ASTMA v/lungelege Eva Karin Schmidt, mars 2017 GINA, Fagartiklar/kurs div
Agenda Epidemiologi Definisjon Fenotypar Patogenese Diagnostikk Differensiere obstruktive lungesjukdomar Behandling: Behandlingsmål Astmakontroll Behandlingsstige
Astma Epidemiologi Prevalens: 1-18% Dobla prevalens siste tiåra i Noreg Morbiditet høg Mortalitet låg
Astma Definisjon GINA Asthma is a heterogeneous disease, usually characerized by chronic airway inflammation. It is defined by the history of respiratory symptoms such as wheeze, shortness of breath, chest tightness and cough that vary over time and in intensity, together with variable expiratory airflow limitation.
Astma Definisjon-> Klinisk diagnose Astma er ein heterogen sjukdom. Det er ein kronisk inflammasjon luftvegane. Definerast av piping i brystet, tetthet i brystet, tung pust, surkling, hoste av varierande grad. Definisjonen inneber at astma er ein klinisk diagnose, men diagnosen kan styrkast med lungefunksjonstesting som viser ekspiratorisk luftvegsobstruksjon.
Astma Fenotypar Allergisk astma (atopi) (eosinophili/god effekt av ICS) Ikkje allergisk astma Astma med sein debut (ofte kvinner, responderer mindre på ICS) Astma med kronisk luftvegsobstruksjon (hatt astma lenge) Astma med adipositas
Remodelleringsprosessen
Diagnostikk Astma ANAMNESE Klinisk undersøkelse Spirometri med reversibilitetstest PEF målingar-astma dagbok Allergitestar Provokasjontest: Metacholin test Ergospirometri (EIA test) Måling av ekshalert nitrogen oksid (FENO)
Diagnostikk: Anamnese Yrkesanamnese: Yrkesastma Familieanamnese : atopi?(eksem, astma, allergi) Astma symptom Gjentatte anfall med tung, pipande pust Plagsom hoste eller tung pust om natta eller tidleg om morgonen Hoste eller tung, pipande pust i forbindlese med anstrengelse eller ved eksponering overfor allergen eller irritanter Hoste og ekspektorat Hyppige og/eller langvarige luftvegsinfeksjonar Stimulantia (eksponert for aktiv eller passiv røyking)
Hyppige og/eller langvarige luftveisinfeksjoner
Diagnostikk: Klinisk undersøkelse Auskultasjon Tung, pipande pust med evt forlenga ekspirium Hos enkelte pasientar kan piping vera fråverande eller kun høyrbart ved forsert ekspirium, til tross for signifikant luftvegsobstruksjon Stille astma : vanskeleg å høyre piping ved svært redusert lungefunsjon/uttalt obstruksjon: dårleg pasient
Diagnostikk: PEF måling
PEF målarar
Diagnostikk: Spirometri
Diagnostikk: Ergospirometri/EIA test
Diagnostikk: NO test
Allergi testar Serologiske testar: s-ige, Luftvegsphadiatop Hudtestar: Prikktest
Diagnostikk: Røntgen thorax
Differensiere obstruktive lungesjukdomar Astma KOLS ACO: AstmaKOLSOverlapp Korleis skilje astma frå KOLS hos røykere som har redusert lungefunksjon? Hos eldre kan også dette vera vanskeleg.
Definisjonar: astma, KOLS, ACO ACO (ikkje def, men beskrivelse for klinisk bruk) karakterisert ved kronisk luftvegsobstruksjon med klinikk som ved både astma og KOLS. Inkluderer mange ulike fenotypar og inkluderer mange ulike mekanismer
ACO
Andre Differensialdiagnosar til astma Hyperventilasjonsyndrom og panikkanfall/angst Luftvegsinfeksjon (atypisk pneumoni, virale infeksjonar) Obstruksjon av øvre luftvegar (tumor, framandlegeme) Vokal Cord Disorder Interstitiell lungesjukdom Bronkiektasier Cystisk fibrose Hjartesjukdom (hjertesvikt) Dårleg fysisk form/låg kondisjon/overvekt
Langtidsmål for astmabehandling 1. Oppnå god kontroll på symptom og opprettetthalde normal aktivitetstnivå. 2. Minimalisere faren for framtidige eksaserbasjonar, utviklining av kronisk luftvegsobstruksjon og bivirkninger av behandlingen Kva behandlingsmål har pasient?
Astmabehandling-kontroll basert
Astmakontroll Symptom kontroll Vurdere risiko for framtidige eksaserbasjonar Skjema for astmakontroll Astmakontroll test Spirometri Testing av inhalasjonsteknikk, compliance og bivirkninger av medisiner Vurdere komorbiditet og risikofaktorar Behandlingsplan? Astmakurs?
