Kvalitet og utfordringer i opplæringstjenesten i kommuner og fylkeskommuner Torberg Falch Institutt for lærerutdanning Senter for økonomisk forskning NTNU Arena for forvaltningsrevisjon, Lillestrøm 15.03.2017
Disposisjon 1. Hva er kvalitet innen utdanning 2. Hvordan kan kvalitet måles? 3. Variasjon i skolekvalitet mellom skoler og kommuner 4. Hvordan øke kvaliteten innen utdanning?
1. Hva er kvalitet innen utdanning? Må være relatert til det opplæringstjenesten skal søke å oppnå 1-1 Opplæringslova «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.» «Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.» «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.» «Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.»
Hvordan kan dette spesifiseres? Myndighetene måler og offentliggjør flere forhold i skolen Nasjonale prøver Eksamensordninger Standpunkt- og eksamenskarakterer Elevundersøkelser (trivsel, mobbing, m.m.) Fravær Måling av fullføring Skoleeier kan måle andre forhold Spesifikke «Oslotester» Behov for spesialundervisning Fare for frafall
Hvorfor bry oss om elevresultater? Karakterer brukes som grunnlag for opptak i videregående opplæring Må bety at det fanger opp noe som oppfattes som viktig Karakterer brukes som grunnlag for opptak til høyere utdanning Må bety at det fanger opp noe som oppfattes som viktig Oppnådd formalkompetanse viktig for mulighetene for god arbeidsmarkedstilknytning
Gir slik informasjon om kvalitet? Ja, knyttet til måloppnåelse Nei, elevene kan ha ulikt utgangspunkt Viktig hvis det er elevseleksjon mellom skoler og kommuner
Sammenhengen mellom karakterer i grunnskolen og foreldrenes utdanningsnivå 50 4,5 45 4 40 3,5 35 3 30 Grunnskole Videregående nivå Gjennomsnitt Grunnskolepoeng, v. akse Universitets- og høgskole, lavere nivå Matematikk, h. akse Universitets- og høgskole, høyere nivå 2,5 Kilde: SSB Årskull: Avsluttet ungdomsskolen 2016
2. Hvordan kan kvalitets måles? Skolenes evne til å «heve» elevene kan ikke bare vurderes i lys av oppnådde resultater Resultater må vurderes i forhold til elevgrunnlag Forventer relativt svake resultater på skoler med lav sosioøkonomisk status til elevene Forventer relativt gode resultater på skoler med høy sosioøkonomisk status til elevene Hvordan ser denne sammenhengen ut?
Sammenhengen mellom karakterer i grunnskolen og foreldrenes utdanningsnivå 50 4,5 Utfordring: 45 40 4 3,5 1. Det er mange ulike sosioøkonomiske faktorer som kan ha betydning Innvandrer 35 3 Kjønn Foreldrenes yrke 30 Grunnskole Videregående nivå Gjennomsnitt Grunnskolepoeng, v. akse Universitetsog høgskole, lavere nivå Universitetsog høgskole, høyere nivå Matematikk, h. akse 2,5 M.m. 2. Den er mange viktige individuelle faktorer som ikke er målbar
Generelt om skolebidragsindikatorer («value-added»-modeller) Oppnådde resultater hos skolens elever i løpet av en periode Vanlig i den internasjonale forskningslitteraturen Estimeres som endring i testresultat i et spesifikt fag Sammenligning av læring i denne perioden gir uttrykk for skolebidraget Utfordring ved slik modellering Måler kun en liten del av læringsmålene / politiske målene All internasjonal erfaring er at den sterkeste prediktoren for skolesuksess er tidligere skoleprestasjoner Sterkere prediktor enn sosioøkonomisk status
To utfordringer for beregning av skolekvalitet 1.Inkluderes de relevante resultatmålene? Mange resultatmål må vurderes Sett i sammenheng kan flere resultatmål reflektere skolers viktigste målsettinger på en rimelig god måte 2.Elevseleksjon Elever er ikke tilfeldig fordelt på skolene Foreldre velger selv nabolag Elever velger selv utdanningsprogram og skole i videregående opplæring. Beregning for skolebidragsindikatorer må justere for ulikheter i elevgrunnlag
