TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Saksbehandler: Linn Kvinge Vår dato: Vår referanse: 20.11.2014 2014/3603 Deres dato: Deres referanse: Steinerskolen i Ålesund ved styrets leder Parkgata 11 6003 Ålesund TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolenes gjennomføring av nasjonale prøver Steinerskolen i Ålesund Org.nr. 971520787 Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: +47 23 30 12 00 Telefaks: +47 23 30 12 99 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: www.utdanningsdirektoratet.no Bankgiro: 7694 05 10879 Org.nr.: NO 970 018 131

Side 2 av 14 1 Innledning... 3 1.1 Tema for tilsynet... 3 1.2 Om gjennomføring av tilsynet... 3 1.3 Om tilsynsrapporten... 4 2 Kort om Steinerskolen i Ålesund... 5 3 Skolens gjennomføring av nasjonale prøver... 6 3.1 Rettslige krav... 6 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger... 9 3.3 Oppsummering...11 4 Utdanningsdirektoratets reaksjoner...12 5 Oppfølgning av tilsynsresultatene...12 6 Klageadgang...13

Side 3 av 14 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven (psl.), forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Steinerskolen i Ålesund, heretter også omtalt som skolen, i perioden fra og med 06.06.2014 til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet Tema for dette tilsynet er skolenes gjennomføring av nasjonale prøver. Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Om gjennomføring av tilsynet Tilsyn med Steinerskolen i Ålesund ble åpnet gjennom brev 06.06.2014. Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon i den grad dokumentasjonen faktisk finnes. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret 01.10.2014. I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. Direktoratet har mottatt bekreftelse på at styret har mottatt den foreløpige tilsynsrapporten, men vi har ikke mottatt kommentarer på innholdet. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. Hjemmelen for pålegg om retting er privatskoleloven 7-2a første ledd.

Side 4 av 14 I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.3 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) skolens registreringer i PAS og GSI Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette nedenfor.

Side 5 av 14 2 Kort om Steinerskolen i Ålesund Steinerskolen i Ålesund ligger i Ålesund kommune i Møre og Romsdal fylke. Skolen er godkjent etter privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav b på grunnlaget "anerkjend pedagogisk retning". Per 11. april 2013 hadde skolen totalt 31 elever fordelt på 1. til 10. trinn. Foruten kontroll av skolens årsregnskap har Utdanningsdirektoratet ført ett tilsyn med skolen tidligere. Tema for tilsynet den gang var «Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar». Vi viser til tilsynsrapporten datert 14.08.2012 for ytterligere informasjon.

