Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, Samfunnsøkonomisk analyse.

Transkript

1 Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014 Samfunnsøkonomisk analyse Kjør for livet 4. juni 2014

2 Denne oppsummeringen omhandler hovedfunn og resultater for Kjør for livet fra DNV GL (tidligere Det Norske Veritas) sin samfunnsnytteanalyse utført for Kronprinsparets Fond. Kronprinsparets Fond har utarbeidet oppsummeringen. For fullstendig rapport: Om samfunnsnytteanalysen DNV GL har på oppdrag fra Kronprinsparets Fond analysert den samfunnsøkonomiske nytten i prosjektene i fondets portefølje, hvorav Kjør for livet er ett av fire langsiktige samarbeidsprosjekter. Målet med analysen er å belyse og dokumentere nytte- og kostnadseffekter av prosjektene, både på individuelt plan og på samfunnsøkonomisk plan. For å vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet har DNV GL sett på et Norge med og et Norge uten prosjektene i porteføljen til Kronprinsparets Fond. Et Norge uten prosjektene som i dag støttes av Fondet, er referansealternativet i den samfunnsøkonomiske analysen. Effekten er målt ved å vurdere differansen mellom situasjonen der deltakerne er en del av prosjektet og hva som ellers ville ha skjedd. Analysen tar for seg både prissatte og ikke-prissatte effekter. Om undersøkelsen DNV GL har arbeidet med analysen fra november 2012 til april Prosjektdeltakerne er vurdert i tidsrommet er 2013/ Beregningsmodellen er basert på velprøvd og anerkjent metode og beregningsmodeller underlagt kvalitetssikringsregimet til DNV GL. For måling av deltakernes selvopplevde effekt er det benyttet rammeverk fra samfunnsforskningen. I Kjør for livet var det 74 deltakere i 2013, hvorav ca. 30% har deltatt i analysen. Det er gjort scenarioberegninger per ungdom. Det er brukt relevante sammenligningsgrupper for de ulike prosjektene. For Kjør for livet har dette vært barnevernsklienter.

3 Samfunnsøkonomisk verdi i Kjør for livet Kjør for livet er et fritidstilbud for barn og unge det er et tilbud rettet mot dem som typisk har utagerende oppførsel og vanskeligheter på skolen. Initiativet bruker motor og motorsport for å hjelpe unge med å øke sin sosiale kompetanse og mestring. Klubbene består av fem medlemmer i ulik alder som sammen danner et lag. Kjør for livet er ikke et åpent tilbud, men tar inn barn og unge basert på henvisninger og avtaler med kommunale og fylkeskommunale organisasjoner som f.eks. barnevernet. Per i dag finansieres Kjør for livet av Ferd, Kronprinsparets Fond og gjennom kommunale avtaler. Et mål for organisasjonen er på sikt å bli finansiell uavhengig, slik at det er mulig å overleve gjennom kommunale avtaler. Egenskapene som står i fokus hos Kjør for livet er f.eks. trygghet, mestring og konsekvenstenkning. En faglig plattform har blitt utredet som begrunner dette. Organisasjonen viser til samfunnsnytte gjennom å aktivisere ungdom inn i positive aktiviteter, fremme mestringsfølelsen og egenverdien til hvert enkelt klubbmedlem, og på sikt forebygge risikoen for frafall fra skole og arbeidsliv. Ungdommene som deltar i Kjør for livet kan ha vidt forskjellig bakgrunn og atskillig ulik årsak til at de trenger et tilrettelagt fritidstilbud. Flere av deltakerne er enten i barnevernet eller de sliter i skolen. Sammensetningen av deltakere har flest likhetstrekk med barnevernsklienter som gruppe. Referansegruppen til Kjør for livet gis en sannsynlighet for deltakelse i samfunnet, for arbeid og utdanning som for tidligere barnevernsklienter. Utdanningsnivået til tidligere barnevernsbarn er lav sammenlignet med ungdom totalt sett. To av tre fullfører ikke videregående skole og har kun ungdomsskole eller 1 års videregående utdanning. (Clausen & Kristofersen, 2008). Utdanningsnivå har stor betydning for sannsynligheten for om en individ er i for eksempel arbeid eller arbeidsledighet. Det relativt lave utdanningsnivået til referansegruppen tilsier en redusert sannsynlighet for å komme i og holde på arbeid sammenlignet med ungdom for øvrig. Resultater Kjør for livet prissatte effekter KFL Tabellen over viser viser netto nytte per deltaker i Kjør for livet (MNOK). Utdanningseffekt Det er ikke utført noen etterundersøkelser over hva som skjer med deltakerne i Kjør for livet etter at de har forlatt prosjektet. Derimot viser undersøkelser at deltakelse i Kjør for Livet ofte fører til et ekstra år på skolebenken. Et år ekstra på skolebenken øker sannsynligheten til å fullføre det studietrinn som individet er i. Både sammenligning mellom resultatene for psykologisk og sosial kapital i Runde 1 med Runde 2 og resultatet av før/etter spørsmålene i Runde 1 (se kapittel under om resultater ikke-prissatte effekter) indikerer at tiltaket har en effekt. Sammenligningen mellom Runde 1 og Runde 2 indikerer stor effekt innen psykologisk kapital og en moderat innen sosial kapital. Resultatene fra før/etter spørsmålene indikerer at

