭ r y w w w 2012 2020

Formål Strategien skal sikre at Trysil videreutvikles, og tar ytterligere steg for å nå vårt mål om å bli Norges ledende reiselivs- og hyttedestinasjon. Om Destinasjon Trysil Destinasjon Trysil skal være det koordinerende organ for reiselivsnæringen i Trysil. Forretningsidé Destinasjon Trysil skal være en profesjonell og slagkraftig medlemsorganisasjon for reiselivsrelatert virksomhet i Trysil. Destinasjon Trysil skal styrke Trysils konkurransekraft og markedsposisjon slik at verdiene til gjestene, eierne og kommunen økes. Prioriterte arbeidsområder for destinasjonsselskapet 1. Markedsføring og PR 2. Internmarkedsføring og turistinformasjon 3. Arrangementer 4. Medlemsaktiviteter Visjon Trysil opplevelsen du lengter tilbake til Vårt felles fokus Samarbeid alle tjener på at Trysil lykkes Kvalitet det vi gjør, gjør vi skikkelig Service vi gir våre gjester unike opplevelser Utvikling vi fornyer oss og kan alltid bli bedre Bærekraft vi tar ansvar for fremtiden 2

Overo rd nede mål 2020 Innen 2020 skal Trysil som Norges ledende reiselivs- og hyttedestinasjon - ha 1 000 000 kommersielle gjestedøgn i 2020 (fra 630 000 i 2011) hvorav 800 000 kommersielle gjeste døgn er i perioden november april (fra 526 000 i 2011) og 200 000 kommersielle gjestedøgn mai oktober (fra 70 000 i 2011) - være den største hyttebygger-kommunen i Norge, tuftet på kvalitet, lokal verdiskaping og bærekraftig materialbruk. - snu den negative befolkningsutviklingen og øke innbyggertallet fra 6700. Strategiske Tilgje ngelighet og infrastruktur Vinteropplevelser Aktive konferanser Idrettsopplevelser Hyttekommunen Arrangementer og aktiviteter Markedsføring, Service- og handelstilbud Vertskap og kompetanse Fellesoppgaver hovedområder salg og informasjon 3

Strategiske hovedområder Tilgje ngel ighet og infrastruktur En helt sentral forutsetning for å lykkes med å få 1 000 000 kommersielle gjestedøgn i Trysil, er å utbedre infrastrukturen og tilgjengeligheten ved å etablere Sälen Trysil Idre Airport. - Vi skal bidra til etableringen av Sälen Trysil Idre Airport. - Vi skal arbeide for å etablere et konkurransedyktig kollektivtilbud med miljøvennlig transport til og internt i Trysil. - Vi skal arbeide for utbedret Trysilveg fra Elverum til Trysil. - Vi skal utvikle gode trafikkløsninger i Trysil. - Vi skal arbeide for å tilby våre gjester gratis trådløs nettilgang i sentrale områder. Hovedansvar: Trysil kommune Vinteroppl evel ser Vi skal videreutvikle Trysils posisjon som Norges største skisted målt i antall skidager og heiskortomsetning ved å - Levere skiopplevelsen du lengter tilbake til! - Utvikle det totale vinterproduktet sammen med gjesten - Utvikle kapasiteten i bakker og skiløyper i tråd med masterplanen - Gjøre det enkelt å være gjest i Trysil - Intensivere og forbedre gjeste kommunikasjon før, under og etter besøket - Bygge videre på ski inn/ut konseptet i Trysilfjellet - Bygge videre på familieprofilen - Videreutvikle snøproduksjon og snøgaranti-konseptet 4

Strategiske hovedområder - Utnytte fordelen med to nye, store resorthoteller i europeisk toppklasse - Etablere flere serveringssteder - Videreutvikle langrennstilbudet Hovedansvar: Skistar MÅLGRUPPE Vi henvender oss til aktive familier med barn i alle aldre i et nasjonalt og internasjonalt marked. POSISJON - Norges største skisted - Norges beste alpinanlegg for barnefamilier - Verdens beste snøgaranti - Et langrennseldorado Aktive konferanser Etablere Trysil som den ledende konferansedestinasjon på fjellet ved - salg av aktive konferanser - utvikle flere opplevelser i naturens fornøyelsespark Hovedansvar: De to store resorthotellene (Radisson Blu og Park Inn) MÅLGRUPPE Vi henvender oss til bedrifter i Nord-Europa. og organisasjoner POSISJON Norges ledende konferansedestinasjon på fjellet 5

Strategiske hovedområder Idrettsopplevelser Vi skal etablere Trysil som Norges ledende idrettsdestinasjon på fjellet ved å - bygge videre på satsningen innen alpint, langrenn og skiskyting - utvikle nye produkter og tilbud til elite, aktive utøvere og mosjonister - ha et aktivt samarbeid med idrettslag - forbedre og øke tur-, langrenns- og sykkelnettet Trysil Renn- og Treningssenter: - flere traseer og utvidet kapasitet - servicebygg Hovedansvar: Skistar/Trysilguidene Trysil-Knut Arena: - langrenn og skiskyting - videreutvikle tidligsnø konseptet - utvikle rulleskikonseptet Hovedansvar: Trysilfjell Utmarkslag 6

Strategiske hovedområder Høydehuset: - utnytte forspranget med eksisterende høydehus - satsning mot elite og aktive utøvere i alle idretter Hovedansvar: Sjumilskogen Trysilfjellet Golf: - utvikle golfleiligheter og flerbrukshus - skape større aktivitet og kapasitetsutnyttelse - økt satsning mot bedrifter og større turneringer Hovedansvar: Trysilfjellet Golf AS Nytt treningssenter ved Trysil-Knut Arena: - Treningsstudio med f.eks aerobic, fitness, spinning og aktiviteter som klatring, hinderløype mv - Spisskompetanse innen fysioterapi, trening, forebygging og behandling av skader, testing, kosthold mv - Spesialsalg innen trening, langrenn, sykkel og skiskyting etc. Hovedansvar: Trysilfjell Utmarkslag MÅLGRUPPE Vi henvender oss til eliten, aktive utøvere og mosjonister og internasjonalt marked. i et nasjonalt POSISJON Norges ledende idrettsdestinasjon på fjellet 7

Strategiske hovedområder Hyttekommunen De 6000 som eier fritidsbolig i Trysil kommune og de 400 som har helårsplasser på caravanplassene er en viktig ressurs for både aktivitetsbedrifter, handelstanden og Trysil kommune. I gjeldende arealplan er det gitt rom for å øke antall senger fra 22 000 i dag til 38 000 i Trysilfjellet, Innbygda og Nybergsund. I tillegg er det regulert 1200 hyttetomter ellers i Trysil. - Verdiskapingen i forbindelse med hytteutbygging skal gi større ringvirkninger i Trysil. Trysils andel av innsatsfaktorene skal øke fra 10 15 % til 75 %. - Det skal føres en aktiv næringspolitikk for Trysil. - Vi skal ha kvalitet, god planlegging og ta miljøhensyn i utformingen av bygg og områder - Vi skal videreutvikle dialogløsningen som kommunikasjonskanal mot hytteeierne og markedsføre aktiviteter og handelstilbud. - Vi skal iverksette og videreutvikle lojalitetsbyggende tiltak rettet mot hyttetryslingene. Hovedansvar: Trysil kommune, grunneiere og Destinasjon Trysil MÅLGRUPPE Fritidsboligeiere og helårs caravanister POSISJON Norges ledende hyttedestinasjon 8

Strategiske hovedområder Arrangementer og aktiviteter Vi skal utvikle eksisterende og nye arrangementer og aktiviteter. - Arbeidet med å skape, videreutvikle og drifte arrangementer og opplevelser hele året skal fortsette. - Trysilrypa og Trysilrittet skal videreutvikles. - Vi skal ytterligere tilrettelegge Trysil for trening og turer på sykkel og til fots. - Vi skal posisjonere Trysil som naturens fornøyelsespark. - Landets største elgkommune bør ha sin elgfestival. - Vi skal utnytte statusen nasjonalparken gir Hovedansvar: Destinasjon Trysil Trysil - et jakt- og fiskeeldorado Vi skal videreutvikle Trysil som en ledende innlandsfiskedestinasjon i Norge og etablere et attraktivt område for jakt og skogsfugljegere. - Vi skal tilrettelegge områdene våre for et variert tilbud av ulike former for innlandsfiske og posisjonere Trysil som The grayling capital of Europe. - Vi skal bistå grunneiere i å etablere salgbare jaktprodukter og etablere Trysil i jaktmarkedet. Hovedansvar: Trysil Utmarkstjenester, Trysil Fellesforening, Trysil Elvelag og Call of The Wild MÅLGRUPPE Vi henvender oss til aktive familier med barn i alle aldre i et nasjonalt og internasjonalt marked. POSISJON Naturens fornøyelsespark 9

Strategiske hovedområder Markedsføring, salg og informasjon Vi skal styrke kjennskapen og kunnskapen om merkevaren Trysil. - Vi skal utarbeide en integrert og helhetlig kommunikasjonsstrategi med basis i Trysil som merkevare. - Hovedpilarene i markedsføring vinter skal være Norges største skisted, familieproduktet, nærheten til markedet, snøsikkert, kvalitet, variert skikjøring osv. - Trysils tradisjonsrike skihistorie forteller hvor vi kommer fra - Trysil, stedet der skisporten ble etablert - Trysil-Knut, den første store skiløper - Trysilgutten, Norges eldste skiklubb - Hovedpilarene i markedsføring sommer skal være naturens fornøyelsespark - Vi skal organisere pakkeløsninger for å selge Trysil og underliggende produkter. - Vi skal benytte informasjonskanaler i takt med den teknologiske utviklingen. - Vi skal etablere en PR-strategi basert på Trysil sine sterke merkevarer. Hovedansvar: Markedsrådet Service- og handelstilbud Service- og handelstilbudet er en viktig del av opplevelsen i Trysil. - Vi støtter oppunder en utvikling av et variert handels- og servicetilbud. - Åpningstider skal være tilpasset Trysils målgrupper. - Vi skal bidra til en sterkere samhandling mellom turistområdene, sentrum, Mosanden og grendene. Hovedansvar: Områdegruppene og Destinasjon Trysil 10

Strategiske hovedområder Vertskap og kompetanse Vi skal utdanne og utvikle ansatte, innbyggere og andre til å bli ambassadører for Trysil som sted og merkevare. - Videreutvikle lederkompetanse, fagkunnskap og språkkompetanse. - Sørge for et vertskap i verdensklasse som leverer service med det lille ekstra - Arbeide for å ha stolte medarbeidere med god lokalkunnskap, som er kjent med alle produkter som leveres. - Arbeide for at Trysilakademiet godkjennes som fagskole for å koordinere kurs og skoletilbud basert på lokale behov Hovedansvar: Destinasjon Trysil og Trysil kommune Fellesoppgaver Fellesoppgaver er goder som våre gjester forventer skal være godt tilrettelagt og av høy kvalitet, men som man ikke betaler for å bruke. - Vi skal kontinuerlig jobbe med å identifisere og utvikle fellesoppgaver, og koordinere hvem som tar eierskap til oppgavene og være proaktive til å finne finansieringsløsninger. - Vi skal forbedre skilting, forskjønning av områder, sykkel- og turstier etc. - Vi skal sertifisere Trysil som bærekraftig destinasjon og organisere oss for bærekraftig utvikling i tråd med sertifiseringskravene Hovedansvar: Trysil kommune og Destinasjon Trysil 11

Destinasjon Trysil mai 2012 Eggen Gra sk Fotografer: JonasHasselgren/utefoto.no, Ola Matsson, Tom Martin Kj. Hartviksen, Roar Hagen, Ingrid Nylund og Anett Hartviksen

Regional analyse Trysil 2013 Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 52/2013

Tittel: Regional analyse Trysil 2013 Undertittel: Analyse av næringsutvikling og attraktivitet TF-notat nr: 52/2013 Forfatter(e): Knut Vareide og Marit Nygaard Dato: 29. januar 2014 ISBN: 978-82-7401-673-6 ISSN: 1891-053X Pris: 145,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Prosjekt: Regionale analyser 2013 Prosjektnr.: 20130140 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Trysil kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: Vi har brukt attraktivitetsmodellen til å analysere arbeidsplass- og befolkningsutviklingen i Trysil kommune. Vi har også lagt til et kapittel om NæringsNM og om utdanning. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996. Marit Owren Nygaard er utdannet samfunnsøkonom (M.Sc. Economics) fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (2012). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden 2013. 2 Regional analyse Trysil

