Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Like dokumenter
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november A.G.

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften

Kjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Nordisk byggtreff Hamar Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Avkommets fødselsforløp

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura

Tine Produksjonsplan - ØRT

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Temahefte. En sikker vei til oppstart ammeku

Angus. Veiing og seminbruk. Aberdeen. Viktig for deg og nasjonal avl EN A

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag Skaugdal Grendahus

Rådgivning fra TeamStorfe

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt,

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

en mulighet eller umulighet

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon nr.

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

Auksjonskatalog. Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle. Fredag 8. September 2017, kl Plass: Ridebanen, område D

Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura

som igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene,

Beiteleieavtale. Mellom. Beiteleier:., eier av gnr..og bruksnr i kommune. Denne avtalen er inngått.(dato), og inneholder følgende punkter:

Bonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin.

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Erfaringer med planlegging og byggeledelse på eget fjøs

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal Bård Næss

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

Eksamen. 14. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Kartlegging av praksis i økologisk landbruk

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

Slik gjør jeg det og noen tanker om fremtiden. Leif Ove Sørby Melk og storfekjøttprodusent Øvre Eiker

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene august 2013 Fefor BOERGEIT

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

FORMEL for suksess i fjøset!

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

Bruksutbygging Økonomi

Å rsplan Widding ga rd skolea ret 2012/2013

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

VitaMineral in.no norm

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak

SMITTSOM LUFTVEGSSJUKDOM RISIKOBASERTE STRATEGIER

Hedmark. Storfekjøttsatsingene. Oslo/Akershus. Vegard Urset Koordinator for satsingene

Beiteressurser på innmark og i utmark

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Anders Mona. 26. oktober 2010

Hva er verdien av beitegraset?

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe.

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER

Forklaring på slakteoppgjør for storfe

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012

Nøkkeltal Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

GEITDAGENE AUG 2015

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Brunst og brunstkontroll på kjøttfe

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser?

Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll

Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide?

Hus for storfe Norske anbefalinger Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe

VitaMineral Normal. VitaMineral Mg-rik. VitaMineral Ca-rik. VitaMineral Beite

Reintallsskjema - eksempel

Ny Giv Tjen penger på sau

Fôring og stell av økologisk kalv. Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter. Oddbjørn Flataker TYR

Avlsplan. Revidert 15.februar

Opportunities for animal experiments at the Animal Production Experimental Centre Ås gård, NMBU

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier.

Transkript:

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn Kjøpte gård på det åpne marked i 2005 uten husdyrbruk men med gammelt grisfjøs. 42 daa dyrka mark 2 setrer 2500 daa skog Begynte som klauvskjærer i 2005 Fikk jobb i Nortura som rådgiver i 2007, i 60 % stilling. Var der i 5 år. Bygde om grisfjøset til liggebåsfjøs i januar og februar 2009, til c a 600.000,- kr Kjøpte 7 stambokførte amme- kyr, av typen Charolais våren 2009 Da var alt klart for oppstart??

Enkel liggebås-løsning for fjøsbredde på c a 10 meter

Valgets kvaler Ha, eller drive med amme- ku Tung eller lett rase? Kjøpe kviger eller kyr, kryssninger eller renrasa? Hvilke av setrene var mest egna som beiteområde? Kalvingstidspunkt? Inseminere eller bruke okse? Når må kalvene avvennes? Produsere avvent kalv, slakt eller stambokførte livdyr? Alder ved første kalving, 24 mnd. eller eldre?

Oppturer og nedturer Omlegging fra sen vårkalving til vinterkalving Inseminering til glede og bekymring For dårlig inneklima har gitt hodebry Kalvehelsa er det brukt mye tid på Inseminasjon er tidkrevende men avl er utrolig interessant og gir framgang i besetningen

Kalven er det eneste produktet og skal skape overskuddet

Beitebruket i praksis Valgte setra med de beste beitene men den største risikoen for å mislykkes Gjerda opp igjen 4 små setervanger som ikke var i bruk Hadde dyra på vangen 1 uke før de ble sluppet til skogs Var klar for en beitesesong med mye arbeid Brukte all ledig tid på dyra i utmarka første sesongen. Radiobjølle et must, og var inntjent i løpet av 14 dager Dyra slo seg til ro i ei solvendt li med store hogstflater og voldsomt beite Hogde gjennom og gjerda inn 200 dekar utmark til bruk som høstbeite Seint fødte kalver blir med på beite og tas fra i begynnelsen av august Tidlig fødte kalver er hjemme og går på raigras og kraftforautomat

De eldste kalvene blir hjemme, da utnyttes tilveksten optimalt, men det har sin pris. Tilskuddsbortfall og kraftforkostnader.

Oksene nyter sin første sommer

Grovfortilgang og foring De første åra berga jeg meg på kjøp av billige overskuddsballer fra foregående år samt maksimal beiteperiode. Har etter hvert fått leid 90 mål og dyrka 75 daa, men surfer fortsatt noe på overskuddsmarkedet. Hard foringsstrategi med foring med strukturfor i i begrenset tilgang 2 siste mnd før kalving. Fri tilgang på grovfor og opp til 3 kg kraftfor på kyr etter kalving Kalvene får fri tilgang på kraftfor til beiteslipp og de hjemmeværende kalvene får fri tilgang på kraftfor på hjemmebeite. Okser fores deretter med 6 kg kraftfor til slakt eller salg. Husk at 80 % av de variable kostnadene er foret i ammeku-produksjonen. Ei ammeku med fri tilgang på grovfor gjennom året, tar opp ca dobbelt så mye for som den har behov for og får deretter ofte kalvingsvansker eller andre problemer. Gruppering av dyra er nøkkelen for riktig og økonomisk foring i ammekuproduksjon

Ammekuåret Januar- kalving, samt veiing av 365-dagers vekt Februar kalving, kåring av salgsokser Mars Inseminasjon av kviger April inseminasjon av kyr Mai- ut i luftegard om mulig Juni- drektighetskontroll, avvennning og beiteslipp (veiing ved avvenning) Juli og august- beitetilsyn, avvenning av de siste kalvene samt stell av kalver hjemme (veiing ved avvenning) September sanking samt tilleggsforing på innmarksbeite på setra Oktober hjemmkjøring av kyr, samt utvalg av påsett og slakt November- klipping Desember oppstart av kalving på kviger, valg av okser for kommende insemineringssesong

Management De aller fleste resultater i husdyrnæringa kommer som et resultat av interesse og medfølgende management Vekta og storfekjøttkontrollen er to av de viktigste verktøyene i ammekuproduksjon

Framtidsvisjoner/mål anno 2014 Tilbygg på eksisterende fjøs med ny del til 25-30 ammekyr, mens eksisterende del brukes til ungdyr Fjøs med spaltegolv, god plass til kalvene, egen plass til brunstige dyr som skal insemineres samt god plass til forlagring, veiing

Framtidsvisjoner/mål 2017 Økt salg av livdyr Noe høyere arealgrunnlag Bufferområde ved rovdyrproblematikk

Utfordringer framover Rovdyr Kjøttmarkedet Beite og grovforgrunnlag

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!!!