HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett Helse Midt-Norge

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 11/7 Langtidsbudsjett Helse Midt-Norge Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF /7 Saksbeh: Reidun Martine Rømo Arkivkode: Saksmappe: Langtidsbudsjett ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret for Helse Midt-Norge tar foreliggende langtidsbudsjett for Helse Midt-Norge til orientering. <<Skriv innstilling over denne teksten ikke slett denne meldingen den kommer ikke med på utskrifter>>

2 SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Faglig strategi og langtidsbudsjett St. Olavs Hospital Vedtatt av styret ved St. Olavs Hospital 19. oktober Brev fra Helse Nordmøre og Romsdal av Nye Molde sjukehus oppsummering av økonomiske vurderinger knyttet til realisering av prosjektet 3. Styresak 58/27 Helse Sunnmøre Ny barneavdeling auke i årlege merkostnader som følgje av investeringa utvikling av forprosjekt mot byggjestart. Merk at Ny barneavdeling i HSM i langtidsbudsjett for HMN lagt inn med 5 % lånefinansiering. 4. Notat fra Helse Nord-Trøndelag HF Budsjett 28 Langtidsbudsjett GJELDENDE FORUTSETNINGER Stortingsproposisjon 1 (27-28) for budsjettåret 28 Sak 12/7 Fordeling av inntektsrammer 28 Helse Midt-Norge 1. Innledning Langtidsbudsjett for Helse Midt-Norge legges frem i lys av at regionen har store økonomiske utfordringer knyttet til igangsatte og planlagte investeringsprosjekter. Det er derfor nødvendig å kunne tegne et overordnet bilde av regionens økonomiske utvikling og bæreevne for perioden. I tillegg skisseres kapitalkostnader knyttet til eventuell bygging av Nye Molde sykehus for årene 214 og 215. Sykehuset er planlagt ferdigstilt i 214 og det er først på det tidspunktet effekten av kapitalkostnader vil komme for fullt. 1.1 Utfordringsbildet Helsesektoren står foran store utfordringer i årene som kommer. Antallet eldre øker og behovet for helsetjenester vil øke, utvikling av ny teknologi er både kostnadsdrivende og gir mulighet til å gi flere pasienter behandling og forventningene til kvalitet og tilgjengelighet på tjenester vil ikke avta. Det vil være behov for økt tilgang både på kompetanse og ressurser for å løse oppgaven. En viktig forutsetning er også å videreutvikle samarbeid og samhandling på flere områder og mot ulike aktører som kommunehelsetjenesten, mellom helseforetakene og mellom helseregionene. I tillegg er det behov for avklaringer av hvem som skal gjøre hva i Helse-Norge. Dette gjelder både i forhold til Stortingets oppfølging av utredningen om lokalsykehusfunksjon og hvordan sikre kvalitet og kostnadseffektivitet i helsetjenestene sett under ett. Helse- og omsorgsdepartementet har nedsatt et eget utvalg for å utrede omlegging av inntektsfordelingen mellom helseregionene. Konklusjonen fra dette arbeidet foreligger ikke, men det er i tidligere utredninger påpekt at Midt-Norge forholdsmessig har ligget for lavt. Langtidsbudsjett for Helse Midt-Norge bygger på en framskriving av gjeldende inntektsramme (28). 2

3 Helse Midt-Norge har relativt sett en høyere langsiktig gjeld enn de andre regionene og gjeldsbelastningen øker i takt med at fase 2 av det nye universitetssykehuset i Trondheim fullføres. Helse Midt-Norge har også hatt større behov enn resten av landet for kassakreditt som følge av driftsunderskudd opparbeidet siden helsereformen og foretaksorganiseringen ble gjennomført i 22. Sett i forhold til dagens krav om balanse i økonomien er det viktig å sikre at man ikke utelukkende har fokus på drift og nå-situasjon. Helsetilbudet må samtidig bygges ut slik at regionen ikke sakker akterut i forhold til behandlingstilbud og teknologi. I den sammenheng er det viktig å ha en strategi både for vedlikehold og utvikling av real- og humankapital og tilsvarende for investeringer. 1.2 Omstilling Siden helsereformens start i 22 og frem til i år har regionen hatt en situasjon med stadig økende underskudd. Siden i fjor har Helse Midt-Norge vært inne i en nødvendig snuoperasjon. Dette innebærer blant annet nye styrer, nye ledere og mer styring fra det regionale foretaket sin side. Det er økt fokus og bedre oppfølging av kostnader og det blir lagt vekt på forankring av grep som gjøres. Omleggingen har i 27 gitt bedre resultater og større forutsigbarhet. Dette gir også et godt grunnlag for at det kan jobbes mer målrettet og langsiktig. Resultat pr oktober 27 viser at foretaksgruppen samlet ligger knapt 5 millioner bak budsjett. Prognose for årets slutt er 8 millioner i negativt avvik mot budsjett. Året sett under ett har vist en positiv utvikling med perioderesultat nær budsjett og prognoser som har vist et stadig bedre resultat. Samtidig er aktiviteten høyere enn den har vært tidligere. I foretaksgruppens budsjett for 27 er det innarbeidet omstillingsutfordringer for 457 millioner kroner. Prognose for hvor mye som lar seg realisere totalt for året er pr utgangen av oktober 334 mill kroner. Grad av realisering pr oktober sett i lys av planlagte tiltak er 6 % av årsbudsjettet og vesentlig høyere enn tidligere år. 2. Langtidsbudsjett forutsetninger Det er utarbeidet et resultatbudsjett for perioden 28 til 213 for hele foretaksgruppen. For helse Nordmøre og Romsdal er også årene 214 og 215 tatt med. Budsjettet er utarbeidet i lys av realisering av Fase 1 og 2 ved Nye St.Olavs Hospital, planlegging av Nye Molde sykehus og ny barneavdeling i Helse Sunnmøre. Formålet er å vurdere Helse Midt-Norges evne til å bære totaløkonomien i regionen ved realisering av nevnte investeringer. Langtidsbudsjettet tar utgangspunkt i vedtatt inntektsfordeling og resultatkrav til foretakene i 28. Arbeidet med å utarbeide et budsjett for regionen som går i balanse er ennå ikke avsluttet og foreløpig resultat for 28 viser derfor et underskudd på 21 millioner kroner. Driftskostnader for 28 er utarbeidet i henhold til gjeldene forutsetninger i statsbudsjettet 28, dvs 4,3 pst priskompensasjon. Resultatbudsjett for perioden er utarbeidet med utgangspunkt i 28-kroner og budsjett-tallene for vises som endringer i forhold til 28-budsjettet. Aktiviteten er holdt stabil på 28-nivå. 2.1 Kapitalkostnader Regionen forventer en sterk økning i kapitalkostnader i årene fremover, og med en forventet topp i 21. Dette relateres til ferdigstillelse av bygg i Fase 2 ved Nye St.Olavs Hospital og da fullt innslag av både avskrivninger og rentekostnader knyttet til lånefinansiering. Figuren under viser samlede 3

