Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? en kvantitativ studie

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? en kvantitativ studie"

Ole Gundersen
6 år siden
Visninger:

1 Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? en kvantitativ studie Kjartan Steffensen, Seniorrådgiver ved seksjon for utdanningsstatistikk 1

2 Hva er en skole- og kommunebidragsindikator? Utvalgte resultater, eksempler på tolkning og bruk 2

3 Hvordan kan vi bruke eksisterende data for å lage gode mål på skolers bidrag til elevenes læring? 3 Foto: Lucélia Ribeiro

4 Hva har betydning for elevens resultater? Elevens forutsetninger Tidligere ferdigheter Foreldrenes utdanningsnivå Foreldrenes inntekt Bosted Kjønn Innvandringsbakgrunn Tilfeldigheter Dårlig dag på eksamen Støyende bygningsarbeidere på eksamensdagen Tilfeldig drilling av temaet de blir testet på eksamen Skolen Lærere Ressurser Klasserom Klima Miljøfaktorer Vi må ta hensyn til at elevenes forutsetninger ikke er like på tvers av skoler og kommuner!

5 Skolebidragsindikatorer Gir en indikasjon på en gitt skoles bidrag til elevenes resultater Det resultatet en skole ville ha fått, dersom elevene ved skolen var gjennomsnittlige med tanke på familiebakgrunn/tidligere resultater 5

6 Ulike typer skolebidragsindikatorer Tverrsnitt: Småskoletrinnet (1.-4. trinn) NP 5. trinns resultater Justerer for familiebakgrunn Value added: Mellomtrinnet (5. 7. trinn) NP 8.trinns resultater Justerer for NP 5. trinn og familiebakgrunn Value added: Ungdomstrinnet (8. 10.trinn) Skriftlige eksamenskarakterer 10.trinn Justerer for NP 8. trinn og familiebakgrunn 6

7 Kommunebidragsindikatorer Samlemål Gjennomsnittet av skolebidragene til de offentlige skolene i kommunen, vektet etter antall elever 7

8 Valg av skala Skole- og kommunebidragene presenteres på en felles poengskala fra 1-6 på alle trinn Gjennomsnittet for hele landet er satt til 3,4 for hver sammenslåtte årgang Mellomtrinnet Tidligere resultater, Resultater nasjonale prøver Skolebidrag og usikkerhetsintervall Offentlig/ NP 5. trinn 8. trinn, ujustert (skala 1-6) skolenavn Kommune privat (skala 1-6) (skala 1-6) FØRDE BARNESKULE 1432 Førde O 4,0 3,6 3,2 (3,1-3,3) 8

9 Kan slike indikatorer si oss noe nytt? - Eksempel: To kommuner med like resultater NP. 8 trinn 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 2, EID - NP 8. trinn, ujustert (skala 1-6) HYLLESTAD - NP 8. trinn, ujustert (skala 1-6) 9

10 men der elevene hadde ulikt utgangspunkt ved starten på mellomtrinnet 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 2, EID - NP 8. trinn, ujustert (skala 1-6) HYLLESTAD - NP 8. trinn, ujustert (skala 1-6) EID - Samme elevers resultat NP 5. trinn HYLLESTAD - Samme elevers resultat NP 5. trinn 10

11 Skolebidragsindikatoren justerer for slike forskjeller i elevgrunnlaget 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 2, EID - Skolebidrag mellomtrinn HYLLESTAD - Skolebidrag mellomtrinn 11

12 Et bedre grunnlag for sammenligning Grunnlag for riktigere sammenligning av: Skolers bidrag til elevenes grunnleggende ferdigheter slik disse måles ved nasjonale prøver (småskole- og mellomtrinn) Skolers bidrag til elevenes læring i det skriftlige eksamensfaget elevene kommer opp i (ungdomstrinn) Skolebidragsindikatorene gir ikke i seg selv svar på hvorfor en skole har et høyt eller lavt bidrag 12

13 Utfordringer i datagrunnlaget 13 Foto: Colourbox

14 I Norge er det mange små skoler og kommuner Tilfeldigheter kan i stor grad påvirke resultater ved små skoler/kommuner Høy statistisk usikkerhet Liten nytteverdi, fare for feiltolkning Personvern til lærere og elever Håndtering: To og to sammenslåtte årganger , , Benytter et gjennomsnitt av nasjonale prøver for alle tre emner Publiseres ikke for skoler/kommuner med <20 elever med prøveresultater 14

