Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014
|
|
- Knut Hagen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Diagnose ved akutt hjerteinfarkt Jørund Langørgen 26. november
2 Oversikt 1. Universal definisjon hjerteinfarkt AMI eller ikke 3. Type 2 4. Koding 5. Konklusjon AMI = Akutt myokard infarkt 2
3 Tredje universale definisjon av hjerteinfarkt Third universal definition of myocardial infarction. Eur.Heart J. 33(20), ESC/ACCF/AHA/WHF 3
4 Definisjon av hjerteinfarkt Hjerteinfarkt er død av hjertemuskelceller forårsaket av iskemi, som er et resultat av en ubalanse mellom tilførsel og behov for oksygenrikt blod. 4
5 Kriterier for diagnosen akutt hjerteinfarkt Begrepet hjerteinfarkt kan brukes når det er bevis (evidence) for myokard nekrose i en klinisk situasjon forenlig med myokard iskemi. Under disse betingelsene kan hvilket som helst av kriteriene i punktene under tilfredsstille diagnosen hjerteinfarkt: 1. Påvisning av stigning og/eller fall av hjertemarkører, med minst en verdier over 99 % percentilen av øvre referansegrense sammen med evidence for myokardiskemi med minste ett av følgende kriterier: a. Iskemiske symptomer (smerter i bryst, overarmer, kjeve eller epigastriet, varer vanligvis > 20 min, evt. ledsaget av dyspnoe, kvalme eller synkope) b. Nye eller antatt nye ST-elevasjon, ST-depresjon, T-inversjon eller nytt venstre grenblokk c. Utvikling av patologisk Q-takker d. Visuell fremstilling av nytt substanstap av viabelt myokard eller nye regionale abnorme veggbevegelser e. Påvisning av intrakoronar trombe ved angiografi eller obduksjon 5
6 Diagnosen AMI 2. Kardial død med symptomer forenlig med myokardiskemi, ledsaget av nye iskemiske EKG forandringer eller nytt ve. grenblokk, men pasienten døde før man fikk tatt blodprøve, eller før troponinstigning vil være forventet. 3. PCI-relatert hjerteinfarkt med normale troponinverdier før prosedyren og en økning >5 x 99 % percentilen, eller en stigning i troponin >20 % dersom utgangsverdien før PCI var forhøyet og stabil eller fallende. I tillegg kreves enten: i) Iskemiske symptomer ii) Nye iskemiske EKG forandringer (se 1 b) iii) Angiografisk påvist komplikasjon til PCI iv) Visuell fremstilling av nytt substanstap av viabelt myokard eller nye regionale abnorme veggbevegelser 6
7 Diagnosen AMI 4. Stenttrombose relatert hjerteinfarkt påvist ved angiografi eller obduksjon i en situasjon med myokardiskemi og med stigning og/eller fall av troponin T med minst en forhøyet prøve 5. ACB-operasjon relatert hjerteinfarkt hos pasienter med i utgangspunktet normale troponinverdier når troponinnivået stiger >10 x 99 % percentilen, i tillegg enten: i) Nye patologiske Q-bølger eller venstre grenblokk ii) Angiografisk påvist ny graft eller ny nativ koronararterie okklusjon iii) Visuell fremstilling av nytt substanstap av viabelt myokard eller nye regionale abnorme veggbevegelser 7
8 Troponinstigning alene er aldri hjerteinfarkt 8
9 Type 1 Type 2 Type 3 Type 4a* 4b Kriterier for akutt hjerteinfarkt Spontant hjerteinfarkt relatert til iskemi forårsaket av en primær koronar hendelse, som plaque fissur, erosjon eller ruptur, eller disseksjon med intraluminal trombe. Pasienten kan ha underliggende koronarsykdom eller ikke Hjerteinfarkt med en annen tilstand enn koronarsykdom forårsaker en ubalanse mellom myokard oksygenbehov/tilførsel, f.eks. ved koronar endotelial dysfunksjon, arteriespasme, koronar embolus, taky-brady arytmi, anemi, respirasjonssvikt, hypertoni, eller hypotensjon med eller uten venstre ventrikkelhypertrofi Kardial død, med symptomer som er forenlige med myokardischemi, ledsaget av nyoppstått iskemiske EKG-forandringer eller ve. grenblokk, hvor pasienten døde før man fikk tatt blodprøver, eller før man kunne forvente en økning av markører, eller der troponin ikke ble tatt Hjerteinfarkt assosiert med PCI (se pkt. A 3) Stenttrombose dokumentert ved angiografi eller obduksjon (se pkt. A 4) Type 5* Hjerteinfarkt assosiert med ACB-operasjon (se pkt. A 5) * Innen 48 timer etter prosedyre 9