Forord Denne rapporten inngår i en serie med en rekke analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge som er utført av Telemarksforsking i 2013, og som er utgitt i januar 2014. Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Analysene av innovasjon bygger på et empirisk arbeid som er gjennomført og finansiert i forbindelse med Norges Forskningsråds VRI-program der Telemarksforsking og AFI har et felles forskningsprosjekt i VRI Telemark. Kapitlet om NæringsNM omhandler resultatene fra det arbeidet vi har gjort årlig for NHOs NæringsNM. De regionale analysene er svært verdifulle for forskningen i slike prosjekt, i det at vi får anvendt modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Telemarksforsking har laget slike regionale analyser i en årrekke. Tidligere var analysene i stor grad deskriptive, og nøyde seg stort sett med å beskrive en rekke indikatorer for befolknings- og næringsutvikling. Etter hvert har vi lagt mer vekt på å finne sammenhenger, gjennom å koble de ulike trekkene i en region sammen i stadig mer helhetlige modeller. De fleste oppdragsgiverne etterspør slike rapporter fordi de skal brukes i en strategisk sammenheng. Da er det ikke tilstrekkelig kun å beskrive ulike utviklingstrekk hver for seg. For at utviklingen på et sted skal kunne påvirkes gjennom bevisste strategier, er det nødvendig å forstå sammenhengene og avdekke årsaker og drivkrefter til den faktiske utviklingen. Først da blir analysene virkelig nyttige i det strategiske arbeidet. Dynamikken i den regionale utviklingen er imidlertid ganske kompleks, og våre modeller og forståelsen av den er ikke på langt nær ferdig utviklet. Det er dessuten en utfordring å presentere så mange tema og ulike analyser i en rapport av dette formatet som er ment å være kortfattet og enkel. Bø, 29. januar 2014 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse Trysil 2013 3

Innhold Sammendrag... 5 1. Arbeidsplasser... 6 2. Attraktivitet for bedrifter og besøk... 18 3. Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon... 28 4. Befolkning... 30 5. Sammenhengen mellom flytting og arbeidsplassvekst... 34 6. NæringsNM... 39 7. Utdanning... 44 4 Regional analyse Trysil

Sammendrag Trysil framstår som en attraktiv kommune for besøk og bosetting. Kommunen har imidlertid vært lite attraktivt for andre næringer enn besøksnæringene. Nedgangen i basisnæringene har vært større enn veksten i besøksnæringene, slik at antall arbeidsplasser har gått ned, mens resten av landet har hatt sterk vekst de ti siste årene. Trysil er imidlertid en attraktiv kommune å bo i, og det har dempet utflyttingen fra kommunen. Det har vært nedgang i antall arbeidsplasser i Trysil siden 2008. Nedgangen har skjedd i næringslivet i kommunen. Nedgangen har vært størst i basisnæringene i kommunen, hvor antall arbeidsplasser innen industri og landbruk har gått sterkt tilbake siden 2000. Antall arbeidsplasser i basisnæringene økte imidlertid i 2012, men på langt fra nok til å oppveie for flere år med nedgang. En del av nedgangen i basisnæringene har vært en følge av næringslivet er konsentrert til bransjer med nedgang eller svak vekst. Det har imidlertid vært en sterkere nedgang enn bransjestrukturen tilsier, og Trysil har ikke vært attraktiv for denne delen av næringslivet de siste ti årene. Utviklingen i enkeltåret 2012 var imidlertid god, tiden vil vise om det representerer et trendskifte. En stor del av næringslivet i Trysil er i besøksnæringene. Besøksnæringene har vokst ganske mye i Trysil hvis vi ser de ti siste årene i sammenheng. Mye av veksten skjedde imidlertid fra 2004 til 2007. Etter 2007 har ikke veksten vært så sterk. Besøksnæringene omfatter butikkhandel, overnatting, servering og aktiviteter. Trysils egen befolkning er også kunder til besøksnæringene i kommunen, og besøksnæringene utvikling har blitt redusert på grunn av befolkningsnedgang. Når det likevel har vært vekst i besøksnæringene, tyder det på at Trysil har økt sin attraktivitet som besøkssted. Næringslivets prestasjoner er også målt gjennom foretakenes lønnsomhet, vekst og antall nyetableringer i NHOs NæringsNM. Trysil gjør det ganske dårlig på disse målingene. Det skyldes først og fremst at det er en lav andel av foretakene i Trysil som har overskudd og vekst. For nyetableringer er Trysil omtrent som middels av kommunene. Utdanningsnivået i næringslivet, målt som andelen av arbeidstakerne med minst tre års høgskole- eller universitetsutdanning er lavere enn middels av kommunene. Utdanningsnivået er også ganske lavt i forhold til bransjestrukturen i næringslivet. Dermed blir det også et lavt utdanningsnivå i befolkningen i Trysil. Arbeidsplassnedgangen i Trysil har gjort at kommunen har fått netto utflytting og befolkningsnedgang. Trysil har et ganske stort fødselsunderskudd, noe som også bidrar til befolkningsnedgangen. Utflyttingen er imidlertid lavere enn hva en skulle forvente, ut fra arbeidsplassutviklingen og Trysils strukturelle forutsetninger. Det tyder på at kommunen er attraktiv som bosted. Regional analyse Trysil 2013 5

1. Arbeidsplasser Arbeidsplassutviklingen i er en viktig indikator for regional utvikling, og er kanskje den mest sentrale forklaringsfaktoren for flyttemønstrene. Arbeidsplasser finnes i både offentlig og privat sektor, men det er ofte sterkest interesse for arbeidsplassene i privat sektor, som en forsøker å påvirke gjennom næringsutvikling. 1.1 Antall arbeidsplasser 3 500 3 000 Privat sektor Offentlig sektor På slutten av 2012 var det 889 arbeidsplasser i offentlig sektor og 1 901 arbeidsplasser i privat sektor i Trysil. Det totale antall sysselsatte har gått ned fra 2 790 til 2 846 siden 2000. Dette er en reduksjon på 2 prosent. 2 500 2 000 1 500 898 901 927 960 946 894 918 858 904 944 931 908 889 32 prosent av arbeidsplassene i Trysil var i offentlig sektor i 2012, mens 68 prosent var i det private. På landsbasis har offentlig sektor 30 prosent, mens det private har 70 prosent. Trysil har en fordeling i antall arbeidsplasser mellom offentlig og privat sektor som er ganske lik Norges. Utviklingen i antall arbeidsplasser i privat og offentlig sektor er vist i figur 2, der vi har sammenliknet veksten i Trysil med veksten i Hedmark og i Norge. Norge har hatt en arbeidsplassvekst på 14,4 prosent siden 2000. Arbeidsplassveksten i Hedmark i samme periode har vært på 7,2 prosent, altså en vekstrate som er halvparten så stor som Norges. Mellom 2006 og 2010 var antall arbeidsplasser i Trysil over 2000-nivået. Siden 2010 har antall arbeidsplasser blitt redusert. I 2012 var det 2 prosent færre arbeidsplasser i Trysil enn det var i 2000. 1 000 500 0 1 948 1 881 1 829 1 890 1 872 1 848 Figur 1: Antall arbeidsplasser i privat og offentlig sektor i Trysil mellom 2000 og 2012. 115 110 105 100 2000 2001 2002 2003 Norge 2004 Hedmark Trysil 2005 1 952 2006 2 066 2007 2 038 2008 1 986 2009 1 997 2010 1 888 2011 1 901 2012 114,4 107,2 98,0 95 90 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 2: Utvikling i antall arbeidsplasser, alle sektorer, indeksert slik at nivået i 2000=100. 6 Regional analyse Trysil

1.2 Oppsummering sektorer Vi kan oppsummere siste ti års utvikling i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene i Trysil med følgende modell: Vekst -0,1 Vekst 0,1 Vekst -5,9 Vekst -4,6 Andel -1,3 Andel 0,0 Andel 1,3 Andel -1,6 Stat -1,4 Fylke 0,1 Kommune -4,5 Privat sektor -6,2 Arbeidsplassvekst -12,0 Fargeskala i forhold til rang: 1 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 428 Figur 3: Avvik mellom arbeidsplassveksten i Trysil og i Norge de ti siste årene. Alle tallene viser hva avviket utgjør som prosent av samlet sysselsetting i Trysil. Fargene viser hvordan kommunen rangerer blant de 428 kommunene i landet for det spesifikke avviket. Avviket for hver av de fire sektorene er dekomponert i en vekst-effekt og en andelseffekt. Vekst-effekten viser hvordan sektoren ville ha bidratt til samlet vekst dersom sektorens andel hadde vært den samme som på landsbasis. Andels-effekten viser hvordan sektoren ville bidratt dersom veksten hadde vært den samme som på landsbasis. I diagrammet over har vi forsøkt å illustrere hvordan arbeidsplassveksten i Trysil har avveket fra arbeidsplassveksten i landet i perioden 2003 2012. Vi har samtidig målt endringer i arbeidsplassveksten som andel av samlet sysselsetting. Differansen mellom arbeidsplassveksten i Trysil og Norge tilsvarer på 12,0 prosent av samlet sysselsetting i Trysil. Både privat og offentlig sektor har hatt en svak utvikling. Antall ansatte i kommunal sektor har bidratt ganske mye til at Trysil har fått lavere vekst enn resten av landet, fargen viser at utviklingen i antall arbeidsplasser i kommunal sektor har vært blant de svakeste i landet. Det har også vært mindre vekst i statlig sektor i Trysil, men her ser vi at det først og fremst skyldes at det er svært få arbeidsplasser i statlig sektor i utgangspunktet. Trysil får dermed ikke del i veksten i denne sektoren. Den svake utviklingen i privat sektor betyr mest, fordi privat sektor er større enn offentlig sektor. Manglende vekst i privat sektor i forhold til resten av landet tilsvarer 6,2 prosent av sysselsettingen. Av fargen ser vi at mange kommuner har enda svakere utvikling. De største byene tar mesteparten av veksten, og dermed får flertallet av kommunene lavere vekst enn landsgjennomsnittet. Regional analyse Trysil 2013 7

