TILSYNSRAPPORT. Skolens gjennomføring av nasjonale prøver. Lierne kommune Stortangen skole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens gjennomføring av nasjonale prøver Lierne kommune Stortangen skole

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Lierne kommune Stortangen skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet gjennomføring av nasjonale prøver Om gjennomføringen av tilsynet Påmelding og gjennomføring av nasjonale prøver Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Forvaltningskompetanse i avgjørelser som gjelder fritak fra nasjonale prøver Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Forhåndsvarsel om vedtak Kommunens rett til å kommentere foreløpig tilsynsrapport Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget... 15

3 Sammendrag Tema og formål Tema for dette tilsynet har vært kommunens gjennomføring av nasjonale prøver 2015, jf. forskrift til opplæringsloven 2-4. Fylkesmannen har ført tilsyn med Stortangen skole i Lierne kommune vårhalvåret Gjennomføring Tilsynet er gjennomført som et dokumenttilsyn. Fylkesmannen har bedt kommunen sende inn dokumentasjon på fritaksvedtak med underliggende dokumentasjon og svare på elektronisk spørreundersøkelse (redegjørelse). Denne er besvart av rektor og skoleeier. Tilsynet undersøker gjennomføringen av alle nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn. Avdekkede forhold Det er avdekket to lovbrudd med underliggende korreksjonspunkter på Stortangen skole i Lierne kommune.

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet gjennom brev av 8. april 2016 tilsyn med gjennomføring av nasjonale prøver ved Stortangen skole i Lierne kommune. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Forskrift til opplæringsloven 2-4 første ledd presiserer også at skoleeier er ansvarlig for at elevene deltar i ulike prøver og undersøkelser fastsatt av departementet herunder nasjonale prøver. Tilsynet har avdekket lovbrudd. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 15. november Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Vurdering av om lovbruddet anses som rettet vil skje i etterkant av gjennomføringen av årets nasjonale prøver. Siste frist for registrering av åpne oppgaver og fritatt/ikke deltatt på 8. og 9. trinn er 30. september og for fritatt/ikke deltatt på 5. trinn er 4. november. Frist for lukking av lovbrudd settes derfor til 15. november Om tilsynet med Lierne kommune Stortangen skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet gjennomføring av nasjonale prøver Tema for tilsynet er gjennomføring av nasjonale prøver, med fokus på påmelding til prøvene, gjennomføring av prøvene, fravær, anledning til ny deltakelse ved fravær, fritakspraksis og skolens forvaltningskompetanse når det gjelder vedtak om fritak fra de nasjonale prøvene. Temaet for tilsynet er delt inn i to undertemaer: - Påmelding og gjennomføring av nasjonale prøver - Forvaltningskompetanse i avgjørelser som gjelder fritak fra nasjonale prøver Hovedformålet med prøvene er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med et viktig formål med grunnopplæringen; å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Prøvene danner på den måten grunnlag for å realisere elevens rett til tilpasset opplæring, jf. oppll Nasjonale prøver er videre å anse som en del av underveisvurderingen for eleven, jf. forskrift til privatskoleloven 3-11, som skal gi

5 eleven tilbakemelding og veiledning som kan bidra til at eleven øker sin kompetanse. Vurdering er en rettighet for eleven jf. forskriften 3-1. De nasjonale prøvene skal dessuten gi informasjon til elever, lærere, foresatte, skoleeiere, regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for kvalitetsutvikling. I og med disse viktige formålene plikter elevene å delta i de nasjonale prøvene. Kommunen som skoleeier plikter på sin side å legge til rette for at prøvene gjennomføres som forutsatt. Intensjonen fra sentralt hold er at flest mulig av elevene deltar. Formålet med tilsynet er primært å sikre at lovgivers målsetning om at flest mulig skal delta i nasjonale prøver, gjennomføres i praksis ute på skolene. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Lierne kommune ble åpnet gjennom brev datert 8. april Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. I tillegg har skoleeier og rektor blitt pålagt å bevare elektronisk spørreskjema via QuestBack. Denne har status som hhv. rektors og skoleeiers redegjørelse/egenerklæring. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på mottatt skriftlig dokumentasjon og svar på elektronisk spørreskjema.

