Planprogram kommuneplan for Lindesnes kommune arealdel. Vedtatt kommunestyret 27. april 2017

Planprogram kommuneplan for Lindesnes kommune 2017-2030 arealdel. Vedtatt kommunestyret 27. april 2017 1

Innhold Vedtatt planprogram... 3 1.1 Ny kommuneplan for Lindesnes kommune... 3 1.2 Hva er en kommuneplan?... 3 1.3 Planprogram... 5 1.4 Mål for planarbeidet... 5 2 Sentrale tema i planarbeidet... 5 2.1 Befolkningsutvikling... 5 Befolkningsframskrivning... 5 2.2 Folkehelse; Oppvekstvilkår og levekår... 6 2.3 Samfunnssikkerhet og beredskap... 6 2.4 Klima, miljø og natur... 7 2.5 Boligområder og tettstedsutvikling... 8 2.6 Fritidsbebyggelse... 9 2.7 Næringsutvikling... 10 2.8 Prinsipper for langsiktig arealbruk og konsekvensutredninger... 11 2.9 Behov for utredninger... 12 3 Føringer for planarbeidet... 12 3.1 Nasjonale føringer... 12 3.2 Regionale føringer... 13 3.3 Interkommunale planer... 13 3.4 Lokale føringer Kommuneplan 2011-2022 arealdelen... 13 4 Planprosessen... 14 4.1. Politisk organisering... 14 4.2 Administrativ organisering... 14 4.3 Framdriftsplan... 15 4.2 Aktiviteter i de ulike fasene... 15 5 Medvirkning... 16 5.1 Innspill fra befolkningen... 16 Vedlegg 1 Tabell konsekvensvurderinger... 18 Vedlegg 2: Skjema for innspill til arealdelen... 19 2

Vedtatt planprogram Lindesnes kommunestyre vedtok forslag til planprogram 2017-2030 med følgende endringer 27.04.17: Samfunnsdelen revideres ikke. Arealdelen revideres som planlagt. Vi samarbeider med Mandal og Marnardal om utforming av planen, for å få til en harmonisering av planbestemmelser og retningslinjer. Evt. ønsker om nye hyttefelt syd for dagens E39 blir underlagt en særskilt restriktiv behandling Kommunestyret vil særlig legge til rette for boligfelt i sjønære områder. Kommuneplanutvalget ønsker at det som en del av planprosessen må fremmes forslag om ny trasé for fylkesvei 460 mot Spangereid. Uttalelser som retter seg mot selve planarbeidet tas med videre i arbeidet med planen. Planprogrammet er oppdatert i tråd med vedtaket. 1 Formål med planarbeidet 1.1 Ny kommuneplan for Lindesnes kommune Kommuneplanen for Lindesnes består av samfunnsdel, arealdel og økonomiplan (handlingsdelen). Arealdelen ble revidert og vedtatt av kommunestyret i juni 2011, og gjelder for perioden 2011-2022. Kommuneplanens samfunnsdel, som i hovedsak har fokus på levekår, er uforandret fra den ble vedtatt i 2007. Kommunens planbehov ble vurdert i planstrategien, og kommunestyret vedtok å revidere samfunnsdelen og arealdelen. Dette ble også anbefalt av rådmannen, med utgangspunkt i at vi skulle fortsette som en selvstendig kommune. Nå ser det ut som at kommunesammenslåingen Lindesnes, Mandal og Marnardal blir en realitet, selv om dette ikke vedtas formelt før i juni. Dermed er forutsetningen for planarbeidet vesentlig endret Kommunestyret har vedtatt å revidere arealdelen som planlagt, mens samfunnsdelen revideres ikke. Vi samarbeider med Mandal og Marnardal om utforming av planen, for å få til en harmonisering av planbestemmelser og retningslinjer. 1.2 Hva er en kommuneplan? Om kommuneplan i plan og bygningsloven 11-1: Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. 3

Om kommuneplanens arealdel i plan og bygningsloven 11-5: «Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk.» «Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for nye tiltak og ny arealbruk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Den skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. «Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer.» Kommuneplanen følges opp i mer detaljerte planer; kommunedelplaner, temaplaner, reguleringsplaner, økonomiplanen og virksomhetsplaner. I økonomiplanen følger etatene opp kommuneplanens mål og strategier med kortsiktige og konkrete mål og tiltak, og det bevilges midler til investeringer og drift. Oppbygningen av det kommunale plansystemet framgår av illustrasjonen under. Figur 1: Kommunens styringssystem, og sammenhengen mellom de ulike plannivåene. 4

1.3 Planprogram Plan og bygningsloven stiller krav om at det skal lages et planprogram for arbeidet med kommuneplanen. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. 1.4 Mål for planarbeidet Dette er mål for planarbeidet, ikke for iverksetting av vedtatt plan. Planarbeidet er godt forankret både politisk og administrativt. Politikerne er involvert i hele planprosessen, også i tidlig planfase. Det er aktiv medvirkning fra innbyggere, næringsliv og organisasjoner. Kommuneplanen gir tydelige føringer for videre utvikling av Lindesnes kommune 2 Sentrale tema i planarbeidet 2.1 Befolkningsutvikling Antall innbyggere i Lindesnes kommune har økt med gjennomsnittlig 1 prosent de siste seks årene, og vi nærmer oss 5000 innbyggere. Vigeland er kommunens hovedsentrum med nærmere 3100 innbyggere. Innbyggertallet har økt med 550 personer de siste 15 årene. Den største veksten har vært på Spangereid (350 personer), som nå har 1375 innbyggere. Veksten har skjedd i Høllen og på Reme/Svennevik. Mens befolkningen i kommunen samlet øker, så har innbyggertallet i Vigmostad stagnert. Lindesnes kommune har jevn økning i antall innvandrere, men vi har færre enn landet for øvrig. 10,8 % av innbyggerne er innvandrere (14,9 % på landsbasis). 7,2 % av disse kommer fra land i Europa (7,5 % på landsbasis). Befolkningsframskrivning Alderssammensetningen i befolkningen i Norge endres de neste årene. Hovedtrekket er at vi får en aldrende befolkning, der det blir færre arbeidende per eldre. Dette ser vi også i Lindesnes kommune. Andelen innbyggere under 65 år vil gå ned fra 82 til 75 prosent fram mot 2040. De første fem årene vil vi få en veldig kraftig økning i aldersgruppen 75-79 år, på lengre sikt øker gruppen over 80 år mest. Prognosene for barn og unge viser at det vil bli liten vekst i denne aldersgruppen som helhet de neste årene, det vil bli nedgang blant de yngste, og økning blant skolebarna. 5

Figur 2: Befolkningsprognose for Lindesnes fram mot 2040 ved middels nasjonal vekst (kilde: FHI). 2.2 Folkehelse; Oppvekstvilkår og levekår Kommunen skal fremme folkehelse gjennom planlegging, utvikling av lokalsamfunnet, forvaltning og tjenesteyting: forebygge sykdommer og skader beskytte mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen utjevne sosiale helseforskjeller fremme livskvalitet og trivsel, for eksempel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir tilhørighet og opplevelse av mestring inkluderende tiltak for våre nye landsmenn 2.3 Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunen reviderte overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse i 2014. Analysen omfatter 19 ulike hendelser og vil brukes som grunnlag ved revisjonen av kommuneplanen. Vi vil oppdatere ROSanalysen dersom det blir behov for det underveis i planarbeidet. Trusselbildet har endret seg noe, men den viktigste identifiserte trusselen er likevel ekstremvær, spesielt vind og nedbør. Plan for kriseledelse og helsemessig og sosial beredskap ble revidert i 2014. GE Healthcare, kommunens største bedrift, er en kjemisk fabrikk med storulykkepotensiale. Kommunen har et nært og tett samarbeid med bedriften. Under kommuneplanrevisjonen vil det bli en gjennomgang av hensynsonene rundt fabrikkanlegget. 6

2.4 Klima, miljø og natur Lindesnes kommune har topp kvalitet på drikkevannet og ingen luftforurensning som har helsemessige konsekvenser. Områder i nærheten av E39 kan være utsatt for støy. Kommunen må bidra til å nå de nasjonale målene om reduserte utslipp av klimagasser. Kommunen har dårlig busstilbud, og vi er for få innbyggere til å få et godt utbygd kollektivtilbud, så dersom vi ønsker å redusere klimagassutslipp på grunn av bilkjøring, må flest mulig av boligene lokaliseres i gang/sykkelavstand til senterfunksjoner. Det er i liten grad tilrettelagt for elbiler, foreløpig har vi en ladestasjon på Lindesnes fyr. Klimaendringene gir utfordringer knyttet til våtere og villere vær, og en konsekvens er nye og strengere krav til sikker byggegrunn. Det kan tenkes at klimaendringene vil medføre andre forebyggende tiltak i forhold til hvordan det bygges og hvilke energibærere som skal brukes. Vi har et nytt biologisk renseanlegg hvor slam pumpes til et sivbed med takrør. Takrørene "spiser" kloakk. Deler av anlegget varmes opp med varmetråder, plassert ved biologisk del, som tar ut varme fra kloakken. Kommunen vil prioritere å bevare dyrka jord, beitearealer i inn- og utmark, samt verdifull dyrkbar jord som lett kan tas i bruk. Vi har en egen landbruksplan (2010-2013), og denne bør revideres. Landbrukskontoret vil lage et nytt temakart for kjerneområde landbruk. Vi vil synliggjøre og bevare kulturminner og kulturlandskap og holder på med en kulturminneplan. Landbrukskontoret arbeider med et temakart over prioriterte kulturlandskap. Flott turområde i Sandvika på Underøy. 7

Vi har god tilgang til attraktive friområder og turløyper, de fleste av disse ligger langs kystlinjen og i skjærgården. Det er en utfordring i å sikre og tilrettelegge tilstrekkelig med friluftslivs/rekreasjonsarealer nær boligområder, samt å gi disse en universell utforming som sikrer tilgang for alle. Kommunens klimaplan skal revideres i samarbeid med Mandal og Marnardal. 2.5 Boligområder og tettstedsutvikling Lindesnes kommune har tre lokale sentre; Vigeland, Spangereid og Vigmostad. Vi må legge til rette for framtidig bosetting og utvikling i alle sentrene, og nye boligområder bør lokaliseres i eller nær sentrum, med god tilgang til eksisterende infrastruktur, barnehage og skole. Det er et mål å utvikle og styrke sentrumsdannelse og bypreg på Vigeland. Vi har et variert bosettingsmønster, men andelen som bor i tettbygde strøk øker og utgjør nå halvparten av innbyggerne våre. Vi har fått flere små husholdninger de siste årene og har behov for boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Vi vil også få en kraftig vekst av innbyggere som er eldre enn 80 år, og det er naturlig å anta at en del av disse etter hvert ønsker å selge eneboligen sin og flytte inn i en leilighet nærme sentrum. Det er derfor viktig å få til et variert boligtilbud, med sentrumsnære leiligheter i ulike størrelser, i tillegg til eneboliger. Naturen i og rundt sentrene er viktige for trivselen og helsen til innbyggerne, og arealer som gir muligheter for rekreasjon, opplevelser og friluftsliv der folk bor må tas vare på og utvikles. Nærhet til sjøen og Audnaelva er viktige kvaliteter for innbyggerne. Det er derfor viktig å sikre allmennheten tilgang til kystlinja og Audna, ved å bevare mest mulig av de ubebygde arealene i 100- meters-beltet. Kommunestyret vil særlig legge til rette for boligfelt i sjønære områder. Politisk har det vært et omforent ønske at folk skal få lov til å bygge bolig der de ønsker, dersom dette ikke er i konflikt med viktige naturinteresser. Dette er kostnadskrevende både i forhold til infrastruktur og ved behov for kommunale tjenester, som skoleskyss og hjemmetjenester. Det bør derfor drøftes hvorvidt dette fortsatt skal være praksis i kommunen, eller om mulighetene for spredt boligbygging bør strammes inn. Boligarealer på Vigeland Vi har nok boligarealer på Vigeland til å dekke etterspørselen etter tomter de neste årene. Byggingen skjer i hovedsak på Vallemoen, hvor det er ledige tomter. Sølvberget er nesten ferdig utbygd. Det er levert inn planforslag for Brandsneskollen boligområde (ved Giskedalskilen, i forlengelsen av Sølvberget) med ca 67 tomter, i hovedsak eneboligtomter Livold boligfelt er vedtatt og grunnarbeid er igangsatt for vei. Her er det godkjent blanding av enebolig, 2-6 mannsbolig. Dette vil gi totalt ca 30 boenheter, avhengig av hvilke bygg man velger å bygge. På Egeland er det fortsatt ledige tomter og det er startet opp omregulering av eksisterende boligområde, med tanke på fortetting. Når ny gang/sykkelvei blir ferdig i løpet av to år gir det muligheter for nye utbyggingsområder på Ytre Egeland. 8

