Årsaker til frafall implikasjoner for kompetansepolitikken

Transkript

1 Årsaker til frafall implikasjoner for kompetansepolitikken Bjarne Strøm SØF og Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Temakonferanse FINNUT, 27.august 2014 F O R S K N I N G A S

2 Utfordringer og framtidsperspektiver Arbeidslivet krever mer og mer dokumentert kompetanse Redusert tilgang på jobber som ikke krever formalkompetanse Teknologi, globalisering og arbeidskraftmobilitet forsterker utviklingen Arbeidsoppgaver som kun krever ukvalifisert arbeidskraft og kan flyttes til utlandet gir import av produkter/tjenester Arbeidsoppgaver som kun krever ukvalifisert arbeidskraft og som ikke kan utføres i andre land gir import av arbeidskraft 2

3 Økonomtilnærming til kompetansebygging og kompetansepolitikk Etterspørselssida: Den enkelte elev som velger utdanning/skole Hvilke faktorer påvirker ungdoms utdanningsvalg? Tilbudssida: Institusjonene som tilbyr utdanning Ressursbruk Inntaksregime 3

4 ETTERSPØRSEL: Elevenes egne valg og motivasjon Ungdoms utdanningsvalg som «investeringsprosjekt» Gevinst: Bedre jobbmuligheter, høyere inntekt i framtida I Norge gir fullført vs. ikke fullført videregående opplæring ca 12 pst. høyere inntekt pr. år, høyere sysselsetting og lavere sannsynlighet for uføretrygd, sosialhjelp etc. Kostnad: Inntektstap i utdanningstida, egeninnsats nå Beslutningen om å fortsette og fullføre VGO påvirkes av oppnåelig inntekt uten utdanning i forhold til inntekt med utdanning F O R S K N I N G A S 4

5 ETTERSPØRSEL: Konjunktursituasjonen og relative lønninger påvirker utdanningsvalg Kostnadssida: Høykonjunktur: Utdanningstida er «dyr», Lavkonjunktur: Utdanningstida er «billig» Fullføringsandelen opp når ledigheten øker Analyser av populasjonen av elever som avslutta grunnskolen kombinert med data for regional ledighet bekrefter dette: Regional ledighet 1%-poeng Regional fullføring 0.7 %-poeng Amerikansk forskning viser at permanent økt lønn for ufaglærte gir økt frafall fra High School mens permanent redusert lønn for ufaglærte gir redusert frafall. 5

6 Etterspørselssida: «Nærsynt» ungdom? Paradoks: Når negative konsekvenser senere i livet og livsinntekta av å ikke fullføre er så store, hvorfor er fullføringen så lav? Mulig svar: Verdsettingen av framtidig inntekt og velferd (diskonteringsfaktoren) er lav Ungdommen er «nærsynt»? Tar ikke hensyn til inntekts og velferdspremien i livsløpet, bare opptatt av nytte og kostnad i dag og i svært nær framtid? 6

7 Etterspørselssida: «Nærsynt» ungdom? Resultater fra kontrollerte eksperimenter i økonomifaget viser at: Yngre deltakere er mer opptatt av nåtida enn eldre deltakere - Begrunnelse for obligatorisk 10-årig skole - Ekstrem variant: Øk obligatorisk skole til 12 år Belønning med kort tidshorisont har sterkest effekt - Bruk insentiver som virker på resultater nært i tid - Eksempel fra USA: Fullføring av high-school forutsetning for å få førerkort («No pass no drive») F O R S K N I N G A S 7

8 Tilbudssida: Ressursbruk og demografi Videregående opplæring: Konkurrerer om ressurser med andre fylkeskommunale oppgaver Spørsmål: Ressursbruk (kr. per elev) varierer med elevtall? Forskningsresultater: Det er en ressursmessig ulempe å være elev i stort elev kull Ingen negativ effekt av kullstørrelse på sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring Samsvarer med andre studier som finner usikker/liten effekt av ressurser 8

9 Tilbudssida: Inntaksregime Fritt eller styrt skolevalg? Vi vet at kunnskapsnivået fra ungdomsskolen er viktig for fullføring Har inntaksregime i videregående opplæring noe å si? Mulig effekter på motivasjon: Fritt skolevalg: Sterk motivasjon til elevinnsats i ungdomsskolen Styrt skolevalg: Svak motivasjon til elevinnsats i ungdomsskolen Mulig ulempe: Segregering Ny forskning gir noen indikasjoner. F O R S K N I N G A S 9

10 Tilbudssida, Inntaksregime Analyser av overgangen fra styrt til fritt skolevalg i Hordaland i 2004/2005 viser at: Ungdomsskoleresultater i Hordaland forbedres signifikant relativt til kontrollgruppa etter For tidlig å si om effekten beregnet ovenfor slår ut i faktisk endring i fullføring - Fritt skolevalg kan påvirke fullføring via andre kanaler enn bare grunnskolekarakterene F O R S K N I N G A S 10

11 Oppsummering Etterspørselssida: Utdanningsvalg påvirkes av arbeidsmarkedssignaler (lønn, jobbtilgang) Økt fullføring i perioder med lavkonjunktur, redusert fullføring i høykonjunktur Økt frafall når lønnsnivå og jobbtilgang for ufaglærte øker, redusert frafall når lønnsnivå og jobbtilgang for ufaglærte reduseres Elevene reagerer på insentiver nært i tid Politikkimplikasjon: Knytte incentiver til mer kortsiktige resultater og utfall, tenke utradisjonelt Tilbudssida: Ressursmessig ulempe å være elev i stort kull Kullstørrelse ingen negativ virkning på sannsynligheten for fullføring av videregående Fritt skolevalg i videregående motiverer til bedre prestasjoner i ungdomsskolen og dermed potensielt økt fullføring av VGS Politikkimplikasjon: Ressursøkning lite potent virkemiddel F O R S K N I N G A S 11