Side 6 av 14 3 Skolens gjennomføring av nasjonale prøver 3.1 Rettslige krav Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda er regulert av forskrift til Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskoleloven) kapittel 2. 2-4 omtaler spesifikt prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar. Reglene i forskriften er gitt med hjemmel i privatskoleloven (psl.) 7-2 tredje ledd. Formålet med de nasjonale prøvene er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Informasjonen fra prøvene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeiere og på regionalt og nasjonalt nivå. Slik inngår de nasjonale prøvene som én del av kvalitetsvurderingssystemet. I tillegg skal prøveresultatene bidra til å styrke skolens og læreres arbeid med underveisvurdering. Lovgivers målsetning er at flest mulig elever skal delta i nasjonale prøver. Dette fremgår av ordlyden i forskriften 2-4, forarbeider og formålsbetraktninger. Påmelding og gjennomføring Det fremgår av forskrift til psl. 2-4 første ledd at elever skal delta i prøver, utvalgsprøver og andre undersøkelser fastsatt av departementet. De nasjonale prøvene er en av disse. Det er skolen sitt styre som skal sørge for at prøvene blir gjennomført. Skolen har både en plikt til å gjennomføre de nasjonale prøvene og en plikt til å sørge for at elevene deltar. Denne plikten innebærer at skolen gir informasjon til elever/foresatte om prøvene, melder opp alle elevene i prøveadministrasjonssystemet (PAS), håndhever en lovlig fritakspraksis og tilrettelegger for at fraværende kan ta prøven senere. For å gi gyldig og pålitelig informasjon må skolen foreta riktige registreringer i PAS innen angitte frister. Registreringene i PAS knytter seg til deltakelsen («påmeldt», «fritatt», «ikke deltatt») og resultatene. Plikten til å foreta registreringene i PAS fremgår av Utdanningsdirektoratets retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver, jf. forskrift til privatskoleloven 2-4 siste ledd. Skolen skal ha registrert riktig antall som «påmeldt», «fritatt» eller «ikke deltatt». Som et ledd i plikten til å gjennomføre nasjonale prøver må skolen sørge for at alle elevene på det aktuelle trinnet meldes opp i PAS. Unnlatelse av å melde opp elever medfører at man ikke får reelle tall over fritak fra nasjonale prøver, resultatene av nasjonale prøver blir upålitelige og det blir vanskelig å kontrollere om fritakene var lovlige. Videre blir det ikke klart hvor mange elever som skulle vært i kategorien «ikke deltatt». Dette medfører usikkerhet knyttet til resultatene. Plikten til å melde opp riktig antall elever er derfor viktig for å følge opp målsetningen om at alle elever skal delta i nasjonale prøver. Fravær og anledning til ny deltakelse Skolen skal sørge for å håndheve elevens plikt til å delta i nasjonale prøver, jf. forskriften 2-4 første ledd. Det finnes imidlertid legitime grunner til fravær på prøvedagen (for eksempel sykdom). Skolen må derfor legge til rette for at fraværende elever kan ta prøven igjen, for å sikre at alle elevene har hatt tilstrekkelig anledning til å delta på de nasjonale prøvene. Elever som er fraværende på prøvedagen skal få anledning til å gjennomføre prøven så snart de er tilbake på skolen. Utdanningsdirektoratet legger opp til bestemte prøvedager

Side 7 av 14 og reserveuker for de ulike nasjonale prøvene. Dersom en elev har vært til stede på skolen i løpet av reserveuken, men ikke har tatt prøven, har ikke skolen oppfylt sin plikt til å gjennomføre nasjonale prøver. Fritak Elevene på de aktuelle trinn har både rett og plikt til å delta i nasjonale prøver. Dersom en elev får innvilget fritak betyr det at eleven ikke lenger har en plikt til å delta. Eleven har likevel fortsatt rett til å delta, dersom han/hun ønsker dette. Regelverket åpner for at skolen i visse tilfeller kan gi elever fritak fra plikten til å delta i prøven, jf. forskriften 2-4 andre ledd. For at formålet med nasjonale prøver skal oppnås er det imidlertid viktig at skolen ikke fritar flere elever fra deltakelsesplikten enn det forskriften 2-4 andre ledd gir adgang til. Det er derfor gitt en særregel om at selv om skolen gir eleven fritak, kan eleven eller foresatte likevel bestemme at eleven skal delta, jf. forskriften 2-4 andre ledd. To vilkår må være oppfylt for at skolen skal ha adgang til å gi fritak fra plikten til å ta nasjonale prøver: 1. Eleven får spesialundervisning jf. psl. 3-6, eller særskilt språkopplæring jf. psl. 3-5, og 2. det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven. Det første vilkåret innebærer at eleven som vurderes fritatt fra nasjonale prøver må ha vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Det er imidlertid ikke slik at elever som har spesialundervisning eller særskilt språkopplæring automatisk skal gis fritak. Det er derfor også et vilkår at det skal foretas en vurdering av de nasjonale prøvenes betydning for opplæringen til den aktuelle eleven. For at eleven skal kunne fritas må det være klart at prøvene ikke har mye å si for opplæringen. Dette må vurderes for hver enkelt prøve. Ved vurdering av om prøven «ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven» er det avgjørende om prøven er egnet til å si noe om elevens ferdigheter, slik at resultatene kan brukes som utgangspunkt for at eleven oppnår økt ferdighet i faget. Nasjonale prøver er å anse som en del av underveisvurderingen for eleven, jf. forskriften 3-11. Vurderingen skal gi eleven tilbakemelding og veiledning, for å bidra til at eleven øker sin kompetanse. Vurdering er en rettighet for eleven, jf. forskriften 3-1. Elevens fordel av prøvene er med på å begrunne at nasjonale prøver er gjort obligatorisk. For noen elever vil ikke prøvene være egnet til å gi informasjon om elevens grunnleggende ferdigheter. Dette kan være aktuelt hvis eleven ikke følger ordinære kunnskapsmål etter læreplanen skolen er godkjent for. Hensynet til eleven tilsier at han/hun kan fritas hvis de nasjonale prøvene, etter en konkret vurdering, ikke har mye å si for vurdering av kompetansen og tilpassing av opplæringen til eleven. Når de to vilkårene er oppfylt, er det opp til skolens skjønn å vurdere om skolen ønsker å frita eleven eller ikke. Enkeltvedtak om fritak Private skoler skal følge forvaltningsloven i saker som gjelder elevenes rettigheter eller plikter ved skolen, jf. Utdanningsdirektoratets retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver, jf. forskriften 2-4 siste ledd. Avgjørelser om fritak fra nasjonale prøver skal alltid gjøres i form av enkeltvedtak. Skolen må også fatte enkeltvedtak om at eleven skal gjennomføre prøven dersom eleven