Hvorfor prøve å måle og offentliggjøre indikatorer for skolekvalitet? Bonesrønning, Borge, Falch og Strøm (2003): «Bruk av informasjons- og belønningssystemer i offentlig skole», Allforsk. Fra oppsummeringen i rapporten: 1. Informasjonssystemer kan i seg selv stimulere til gode resultater Vil ha elementer av ikke-pekuniær belønning og straff Kan gi foreldre legitimt grunnlag for krav om endringer 2. Informasjonssystemer kan bidra til å styrke de pekuniære insentivene i finansieringssystemet Bedre beslutningsgrunnlag ved valg av bosted og skole
Kriterier for et godt informasjonssystem fra Bonesrønning mfl. (2003): 1. Gi informasjon om i hvilken grad de sentrale målsettinger for skolen nås 2. Identifisere skolens bidrag til oppnåelse av målsettingene 3. Aktørene i skolen bør ikke ha mulighet for å manipulere informasjonen 4. Gi så presis informasjon som mulig 5. Indikatorene bør være lett forståelige Disse konklusjonene er styrket ved internasjonal forskning de siste årene
3. Variasjon i skolekvalitet mellom skoler og kommuner A. Videregående opplæring B. Grunnskolen
Sysselsetting og fullført videregående nivå 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 Upper secondary Below upper secondary Prosent sysselsatt i 2015 for aldersgruppen 25-64 år Kilde: OECD Education at a Glance 2016, indicator A5.1
Inkludert i arbeidsmarkedet i 2006 eller ikke. Ulike årskull avsluttet grunnskolen 90.0 30.0 85.0 25.0 80.0 20.0 75.0 15.0 70.0 10.0 65.0 5.0 60.0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Fullført Ikke fullført I sysselsetting eller utdanning 0.0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Fullført Ikke fullført På trygd e.l. Kilde: Falch (2011)
Andel fullført innen 5 år. Årstall oppstart vgo 0,8 0,75 0,7 0,65 0,6 0,55 0,5 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 Sør-Norge Nord-Norge Nasjonalt 73,7 % som fullfører innen 5 år Samme trend i Nord-Norge som i Sør-Norge Regionale differanser Kilde: SSB
A. Videregående opplæring Basert på Falch, Bensnes og Strøm: «Skolekvalitet i videregående opplæring». SØF-rapport 01/16, 2016
Resultatmål i analysen Resultatmål Fullføring Deltakelse Normert progresjon Normert fullføring Definisjon Fullført videregående opplæring innen 5 år etter avsluttet grunnskole. Deltatt i videregående opplæring alle semestre etter avsluttet grunnskole til og med 6. semester. Det inkluderer alle som fullfører på normert tid og alle med normert progresjon. Er i VG3 seks semester etter avsluttet grunnskole. Fullført videregående opplæring på normert tid. Normert tid er satt til 3 år for studieforberedende utdanningsprogram og fire år for yrkesfaglig utdanningsprogram, med noen unntak. Standpunktkarakterer Gjennomsnittlig standpunktkarakter. Norskeksamen Skriftlig eksamen Skolekvalitet Gjennomsnittskarakter på avsluttende skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Gjennomsnittskarakter på alle skriftlige eksamener. Gjennomsnitt av alle skolebidragsindikatorer for resultatmålene over
Datamaterialet Registerdata fra SSB / VIGO Årskullene som startet videregående 2008-2009 Inkluderer kun elever som Avsluttet grunnskolen det året man fyller 16 år og startet videregående samme år Har minst 10 standpunktkarakterer fra grunnskolen Har registerinformasjon om foreldrebakgrunn Er på en skole med minst 10 elevobservasjoner hvert år Er på en skole som rekrutterer «vanlige» elever og som følger den vanlige eksamensordningen Skolen har ikke vært del av «store» strukturendringer i perioden Dette utelater 15,5 % av elevene fra analysen
