Hjertet som Embolikilde. Johannes Soma, overlege, dr. med., Hjertemedisinsk Avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim

Like dokumenter
Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde

Guidelines, recommendations...

Kardiologens rolle ved utredning av slag/tia. Torbjørn Graven Sykehuset Levanger

BETYDNING AV TRANSTORAKAL OG TRANSØSOFAGEAL EKKOKARDIOGRAFI FOR SEKUNDÆRPROFYLAKTISK BEHANDLING AV SLAGPASIENTER.

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Storkarsykdom hos gamle

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Kardial utredning hos pasienter med hjerneinfarkt ved nevrologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

Forslag om nasjonal metodevurdering

Ekkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD)

Devicer for atrieseptum og appendix. Lars Aaberge OUS - Rikshospitalet

Hjerneinfarkt ved åpent foramen ovale 180 4

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT

Mitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019

Mitrallekkasje Mitralstenose

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Aorta og mitralinsuffisiens

Atrieflimmer: politiske bølger

PET/CT ved kardiovaskulære infeksjoner

Ergometrisk stressekkokardiografi

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

Hjerneslag og diabetes

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital

Et kvalitetsforbedringsprosjekt. Marthe Hägglöf, Robin Nordheggen, Victoria Løvstad, Vibeke Risvold, Vilde Løining Skaar, Ole Marius Gaasø

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Transøsofagus ekkokardiografi

Namdal legeforum

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

Kasuistikk. Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin Katerina K. Hallén

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_ xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10

Forskjeller mellom pasienter med førstegangs hjerneslag og residivslag. En sammenlignende studie. Av: Samreen Afshan Khan.

Artikkel 2d. Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi. 1. Innledning. Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL

Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Disposisjon. Litt om bakgrunn Litt fysiologi Ulike ekkokardiografiske metoder Praktiske målinger Styrker / svakheter Litt om behandling

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

Aorta. «et eget organ» Dilatert aorta. ümedia degenerasjon. ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

MPN -BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging

Prinsipper for oppsett av årsaker til død

Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS

Kontrastekkokardiografi. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavd. HUS og K2 UiB

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder Hjerte og karregisteret

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Prosjektnummer / aktivitetsnummer / bestillingsnummer: ID2018_003. Plan utarbeidet: Kort tittel PFO

Antikoagulasjon i Sykehjem Et kardiologisk perspektiv. Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus

Mann 65 år operert for carcinoid og med cyanose og dyspné

Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad

Innherred Medisinske forum

TIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09

Revaskularisering av hjernen Trombektomi. Christian G Lund Regional cerebrovaskulær enhet OUS, Rikshospitalet

Hypertrofi og hjertesvikt

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

Utredning med tanke på kardial embolikilde hos pasienter med hjerneinfarkt

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Hjertesvikt - røntgenfunn

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?

Hjerneslag- Fokus på forebygging. Azhar Abbas Seksjonsoverlege hjerneslag SØK

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Akuttbehandling av hjerneslag. Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål

Medfødte hjertefeil hos voksne som et tilfeldig/uventet funn hva gjør vi? Torbjørn Graven Sykehuset Levanger

Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling

Ergometrisk stressekkokardiografi

Hjerneslag hva er allmennlegens oppgaver?

Nye antikoagulantia ved behandling og sekundærforebygging av dyp venetrombose

TTE Alle teknikker og normal undersøkelse. Hva har vi til rådighet. The fine art of Echo. üm-mode. üfargedoppler üvevsdoppler.

Dyp venetrombose - utredning og henvisningsrutiner. Fredrik Wexels

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Fredag Kl Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar

5. Nasjonale konferanse om hjerneslag Oslo Kongressenter februar 2015

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

NT-proBNP/BNP highlights

Systemisk trombolytisk behandling ved massiv og submassiv akutt lungeemboli. Jakob Dalgaard Seksjonsoverlege dr. med. Medisinsk avd.