Side 8 av 14 ikke gis fritak, men de foresatte ønsker at eleven skal fritas. Selv om skolen gir fritak, kan eleven eller foresatte likevel kreve at eleven skal delta på prøven. I tilfeller der dette er klart allerede før enkeltvedtak om fritak er fattet, trenger ikke skolen fatte vedtak. Skolen skal veilede eleven og de foresatte om retten til å delta på prøven selv om det er fattet vedtak om fritak. Forvaltningsloven stiller krav til skolens forberedelse av enkeltvedtak og til innholdet i enkeltvedtak. Forvaltningsloven kapittel IV og V inneholder generelle regler om hvordan et enkeltvedtak skal begrunnes og hvilken informasjon som skal gis i vedtaket. Forhåndsvarsel om enkeltvedtak Skolen skal varsle part som ikke allerede har uttalt seg i saken før det fattes enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 16 første ledd. For elever under 18 år innebærer dette at foresatte skal varsles. Foresatte kan søke om fritak etter forskriften 2-4. Hvis skolen fatter vedtak om fritak uten søknad fra de foresatte, skal de foresatte gis forhåndsvarsel og anledning til å uttale seg før et slikt vedtak blir fattet. Forhåndsvarselet skal redegjøre for hva saken gjelder, og ellers inneholde det som er nødvendig for at de foresatte på forsvarlig måte skal kunne ivareta sine interesser, jf. forvaltningsloven 16 andre ledd. Forhåndsvarsel om enkeltvedtak skal derfor inneholde opplysninger om hvilke bestemmelser i loven avgjørelsen bygger på og hvilke faktiske forhold som er grunnlaget for avgjørelsen. Begrunnelse og informasjon i vedtaket Enkeltvedtak skal gjøres skriftlig, jf. forvaltningsloven 23. Den klare hovedregelen etter forvaltningsloven 24 er at eleven og de foresatte skal få en begrunnelse samtidig med vedtaket. Unntak fra denne regelen fremgår av forvaltningsloven 24 andre ledd, og gjelder i saker der en søknad innvilges og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket. Dersom en elev eller foreldre har søkt om fritak fra en nasjonal prøve og søknaden ikke innvilges, skal skolen gi en samtidig begrunnelse for vedtaket. I begrunnelsen skal det vises til regelen som vedtaket bygger på. I den utstrekning det er nødvendig for å forstå vedtaket, skal innholdet i regelen også utdypes. Begrunnelsen skal videre inneholde informasjon om de faktiske forholdene som er lagt til grunn for vedtaket og hovedhensynet som har vært avgjørende ved vurderingen av om en elev, som fyller vilkårene for fritak, skal gis fritak, jf. forvaltningsloven 25 andre og tredje ledd. Det er ikke noe i veien for at fritak fra flere forskjellige prøver for en person kan gjøres i ett og samme vedtak. Skolen må da sørge for at det tydelig fremkommer av vedtaket hvilken eller hvilke prøver fritaket gjelder. Dessuten må det fremgå tilstrekkelig klart at vilkårene for fritak er vurdert for hver enkelt prøve. For at eleven eller de foresatte skal få en reell mulighet til å klage på vedtaket, må enkeltvedtaket eller underretningen om enkeltvedtaket også inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage, jf. forvaltningsloven 27, 28, 30 og 32. Enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) skal også inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18 flg.