4 omtrent 87 % opplever en effekt. Det innebærer at omtrent 28 prosentpoeng flere fullfører videregående utdanning eller høyere utdanning gjennom livsløpet. Gitt at det var 74 deltakere i KFL i 2013 innebærer dette at 15 flere individer fullfører videregående utdanning eller høyere. Samfunnsøkonomisk nytte Prissatte effekter av Kjør for livet er basert på antagelsen at deltakelse fører til et ekstra år i skolebenken for 87 % av deltakerne. Et ekstra år er definert som et ekstra år sammenlignet med referansegruppen. Figuren viser at ved en slik effekt så er netto nytte per deltaker i Kjør for livet mellom MNOK 0,3 til 1,9, og forventet netto nytte per deltaker er MNOK 1,1. Totalt for prosjektets kull i 2013 innebærer det en netto nytte som ligger i mulighetsrommet MNOK 20 til 140, forventet netto nytte for prosjektet er MNOK 80. Netto nytte per budsjettkrone (NNB) er et mål på hvor mye man får igjen på de pengene man bruker. For Kjør for livet er NNB med 70 % sannsynlighet mellom 0,2 og 1,9 kroner. Mest sannsynlig er NNB 2,0 kroner, som betyr at for hver krone man putter inn i prosjektet, får man to kroner «igjen». Selvopplevd effekt for deltakerne i Kjør for livet I tillegg til å undersøke samfunnsøkonomisk lønnsomhet tar analysen også for seg selvopplevd, individuell effekt for deltakerne. Det er viktig å understreke at effektene som ikke kan verdsettes i kroner, ikke er å forstå som mindre betydningsfulle i den samfunnsøkonomiske beregningen enn det som er tallfestet. Forskningen viser at en positiv effekt på personlige- og sosiale ferdigheter vil ha en positiv effekt på deltakernes mulighet for å fullføre utdanning og delta i arbeidslivet. I tillegg viser forskningen at prosjektene, gjennom en styrket sosial og psykologisk kapital vil kunne gi: Helsemessige gevinster og forbedret livskvalitet: Forbedret psykisk helse og livskvalitet gjennom styrket sosiale nettverk og relasjoner. Generalisert tillit og økt samfunnsengasjement: En økning i individets sosiale kapital øker sannsynligheten for deltakelse på viktige samfunnsarenaer og øker sannsynligheten for samfunnsengasjement, både hos individet selv og fra øvrige deler av familien. Resultater ikke-prissatte effekter 40% 20% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Runde 1: SosKap Runde 2: SosKap 19% 11% 31% 32% 37% 49% Runde 1: PsyKap Runde 2: PsyKap 25% 18% 33% 37% 18% 28% Blank Litt uenig Uenig Sterkt uenig Litt enig Enig Sterkt enig Økt sannsynlighet for deltakelse i sosiale arenaer Bedre læremiljø i skolen Bedre familieforhold Tryggere nabolag Reduserte transportulykker Redusert kriminalitet To begreper som kan måles, og som har en dokumentert sammenheng mellom individets egenskaper og egenoppfatning og sannsynligheten for å være en del av samfunnet, er psykologisk og sosial kapital. Analysen viser at deltakerne opplever en positiv utvikling hva gjelder både psykologisk og sosial kapital gjennom deltakelse i Kjør for livet.