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre

Diagnostikk og behandlingsstrategier ved akutt hjerneslag

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

akuttfasen og sekundær blodproppforebyggende (platehemmende behandling og antikoagulasjonsbehandling) etter hjerneslag

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Transkript:

Hjertet som Embolikilde Johannes Soma, overlege, dr. med., Hjertemedisinsk Avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim

Litteratur: Doufekias E, et al. Cardiogenic and aortogenic brain embolism. J Am Coll Cardiol. 2008;51:1049-59. Meissner I, et al. Patent foramen ovale: innocent or guilty? Evidence from a prospective population-based study. J Am Coll Cardiol. 2006;47:440-5. Berge E, et al. Hjertesykdom og Hjerneslag. Tidsskr Nor Laegeforen. 2007;127:897-9. Hirth A, et al. Transcatheter closure of patent foramen ovale in young stroke patients Tidsskr Nor Laegeforen. 2003;123:785-8. Weir NU. An update on cardioembolic stroke. Postgrad Med J. 2008;84:133-42 Kizer JR, et al Patent foramen ovale in young adults with unexplained stroke. N Engl J Med. 2005;353:2361-72.

Hjerneslag - epidemiologi 14-15000 hjerneslag/år i Norge 12000 iskemiske slag >4000 TIA 1000 hjerneslag/år ved St Olavs Hosp 20% mortalitet 50% permanent redusert funksjon 90% infarkter 10% blødninger 40% kryptogene slag kardiale embolier? 60% kjent årsak 20% lakunære infarkter 80% emboliske infarkter 20% embolier fra hjertet

Embolisme Embolus: an object migrates from one part of the body (through circulation) and causes a blockage (occlusion) of a blood vessel in another part of the body. Rudolph Carl Virchow 1848 * Thromboembolism - embolism of thrombus or blood clot. * Fat embolism - embolism of fat droplets. * Air embolism (also known as a gas embolism) - embolism of air bubbles. * Septic embolism - embolism of pus containing bacteria. * Tissue embolism - embolism of small fragments of tissue. * Foreign body embolism - embolism of foreign materials such as talc and other small objects. * Amniotic fluid embolism -

Hjerneslag embolier fra hjertet Patofysiologi Symptomer og tegn Diagnose CT, MR, ultralyd halskar, ekkokardiografi Prognose og behandling Atrieflimmer Venstre atrium, atrieseptum Venstre ventrikkel Klaffeapparat i aorta og mitralposisjon

Hjerneslag embolier fra hjertet Oppfylninger venstre hjertehalvdel Tromber Tumores Vegetasjoner Paradokse embolier PFO

Hjerneslag embolier fra hjertet Diagnose Karakteristika (lite( spesifikke) ) som taler for embolus Kortikale og cerebellare infarkter Multiple infarkter Systemisk embolisering Ikke risikofaktorer for aterosklerose Plutselig hendelse Tap av bevissthet Kjent hjertesykdom og aterosklerose i ekstrakraniale kar Hemoragiske infarkter Rask regress av klinikk

Hjerneslag embolier fra hjertet Diagnose CT MRI Transtorakal ekkokardiografi (TTE) Mulige KE i 10 20% Transøsofagal ekkokardiografi (TEE) Mulige KE > 50%, inklusive ateromer i aorta TTE eller TEE? 24 timer EKG

Hjerneslag embolier fra hjertet Oversikt Sikre kardiale embolikilder Atrieflimmer Mitralstenose Mekaniske ventiler Akutt hjerteinfarkt Dilatert kardiomyopati Ventrikulære aneurismer & akinesier Atriale & ventr tromber Atriale myxomer Vegetasjoner Ateromer > 4 cm, komplekse Mulige kardiale embolikilder PFO Atrieseptumaneurisme Ateromatose i aorta Spontankontrast Valve strands Dystrofi eller kalsifisering av mitralringen