Lungepoliklinikk Astmakontroll
Astmabehandling Medisiner Behandlingsplan: Eigenkontroll Vurdere/behandle Risikofaktorar og Komorbiditet: Overvekt, angst, røyking Ikkje farmakologisk behandling og strategier: Fysisk aktivitet, vekttap, unngå allergen og irritanter
Fakta om røyking og astma Røykende astmatikere har økt forekomst av luftveissymptomer, hyppigere eksaserbasjoner av sykdommen og økt fall i lungefunksjon over tid i forhold til ikke-røykende astmatikere. Røykende astmatikere har dårligere effekt av inhalasjonssteroider Aktiv røyking kan auka risikoen for å utvikla yrkesastma. Det er ikkje bevist at røyking kan utløyse astma aleine. Røyking er ein stor risikofaktor for utvikling av KOLS
Behandlingstige: Medikamentell astmabehandling
Forkortingar SABA: Kortidsverkande beta2agonist ICH: Inhalasjonsteroid LABA: Langtidsverkande beta2agonist LAMA: Langtidverkandemuskarinantagonist
Medikamentell astmabehandling Trinn 1
Medikamentell astmabehandling: Trinn 2
Medikamentell astmabehandling: Trinn 3
Hjelpemiddel til inhalasjon: Aerochamber/Inhalasjonskammer
Medikamentell astmabehandling: Trinn 4
Tiotropium( Spiriva ) Langtidsverkande spesifikk muskarinreseptorantagonist LAMA; Inhalasjonsbehandling; blå rp Hos pasienter med dårleg kontrolert astma på tross av ICH og LABA, vil tilleggsbehandling med tiotropium redusere tida til neste eksaserbasjon og føre til lett auka FEV1 Bindast til muskarinreseptorene i glatt muskultatur i bronkiene og hemmer kolinerge effekter (bronkokonstrikusjon) av acetylkolin. Artikkel publisert i The New England Journal i 2012; Randomiserte, kontrolete studier med 912 pas der eine pas gruppa fekk ICH/LABA og andre gruppa ICH/LABA/LAMA; viste betring i FEV1 og auka tid til neste eksaserbasjon.
Medikamentell astmabehandling
Omalizumab (anti IgE Xolair ) Ved alvorleg allergisk astma. Påvist IgE-mediert astma. Indikasjon: Pos prikktest eller in vitro reaktivitet på eit heilårs luftbårent allergen, redusert FEV1<80%, hyppige symptomer på dagtid eller oppvåkning om nettene, fleire alvorlege astmaeksaserbasjoner til tross for dagleg inhalasjon av høgdose ICH og LABA Bindast til IgE reduserer mengden fritt IgE som utløyser allergiske kaskaden Injeksjonar kvar 2. eller 4.veke
Medikamentell astmabehandling
Mepoluzimab ( Nucala ) Interleukin-5-hemmer, Immunsuppresiv Tilleggsbehandling ved alvorleg, refraktær, eosinofil astma hos vaksne Injeksjonar kvar 4. veke Bindast til IL-5 og hemmer bioakt til IL-5; eosinofile reduserast Artikkel NEJofMed 2014: Sign reduksjon i antall astmaeksaserbasjonar (og betring astmascoringstestar)
Bronkial termoplastikk Bronkoskopisk behandling med radiofrekvens ablasjon Hensikten er å redusere mengden glatt muskulatur i bronkiene og på den måten redusere obstruksjon Vaken pas, tre behandlinger m/tre vekers mellomrom Tre randomiserte kontrollerte studier (RISA,AIR, AIR2) Betre livskvalietet, Svakhet: placebo-effekt. Evidensgrad B i GINA Behandlingen tilbys ved Lungeavd, HUS
Behandlingstigen Vurder å gå eit trinn opp dersom ukontrollert astma eller risiko for eksaserbasjonar, men sjekk diagnose, inhalasjonsteknikk Vurdere å gå ned eit trinn dersom symptom kontroll i 3 mnd, liten risiko for eksaserbasjonar. Seponere inhalasjonssteroid er sjeldan anbefalt
Astmakurs Arr: LMS m/personell frå lungeseksjonen. 4 kurs pr år. 8-10 deltakarar pr kurs. Kvart kurs går over 2 dager (med ca 1 mnd mellomrom) Tverrfagleg: lungesjukepleiar, fysioterapeut og lungelege Informasjon om astma, medisiner, opplæring i bruk av PEP-målar/føre astmadagbok, lungefysioterapi/pef, behandlingsplan Kan henvisast direkte frå fastlege
Kvart år, første tirsdag i mai: