Posisjonering av Mo i Rana Presentasjon av forprosjekt posisjonering Sigurd Grytten, partner Næringslivslunsj i Mo i Rana den 27. April 2017
Mandat Gjennom forprosjektet «strategisk posisjonering av Mo i Rana» ønsker næringsliv og utviklingsaktører i Rana å: 1. Styrke kommunens og næringslivets attraksjonskraft 2. Sikre målet om 30.000 innbyggere gjennom økt tilflytting og nye arbeidsplasser. 3. Identifisere en unik posisjon for Mo i Rana som styrker arbeidet for å bli smart by og ta en tydeligere rolle på Nord-Helgeland.
Arbeidsgruppe Trine Rimer (prosjektleder), Ranaregionen Næringsforening Trine Fredriksen, Mo Industripark Majken Hauknes, Rana Utviklingsselskap Ole Petter Rundhaug, Rana Utviklingsselskap Geir Gisnås, Rana Kommune Thomas Lauvås, Senter for industriell forretningsutvikling Carsten Rimer, Amfi/Thon Øystein Bentzen, Rådgiver/ ildsjel Inger Teigstad, Innovasjon Norge Sigurd Grytten (fasilitator, Zynk) Følgende organisasjoner står bak prosjektet: Innovasjon Norge Mo Industripark Rana kommune Rana Utviklingsselskap Ranaregionen Næringsforening
Page 4 01 Hvorfor arbeide med posisjon?
5 Fra stykkevis og delt, til samlet og helt Dere er en del av en region med flere unike kvaliteter både med tanke på arbeidsplasser, oppvekstmiljø og naturopplevelser. Likevel er posisjonering av regionen nødvendig for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft og kapital. Det er avgjørende for å utløse mulighetene for næringsutvikling som ligger i regionen.
6 Ett «nytt» Mo i Rana som plattform for videre vekst For å utnytte mulighetene som foreligger, skal vi skape en ny posisjon som danner grunnlaget for merkevarebyggingen og markedsføringen av Mo i Rana. Resultatet av dette blir et «nytt» Mo i Rana.
Dette muliggjøres gjennom tett samarbeid og et bevisst forhold til merkevarebygging Posisjonering av Mo i Rana vil kun være oppnåelig hvis både næringslivet og kommunen er investert i samarbeidet og har som mål å dra prosjektet sammen. Dette samarbeidet vil ikke kun være viktig for Mo i Rana som kommune, men vil ha positive effekter for bedriftene enkeltvis. Posisjonering skal muliggjøres gjennom samarbeid og en strategi for merkevarebygging av Mo i Rana. A brand is a multidimensional assortment of functional, emotional, relational and strategic elements that collectively generate a unique set of associations in the public mind (Aaker, 1996).
Merkevarebygging av Mo i Rana Stedsmerkevarebygging handler om å kombinere alt som er forbundet med regionen - natur, industri, produkter, tjenester, selskaper, beliggenhet - under ett «flagg». the core of destination branding is to build a positive destination image that identifies and differentiates the destination by selecting a consistent brand element mix (Cai, 2002). Målet er å markedsføre de unike egenskapene overfor omverden for å kunne skille seg ut fra mengden i tøff konkurranse med andre regioner.
9 Hvorfor bygge en merkevare av en kommune? Kommuner er, på samme måte som kommersielle selskaper, utsatt for sterk konkurranse fra andre kommuner/ regioner. Trender, utvikling og stadig flere interkommunale samarbeid gjør at konkurransen stadig tilspisser seg og stiller nye krav til regioner og kommuner.
10 Regionen møter tøff konkurranse Selv om kommuner ikke opererer i det vi forbinder med et klassisk, kommersielt marked, slik som selskaper, er konkurransen tøff. Kommuner konkurrerer blant annet med hverandre om: Talent Arbeidsplasser Investeringer Tilflytting Turister og besøkende Vi må besvare på spørsmålet «hvorfor skal jeg velge Mo i Rana i stedet for andre alternativer?».
11 Verdien av samarbeid er tydelig Internasjonale og nasjonale trender peker i retning av en stadig mer tilspisset konkurransesituasjon også for byer, kommuner og regioner. En stadig større bevissthet knyttet til viktigheten av å ha et brand, også for nasjoner, gir denne dimensjonen ekstra trykk. Studier og caser, fra inn- og utland, peker på at samarbeid bidrar til svært positive resultater både materielle og immaterielle. En samlet region vil ha bedre forutsetninger enn hva kommunene har hver for seg. Vi må stå sammen på Nord-Helgeland
Page 12 02 Hvordan kan vi ta en posisjon?
Hvordan bli attraktiv? Attraktiv som bosted: Attraktiv for bedrifter: Attraktiv for besøk: Kjennskap Tilgang på bolig Sosiale møteplasser Støtte næringsutvikling hos nabokommuner Bedre kommunikasjon for pendlere Ta vare på innvandrere Omdømme Kjennskap Tilgang på rett kompetanse Tilgang på nødvendig infrastruktur Øvrig næringsstruktur Virkemiddelapparat kommunens engasjement Omdømme Kjennskap Unikt Tilgang på opplevelser Tilrettelegge for opplevelser Gjøre opplevelsene tilgjengelig Omdømme Page 14
Emosjonelle egenskaper: Identitet, tilhørighet, opplevelser, stolthet, felleskap, familie, trygghet mv. Subjektive egenskaper: Interessant arbeid, god inntekt, velferdstilbud jeg trenger, kulturtilbud jeg ønsker Funksjonelle egenskaper: Veier, kollektivtilbud, fly, tog, kulturinstitusjoner, skolebygg, sykehus mv. Objektive egenskaper: Kommuneøkonomi, boliger, klima mv.
03 Hva er situasjonen i Mo i Rana?
Fantastisk utgangspunkt
18 Store muligheter
Utfordringer mht til omdømme, hvor er vi? Dårlig/manglende oppfatning og god virkelighet God oppfatning og god virkelighet Realiteter Dårlig oppfatning og dårlig virkelighet God oppfatning og dårlig virkelighet Oppfatning
Rana kommune - demografi og virkelighet Uendret folketall siste 45 år Aldrende befolkning Økende tilflytting fra utlandet God økonomi i en periode med driftstilpasninger som følge av endret demografi
Nøkkeltall - Befolkningsvekst på 500 siste 5 år - Behov for en vekst på 285 per år for å nå målet om 30000 i 2030 - Rana har 2/3 av befolkningen og 79% av arbeidsplassene i regionen
Page 22
Page 23
Page 24
Næringsattraktivitet 8,0 Hvor attraktiv kan en kommune være? 6,0 4,0 Hitra Noen kommuner greier å kombinere høy næringsog bostedsattraktivitet. 2,0 0,0 Frøya Hvaler Hemsedal Også distriktskommuner. -2,0-4,0-6,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Bostedsattraktivitet Attraktivitet for bosted og næring 2000-2014.
1999K4 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K4 2009K4 2010K4 2011K4 2012K4 2013K4 2014k4 2015K4 120 Frøya Hitra Norge 115 110 105 100 95 90 85 Folketall indeksert.
Næringsattraktivitet Næring Nesna Lurøy Hemnes Rana Hvor attraktiv kan en kommune være? Rana, Lurøy, Nesna og Hemnes ha alle positiv næringsattraktivitet. 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Hitra Frøya Hvaler Hemsedal Bare Nesna har positiv bostedsattraktivitet. -2,0-4,0 Men det er potensiale for enda høyere attraktivitet. -6,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Bostedsattraktivitet Attraktivitet for bosted og næring 2000-2014.
Hva sier analyser om tilbakeflytting til Helgeland? Ikke er nok å lokke med gode jobber for å øke tilbakeflyttingen til Helgeland Vil heim når de er klare for det Nærhet til familie, natur og offentlige servicefunksjoner er de viktigste motivene for tilbakeflytting Nøkkelen er å øke bostedsattraktiviten Page 28
Utfordringer for bostedsattraktivitet Utflyttet ungdom har et til dels negativt bilde av hjemkommunen Mo i Rana er ikke spesielt kjent for personer som ikke har tilknytning til regionen I perioder er det dårlig luftkvalitet i Mo i Rana Manglende infrastruktur Ikke nok levende sentrum mer urbanitet Differensiert boligtilbud For mange omkamper Page 29
Page 30 04 Innspill til diskusjon fra prosjektgruppa
Dyr Bil Person Drikke Natur Design Næring Kultur Arkitektur
Page 32 En visuell fremstilling av dagens posisjon (Moodboard)
Page 34 En visuell fremstilling av ønsket posisjon (Moodboard)
Page 36 05 Ideretninger for diskusjon
Strategiske posisjoner Ideretninger Mulighet til å realisere drømmer hytte enebolig båt livskvalitet et liv med mer mening nærhet tilknytning felleskap være med å bygge fremtidens industrimiljø i Norge være et sted der du betyr en forskjell et sted der du ikke forsvinner i massen
Strategiske posisjoner Ideretninger Være nær naturen leve av naturen oppleve naturen få trygghet fra naturen fra kyst til fjell tett på - selvrealisering
Strategiske posisjoner Ideretninger Visjonen vår er fysisk den er konkret verdiene våre er ekte vi skaper noe sammen ukonvensjonell internasjonal - innovativt og framtidsrettet fagmiljø.
Strategiske posisjoner Ideretninger Vi tilbyr nærhet til natur, familie, egen historie og gode oppvekstvilkår.
Strategiske posisjoner Ideretninger Videreføringen av norsk tradisjon leve tett med og av naturen kilden til trygghet: Fiske og jordbruk, kraftutbygging, prosessindustri, mineraler, ny teknologi, olje- og gass, oppdrett basert på norske naturressurser og beste kompetanse.