Eksamenskarakter lllustrasjon på beregning av skolebidragsindikator. Eksempel: Skole med høyt skolebidrag 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 2,0 2,3 2,6 2,9 3,2 3,5 3,8 4,1 4,4 4,7 5,0 5,3 Grunnskolekarakter
Eksamenskarakter lllustrasjon på beregning av skolebidragsindikator. Eksempel: Skole med lavt skolebidrag 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 2,0 2,3 2,6 2,9 3,2 3,5 3,8 4,1 4,4 4,7 5,0 5,3 Grunnskolekarakter
Det er viktig å justere for elevgrunnlag Skolekvalitet i en modell som ikke tar hensyn til elevgrunnlag (vertikal akse) versus en modell som tar hensyn til elevgrunnlag (horisontal akse)
Er det tilstrekkelig å justere kun for grunnskolekarakterer? Skolekvalitet i modell som kun tar hensyn til grunnskolekarakterer (horisontal akse) versus modell som i tillegg tar hensyn til sosioøkonomiske faktorer (vertikal akse)
Det er stor spredning i skolebidragsindikatorene 10. persentil 90. persentil Variasjonsbredde Gjennomsnitt Fullføring 0,67 0,80 0,13 0,74
Det er stor spredning i skolebidragsindikatorene 10. persentil 90. persentil Variasjonsbredde Gjennomsnitt Fullføring 0,67 0,80 0,13 0,74 Normert fullføring 0,56 0,72 0,16 0,64 Norskeksamen 2,88 3,42 0,54 3,17 Skriftlig eksamen 2,87 3,33 0,46 3,10
Det er stor spredning i skolebidragsindikatorene 10. persentil 90. persentil Variasjonsbredde Gjennomsnitt Fullføring 0,67 0,80 0,13 0,74 Normert fullføring 0,56 0,72 0,16 0,64 Norskeksamen 2,88 3,42 0,54 3,17 Skriftlig eksamen 2,87 3,33 0,46 3,10 Skolekvalitet 1,93 4,19 2,26 3,10
Usikkerhet i skolebidragsindikatorene Antall skoler Antall skoler der skolebidragsindikatoren ikke er signifikant ulik landsgjennomsnittet Fullføring 359 269 Deltakelse 359 315 Normert progresjon 359 266 Normert fullføring 359 261 Standpunktkarakterer 359 233 Norskeksamen 264 141 Skriftlig eksamen 351 236 Skolekvalitet 359 171
Skoleeier Skoleeiere Skole-kvalitet Fullføring Deltagelse Norskeksamen Skriftlig eksamen Oslo 3,72 0,73 0,91 3,33 3,25 Akershus 3,71 0,76 0,90 3,20 3,15 Vest-Agder 3,44 0,79 0,89 3,10 3,08 Telemark 3,39 0,77 0,90 3,00 3,08 Hedmark 3,34 0,75 0,91 3,11 3,06 Private skoler 3,33 0,73 0,90 3,12 3,08 Rogaland 3,30 0,76 0,89 3,12 3,16 Sør-Trøndelag 3,30 0,75 0,88 3,18 3,17 Alle skoler 3,10 0,74 0,89 3,13 3,10 Hordaland 3,08 0,73 0,89 3,14 3,08 Buskerud 3,05 0,75 0,88 3,13 3,05 Østfold 2,74 0,72 0,88 3,08 2,99 Nordland 1,87 0,67 0,83 3,05 2,97 Troms 1,86 0,67 0,84 3,00 2,98 Finnmark 1,25 0,60 0,82 2,89 2,94
Skoleeier Fordeling av skoler i kvintiler Første kvintil Andre kvintil Tredje kvintil Fjerde kvintil Femte kvintil Alle skoler Oslo 0 2 3 5 9 19 Akershus 1 5 5 7 15 33 Vest-Agder 0 2 1 6 1 10 Telemark 0 5 2 1 3 11 Aust-Agder 0 2 1 2 2 7 Rogaland 2 3 9 6 5 25 Buskerud 1 8 1 0 3 13 Østfold 3 4 3 1 0 11 Alle skoler 71 72 72 72 72 359
Sammenhenger knyttet til skolekvalitet i videregående opplæring
Det er viktig å måle skolekvalitet i flere dimensjoner
Kvalitet på tvers av type utdanningsprogram Har skoler med høy kvalitet på studieforberedende program også høy kvalitet på yrkesfaglige program? JA
Med godt kvalitetsarbeid må det forventes at kvaliteten øker over tid En rekke forhold på skolene endres lite over tid Forventer noe endringer, men ikke «veldig store» Skolekvalitet endrer seg noe over tid
Hva kjennetegner skoler med høy kvalitet? Skoler med med tilbud på både yrkesfag og studieforberedende, og med mange program, gjør det noe svakere enn «rene» skoler. Ingen sammenheng mellom skolekvalitet og skolestørrelse Ingen sammenheng mellom skolekvalitet og foreldrenes utdanningsnivå Sammenhengene kan imidlertid ikke tolkes som kausale.