6 3. Påmelding og gjennomføring av nasjonale prøver 3.1 Rettslig krav Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda er regulert av forskrift til opplæringsloven kapittel 2. Paragraf 2-4 omtaler spesifikt prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar. Reglene i forskriften er gitt med hjemmel i opplæringsloven (oppll.) Formålet med de nasjonale prøvene er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Informasjonen fra prøvene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeiere og på regionalt og nasjonalt nivå. Slik inngår de nasjonale prøvene som én del av kvalitetsvurderingssystemet. I tillegg skal prøveresultatene bidra til å styrke skolens og læreres arbeid med underveisvurdering. Lovgivers målsetning er at flest mulig elever skal delta i nasjonale prøver. Dette fremgår av ordlyden i forskriften 2-4, i forarbeider og i formålsvurderinger. Påmelding av elever Det fremgår av forskrift til oppll. 2-4 første ledd at elever skal delta i prøver, utvalgsprøver og andre undersøkelser fastsatt av departementet. De nasjonale prøvene er en av disse. Det er skoleeieren som skal sørge for at prøvene blir gjennomført. Skolen har både en plikt til å gjennomføre de nasjonale prøvene og en plikt til å sørge for at elevene deltar. Denne plikten innebærer at skolen gir informasjon til elever/foresatte om prøvene, melder opp alle elevene i prøveadministrasjonssystemet (PAS), håndhever en lovlig fritakspraksis og tilrettelegger for at fraværende kan ta prøven senere. For å gi gyldig og pålitelig informasjon må skolen foreta riktige registreringer i PAS innen angitte frister. Registreringene i PAS knytter seg til deltakelsen («påmeldt», «fritatt», «ikke deltatt») og til resultatene. Plikten til å foreta registreringene i PAS fremgår av Utdanningsdirektoratets retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver, jf. forskrift til oppll. 2-4 siste ledd. Skolen skal ha registrert riktig antall som «påmeldt», «fritatt» eller «ikke deltatt». Som et ledd i plikten til å gjennomføre nasjonale prøver må skolen sørge for at alle elevene på det aktuelle trinnet meldes opp i PAS. Unnlatelse av å melde opp elever medfører at man ikke får reelle tall over fritak fra nasjonale prøver, resultatene av nasjonale prøver blir upålitelige og det blir vanskelig å kontrollere om fritakene var lovlige. Videre blir det ikke klart hvor mange elever som skulle vært i kategorien «ikke deltatt». Dette medfører usikkerhet knyttet til resultatene. Plikten til å melde opp riktig antall elever er derfor viktig for å følge opp målsetningen om at alle elever skal delta i nasjonale prøver.

7 Fravær og anledning til ny deltakelse Skolen skal sørge for å håndheve elevens plikt til å delta i nasjonale prøver, jf. forskriften 2-4 første ledd. Det finnes imidlertid legitime grunner til fravær på prøvedagen (for eksempel sykdom). Skolen må derfor legge til rette for at fraværende elever kan ta prøven seinere, for å sikre at alle elevene har hatt tilstrekkelig anledning til å delta på de nasjonale prøvene. Elever som er fraværende på prøvedagen, skal få anledning til å gjennomføre prøven så snart de er tilbake på skolen. Utdanningsdirektoratet legger opp til bestemte prøvedager og reserveuker for de ulike nasjonale prøvene. Dersom en elev har vært til stede på skolen i løpet av reserveuken, men ikke har tatt prøven, har ikke skolen oppfylt sin plikt til å gjennomføre nasjonale prøver. Vilkår for fritak Elevene på de aktuelle trinn har både rett og plikt til å delta i nasjonale prøver. Dersom en elev får innvilget fritak, betyr det at eleven ikke lenger har en plikt til å delta. Eleven har likevel fortsatt rett til å delta, dersom eleven eller foresatte ønsker dette, jf. forskriften 2-4 andre ledd. Skolen skal veilede eleven og de foresatte om retten til å delta på prøven selv om det er fattet vedtak om fritak, jf. forvaltningsloven 11. Regelverket åpner for at skolen i visse tilfeller kan gi elever fritak fra plikten til å delta i prøven, jf. forskriften 2-4 andre ledd. For at formålet med nasjonale prøver skal oppnås, er det imidlertid viktig at skolen ikke fritar flere elever fra deltakelsesplikten enn det forskriften 2-4 andre ledd gir adgang til. Det er derfor gitt en særregel om at selv om skolen gir eleven fritak, kan eleven eller foresatte likevel bestemme at eleven skal delta. To vilkår må være oppfylt for at skolen skal ha adgang til å gi fritak fra plikten til å ta nasjonale prøver: 1. Eleven får spesialundervisning jf. oppll. kapittel 5, eller særskilt språkopplæring jf. oppll Det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven. Det første vilkåret innebærer at eleven som skolen vurderer å frita fra nasjonale prøver, må ha vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Det er imidlertid ikke slik at elever som har spesialundervisning eller særskilt språkopplæring automatisk skal gis fritak. Det er derfor også et vilkår at det skal foretas en vurdering av de nasjonale prøvenes betydning for opplæringen til den aktuelle eleven. For at eleven skal kunne fritas, må det være klart at prøvene ikke har mye å si for opplæringen. Dette må vurderes for hver enkelt prøve.