15 Mange skoler utelates, men få elever Sammenslått årgang Antall kommuner som er inkludert i publisering av kommunebidrag Antall kommuner som utelates fra publisering av kommunebidrag p.g.a. få elever Antall skoler som er inkludert i publisering av skolebidrag Antall skoler som utelates fra publisering av skolebidrag p.g.a. få elever Småskoletrinnet 396 ( elever) 33 (439 elever) 1604 ( elever) 664 (7085 elever) Mellomtrinnet 402 ( elever) 27 (390 elever) 1632 ( elever) 652 (6675 elever) Ungdomstrinnet 403 ( elever) 24 (326 elever) 884 ( elever) 225 (2065 elever) Sammenslått årgang Antall skoler som er inkludert i publisering av skolebidrag (Sogn og Fjordane) Antall skoler som utelates fra publisering av skolebidrag (Sogn og Fjordane) Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet

16 Utvalgte funn tolkning og bruk av indikatorene 16

17 Skolebidrag Hvordan forholder skole-/kommunebidraget seg til de ujusterte resultatene? Ujustert resultat lavt Høyt Høyt Mer av det samme? Bra! (relativt) Lavt Gjør noe annet? Gjør noe annet? 17

18 Skoler med høye ujusterte resultater har ofte også høyt skolebidrag. Småskoletrinnet Sogn og Fjordane 18

19 Skoler med høye ujusterte resultater har ofte også høyt skolebidrag. Mellomtrinnet Torvmyrane Flora NP. 8: 3,2 NP. 5: 2,8 SBI: 3,7 Sogn og Fjordane 19

20 Skoler med høye ujusterte resultater har ofte også høyt skolebidrag. Ungdomstrinnet Sogn og Fjordane 20

21 Hva er en stor/liten forskjell i bidrag? 0,4 poeng = 1 år gjennomsnittlig læringsprogresjon 21

22 Hva er en stor/liten forskjell i bidrag? Signifikant over/under snittet for hele landet? Signifikant forskjellig fra andre skoler/kommuner? 22

23 Kommunebidrag, mellomtrinnet 23

24 Kommunebidrag, ungdomstrinnet 24

25 Kommunebidrag, mellom- og ungd.trinnet 25

26 Er skolebidrag stabilt over tid? Elevens forutsetninger Tidligere ferdigheter Foreldrenes utdanningsnivå Foreldrenes inntekt Bosted Kjønn Innvandringsbakgrunn Tilfeldigheter Dårlig dag på eksamen Støyende bygningsarbeidere på eksamensdagen Tilfeldig drilling av temaet de blir testet på eksamen Skolen Lærere Ressurser Klasserom Klima Miljøfaktorer Nokså stabilt Ikke stabilt?

27 Stabilitet over tid - Mellomtrinnet Sogn og Fjordane 27

28 Stabilitet over tid - Ungdomstrinnet Sogn og Fjordane 28

29 4 3,8 3,6 3,4 3,2 3 Stabilt over snittet Positiv utvikling 2,8 Stabilt under snittet Negativ utvikling Stabilt på snittet 2,6 Variabelt 29

30 Kommuner på ungdomstrinnet over tid Ungdomstrinnet Tidl.res. NP 8 Ujust.res 10. tr. POSITIV UTVIKLING MELLOM HVER SAMMENSLÅTTE ÅRGANG Kommunebidrag og usikkerhetsintervall Tidl.res. (skala 1-6) NP 8 Ujust.res 10. tr. Kommunebidrag og usikkerhetsintervall (skala 1-6) Tidl.res. NP 8 Ujust.res 10. tr. Kommunebidrag og usikkerhetsintervall (skala 1-6) 1421 Aurland 3,4 3,8 3,8 (3,6-4,1) 3,2 3,2 3,3 (3,1-3,6) 3,4 3,2 3,2 (2,9-3,4) 1413 Hyllestad 3,4 3,4 3,4 (3,2-3,7) 3,5 3,4 3,3 (3,1-3,6) 3,5 3,2 3,1 (2,9-3,4) Ungdomstrinnet Tidl.res. NP 8 Ujust.res 10. tr. NEGATIV UTVIKLING MELLOM HVER SAMMENSLÅTTE ÅRGANG Kommunebidrag og usikkerhetsintervall Tidl.res. (skala 1-6) NP 8 Ujust.res 10. tr. Kommunebidrag og usikkerhetsintervall (skala 1-6) Tidl.res. NP 8 Ujust.res 10. tr. Kommunebidrag og usikkerhetsintervall (skala 1-6) 1418 Balestrand 3,8 3,9 3,7 (3,5-4,0) 3,8 4,0 3,8 (3,5-4,1) 3,5 4,0 3,9 (3,6-4,1) 1432 Førde 3,7 3,6 3,4 (3,3-3,5) 3,7 3,7 3,5 (3,4-3,5) 3,8 3,8 3,6 (3,5-3,6) 1417 Vik 3,2 3,1 3,2 (3,0-3,4) 3,6 3,6 3,5 (3,3-3,6) 3,6 3,9 3,8 (3,6-3,9) 1428 Askvoll 3,5 3,3 3,2 (3,0-3,4) 3,6 3,5 3,4 (3,2-3,6) 3,4 3,6 3,6 (3,4-3,8) 30