Skolekvalitet og sammensetning på utdanningsprogram
Skolekvalitet og skolestørrelse
Skolekvalitet og andel i kommunen bosatt i tettbygd strøk
Skolekvalitet og andel foreldre med høyere utdanning
Er hovedutfordringen de yrkesfaglige programmene? Fullføring krever typisk gjennomført opplæring i bedrift Har næringslivet tilstrekkelig kapasitet? Er samarbeid mellom skole/skoleeier og næringsliv godt nok? Er elevene godt nok forberedt til lære i bedrift? Yrkesfaglige program inkluderer en god del teori Bør elevene komme i lære i bedrift tidligere? Bør det lages enklere utgang for noen elever? Det er ikke mer krevende å fullføre yrkesfag enn studieforberedende, gitt kunnskapsgrunnlag (nasjonalt) Det er vanlig å skifte fra yrkesfag til studieforberedende (nasjonalt)
Andelen som fullfører Sterk økende sannsynlighet til å fullføre ved økende kunnskapsnivå fra grunnskolen Små forskjeller mellom utdanningsprogrammene Kilde: SSB Liten sammenheng mellom fullføring innen 5 år og grunnskolepoeng på de to typer program 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 < 25 25-29 30-34 30-39 40-44 45-49 50-54 55 > Grunnskolepoeng Studieforberedende Yrkesfaglig
Bør skolebidragsindikatorer og indikator for skolekvalitet offentliggjøres? Relativt enkel modell som ligger til grunn God justering for ulikheter i elevgrunnlag Samlemålet for skolekvalitet er mer robust enn de enkelte skolebidragsindikatorene Vi mener at et tilsvarende mål på skolekvalitet bør publiseres regelmessig Estimert indikator på skolekvalitet gir ikke en komplett beskrivelse av skolenes aktiviteter
B. Grunnskolen Karakter på skriftlig eksamen. Gjennomsnitt 3,60 3,50 3,40 3,30 3,20 3,10 3,00 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Fallende kunnskapsnivå i landet fram til 2015 Forbedring ved eksamen våren 2016, mest i matematikk Klare geografiske ulikheter. Nord- Norge svake resultater Sør-Norge Nord-Norge Kilde: Skoleporten
Presentasjonen bygger på: Kilde: Steffensen, Ekren, Zachrisen og Kirkebøen. «Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? En kvantitativ studie». SSB Rapporter 2017/2 Berenger skolebidragsindikatorer for faglige prestasjoner Bruker resultater på eksamen 10. trinn, Nasjonale prøver i starten på ungdomsskolen og 5. trinn Gjennomsnitt av alle tester hvert enkelt år Beregner value-added modeller for 10. og 8. trinn Kan ikke beregne value-added modeller for 5. trinn fordi tidligere resultater ikke foreligger Justerer «kun» for sosioøkonomiske faktorer
Det er stor spredning i skolebidragsindikatorene 10. persentil 90. persentil Variasjonsbredde Gjennomsnitt Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet Skolebidrag 3,03 3,85 0,82 3,40 Kommunebidrag 3,08 3,81 0,73 3,40 Skolebidrag 3,18 3,62 0,44 3,40 Kommunebidrag 3,27 3,59 0,32 3,40 Skolebidrag 3,22 3,58 0,36 3,40 Kommunebidrag 3,27 3,52 0,25 3,40
Tolkninger Størst utslag for småskoletrinnet Stor grunn til å tro at det skyldes at tidligere prestasjoner for elevene ikke er kjent Større usikkerhet for småskoletrinnet Differansen mellom skolene på mellom- og ungdomstrinnet ca 0,4 karakterpoeng Dette er 30-40 % av differansen mellom elever med lavt og høyt utdannete foreldre Differansen mellom kommunene på mellom- og ungdomstrinnet er på ca. 0,3 karakterpoeng Dette er 20-30 % av differansen mellom elever med lavt og høyt utdannete foreldre
Skolebidragsindikatorer i de største byene
Endringer over tid Mindre stabilt over tid enn for videregående Kan skyldes at kvalitetsmålet for videregående er basert på flere indikatorer
Noen generelle funn Det er mindre spredning i skolebidragsindikatorer mellom skoler enn ujusterte resultater Mye av variasjonen som observeres mellom skoler skyldes elevseleksjon Drøyt halvparten av skolene har skolebidragsindikatorer som ikke skiller seg fra landsgjennomsnittet Likevel stor forskjell i hvor stor grad skolene bidrar til elevenes læring og fullføring Det er rimelig stor grad av stabilitet over tid i skolebidrag Større usikkerhet i skolebidrag når tidligere prestasjoner ikke er kjent Problematisk med skolebidragsmål før bruk 8. trinn.
4. Hvordan øke kvaliteten innen utdanning? Mer ressurser? Vanlig oppfatning at økt ressursinnsats gir bedre resultater. I Norge er det mange små skoler Små klasser = relativt få elever per lærer Mest tydelig i barneskolen Er resultatene bedre i de små skolene?
Hvis noe, så er det motsatt bilde: Best resultater i de store skolene
Vanskelig å avdekke forventet effekt av mer ressurser Store skoler kan ha mer kompetente skoleeiere Store skoler kan ha mer kompetente lærere Trenger en empirisk metode der det er «tilfeldig» om det er relativt få eller mange elever per lærer Mulig å utnytte den gamle klassedelingsregelen
Effekt av lærertetthet på elevresultater Utfordrende å analysere Ekstra ressurser brukes på svake elever Negativ sammenheng mellom lærertetthet og elevresultater Må analysere situasjoner der ulikhet i lærertetthet ikke skyldes sammensetning av elevgruppen Flere ulike tilnærminger i forskningslitteraturen Utnytte en klassedelingsregel Utnytte reformer som endrer lærertetthet
Effekt av lærertetthet på elevresultater, forts. Rimelig å tro at effekten ikke er universell Det er sprikende forskningsresultater Ingen automatikk i at økt lærertetthet øker elevprestasjonene Tidlig litteratur; kognitive ferdigheter Effekt på faglige ferdigheter (tester/prøver/eksamen) Typisk funn Sverige: Positiv effekt Typisk funn Norge: Ingen effekt Tendens i internasjonale studier Finner oftere en effekt i tidlige skoleår enn i seinere skoleår Finner oftere en effekt for elever med svak sosioøkonomisk bakgrunn enn for andre
Effekt av lærertetthet på elevresultater, forts. Litteratur om ikke-kognitive ferdigheter (personlig karakter/sosiale ferdigheter) Påvirkes i skolealder Påvirker utfall seinere i livet, inkludert arbeidsmarkedsutfall Vanskelig å måle / teste Lærertetthet kan påvirke ikke-kognitive ferdigheter positivt
Effekt av lærertetthet på elevresultater, forts. Mest interessert i arbeidsmarkedsutfall (sysselsetting, lønn, utdanningslengde) Positivt relatert til mange typer ferdigheter Hvis det er en positiv effekt av lærertetthet på ikke-kognitive ferdigheter Kan være positiv effekt av lærertetthet på arbeidsmarkedsutfall Ny litteratur: Effekt på lang sikt Chetty mfl. (2011) for barneskolenivå i USA: Positiv effekt på arbeidsmarkedsutfall Men også positive effekter på tester Fredriksson mfl. (2012) for ungdomsskolenivå i Sverige: Positive effekt på arbeidsmarkedsutfall Men også positive effekter på tester