Rang 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt Trend 1.3 Relativ vekst i næringslivet Når vi skal sammenlikne veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet mellom kommuner, er det praktisk å bruke relativ vekst, som er differansen i den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser i kommunen og veksten i antall arbeidsplasser i Norge. Da filtrerer vi bort konjunktursvingningene, og kan se hvordan veksten i den enkelte kommunen er i forhold til andre kommuner i landet over tid. Tabell 1: Relativ vekst, differanse mellom prosentvis vekst i kommunen og veksten på landsbasis, i antall arbeidsplasser i næringslivet, i fylkene. Kommune 195 Alvdal -1.8 4.9-3.5 10.5-1.9-2.2-2.8 2.9 2.1-0.2-1.6-4.1-0.7-0.4 199 Stange -0.4 0.2 3.4 1.7-5.7-1.7 1.2-1.6-0.4-0.6-3.5 2.4-0.7-0.1 225 Løten -4.2 1.7 2.6-2.2-4.6-1.3-5.8-0.6-5.9-1.2-6.0 11.1-0.9 0.3 231 Ringsaker 0.4 0.4-2.3-3.8-1.6-0.3-1.0-3.6-2.5-1.0-0.4 1.9-0.9 0.3 238 Eidskog -3.4 4.8 3.6-3.1 1.4 0.2-11.1 3.9 0.5-4.5-1.0 1.7-1.0-0.1 241 Hamar -2.4 5.4 2.0 1.1-3.6-0.1-0.8 0.9-2.3-0.4-0.8-2.1-1.0-0.2 252 Elverum -0.3 0.8-0.8 1.4-0.8-5.4 1.3 3.8 0.8-0.8-3.6-3.4-1.1-0.2 253 Nord-Odal 0.2 0.0 1.5-0.1 2.9-3.4-1.3-0.2-1.7-4.0 1.8-2.1-1.1-0.3 287 Tynset -3.6 1.1 0.6 0.5-0.9-3.3 2.9-2.8-5.0 7.6-3.2-5.4-1.3-0.3 299 Åsnes -7.0-2.2 2.9-2.3 1.5-1.4-2.1-0.4 1.2-4.8-0.6-3.3-1.5-0.4 301 Trysil -4.3-2.1 4.8-1.7-2.8 0.6 0.8-3.2 0.1 0.2-7.1-0.4-1.5-0.5 328 Kongsvinger 2.7-1.8-1.1 3.7-3.6 1.8-0.4 0.3-7.8-2.7-4.0 0.8-1.8-0.4 331 Rendalen -2.2 0.9 3.5 0.8-0.6 0.4 1.7-2.6 1.5-7.4-7.1 1.1-1.9-0.7 338 Våler -6.2-6.0 3.5-0.4 0.0 3.8-10.9 4.2-1.4-6.3-4.6 0.3-2.0-0.5 356 Sør-Odal -0.2-1.5-2.2 0.6-4.3-8.4-4.9-3.2-1.5 1.2-2.7-0.3-2.2 0.3 359 Grue -0.2 2.5 4.1-4.8-1.4-1.0-3.3-2.1-0.6-1.5-4.0-2.8-2.2-0.3 362 Åmot -3.9-2.0 9.9 1.2-0.5-9.4-5.7-4.0 1.4-1.7-1.5-2.9-2.3-0.6 377 Os -3.8-4.3 4.0-2.5-8.5 2.3-0.9-1.4 1.1-4.8 0.8-9.0-2.6-0.5 397 Tolga -1.5 0.7-1.1-0.3-12.5-0.3-1.1-7.5 12.5-1.2-4.2-11.5-3.0-0.2 403 Folldal -5.3 4.5 1.4-1.3-0.9 1.9-3.5-8.0-3.0-2.5-5.7-2.7-3.3-0.6 414 Stor-Elvdal -8.2 1.1-6.8 3.3-0.3-2.7-3.1 0.6-5.5-5.2-7.8-3.0-3.7-0.4 425 Engerdal 0.9-7.3 9.0-2.2-6.4 0.7 0.8-7.3-5.4-9.6-4.2-5.6-4.8-1.1 Kommunene er rangert etter såkalt progressivt gjennomsnitt ii for de ti siste årene. Vi ser at samtlige kommuner i Hedmark har hatt en relativ vekst i næringslivet som er under landsgjennomsnittet. Av alle kommunene i Hedmark er Trysil middels rangert. Trysil har hatt en relativ vekst i næringslivet som i snitt er 1,5 prosentpoeng under landsgjennomsnittet for de siste ti årene. Trenden er også nedadgående. Av de 428 kommunene i Norge er det Alvdal og Stange som ligger over medianen av norske kommuner i gjennomsnittlig relativ vekst. Trysil er rangert som nummer 301 av all kommunene. I Hedmark er det Engerdal som har lavest vekst i næringslivet i forhold til resten av landets kommuner. 8 Regional analyse Trysil

Lokaliseringskvotient Rang lokaliseringskvitient 1.4 Bransjer i næringslivet Personlig tjenesteyting og handel er bransjene med flest sysselsatte i Trysil i 2012. Personlig tjenesteyting sysselsatte 385 personer i 2012, og antallet har holdt seg stabilt siden 2008. Personlig tjenesteyting omfatter også aktiviteter, sport og underholdning. Handelsbransjen sysselsatte 382 personer i 2012, og også dette antallet er så godt som likt nivået fra 2008. Bygg og anlegg er den tredje største bransjen som sysselsatte 249 personer i 2012. Dette er en nedgang på 41 personer siden 2008 og tilsvarer en reduksjon på 14 prosent. Landbruk/fiske og industri/bergverk er også store bransjer, og begge har hatt en reduksjon i antall sysselsatte siden 2008. Mens det har vært en nedgang i mange av bransjene, har de tre minste bransjene hatt en oppgang i antall sysselsatte siden 2008. Faglig vitenskapelig og teknisk tjenesteyting samt informasjon og kommunikasjon er i vekst. 1.5 Bransjer og lokaliseringskvotienter Personlig tjenesteyting Handel Bygg og anlegg Landbruk og fiske Industri, bergverk, el Overnatting og servering Transport og lagring Forr tjenesteyting, finans, eiendom Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting Ukjent Informasjon og kommunikasjon 27 15 11 6 87 77 161 197 144 152 129 150 121 152 249 290 205 231 385 385 382 383 2012 2008 0 200 400 600 Figur 4: Antall sysselsatte i ulike bransjer i Trysil i 2008 og 2012. Vi så antallet sysselsatte i de ulike bransjene i figur 4, men det er også interessant å vurdere om Trysil har høye eller lave andeler i forhold til andre kommuner. I figur 5 ser vi lokaliseringskvotientene (LQ) til de ulike bransjene. Antall sysselsatte i bransjen er delt på totalt antall innbyggere, og andelen er delt på tilsvarende andel for landet. Når tallet er 1 er andelen den samme som Norge. Vi ser at andelen sysselsatte i landbruk og fiske er over dobbelt så høy som på landsbasis. Videre ser vi at både overnatting/servering og personlig tjenesteyting har større andeler sysselsatte enn landet ellers. Av de 428 kommunene i Norge er det bare 10 kommuner som har en høyere andel sysselsatte i bransjen personlig tjenesteyting. Trysil er rangert som nummer 11. Informasjon og kommunikasjon er bransjen med lavest andel sysselsatte i forhold til resten av landet. Trysil rangerer som 229 av de 429 kommunene i andelen sysselsatte i denne kategorien. 2 1 0 140 104 179 205 229 1,4 344 1,1 0,9 0,8 Landbruk og fiske Lokaliseringskvotient 0,4 Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Handel Transport og lagring 40 Overnatting og servering 117 86 0,5 0,6 0,1 Informasjon og kommunikasjon Rangering Forr tjenesteyting, finans, eiendom Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting 11 1,4 Personlig tjenesteyting 0 42 84 126 168 210 252 294 336 378 420 Figur 5:Lokaliseringskvotient og rangeringen av dem. Regional analyse Trysil 2013 9

1.6 Bransjestrukturens betydning for vekst Bransjestrukturen er en av de viktigste forklaringsfaktorene for forskjeller i næringslivets vekst mellom kommuner og regioner. Steder med en høy konsentrasjon av vekstbransjer vil ha mye lettere for å oppnå vekst i næringslivet enn steder hvor en stor andel av næringslivet er konsentrert til bransjer med generell nedgang på landsbasis. Veksten i antall arbeidsplasser kan dekomponeres i tre deler. Den første komponenten er den nasjonale veksten. Den nasjonale veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet vil være et mål for konjunkturene, som i noen år er positive, i andre år negative. Den andre komponenten er bransjeeffekten, som viser hvilken effekt bransjestrukturen har for veksten på stedet. Den siste komponenten er bransjejustert vekst, en restfaktor, som forteller hvilken utvikling stedet har, når en trekker fra den nasjonale veksten og bransjeeffekten. Den bransjejusterte veksten blir da et godt mål for om stedet har over- eller underprestert i forhold til andre kommuner gitt sin bransjestruktur. I figur 6 ser vi at bransjeeffekten bidro positivt til antall arbeidsplasser i Trysil fra 2003 til 2006. Fra 2008 til 2012 har bransjestrukturen bidratt negativt til antall arbeidsplasser i Trysil. Bransjeeffekten er imidlertid svak. Den bransjejusterte veksten har vært negativ eller lik null siden 2003. Den var spesielt lav i 2011. I figur 7 ser vi summen av den bransjeeffekten og den bransjejusterte veksten i alle kommunene i Hedmark for de siste ti årene. Med unntak av Hamar har alle kommunene hatt en samlet negativ bransjeeffekt. Trysil har samlet sett hatt en liten, men negativ bransjeeffekt siden 2003. Den bransjejusterte veksten til Trysil har vært negativ, men bedre enn åtte andre kommuner i Hedmark i samme periode. 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 -0,8 2003 Bransjeeffekt Bransjejustert vekst -0,3 2004-0,1 2005-1,1 2006-0,2 2007 Figur 6: Veksten i antall arbeidsplasser i Trysil, dekomponert i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst, tre års glidende gjennomsnitt. Alvdal Rendalen Tolga Eidskog Nord-Odal Stange Våler (Hedemark) Elverum Grue Åsnes Hamar Folldal Tynset Trysil Ringsaker Åmot Os (Hedemark) Løten Kongsvinger Stor-Elvdal Sør-Odal Engerdal Bransjejustert vekst -10,7-7,2-4,4-9,3-5,1-1,4 0,1-6,7 2008-3,7-9,2-17,0-17,9-21,6-8,6-9,7-14,0-14,3 Nasjonal vekst Arbeidsplassvekst -0,4 2009-10,3 2,8-8,6 2,4-11,4-0,8-8,1-2,6-9,9-4,5-2,2-6,1-0,7-7,5 1,3 0,4 0,4 4,5-0,8-4,2 2,7-0,8 2010 Bransjeeffekt -12,8-6,4-16,5-9,0-5,1-3,0 20,1-2,4 2011-30,0-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0-1,9 2012 Figur 7: Sum bransjeeffekt og bransjejustert vekst for de siste ti årene. 10 Regional analyse Trysil

1.7 Næringstyper Noen deler av næringslivet kan vi karakterisere som basisnæringer. Basisnæringer er de delene av næringslivet som genererer inntekter utenfra. Eksportnæringer er basisnæringer, men vi kan også legge til næringer som selger sine produkter eller tjenester ut av regionen, selv om salget ikke er til andre land. Alle primærnæringene og stort sett all industri kan regnes som basisnæringer. Vi kan også ta med tjenester som konkurrerer i et nasjonalt eller internasjonalt marked, som IT, telekom og ingeniørtjenester. Basisnæringene sysselsatte 484 666 personer på slutten av 2012. Utviklingen i basisnæringene påvirkes kraftig av konjunkturer og har gått i bølger. De siste to årene har veksten vært ganske sterk. Besøksnæringer er de delene av næringslivet hvor kunden må være personlig til stede. Butikkhandel (men ikke internetthandel), servering, overnatting, opplevelser og personlige tjenester er bransjer som vi regner som besøksnæringer. Årsaken til at vi ønsker å isolere besøksnæringene, er at de vil reflektere om et område er attraktivt å besøke. Områder som trekker til seg besøkende fra andre områder vil normalt få høyere etterspørsel, og dermed også flere arbeidsplasser i besøksnæringene. Det vil være ulike stedskvaliteter som gjør et område attraktivt for besøk og for bedrifter i basisnæringene. Besøksnæringene sysselsatte 376 524 personer i 2012. Besøksnæringene i Norge vokste raskt fra 2000 til 2007, men har stagnert etter det. Den tredje og største gruppen kaller vi regionale næringer. Denne kategorien inneholder bransjer som bygg og anlegg, engros- og agenturhandel, transport og forretningsmessige tjenester. Dette er store bransjer, som ofte er knyttet til regionen, men som er ganske ujevnt fordelt mellom enkeltkommuner. Til lokale næringer regnes privat virksomhet innenfor primærhelsetjenester, skoler, avfallshåndtering og barnehager. Dette er tjenester som er knyttet til lokalbefolkningen, og som i mange tilfeller er substitutter til de kommunale tjenestene. De lokale næringene kan vi derfor se i sammenheng mellom kommunal sektor. Det er de lokale næringene som vokser raskest i Norge, og de er samtidig ganske upåvirket av konjunkturene. Figur 8: Antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Norge i 2012. 125 120 115 110 105 100 95 90 Kommune 457 050 18 % Lokale 106 149 4 % 2000 2001 Besøksnæringer 376 524 14 % Fylke og stat 320 750 12 % Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat 2002 2003 2004 2005 2006 Basisnæringer 484 666 19 % Regionale næringer 843 172 33 % 120,0 117,4 116,7 114,6 103,5 Figur 9: Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. Stat og fylkessektoren utgjør da den siste delen av arbeidslivet, og hadde 320 750 sysselsatte i 2012. Veksten i antall arbeidsplasser i stat og fylke har vært litt høyere enn gjennomsnittet. 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Regional analyse Trysil 2013 11

