Nordkapp kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Rådhuset Dato: 04.03.2005 Tidspunkt: 9:00 Forfall meldes på tlf 78 47 65 04 til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr PS 021/05 PS 022/05 PS 023/05 PS 024/05 PS 025/05 Innhold Godkjenning protokoll Referatsaker Konkursboet til North Capelin AS - Tilbud til Nordkapp kommune Barents Rescue 2005 - Muligheter for Nordkapp kommune Fremtidens kommunestruktur - Uttalelse fra Nordkapp kommune Ulf Syversen ordfører Liv Storhaug sekretær
PS 022/05 RS 047/05 RS 048/05 RS 049/05 RS 050/05 Referatsaker Leiligheter Storgata 14 Honningsvåg Statsbudsjettet kap 0856 6040 - forskudd på statstilskudd til drift av barnehager for januar, februar og mars 2005 Hou 2004:19 - Livskraftige distrikter og regioner distriktskommisjonen - Melding om vedtak Barmarkskjøring i Finnmark - oppfølging av fylkestingets vedtak RS 051/05 Widerøe - forslag til sommer- og midtsommerruter 2005 RS 052/05 Strategi og kompetanseutvikling i grunnopplæring i Finnmark informasjon om tildeling av midler for 2005 - tildelingsbrev RS 053/05 Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere - Del 2 Introduksjonsordning - Tilsagn RS 054/05 RS 055/05 RS 056/05 RS 057/05 RS 058/05 RS 059/05 RS 060/05 RS 061/05 RS 062/05 RS 063/05 RS 064/05 RS 065/05 RS 066/05 Distriktskommisjonen/sterke regioner-høring Stigende arbeidsledighet for januar 2005 som er normalt for årstiden Ordensreglement for Nordkapp Havn KF - dokumentasjon av delegasjonsvedtak Melding om vedtak - Høring på distriktskomisjonens utredning NOU 2004:19 Omdanningen av KLP til allmennaksjeselskap Møteinnkalling prosjekt dypvannskai Tilskudd føde/sykestueplasser i Finnmark Skatteinngangen 2005 - januar Statkraft Vins AS: Skallhalsen og Magerøya vindparker. Oversendelse av klager på NVE`s vedtak Innkalling til ekstraordinær generalforsamling - Sørøysund Eiendomsselskap Tilsagn om statstilskudd for 2005 Nordnorsk Filmsenter AS Varsel om pålegg - prøvetaking og analyse av avløpsvann Nasjonal transportplan 2006-2015 sektorvise handlingsprogram, Kystverket - til uttalelse
Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 05/00465-1 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Dato: 21.02.2005 Konkursboet til North Capelin AS - Tilbud til Nordkapp kommune Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 023/05 Formannskapet 04.03.05 Resymé: Nordkapp kommune har fått tilbud om å kjøpe GNR 9, bnr 2 i Storbukt for kr 350 000,- fra bobestyrer. Dette er en del av bobehandlingen i forbindelse med konkursen til North Capelin AS../. Tilbudet fra Advokat Jacobsen følger vedlagt. Rådmannens innstilling: Formannskapet vurderer det som viktig at Nordkapp kommune sikrer seg kontroll over arealet ved Storbukt fergelei. Saken oversendes Havnestyret for videre behandling. Utredning: Nordkapp kommune har i forbindelse med utbyggingsplaner av industriområdet ved gamle fergeleiet, utarbeidet reguleringsplan for området, hvorav bl.a. gnr 9, bnr. 2 ligger innenfor planområdet. Hjemmelshaver til 9/2 er Reidar Martinsen, og arealstørrelsen til denne eiendom er anslått til 5,6 dekar. Som ledd i den planlagte utviklingen av dette området, ervervet Nordkapp kommune seg arealer av statsgrunn ved Nordmannset, som senere ble overskjøtet fra kommunen til Nordkapp Byggservice AS. Denne tomta fikk betegnelsen gnr 9, bnr 44, arealstørrelse 2 dekar. Dette skulle være erstatningstomt for R. Martinsen, da hans eiendom 9/2 skulle overdras til North Capelin, som hadde behov for arealet mellom deres eiendom og oppstillingsplassen på fergeleiet. Kommunen foretok overdragelse av 9/44 til R. Martinsen, uten at avtalen ang. 9/2 var i boks. Dette innebærer at R. Martinsen fortsatt har hånd om 9/2, og i tillegg har fått eiendommen 9/44 ved Nordmannset vederlagsfritt av kommunen. Kommunens utgifter til ervervet av 9/44 var slik:
