EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole

Transkript

1 EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole Masteroppgave Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, HiT 2012 Kari Tormodsvik Temre

2 Problemstilling Hva mener minoritetsspråklige ungdommer som har falt ut av videregående skole, og fagpersoner som jobber i det videregående skolesystemet, om årsaker til frafallet?

3 Metode Kvalitativ metode Intervju av: 4 ungdommer med minoritetsbakgrunn 4 fagpersoner

4 Teoretisk grunnlag En sentral målsetting i norsk skole er at alle elever, uavhengig av forutsetninger, evner og sosial bakgrunn skal få et likeverdig opplæringstilbud. I opplæringslova står det at «Opplæringa skal tilpassast evnene og føretnadene hjå den enkelt eleven, lærlingen og lærekandidaten» Opplæringslova 1-3 En skole for alle skolen skal inkludere alle, utjevne sosiale forskjeller og tilpasset opplæring. Med utg.punkt i Anders Bakken og Thomas Nordahls diskusjon om hvorvidt skolen lykkes i sin intensjon om å utjevne sosiale forskjeller? Skolelivskvalitet Reidun Tangen

5 Analysekategorier 1. Betraktninger rundt frafallet 2. Et godt skoleliv? 3. Selvoppfatning, motivasjon og mestring 4. Livet her og nå, og veien videre 5. Har vi en skole for alle?

6 Betraktninger rundt frafallet Ungdommene: Skolen var vanskelig Stryk i fag kom ikke videre Vansker utenom skolen Fagpersonene: Høyt fravær Sykdom Feilvalg Dårlig motivasjon Rus

7 Et godt skoleliv? Ungdommene: Skolen hadde tatt uhensiktsmessig lang tid Psykiske vansker og problemer på hjemmebane Kriminalitet Positive til lærere og melder om godt forhold til dem Det blir likevel ikke alltid tatt tak i utfordringene de har Fagpersonene: Er gjennomgående fornøyd med jobben som gjøres på lærer og skolesiden Gode prosedyrer for dette arbeidet, og systemet fungerer i stor grad

8 Selvoppfatning, motivasjon og mestring Ungdommene: Varierende resultater Varierende innsats En del fravær Vanskelig å spørre om hjelp Språket kunne være en barriere Melder om at det for noen ble gitt tilbud om leksehjelp, ellers hjelp når de spurte om hjelp Annen tilpasset opplæring ble ikke gitt Lite hjelp og støtte fra hjemmet Fagpersonene: Elevene mangler forståelse Språk og begreper er en utfordring

9 Livet her og nå, og veien videre Ungdommene: Melder om at de fikk hjelp videre, men hjelpen var varierende Oppfølgingstjeneste og NAV var med å hjelpe, men de gjorde også en del selv Halvparten er nå tilbake på skolebenken, halvparten er i jobb Ungdommene er gjennomgående positive til fremtiden Fagpersonene: Mange har urealistiske forventninger og mål Mange velger feil, som gjør dem lite motivert Mange gjør omvalg Mange kommer tilbake til skolen Frafallet begynner i tidlig (i barnehagen), og mener tidlig innsats må til

10 Har vi en skole for alle Særskilt norskopplæring Elever både i grunnskolen og videregående opplæring med annet morsmål enn norsk og samisk har etter Opplæringslovens 2-8 (grunnskolen) og 3-12 (videregående opplæring) rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.

11 Oppsummering: DET STORE FRAVÆRET Fravær fagpersoner og ungdommer forteller om høyt fravær. Fravær av grunnleggende ferdigheter før elevene starter i videregående opplæring Fravær fra skolens eller skoleslagets systemside Fravær av tilpasset opplæring til alle disse elevene som videregående skole har fått innenfor sine vegger

12 DET STORE FRAVÆRET Fravær av særskilt språkopplæring/særskilt norskopplæring Fravær av spesifikk kompetanse i lærergruppen Fravær av motivasjon og mestring Fravær av hjelp og støtte hjemmefra. Fravær av fokus på de minoritetsspråklige elevenes situasjon i videregående opplæring.

13 DET STORE FRAVÆRET Ungdommene: Fremhever i stor grad mangel på mestring som årsak til at de sluttet. Dårlige resultat, strøk i fag, stort fravær. Slik jeg ser det kan dette være et symptom på mangel på mestring. Noen kunne også fortelle at de slet med psykiske vansker, og/eller utfordringer av kriminell karakter. De kan ikke i tilkjennegi at de i stor grad har fått tilpasset opplæring, spesiell tilrettelegging i form av særskilt norskopplæring eller samtaler med hjelpeapparatet i videregående skole i den tiden de var der. Resultatene, fraværet og signaler elevene gav kunne tyde på at slik opplæring hadde hatt stor verdi. Fagpersonene: Beskriver stort fravær, mangel på motivasjon, språkvansker og rus som årsaker til frafallet. Dette tyder også på mangel på mestring, men med en litt annen vinkling.

14 DET STORE FRAVÆRET Det er likheter i beskrivelsene om årsaker til frafallet slik ungdommene og fagpersonene beskriver det. Begge informantgrupper melder om fravær, og begge melder om liten hjelp hjemmefra. Elevene melder i mindre grad om språkproblemer enn det fagpersonene gjør. Det viser seg også at det er ulike synspunkter ang. språk som utfordring blant fagpersonene. Elevene melder i større grad at fagstoffet på videregående var vanskelig, mens fagpersonene virker å være mer opptatt av at elevene er dårlig motiverte, og at mange ikke tar skolen alvorlig nok. Gjennomgående kan det se ut som det er enighet om at elevene ikke mestrer, men det kan være litt ulike syn på årsaker til at elevene ikke mestrer. Der elevene melder om at de ikke fikk så mye hjelp med de faglige utfordringene, er fagpersonene mer opptatt med at det er forhold ved elevene selv som gjør at de ikke mestrer. Dette kan være at de ikke er motivert, ikke klarer å innordne seg skolehverdagen, at de ikke leverer oppgaver og har store faglige hull før de kommer inn i videregående. Manglende språkbeherskelse blir også fremhevet.

15 DET STORE FRAVÆRET Siden skolen intensjon er å være en skole for alle, og i denne skolen skal alle elever få et likeverdig opplæringstilbud som skal være tilpasset de evner og forutsetninger hver enkelt elev har. Gjennom min studie er det vanskelig å se at denne intensjonen er oppfylt slik den fremstår. Sprik mellom intensjon og virkelighet Mitt utvalg er for lite til å konkludere med noe, men det kan likevel være grunnlag for å hevde at skolen ikke er helt i mål. Det er nok riktigere å antyde at skolen kan se ut til foreløpig å være for nesten alle.