1.7.1 Næringstyper i Trysil I Trysil er det flest arbeidsplasser i de kommunale tjenestene og i besøksnæringene. De kommunale tjenestene sammen med de lokale tjenestene står for til sammen 32 prosent av arbeidsplassene i Trysil. Besøksnæringene står for en forholdsvis stor andel av arbeidsplassene. 27 prosent av arbeidsplassene i Trysil er i besøksnæringene, og dette er 13 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. De regionale næringene står for 23 prosent av arbeidsplassene i Trysil. Dette er 10 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Statlig og fylkeskommunal sektor hadde 149 sysselsatte i 2012. Dette tilsvarer 5 prosent av arbeidsplassene. Kommune 740 27 % Lokal 143 5 % Fylke og stat 149 5 % Besøksnæringer 746 27 % Regionale næringer 640 23 % Basisnæringer 372 13 % Basisnæringene sysselsatte 372 personer i 2012. Dette tilsvarer 13 prosent av arbeidsplassene i Trysil, og det er 6 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 10: Antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Trysil. I figur 11 ser vi utviklingen av sammensetningen av næringene over tid. 2000-nivået er indeksert til å være lik 100. Vi ser at basisnæringene har hatt en reduksjon på 35,1 prosent siden 2000. På landsbasis har basisnæringene vokst, men det er den næringen som har vokst minst. Antall arbeidsplasser i statlig og fylkeskommunal sektor ble redusert med 25 prosent i 2008, men er nesten på 2000- nivået i 2012. Det var 3,9 prosent færre arbeidsplasser i denne sektoren i 2012 i forhold til 2000. Svingningene i de regionale næringene og besøksnæringene fra 2009 til 2012 kommer av at SSB har byttet om på bransjekodene til noen større bedrifter. Bevegelsene er dermed ikke reelle. 135 125 115 105 95 85 75 65 Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat 111,2 106,0 103,9 96,1 64,9 De lokale og kommunale næringene som vi så i figuren over at samlet sett er den største næringen i Trysil, har vokst med 6 prosent siden 2000. 55 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 11: Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Trysil. 2000-nivået er indeksert til å være lik 100. 12 Regional analyse Trysil

1.7.2 Basisnæringer i Norge Basisnæringene kan deles opp i tre ganske forskjellige næringer: Industri, teknologiske tjenester og naturbaserte næringer. Vareproduserende industri er den klart største næringen, som sysselsatte 264 217 personer på landsbasis i 2012. Industrisysselsettingen var på nesten 300 000 i 2000. Antallet arbeidsplasser i industrien har vært nedadgående i flere tiår. Denne nedgangen skyldes i stor grad at industrien har hatt muligheter til rasjonalisering, og dermed har verdiskapingen per sysselsatt kunnet øke ganske mye. Noe av dette skyldes også såkalt strukturrasjonalisering, ved at industribransjer med lav verdiskaping per sysselsatt har blitt lagt ned. Naturbaserte næringer er primærnæringer som landbruk, fiske og gruvedrift. Antallet arbeidsplasser i primærnæringene har falt jevnt de siste årene, og utgjør 60 126 arbeidsplasser på slutten av 2012. 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2000 2001 2002 2003 Industri Natur Tekn tjenester 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 12: Antall arbeidsplasser i tre underkategorier av basisnæringer. 2012 264 217 160 323 60 126 De teknologiske tjenestene har etter hvert vokst seg store. Det er tjenester som IT, telekom, engineering, teknisk konsulentarbeid og forskning. Dette er bransjer som konkurrerer nasjonalt og intensjonalt. I 2000 var det under 100 000 arbeidsplasser i de teknologiske næringene i Norge, i 2012 hadde antallet økt til 160 323 arbeidsplasser. 180 160 Industri Natur Tekn tjenester 169,4 Vi kan se den indekserte utviklingen i de tre basisnæringene i figur 13. De teknologiske næringene har vokst med nesten 70 prosent siden 2000, og veksten ser ikke ut til å avta. 140 120 Industrien har hatt en nedgang på 11,5 prosent siden 2000. Nedgangen har ikke vært jevn, men fulgt konjunkturene. De naturbaserte næringene har hatt en nedgang på 21,5 prosent av arbeidsplassene siden 2000. Nedgangen er jevn og sterk, og viser ingen tegn til å avta. 100 80 60 88,5 78,5 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 13: Indeksert utvikling i underkategoriene av basisnæringer. Regional analyse Trysil 2013 13

1.7.3 Basisnæringer i Trysil 350 I Trysil var det 173 antall ansatte i kategorien naturbaserte næringer og 148 ansatte i kategorien industri i 2012. Det har vært en jevn nedgang i antall ansatte i disse kategoriene siden 2000. 300 250 Antall arbeidsplasser i de teknologiske tjenestene har økt. I 2012 var det 51 ansatte i denne kategorien. Økingen har vært jevn siden 2000. 200 150 Industri 173 148 I figur 15 ser vi den indekserte utviklingen. 2000-nivået er satt til å være lik 100. Den prosentvise økingen i antall sysselsatte i de teknologiske tjenestene har økt med hele 273 prosent. Det var 14 ansatte i denne kategorien i 2000 og, som nevnt over, 51 i 2012. Når antallet i utgangspunktet er lavt, så vil små endringer gi store prosentvise utslag. 100 50 0 2000 2001 Natur Tekn tjenester 2006 2005 2004 2003 2002 2007 2008 2009 2010 2011 2012 51 Økingen i antall arbeidsplasser i de teknologiske tjenestene i Trysil har økt med mer enn 200 prosentpoeng enn Norge i samme tidsperiode. Figur 14: Antall arbeidsplasser i de tre typene av basisnæringer i Trysil. Antall sysselsatte i industrien i Trysil har blitt halvert siden 2000. Antall sysselsatte i kategorien naturbaserte næringer har blitt redusert med 36 prosent. Nedgangen i disse bransjene har vært kraftigere i Trysil enn i Norge. 400 350 300 Industri Natur Tekn tjenester 373 Det tyder på at Trysil følger Norges trender. Nedgangen i industrien får imidlertid størst betydning fordi det var den største næringen i utgangspunktet, mens den raske veksten i teknologiske tjenester betyr lite i absolutte antall arbeidsplasser. 250 200 150 100 64,1 50 50,3 0 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 15: Indeksert utvikling i de tre typene av basisnæringer i Trysil. 14 Regional analyse Trysil

1.7.4 Besøksnæringer i Norge Besøksnæringene kan vi dele opp i fire ulike næringer. Den første og desidert største er handel, og da har vi tatt med butikkhandel, og ikke f eks internetthandel som ikke er avhengig av personlig tilstedeværelse. Det var 246 808 arbeidsplasser i butikkhandelen i 2012. Antallet har gått ned siden 2008, da det var over 254 000 arbeidsplasser i handelen. Antallet arbeidsplasser i handelen har gått spesielt mye tilbake i de største byene, mens distriktene har hatt en vekst. Overgang fra butikk- til internetthandel kan ha vært en faktor i denne utviklingen, samtidig til det har blitt flere kjøpesentra med kjedebutikker i distriktene. Det har kanskje blitt mindre behov for å «dra til byen» for å handle? Aktivitetsnæringene består av forskjellige bransjer innen underholdning, kultur, fritidsaktiviteter og sport, og inkluderer også bransjer som frisører og drosjer. Aktivitetsnæringene har samlet 57 877 arbeidsplasser i 2012. 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Handel Aktivitet Servering Overnatting 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 16: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge. 246 808 57 877 44 439 27 400 Serveringsnæringen, dvs. kaféer, restauranter og barer hadde 44 439 arbeidsplasser i 2012, mens overnattingsnæringene, hoteller, hytteutleie og campingplasser hadde 27 400. 140 130 Aktivitet Handel 135,4 I figur 17 ser vi utviklingen i de ulike næringene på landsbasis siden 2000. 120 Servering Overnatting Aktivitetsnæringene har hatt en kraftig vekst, med 35,4 prosent økning i antall arbeidsplasser siden 2000. Det siste året var det imidlertid en noe overraskende nedgang. Overnattingsnæringene har 5,1 prosent færre arbeidsplasser i 2012 enn i 2000. Antall overnattinger har økt, så det har nok skjedd en rasjonalisering i overnattingsnæringene på samme måte som i industrien. Servering og handel har økt omtrent i samme takt som resten av økonomien. 110 100 90 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 17: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge. 2012 113,4 112,6 94,9 Regional analyse Trysil 2013 15

1.7.5 Besøksnæringer i Trysil Som på landsbasis, er det butikkhandelen som er dominerende i Trysils besøksnæringer. Det var 363 arbeidsplasser i Trysil i denne næringen i 2012. Aktivitetsnæringen hadde 239 ansatte i 2012. Det har vært store svingninger i aktivitetsnæringen siden 2004. Veksten fra 2004 til 2007 er nok reell, mens nedgangen i 2010 og oppgangen i 2012 beror på den før nevnte bransjekategoriseringen i SSB. 400 350 300 250 200 150 Handel Aktivitet Servering Overnatting 363 239 Antall arbeidsplasser gikk ned fra 2001 til 2004. Etter det har antall arbeidsplasser økt noe. Serveringsnæringen sysselsatte 54 personer i 2012. Dette er noen fler enn i 2000. I figur 19 ser vi den indekserte utviklingen i besøksnæringene i Trysil fra 2000 til 2012. 2000-nivået er satt til å være lik 100. 100 50 0 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 18: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Trysil. 90 54 Vi ser at antall sysselsatte i handelsnæringen har vært jevn og stabil siden 2000. Det var omtrent like mange ansatte i denne bransjen i 2012 som i 2000. Økingen på landsbasis har vært 12,6 prosentpoeng høyere. Det var 19,6 prosent færre ansatte i overnattingsbransjen i 2012 enn i 2000. Den prosentvise nedgangen har vært enda kraftigere enn Norges utvikling på samme tid. Aktivitetsnæringen har hatt en vekst på 56 prosent. Det kommer frem av det har vært store variasjoner i antall sysselsatte i denne næringen, antakelig fordi bransjetilhørigheten har blitt endret i statistikken. Økingen i antall arbeidsplasser i denne næringen har vært 21 prosentpoeng høyere enn i Norge. Serveringsnæringen sysselsatte 22,7 prosent flere i 2012 enn i 2000. Økingen var spesielt sterk mellom 2006 og 2011. Økingen i serveringsnæringen har vært 10,1 prosentpoeng høyere i Trysil enn i Norge i samme periode. 170 150 130 110 90 70 50 2000 2001 2002 Handel Aktivitet Servering Overnatting 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 19: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i Trysil i besøksnæringene. 156,0 122,7 100,8 80,4 16 Regional analyse Trysil

1.7.6 Oppsummering arbeidsplassutvikling Nå har vi gått gjennom arbeidsplassutviklingen i Trysil, og sett hvordan utviklingen har vært i ulike sektorer, og ulike næringstyper i fylket. I figuren under har vi satt utviklingen inn i en modell, der vi kan se den relative betydningen av utviklingen i de ulike sektorer og næringstyper, samtidig som fargene angir hvordan kommunen kommer ut i forhold til andre kommuner i landet. Fargeskala i forhold til rang: Vekst -4,6 Lokale næringer -0,5 Andel -1,6 Basisnæringer -3,5 Offentlig sektor -5,8 Privat sektor -6,2 Regionale næringer -5,0 Arbeidsplassvekst -12,0 Besøksnæringer 2,7 1 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 428 Andel 0,1 Andel -0,1 Andel -1,9 Andel 0,5 Vekst -0,6 Vekst -3,3 Vekst -3,1 Vekst 2,3 Trysil Figur 20: Oppsummering av arbeidsplassutvikling i Trysil, alle tallene viser endring de siste 10 årene, i prosentpoeng av samlet sysselsetting i fylket, og i forhold til landsgjennomsnittet. Hele tiden måler vi bidraget til sysselsettingen mot tilsvarende bidrag på landsbasis, for å få fram hvordan utviklingen i Trysil har avveket fra utviklingen ellers i landet. Offentlig sektor har vært med å bidra til at arbeidsplassveksten i Trysil har vært lavere enn ellers i landet, men vi ser av fargen at utviklingen i offentlig sektor i Trysil har vært spesielt dårlig i forhold til andre kommuner i landet. Hovedvekten av Trysils relative arbeidsplassnedgang skyldes svak arbeidsplassvekst i privat sektor. Dersom privat sektor i Trysil hadde bidratt like mye til sysselsettingsvekst som privat sektor har gjort i Norge de ti siste årene, ville det vært 6,2 prosent høyere sysselsetting i Trysil i dag. Det er utviklingen i basisnæringer og de regionale næringene som har vært dårlig. Nedgangen i disse næringene har ført til nedgangen i hele privat sektor. Besøksnæringene i Trysil har hatt større vekst i Trysil enn i resten av landet de ti siste årene. Trysil har også en stor besøksnæring, slik at vekstimpulsene iii fra besøksnæringene har blitt sterkere. Regional analyse Trysil 2013 17