10 Myokardskade eller hjerteinfarkt? 10
11 Tabell 2: Troponinøkning på grunn av myokardskade Skade relatert primært til myokardiskemi Plakkruptur Intraluminal koronar trombedannelse Skade relatert til ubalanse mellom oksygentilbud/etterspørsel ved myokardiskemi Taky-/bradyarytmi Aortadisseksjon eller alvorlig aortaklaffesykdom Hypertrofisk kardiomyopati Kardiogent, hypovolemisk, eller septisk sjokk Alvorlig respirasjonssvikt Alvorlig anemi Hypertensjon med eller uten LVH Koronar spasme Koronar emboli eller vaskulitt Koronar endotel dysfunksjon (uten signifikante arteriosklerotiske forandringer) Skade ikke relatert til myokardiskemi Hjertekontusjon, kirurgi, ablasjon, pacing eller defibrillatorsjokk Rhabdomyolyse med hjerteskade Myokarditt Kardiotoksiske midler, eks antracykliner, herceptin Multifaktorell eller udefinert myokardskade Hjertesvikt Stress (Takotsubo) kardiomyopati Alvorlig Lungeemboli eller pulmonal hypertensjon Sepsis og kritisk syke pasienter Nyresvikt Alvorlige akutte nevrologiske sykdommer, eks hjerneslag, subarachnoidblødning Infiltrerende sykdommer, eks amyloidose, sarkoidose Ekstrem fysisk aktivitet 11
12 Så langt er det greit Hva er et type 2 AMI? 12
13 Type 1 og 2 AMI i forhold til koronararterier? 13
14 Type 1 (n=11045) 84,7 % Type 2 (n=1426) 10,9 % Type 1-5 AMI Ukjent (n=299) Type 4a (n=201) 2,3 % 1,5 % Type 3 (n=31) 0,2 % Type 4b (n=30) 0,2 % Type 5 (n=11) 0,1 % 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 14
15 Type 1 og Type 2 AMI 15 60% 67% 69% 70% 72% 72% 74% 75% 75% 78% 80% 81% 81% 82% 82% 82% 84% 85% 85% 85% 86% 86% 86% 87% 87% 87% 88% 88% 88% 89% 89% 90% 90% 91% 92% 92% 93% 93% 93% 93% 93% 93% 94% 94% 95% 95% 95% 96% 97% 98% 99% 100% 100% 100% 100% 28% 33% 30% 28% 26% 27% 26% 25% 23% 17% 20% 18% 18% 16% 17% 18% 16% 15% 15% 15% 9% 12% 13% 8% 11% 12% 11% 11% 12% 11% 7% 10% 9% 8% 8% 4% 7% 7% 7% 7% 7% 6% 1% 6% 5% 2% 5% 4% 3% 1% % 20% 40% 60% 80% 100% Feiring Lillehammer Kongsberg Bodø Vesterålen Levanger Notodden Ahus Førde Elverum Tromsø Kristiansand Nasjonalt Ålesund Narvik Ullevål Molde Sandnessjøen Stord Tynset Lærdal Haukeland Drammen Voss Hammerfest Arendal Longyearbyen Volda Type1 Type 2
16 Type 2 AMI? 14 år gammel jente SVT frekvens 180 i 5 timer Stigning og fall av troponiner 16
17 Tolkning av Type 2 AMI Symptomer, EKG, funn Angiografi påkrevet Funn ved angiografi Entydig Konservativ Ja Ja Ikke trombe Ja Medium Ja Nei - Nei Liberal Nei Nei - Nei *Alle med troponin-stigning eller fall 17
18 Type 1 Infarkt som klassifiseres som Type 1 bør ikke oppfylle kriteriene for andre typer. Stent-trombose skal for eksempel ikke kategoriseres som Type 1 hjerteinfarkt. Alle infarkt som ikke er prosedyrerelatert hjerteinfarkt, uten en klar sekundær årsak (Type 2), klassifiseres som Type 1 hjerteinfarkt. Norsk hjerteinfarktregister 18
19 Type 2 Infarkt som antas å være av ikke-trombotisk etiologi. Det er ikke et krav til angiografi, men dersom angiografi viser tegn til trombe er det Type 1 hjerteinfarkt. Eksempler på troponinstigning som ikke bør klassifiseres som Type 2 hjerteinfarkt: 1. Lungeemboli 2. Sepsis, hjerneslag eller kraftige anstrengelser uten samtidig symptomer eller EKG forandringer som taler for iskemi. 3. En rask takyarytmi kan gi ubehag i brystet hos pasienter, disse pasientene pleier ikke å få infarktdiagnosen. Norsk hjerteinfarktregister 19
20 Individuell bedømmelse Foreløpig finnes det ikke helt klare retningslinjer eller konsensus i den nye definisjonen på hvordan Type 1 og Type 2 hjerteinfarkt skal bedømmes. Norsk hjerteinfarktregister 20