«Bystranda» på Vigeland er populær. I Snik sør (øst for fylkesvei 460) er det noen ledige tomter. Reguleringsplanen for Sniksmoen er ute til offentlig ettersyn og vil forhåpentligvis bli vedtatt i feb/mars. I Snik nord er det innregulert ca. 80-90 tomter som vil bli lagt ut for salg i årene framover. Det er også et uregulert boligområde på Snik. Spangereid I Spangereid er det behov for boligområder og tomter i nærheten av sentrum. De fleste tomtene på Bålymoen er solgt, men det er ledige og ubebygde arealer innenfor reguleringsplanen «Spangereid nye sentrum». Njervekollen er et nytt boligfelt med 34 tomter som skal opp til 1. gangsbehandling januar (nord for Hølleskaret). Det er fortsatt ledig kapasitet på Svennevik. Vigmostad På Vigmostad er det nok ledige tomter. Reguleringsplanen for Vigmostad er under revisjon, men arbeidet er stoppet opp på grunn av fornminner. 2.6 Fritidsbebyggelse Turisme er en viktig næring i Lindesnes og i 2015 var det nesten 2000 fritidsboliger i kommunen. Vi har ca. 150 ubebygde tomter, primært i Lussevika og Høyland, og det er åpnet for fortetting i diverse planer. Ved de to siste revisjonene av kommuneplanens arealdel, har kommunen fastsatt at det ikke skal etableres nye hyttefelt syd for E39 i planprogrammet. Den lange kyststripa og kystkulturen er vår viktigste attraksjon, og det er viktig å hindre nedbygging for å sikre fastboende og turister tilgang til sjøen og arealene langs Audna. Evt. ønsker om nye hyttefelt syd for dagens E39 blir underlagt en særskilt restriktiv behandling. Dersom man velger å bygge ut nye områder må utbyggingsbehov vurderes opp mot vernebehov, og det bør være høy utnyttelsesgrad. Etter nærmere vurdering vil det kunne tillates fortetting innenfor reguleringsgrensene i eksisterende hytteområder. Det er viktig å ha en restriktiv holdning i forhold til 9

nye hyttefelt i uberørte områder nær kysten og områder med viktige biologiske registreringer eller arealer med viktige friluftlivsinteresser. Det gjelder i særlig grad arealene på Lindesneshalvøya. 2.7 Næringsutvikling Lindesnes hadde i 2014 2396 arbeidstakere, en stor andel av disse (38,1 prosent) jobbet i andre kommuner. De fleste pendlerne jobbet i Mandal, deretter kommer Kristiansand og Lyngdal. Det er også mange fra Mandal som jobber i Lindesnes. Lindesnes har nesten 500 færre arbeidsplasser enn arbeidstakere. Det er flest som jobber innen helse- og sosialtjenester (20 %), industri (17 %), bygge- og anleggsvirksomhet (12 %) og varehandel/reparasjon av motorvogner (11,4 %). Dette gir ikke et fullstendig bilde av kommunens næringsstruktur, da vi har mye arbeidspendling. Største arbeidsplass er GE Healthcare med ca 350 ansatte, næringslivet for øvrig er allsidig med vekt på tjenesteyting og turisme. Spangereid har utviklet seg de siste årene med mye turist- og sjørettet næringsvirksomhet, og vi er stolt over at kommunen har mange vellykkede gründerbedrifter. Det er sentralt for kommunen å bidra til et godt fungerende næringsliv med lokale arbeidsplasser. I tillegg til å tilrettelegge med næringsarealer, må vi se på hvordan vi kan legge best mulig til rette for videre vekst og utvikling av dagens virksomheter og hvordan vi kan tiltrekke oss nyetableringer. God infrastruktur er viktig for næringslivet, og vi håper ny E39 er på plass så raskt som mulig. Vi vil fortsette å jobbe for bedre vei til Spangereid, og kommuneplanutvalget ønsker at det som en del av planprosessen må fremmes forslag om ny trasé for fylkesvei 460 mot Spangereid. Kommunen har fiskeri- og dypvannshavn på Båly, og samarbeider også med regionen om ny tømmerkai i Strømsvika. Det er naturlig å se på Lindesnes og omegnskommunene som et felles arbeidsmarked, så vi bør samarbeide med nabokommunene om næringsutvikling. Dette kan også omfatte utvikling av næringsområder. Næringsarealer Både Vigeland og Spangereid har behov for næringsarealer. En sentral oppgave i denne rulleringen blir dermed å finne fram til slike. Det er ikke ledige næringstomter i Vigelandsområdet, og det er vanskelig å finne egnede arealer på grunn av terrengets beskaffenhet med bratte lisider og fulldyrka mark i dalbunnen. Kommunen har lenge arbeidet med en reguleringsplan for utvidelse av Hestehaven næringsområde på ca. 25 daa, men det er usikkert når dette arbeidet blir ferdig. Det kan bli tilgjengelig næringsareal i forbindelse med ny E 39 ved Livold, men det er fortsatt usikkerhet om trasevalget gjennom kommunen. Kommunen har ikke mer næringsarealer igjen for salg på Spangereid, men det er fortsatt ledig kapasitet i områdene som er solgt til andre aktører. 10