2. Attraktivitet for bedrifter og besøk Vi har så langt beskrevet næringsutviklingen gjennom å se på utviklingen i de ulike næringstypene. Vi ønsker nå å se om vi kan forklare en del av avvikene mellom veksten i de ulike næringstypene i Trysil og veksten ellers i landet. Ulike bransjestrukturer forklarer mye av forskjellene mellom kommuner når det gjelder vekst i basisnæringer og regionale næringer. Besøksnæringene blir i stor grad påvirket av egen befolkningsutvikling. Når vi kan korrigere for slike forskjeller, får vi fram mål for bedrifts- og besøksattraktivitet. I figuren under ser vi hvordan vi tenker oss en modell hvor vi identifiserer de viktigste drivkreftene for næringsutvikling, målt gjennom arbeidsplassveksten i næringslivet. Offentlige arbeidsplasser Lokale næringer Private Arbeidsplasser Attraktivitet basisnæringer Regionale næringer Befolkningseffekt Bransjeeffekt Attraktivitet regionale næringer Besøksattraktivitet Arbeidsplasser Bransjeeffekt Basisnæringer Besøksnæringer Bedriftsattraktivitet Figur 21: Modell for bedrifts- og besøksattraktivitet. Vi har vist utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Trysil, hvor vi har delt opp næringslivet i fire næringstyper. Lokale næringer er bedrifter innenfor primærhelsetjenester, barnehager, grunnskole og liknende. Dette er bedrifter som har befolkningen på stedet som kunder, og som i stor grad substituerer kommunen som tjenesteleverandør. Utviklingen i denne sektoren er derfor i stor grad et utslag av hvordan fordelingen mellom kommune og næringslivet er når det gjelder tjenesteleveranser. F.eks. har noen skoler blitt privatisert etter nedleggelsesvedtak i kommunen, og fortsetter virksomheten i privat regi. Dette er ikke en næringslivsvekst som er spesielt interessant, ettersom antall arbeidsplasser i stor grad er de samme før og etter privatisering. Derfor har vi sett på utviklingen i lokale næringer i sammenheng med kommunal sektor. De tre næringstypene som gjenstår er dermed basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer. Utviklingen i besøksnæringene må ses i sammenheng med befolkningsutviklingen på stedet. Et steds innbyggere er i stor grad kunder også i besøksnæringene. Høy besøksattraktivitet vil gi seg utslag i at antall arbeidsplasser i besøksnæringene øker raskere enn befolkningsveksten skulle tilsi. Noen steder med høy befolkningsvekst vil kunne se en vekst i 18 Regional analyse Trysil

besøksnæringene, men uten at stedet egentlig trekker til seg flere besøkende. Besøksattraktivitet blir derfor målt som økning i antall arbeidsplasser i besøksnæringene utover det som befolkningsutviklingen tilsier. Basisnæringene er de som produserer varer og tjenester for et nasjonalt eller internasjonalt marked, og som skaper ny kjøpekraft til stedet. De fleste av bransjene som inngår her omtales som konkurranseutsatte bransjer. Utviklingen i slike bransjer må ses på i lys av bransjestrukturen. Noen steder har en høy andel av basisnæringene i bransjer som er i kraftig vekst på landsbasis, som f.eks. olje- og gassrelatert virksomhet. Da er det «normalt» med vekst i basisnæringene. Andre steder har tyngdepunktet i basisnæringene i bransjer som landbruk og prosessindustri, bransjer som har hatt kraftig nedgang i Norge de siste årene. Da er det en prestasjon å unngå nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Høy bedriftsattraktivitet vil vi anta at gir seg utslag i at veksten i disse næringene er høyere enn bransjestrukturen tilsier. Det vi kaller regionale næringer, som omfatter bransjer som transport, engroshandel, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting, vil i mange tilfeller utvikle seg i tråd med regionens befolknings- og næringsvekst. Veksten blir da et resultat av vekst i andre næringer og som følge av økt etterspørsel fra en økende befolkning. Men de regionale næringene er svært ujevnt fordelt mellom kommunene. De regionale næringenes utvikling i en enkeltkommune kan derfor være svært interessant, og kan kanskje påvirkes sterkt gjennom å gjøre kommunene mer attraktive for slike næringer. For et større område, som et helt fylke, er kanskje utviklingen i disse næringene mindre interessant, fordi utviklingen ses på som et resultat av vekst andre steder. Vi vil derfor også se på hvordan utviklingen i de regionale næringene har vært, justert for virkninger av bransjestrukturen. Hensikten med å beregne effekter av bransjestrukturen på basisnæringene og de regionale næringene, samt befolkningsendringseffekten på besøksnæringene, er at vi ønsker å se på næringsutviklingen når vi har korrigert for strukturelle effekter som ikke kan påvirkes regionalt eller lokalt. Hvor god eller dårlig er utviklingen i de ulike delene av næringslivet, når vi har korrigert for disse strukturelle forholdene? Bransjestrukturen i begynnelsen av en periode er gitt, den er et forhold som ikke kan endres på kort sikt. Det er derfor den relative utviklingen i de bransjene en region faktisk har i forhold til utviklingen i resten av landet som er målet for om næringslivet har lykkes eller ikke, og som derfor blir et mål for stedets bedriftsattraktivitet. I resten av kapitlet skal vi vise hvordan vi har beregnet næringsattraktiviteten, gjennom å se på utviklingen i basisnæringene, de regionale næringene og besøksnæringene i relasjon til de strukturelle forholdene. Regional analyse Trysil 2013 19

Tekn. tjenester Natur Industri Næring 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2.1 Bransjestrukturens betydning for basisnæringene Vi så tidligere at bransjestrukturen har en sterk og klar påvirkning på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet. Når vi skal analysere den regionale veksten i de ulike næringstypene, er det derfor naturlig å se på bransjestrukturens betydning. Vi så tidligere i dette kapitlet at der var stor forskjell på veksten innad i de ulike næringstypene. Innenfor basisnæringene var det eksempelvis en sterk vekst innen for det vi kalte teknologiske tjenester, mens naturbaserte næringer hadde sterk nedgang. I tabellen under er de tre næringstypene splittet opp ytterligere, og antall arbeidsplasser er indeksert slik at vi ser veksten fra 2000 til 2012. Tabell 2: Antall arbeidsplasser i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. Næringstype-sub Anna industri 100 93,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler 100 98,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning 100 102,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri 100 96,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri 100 102,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3 Fiske/havbruk 100 95,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve 100 99,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk 100 92,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4 Olje og gass 100 108,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap 100 101,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT 100 109,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Tjenester til olje- og gassektoren har økt med hele 164,4 prosent fra 2000 til 2012. Teknologiske og vitenskapelige tjenester og olje- og gassutvinning har også hatt sterk vekst. Telekommunikasjoner og IKT, samt gruvedrift er andre bransjer i basisnæringene som har hatt vekst. De andre bransjene har hatt nedgang. Størst nedgang har det vært i prosessindustri, landbruk, anna industri (bl.a. møbel) og fiske/havbruk. Regionene har svært ulik fordeling av sine basisnæringer, og det forklarer ganske mye av forskjellene i vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Det er klart at en region som har hatt mye av sine basisnæringer i landbruk, fiske eller prosessindustri har hatt vanskeligheter med å oppnå vekst i denne perioden. Regioner med store andeler av basisnæringene innenfor olje- og gass eller teknologiske tjenester, vil på sin side nesten ikke kunne ha unngått vekst. 20 Regional analyse Trysil

392373345321320312305300297290282261250241178158155142112103 88 77 2.1.1 Basisnæringer i kommunene Det kan være interessant å se på hvor mye basisnæringer det er i Trysil, i forhold til andre kommuner. Vi kan da se på nivået i kommunene i Hedmark. Trysil har lite basisnæringer. 5,6 prosent av sysselsettingen i Trysil er knyttet til naturbaserte næringer, som stort sett er landbruk. Det er mindre enn i de fleste Hedmarkskommunene. Andelen av sysselsettingen i industri er 4,8 prosent, som også er ganske lavt. 1,6 prosent av sysselsettingen i Trysil er i teknologiske tjenester. I tabell 3 er kommunene i Hedmark rangert etter bransjejustert vekst i basisnæringene. Kolonnen «normalisert» viser den reelle relative veksten, målt som prosent av samlet sysselsetting. Den kan dekomponeres i bransjeeffekten og den bransjejusterte veksten, som måler vekst utover det man kan forvente av bransjestrukturen. Våler Alvdal Folldal Grue Tolga Ringsaker Os Rendalen Åsnes Stor-Elvdal Eidskog Sør-Odal Kongsvinger Tynset Elverum Stange Nord-Odal Trysil Hamar Engerdal Løten Åmot 5,6 4,8 1,6 natur industri teknologi Trysil har hatt en litt ugunstig bransjestruktur, som vi ser ved at bransjeeffekten er -2,4. Det betyr at dersom alle bransjene i Trysil hadde hatt samme arbeidsplassvekst som bransjen ellers i landet, ville Trysil ha fått en svakere vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringene, tilsvarende 2,4 prosent av samlet sysselsetting i kommunen de ti siste årene. Det er fordi Trysil har hatt mange arbeidsplasser i bransjer som har nedgang, og få arbeidsplasser i bransjer som har hatt vekst, som f.eks. de teknologiske tjenestene. Det er likevel mange andre kommuner i Hedmark som har hatt enda mer ugunstig bransjestruktur i basisnæringene. Nedgangen i Trysil kan ikke forklares av bransjestrukturen alene, selv om vi kompenserer for bransjestrukturen, har nedgangen vært noe større i basisnæringene i Trysil, tilsvarende 1,0 prosent av samlet sysselsetting. Vi ser at det rangerer Trysil som nummer 265 av de 428 kommunene i landet. Trysil har lite basisnæringer, og det gjør at sysselsettingstapet har blitt begrenset. Derfor har mange andre kommuner fått større nedgang enn Trysil. Figur 22: Nivå på og rangering av basisnæringene i kommunene i Hedmark i 2012 Tabell 3: Kommunene i Hedmark, relativ vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst i basisnæringene i perioden 2003 til 2012. Prosentvis andel av samlet sysselsetting. Normalisert Bransjeeffekt Bransjejustert 80 Nord-Odal 1,4-2,3 3,6 149 Alvdal -2,8-4,5 1,7 166 Rendalen -2,0-3,3 1,3 186 Hamar 0,7-0,2 0,9 200 Løten -1,0-1,6 0,5 234 Eidskog -3,7-3,4-0,3 248 Våler -5,9-5,3-0,6 250 Tolga -5,1-4,5-0,6 260 Os -5,0-4,1-0,9 265 Trysil -3,3-2,4-1,0 268 Stange -2,5-1,4-1,1 271 Folldal -3,7-2,5-1,1 276 Elverum -3,4-2,2-1,3 306 Stor-Elvdal -5,2-3,3-1,9 325 Grue -5,9-3,5-2,4 335 Åmot -5,0-2,4-2,6 344 Ringsaker -6,5-3,6-2,8 346 Kongsvinger -3,7-0,8-2,9 355 Åsnes -6,7-3,2-3,5 356 Tynset -5,6-2,1-3,5 359 Sør-Odal -6,6-3,0-3,6 421 Engerdal -12,2-3,3-8,9 Rang Kommune 0 5 10 15 20 25 Regional analyse Trysil 2013 21