8 Ved vurdering av om prøven «ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven», er det avgjørende om prøven er egnet til å si noe om elevens ferdigheter, slik at resultatene kan brukes som utgangspunkt for at eleven oppnår økt ferdighet i faget. Nasjonale prøver er å anse som en del av underveisvurderingen for eleven, jf. forskriften Vurderingen skal gi eleven tilbakemelding og veiledning for å bidra til at eleven øker sin kompetanse. Vurdering er en rettighet for eleven, jf. forskriften 3-1. Elevens fordel av prøvene er med på å begrunne at nasjonale prøver er obligatoriske. For noen elever vil ikke prøvene være egnet til å gi informasjon om elevens grunnleggende ferdigheter. Dette kan være aktuelt hvis eleven sitt enkeltvedtak om spesialundervisning inneholder avvik fra læreplanene i LK06. Hensynet til eleven tilsier at han/hun kan fritas hvis de nasjonale prøvene, etter en konkret vurdering, ikke har mye å si for vurdering av kompetansen og tilpassing av opplæringen til eleven. Når de to vilkårene er oppfylt, er det opp til skolens skjønn å vurdere om skolen ønsker å frita eleven eller ikke. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Stortangen skole har meldt opp alle elever på de aktuelle trinnene til de nasjonale prøvene - både på 5., 8. og 9. trinn med hhv. 7, 6 og 13 elever. Dette samsvarer med registrert elevtall i GSI per bortsett fra på 5. trinn der det er oppgitt 8 elever i GSI, men dette kan skyldes tilflytting høsten Det er til sammen 3 fritak fra de nasjonale prøvene; alle på 5. trinn. Alle oppmeldte elever har gjennomført de nasjonale prøvene, men resultatet fra leseprøvene for 8. trinn (6 elever) og 9. trinn (13 elever) er ikke registrert innen fristen. Disse gjennomføres som papirprøver og resultatene må legges inn manuelt i etterkant. Det mangler også resultater fra en elev på nasjonal prøve i engelsk. Eleven var imidlertid fritatt fra prøven og det skulle derfor ikke registreres noen resultater, jf. tilbakemelding fra skoleeier datert Fylkesmannens vurderinger Alle aktuelle elever er som nevnt meldt opp til de nasjonale prøvene. Elever med fritak er også korrekt registrert i PAS, men enkeltvedtak er ikke fattet i forkant av prøvene. Se mer om dette under pkt 4.3 angående forvaltningskompetanse. I følge rektors redegjørelse har altså elevene på 8. og 9. trinn gjennomført de papirbaserte leseprøvene, men skolen registrerte ikke resultatene innen fristen. I e-post den 20. november antyder rektor at det var flere årsaker til at resultater ikke ble lagt inn i PAS innen fristen, mest trolig knyttet til tekniske forhold uten at dette er utdypet nærmere. I telefonsamtale med rektor i forbindelse med tilsynet, sa han at de ikke hadde kommet inn i PAS når de skulle legge inn resultatene. Fylkesmannen fikk imidlertid