Side 9 av 14 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Registrering i PAS Det foreligger flere feilregistreringer i PAS når det gjelder Steinerskolen i Ålesund sin gjennomføring av nasjonale prøver i fjor. Skolen opplyser at de hadde problemer med datasystemet i den aktuelle perioden. Skolen gjennomgår nå egne rutiner for å finne ut hva som har skjedd, for å forhindre at det skjer igjen. Utdanningsdirektoratet har undersøkt registreringen for følgende prøver: NPREG05 Det er påmeldt to elever i PAS, hvorav én av elevene er registrert som «ikke deltatt». Skolens fraværsliste viser at eleven har vært til stede på skolen i prøveperioden. Skolen opplyser at eleven har gjennomført prøven, men at han ved en feil har blitt registrert som «ikke deltatt». Resultatene fra prøven har dermed ikke blitt registrert. NPLES05 Det er påmeldt to elever i PAS, hvorav begge er registrert som «deltatt». Registreringen samsvarer med skolens opplysninger. NPREG08 Det er påmeldt seks elever i PAS, hvorav fem elever er registrert som «deltatt» og én elev er registrert som «fritatt». Registreringen samsvarer med skolens opplysninger. NPLES08 Det er ikke påmeldt noen elever i PAS. I henhold til skolens påmelding til NPREG08 gikk det seks elever i åttende trinn i fjor. Skolen opplyser at elevene i åttende trinn ble registrert i PAS på NPLES09 istedenfor NPLES08 ved en feil. NPLES09 Det er påmeldt ti elever i PAS. Seks av disse elevene gikk på åttende trinn og skulle vært registrert på NPLES08. Av de ti elevene er seks elever registrert som «deltatt» og fire elever er registrert som «fritatt». Én av elevene som i PAS er registrert som fritatt, har ifølge skolen ikke hatt fritak og han har gjennomført prøven. Som en følge av feil i registreringen har ikke resultatet fra prøven til denne eleven blitt registrert. Utdanningsdirektoratet viser til at skolens registreringer i PAS skal være riktige og vurderer etter dette at skolens registreringer ikke oppfyller forskrift til privatskoleloven 2-4. Fravær fra nasjonale prøver og anledning til ny deltakelse Skolens registreringer i PAS viser at skolen har registrert én av elevene til prøven NPREG05 som «ikke deltatt». Skolen opplyser at det dreier seg om en feilregistrering og Utdanningsdirektoratet legger dermed til grunn at eleven har gjennomført prøven. Elever som var fraværende på prøvedagen har dermed fått anledning til å gjennomføre prøven når var tilbake på skolen, jf. forskrift til privatskoleloven 2-4. Vedtak om fritak fra nasjonale prøver Steinerskolen i Ålesund har gjort vedtak om fritak fra nasjonale prøver for tre elever i 2013. Skolen har sendt inn forhåndsvarsel og skriftlig vedtaket for disse elevene.