2.1.2 Bransjejustert vekst i basisnæringene I tabellen under ser vi hvordan kommunene i Hedmark kommer ut når det gjelder bransjejustert vekst i basisnæringene. Det er det målet vi bruker for attraktivitet for basisnæringer. Tabell 4: Bransjejustert vekst i basisnæringene, målt som prosent av samlet sysselsetting. Prog Rang Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 snitt 73 Nord-Odal -0,1 0,7 0,2 0,4 0,3 0,4-0,4 0,8 0,7-0,6 0,7 1,4 0,5 150 Rendalen 0,0-0,4-1,6 1,8-0,4 1,5 1,1 0,1 0,7-0,7-0,4-0,1 0,1 182 Hamar -0,1-0,4 0,3 0,7-0,1 0,2-0,4 0,1-0,3 0,0 0,3 0,2 0,1 196 Løten -0,2 0,1 0,0 0,7 0,2-0,2-0,1 0,7-0,2 0,2-0,6 0,1 0,0 203 Stange 0,0 0,1 0,5 0,2-1,3-0,4-0,5 0,2 0,4-0,3-0,3 0,9 0,0 241 Trysil 0,3-2,1-0,4 0,2-1,1 1,2-1,1 0,3 0,2-0,8-1,0 1,3-0,1 244 Eidskog -0,6 0,1 0,6 0,0 0,9-0,6-1,4 1,0 0,3-0,7-0,5 0,5-0,1 257 Grue -0,6 2,2-0,1-1,3-1,1 1,0 0,9-1,3 1,1 0,0-0,8 0,0-0,1 265 Tynset -1,3 3,6-1,2-0,1-0,4-1,0-1,6 0,2 0,3-0,1-0,1 0,8-0,1 268 Våler 0,9-1,6 2,1-0,8 0,7-0,7-1,0 1,7-1,4-0,4-0,5 0,7-0,1 273 Os 0,1-1,4-0,1-0,5-1,1 0,8 0,3-0,1-0,4 0,5 0,5-1,2-0,1 285 Åsnes -1,2-0,6-1,3-1,3 0,3-0,1-0,9 0,2-0,4-0,7 0,7 0,1-0,1 286 Elverum 0,6-1,0-0,4 0,1-0,7 0,0-0,1 0,6 0,0 0,1-0,7-0,4-0,1 288 Tolga 0,5-0,9-0,8 0,7-0,2 0,2 2,3-2,3 1,1 1,0 0,8-2,9-0,1 295 Ringsaker 0,9 0,9-0,1-1,1-0,2 0,1-0,5-1,6 0,0 0,2-0,3 0,6-0,2 307 Alvdal 4,2 0,9-3,0 5,6 1,5 0,5 0,5 0,7 0,6 0,0-1,3-2,3-0,2 315 Sør-Odal 0,4 0,0-2,0 0,6-0,4-2,6 0,4-0,2 0,2-0,1-0,1 0,1-0,2 319 Åmot -0,1-0,1 0,6 0,4-0,4-2,1-2,4-0,2 0,6 0,4 0,0 0,3-0,2 331 Stor-Elvdal 0,7 1,7-0,8 0,0 0,6-0,3 1,1-0,2-1,3 0,3-0,7-0,5-0,3 368 Kongsvinger 0,2-2,1 0,4-0,3-0,2-0,1-0,6 0,1-2,0-1,0 0,2 0,2-0,4 371 Folldal 0,8 0,6-0,9 0,9-0,6 0,6-2,0 0,8-0,9-0,9 0,1-0,6-0,4 422 Engerdal -2,5 2,6 2,3-0,1-3,5 0,0-1,2-2,4-1,0-0,9-1,2-1,5-1,2 I tabellen over ser vi den bransjejusterte veksten i basisnæringene år for år. Trysil er rangert som nummer 241 når det gjelder progressivt gjennomsnitt, som også tar hensyn til trenden i utviklingen. I 2012 hadde Trysil en fin vekst i basisnæringene, med en bransjejustert vekst på 1,3 prosent av samlet sysselsetting. Det var nedgang i 2010 og 2011. 22 Regional analyse Trysil

420418383369366348333257256229223217197196191161151 89 47 29 19 18 2.2 Besøksattraktivitet Figur 23 viser besøksoverskuddet i de ulike underkategoriene av besøksnæringene i alle kommunene i Hedmark i 2012. Tynset Trysil Hamar Elverum Kongsvinger Handel Overnatting Aktivitet Servering Trysil har overskudd i handel, overnatting og spesielt aktiviteter, men litt mindre sysselsetting innen servering enn folketallet tilsier. Samlet sett har Trysil et stort besøksoverskudd, som rangerer kommunen som nummer 19 av 428 kommuner når det gjelder konsentrasjon av besøksnæringer. I figur 24 ser vi hvordan besøksoverskuddet har variert år får år innen de enkelte besøksnæringene. Det har vært store svingninger innen aktiviteter, men vi tror at disse svingningene ikke er reelle, men skyldes at en del arbeidsplasser innen aktiviteter tilhørende Skistar har blitt kategorisert i feil bransje i 2010 og 2011. Det var en vekst i besøksoverskuddet fra 2004 til 2007, men fra 2007 til 2012 har det vært mindre endringer. Ringsaker Åmot Rendalen Alvdal Åsnes Stor-Elvdal Engerdal Folldal Sør-Odal Grue Stange Tolga Eidskog Løten Nord-Odal Våler Os -15-10 -5 0 5 10 Figur 23: Overskudd og rangering av de ulike besøksnæringene som prosent av samlet sysselsetting i 2012. 300 250 200 150 100 50 0-50 66 15 94 50 41 5 7 19 84 55 52 59 75 44 29-11 -3-3 -18-6 -17-16 -17-17 -20 2000 Aktivitet Handel Overnatting Servering 2001 2002 2003 2004 66 2005 57 49 30 50 59 4 177176170 132 2006-7 2007 2 10 2008-13 2009 14 65 160 51 12 13 15 37 24 2010 2011 53 26-6 2012 Figur 24: Overskudd i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Trysil. Regional analyse Trysil 2013 23

Tabell 5 viser vekstimpulser fra besøksnæringene i kommunene i Hedmark de siste ti årene. Disse vekstimpulsene er dekomponert i befolkningseffekt og endring i besøksoverskudd. Befolkningseffekten er positiv dersom kommunen har hatt større befolkningsvekst enn Norge. Kommunene i Hedmark har hatt forskjellig befolkningsvekst, så dette slår da ulikt ut. I Trysil har befolkningsveksten vært lavere enn gjennomsnittet for Norge, det har svekket utviklingen i besøksnæringene. Effekten av svak befolkningsutvikling tilsvarer -2,7 prosent av samlet sysselsetting de siste ti årene. Trysil hadde likevel en vekstimpuls på 2,3 prosent, slik at vekstimpulsen som skyldes økt besøksoverskudd er på hele 5,0 prosent. Vi ser av tabellen at det plasserer Trysil som nummer 11 av de 428 kommunene i landet. Det er dermed bare ti kommuner i hele landet som har hatt like god utvikling i besøksoverskuddet som Trysil. Tabell 5: Vekstimpuls fra besøksnæringene, dekomponert i befolkningseffekt og besøksoverskudd. Rang for vekst i besøksoverskudd blant de 428 kommunene til venstre. Rang Kommune Vekstimpuls Befolkningseffekt Besøksoverskudd 11 Trysil 2,3-2,7 5,0 36 Rendalen -0,2-3,0 2,9 100 Tynset -0,2-1,8 1,6 137 Folldal -0,6-1,8 1,1 144 Ringsaker 0,5-0,5 1,0 145 Engerdal -1,3-2,3 1,0 146 Elverum 0,5-0,5 1,0 188 Grue -1,8-2,3 0,4 196 Tolga -1,4-1,8 0,4 221 Stor-Elvdal -2,5-2,6 0,1 222 Hamar -1,0-1,0 0,1 234 Åsnes -2,2-2,2 0,0 235 Eidskog -1,2-1,1 0,0 245 Åmot -1,7-1,6-0,1 251 Våler -1,4-1,2-0,2 256 Kongsvinger -1,8-1,6-0,2 279 Stange -0,2 0,3-0,5 312 Sør-Odal -1,3-0,2-1,1 326 Nord-Odal -1,7-0,5-1,2 374 Os -3,1-1,2-1,8 402 Alvdal -3,7-1,2-2,5 410 Løten -3,5-0,5-3,0 24 Regional analyse Trysil

2.2.1 Vekstimpulser fra endring i besøksoverskudd Vi så på forrige side at besøksnæringene i Trysil har fått en positiv vekstimpuls som følge av økt besøksoverskudd. I tabellen under kan vi se hvilke vekstimpulser endringer i besøksoverskuddet har gitt år for år. Tabell 6: Endringer i besøksoverskudd årlig, som andel av samlet sysselsetting. Rang Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt 9 Trysil -0,4-1,5 0,3-1,5 2,7 2,2 1,5-0,5 0,4-3,6-0,8 4,6 0,6 94 Ringsaker -0,4 0,1 0,1-0,3-0,2 0,2 0,1 0,1-0,1 0,3 0,1 0,6 0,2 112 Elverum 0,0-0,3 0,0-0,2 0,2-0,3-0,2 0,7 0,1 0,2 0,2 0,3 0,2 116 Grue -0,2 0,7 0,5-0,8-0,1-0,3-2,0 1,2 1,4 0,1 0,8-0,6 0,1 127 Engerdal 4,2-4,0 0,1 1,3-0,8-1,2 0,3 0,8 1,0-2,7 1,6 0,6 0,1 132 Folldal -0,3 1,2 0,5 0,7-1,4 0,6 0,7-1,0 0,4 1,2-1,8 1,3 0,1 157 Rendalen -0,4 1,3 0,9 1,4 0,7 0,5 0,5-0,5-0,9-0,2-0,2 0,7 0,1 194 Tynset -0,3 0,3-0,4 0,8 0,8 0,2 1,0-1,0 1,5-0,1-1,1-0,1 0,0 206 Eidskog -0,1 0,1 0,5-0,1-0,6 0,0-0,7 0,0 0,5 0,0 0,5-0,1 0,0 233 Kongsvinger 1,3 0,3 0,4-0,2-0,1-0,4-0,8 0,4 0,6 0,3-0,8 0,4 0,0 235 Åsnes -0,7 0,0 0,1-0,2 0,1-0,3-0,1-0,1 0,8-0,2 1,0-1,1 0,0 244 Stange 0,0 0,5 0,2-0,2-0,1-0,5 0,1-0,3 0,0 0,4-0,5 0,4 0,0 250 Stor-Elvdal -0,4-0,1 0,9-0,2-0,7 0,5-0,2-0,6 0,4 0,2-0,4 0,2 0,0 286 Nord-Odal 0,3 0,2 0,1-0,3 0,2-0,2-1,4-0,1 0,0-0,1 0,6 0,0-0,1 287 Åmot -0,3-1,6 1,9-1,0 0,1-1,1-0,3-0,3 0,4 0,4 0,0-0,2-0,1 301 Hamar -1,4 0,4 0,6 0,2-0,2 0,4 0,1 0,2-0,9-0,3 0,1-0,1-0,1 314 Sør-Odal 0,0 0,2 0,6-0,1-0,8-0,4-0,2-0,4 0,6-0,9-0,1 0,5-0,1 342 Tolga -0,5-0,9 1,4-0,5-0,1 0,7-0,1-0,4 0,8 0,4-0,1-1,5-0,1 376 Os 0,1 0,2 0,2-0,9 0,7-0,3-1,0-0,1-0,1 0,7-0,1-1,0-0,2 380 Våler -0,8-0,3 1,0 0,2 0,2 0,2-0,2-0,4 0,8-0,1-1,2-0,6-0,2 389 Alvdal -1,0 0,6-1,1 1,1-0,6-0,2-0,7 1,4-1,3-0,8-0,3 0,0-0,3 401 Løten 0,1 0,5-0,3-0,3-0,1 0,4-0,6-0,9-0,9 0,4-0,8 0,1-0,3 Denne statistikken blir feil for Trysil, fordi arbeidsplassene i Skistar ser ut til å ha blitt plassert i feil bransje i SSB i 2010 og 2011. Dermed blir den sterke nedgangen i 2010 og den sterke veksten i 2012 feil. Legger vi sammen vekstimpulsene fra årene 2010, 2011 og 2012 blir summen ganske riktig til slutt. Den viser at Trysil har opprettholdt det høye besøksoverskuddet uten større endringer de siste tre årene. Vi kan imidlertid se at de beste årene for besøksnæringene i Trysil var i 2005, 2006 og 2007. Etter det har utviklingen i besøksnæringene vært mer på det jevne. Regional analyse Trysil 2013 25