På Trebesmoen nord for Vigmostad er det ferdigregulert et næringsområde på 18 daa, som ikke er tatt i bruk på grunn av relativt høye opparbeidingskostnader. På Tryland er det et uregulert industri/forretningsområde på rundt 50 daa som delvis er tatt i bruk. Det er avsatt flere mindre industriområder knyttet til enkeltbedrifter, og det er også muligheter for mindre etableringer av forretningsdrift i alle de tre sentrumsområdene. Det vil være gunstig å etablere nye næringsarealer i tilknytning til E39. 2.8 Prinsipper for langsiktig arealbruk og konsekvensutredninger Følgende prinsipper for langsiktig arealbruk legges til grunn i revisjonsarbeidet: Styrke og utvikle Vigeland sentrum Lokalisere nye boligområder i gang- /sykkelavstand til kommunesenter Høy utnyttelsesgrad i boligområder nær sentrum Høy utnyttelsesgrad i områder med fritidsbebyggelse Sikre tilgang til turområder der folk bor Ta vare på dyrka mark Ta vare på 100 meters beltet Ta vare på viktige friluftsområder, områder med biologiske verdier, viktige kulturminner og kulturmiljøer. Utbygging som omfatter mindre enn 3 enheter vil ikke bli vurdert, da de skal behandles som enkeltsaker/dispensasjoner. Er det flere enheter vil det bli stilt krav om reguleringsplan eller detaljplan. Ifølge forskrift om konsekvensutredninger skal de delene av kommuneplanens arealdel som fastsetter rammer for fremtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan konsekvensutredes. Utredningen skal beskrive virkningene for miljø og samfunn av nye utbyggingsområder eller vesentlig endringer i arealbruken i eksisterende byggeområder. Omfanget og nivået på utredninger må tilpasses områdets størrelse, omfanget av utbyggingen og antatte konfliktgrad, og det må framgå om det er forhold som må vurderes nærmere ved regulering av området. De samlede virkningene for miljø og samfunn for endring av arealbruken skal også vurderes. Konsekvensutredningene vil baseres på kjente registreringer i kommunen, faglig skjønn og befaringer i områdene. Ved behov vil vi supplere og oppdatere de registreringene vi har i kommunen. Oversikt over eksisterende registreringer: 11 temakart for vilt (DN-håndbok 11), Audna (laks) og innlandsfisk naturtyper/ biologisk mangfold etter DN-håndbok 13. Data ligger i Naturbasen og Artsdatabasen fornminner/kulturminner Miljøregistreringer i skog (MiS-registreringer) for store deler av private eiendommer i kommunen gjennomført av Agder-Telemark skogeierforening(a-t skog) viktige kulturlandskap, jordbruksområder og friluftslivsområder marin registrering av biologisk mangfold

Aktuelle temaer for konsekvensvurderingene: Forholdet til kommunens mål og strategier Økonomiske konsekvenser for kommunen (infrastruktur og tjenester) Klima (energi og transport) Naturmangfold Kulturminner og kulturmiljø Forurensning og støy Landbruk og jordvern Landskap Folkehelse Barn og unges oppvekstvilkår Grønnstruktur og friluftsliv, Tilgjengelighet til uteområder, gang- og sykkelveinett Risiko ved havstigning Beredskap og ulykkesrisiko Tabell som skal benyttes ved konsekvensvurderinger er vedlagt. 2.9 Behov for utredninger Vi har tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre planarbeidet uten spesielle utredninger. 3 Føringer for planarbeidet 3.1 Nasjonale føringer Ifølge plan og bygningslovens formålsparagraf skal «loven fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. I regjeringens nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2015) beskrives forventninger knyttet til: gode og effektive planprosesser bærekraftig areal- og samfunnsutvikling attraktive og klimavennlige by- og tettstedsregioner Andre statlige føringer 2014-Statlige planretningslinjer (SPR)for samordnet bolig, areal og transportplanlegging 2011-SPR for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen 2009-SPR for klima- og energiplanlegging i kommunen 1995-RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen I tillegg kommer stortingsmeldinger, rundskriv, retningslinjer og lover som kommuneloven, kulturminnelov med mer. 12

