Finansiering og ressurser Historisk utvikling: I fikk spesialisthelsetjenesten overført om lag 65 milliarder kroner. Dels kom disse inntektene som rammeoverføringer og dels kom de som en følge av pasientbehandling. Dels var overføringene øremerket til spesielle formål, dels kunne mottaker disponere ressursene fritt. Dels kom overføringene fra staten, dels kom de fra rikstrygdeverket. Dette viser at finansieringssystemet slik det er utformet i dag både bygger på flere prinsipper for overføring (ramme vs. stykkpris), ivaretar flere helepolitiske målsettinger (frie inntekter vs. øremerking) og kommer fra flere kilder (stat vs. RTV). Figuren under viser utvikling i samlede kostnader til somatikk og psykisk helsevern i perioden etter sykehusloven i 1969. Tallene er korrigert for prisstigning og viser dermed reell vekst. Figuren et godt utgangspunkt for en kort gjennomgang av den historiske utviklingen i finansieringen av spesialisthelsetjenesten. Figur 1: Utvikling i kostnader somatikk og psykisk helsevern 1970-2003. Faste priser. 50000 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 Periode 1: 1970-1979: Kurdøgnsfinansiering Fra innføring av sykehusloven i 1970 og ti år framover ble sykehusene finansiert dels gjennom rammebudsjetter og dels gjennom en såkalt kurdøgnsfinansiering. Sykehusenes inntekter var mao avhengig av hvor lenge pasienten lå, og det var ingen justering for type pasient. I gjennomsnitt utgjorde kurdøgnssatsen i denne perioden 75 % av kostnadene. Perioden var altså preget av en modell med stykkprisfinansiering Somatikk 1986 1988 1990 Psykiatri 1992 1994 1996 1998 2000 2002
hvor det ikke var antall pasienter, men antall liggedøgn som ga uttelling. Som det vil framgå av figuren var også veksten i kostnader svært kraftig denne perioden. Periode 2: 1980-96: Rammefinansering Fra 1980 fikk vi et inntektssystem for fylkeskommunene som var basert fordeling av en fast ramme. Størrelsen på rammen ble bestemt av et sett kriterier som i størst mulig grad skulle fange opp forskjeller i befolkningens behov for de tjenestene fylkeskommunen var ansvarlig for å gi. De første årene ble de overført såkalte sektortilskudd, det var mao spesifisert hvor mye hvert fylke var forventet å ha behov for til for eksempel helsetjenester. Fra 1986 ble imidlertid sektortilskuddet fjernet, og det var nå i prinsippet opp til fylkeskommunene selv å prioritere mellom ulike typer tiltak. Fylkeskommunene benyttet i helse denne perioden en rammebudsjettering av sine sykehus, og som det vil framgå av figuren var kostnadsveksten i denne perioden relativt lav. Periode 3: 1997->: Innsatsstyrt finansiering/øremerkede midler til psykisk helse Innsatsstyrt finansiering ble innført 1. juli 1997, i hovedsak motivert ut fra et ønske om å stimulere til økt behandlingsaktivitet. Finansieringssystemet var basert på at pasientene ble klassifisert etter DRG-systemet og ble innført som en finansiering fra stat til fylkeskommune. Hver fylkeskommune sto i utgangspunktet fritt ift å videreføre dette ned til sykehusene. De første årene var det fire fylkeskommuner som fortsatte å finansiere sine sykehus gjennom rammefinansering, men fra 2000 hadde alle innført stykkprisfinansiering av sine sykehus. Som det framgår av figuren over førte stykkprisfinansiering til at kostnadsveksten igjen tok seg opp. Andelen stykkprisfinansiering har i hele perioden etter innføring av ISF vært gjenstand for diskusjon. 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2005 Stykkprisandel 30 45 50 55 55 55 60 40 60 2005 er det niende budsjettåret med ISF, i kun to av disse har satsen forblitt uendret fra foregående år. Fra 1999 har midler til psykisk helsevern blitt øremerket gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Det har i denne perioden vært diskusjoner knyttet til om ISF ordningen har ført til en ressursvridning fra psykisk helse til somatikk. Det er to svar på dette spørsmålet. For det første synes det ikke som om det har skjedd noen lekkasje av psykiatrimidler til somatikken, for det andre har veksttakten innen somatikke vært klart sterkere enn innen psykisk helse. Hagen-utvalget foreslo da derfor også i 2003 at ordningen med ISF ble utvidet til også å omfatte psykisk helse. Norge og andre land. Den norske modellen skiller seg ut fra de løsninger som er valgt i andre land på to hovedområder; vi har en høy grad av stykkprisfinansiering og vi har et sterkt