31 Kommuner på ungdomstrinnet over tid (2) Ungdomstrinnet Tidl.res. NP 8 Ujust.res 10. tr. KOMMUNEBIDRAG OVER 3,4 HVER SAMMENSLÅTTE ÅRGANG Kommunebidrag og usikkerhetsintervall Tidl.res. (skala 1-6) NP 8 Ujust.res 10. tr. Kommunebidrag og usikkerhetsintervall (skala 1-6) Tidl.res. NP 8 Ujust.res 10. tr. Kommunebidrag og usikkerhetsintervall (skala 1-6) 1418 Balestrand 3,8 3,9 3,7 (3,5-4,0) 3,8 4,0 3,8 (3,5-4,1) 3,5 4,0 3,9 (3,6-4,1) 1429 Fjaler 3,6 3,8 3,6 (3,4-3,9) 3,8 4,0 3,7 (3,6-3,9) 3,5 3,8 3,7 (3,5-3,9) 1441 Selje 3,4 3,5 3,6 (3,4-3,7) 3,7 3,8 3,7 (3,5-3,8) 3,5 3,5 3,5 (3,3-3,7) 1430 Gaular 3,5 3,6 3,5 (3,3-3,7) 3,5 3,8 3,8 (3,6-3,9) 3,5 3,8 3,7 (3,5-3,9) 1426 Luster 3,8 3,8 3,5 (3,4-3,7) 3,5 3,6 3,5 (3,4-3,6) 3,7 3,8 3,7 (3,5-3,8) 1439 Vågsøy 3,6 3,6 3,5 (3,4-3,7) 3,7 3,7 3,5 (3,4-3,6) 3,3 3,5 3,6 (3,5-3,7) 1431 Jølster 3,2 3,3 3,5 (3,3-3,6) 3,5 3,7 3,6 (3,4-3,8) 3,6 3,6 3,5 (3,3-3,7) Ungdomstrinnet Tidl.res. NP 8 Ujust.res 10. tr. KOMMUNEBIDRAG UNDER 3,4 HVER SAMMENSLÅTTE ÅRGANG Kommunebidrag og usikkerhetsintervall Tidl.res. (skala 1-6) NP 8 Ujust.res 10. tr. Kommunebidrag og usikkerhetsintervall (skala 1-6) Tidl.res. NP 8 Ujust.res 10. tr. Kommunebidrag og usikkerhetsintervall (skala 1-6) 1401 Flora 3,4 3,2 3,2 (3,2-3,3) 3,3 3,2 3,2 (3,2-3,3) 3,5 3,3 3,3 (3,2-3,3) 31

32 Veien videre Refleksjon og erfaringsutveksling i sektoren Videre forskning rundt hvorfor noen skoler bidrar mer enn andre, og hvordan skoler og kommuner bør organiseres slik at de kan bidra best mulig til elevenes læring. Videreføring av indikatorene Utvikle online løsning for indikatorer? Støttende grafikk tilrettelagte sammenligninger m.m. Mer bakgrunnsinformasjon om skolen/kommunen og elevsammensetningen etc. 32

33 Takk for oppmerksomheten 33

Like dokumenter

Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? en kvantitativ studie

Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? en kvantitativ studie Kjartan Steffensen, Seniorrådgiver ved seksjon for utdanningsstatistikk 1 Plan for presentasjonen