- Oppmåling-/tinglysningsgebyr i forbindelse med opprettelse av eiendommen: kr 9 012,- - Kjøp av grunn av Statskog, kr 20 000,- + beh. Gebyr kr 2 000,- kr 22 000,- - Tinglysing av skjøte kr 1 005, + dok. avgift kr 500: kr 1 505,- - Overdragelse av 9/44 fra kommunen til Nordkapp Byggservice Tinglysning kr 1 005 + dok. avgift kr 500,-.: kr 1 505,- = Totale utgifter for kommunen: kr 34 022,- Kjøpekontrakten mellom North Capelin og R. Martinsen viser at det skulle betales et beløp på kr 350 000,-, og av dette er kr 100 000,- utbetalt. I og med av Nordkapp Havn KF i dag eier store deler av arealet vil det være naturlig at foretaket skaffer seg kontroll over det aktuelle området. Tilbud kjøpesum må imidlertid være gjenstand for forhandlinger. Tilbudet fra kommunen bør maksimalt være på kr 250 000,- med fratrekk for utgiftene i forbindelse med overdragelsen av 9/44. Storbukt industriområde, som er nærmeste nabo til North Capelin AS, er tidligere overtatt av Nordkapp Havn KF fra Statens vegvesen. Området er på ca 20 mål, og arealet kan økes ytterligere ved utfylling i sjø. Dette er det siste utbyggbare industriområde i Honningsvåg som kan utvikles med relativt lave kostnader, og vil bli en naturlig plass å etablere bedrifter med fiskeritilknytning. Forprosjekt for Storbukt industriområde fra august 2002 utarbeidet av Klausengruppen ligger på saken.
Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 05/00522-1 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Dato: 23.02.2005 Barents Rescue 2005 - Muligheter for Nordkapp kommune Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 024/05 Formannskapet 04.03.05 Resymé: Rådmannens innstilling: Formannskapet vurderer det som viktig at Nordkapp kommune utnytter de profilerings- og markedsføringsmuligheter som øvelsen Barents Rescue 2005 gir kommunen. Til å planlegge denne delen av øvelsen ønsker. Utredning: Nordkapp kommune vil bli sterkt involvert i øvelsen Barents Rescue som skal gjennomføres ytterst i Porsangerfjorden i perioden 05.09 09.09.05. I forbindelse med øvelsen vil store deler av det internasjonale pressekorpset oppholde seg på Magerøya. I tillegg vil vi få besøk av internasjonalt kjente personer. Rica Bryggen hotell skal benyttes som VIP hotell hele øvelsesuken. Fram til i dag har Nordkapp kommune forholdt seg litt avventende til hva som skal skje den aktuelle uka. Det viser seg imidlertid nå at det ligger store markedsføringsmuligheter innbakt i øvelsen. Administrativt og ikke minst politisk må vi ta en mer aktiv holdning til det som skal skje i september. Hvordan skal vi profilere Nordkapp kommune denne uken; som kulturkommune, fiskerikommune, turistkommune? Skal vi i samarbeid med næringslivet arrangere pressekonferanser, møter, seminar m.m. Det enkleste vil være å kjøpe planleggingskompetanse eksternt og/eller engasjere en person i kommunen til å arbeide med prosjektet. Dette ønsker Rådmannen å diskutere med Formannskapet. Når det gjelder den kommunale beredskapsorganisasjonen og våre innsatsstyrker er de i full gang med å planlegge sin deltakelse i øvelsen.
Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 05/00176-1 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Dato: 19.01.2005 Fremtidens kommunestruktur - Uttalelse fra Nordkapp kommune Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 014/05 Formannskapet 04.02.05 025/05 Formannskapet 04.03.05 Kommunestyret Resymé: KS har i samarbeid med KRD gitt kommunene ansvar for å vurdere hensiktsmessigheten ved dagens kommunestruktur sett i lys av fremtidige utfordringer gjennom det nasjonale prosjektet Framtidens kommunestruktur kommuner med ansvar for egen utvikling. Målsettingen er å videreutvikle et levende og reelt lokalt folkestyre gjennom utviklingen av robuste kommuner. Kommunene har i løpet av 2004 definert mulighetsrommet og på bakgrunn av dette, lagt frem ulike alternativer for å sikre en fremtidsrettet og selvstyrt kommunestruktur. Mulighetsrommet kan spenne seg fra sammenslåing, samkommuneløsninger, dagens struktur og interkommunalt samarbeid og lignende. Det er nedsatt prosjektgrupper i hvert fylke som har ansvar for å tilrettelegge for en lokal utviklingsprosess som skal drøfte endringer i kommunestruktur i fylket/region herunder eventuelt sammenslutninger på tvers av fylkesgrenser slik at kommunene ser nytten og behovet for å diskutere de framtidige utfordringer for egen kommune og de kommunene det er naturlig å samarbeide med. De lokale prosessene skal munne ut i et grunnlag som gjør at de enkelte kommunestyrene kan ta stilling til de inndelingsalternativene som er aktuelle for sin kommune. Medlemskommunene i Vest-Finnmark Regionråd har gjennomført to samlinger (faser) vedr. kommunestrukturprosjektet. Formannskapene har vært samlet i Alta og Havøysund. Samlingen i Havøysund resulterte i følgende utredning/bestilling til forsknings-/kompetanse institusjonene: Alternativ kommunestruktur i Vest-Finnmark. Utrede to storkommuner i Vest-Finnmark med utgangspunkt i kommunene Alta og Hammerfest. Innenfor dette utredningsalternativet foreta et dybdedykk på mulige gevinster og eventuelle ulemper ved en sammenslåing mellom kommunene Kvalsund og Hammerfest../. Mandat og tilbudsgrunnlag for konsulentutredning i Finnmark, samt rapport fra samlingen i region Vest-Finnmark følger vedlagt. Den konkrete bestillingen til prosjektgruppene og de enkelte kommunestyrene er som følger: Hvilke inndelingsalternativer er aktuelle?
Satt opp i prioritert rekkefølge Hvilke inndelingsalternativer vil være best for kommunen? Hva er begrunnelsen for denne prioriteringen? Hvilke endringer er nødvendig i nasjonale og lokale rammebetingelser for at den prioriterte kommunestrukturen skal kunne iverksettes? Det videre arbeid i kommunen mot iverksetting av en ny kommunestruktur? Rådmannens innstilling: Behandling i Formannskapet - 04.02.2005: Vedtak i Formannskapet - 04.02.2005: Enstemmig vedtak: Fordi den utredningen som KS nå utarbeider om kommunealternativer i Vest-Finnmark ikke er ferdig før 21. februar, utsettes behandlingen av denne saken. Formannskapet vil behandle Fremtidens kommunestruktur sammen med ansettelse av rådmann på et ekstraordinært kommunestyremøte i siste uken før påske. Utredning: 1. Bakgrunn Diskusjonen om en ny kommunestruktur i Finnmark dreier seg, sett fra Fylkesmannen i Finnmark sitt ståsted, først og fremst om å komme frem til gode fremtidige løsninger for kommunene i Finnmark. Kommunene skal bli bedre rustet til å tilby innbyggerne gode velferdstjenester, og de skal stå bedre rustet til å være gode samfunnsutviklere. Endringsprosesser, og søken etter løsninger tilpasset tidens behov, er en del av en kommunes hverdag. Mange kommuner i Finnmark har i dag store utfordringer, og fokus på nye løsninger og grep er nødvendig. Kommunene i Finnmark skal, som del av prosjektet Fremtidens kommunestruktur kommuner med ansvar for egen utvikling, vurdere om de vil stå bedre rustet for morgendagens kommunale utfordringer gjennom sammenslåing med en eller flere nabokommuner, eventuelt ved å inngå forpliktende former for interkommunalt samarbeid med nabokommuner../. Vedlagt følger Innspill fra Fylkesmannen i Finnmark om fremtidige utfordringer for kommunene i Finnmark. I Rapporten Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv fra Norut/Niber av 23.1.04 sies det følgende: Funn fra i hvert fall fem av syv kommuner i Finnmark er en vedvarende befolkningsnedgang og avvikling, til tross sterkt overdimensjonerte velferdstjenester. Selv om velferdstjenester er viktige, og man tradisjonelt sett har valgt å fokusere og prioritere disse, har dette ikke gitt det resultat som man gjerne vil ha.
Det å prioritere velferdstjenester i denne situasjonen, har vært å prioritere bort utviklerrollen og investering i samfunnets framtid, i det å skape robuste og attraktive samfunn, slik også regjeringen har lagt opp til i sine regionalmeldinger. Med grunnlag i funn fra Finnmark tilrås avpolitisering av kommunens rolle som velferdsprodusent, fordi dette i alle fall styres utenfra, og sterk politisering av kommunens samfunnsutviklerrolle. Det betyr at både oppmerksomhet og ressurser flyttes denne veien. Dette vil antakelig bedre kunne bidra til utvikling og velst i distriktskommuner. Hvilken utviklingsretning kommunen velger, er i den store sammenheng mindre viktig enn at de velger å endre profil, dvs. fra velferd til utvikling. Den konkrete utforming av utviklerretningen vil normalt måtte skje ut fra kommunens naturlige forutsetninger, tradisjoner og muligheter. På de områder som kommunen velger å satse, bør det skje ved å etablere faglig kompetente miljø som kan sparre politikerne og de private kommersielle ressursmiljø som finnes innenfor kommunens grenser, eventuelt regionalt. Det må utvikles både politisk og administrativ forståelse og kompetanse innenfor de satsningsområder som velges for at dette skal være vellykket. Utviklerrollen må iverksettes i et langt personuavhengig tidsperspektiv. Det må med andre ord bli ressursmiljø og ikke enkeltpersoner som skal bære rollen../. Rapporten ligger på saken. Rådmannsutvalget i Finnmark har hatt følgende oppdrag/ansvar i forbindelse med kommunestrukturprosjektet: Rådmannsutvalget skal bistå prosjektgruppen/prosjektleder med å tilrettelegge det faglige grunnlaget for vurderingene, herunder forslag til en tjenlig kommunestruktur. Rådmannsutvalget i samarbeid med fylkesmannen og KS sekretariatet har hatt ansvar for utredning av viktige forutsetninger for prosjektarbeidet ute i kommunene. Det foreligger en utredning som bl.a. tar for seg demografi, kommunal økonomi, kompetanse i kommunen (administrasjonen), drivkrefter, trender og utviklingstrekk. Utredningen tar for seg følgende hovedtema: (dokumentet følger vedlagt) Bosetting: Framskrevet folketallsutvikling til 2022 Flytting til og fra Finnmark Geografiske forskjeller Arbeidsmarked: Nedgang i sysselsetting Befolkningssammensetning Ledighetsstatistikk Næringsutvikling: Stor offentlig sektor Utviklingstrekk Reduksjon innen primærnæringene
Kompetanseutvikling: Flere kvinner enn menn under utdanning Lavere gjennomsnittlig utdanningsnivå Kommunikasjoner: Økt mobilitet Bedre infrastruktur Fylkesmannen har utarbeidet statistikk for kommunaløkonomi og tjenesteproduksjon basert på regnskapstall og kostra-tall for samtlige kommuner i Finnmark. Samt kommet med innspill om fremtidige utfordringer for kommunene i Finnmark. De vurderinger og alternativer som foreslås i det følgende er i hovedsak basert på disse to bakgrunnsdokumentene. 2. Motivet for arbeidet KS, sentralt har vedtatt følgende målsettinger for kommunestrukturprosjektet: Styrke lokaldemokratiet som befolkningens viktigste arena for å påvirke samfunnsutviklingen i eget område. Utvikle tjenestetilbudet som skal takle framtidas krav til kvalitet, bredde og kompetanse, herunder rettigheter og rettsikkerhet. Styrke kommunens rolle som samfunnsutvikler og tilrettelegger for et allsidig næringsliv. Ivareta en balansert utvikling i bo-, arbeids- og serviceregionene. Motvirke statliggjøring av oppgaver som bør være styrt nedenfra. Det er viktig å presisere at det som er oppdraget er å se for seg en kommunestruktur som skal iverksettes om 5-8 år og vare de neste 30 årene. Vi må ha et langsiktig perspektiv på arbeidet. 3. Aktuelle og relevante drivkrefter og trender (Finnmark) Kommuneøkonomien: Økende gap mellom oppgaver og ressurser Større krav til effektivisering kostnadseffektiv drift Prioritering av sentrale strøk innbyggertilskuddet får større betydning Omlegginger innen overføringssystemet prioritering av pressområder Inntektsutvalget negative føringer for Finnmarkskommunene Avstandsulemper Mobilitet Urbanisering: Ungdommen etterspør flere tilbud bl.a. innenfor kultur/møteplasser Færre rekrutteres til primærnæringene Det urbane liv tiltrekkes av flere Flere tar høyere utdanning fjerner seg fra hjemstedet