21 Residiv hjerteinfarkt (<28 dager) Hos pasienter med klinisk mistanke om residiv infarkt, tas en blodprøve så snart som mulig, deretter 3-6 timer seinere. Diagnosen kan stilles dersom det er en stigning av troponinkonsentrasjonen på 20 % i den andre prøven sammenlignet med den første. Dersom den første troponinverdien er normal kan man bruke kriteriene for et akutt hjerteinfarkt (pkt A). Krever også symptomer eller funn (pkt. A) 21
22 I20-I25 Iskemisk hjertesykdom I20 Angina pectoris I21 Akutt hjerteinfarkt I22 Påfølgende hjerteinfarkt I23 Akutte komplikasjoner til akutt hjerteinfarkt I24 Andre akutte eller subakutte iskemisk hjertesykdommer I25 Kronisk iskemisk hjertesykdom icd10 ICD10SysDel -1 flow 22
23 ICD-10 Diagnoser før PCI Elektive I20.9 Uspesifisert angina pectoris I25.1 Aterosklerotisk hjertesykdom Akutt I20.0 Ustabil angina I21.0-I21.9 Akutt hjerteinfarkt I22.0-I22.9 Påfølgende hjerteinfarkt Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. Helsedirektoratet
24 Etter utført PCI lokalsykehus Etter ukomplisert PCI Indikasjon angina pectoris, nå kurert I25.1 Aterosklerotisk hjertesykdom Etter ukomplisert akutt PCI I21.0-I21.9 Akutt hjerteinfarkt (inntil 28 dager) Indikasjon UAP, ikke utviklet AMI I25.1 Aterosklerotisk hjertesykdom Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. Helsedirektoratet
25 Kvinne 66 år Epikrise Økende angina siste år, CCS kl. 2. PCI til LAD «Kun forbigående stikninger i brystet etter PCI» TnT 6-86 ng/l I20.9 Uspesifisert angina pectoris Sykepleiernotat Brystsmerter under blokking Morfineffekt I20.9 til I21.4 PCI-relatert (Type 4 a) 25
26 Hjerteinfarktregisteret - legevurdering PCI-relatert hjerteinfarkt % AMI annet sykehus, ikke her - ca. 20 % Korrekt diagnose 20 % AMI omgjøres til angina ca. 10 % Angina omgjøres til AMI ca. 10 % Annet ca. 10 % 26
27 Oppsummering Klassifikasjon: Inndeling i 5 typer Type 2 AMI ubalanse Husk prosedyrerelatert AMI Fastholde: Et hjerteinfarkt er myocyttnekrose forårsaket av iskemi, som er et resultat av ubalanse mellom tilbud og etterspørsel for okygenrikt blod. Troponinstigning alene er aldri hjerteinfarkt 27
28 Takk! 28
Tillegg til Å rsrapport 2014
Tillegg til Å rsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Figur 1: Median alder og aldersfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 2 Figur 2: Kjønnsfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 3
DetaljerEndringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015
Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015 Helsedirektoratet 24.11.2014 Dokumentet inneholder endringer fra WHOs oppdateringsdokumenter som er anbefalt innført fra 2015 og relevante for norske
Detaljer1. Kapittel: Infarktdiagnostikk
1. Kapittel: Infarktdiagnostikk 1.1 Nye infarkt definisjoner Kriteriene fra European Society of Cardiology / American College of Cardiology (1) blir nå en saga blott. I 2004 ble det opprettet en komité
DetaljerRetningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling
Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet
DetaljerKoronar hjertesykdom
Koronar hjertesykdom Sandnessjøen 25 april 2019 Bård Søilen Rådgiver/intensivsykepleier 1 Disposisjon Angina pectoris NSTEMI STEMI Symptomer og funn Behandling og tiltak 2 Koronar hjertesykdom Svært vanlig
DetaljerKriterier for aku9 hjerteinfarkt Nasjonal konsensus
Kriterier for aku9 hjerteinfarkt Nasjonal konsensus NCS Høstmøte Fornebu 17. oktober Thor, Tromsø ny ny European Heart Journal (2000) 21, 1502 1513 European Heart Journal (2007) 28, 2525 2538 European
DetaljerNT-proBNP/BNP highlights
NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte
DetaljerBrystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI
Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Dødsårsaker i Norge Nedgang av totale antallet med kardiovaskulær død og /100 000. 29,6% av alle dødsfall i Norge. Hjertet Coronar
DetaljerSykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste
Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste Nasjonal helse- og sykehusplan Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen Sykehuskonferansen 3.mars 2015 Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Melding
DetaljerSENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT
SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT Sverre Landaas, Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus, Ullevål Bakgrunn Diskusjon på Selskapets vårmøte 2008 Arbeidsgruppe ga anbefalinger
DetaljerDet akutte hjertet på legevakten
Det akutte hjertet på legevakten Stein Ørn Overlege PhD Kardiologisk avdeling SUS 1 På legevakten: 33 år gammel mann Hypertensjon, astma kaldsvett og kvalm Ca. 1 time med klemmende brystsmerter BT 205/148
DetaljerFAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014
FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.
DetaljerSymptomer, diagnostikk og behandling av akutt hjerteinfarkt med fokus på kjønnsforskjeller.
MED-3950 5.års oppgave - Profesjonsstudiet i medisin Universitetet i Tromsø Symptomer, diagnostikk og behandling av akutt hjerteinfarkt med fokus på kjønnsforskjeller. [1] Keth Andersen, MK-10 Veileder:
DetaljerNasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR
Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift
DetaljerKvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet
Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent
DetaljerUCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug
UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen
DetaljerOversikt over antall koronare angiografier og PCI er utført på bosatte i Helse Nord i perioden
17.11.2017 Oversikt over antall koronare angiografier og PCI er utført på bosatte i i perioden 2014-2016 Lise Balteskard SENTER FOR KLINISK DOKUMENTASJON OG EVALUERING (SKDE) 0 Innhold Oversikt over antall
DetaljerSelvbestemt abort. Hele landet 77, _UP_Helse Sør-Øst RHF 80, _UP_Akershus universitetssykehus HF 82,1
Selvbestemt abort Andel selvbestemte aborter gjennomført inntil Behandlingssted utgangen av 8. uke (7 + 6 dager) Hele landet 77,4 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 80,2 2 - _UP_Akershus universitetssykehus HF
DetaljerDekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom
Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori
DetaljerHjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad
Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og
DetaljerHjerteinfarkt med ST-elevasjon
Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister
DetaljerMålt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken
Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken I vår hverdag ved sørenden av Mjøsa blandt bønder og sauer består arbeidsdagen mest av koronararterier
DetaljerHKR_Kvalifiserende diagnosekoder_2012-09-07.xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10
Kilde: http://www.kith.no/upload/6475/icd102012_fulltekst_120112.txt Passord for å låse opp: ICD-10 Gjelder for uttrekk fra NPR fra og med 1. tertial 2012-09-07. ICD-10 kode Fulltekst Merknad/forklaring
DetaljerAkutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi
Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-18 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Ustabil koronarsykdom -
DetaljerNordlandspasienten 10.februar 2010
Nordlandspasienten 10.februar 2010 Pasient 1 Mann -26.Konsultasjon legevakt. stabil AP fra 92.NG-spray før turer/belastninger På reise med hurtigruta. 2 siste netter våknet med retrosternale smerter. Ikke
DetaljerKvalitetsregistre brukt til styring:
Kvalitetsregistre brukt til styring: Indikatorer for måling av uberettiget variasjon Eva Stensland, Leder av nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Bakgrunn Økende interesse for data/resultater
DetaljerForelesningsnotater akutt hjerteinfarkt forelesning 1
Forelesningsnotater akutt hjerteinfarkt forelesning 1 Foreleser: prof. Jan Erik Nordrehaug, K2, UiB Bakgrunn Det er en betydelig overvekt av eldre som dør av akutt hjerteinfarkt. Det er fortsatt den viktigste
DetaljerPraktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus
Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Indikasjon for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 15/10-18 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling
DetaljerNORSK HJERTEINFARKTREGISTER 3.1. BRUKERMANUAL versjon 1.5
NORSK HJERTEINFARKTREGISTER 3.1 BRUKERMANUAL versjon 1.5 Kontaktpersoner Registerkoordinator Sylvi Sneeggen, sylvi.sneeggen@stolav.no Tlf. 72 82 77 58 Registerkoordinator Tormod Aarlott Digre, tormod.aarlott.digre@stolav.no
DetaljerPrehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet
Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet 1950-tallet: Pasientene funnet døde i sengen 1960-tallet: Overvåkning + defibrillering 1970-tallet:
DetaljerHjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no
www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi
DetaljerAkutt hjerteinfarkt notater til forelesning 3
Akutt hjerteinfarkt notater til forelesning 3 Foreleser: Prof. Jan Erik Nordrehaug, Klinisk Institutt II, UiB. Etter akuttbehandling overvåkes pasientene i 1-2 døgn, før utskrivelse som skjer vanligvis
DetaljerKan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?
Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Rune Kvåle, Avdeling for helseregistre, Folkehelseins0tu5et 17.03.15 Disposisjon Generelt om helseregistre
DetaljerBRUKERMANUAL. Definisjoner. Versjon 1-2011
BRUKERMANUAL Definisjoner Versjon 1-2011 Innholdsfortegnelse 1. Inklusjonskriterier... 2 2. Kriterier for et akutt hjerteinfarkt... 2 3. Prosedyre for bruk av Hjerteinfarktregisteret... 4 4. Definisjoner/forklaring
DetaljerKurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis
Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Akutt hjertesykdom i allmennpraksis Hvordan presenterer det seg?! Symptomer som gjør det aktuelt å tenke hjertesykdom
DetaljerHjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi
Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17/10-17 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Dagens tema 2 Nomenklatur STEMI
DetaljerOm hvor senger bør være og Oppdatering på arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan. Andreas Moan Rådgiver dr.med. Helse- og omsorgsdepartementet
Om hvor senger bør være og Oppdatering på arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan Andreas Moan Rådgiver dr.med. Kapasitet i spesialisthelsetjenesten Stor vekst i poliklinisk aktivitet Relativt uendret
Detaljer30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus
30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus Generelt Resultatene som presenteres her viser overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og lårhalsbrudd. I tillegg presenteres
DetaljerStyresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.
Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest
DetaljerPrioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerDatakvalitet og validering. Ingvild B. M. Tjelmeland Leder for Norsk hjertestansregister
Datakvalitet og validering Ingvild B. M. Tjelmeland Leder for Norsk hjertestansregister Agenda Hva er hjertestans Hvorfor dokumentere det vi gjør Hvordan dokumentere Hvordan kvalitetssikre data Hvordan
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerBRUKERMANUAL versjon 1 MRS 4.0
BRUKERMANUAL versjon 1 MRS 4.0 Kontaktpersoner Daglig leder Hanne Margrethe Thürmer Karlsaune, hanne.karlsaune@stolav.no Tlf. 72 57 68 18 Registerkoordinator Sylvi Fredriksen Sneeggen, sylvi.sneeggen@stolav.no
DetaljerTrygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering
Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk
DetaljerGeronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?
DetaljerBjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012
Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell
DetaljerKurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016
Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Kardiologen som intensivmedisiner Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hvordan var intensivenhetene opprinnelig? Kirurgi
DetaljerNORSK HJERTEINFARKTREGISTER 3.0. BRUKERMANUAL versjon 1.4
NORSK HJERTEINFARKTREGISTER 30 BRUKERMANUAL versjon 14 Kontaktpersoner Daglig leder Ragna Elise Støre Govatsmark, ragnagovatsmark@stolavno Tlf 72 57 66 44/ 72 57 62 19 Registerkoordinator Sylvi Sneeggen,
DetaljerKvalitetsindikatorer fra Norsk hjertestansregister
Kvalitetsindikatorer fra Norsk hjertestansregister Ingvild Tjelmeland, leder for Norsk hjertestansregister Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Agenda NAKOS Historiens syn på
DetaljerFørerkortforskriftene
Førerkortforskriftene Nye regler Førerkort veileder til helsekrav (gjeldende fra 1. oktober 2016) Hjerte- og karsykdommer ( 25-29 helsekrav til førerkort) https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen/seksjon?tittel=hjerte-ogkarsykdommer-10664
DetaljerCT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten
CT koronar angiografi Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt 16.10.17 Anders Tjellaug Bråten CT undersøkelse av koronararteriene er i ferd med å etablere seg som et nyttig diagnostisk verktøy i klinikken.
DetaljerEn analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt
En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt Analyser og notat ved Lise Balteskard, Analyseenheten, SKDE Helse Nord Mai 2010 1 Innhold Liste over figurer...
DetaljerÅrsrapport 2013. Plan for forbedringstiltak
Årsrapport 2013 Plan for forbedringstiltak Utarbeidet av Nasjonalt sekretariat for Norsk hjerteinfarktregister Seksjon for medisinske kvalitetsregistre St. Olavs Hospital 01.10.2014 Stig A. Slørdahl, Hanne
DetaljerAndel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste
Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på Behandlingssted venteliste innen somatisk helse Hele landet 6,7 - _UP_Helse
DetaljerHva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen.
Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. August 2001 Frederic Kontny Ottar Nygård Torstein Hole Johan Sandvik Vernon Bonarjee Harald Brunvand Gisle Frøland Morten
DetaljerHøringsnotat Hjerteinfarkt og PCI i Helse Nord.
Høringsnotat Hjerteinfarkt og PCI i Helse Nord. Terminologi: Invasiv kardiolog: hjertespesialist med kompetanse i PCI faget Koronar angiografi: Fremstilling av kransårene med kateter og kontrastinjeksjon
DetaljerAnalyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten
Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,
DetaljerHjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU
Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Årsaker til hjertesvikt tilgjengelig for kirurgi Koronar hjertesykdom Aortaklaffesykdom
DetaljerPresentert av. Andreas Früh Overlege Barnehjerteseksjonen Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet
2 gutter med alvorlig synkope Presentert av Andreas Overlege Barnehjerteseksjonen Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet Gutt 12år med alvorlig synkope 12år gammel gutt, opprinnelig fra Ghana Flyttet
DetaljerPASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER
PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige
DetaljerZiaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011
Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Kasuistikk Bakgrunn: Kvinne f. 1968, gift, 2 barn. I full jobb. Veltrent. Trente x 3 pr uke. Ca 1 time spinning.
DetaljerNorsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2016
Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2016 Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Rune Svenningsen Oslo universitetssykehus, Ullevål 23.09.2018 Innhold 1. NKIR
DetaljerTurnusrådet. Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007
Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007 Turnusrådet Legeforeningen har hittil gjennomført tre spørreskjemaundersøkelser blant alle turnuslegene som avsluttet tjenesten ved sykehus
DetaljerDiagnostikk av akutte brystsmerter. Jan Erik Nordrehaug Professor Klinisk Institutt 2, UiB
Diagnostikk av akutte brystsmerter Jan Erik Nordrehaug Professor Klinisk Institutt 2, UiB Brystsmerter - Definisjon Smerter av alle typer som pasienten opplever er lokalisert i brystet/brysthulen Akutt
DetaljerNorsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning?
Norsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning? Februar 2016 Hanne Karlsaune Registerkoordinator www.hjerteinfarktregisteret.no Agenda Personvern Nytte for pasienten Hjerte- og karregisteret er et landsdekkende
DetaljerKSU «Trygg akuttmedisin»
Kommuneoverlegetjenesten, Senjalegen (Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Tranøy og Torsken) KSU 5-2015 «Trygg akuttmedisin» OSO-møte, Tromsø 14.6.2018 Mads Gilbert og Aslak Hovda Lien Bakgrunn OSO-vedtak 2015
DetaljerHjertesvikt Kull II B, høst 2007
Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Hjertesvikt, hva er det? En tilstand der hjertet pumper for lite blod til å tilfredsstille vevenes behov Et klinisk symptomkompleks
DetaljerICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF
ICD- behandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD Implantable cardioverter- defibrillator Hjertestarter De første implantasjonene skjedde på slufen av 70- tallet Elektrodene ble sydd
DetaljerNy Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene
Helse- og omsorgsdepartementet Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Andreas Moan, spesialrådgiver dr. med. Bergen 11. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høst 2015:
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-17 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerDekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)
Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser sanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister () 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori Kvalitetsregisterets
DetaljerDen nasjonale statistikken er,
Norsk pacemakerstatistikk for 2008 47 Eivind S. Platou, Oslo universitetssykehus, Ullevål Den nasjonale statistikken er, som tidligere, basert på summariske rapporter og individuelle data. De individuelle
DetaljerIskemisk hjartesjukdom
1 Iskemisk hjartesjukdom Koronar aterosklerose, stenosefysiologi og myokardiskemi Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Synonym: Iskemisk hjartesjukdom Koronarsjukdom
DetaljerNorsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016
Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016 Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Ellen Borstad, Kari Western, Rune Svenningsen Oslo universitetssykehus,
DetaljerKurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17. oktober 2017
Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17. oktober 2017 Kardiologen som intensivmedisiner Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hva er intensivmedisin? «når det foreligger
DetaljerBasiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud
Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)
DetaljerATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM. Svein Solheim Overlege Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål
ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM Svein Solheim Overlege Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål Aterosklerotisk hjertesykdom epidemiologi aterosklerotisk prosess angina pectoris akutt koronar
DetaljerHJERTEINFARKT. Diagnostikk og behandling. Jan Erik Otterstad Eivind S. Platou Arild Mangschau Knut Endresen ISSN 0802-1465. Trykk: Molvik Grafisk AS
HJERTEINFARKT Diagnostikk og behandling Jan Erik Otterstad Eivind S. Platou Arild Mangschau Knut Endresen Trykk: Molvik Grafisk AS ISSN 0802-1465 HJERTEFORUM Suppl. 1-2007; VOL 20 Forord til 6. utgave
DetaljerAnalyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.
Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon
Detaljer1. Navn på registeret. 2. Kontaktinformasjon. 3. Hva er registerets hovedformål? 4. Prosjektorganisering
1. Navn på registeret Registerets nåværende navn er Norwegian Coronary Stent Trial (NorStent - den norske stentstudien). Som nasjonalt register vil navnet være Nasjonalt register for invasiv kardiologi.
DetaljerNytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016
Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016 Avd. helsefaglige kodeverk informerer Endringer i ICD-10 Endringer i prosedyrekodeverkene Endring i kapitlene I og O i prosedyrekodeverket Hensikten med
DetaljerDen nasjonale statistikken er basert
HJERTEFORUM NR 3-2008; VOL 21 Norsk pacemakerstatistikk for 2007 45 Eivind S. Platou, Ullevål Universitetssykehus Den nasjonale statistikken er basert på summariske rapporter og individuelle data. De individuelle
DetaljerKardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS
Kardiomyopatier Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS Læringsmål Hva er Kardiomyopati Klassifisering av Kardiomyopatier Etiologi, symptomer, anbefalt utredning og behandling
DetaljerÅrsrapport 2014. Med plan for forbedringstiltak
Årsrapport 2014 Med plan for forbedringstiltak Utarbeidet av Nasjonalt sekretariat for Norsk hjerteinfarktregister Seksjon for medisinske kvalitetsregistre St. Olavs Hospital 01.10.2015 Hanne Karlsaune,
DetaljerPrognostisk betydning av troponin-stigning etter PCI
Obligatorisk oppgave Det medisinske embetsstudium Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Prognostisk betydning av troponin-stigning etter PCI Jørgen A. Gravning j.a.gravning@studmed.uio.no Veileder:
DetaljerDiagnostikk av akutte brystsmerter
Diagnostikk av akutte brystsmerter Kjell Vikenes Avd. overlege dr. med. Courtesy: Prof. emeritus Jan Erik Nordrehaug Brystsmerter -Definisjon Smerter av alle typer som pasienten opplever er lokalisert
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerDE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER
DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER HVA ER ÅRSAKEN TIL ATRIEFLIMMER? Over 50 prosent, kanskje så mange som 75 prosent, av alle pasientene med atrieflimmer har en påvisbar hjertesykdom eller annen
DetaljerHvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?
Hjerteinfarkt Et hjerteinfarkt oppstår når blodtilførselen til en del av hjertet stopper opp slik at denne del av muskelen dør. I løpet av 1 times tid etter stopp i blodtilførselen er hjertemuskelfibrene
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerMedisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2016*
Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2016* Marta Ebbing Fagdirektør helseregistre, Helsedata og digitalisering Bergen, 20. oktober 2016 * Ut august 2016 Takk til Fødeinstitusjonene Fagrådet
DetaljerHjerte- og karregisteret. Appendiks Dødsårsaker 2014
Hjerte- og karregisteret Appendiks Dødsårsaker 2014 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3 Avdeling for helseregistre 12. desember 2015 Tittel: Hjerte- og karregisteret Appendiks - Dødsårsaker
DetaljerUtfordringer knyttet til etablering av et nasjonalt hjerteinfarktregister
Utfordringer knyttet til etablering av et nasjonalt hjerteinfarktregister Ragna Elise Støre Govatsmark Daglig leder Norsk hjerteinfarktregister KLMED8007 03.11.2009 1 Akutt hjerteinfarkt i Norge 12-15000
DetaljerGjennomgang hjemmeoppgaver. Christian Lycke Ellingsen
Gjennomgang hjemmeoppgaver Christian Lycke Ellingsen Kasus CLE 1 55 år gammel kvinne, alkoholmisbruker, funnet død på bopel Legevaktlege: Intox? Kron. alk. Meldepliktig? Ja, til politiet Mistanke forgiftning
DetaljerKvalitetsregisterkonferansen 2010
Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Norsk hjerteinfarktregister og Norsk hjerneslagregister - en statusrapport Hild Fjærtoft Utviklingsleder Norsk hjerneslagregister Tema: Epidemiologi Historikk / problematikk
DetaljerHjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?
Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Allmennlegens oppgave Forebygge hjertesvikt Oppfølging av pasienter
DetaljerAv Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim
1 Akutt koronarsyndrom Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Definisjon Akutt koronarsyndrom, eller ustabilt koronarsyndrom, omfattar diagnosane: Ustabil angina
DetaljerVedlegg I. Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen
Vedlegg I Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen 1 Vitenskapelige konklusjoner Basert på evalueringsrapporten fra PRAC vedrørende den/de periodiske
DetaljerKartlegging av Pasientnær analysering på norske sykehus. Wenche Iren Bjelkarøy
Kartlegging av Pasientnær analysering på norske sykehus Kartleggingen Hammerfest UNN Vesterålen Lofoten Harstad Narvik Bodø Sandnessjøen Mo i Rana Mosjøen Namsos Levanger St. Olav Orkdal Kristiansund Molde
Detaljer