Side 10 av 14 Enkeltvedtak om fritak Dokumentasjonen som Utdanningsdirektoratet har gjennomgått viser at Steinerskolen i Ålesund har gjort tre skriftlige enkeltvedtak om fritak fra nasjonale prøver, og det går klart frem av vedtakene hvilken eller hvilke nasjonale prøver enkeltvedtaket gjelder, jf. forvaltningsloven 23, jf. 27. Som vedlegg til enkeltvedtakene har skolen et skriv om klagerett. Skrivet informerer om klagerett, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten for klage, samt om retten etter forvaltningsloven 18 jf. 19 til å se sakens dokumenter. I skrivet står det imidlertid også at klagen "må angi" vedtaket som påklages, årsakene til at det klages, endringene som ønskes og eventuelt andre opplysninger som klager mener kan ha betydning for vurderingen av klagen. Dette er ikke krav etter forvaltningsloven, jf. 32 annet ledd, der det går fram at en klage "bør også nevne de grunner klagen støtter seg til". Etter Utdanningsdirektoratets vurdering kan ikke skolen gjøre egne avgrensinger i klageretten. Skrivet som følger med enkeltvedtaket er derfor ikke egnet til å oppfylle alle kravene til underretning om enkeltvedtak i forvaltningsloven 27. Enkeltvedtak om fritak fra nasjonale prøver skal som hovedregel inneholde en begrunnelse hvor det vises til hjemmelen for enkeltvedtaket, faktiske forhold som er lagt til grunn og hovedhensynet som har vært avgjørende ved vurderingen av om en elev, som fyller vilkårene for fritak, skal gis fritak. Skolen kan la være å gi en samtidig begrunnelse dersom skolen innvilger en søknad og det ikke er grunn til å tro at foresatte vil være misfornøyd med vedtaket. Steinerskolen i Ålesund opplyser at det ikke har forekommet at foresatte har søkt om fritak for nasjonale prøver. Siden det er skolen som selv har initiert vedtakene om fritak fra nasjonale prøver, er det krav om at vedtakene inneholder en begrunnelse. De tre vedtakene om fritak fra nasjonale prøver viser alle til privatskoleloven 7-2 og forskrift til privatskoleloven 2-4 om nasjonale prøver. Skolen oppfyller dermed kravet om at begrunnelsen skal vise til hjemmelen for enkeltvedtaket. Når det gjelder de faktiske forhold som er lagt til grunn viser alle vedtakene til at eleven som vedtaket gjelder får spesialundervisning. Videre fremgår følgende setning i alle vedtakene: «Skolen vurderer det slik at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven». Det fremgår ikke informasjon om hvilke forhold knyttet til elevens opplæringssituasjon som ligger til grunn for denne vurderingen. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering ivaretar ikke denne setningen kravet om at begrunnelsen skal vise til de faktiske forholdene som er lagt til grunn. Skolens enkeltvedtak om fritak fra nasjonale prøver oppfyller dermed ikke alle kravene til begrunnelse etter forvaltningsloven 24, jf. 25. Skolen gir Utdanningsdirektoratet sin brosjyre om nasjonale prøver til alle foresatte ved skolen. I brosjyren informeres det om at retten til å gjennomføre prøven selv om det er gjort vedtak om fritak. Utdanningsdirektoratet vurderer at dette er i samsvar med veiledningsplikten i forvaltningsloven 11, jf. forskrift til privatskoleloven 2-4. Forhåndsvarsel Steinerskolen i Ålesund har gitt skriftlig forhåndsvarsel før de har fattet enkeltvedtak om fritak fra nasjonale prøver. Forhåndsvarsel er gitt i forkant av at det ble gjort vedtak, slik at foresatte har fått anledning til å uttale seg i saken, jf. forvaltningsloven 16. Forhåndsvarslene inneholder opplysninger om det rettslige grunnlaget for det varslede enkeltvedtaket. Videre fremgår det av varslene at eleven som det varslede vedtaket gjelder får spesialundervisning. Det også av varslene at skolen vurderer det slik at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven. Det fremgår ikke nærmere informasjon om hvorfor skolen vurderer det slik. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering

Side 11 av 14 inneholder derfor ikke forhåndsvarslene tilstrekkelig opplysninger om de faktiske forholdene som er lagt til grunn for det varslede enkeltvedtaket. Forutsetninger for fritak Steinerskolen i Ålesund har gitt tre elever fritak fra nasjonale prøver. Det er lagt ved sakkyndige vurderinger som tilrår at disse elevene får tilbud om spesialundervisning, men skolen har ikke sendt inn vedtak om spesialundervisning. Utdanningsdirektoratet viser til at det bare er elever med vedtak om rett til spesialundervisning eller særskilt språkopplæring som kan vurderes for fritak fra nasjonale prøver. Kravet i forskrift til privatskoleloven 2-4 er dermed ikke oppfylt. I tillegg er det et krav om at skolen skal gjøre en konkret vurdering av om prøven vil ha mye å si for opplæringen til den eleven som vurderes fritatt. Steinerskolen i Ålesund kan ikke vise til noen dokumentasjon på at skolen har gjort en slik vurdering. I vedtakene om fritak fremgår det en standardsetning om at prøven ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven, men det foreligger ikke dokumentasjon på den nærmere vurderingen av hvorfor prøven ikke vil ha mye å si for opplæringen av elevene. Utdanningsdirektoratet viser til at skolen skal gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det avgjørende er om prøven er egnet til å si noe om elevens ferdigheter, slik at resultatene kan brukes som utgangspunkt for at eleven oppnår økt ferdighet i faget. Nasjonale prøver er å anse som en del av underveisvurderingen for eleven. Vurderingen skal gi eleven tilbakemelding og veiledning, for å bidra til at eleven øker sin kompetanse. Elevens fordel av prøvene er med på å begrunne at nasjonale prøver er gjort obligatorisk. At skolen ikke gjør en slik konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, oppfyller ikke vilkårene for å gjøre fritak fra nasjonale prøver etter forskrift til privatskoleloven 2-4. 3.3 Oppsummering Skolen registrerer ikke riktig antall elever som deltatt, fritatt og ikke deltatt i PAS. Dette innebærer et brudd på forskrift til privatskoleloven 2-4. Elever som var fraværende på prøvedagen har tatt prøvene i løpet av reserveuken, jf. forskrift til privatskoleloven 2-4. Skolens vedtak om fritak fra nasjonale prøver er gjort skriftlig og det går klart frem hvilke nasjonale prøver vedtakene gjelder for. Vedtakene oppfyller ikke alle kravene til begrunnelse av enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 24, jf. 25. Vedlegget som følger med enkeltvedtakene er ikke egnet til å oppfylle alle kravene til underretning om enkeltvedtak fordi skolen har satt egne begrensninger i klageretten, jf. forvaltningsloven 32 annet ledd, jf. 27. Skolen gir skriftlig forhåndsvarsel før de fatter vedtak om fritak fra nasjonale prøver, jf. forvaltningsloven 16. Det fremgår av varslene at skolen vurderer det slik at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven, men det fremgår ikke nærmere informasjon om de faktiske forholdene som ligger til grunn for denne vurderingen. Elevene som er fritatt fra nasjonale prøver har ikke vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Skolen kan heller ikke vise til hvorfor de har vurdert at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen av elevene som er fritatt fra nasjonale prøver. Det er dermed gitt fritak uten at alle vilkårene i forskrift til privatskoleloven 2-4 er oppfylt. Skolen informerer foreldrene om elevens rett til å ta prøven selv om det er gjort vedtak om fritak. Skolens veiledningsplikt etter forvaltningsloven 11, jf. forskrift til privatskoleloven 2-4 er dermed oppfylt.

