Hva vet vi om organisering og innhold i opplæringen av minoritetsspråklige elever? (Med vekt på særskilt språkopplæring/innføringstilbud) Tone Abrahamsen og Ida Erstad, Udir
Meny 1. Generelt om innføringstilbud og særskilt språkopplæring 2. Organisering av innføringstilbud 3. Innhold i innføringstilbud 4. Hva er kjennetegn på god kvalitet i innføringstilbud?
Særskilt språkopplæring og innføringstilbud Opplæringsloven 2-8 og 3-12 ( 3-5 i privatskoleloven): Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring inntil de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen. Innføringstilbud for nyankomne: Skoleeier kan velge om de vil organisere den særskilte språkopplæring for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler. Målet med innføringstilbud: At elevene så raskt som mulig lærer seg tilstrekkelig norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen.
Særskilt språkopplæring kan være tre ting Særskilt norskopplæring inntil de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring (opplæring i fag på to språk), eller begge deler.
Figur 2.7 Elevar med særskild norskopplæring og anna særskild språkopplæring. 2006-2016. Tal. 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000-2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kjelde: GSI/Utdanningsdirektoratet Særskilt norskopplæring Annen særskilt språkopplæring
Særskilt norskopplæring tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring i tall: Andel elever som fikk særskilt norskopplæring var høyest på de laveste trinnene i grunnskolen. Av dei 43 400 elevene med særskilt norskopplæring får til sammen 31 prosent også annen særskilt språkopplæring. 4 prosent får både morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, 19 prosent får bare tospråkleg fagopplæring, og 5 prosent får bare morsmålsopplæring. 4 prosent får tilrettelagt opplæring. Sterk nedgang over tid i morsmålsopplæringen.
Kombinasjonsklasser - erfaringer fra et forsøk Forsøket: Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune. Egne klasser der relativt nyankomne minoritetsspråklige elever har fått et særskilt tilbud. Ikke tradisjonelle innføringsklasser, men et tilbud der elevene fysisk har vært på Thor Heyerdahl videregående skole, i egne «kombinasjonsklasser». Tilbudet har bestått av målrettet norskopplæring, samtidig som elevene har kombinert grunnskoleopplæring i seks fag med å kunne ta fag på videregående nivå enten som elev, eller ved hospitering. Forsøket har vært vellykket: Det er registrert betydelig lavere frafall og lavere omvalgsprosent blant elever som har deltatt i ordningen.
Kombinasjonsklasser finnes i... Agder, Buskerud, Møre og Romsdal, Oppland, Oslo, Sogn og Fjordane, Troms.
Det faglige innholdet i innføringstilbudet, jfr Rambøll De fleste innføringstilbudene har bygget opp undervisningen rundt de fem fagene norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag. Innføringstilbudene på videregående nivå har en fast timeplan, mens undervisningen i grunnskolen er mer fleksibel og temabasert. Muligheten for fleksibilitet i undervisning i grunnskolen henger blant annet sammen med at lærerne som underviser i innføringstilbud i grunnskolen, og særlig på barneskolen, ofte underviser elevene i flere fag. I videregående skole er det derimot ulike lærere som underviser elevene i de ulike fagene i innføringstilbud. Dette fordrer naturligvis en mer rigid timeplan og faginndeling, og gir derfor ikke samme rom for fleksibilitet og tilpasning. Caseundersøkelsen: https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-ogforskning/forskningsrapporter/20161107_endelig-rapport_kasusundersokelse.pdf
Rapport: «Tilsyn med veiledning skaper endring» Generelt funn fra tilsynet: Færre skoler enn i 2014 har mangler ved fremgangsmåten for å vurdere om det skal fattes vedtak om særskilt språkopplæring, men det er fortsatt mange skoler som mangler en innarbeidet framgangsmåte for å vurdere behovet for morsmålsopplæring/tospråklig fagopplæring. Manglende rutiner betyr at elever med disse behovene ikke blir fanget opp på en systematisk måte, eller at opplæringen ikke blir tilrettelagt slik at den gir et best mulig utbytte for elevene.