Effekt av lærertetthet på elevresultater, forts. Ny analyse for Norge (på skoler for over 15 år siden) Kilde: Falch, Sandsør og Strøm: «Do smaller classes always improve students long run outcomes? Kommer i Oxford Bulletin of Economics and Statistics Bruker klassestørrelsesregel for ungdomsskolen 1981-2001 Inkluderer alle elever som går ut av ungdomsskolen i denne perioden Ingen effekt på utdanningslengde og inntekt Konsistent med funn for kognitive tester
Sammenheng mellom inntekt, skole-størrelse og klassedelingsregel 12.75 12.85 12.7 12.8 Hvorfor synes økt lærertetthet å forbedre elevresultatene i Sverige, men ikke i Norge? 12.6 12.65 0 30 60 90 120 150 Enrollment grade 8
Lærertetthet og lærerkvalitet Intuisjon. Avveining mellom kvantitet og kvalitet Økt lærertetthet Må ansette flere De «beste» lærerne ansettes først(?) Erfaring fra California: Økt spredning i lærerkvalitet mellom skoler Er skoler med økt lærertetthet mer attraktive? Sprikende internasjonale funn
Lærertetthet og lærerkvalitet forts. Utfordring: Hvordan objektivt observere høy lærerkvalitet? Internasjonalt: Beregner «value-added» for enkeltlærere Måles med endring i elevprestasjoner på tester Empiri for at det å ha hatt lærer med høy «value-added» Reduserer sannsynlighet for frafall i «high school» Øker sannsynligheten for å starte «college» Økt lønn Viser seg å være korrelert med skolelederes vurdering av enkeltlærere Ikke mulig å beregne «value-added» med norske registerdata
Mål på lærerkvalitet i Norge Andelen lærere med godkjent utdanning? Kan kun ansette lærere uten godkjent utdanning hvis lærere med godkjent utdanning ikke søker stilling / ikke er tilgjengelig Er derfor en indikator for at skolen ikke er attraktiv som arbeidsgiver Lav attraktivitet kan være en indikasjon på lav kvalitet på lærerstaben Sammenheng med lærertetthet for skoleåret 2014-15 Prosent lærere med godkjent utdanning på det trinnet de underviser («Lærerkvalitet») Lærertetthet målt ved «Sum årsverk til undervisning» per elev Negativ sammenheng mellom lærertetthet og lærerkvalitet målt på denne måten
Lærertetthet og prosent med godkjent utdanning 0.1.2.3.4 50 60 70 80 90 100 Lærerkvalitet Undervisningsårsverk_per_elev Fitted values Utvalg: Kommunale grunnskoler med minst 10 elever i 2014-15. Spesialskoler utelatt. Kilde: GSI
Lærertetthet og skoleeierstyring Borge, Falch og Strøm (2012) Karakteristika ved kommuner med lavest lærertetthet Store kommuner Fordi de ikke har små skoler? Kommuner med høyt utdanningsnivå i befolkningen Kommuner med få lærere uten godkjent utdanning Fordi de har lav lærertetthet? Bedre resultater på nasjonale prøver på 8. trinn Flere fullfører videregående opplæring
Lærertetthet og skoleeierstyring forts. Hvorfor øke lærertettheten i kommuner med best elevprestasjoner og gunstige foreldreegenskaper? Hvis lærertetthet bedrer elevresultater Økte forskjeller i utdanningssystemet Hvordan eventuelt oppnå økt lærertetthet 1. Via særskilte støtteordninger / stimuleringstiltak 2. Endrete retningslinjer og fortsatt rammefinansiering Vil vri ressurser til grunnskolene i kommuner med lav lærertetthet til skole fra annen virksomhet De kommuner som påvirkes kan sies å ha prioritert grunnskolen lavt ressursmessig Urimelig om lav prioritering av grunnskolen premieres med fullfinansiering av økt lærertetthet Argument for ordning 2 Må da ha prioritert andre tjenesteområder (for) høyt
Andre faktorer Lærerkvalitet Lærerne betyr mye Rekrutteringsaktivitet og attraktivitet viktig Forskjellen i skolekvalitet mellom kommuner og fylkeskommuner tyder på at skoleeiers politikk er viktig Vanskelig å være konkret på hva det skal være Elevinsentiver ser ut til å virke