4 avskrivninger med tillegg av netto finanskostnader for hele regionen slik de fremkommer i langtidsbudsjettet. Endringer i avskrivninger og rentekostnader er kun knyttet til Nye St. Olavs Hospital, Nytt Molde Sykehus og ny barneavdeling i Helse Sunnmøre. Opptrappingsplan psykisk helsevern avsluttes i 28. Beregningen bygger på en framskriving av dagens rentenivå. Kapitalkostnader for regionen samlet i perioden Nto finanskostnader Avskrivninger Avskrivninger Nto finanskostnader Fra år 21 og utover ligger kapitalkostnadene på et jevnt høyt nivå. I 214 kommer kapitalkostnadene fra Nytt Molde Sykehus og regionen får en økning i kapitalkostnadene på vel 1 millioner kroner. For detaljer knyttet til endringer i kapitalkostnadene vises det til vedlegg som følger saken. 2.2 Resultatutvikling Resultat for årene viser en utvikling tilsvarende bildet for kapitalkostnader. Det er ikke lagt inn forutsetning om økte inntekter i dette bildet. Fra 28 til 29 forverres resultatet kraftig for deretter å nå en bunn i 21 med et underskudd på vel 44 millioner kroner. Deretter blir det en bedring i resultatet frem mot 213. I 214 vil resultat påvirkes av at kapitalkostnadene til Nytt Molde Sykehus øker med vel 1 millioner. Resultatutvikling Resultat Resultat

5 2.3 Omstillingstiltak Helse Midt-Norge har krav om et resultat i balanse i 28. Innad i regionen har foretakene ulike resultatkrav. For å kunne nå sine respektive resultatkrav har foretakene i 28 lagt inn nødvendige krav til omstilling. En vesentlig del av dette er ennå ikke konkretisert. Eventuell effekt av igangsatte og planlagte tiltak i perioden er hensyntatt i budsjettet. Sammenlignet med 28 er omfanget av effektiviseringstiltak lagt inn i påfølgende år vesentlig lavere. For å kunne vurdere regionens evne til å bære de kapitalkostnadene som to nye sykehus og andre prioriterte investeringer medfører, er det gjort simuleringer med hensyn til hvordan resultatet vil påvirkes hvis virksomheten gjennomfører effektiviseringer tilsvarende 1 pst og 1,5 pst av driftskostnadene eksklusive avskrivninger. Dette vil da komme i tillegg til de effektiviseringer som allerede er innbakt i budsjettet. Figuren under viser at ingen av de alternativene vil gi regionen et resultat i balanse. Årsresultat for HMN med henholdsvis 1,5 pst og 1 pst effektivisering Årsresultat etter effektivisering ,5 % effektivisering 1 % effektivisering Oppsummering Effektivisering av driftskostnader eksklusive avskrivninger på 1,5 pst tilsvarer at regionen i løpet av perioden 29 til 213 vil måtte gjennomføre effektivisering for omlag 98 millioner kroner. Det anses ikke realistisk å forutsette et høyere effektiviseringsnivå uten omfattende strukturelle endringer. Foreliggende langtidsbudsjett for perioden basert på beskrevne forutsetninger viser at det blir vanskelig for regionen å kunne oppnå et resultat i økonomisk balanse. Det vil bli arbeidet videre med utfordringen å skape driftsbalanse og sikre økonomisk bæreevne for å betjene kapitalkostnadene knyttet til nye investeringer. 5