Økte krav til servicetilbud ønsker mangfold Kompetanse individualisering: Kamp om den best kvalifiserte arbeidskraften Krav om å jobbe i utviklende miljø fagmiljø Økt krav til merkevarebygging positive image Brukerne er mer kravstore Brukerne ønsker valgmuligheter Rettsikkerhetsperspektivet mer i fokus. Få kompetansearbeidsplasser Demografi folketallsutvikling: Store forskjeller mellom kyst og innland Dramatisk nedgang i folketallet på kysten Skjev kjønnsfordeling Høy dødelighet negativt fødselsoverskudd Ungdommen og unge familier flytter Den ikke produktive del av befolkningen blir igjen dyr drift Globalisering vårt forhold til andre land: Vårt nærområde Russland Barentsregionen EU regionalpolitikk for programperioden 2007-2013 Teknologien Bredbånd Dialog med befolkningen over nett. Statens rammebetingelser Overføring av oppgaver og ressurser 4. Vurderinger konsekvenser. Hvordan er det i Finnmark i 2025? Et senearie kan selvfølgelig være at vi om noen år vil oppleve vekst og ny oppgang på kysten. Barentshavet vil om noen år bli Norges viktigste verdiskapings område. Det finnes store olje og gass forekomster utenfor finnmarkskysten. Petroleums- ressursene, energiressurser sammen med fiskeressursene vil dersom nasjonen Norge ønsker kunne skape grunnlag for økt bosetting på finnmarkskysten. Dette vil medføre at vi vil kunne være 80 000 innbyggere i Finnmark i 2025. Det andre scenariet er at dagens negative utvikling fortsetter og endringene kommer som en konsekvens av disse, og at vi er 60 000 mennesker i Finnmark i 2025. Uavhengig av hvilke senearie en velger å fokusere på vil hovedutfordringen for Finnmarkskommunene bli å få til forpliktende samarbeid når det gjelder administrative tjenester, samt å sørge for rettssikkerheten for befolkningen. I tillegg kan det være fornuftig at noen kommuner slår seg sammen. På grunn av den demografiske sammensettingen av
befolkningen i Norge, hvor det om noen år vil bli mangel på arbeidskraft, er det lite sannsynlig at alle dagens kommuner vil klare å rekruttere kompetent arbeidskraft innen alle tjenesteområder. Det er et faktum at det er enorme avstander i Finnmark. Vi har et stort areal med liten befolkningstetthet. Dette stiller oss overfor andre utfordringer enn resten av landet. Mange kommuner har ikke naturlige nabokommuner hvor det er mulig å samarbeide om legetjenester, kulturtilbud, omsorgstjenester, kommunaltekniske tjenester m.m 5. Alternativ kommunestruktur for Finnmark Intensjonen og motivasjonen for kommunestrukturprosjektet er nevnt i innledningen. Selv om det ikke SKAL fokuseres ensidig på kommunesammenslutninger kommer vi ikke bort fra at dette fort blir tema. I det følgende vil det bli skissert opp mulige alternative kommunestrukturer i Finnmark. Alternativene fremmes i uprioritert rekkefølge, og Rådmannsutvalget ønsker ikke å prioritere mellom noen av alternativene. Det vil alltid finnes argumenter for og imot dette og vi har listet opp noen av disse her ; Argumenter brukt for sammenslåing: Ved billigere drift av administrasjon og kostnadstunge deler av tjenesteytingen i kommunen, kan deler av budsjettene overføres til å forbedre kommunale tjenester. De store kommunene tiltrekker seg de mest kompetente søkerne til stillinger som forutsetter profesjonell kunnskap, som ingeniører, helse, undervisnings og omsorgspersonell. Dette vil gi bedre kvalitet på de kommunale tjenestene. Ved å slå byer sammen med omliggende kommuner løser en problemet med gratispassasjerer, der kommuner omkring byene kan dra nytte av byenes tilbud uten å bære kostnadene. Man oppnår en langt mer funksjonell utbygging av kommunen ved at utbygging av næringsliv, boliger og transport kan bygges ut etter en helhetlig plan. Det politiske handlingsrommet øker ved at store kommuner kan ta på seg flere oppgaver. Større budsjetter og økt volum for politikken forutsettes også å gi mer engasjerte borgere, fordi flere innbyggere blir berørt av politikken. Argumenter brukt mot sammenslåing: Det politiske systemet i små kommuner ligger langt nærmere innbyggerne psykologisk sett enn i store kommuner. Sannsynligheten for å kjenne, bo i nabolaget, eller til og med være i slekt med noen av politikerne, er mye større i små kommuner enn i store. Kjennskap til politikerne konverteres enklere til tillit, og det politiske systemet får lettere et bedre rykte og omdømme. Den enkelte innbygger har større muligheter for å gi uttrykk for sine personlig syn og preferanser overfor politikerne i små kommuner, fordi det er mulig å påvirke direkte. Politikken oppfattes som bedre tilpasset innbyggernes behov og preferanser i små kommuner. Dersom (små) kommuner konkurrerer med hverandre om å tilfredsstille folks behov og preferanser, kan innbyggerne velge mellom ulike bokommuner ut fra hvilken kommune som best tilfredsstiller den enkeltes behov og preferanser.