"Nærsynt" ungdom? Begrunnelse for obligatorisk 10-årig skole Ekstrem reform: Øk obligatorisk skole til 12 år Mindre ekstreme virkemidler: Bruk insentiver som virker nært i tid Funn fra kontrollerte eksperimenter i USA: For skoleungdom har gevinster/ulemper som ligger nært i tid mye sterkere effekt på atferd enn gevinster/ulemper som ligger langt fram i tid (Levitt m. fl., 2012)
Fire eksempler på insentiver nært i tid a) Pengeoverføring betinget av skolegang (Dearden m. fl., 2009) o o Eksempel: Program innført i noen områder i England fra 1999 Eleven mottok inntil 30 per uke hvis fortsetter på skole etter obligatorisk skole (behovsprøvd etter foreldreinntekt) Evalueringsresultat o Økt andel som fortsetter i videregående med ca. 6 prosentpoeng
b) Opptaksregime i videregående opplæring (Haraldsvik, 2012) o Fritt skolevalg: Sterk motivasjon til elevinnsats i ungdomsskolen o Styrt skolevalg: Svak motivasjon til elevinnsats i ungdomsskolen Evaluering av innføring av fritt skolevalg i Hordaland o Vedtatt og annonsert høsten 2004, med virkning fra høsten 2005. o Resultatmål: Karakter på skriftlig eksamen for 10. klassinger
3 grades 3.2 3.4 3.6 3.8 4 2002 2003 2004 2005 2006 2007 year_grsk TREAT CONTROL Denne karakterforbedringen kan bidra til en økning i fullføringsandelen på 2-3 prosentpoeng
c) Konjunkturer og fullføring (Reiling og Strøm, 2012) Høykonjunktur: Utdanningstida "dyr" Lavkonjunktur: Utdanningstida "billig" Hypotese: Økt fullføringsandelen når ledigheten øker Bruker data for populasjonen av elever som avsluttet grunnskolen 1981-2004 og data for ledighet i 90 regioner Resultat: o Økt regional ledighet med 1 prosentpoeng øker regional fullføring med 0.7 prosentpoeng o Sterkest effekt for elever som starter yrkesfag
d. Fullføring og tilgjengelighet (Falch, Lujala og Strøm, 2012) Hypotese: Lang avstand til videregående skole Høy kostnad, lavere fullføring o Beregner reisetid langs vei mellom bosted og nærmeste videregående skole for alle elever i 2002-kullet o Beregner effekten av reisetid på sannsynligheten for fullføring, korrigert for grunnskolekarakterer, individkarakteristika og familiebakgrunn
Modellresultater: Økt reisetid gir redusert fullføring, gitt karakternivå fra grunnskolen og familiebakgrunn Elev med 1 times reisetid mellom bosted og nærmeste videregående skole har ca 4%-poeng lavere sannsynlighet for å fullføre enn elev som bor i umiddelbar nærhet av en videregående skole Kan dette forklare lave fullføringen i Nord-Norge? Nei, bare i svært liten grad 72
Oppsummering insentivstudier Elevene reagerer på insentiver nært i tid Belønning nært i tid øker innsats Lavkonjunktur disiplinerer og øker fullføring Fritt skolevalg motiverer til bedre prestasjoner i ungdomsskolen og dermed økt fullføring av videregående Redusert tilgjengelighet reduserer fullføring 73
5. Oppsummering Resultater i opplæringstjenesten kun meningsfylt å benytte nå de sees i sammenheng med elevgrunnlaget Kunnskapsnivå framstår som en svært viktig faktor for framtidig suksess Er det relevante målet på elevseleksjon Økt ressursbruk er ingen garanti for økte elevprestasjoner Kvalitet på skoleeiers arbeid, skoleledelsens arbeid og lærerens arbeid er sannsynligvis de viktigets faktorene for en god skole Elevinsentiver synes å øke elevprestasjoner