Kommunereformen Det ser ut som at kommunesammenslåingen Lindesnes, Mandal og Marnardal blir en realitet, dette vedtas formelt i juni. Vi samarbeider med Mandal og Marnardal om utforming av planen, for å få til en harmonisering av planbestemmelser og retningslinjer. 3.2 Regionale føringer Regionplan Agder 2020 er den viktigste overordnede planen for regional utvikling og det forventes at de fem satsingsområdene følges opp i kommunene. Andre regionale planer Regional transportplan Agder 2015-27 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 (VINN) Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder 2016-2021 Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2014-2020 3.3 Interkommunale planer Lindesnesrådet: Regionplan Lindesnes 2009 I regionplan Lindesnes er det overordnede målet å bidra til at flere velger å leve og arbeide i regionen, og å utvikle livsmiljø, næringsliv og kulturliv. Deretter skisseres mål for Menneskene, Naturressursene, Infrastrukturen og Det skal vi skape. 3.4 Lokale føringer Kommuneplan 2011-2022 arealdelen Ved forrige revisjon av arealdelen tok man utgangspunkt i de overordnede målsettingene i samfunnsdelen om helsefremming i kommunal tjenesteproduksjon og verdibasert styring. Føringer for revisjonsarbeidet: Gi viktige rammebetingelser for samfunnsutviklingen. Bidra til utvikling av lokaldemokrati og bærekraftig utvikling. Sikre hensynet til klimautfordringer, biologisk mangfold, naturverdier, dyrka mark, kulturlandskap og strandsone. Trygge lokalsamfunn og samfunnssikkerhet. Begrense nedbygging av nye arealer til hytter/fritidshus syd for E39. Konkret hadde følgende høy prioritet: Styrke Vigeland som sentrum. Legge til rette for utvikling av et lokalt næringsliv. Sikre tilstrekkelig med utbyggingsområder for boliger i nærhet til eksisterende tettsteder. Føringene ved forrige revisjon er fortsatt aktuelle. Kommunen trenger både nye næringsområder og boligområder, så dette er områder som må prioriteres. 13

Det vedtas flere dispensasjoner fra arealdelen og det reguleres i strid med kommuneplanen. Dette kan tyde på at planen ikke lenger er i takt med det politiske flertallet sine ønsker for arealforvaltning. Andre planer Kommunen har de senere årene vedtatt flere temaplaner og kommunedelplaner som legger føringer for planarbeidet Kommunedelplan for helse og omsorg 2015-2026 OK-utvikling 2015-2019: Temaplan for oppvekst og kulturetaten Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2015-27 Klima- og energiplan 2010-2014 Trafikksikkerhetsplan 2016-2019 Landbruksplan for Lindesnes 2010-13 Plan for kriseledelse og helsemessig og sosial beredskap, 2014 Arkivplan for Lindesnes 2007 Barnehageplan i 2013 2017 Hovedplan for vann og avløp 2014 Temakart: Prioritert kulturlandskap 2012 Pågående planarbeid Kommuneplanarbeidet må ses i sammenheng med annet plan- og utredningsarbeid som pågår Kulturminneplan Helhetlig boligplan Regional energi og klimaplan 4 Planprosessen 4.1. Politisk organisering Kommunestyret har valgt et kommuneplanutvalg med 11 medlemmer; formannskapet, leder av teknisk utvalg, leder av levekårsutvalget, leder av BU og en representant for Senterpartiet. Kommuneplanutvalget er ansvarlig for prosess, framdrift og utkast til plan fram til kommunestyret har gjort endelig vedtak. Utvalgets oppgaver behandle planprogrammet før høring vedta planprogrammet orienteres om og drøfter sentrale problemstillinger underveis i planarbeidet delta på folkemøter førstegangsbehandle planen før høring innstille til kommunestyret. 4.2 Administrativ organisering Rådmannens ledergruppe er administrativ styringsgruppe. Styringsgruppa har ansvaret for sentrale overordnede beslutninger i planprosessen. Styringsgruppa vil opprette en arbeidsgruppe for arealdelen. 14