Side 12 av 14 4 Utdanningsdirektoratets reaksjoner På bakgrunn av det som framgår av kapitlene ovenfor vedtar Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Skolens gjennomføring av nasjonale prøver 1. Styret skal sørge for at skolen gjennomfører nasjonale prøver i samsvar med de retningslinjer som er fastsatt av Utdanningsdirektoratet, og at skolens elever deltar på prøvene, jf. forskrift til privatskoleloven 2-4. Pålegget innebærer følgende: a. Skolen skal sørge for at alle elever på det aktuelle trinnet og faget meldes opp til riktig prøve i PAS b. Skolen skal registrere riktig antall elever som fritatt og fraværende i PAS c. Skolen skal registrere resultatene fra de nasjonale prøvene for alle elever som ikke er fritatt eller fraværende. d. Bare elever som har vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring kan fritas fra nasjonale prøver. e. Skolen skal foreta en vurdering av hvorvidt prøvene vil ha mye å si for opplæringen til eleven, før en elev eventuelt fritas fra plikten til å ta den nasjonale prøven. f. Skolen skal bare frita elever fra nasjonale prøver der det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven. 2. Styret skal sørge for at skolens vedtak om fritak fra nasjonale prøver gjøres i samsvar med reglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven, jf. forskrift til privatskoleloven 2-4. Pålegget innebærer følgende: a. Skolens forhåndsvarsel skal inneholde opplysninger om det faktiske grunnlaget for det varslede enkeltvedtaket. b. Enkeltvedtak om fritak som er initiert av skolen selv skal inneholde en begrunnelse der det blant annet vises til alle de faktiske forhold som er lagt til grunn, (herunder hvorfor prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven). c. Underretningen om skolens enkeltvedtak skal inneholde informasjon om klageadgang. Skolen kan ikke sette egne begrensninger i klageadgangen. 5 Oppfølgning av tilsynsresultatene Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Når påleggene er oppfylt skal styret ved Steinerskolen i Ålesund bekrefte dette ved en erklæring til Utdanningsdirektoratet der skolen redegjør for hvordan de har rettet påleggene. Frist for å sende inn slik erklæring og redegjørelse er 01.02.2015.

Side 13 av 14 Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse. 6 Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Det kan søkes om å få utsatt iverksettelse inntil klagefristen er ute eller klagen er endelig avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven 32. Parten har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Bente Barton Dahlberg avdelingsdirektør Linn Kvinge seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent. Vedlegg: Liste over dokumentasjon sendt inn av skolen

Side 14 av 14 Vedlegg: Liste over dokumentasjon sendt inn av skolen Regning 5. trinn: Klasseliste for femte trinn i forrige prøveperiode Skolens eventuelle informasjonsbrev til elever og/eller foresatte om nasjonale prøver på i forrige periode Redegjørelse for hvordan skolen gir elever som var fraværende på prøvedagen anledning til å ta prøven senere Fraværsliste for prøveperioden (fra og med prøvedagen til og med registreringsfristen) Regning 8. trinn: Kopi av alle forhåndsvarsel for vedtak om fritak fra nasjonale prøver i forrige periode Kopi av alle vedtak om fritak fra nasjonale prøver i forrige periode, og tilhørende vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring Dokumentasjon som viser skolens vurdering av at prøven ikke vil ha mye å si for opplæringen til elevene, som fikk fritak fra nasjonale prøver i forrige prøveperiode Kopi av skolens fem siste vedtak om avslag på søknad om fritak fra nasjonale prøver Lesing 9. trinn: Kopi av alle forhåndsvarsel for vedtak om fritak fra nasjonale prøver i forrige periode Kopi av alle vedtak om fritak fra nasjonale prøver for forrige periode, og tilhørende vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring Dokumentasjon som viser skolens vurdering av at prøven ikke vil ha mye å si for opplæringen til elevene, som fikk fritak fra nasjonale prøver i forrige prøveperiode Kopi av skolens fem siste vedtak om avslag på søknad om fritak fra nasjonale prøver