9 spørsmål om mulighet for å legge inn resultatene først etter at fristen var ute og kunne derfor heller ikke bistå med teknisk support slik vi ellers gjør. Fylkesmannen kontaktet direktoratet om mulig gjenåpning av PAS ettersom fristen var midt i høstferieuka i Nord-Trøndelag. Direktoratet ga imidlertid tilbakemelding om at fristen var absolutt av hensyn til videre framdrift for publisering av resultater fra nasjonale prøver og at dette vil bli ytterligere tydeliggjort i forkant av prøvene i høst. Dette ble formildet tilbake til kommunen som da om mulig ønsket å få tilsendt et regneark for å kunne legge inn og beregne resultatene lokalt for å kunne bruke dem videre. Systemet er imidlertid basert på en elektronisk løsning som ikke uten videre gjør dette mulig. Både skole (rektor) og skoleeier må ha systemer for å kontrollere at de nasjonale prøvene blir gjennomført i samsvar med bestemmelsene forskrift til opplæringsloven 2-4. Skoleeier har et definert ansvar i selve forskriftsteksten og må ha system for å kontrollere om alle elever er meldt opp i PAS, at fraværende elever får tatt prøvene senere og at skolene registrerer resultater og deltatt/fritatt på alle elever innen fastsatt frist. Det finnes allerede rapporter i PAS tilpasset dette formålet. Selv om det praktiske ansvaret for å gjennomføre de nasjonale prøvene er delegert til skolen/rektor, skal skoleeier sørge for at dette blir gjennomført, jf. forskrift til oppll. 2-4 første ledd. Dette ansvaret kan ikke delegeres kun oppgaven. Verken skolen eller skoleeier har her klart å sikre at resultatene fra de gjennomførte leseprøvene på 8. og 9. trinn ble lagt inn. I tillegg mangler resultat fra en elev i engelsk på 8. trinn. Fylkesmannen vil i etterkant av nasjonale prøver høsten 2016 følge opp kommuner som hadde avvik i forhold til fastsatt frist i fjor; herunder Lierne kommune. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Resultater fra nasjonale prøver i lesing på 8. og 9. trinn ved Stortangen skole høsten 2015 ble ikke registrert i PAS innen fastsatt frist. Det mangler også resultat fra en elev på nasjonal prøve i engelsk på 8. trinn. Lierne kommune sikrer dermed ikke at skolen gjennomfører de nasjonale prøvene i samsvar med retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet, jf. forskrift til opplæringsloven 2-4 første ledd.

10 4. Forvaltningskompetanse i avgjørelser som gjelder fritak fra nasjonale prøver 4.1 Rettslig krav Skolene skal følge forvaltningsloven i saker som gjelder elevenes rettigheter eller plikter ved skolen, jf. Utdanningsdirektoratets retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver, jf. forskriften 2-4 siste ledd. Enkeltvedtak om fritak Avgjørelser om fritak fra nasjonale prøver skal alltid gjøres i form av enkeltvedtak. Skolen må også fatte enkeltvedtak om at eleven skal gjennomføre prøven dersom eleven ikke gis fritak, men de foresatte ønsker at eleven skal fritas. Selv om skolen gir fritak, kan eleven eller foresatte, som nevnt tidligere, likevel bestemme at eleven skal delta på prøven. I tilfeller der dette er klart allerede før enkeltvedtak om fritak er fattet, trenger ikke skolen fatte vedtak. Forvaltningsloven stiller krav til skolens forberedelse av enkeltvedtak og til innholdet i enkeltvedtak. Forvaltningsloven kapittel IV og V inneholder generelle regler om hvordan et enkeltvedtak skal begrunnes, og hvilken informasjon som skal gis i vedtaket. Forhåndsvarsel om enkeltvedtak Skolen skal varsle parten som ikke allerede har uttalt seg i saken, før det fattes enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 16 første ledd. For elever under 18 år innebærer dette at foresatte skal varsles. Foresatte kan søke om fritak etter forskriften 2-4. Hvis skolen fatter vedtak om fritak uten søknad fra de foresatte, skal de foresatte gis forhåndsvarsel og anledning til å uttale seg før et slikt vedtak blir fattet. Forhåndsvarselet skal redegjøre for hva saken gjelder, og ellers inneholde det som er nødvendig for at de foresatte på forsvarlig måte skal kunne ivareta sine interesser, jf. forvaltningsloven 16 andre ledd. Forhåndsvarselet om enkeltvedtak skal derfor inneholde opplysninger om hvilke bestemmelser i loven avgjørelsen bygger på og hvilke faktiske forhold som er grunnlaget for avgjørelsen. Begrunnelse og informasjon i vedtaket Enkeltvedtak skal gjøres skriftlig, jf. forvaltningsloven 23.