For å sikre bred forankring skal det legges til rette for gode interne prosesser, slik at de ansatte kan være med å gi innspill til de delene av planen som berører deres områder. 4.3 Framdriftsplan Forslag planprogram oppstart, offentlig ettersyn vedta planprogram Planarbeid 2017 2018 jan feb mar apri l mai juni juli aug sep okt nov des jan feb mar apr mai Høring planforslag Endre og behandle Vedtak i kom. styret 4.2 Aktiviteter i de ulike fasene Forslag planprogram oppstart, offentlig ettersyn Utarbeidelse av forslag til planprogram 8. februar: Kommuneplanutvalget vedtar oppstart av planarbeid og høring av forslag til planprogram Høring av planprogram: 17. februar -1. april. Møte i regionalt planforum i høringsperioden Vedta planprogram Planprogrammet behandles i kommuneplanutvalget 20. april, som innstiller til kommunestyret Kommunestyret vedtar planprogrammet 27. april Planarbeid Få innspill fra innbyggerne til arealdelen: 1. mai 1. august Vurdere innspill til arealdelen: august - oktober. Utarbeide planforslag og kart oktober - desember 15

Høring av planforslag 16 Kommuneplanutvalget innstiller om å legge ut planforslag til offentlig ettersyn januar 2018 Kommunestyret vedtar å legge ut kommuneplanforslag til offentlig ettersyn og høring - januar 2018 Høringsperiode 6 uker Endre og behandle innspill etter høringen Vedtak i kommunestyret Behandle endelig plan i kommuneplanutvalget april-mai 2018 Vedta endelig plan i kommunestyret mai 2018 5 Medvirkning Plan og bygningsloven stiller krav til medvirkning i arbeidet med kommuneplanen. Både planprogrammet og planforslaget skal legges ut på høring i minimum seks uker. Det er viktig med en bred medvirkning både for at alle skal høres, men også for at kommunen skal få en best mulig plan for utviklingen av Lindesnes. Underveis i planarbeidet vil kommunens hjemmeside skal være en sentral informasjonskanal. For å nå ut til de som ikke bruker digitale media, vil også Lindesnes avis bli brukt til kunngjøringer og informasjon om viktige tema i planarbeidet. Sentrale plandokumenter vil ligge på kommunens hjemmeside og være tilgjengelig i papirformat i servicekontoret på rådhuset. Vi vil ha folkemøte på Vigeland etter at planprogrammet er vedtatt i begynnelsen av mai, hvor vi inviterer til innspill til planarbeidet. Behovet for åpne møter når vi legger ut planforslag til høring vil bli vurdert. Grupper som krever spesiell tilrettelegging eller ikke er i stand til å delta direkte i planarbeidet, skal i følge loven sikres aktiv medvirkning. Kommunen vil tilrettelegge for medvirkning ved gjennom dialog med de kommunale rådene; barne- og ungdomsrådet, Lindesnes fellesråd for eldre og funksjonshemmede. Vi ønsker også å innhente synspunkter fra brukerrådene innen for helse og omsorgstjenestene som vil bli opprettet våren 2017. Det er viktig med intern medvirkning for å få et godt kunnskapsgrunnlag og for å forankre planene i administrasjonen og på den måten legge til rette for eierskap til planene. For å sikre en helhetlig kommuneplan, skal arbeidet med kommuneplanen være tema på ledersamlingene i kommunen. Når det gjelder medvirkning og samarbeid med fylkeskommunen, fylkesmannen og andre relevante statlige og regionale aktører vil kommunen bruke regionalt planforum som møtearena. Kommunen vil søke avklaringer på et tidlig tidspunkt i planprosessen, og ha drøftinger med aktuelle aktører underveis. 5.1 Innspill fra befolkningen Det ønskes innspill fra befolkningen til mål og strategier i samfunnsdelen og forslag til endret arealbruk i kommuneplanens arealdel.

Kommuneplanens arealdel er en overordnet plan, og vi kommer ikke til å vurdere innspill i forhold til enkeltbygg eller mindre tiltak. For innspill til arealdelen ønsker vi at du bruker vedlagte skjema. Du må legge ved kart som viser avgrensningen av det foreslåtte arealformålet og vise hvor atkomsten til området er tenkt (målestokk 1:5000). Kartet må inneholde eiendomsgrenser og være basert på best tilgjengelige basisdata. Kartgrunnlag kan for eksempel hentes fra http://www.kart.ddv.no/gislinewebinnsyn_lr/ Innspill sendes på e-post til postmottak@lindesnes.kommune.no eller per post til Lindesnes kommune, Postboks 183 Vigeland, 4524 Lindesnes. 17