5 Kjør for livet legger vekt på teamfølelsen som et viktig middel for å hjelpe unge ut av utenforskap. Tidligere forskere som Narayan og Cassidy (2001) og Morrow (2002) har beskrevet sosial kapital i form av tilhørighet, men dette elementet er ikke innlemmet i spesifikke teorier. Den underliggende antakelsen er at når unge mennesker føler de tilhører et lag eller en klubb, gjerne i form av en symbolsk tilknytning til stedet, øker sannsynligheten for å delta på andre arenaer hvor de møter nye venner, eksempelvis ved å bli en del av det lokale idrettslaget. Forskning blant voksne har vist at en økt sosial kapital fører til positive effekter i nærmiljøet (Schaefer- McDaniel, 2004). Det finns derfor grunn til å tro at tilsvarende effekter vil være tilfelle også ved økt sosial kapital hos barn og unge. Positive effekter i nærmiljøet kan for eksempel være bedre læremiljø i skolen, bedre familieforhold og tryggere nabolag. Kjør for livet jobber aktivt for trafikksikkerhet. Dødsfall ved trafikkulykker er et relativt stort problem blant individer som er eller har vært i barneverntiltak. (Kristofersen, 2009) Med tanke på at Kjør for Livet primært består av barnevernsklienter er det sannsynlig å tro at prosjektet vil bidra til å redusere antallet transportulykker blant unge menn. Kjør for livet er også rettet mot kriminalforebygging gjennom å gi ungdom som har falt ut, et innhold som kan bidra til å redusere sannsynligheten for kriminalitet og rusmisbruk (Rasmussen & Strøm, 2013). Hvorfor er dette viktig? Personer i alderen år utgjorde ved inngangen til 2012 litt i underkant av 20 prosent av befolkningen, mer nøyaktig personer. Av disse er: unge voksne i alderen år uten fullført videregående skole 4 % barn og unge i alderen 0 22 år barnevernsklienter under 30 år hverken sysselsatt eller i utdanning under 30 år arbeidsledige Helsemessige gevinster og forbedret livskvalitet Den sosiale kontakten deltakerne får gjennom prosjektet bidrar til økt personlig trygghet, og dermed økt psykologisk kapital. Personlig trygghet er viktig i form av at man har noen rundt seg som kan støtte en i ulike livsfaser. Den sosial kontakten strekker seg gjerne lenger enn selve perioden for deltakelse i tiltaket. Kontakt med andre påvirker også helsen generelt og den psykiske helsen spesielt. De som ikke har noen å snakke fortrolig med anses oftere å ha dårligere psykisk helse enn dem som har én fortrolig; likeledes har de som har flere fortrolige, bedre helse enn dem som bare har én fortrolig (Barstad, 1997). Videre har en økning i sosial kapital vært knyttet til helsemessige gevinster hos voksne, jf. (Campbell & C., 2002), (Cattell, 2001) og (James, et al., 2001). Det er derfor sannsynlig at det samme vil gjelde barn og ungdom, særlig med tanke på økt livskvalitet og reduksjon i nivåer av stress. Styrket sosiale nettverk og relasjoner, samt økt tillit og følelse av tilhørighet, vil kunne forbedre unges livskvalitet og redusere symptomer på negativt stress. Generalisert tillit og økt samfunnsengasjement Kjør for livet er en arena for å bygge sosial kapital gjennom sosial kontakt. Deltakelse i prosjektene gir ikke bare sosialt samvær, men også trening i aktiv medvirkning og beslutningstaking. Gjennom den sosiale kontakten vi har med andre, bygger vi opp sosial kapital som bidrar til at vi integreres i samfunnet og kan delta på viktige samfunnsarenaer (SSB, 2007).

6 Kjør for livets bidrag til økt psykologisk- og sosial kapital antas å ha en positiv innvirkning på øvrig deltakelse i samfunnet. Barn og ungdom lærer å komme overens med andre, og respektere andres ideer og meninger. Gjennom denne deltakelsen, vil barna få økt oppmerksomhet rundt eksisterende samfunnsnormer og tar selv initiativ til å engasjere seg mer i det som skjer i omgivelsene deres. Forskningen viser også at ungdom som selv engasjerer seg i samfunnet oppmuntrer til økt samfunnsengasjement også fra øvrige deler av familien (Hart, 1992). Denne typen deltakelse i barndommen og ungdomsårene antas å ha viktige implikasjoner for samfunnet på kort og lang sikt. Videre kan samhandling i nettverk vedlikeholde tilliten vi har til dem vi kjenner, og den kan også bygge generalisert tillit, det vil si tillit til «folk flest» (Wollebæk & S.B. Segaard, 2011). Ifølge Putnam (2001), vil tillit og gjensidighet i våre sosiale nettverk føre til et tillitsfullt samfunn der innbyggerne ikke bare kjenner hverandre, men er aktivt involvert i hverandres liv og opprettholde tillitsfulle og nyttige relasjoner. Tidlige skolesluttere Analysen viser at omtrent 28 prosentpoeng flere fullfører videregående utdanning eller høyere utdanning gjennom livsløpet etter deltakelse i Kjør for livet, sammenlignet med referansegruppen. Fullføring av videregående opplæring er en stor fordel for videre arbeids- og utdanningskarriere. Studier viser at personer som har fullført videregående opplæring, oftere er sysselsatt, havner sjeldnere i fengsel og har lavere sannsynlighet for å havne på stønads- og trygdeordninger enn personer som ikke har fullført videregående. Sammenheng mellom utdanningsnivå og deltakelse i arbeidslivet For ytterligere spørsmål: Sverre Danielsen, DNV GL (tidl. Det Norske Veritas), (+47) Solfrid Flateby, Kronprinsparets Fond, (+47) Knut Ove Børseth, Kjør for livet, (+47)