11 Den klare hovedregelen etter forvaltningsloven 24 er at eleven og de foresatte skal få en begrunnelse samtidig med vedtaket. Unntak fra denne regelen fremgår av forvaltningsloven 24 andre ledd, og gjelder i saker der en søknad innvilges og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket. Dersom en elev eller foresatt har søkt om fritak fra en nasjonal prøve og søknaden ikke innvilges, skal skolen gi en samtidig begrunnelse for vedtaket. Tilsvarende skal skolen gi en samtidig begrunnelse dersom skolen fatter vedtak om fritak fra nasjonale prøver uten at eleven eller foresatte har søkt om fritak. I begrunnelsen skal det vises til regelen som vedtaket bygger på. I den utstrekning det er nødvendig for å forstå vedtaket, skal innholdet i regelen også utdypes. Begrunnelsen skal videre inneholde informasjon om de faktiske forholdene som er lagt til grunn for vedtaket, og det hovedhensynet som har vært avgjørende ved vurderingen av om en elev, som fyller vilkårene for fritak, skal gis fritak, jf. forvaltningsloven 25 andre og tredje ledd. Det er ikke noe i veien for at fritak fra flere forskjellige prøver for en elev kan gjøres i ett og samme vedtak. Skolen må da sørge for at det tydelig fremkommer av vedtaket hvilken eller hvilke prøver fritaket gjelder. Dessuten må det fremgå tilstrekkelig klart at vilkårene for fritak er vurdert for hver enkelt prøve. For at eleven eller de foresatte skal få en reell mulighet til å klage på vedtaket, må enkeltvedtaket eller underretningen om enkeltvedtaket også inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage, jf. forvaltningsloven 27 tredje ledd. Enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) skal også inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 27 tredje ledd. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannen har fått tilsendt kopi av mail-korrespondanse mellom rektor og ressurskoordinator fra august-september 2015 om at det må vurderes om det skal fattes vedtak om fritak fra nasjonale prøver. Dette dreier seg om elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Rektor opplyser at han vil fatte vedtak så snart ressurskoordinator har vurdert elevene og har kontaktet foresatte for å få uttalelse om fritak før vedtak fattes. I e-post den 11. september vises det til at ressurskoordinator har diskutert fritak med mor og at de har kommet fram til at eleven ikke vil ha noe utbytte av å delta. Hun ber samtidig rektor om å fatte de aktuelle enkeltvedtakene. I brev av informerer rektor foresatte om at det ved en ren forglemmelse ikke ble fattet formelt enkeltvedtak om fritak før prøvene høsten 2015, men at dette skriftliggjøres og sendes ut «nå» (i april 2016). Enkeltvedtak blir så fattet Som vedlegg til vedtaket følger «Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak». Vi har fått tilsendt kopi av 2 enkeltvedtak om fritak; begge fra april.