Noen funn fra evalueringen av særskilt språkopplæring og innføringstilbud (1) 1. Innføringstilbud en svært positiv ordning 2. Lovendringen som ble innført i 2012 har hatt relativt liten betydning for utforming og organisering av tilbudet. På fylkeskommunalt nivå har imidlertid flere opprettet innføringstilbud som følge av lovendringen. 3. Regelverket med tilhørende føringer gir få retningslinjer om hvordan tilbudet til elever med særskilt språkopplæring skal utformes og organiseres. Enkelte skoleeiere medgir at de har for lite kunnskap om lovverket. 4. Hva er tilstrekkelige ferdigheter i norsk? 5. Skolelederes bruk av veiledningsmateriell: 60 prosent benytter Veileder om særskilt språkopplæring. 45 prosent benytter Veileder om innføringstilbud og 31 prosent benytter Eksempelsamling for innføringstilbud. 6. Lenke: https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-ogforskning/forskningsrapporter/evaluering-av-sarskiltsprakopplaring-2016.pdf
Noen funn: Overgang innføringstilbud ordinær opplæring (2) Når det gjelder overgangsordninger og rutiner for dette: Et skille mellom innføringstilbud i grunnskolen og innføringstilbud i videregående skole. Jo yngre elevene er, jo mer føringer og rutiner har skoleeier og/eller skolen utviklet for overgangen. Det er ingen automatikk i at det er direkte kontakt mellom lærere i innføringsklassen og lærerne i den nye klassen eleven begynner i.
Å utvikle gode innføringstilbud Aktive skoleeiere er viktig Lærernes kompetanse er viktig Rutiner for kartlegging Fleksibilitet i tilbud Elevenes trygghet og mestringsfølelse er en forutsetning for god og rask læring
Forskning på nyankomne i Sverige Nyanlanda och lærande. Antologi (2015), redigert av Nihad Bunar Bredt perspektiv, for eksempel: Inkludering og ekskludering Foreldresamarbeid og nettverk Studie- og yrkesrådgivere
Faktorer som kan påvirke utdanningens kvalitet (Skolinspektionen) Att utbildningen utformas efter den enskilda elevens behov Att en gedigen kartläggning av elevens bakgrund, skolerfarenhet, språk- och ämneskunskaper, genomförs och att informationen tillvaratas Att prövning för betyg, på elevens bästa skolspråk, görs i större utsträckning Att ämnesundervisning erbjuds i de ämnen eleven behöver, genom ett språkutvecklande arbetssätt Att det finns god tillgång till studiehandledning på modersmålet och modersmålsundervisning Att eleverna erbjuds heltidsstudier Att eleverna kan erbjudas ytterligare undervisning, exempelvis sommarskola Att eleverna har tillgång till en elevhälsa som arbetar förebyggande, hälsofrämjande och åtgärdande Att det finns en god samverkan mellan språkintroduktion, grundskola, nationella program samt kommunal vuxenutbildning och folkhögskolor
Avsluttende kommentarer Funn fra Sverige også relevante for Norge Udirs egen oppfølging: Fortsatt behov for kompetanseutvikling av lærere med særskilt vekt på norsk som andrespråk. Tilbudene om andrespråkspedagogikk i Kompetanse for kvalitet bør markedsføres slik at studieplassene fylles opp. En fortsatt satsing på Kompetanse for mangfold synes hensiktsmessig. Fortsatt satsing på støttemateriell til den særskilte språkopplæringen, herunder revidering og utvikling av veiledningsog kartleggingsverktøy. Skolenes praksis med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring følges opp i felles nasjonalt tilsyn fram til og med 2017. http://www.udir.no/tilstand/forskning/rapporter/ramboll/evalueringav-sarskilt-sprakopplaring/