410400362350331311295281280278276234208196180148142131114 67 52 5 2.2.2 De regionale næringene Selv om de regionale næringene er jevnere fordelt mellom kommuner enn basisnæringer, er det likevel ganske stor forskjell på andelen som de regionale næringene utgjør av sysselsettingen i kommunene. Det er typisk at kommuner som har funksjon som regionale sentra har en høy andel av de regionale næringene. Hamar har høyest nivå av de regionale næringene i Hedmark. Trysil har omtrent middels nivå av de regionale næringene, sammenliknet med andre kommuner i landet. Vi kan se av rangeringsnummeret 208 av 428 kommuner, at konsentrasjonen av de regionale næringene i Trysil faktisk ligger litt over middels av norske kommuner. Trysil utmerker seg ikke ved å ha spesielt mye eller lite av noen av bransjene i de regionale næringene. I tabell 7 ser vi hvordan den normaliserte veksten, det vil si vekst utover landsgjennomsnittet, har utviklet seg i kommunene i Hedmark de siste ti årene. Videre ser vi hvordan den normaliserte veksten kan dekomponeres i bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Dette er den samme metoden vi brukte for basisnæringer. Bransjeeffekten betyr ikke så mye for de regionale næringene som for basisnæringene. Utviklingen er jevnere mellom de ulike bransjene i de regionale næringene, og arbeidsplassene er også jevnere fordelt mellom kommunene. Trysil har hatt en negativ vekstimpuls fra arbeidsplassvekst i de regionale næringene tilsvarende 3,1 prosent av samlet sysselsetting. Bransjestrukturen har vært omtrent nøytral og ikke bidratt vesentlig til denne nedgangen. Trysil er rangert som nummer 364 av 428 kommuner i landet for den bransjejusterte veksten de ti siste årene. Vi så tidligere i denne rapporten at det hadde vært ganske stor nedgang i antall arbeidsplasser i Trysil, både innen bygg og anlegg og transport, som er bransjer som inngår i de regionale næringene. Hamar Tynset Kongsvinger Alvdal Ringsaker Åsnes Engerdal Grue Elverum Trysil Eidskog Våler Os Åmot Nord-Odal Folldal Rendalen Sør-Odal Stange Stor-Elvdal Tolga Løten Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport 0 10 20 30 40 50 Figur 25: Nivå regionale næringer, målt som arbeidsplasser i prosent av samlet sysselsetting. Rangering for samlet andel av kommunene i landet vises helt til venstre. Tabell 7: Normalisert vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst i de regionale næringene de siste ti årene. Rang Kommuner Vekstimpuls Bransjeeffekt Bransjejustert 29 Alvdal 8,6 1,1 7,5 78 Åsnes 4,1 0,2 3,9 91 Eidskog 4,5 1,1 3,4 156 Os 1,8 0,5 1,3 169 Rendalen 2,2 1,2 1,0 170 Våler 1,3 0,2 1,0 174 Åmot 1,4 0,4 0,9 192 Stange 1,0 0,4 0,6 252 Nord-Odal -0,1 0,5-0,7 265 Grue 0,2 1,0-0,9 286 Engerdal 0,5 1,8-1,3 296 Løten -1,4 0,2-1,6 298 Tolga -0,8 0,8-1,6 333 Tynset -1,8 0,8-2,6 343 Sør-Odal -2,3 0,6-2,9 351 Trysil -3,1 0,2-3,3 364 Elverum -2,6 1,0-3,6 366 Ringsaker -3,0 0,8-3,7 373 Folldal -2,9 1,2-4,0 375 Stor-Elvdal -4,8-0,7-4,1 396 Kongsvinger -4,4 0,7-5,2 408 Hamar -5,9-0,1-5,8 26 Regional analyse Trysil

2.2.3 Oppsummering bedrifts og besøksattraktivitet I figurenunderer analysenav arbeidsplassutviklingeni Trysil illustrert. Lokale næringer -0,5 Vekst Basis -3,3 Bransjeeffekt -2,4 Bransjejustert -1,0 Offentlig sektor -5,8 Privat sektor -6,2 Andelseffekt-1,4 Vekst Regionale -3,1 Bransjeeffekt 0,2 Bransjejustert -3,3 Vekst Besøk 2,3 Befolkningseffekt -2,7 Besøksoverskudd 5,0 Arbeidsplassvekst -12,0 Fargeskalai forholdtil rang: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Trysil Figur 26: Arbeidsplassutviklingi Trysil beregnetdeti tisteårene,somprosentav sysselsetting,og dekomponert. I figurenoverservi at densvakearbeidsplassutviklingeni skyldessvakutvikling bådei offentlig og privat sektor. I privat sektorer detbasisnæringeneog deregionalenæringenesomhar hattnedgang,mensbesøksnæringene harhatt vekst. Nedgangeni basisnæringeneskyldesfor enstordel at Trysil harhatttyngdepunktet i bransjermednedgang,menogsåat utviklingenbransjefor bransjeharværtsvakereenni restenav landet. Nedgangeni deregionalenæringeneskyldesikke bransjestrukturen, og herhar detværtganskesvakutvikling somikke kanforklaresav bransjestrukturen. Lyspunkteter utviklingeni besøksnæringene. Besøksnæringeneharhattvekst,til trossfor at Trysil har hattganskesterk nedgangi folketallet.egenbefolkningetterspørogsåtjenesterfra besøksnæringene, og påvirkerdermedutviklingeni besøksnæringene i storgrad.når Trysil har fått veksti besøksnæringene til trossfor befolkningsnedgang, betyrdetat Trysil harøkt sin attraktivitetsombesøksstede sisteti årene.vi såat denmestpositiveperiodenfor besøksnæringene vari årene 2005-2007,og det var i disseåreneat grunnlagetfor veksteni besøksoverskuddet ble lagt. RegionalanalyseTrysil 2013 27

3. Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Et svært viktig forhold for alle kommuner, er hvordan arbeidsmarkedet i kommunen er integrert med arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Dette kommer til uttrykk gjennom ut- og innpendling til andre kommuner som er innenfor praktisk pendlingsavstand. 3.1 Utpendling Oslo og Elverum er de viktigste pendlingskommunene til Trysil. I 2012 var det 134 personer som pendlet fra Trysil til Oslo. Antallet utpendlere til Oslo i 2000 var 211, og antallet har avtatt jevnt frem til 2012. Det var 131 personer som er bosatt i Trysil som pendlet til Elverum i 2012. Dette er en øking på 17 personer siden 2000. Vi ser at pendlingen har økt jevnt siden 2000. Hamar, Engerdal og Åmot er også viktige pendlingskommuner for Trysil, men antallet utpendlere er forholdsvis lavt. I motsetning til mange andre kommuner ser vi ikke en tydelig økt grad av utpendling. 3.2 Innpendling Oslo 134 211 Elverum 131 114 Hamar 35 39 Engerdal 34 2012 32 Åmot 23 2008 18 2004 Hemsedal 19 0 2000 Trondheim 15 5 Ullensaker 12 11 0 50 100 150 200 250 Figur 27: Pendling ut av Trysil, antall personer. Det er færre som pendler inn til Trysil enn motsatt vei. Det var 67 personer som er bosatt i Engerdal som pendlet til Trysil i 2012. Dette er en økning fra 53 i 2000. Pendlingen fra Elverum har økt fra 31 personer i 2000 til 52 i 2012. Vi så i figuren over at 134 personer i Trysil pendler til Oslo. Det er derimot kun 27 personer som er bosatt i Oslo som jobber i Trysil. Tendensen er derimot økende innpendling fra Oslo. Åmot har hatt en nedgang i antall pendlere til Trysil, mens antallet fra Ringsaker har økt. Engerdal Elverum Oslo Åmot Ringsaker Hamar Løten Våler (Hedemark) 67 53 52 31 27 9 2012 14 25 2008 13 3 2004 11 2000 5 7 3 5 1 0 20 40 60 80 Figur 28: Pendling inn til Trysil, antall personer. 28 Regional analyse Trysil

393348308293290286260247217197185177176149141140134104 78 60 58 41 3.3 Samlet pendling 700 I 2012 var det 568 personer som bor i Trysil men som jobber i en annen kommune. Utpendlingen har avtatt fra 663 siden 2001. 600 500 568 I 2012 var det 254 personer som er sysselsatt i Trysil, men som har sitt bosted i en annen kommune. I 2001 var antall innpendlere til Trysil 186. Det er flere som pendler ut av kommunene enn som pendler inn, noen vil kalle dette underskudd på arbeidsplasser. Underskuddet ble mindre fra 2001 til 2010, men har økt igjen de siste to årene. 400 300 200 100 Utpendling Innpendling 254 Men vi kan også kalle det for overskudd på folk. Det at folk har muligheten til å bo i Trysil og pendle til andre steder er et gode. 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 3.4 Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon er et mål for hvor sterkt arbeidsmarkedet på et sted er integrert med arbeidsmarkedet utenfor stedet gjennom inn- og utpendling. Det kan vi måle gjennom å legge sammen den prosentvise andelen av de sysselsatte på stedet som pendler ut med andelen av arbeidsplassene i stedet som det pendles inn til. Vi ser av figur 30 at Trysil er kommunen i Hedmark med lavest arbeidsmarkedsintegrasjon. Av de 428 kommunene i Norge er Trysil rangert som nummer 393. Vi ser av figuren at arbeidsmarkedsintegrasjonen har økt i samtlige kommuner mellom 2000 og 2012. Den lave arbeidsmarkedsintegrasjonen i Trysil skyldes nok lange avstander til omkringliggende arbeidsplasser og andre forhold. Figur 29: Antall som bor i Trysil og pendler ut, og antall som bor utenfor Trysil og pendler inn. Løten Sør-Odal Stange Hamar Våler (Hedemark) Tolga Nord-Odal Ringsaker Grue Kongsvinger Os (Hedemark) Eidskog Åsnes Alvdal Elverum Tynset Rendalen Åmot Stor-Elvdal Engerdal Folldal Trysil 27,4 34,8 45,6 43,8 43,7 41,7 54,6 50,1 48,5 62,5 62,2 61,1 58,5 72,0 70,6 70,4 69,0 80,7 88,4 95,5 95,4 2012 2000 104,0 0 20 40 60 80 100 120 Figur 30: Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Hedmark i 2000 og 2012. Regional analyse Trysil 2013 29

4. Befolkning Befolkningsutviklingen er den mest betydningsfulle indikatoren for regional utvikling. Befolkningsutviklingen oppsummerer totaliteten i den regionale utviklingen, og er et resultat av vekst i arbeidsplasser i privat og offentlig virksomhet, attraktivitet og beliggenhet. 4.1 Folketallet Befolkningen i Trysil telte 6 628 den 1. oktober 2013. Folketallet var på 7 010 i 2000. I perioden 2003 til 2007 var det en reduksjon på over 250 personer. Folketallet var stabilt mellom 2007 og 2012. I 2013 har det falt ytterligere. 7100 7000 6900 6800 6700 7010 6600 6628 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Figur 31: Folketallet i Trysil ved utgangen av hvert kvartal siden 2000. Figur 32 viser den årlige veksten i Trysil og Norge, illustrert av de røde og blå stolpene. Norge har hatt befolkningsvekst hvert år, mens Trysil har hatt en svak befolkningsvekst i enkelte år, og ganske sterk nedgang i andre. I perioden 2000 til 2007 var befolkningsnedgangen sterk. Så tok den seg opp i noen år, men var igjen negativ i 2012. Linjene i figur 32 viser den indekserte veksten der 2000-nivået er satt til 100. Høyre akse viser de indekserte nivåene. Befolkningen i Norge har økt med 10,7 prosent mellom 2000 og 2013, mens Trysil har hatt en nedgang på 5,5 prosent i samme periode. 1,5 1,2 0,9 0,6 0,3 0,0-0,3-0,6-0,9-1,2 2000 Norge Trysil Trysil Norge 110,7 114 112 110 108 106 104 102 100 98 96 95,5 94 92 90 88 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 32: Utvikling i folketall og årlig vekst i folketall i Trysil og Norge. Venstre akse viser verdiene for den årlige veksten. Høyre akse viser verdiene til den indekserte veksten. 30 Regional analyse Trysil