Oversikt og enkelhet gjør det lettere for lokalpolitikerne å ha oversikt over nytten av de ulike forslag som kommer fra den lokale forvaltningen. Det er enklere for politikerne å bruke utradisjonelle løsninger i små kommuner. Det er vanskeligere for politikerne å mele sin egen kake i små kommuner. Det er lettere å unngå unødvendig subsidiering av lokale særinteresser i småkommuner, fordi særinteressene enten det gjelder næringsliv eller grupper av borgere er synligere. I store kommuner vil systemets størrelse og treghet bidra til avstand og fremmedgjøring mellom innbyggerne, politikk og politikerne. A. Beholde dagens struktur uforandret: Dette alternativet har støtte hos befolkningen i de fleste kommunene i fylket, samt at flertallet av de politikerne som har uttalt seg offentlig om kommunestrukturprosjektet ikke ønsker noen endring. Begrunnelse: Fylket har enorme avstander. I noen områder er veiforbindelse begrensende for samarbeid mellom kommuner: Eks: Kystveien mellom Alta Kvalsund. Veien mellom Vardø og Båtsfjord I tillegg er det helt marginale økonomiske besparelser ved en sammenslutning. En sammenslutning vil videre føre til færre kommunale arbeidsplasser lokalt. Vurdering: Det er lite sannsynlig at det er mulig å opprettholde dagens kommunestruktur i Finnmark om 10 15 år. Dette har sammenheng med befolkningsutviklingen, demografisk sammensetting og kommuneøkonomi. Uten forpliktende samarbeid over kommunegrensene vil det i tillegg kunne settes store spørsmålstegn ved rettssikkerheten til befolkningen når det gjelder deler av tjenestetilbudet. Dette alternativet vil ikke i noen av scenariene være aktuell struktur i 2024. B. Justering av dagens kommunestruktur: Ved en justering av dagens kommunestruktur i Finnmark rettet mot fremtiden kan det være nødvendig å se ut over dagens fylkes- og landegrenser. Utviklingen innenfor det nordlige område (Barentsregionen) vil være kommet betydelig lengre i 2025 enn vi ser i dag. I vår presentasjon av mulige nye strukturer har vi også sett følgende muligheter: Kan vi omrokkere på geografiske grenser? Fylkesnivået faller bort og vi får 2-nivå modell Fylkesmannen har bare tilsynsrett og ikke påleggsrett. Samt at vi MÅ legge inn krav om infrastruktur for å oppnå effekter av disse nye strukturene. Eksempler på dette kan være : Veiforbindelse mellom Båtsfjord Vardø Veiforbindelse mellom Alta- Hammerfest (Kystveien) Veiforbindelse over Sørøya til Hammerfest Forbindelse mellom Måsøy, Nordkapp og Nordkinn på kysten
Hvilke gevinster kan oppnås ved kommunesammenslutning? Tabellen gir en oversikt over hva som kan oppnås og ikke oppnås gjennom kommunesammenslutninger. Type tjeneste Administrasjon Sentral- og sektoradministrasjon Pleie- og omsorgstjenester Hjemmetjenester Institusjonsomsorg Undervisning og barnehager Barneskoler Ungdomsskoler Barnehager Helse- og sosialtjenester Legetjeneste Psykiatritjenester Barnevern Tjenester for psykisk utviklingshemmede Kultur Tekniske tjenester Vei Vann, renovasjon, kloakk Kommunal planlegging Virkning av kommunesammenslutning Klare stordriftsfordeler, ingen kvalitetsforringelse, lokalisering ikke avgjørende. Ikke stordriftsfordeler, ingen kvalitetsforringelse, ingen betydning for lokalisering. Klare stordriftsfordeler, liten betydning for kvalitet, lokalisering en viss betydning. Sannsynligvis små stordriftsgevinster, pga. ønsker om å opprettholde lokalisering. Moderate stordriftsgevinster, lokalisering viktig. Moderate stordriftsfordeler, lokalisering viktig. Stordriftsfordeler primært knyttet til legevakt. Kan gi bedre kvalitet på tjenesten (større valgfrihet, stabilitet, kompetanse). Ikke stordriftsfordeler, men kan gi bedre kvalitet på tjenesten (kompetanse). Ikke stordriftsfordeler, men kan gi bedre kvalitet på tjenesten (kompetanse, valgfrihet). Ikke