Kriterier som bør være oppfylt Kriterier som må være oppfylt Vedlegg 1 Tabell konsekvensvurderinger Konsekvensvurderinger Søker: Adresse: Gnr./Bnr: Ikke relevant Utbyggingsformål: Dagens planstatus: Sted: for Naturgitte forhold Ikke oppfylt Oppfylt søknaden Ingen fare for snø- eller steinras Ingen fare for utglidning (geoteknisk stabilt) Ingen fare for alvorlige ulykker, spring-/stormflo/havnivåstigning Ingen flomfare (sjø, vann, elv/bekk) Miljø Små konsekvenser for allmennheten Små konsekvenser for biologisk mangfold Avstand fra vassdrag >50 meter Avstand fra vernede vassdrag/sjø >100 meter Ikke Delvis Naturgitte forhold Oppfylt oppfylt oppfylt Ingen radon i grunnen Godt lokalklima (ikke spes. vind-/kuldeutsatt) Sol, lys og utsikt Landskapshensyn Natur-/ kulturlandskap/miljø Konfliktfritt i forhold til kulturminner Konfliktfritt i forhold til jordvern og landbruksdrift Konfliktfritt i forhold til kulturlandskap Konfliktfritt i forhold til friluftsliv Forholdet til tidligere utbygginger Upåvirket av trafikk- og annen samfunnsstøy (skytebane m.m.) Ikke forurenset fra tidligere bruk (søppelfyllinger/industriavfall) Infrastruktur og utforming Universell utforming (tilgjengelighet/stigninger) Lekeplasser innenfor området Grønnstruktur innenfor området Nærhet til skole og barnehage (skoleskyss unødvendig) Nærhet til større arbeidsplasser Tilstrekkelig avstand til høyspentlinjer Tilstrekkelig tilgang på godkjent vann, godkjent avløpssystem Trygg vei for gående, syklende og kjørende innenfor området, og mellom området og nærmeste tettsted, skole, fritidstilbud etc. Renovasjon og brannberedskap Tilgang til teletjenester Handel og service Nærhet til serviceinstitusjoner og helsetjenester Nærhet til de vanligst brukte forretningene, spesielt dagligvare Kultur- og fritidstilbud Nærhet til forsamlingshus/grendehus Nærhet til idretts-, nærmiljøanlegg Båtplass (tilgang til, nært/fjernt) Nærhet til andre tilbud (kirke, teater, kino, bibliotek m.m.) Nærhet til natur, turområder og friområder Transporttilbud Lokalbuss innen gangavstand fra bolig Konsekvenser/konklusjoner: 18

Vedlegg 2: Skjema for innspill til arealdelen Innspill til arealdelen til kommuneplan for Lindesnes 2017-2030 Vennligst bruk dette skjemaet for innspill til arealdelen av kommuneplanen. Dette er en overordnet plan, og innspill i forhold til enkeltbygg eller mindre tiltak vil ikke bli vurdert. Til denne revisjonen ønskes særlig innspill innenfor følgende områder: Næringsområder - Nye næringsområder på Vigeland, Spangereid eller ved ny E39. Fortrinnsvis i tilknytning til eksisterende eller planlagt infrastruktur. Boligbebyggelse - Boligområder i gang- sykkelavstand til kommunesentrene. Særlig behov for flere boligområder på Spangereid. Kart Legg ved kart som viser avgrensningen av det foreslåtte arealformålet og vis hvor atkomsten til området er tenkt (målestokk 1:5000). Kartet må inneholde eiendomsgrenser og være basert på best tilgjengelige kartdata. Kartgrunnlag kan hentes fra http://www.kart.ddv.no/gislinewebinnsyn_lr/ Innspill sendes på e-post til postmottak@lindesnes.kommune.no eller per post til Lindesnes kommune, Postboks 183 Vigeland, 4524 Lindesnes innen 1.august 2017. Navn på forslagsstiller:.. Dato:. Stedsnavn.. Gnr: Bnr:..... Telefon.. e-post... Postadresse.... 1 Hva ønskes aktuelle område brukt til? F.eks. bolig, næring, båthavn eller annet, beskriv: 2 Hvor stort areal omfattes av forslaget? (marker på vedlagt kart) 3 Hvor mange boenheter er det tenkt, eventuelt hvor mange dekar næring eller annet formål? 4 Har du tidligere søkt om dette? Hvis ja, når og i hvilken sammenheng? 5 Utfyllende kommentarer: 19