12 4.3 Fylkesmannens vurderinger Skolene skal følge forvaltningsloven i saker som gjelder elevenes rettigheter eller plikter ved skolen inkludert når de fatter enkeltvedtak. Forvaltningsloven stiller krav til skolens forberedelse av enkeltvedtak og til innholdet i enkeltvedtak. Forvaltningsloven kapittel IV og V inneholder generelle regler om hvordan et enkeltvedtak skal begrunnes, og hvilken informasjon som skal gis i vedtaket. Dersom eleven og foresatte ikke selv har søkt, skal skolen sende forhåndsvarsel om mulig vedtak. Dette skal redegjøre for hva saken gjelder, og ellers inneholde det som er nødvendig for at de foresatte på forsvarlig måte skal kunne ivareta sine interesser, jf. forvaltningsloven 16 andre ledd. Forhåndsvarselet om enkeltvedtak skal derfor inneholde opplysninger om hvilke bestemmelser i loven avgjørelsen bygger på og hvilke faktiske forhold som er grunnlaget for avgjørelsen. Ved Stortangen skole har foreldre helt klart vært involvert og informert før vedtak fattes, men det framkommer ikke tydelig hvilken konkret informasjon foresatte har fått bortsett fra at det gjelder mulig fritak fra nasjonale prøver. Skolen kunne med fordel skriftliggjort et slikt forhåndsvarsel og brukt det som utgangspunkt for dialog med foresatte om mulig fritak. Vi konkluderer likevel ut fra tilsendt dokumentasjon med at foresatte har fått forhåndsvarsel. Når det gjelder selve enkeltvedtaket om fritak, skal dette være skriftlig om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet, noe fritak fra nasjonale prøver ikke vil komme inn under. Det skriftlige enkeltvedtaket forelå her ikke før i april, noe som er et klart brudd på forvaltningsloven. Dette har flere konsekvenser. Blant annet vil det da ikke foreligge noen reell klagemulighet ettersom prøvene ble gjennomført høsten 2015 og melding om vedtak med informasjon om klagemulighet først ble sendt ut i april. Forvaltningsloven 11 a krever at vedtak skal fattes uten ugrunnet opphold; dvs. så snart som mulig, noe som ikke er tilfelle her. Foresatte kan ikke klage på gjennomføring av et tiltak som allerede er gjennomført. Det samme gjelder mht. at eleven og/eller foresatte kan velge å gjennomføre de nasjonale prøvene selv om det er fattet vedtak om fritak, noe som også skal inngå i vedtaket. I dette tilfelle vil de i realiteten ikke ha noen slik mulighet. Enkeltvedtakene fra april oppfyller ellers innholdsmessig kravene til: skriftlighet, informasjon om det rettslige grunnlaget, hvilke prøver eleven fritas fra og en god begrunnelse som oppfyller begge vilkår (spesialundervisning samt at prøven ikke har mye å si for opplæringa til eleven). I eget vedlegg er det fyldig informasjon om klageadgang; klagefrist, klageinstans, framgangsmåte ved klage samt informasjon om retten til å se sakens dokumenter m.m. Dersom disse vedtakene hadde vært fattet i forkant av de nasjonale prøvene ville de oppfylt kravene etter forvaltningsloven og det gis derfor ikke lovbrudd på grunnlag av innholdet i disse.

13 4.3 Fylkesmannens konklusjon Lierne kommune sørger ikke for at skolens vedtak om fritak fra nasjonale prøver gjøres i samsvar med reglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven ettersom vedtak ikke fattes før de nasjonale prøvene gjennomføres. 5. Frist for retting av regelverksbrudd Fylkesmannen har i kapitlene 3 og 4 konstatert brudd på regelverket. I denne rapporten gis Lierne kommune frist til å rette lovbrudd, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er 15. november Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Påmelding og gjennomføring av nasjonale prøver 1. Lierne kommune skal sørge for at skolen gjennomfører nasjonale prøver i samsvar med retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet Pålegget innebærer at: - Skolen skal registrere resultatene for alle elever som ikke er fritatt eller fraværende. Forvaltningskompetanse i avgjørelser som gjelder fritak fra nasjonale prøver 2. Lierne kommune skal sørge for at skolens vedtak om fritak fra nasjonale prøver gjøres i samsvar med reglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven Pålegget innebærer at: - Skolen må fatte skriftlige enkeltvedtak om fritak fra nasjonale prøver før disse skal gjennomføres

14 6. Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittel 5 ovenfor er kommunen gitt frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er 15. november Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Knut Olav Dypvik Tilsynsleder/Assisterende utdanningsdirektør Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Oppvekst- og utdanningsavdelingen Telefon Mobil

15 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Digitalt spørreskjema (redegjørelse) besvart av rektor (levert elektronisk ) Digitalt spørreskjema (redegjørelse) besvart av skolefaglig ansvarlig/sektorleder oppvekst (levert elektronisk ) E-postdialog mellom rektor og spes.ped.koordinator Malin Elvseth To enkeltvedtak om fritak fra nasjonale prøver og tilhørende enkeltvedtak om spesialundervisning Informasjonsbrev til foreldre om nasjonale prøver Ukeplaner for årstrinn og årstrinn. Årshjul/rutine for skolebasert vurdering i Lierneskolen Refleksjonsverktøy for nasjonale prøver E-postdialog med FMNT etter nasjonale prøver høsten 2015 Tilbakemelding på foreløpig rapport fra skoleeier, datert Tilsynet ble gjennomført som dokumenttilsyn supplert med spørreskjema til rektor og skolefaglig ansvarlig/rådgiver. Det ble derfor ikke gjennomført stedlig tilsyn eller intervjuer.