stordriftsfordeler, men kan gi bedre kvalitet på tjenesten (kompetanse, bredde i tilbudet). Potensielle stordriftsgevinster, særlig for kultur som skjer i institusjon/anlegg, f.eks. kulturskole. Kan gi større bredde. Lokalisering kan begrense realiseringen av gevinster noe. Klare stordriftsfordeler, mulig bedre fordeling av goder og byrder. Klare stordriftsfordeler, men bosettingsstruktur og naturgitte forhold setter klare begrensninger. Bedre finansiell bæreevne. Visse stordriftsfordeler og bedre mulighet til rekruttering av kompetanse. Som det er redegjort for tidligere vil en videreføring av dagens kommuneinndeling i Finnmark være lite aktuell fram mot 2020. Sammenslåing av enkelt kommuner vil heller ikke løse de fremtidige utfordringene. Det kan likevel være aktuelt for kommuner å slå seg sammen dersom de selv ønsker dette, og finner det fornuftig ut fra eget ståsted.
Et eksempel på et slikt sammenslåingsprosjekt er prosessen som foregår mellom Gamvik og Lebesby Andre sammenslutnings alternativer som kan vurderes/konsekvensutredes er bl.a.: Kautokeino - Karasjok Karasjok Porsanger Kautokeino Tana og Nesseby Vadsø Vardø Vardø Båtsfjord Båtsfjord- Berlevåg Loppa Kvænangen Hammerfest Kvalsund Alta - Loppa Eventuelle storkommuner: Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Nesseby og Tana Nesseby, Vadsø og Vardø Alta, Hammerfest, Kvalsund, Nordkapp og Måsøy Disse alternativene krever at det gjennomføres infrastrukturtiltak i form av vegbygging. C. Formalisering av regionmodellen: Forutsetter som et utgangspunkt at rammene i kommunene i Finnmark vil bli strammere i årene som kommer. Vi blir med andre ord nødt til å drive ennå mer effektivt, og vi vil også måtte strekke oss for å tilby tjenester av tilstrekkelig god kvalitet. Her vil det være nødvendig å ha fokus på kvalitet og økonomi i tjenestetilbudet. Hovedutfordringen i denne type organiseringer vil være å få beslutningssystemer som fungerer. I tillegg må oppgaver fra statlig nivå overføres til dette regionnivået. Vi kan se for oss ulike måter å møte et samarbeidsbehov med dette utgangspunktet på: C.1 Utstrakt samarbeid om administrative funksjoner Kommunene i Finnmark er nå i ulikt tempo i ferd med å innføre flatere strukturer, som kjennetegnes blant annet ved at mest mulig myndighet og ansvar delegeres lengst mulig ut i organisasjonen. Skal vi holde god nok faglig kvalitet på fag-administrative oppgaver (f.eks innen skolesektoren), og samtidig unngå å bygge opp stor administrativ kapasitet ute i driftsenhetene, må vi ha kompetente staber som har fagkunnskap og kapasitet til å utrede, bidra i utvikling, sørge for informasjon og koordinering av faglig virksomhet, mv. Vi kan se for oss en fremtidig modell der kommunene har svært myndiggjorte driftsenheter (økonomi/personal/daglig drift) og der kommunene sammen har fagstaber som bidrar med kunnskap og kapasitet på tvers av kommunegrensene. Dette er en modell som utprøves i andre deler av landet. Allerede i dag har noen kommuner mulighet til å samarbeide om administrative tjenester innenfor lønn/personal/økonomi (de kommunene som for eksempel bruker Unique). Utfordringen er at noen vil tape arbeidsplasser, i alle fall dersom vi ikke greier å få til en forholdsvis fordeling av slike fellestjenester mellom kommunene. C.2 Samarbeid om direkte brukerrettede tjenester