4.2 Befolkningsutviklingen dekomponert Endringene i befolkningen kan splittes opp i tre komponenter: Innenlands nettoflytting, netto innvandring og fødselsoverskudd. I figur 33 har vi illustrert hvordan disse tre komponentene har bidratt til befolkningsveksten for Trysil. Den innenlandske flyttingen var positiv i noen perioder mellom 2001 og 2003 og i 2009. I de andre årene har det vært flere som har flyttet fra Trysil til andre kommuner. 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel Fødselsbalansen har vært negativ siden 2000. Den har bidratt til en jevn nedgang i befolkningen. Innvandringen bidrar til å dempe befolkningsnedgangen. Spesielt siden 2007 har det vært en positiv netto innvandring til Trysil. Den var isolert sett på 1,5 prosent av folketallet i 2011. 4.3 Normalisert utvikling -2-2,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 Figur 33: Prosentvis endring i befolkningen i Trysil siste 12 måneder for hvert kvartal etter 2000, dekomponert. 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 Det er interessant å se på hvordan befolkningsutviklingen på et sted avviker fra gjennomsnittet for Norge. Det kaller vi relativ utvikling, og tallene for Trysil er vist i figur 34. Figuren viser hvordan de ulike komponentene i befolkningsutviklingen i Trysil avviker fra landsgjennomsnittet. Over tid er det faktisk den svake fødselsbalansen som trekker befolkningen i Trysil mest ned. Resten av landet har en positiv fødselsbalanse, mens Trysil har hatt fødselsunderskudd de siste årene. 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5 Innenlands flytting Innvandring, relativ Fødsel, relativ Med unntak av begynnelsen av 2000-tallet og 2010-2011, har innvandringen til Trysil vært lavere enn landsgjennomsnittet. Norge har opplevd en historisk høy innvandring siden 2007 som følge av EØS-utvidelsen, og vi så i figuren over at innvandringen til Trysil har vært høy siden 2010. Men i forhold til resten av Norge har innvandringen til Trysil ikke vært spesielt høy. -2-2,5-3 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 Figur 34: Relativ vekst, dvs. forskjell mellom prosentvis vekst i Trysil og Norge, dekomponert. Regional analyse Trysil 2013 31

Rang 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt Trend 4.4 Relativ flytting Videre i denne rapporten vil vi fokusere spesielt på nettoflyttingen til steder inkludert innvandring, fordi denne størrelsen er den viktigste indikatoren for steders samlede attraktivitet. Det er mest praktisk å se på den relative nettoflyttingen, der vi trekker fra Norges samlede netto innvandring. Kommune 73 Hamar 0.9 0.3 0.4 0.3 0.4 0.3 0.7-0.4 0.1-0.3 0.3 0.6 0.3 0.2-0.01 120 Nord-Odal 0.2-0.3-0.2 0.6 0.2-0.7 0.2 0.2-0.3 0.2-0.4 0.0 0.1 0.0-0.03 121 Elverum 0.9 1.1 0.3 0.3-0.1 0.3 0.8 0.0 0.0-0.2-0.2-0.3-0.2-0.1-0.06 135 Stange 0.7-0.6 0.4 0.6 0.5 0.6-0.3 0.0 0.0 0.0-0.5-0.7 0.2-0.1-0.10 160 Ringsaker 0.0 0.0 0.1-0.5-0.1 0.0-0.3-0.4-0.3-0.5 0.2 0.0-0.4-0.2 0.01 164 Åmot 0.6 0.1-0.3 0.6-0.6-1.1-1.5 0.5-2.0-0.5 0.1 0.2 0.6-0.2 0.08 171 Løten 0.5 0.5 0.1-0.6-0.3 0.0-0.6-1.1-0.6-0.3 0.4 0.6-0.9-0.3 0.05 172 Kongsvinger 0.1-0.1-0.1 0.0-0.6-0.6-0.1-0.1-0.9-0.1-0.2-0.2-0.1-0.3 0.02 179 Åsnes -0.4-0.3-0.2-0.2-1.4-0.3-1.0-0.6 0.0-0.1-0.4-0.1-0.1-0.3 0.07 193 Tynset -0.8-0.6-0.3 0.4-1.2-0.6-0.4-0.2-0.7 0.8-1.1 0.4-0.8-0.3 0.01 218 Sør-Odal 0.8 1.5 0.8 1.0 0.4 0.4 0.6 0.2-0.7-0.6 0.0-0.4-1.7-0.4-0.22 221 Eidskog 0.4 0.5 0.1 0.4 1.2-0.4-0.9-0.1 0.1-1.1-0.7-0.5-0.4-0.4-0.13 243 Grue 1.8-1.3 0.0-1.1-0.4-0.7-1.1-1.3 0.2 0.1-1.0-0.7-0.2-0.5 0.06 260 Våler -0.1 0.6-1.1-1.1 0.5-0.4-0.7-0.2-0.1-0.2-0.3-1.4-1.1-0.6-0.07 272 Trysil -0.2 0.4-0.1-0.6-0.8-0.5-0.9-1.2-0.6 0.0-0.3-0.5-1.1-0.6 0.02 283 Alvdal -0.1-1.2 0.1 0.1 0.3-1.3 0.7-1.5-1.7 0.5-0.7-1.4-0.4-0.7-0.09 304 Stor-Elvdal -1.9 0.1-1.3-1.4 0.9-0.7-3.1-0.7 0.2-0.7-0.3-0.1-1.7-0.8 0.00 345 Os 1.0-1.3-1.0-0.7-2.1-0.9-0.7-1.3-0.7-1.4 0.2-1.1-1.2-0.9 0.04 356 Rendalen 2.3-1.5-0.4-1.1-0.3-0.5-0.9-1.2-0.7-0.1-1.1-0.9-1.8-1.0-0.06 358 Tolga 0.4-0.2-0.7-1.2-0.3-1.2-2.6-1.5-1.7-1.6 0.4-0.3-0.9-1.0 0.09 367 Folldal 0.1-2.7 0.5-1.4-0.5 0.1-1.8-1.9-1.2-0.4-0.9-1.6-0.5-1.0 0.00 389 Engerdal -2.3-1.7-0.1-0.2 0.1 0.3-2.6-0.2-1.8-0.1-1.8-1.6-1.4-1.2-0.16 Tabell 8: Normalisert nettoflytting inkludert innvandring til kommuner i Hedmark. Den første kolonnen angir kommunenes rangering blant de 428 kommunene i landet med hensyn til progressivt gjennomsnitt, hvor tallverdien er i nestsiste kolonne. Det progressive gjennomsnittet er et gjennomsnitt for de siste ti årene, hvor de siste årene er vektet høyere. Hamar er kommunen i Hedmark med best relativ flyttebalalanse de siste ti årene. De har i snitt hatt en flyttebalanse som er 0,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Nord-Odals flyttebalanse har i snitt vært lik Norges, mens de øvrige kommunene i Hedmark har hatt en flyttebalanse som er svakere enn landsgjennomsnittet. Trysil har hatt en gjennomsnittlig flyttebalanse på 0,6 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Dette rangerer Trysil som nummer 272 av alle de norske kommunene når det kommer til relativ flyttebalanse. Trenden for Trysil er derimot positiv, til tross for at 2012 var et år med ganske stor utflytting. 32 Regional analyse Trysil

4.5 Nasjonale trender Det er ofte hensiktsmessig å se på utviklingen regionvis, når vi skal se etter regionale mønstre i utviklingen i Norge. I kartene under har vi illustrert den regionale utviklingen i nettoflyttingen, inkludert netto innvandring. Figur 35: Variasjoner mellom regionene med hensyn til nettoflytting, første i den siste femårsperioden, dernest i 2012, og til slutt differansen mellom nettoflyttingen i 2012 og de fem foregående årene. Regionene rundt de største byene har hatt høy netto innflytting i en årrekke. Det gjelder også i den siste femårsperioden og i 2012. I 2012 ser vi at også regioner helt i nord har fått over middels netto innflytting, og det er et nytt trekk. Når vi ser på forskjellen mellom flyttemønstrene i 2012 trer det fram et ganske tydelig mønster. Nesten alle regionene nord for Dovre har fått en klart bedre nettoflytting enn tidligere, mens store deler av Østlandet og Agder har svakere netto innflytting enn tidligere. Mange regioner på Vestlandet er også i framgang, og har fått et løft i nettoflyttingen. Det er nok for tidlig å utrope at distriktene har slått tilbake, ettersom vi kan se at regionene rundt Oslofjorden har en sterk nettoflytting i forhold til de andre regionene også i 2012, men retningen er ganske tydelig. Østlandet og Agder er på retur når det gjelder å vinne innflytterkonkurransen. Flyttetallet for Trysil var middels i perioden 2008-2012. Det var preget av utflytting i 2012. Differansen mellom 2012 og årene før viser at Trysil mer preget av relativt sterk utflytting. Regional analyse Trysil 2013 33

Relativ nettoflytting 5. Sammenhengen mellom flytting og arbeidsplassvekst Flytting og arbeidsplassvekst er de dominerende størrelsene for å beskrive regional utvikling. Det er åpenbart en sterk positiv sammenheng mellom et steds nettoflytting og den samlede arbeidsplassveksten. Steder med sterk vekst i antall arbeidsplasser vil trekke til seg innflyttere, og da vil den sterke arbeidsplassveksten være en årsak til innflyttingen. Andre steder kan ha sterk innflytting uten arbeidsplassvekst i en periode, og da vil denne innflyttingen føre til arbeidsplassvekst i senere perioder. Flytting og arbeidsplassvekst vil dermed påvirke hverandre gjensidig. 3 Alle Hedmark Trysil Lineær (Alle) 2 1 0-1 -2-3 y = 0,2857x - 0,1412 R² = 0,2156-4 -5-4 -3-2 -1 0 1 2 3 4 5 Relativ arbeidsplassvekst Figur 36: Kommunene i Norge i perioden 2010-2012 etter relativ nettoflytting og relativ arbeidsplassvekst. Figuren viser hvordan sammenhengen mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst har vært i kommunene i Norge i perioden 2010 til og med 2012. Streken viser den statistiske sammenhengen mellom disse to størrelsene, og representerer forventet nettoflytting gitt nivået på arbeidsplassveksten. Sammenhengen er positiv, men mange kommuner har en nettoflytting som avviker ganske sterkt fra forventningsverdien. Mange kommuner i Hedmark har hatt en arbeidsplassvekst som er lavere enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder også Trysil. De fleste kommunene i Hedmark ligger tett opp til forventningslinjen. Det vil si at den relative nettoflyttingen er som forventet gitt den relative arbeidsplassveksten. Den relative nettoflyttingen til Trysil ligger over forventningslinjen. Det betyr at det er en bedre flyttebalanse til Trysil enn det man skulle forvente ut ifra arbeidsplassutviklingen. 34 Regional analyse Trysil

5.1 Hva styrer flyttestrømmene? Som vi så på forrige side, påvirker arbeidsplassveksten på et sted nettoflyttingen på en positiv måte. Men vi så også at noen steder har mye bedre flyttebalanse enn arbeidsplassveksten tilsier, mens andre har mye dårligere flyttebalanse. Det er dermed faktorer ved siden av arbeidsplassveksten på et sted som har stor betydning for flyttebalansen. Det er svært interessant å få avdekket hva de andre flyttefaktorene består i. Figur 37: Faktorer som styrer flyttestrømmene. I figuren over har vi definert tre strukturelle forhold som har en signifikant og positiv betydning for flyttebalansen til et sted, når effekten av arbeidsplassveksten er tatt hensyn til. Det ene er stedets befolkningsstørrelse, som betyr at steder med en stor befolkning har systematisk bedre flyttebalanse enn steder med lav befolkning. Det er et uttrykk for at steder med en høy konsentrasjon av folk virker tiltrekkende. Dernest ser vi at steder med høy arbeidsmarkedsintegrasjon har systematisk bedre flyttebalanse enn steder med lav. Det betyr at steder som ligger innenfor et større arbeidsmarked, og dermed har gode pendlingsmuligheter for befolkningen, får en gevinst i form av høyere netto innflytting. Arbeidsmarkedsintegrasjonen regnes ut ved å legge sammen den prosentvise andelen av de sysselsatte på stedet som pendler ut med den prosentvise andelen av arbeidsplassene på stedet som det pendles inn til. Den tredje strukturelle faktoren, nabovekst, er vekst i antall arbeidsplasser på omkringliggende steder som ligger innenfor pendlingsavstand. Dersom det er arbeidsplassvekst i nabokommunene, vil dette føre til høyere netto innflytting. Telemarksforsking har analysert hvordan disse faktorene påvirker nettoflyttingen i kommunene i Norge i en regresjonsanalyse med input av data fra 2001 til og med 2012. Når vi kjenner disse sammenhengene, kan vi analysere hvordan disse faktorene hver for seg og til sammen har påvirket nettoflyttingen i en bestemt kommune. Et steds bostedsattraktivitet blir målt som en restfaktor; avviket mellom den faktiske nettoflyttingen og den forventede nettoflyttingen når vi tar hensyn til stedets arbeidsplassvekst, arbeidsplassveksten i nabokommuner, befolkningsstørrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon. Steder som har bedre nettoflytting enn forventet vil da bli karakterisert som attraktive som bosted. Slike steder har egenskaper som fører til høyere nettoflytting enn hva som er «statistisk normalt». Regional analyse Trysil 2013 35