Hjerneslag embolier fra hjertet Oversikt Venstre atrium Tromber Myxom/Tumor PFO/ASD Spontankontrast Aneurisme Venstre ventrikkel Tromber Infarkter Aneurismer Kardiomyopati Mitral/aortaklaff Endokarditt Ventil Tumor Kalk

Atrieflimmer Viktigste KE, 15% av alle hjerneslag Lone AF 0.5% AF assosiert med tidligere hjerneslag 12% Paroxysmal AF vs permanent AF = ns

Atrieflimmer CHADS 2 Hjertesvikt (congestive HF) 1 p Hypertensjon 1 p Alder > 75 år 1p Diabetes 1p Tidligere hjerneslag/tia 2p Marevan indisert ved atrieflimmer + 1 eller 2 p, INR 2-3 ASA indisert ved atrieflimmer?

Trombe venstre atrium Atrial trombe - patofysiologi Atrieflimmer Dilatert atrium Hovedsakelig i aurikkelen VAA dysfunksjon Lave flowhastigheter Dilatert VAA Spontankontrast Mitralstenose Atrieseptumpatologi Kan forekomme uten kardial patologi Atrial trombe utredning/behandling TTE Sensitivitet 33-72% TEE Sensitivitet 100% < 60 år > 60 år ved høy mistanke Behandling AK

Trombe venstre atrium

Trombe venstre atrium

Myxom venstre atrium Trombe eller Myxom? 20-30% av kardiale tumores Vanligvis VA, septum Embolus hyppigere med små myxomer?

Myxom venstre atrium Trombe eller Myxom? 20-30% av kardiale tumores Vanligvis VA, septum Emboli hyppigere med små myxomer

Åpen foramen ovale (PFO) Kizer et al, NEJM, 2005

Åpen foramen ovale (PFO) PFO - epidemiologi 20% av normale PFO patofysiologi Atrieseptumaneurisme? 40% unge slagpasienter 50% unge pasienter med kryptogene slag Økte trykk høyre hjerte? Valsalva mekanisme? Venøse tromber? Lungeembolier? 0.1% årlig risiko ved PFO 1-2% årlig residiv-slag ved PFO 15% årlig resiv ved PFO + ASA? Store PFO? Normale trykk platypnoe-orthodeoxia In situ tromber? Atriale arytmier?

Handke M, et al, 2007 Patent Foramen Ovale and Cryptogenic Stroke in Older Patients Conclusions There is an association between the presence of patent foramen ovale and cryptogenic stroke in both older patients and younger patients. These data suggest that paradoxical embolism is a cause of stroke in both age groups.

Åpen foramen ovale (PFO) - Utredning Høyrisiko - PFO Store shunter (>50 bobler)? ASA? Eustachi klaff? Slag assosiert med Valsalva manøver DVT/LE/pulmonal hypertensjon Multiple hjerneinfarkter?

Åpen foramen ovale (PFO) - Utredning Transtorakal ekkokardiografi Lav sensitivitet Transøsofagal ekkokardiografi Sensitivitet 100% H/V shunt Kontrast Valsalva

PFO med høyreh yre-venstre shunting TEE med kontrast

PFO med høyreh yre-venstre shunting TTE med kontrast

PFO med bidireksjonal shunting TEE med CF

PFO Behandling Platehemmere Marevan Transkateterlukking Kirurgi

Comparison of medical treatment with percutaneous closure of patent foramen ovale in patients with cryptogenic stroke Windecker et al; JACC;2004 Conclusions Percutaneous PFO closure appears at least as effective as medical treatment for prevention of recurrent cerebrovascular events in cryptogenic stroke patients related to PFO. Percutaneous PFO closure may be more effective than medical treatment in patients with complete PFO closure and more than one cerebrovascular event.

