Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13
Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse i 76 barnehager. Sammenhengen mellomspråklige og sosiale ferdigheter Pedagogisk analyse i barnehagen Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Andel på trygde- og stønadsordninger (årskull ferdig med grunnskole i 1999, 24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1 % 3,0 % Sosialhjelp 0,4 % 6,2 % Attføring 1,0 % 4,6 % Rehabilitering 0,5 % 2,5 % Dagpenger 0,7 % 2,4 % Individuell støtte 0,1 % 0,8 % Sum 2,8 % 19,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Grunnskolens betydning i utdanningssystemet I dagens forskning framstår grunnskolen som marginaliseringsgeneratoren i utdanningssektoren (Frønes og Strømme 2010). Kun 13 % av elevene i Oslo med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) fikk studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Starter utfordringene i barnehagen? Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Forståelse av læringsmiljø i barnehagen Pedagogiske aktiviteter Barns forutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Ytre rammefaktorer Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i barnehagen som: Vennskap og relasjoner til andre barn Relasjoner mellom barn og voksne Ansattes ledelse av barnegrupper og aktiviteter Normer og regler Syn på barn og forventninger til læring og utvikling Det fysiske miljøet i barnehagen Samarbeid med foreldre Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ulike opplevelser av læringsmiljøet Det samme læringsmiljøet vil erfares og oppfattes på ulike måter av barna. Læringsmiljøet i en og samme barnehage kan være en beskyttelsesfaktor for et barn og en risikofaktor for et annet barn. Det er barns subjektive opplevelse av faktorene i læringsmiljøet som er sentral i forhold til å vurdere utviklingen og den sosiale situasjonen til barna. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Senter for praksisrettet utdanningsforsking Kartleggingsresultater
Utvalg og svarprosent Invitert Samtykke og besvart Svarprosent Barn 1360 1284 94 % Kontaktpedagog 1360 1250 91 % Foreldre/foresatte 1360 909 66 % Ansatte 1102 904 82 % Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Er barnas svar gyldige? Svarene til barna både tilknyttet gjennomsnitt og variasjon tilsier at barna har både forstått spørsmålene og er i stand til å svare på denne type undersøkelser. Denne type undersøkelser gir barn nye muligheter for medvirkning i barnehagen. Undersøkelsen kan oppfattes som et representativt øyeblikksbilde. Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Barnas opplevelser av barnehagetilbudet Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Drøfting Hvor stor andel av barna svarer at de ofte blir ertet i barnehagen slik at de blir lei seg? 1. < 15 % 2. Mellom 15 og 30 % 3. > 30 % Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Forskjeller i gutters og jenters svar Liker du å gå i barnehagen 492 512 Sum relasjon til voksne 493 508 Gutt Sum trivsel i barnehagen 497 503 Jente Får du mye kjeft av de voksne 489 512 475 480 485 490 495 500 505 510 515 Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Førskolelærernes vurdering av barnas sosiale kompetanse og språklige ferdigheter Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Sumskåre sosiale ferdigheter Skala 1 4, Gjennomsnitt = 2,95, Std = 0,45 Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Sumskåre språklige ferdigheter Skala 1 4, Gjennomsnitt = 3,32, Std. = 0,61 Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Stimulerende språkutvikling i hverdagen Melby og Lervåg (2013) viser at de flinkeste fireåringene forstår tre ganger så mange ord og begreper som de svakeste. Når de samme barna vurderes tre år senere har det ikke skjedd noen reduksjon i forskjellene i språkferdigheter. Forskjellene ser ut til å vedvare gjennom grunnskolen knyttet skolefag. Hattie (2012) uttrykker at om du ikke har løst lesekoden til du er åtte år så blir du ingen funksjonell leser. Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Kjønnsforskjeller i kompetanse og atferd Språklige ferdigheter 479 521 Sosial isolasjon 495 505 Gutt Utagerende atferd 473 526 Jente Sosiale ferdigheter 482 518 440 450 460 470 480 490 500 510 520 530 Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Lavt presterende barn i barnehagen 8,4 % av guttene vurderes av førskolelærere til å ikke ha et funksjonelt språk, det vil si at de aldri eller sjelden uttrykker seg adekvat og forståelig. Kun 2,9 % av jentene vurderes til å ha en så lav språklig kompetanse. 7,3 % av guttene vurderes av førskolelærere til å vise aldri eller sjelden hensiktsmessige sosiale ferdigheter. Kun 2,6 % av jentene vurderes til å ha så lav sosial kompetanse. Thomas Nordahl
Mors utdanningsnivå og barns kompetanse Høyere utdanning 508 515 Videregående opplæring 477 484 Sosiale ferdigheter Språklige ferdigheter Grunnskole 447 489 420 440 460 480 500 520 540 Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Sammenheng sosiale og språklige ferdigheter Korrelasjonsanalyser gir en sammenheng på:.64 Dette innebærer at det er en svært sterk sammenheng. Barn med gode sosiale ferdigheter også har gode språklige ferdigheter. Språk er nødvendig for sosial deltagelse og sosial deltagelse vil bidra til læring av språk. Mange barn kommer her inn i en positiv sirkel, men noen kan også komme i en negativ sirkel. Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Sammenheng sosiale og språklige ferdigheter Språklig ferdighet + - + Sosial ferdighet - Thomas Nordahl
Ulike praksisformer i barnehagen (Hansen 2012) En reformpedagogisk Vektlegging av barnets frie utfoldelse Tilbudet har preg av å passe på barn Over 90 % av dialogen er lukkede spørsmål Oppmerksomheten er på gruppen En defensiv pedagogikk der personalet venter på at det skje noe En organisert Organisert, strukturert og pedagogisk målrettet innhold Tilbudet utfordrer barna kontinuerlig Mindre enn 20 % av dialogen er lukkede spørsmål Oppmerksomheten er på det enkelte barn En offensiv pedagogikk der de ansatte er i forkant og styrer aktivitetene Thomas Nordahl
Senter for praksisrettet utdanningsforsking Variasjon mellom barnehager
Barnas trivsel Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Forskjeller i barns opplevelser Disse forskjellene skyldes ikke tilfeldigheter, og er uttrykk for at det er store og reelle forskjeller mellom barnehagene. Når barns opplevelser og erfaringer er så store som dette er det all mulig grunn for å drøfte forskjellene og ta de på alvor. Vi kan si at intensjonene i lovverk og rammeplan for barnehager ikke blir oppfylt like godt i alle barnehager. Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Språklige ferdigheter Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Forskjeller i språklige ferdigheter Hensikten med denne språkkartleggingen er ikke å identifisere enkeltbarn, men å vurdere generell trekk ved barns språklige ferdigheter og samtidig se dette som et uttrykk for kvaliteter ved den pedagogiske praksis i ulike barnehager. Det er meget store forskjell mellom barnehagene på dette området I mange barnehager viser barna svært gode språklige ferdigheter. I andre barnehager skårer mange barn så lavt på språklige ferdigheter at de senere i skolen sannsynligvis vil få problemer med å bli funksjonelle lesere. Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Barn: trivsel (6 spm) Gjennomsnitt: 2,44 - Verdiskala 1 3 Standardavvik: 0,41 N: 1284 Foreldre/foresatte: (1 spm) Gjennomsnitt: 3,60 Verdiskala 1-4 Standardavvik: 0,59 N: 919 Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Eksempler på tema til analyse og drøfting Pedagogisk aktiviteter og innhold relatert til barns kompetanse Proaktiv vs. reaktiv barnehagepraksis Språklige ferdigheter hos barna Sosiale ferdigheter hos barna Læringsmiljøet i barnehagen Samarbeid med foreldre Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Opprettholdende faktorer og systemanalyse Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring/ problem Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor
Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og barn har fra barnehagen. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.