På dette område har noen kommuner erfaringer fra pågående prosjekt, og med varierende suksess. Områder som barnevern, feiervirksomhet, branntilsyn m.m. har vært nevnt som aktuelle områder for slikt samarbeid tjenester med lav bemanning i den enkelte kommune der tjenesteyteren lett blir veldig ensom og kanskje også utsatt i sin jobb. Ulempene her er de samme som over, og i tillegg kommer problemet med reisekostnader. Men mulighetene på dette området er nok større enn de vi har fått til så langt. C. 3 Beslutningssystem i et framtidig utvidet samarbeid Dette kan bli en utfordring. Det systemet som i dag gjelder f. eks. for Vest-Finnmark regionråd er relativt tungvindt: Først sak/forslag opp i regionrådet, behandles og besluttes eventuelt videre utredet. Deretter utredning, ny behandling i regionrådet (evnt med mellomliggende behandling i rådmannsforumet i rådet) og deretter ut til behandling i den enkelte kommune før iverksetting kan skje. Hvilke regionrådsmodeller som er i bruk i andre deler av landet finnes det ikke noen samlet oversikt over. Vest-Finnmark Regionråd vil gå i gang med å utrede den strategiske plattformen for det videre samarbeidet. Det finnes sikkert mange former for suverenitetsavståelse, som kan vurderes nærmere. Det er også mulig å øke representativiteten i regionrådene mer enn det vi kjenner i vår region, men det finnes sterkt varierende erfaringer med dette. For at dette skal bli effektive alternativer til dagens inndeling må det gis fullmakter til regionrådene/andre sammenslutninger av kommuner til beslutninger i enkeltsaker på vegne av kommunene. Dette vil innebære at det må utarbeides en plan for en bestemt periode og retningslinjer som skal gjelde for regionrådet i perioden, og som vedtas av kommunene på forhånd. Oppsummert kan det hevdes at dersom denne samarbeidsmodellen skal være et reelt og troverdig alternativ til kommunesammenslåing, og hvis vi med dagens kommunestruktur skal makte alle våre oppgaver i framtida, så må regionrådsmodellen utvikles videre; vi må sannsynligvis rasjonalisere de oppgaver det er mulig å rasjonalisere, og vi må bygge opp fagmiljøer som sikrer tilstrekkelig kvalitet på administrasjon og tjenesteyting. D. Fylkeskommunens rolle/framtid: Den framtidige organiseringen av fylkeskommunen (dersom det blir noe mellomledd mellom kommunene og statsforvaltningen) vil selvfølgelig ha innvirkning på den framtidige kommunestrukturen. Dersom kommunene skal overta alle de fylkeskommunale oppgavene vil kommunene bli tvunget til å samarbeide fordi de ikke kan makte dette alene: videregående skoler dagens fylkesveier tannhelsetjenesten regionalutvikling kultur Forslaget om å dele Norge inn i 7-9 regioner understøtter denne problemstillingen. E. Den samiske dimensjonen: Opprettelse av Finnmark grunnforvaltning og Sametingets framtidige myndighetsområder vil det med overveiende sannsynlighet måtte tas hensyn til når den framtidige kommunestrukturen for Finnmark skal vedtas.
5. Nordkapp kommunens vurderinger/standpunkt i forhold til fremtidig Kommunestruktur Rådmannen vil oppfordre de politiske partiene i Nordkapp kommune til å samarbeide om en felles uttalelse i denne saken. Det er under alle omstendigheter viktig at partilederne i hvert fall drøfter denne saken i god tid før kommunestyrebehandlingen. Dersom det er ønskelig at administrasjonen skal bidra i prosessen eventuelt lage forslag til innstilling, vil dette bli etterkommet. Følgende dokumenter sendes ut sammen med utredningen: Kommunestrukturprosjektet Finnmark Faktadokument Framskrivinger av folketall og arbeidsstyrke for regionalt utviklingsprogram for Finnmark 2004 2007. Innspill fra Fylkesmannen i Finnmark om fremtidige utfordringer for kommunene i Finnmark Notat/Rapport fra samling i region Vest-Finnmark Mandat og tilbudsgrunnlag for konsulentutredning i Finnmark Følgende dokumenter ligger på saken: Befolkningsstrukturen i Finnmark pr 1. januar 2004 Kommunaløkonomisk statistikk Regnskap 2003 Utviklingstrekk 2000 2003 Kommunene i Finnmark Demografisk framskriving for kommuner i Finnmark og sentra i Nord-Norge ved stabilisering av folketallet på landsdelsnivå Rapport fra Norut/Niber Gode kommunale tjenester for Finnmarks befolkning og næringsliv