Lukking av PFO med kateter Kizer et al, NEJM;2005

Hjerneslag PFO - Behandling American stroke/aha guidelines: Antiplatelet therapy is reasonable to prevent a recurrent event (Class IIa, Level of Evidence: B). Insufficient data exist to make a recommendation about closure in patients with a first stroke and patent foramen ovale. Closure may be considered for patients with recurrent cryptogenic stroke despite optimal medical therapy (Class IIb, Level of Evidence: C).

Venstre ventrikkel Akutt hjerteinfarkt 2% risiko for slag/30 dag Murale tromber Store FVI EF < 30% Mobil trombe? Marevan 3 mnd

Venstre ventrikkel Kronisk VV aneurisme 50% tromber Lav emboli insidens Marevan langtid? Kron VV dysfunksjon Økt embolirisiko Iskemisk = ikke iskemisk Små, randomiser studier med AK ASA eller AK?

Venstre ventrikkel Sjeldne årsaker Løfflers endokarditt Endomyokardial fibrose Polycytemi Trombocytose SLE

Mitralapparatet - vegetasjoner

Mitralapparatet - vegetasjoner

Mitralapparatet - fibroelastom

Aortaklaff - vegetasjoner

Aortaklaff - vegetasjoner

Aortabuen - tromber

Mekaniske ventiler Sjekk retningslinjer for antikoagulasjon

Indications for Echocardiography in Patients With Neurological Events or Other Vascular Occlusive Event Class 1. Patients of any age with abrupt occlusion of a major peripheral or visceral artery. I 2. Younger patients (typically <45 years) with cerebrovascular events. e 3. Older patients (typically >45 years) with neurological events without evidence of cerebrovascular disease or other obvious cause. 4. Patients for whom a clinical therapeutic decision (anticoagulation, ation, etc) will depend on the results of echocardiography. I I I 5. Patients with suspicion of embolic disease and with cerebrovascular disease of questionable significance. 6. Patients with a neurological event and intrinsic cerebrovascular disease of a nature sufficient to cause the clinical event. 7. Patients for whom the results of echocardiography will not impact a decision to institute anticoagulant therapy or otherwise alter the approach to diagnosis is or treatment. IIa IIb III

Indikasjon for ekkokardiografi ved emboliske hendelser Bakgrunn Hjertet kan være utgangspunkt for embolier til hjerne og perifere organer, for eksempel ved atrieflimmer, kardiale tumores, endokarditt, tromber eller atrieseptumdefekter. Behandling kan være antikoagulasjon, kirurgi, kateterbasert lukking av defekter, avhengig av hvor sannsynlig sammenhengen er med den embolisk hendelse. Ekkokardiografi kan bidra til å avklare disse forhold. Ikke indikasjon for ekkokardiografi Funn ved ekkokardiografi vil ikke ha konsekvenser for videre behandling, f. eks. Marevan og kirurgi er kontraindisert. Risikofaktorer for trombose, som alder > 65 år, diabetes, hypertensjon og karotisstenose, uten kliniske tegn som tyder på kardial embolikilde (KE). Indikasjoner for TTE Uavhengig av alder og andre risikofaktorer for trombose og med kliniske tegn som tyder på KE, som f eks. atrieflimmer, Q-FVI, VV-aneurisme, dilatert KMP, MS, klaffeprotese, kardiomegali, bilyd, feber, EKG forandringer, som ikke tidligere har vært ekkokardiografisk avklart. Alder < 65 år og fravær av risikofaktorer for trombose. Pasienter med multiple embolier/hjerneinfarkter. Indikasjon for TEE (øsofagusekkokardiografi) Mistanke om KE som ikke kan utredes fullstendig med TTE. Alder < 50 år, uten potensiell kardial embolikilde ved TTE. På grunn av mangel på randomiserte studier og vansker med generelle retningslinjer anbefales en individuell tilnærming i samarbeide med henvisende instans (oftest slagenheten og nevrologisk avdeling).

Slutt Takk for i dag (johannes.soma@stolav.no)