formalisert skille mellom ansvaret for første- og andrelinjetjenester. Ift stykkprisfinansieringen er det nærliggende å peke på Danmark hvor man nå øker andelen fra 10 til 20 %. I Sverige har man hatt lokale modeller med høy DRG-andel, men er etter hvert gått mer over på volumbaserte kontrakter. Finland benytter DRG, men i hovedsak i fastsetting av budsjetter. Forholdet mellom første- og andrelinjetjenesten er i Norge spesielt fordi vi har lagt dette på to ulike forvaltningsnivå. Dette gir en ekstra dimensjon til de potensielle samarbeids- og samordningsproblemer som ellers kan oppstå mellom disse nivåene. Eksempler på andre løsninger er igjen Finland hvor kommunene har samlet ansvar for alle helsetjenester, eller England hvor sammenslutninger av primærleger ( primary care trusts ) har det samme totalansvaret. En åpenbar utfordring her er fordeling av risiko. En liten kommune med totalansvar for helsetjenester kan raskt få økonomiske problemer dersom den har overrepresentasjon av storbrukere. I Finland løser man dette gjennom å organisere kommunene sammen i sykehusselskap, i England stiller man krav til størrelsen på opptaksområdet til primærlegegruppene. Litt om Helse Midt Norge. Figur 2 viser aktivitetsutviklingen i de fem regionale helseforetakene etter eirskapsreformen. Helse Midt Norge utmerker seg med en særlig kraftig vekst fra 2003 til. For øvrig er det en tendens til at de siste års kraftige aktivitetsvekst nå er i ferd med å flate ut. Figur 2: Vekst i registrerte DRG-poeng. 2002-. 10,0 % 8,9 % 9,1 % 8,0 % 6,9 % 6,9 % 7,5 % 6,0 % 4,0 % 4,4 % 5,3 % 2,0 % 2,1 % 2,0 % 1,6 % 0,5 % 0,0 % -0,2 % -2,0 % Helse Øst Helse Sør Helse Vest Helse Midt Helse Nord Landet 2002-2003 2003-
Helse Midt Norge har også en relativt kraftig vekst i kostnader etter reformen (figur 3). Figur 3: Samlet vekst i kostnader somatikk og psykisk helsevern. Faste priser 2002-8,0 % 7,0 % 7,2 % 7,2 % 6,0 % 5,3 % 6,1 % 5,5 % 5,0 % 4,5 % 4,8 % 4,0 % 3,0 % 3,1 % 2,7 % 2,5 % 2,0 % 1,0 % 0,5 % 1,0 % 0,0 % Helse Øst Helse Sør Helse Vest Helse Midt Helse Nord Totalt 2002-2003 2003- Den kraftige veksten de siste årene har ført til at Helse Midt Norge nå ligger over landsgjennomsnittet i bruk av ressurser til somatikk og psykisk helsevern. Figur 4: Kostnader pr innbygger til somatikk og psykisk helsevern. Avvik fra landsgjennomsnitt. 2002-
Sum driftskostnader somatikk og psykisk helsevern pr capita - avvik fra landssnitt Helse Nord 11,6 13,6 17,7 Helse Midt -2,7-0,3 4,5 Helse Vest -10,0-10,0-9,6 Helse Sør 9,9 11,3 10,5 Helse Øst -6,3-4,2-2,5-15,0-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 2002 2003 Regnskapsmessig resultatutvikling 2002- Årsresultat Foretaksgruppen totalt 2002 2003 Sum 2002- - 180,7 Mkr. - 554,3 Mkr. - 648,6 Mkr. 1.383,6 Mkr. 2002 2003 Sum 2002- Helse Sunnmøre -49,6 Mkr. -89,2 Mkr. -102,0 Mkr. -240,8 Mkr. Helse Nordmøre -61,5 Mkr. -112,2 Mkr. -95,2 Mkr. -268,9 Mkr. og Romsdal St. Olavs hospital 14,7 Mkr. - 301,3 Mkr. -326,9 Mkr. -613,5 Mkr. Helse Nord- Trøndelag -33,3 Mkr. -97,2 Mkr. -78,4 mkr. -208,9 Mkr.
Helse Midt- Norges kostnader overstiger inntektene i hvert år i perioden. Dette er en utvikling som ikke kan fortsette, enten må inntektene opp eller kostnadene ned. Inntektsgrunnlaget bestemmes 100% av bevilgninger gitt av Stortinget. Helse Midt- Norge vil motta en større andel av de nasjonale bevilgninger (92 Mkr.) som følge av endret fordeling mellom regionene(hagen utvalget). Utover dette vil den økonomiske situasjonen kun bedre seg ved at det bevilges mer til helsesektoren, omprioriteres ytterligere mellom regionene, kostnadene reduseres eller foretakene øker DRG- produksjonen (forutsetter en gjennomsnittlig kostnad som er lavere enn 60% av DRG- prisen.) Årsverksutvikling Drift av spesialisthelsetjenesten er en personalintensiv virksomhet 60-70% av alle ressursene går til lønninger. Nedenfor følger en oppstilling over utviklingen i antall årsverk fordelt på yrkeskategorier. % vekst 2002- % vekst 2002-2002 2003 Endring 2002- Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk HMN Landet Leger 1194 1247 1336 142 12% 10% Psykologer 239 252 274 35 15% 19% Offentlig godkjente sykepleiere, inkl.. jordmødre 4293 4566 4657 364 8% 7% Hjelpepleiere, inkl. barnepleiere 1063 1061 1019-44 -4% -5% Annet personell i pasientrettet arbeid 1860 2128 2328 468 25% 21%
Ansatte innen administrasjon/kontor, service-, tekniske og/eller driftsfunksjoner 2721 2637 2786 65 2% -1% Sum 11370 11892 12400 1030 9% 7% (Kilde SSB) Samlet sett øker årsverksforbruket i HMN med 9% i perioden, mens landsgjennomsnittet øker med 7%.