TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Anita Tøien Johansen Vår dato: Vår referanse: /3599 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Steinerskolen i Indre Østfold ved styrets leder Romsveien Askim TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolen s gjennomføring av nasjonale prøver Stiftelsen Steinerskolen i Indre Østfold Org.nr Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E- post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO

2 Side 2 av 13 1 Innledning Tema for tilsynet Om gjennomføring av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Stiftelsen Steinerskolen i Indre Østfold Skolens gjennomføring av nasjonale prøver Rettslige krav Utdann ingsdirektoratets observasjoner og vurderinger Oppsummering Utdanningsdirektoratets reaksjoner Oppfølgning av tilsynsresultatene Klageadgang

3 Side 3 av 13 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven (psl.), forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elev tall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, ett erprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Stiftelsen Steinerskolen i Indre Østfold, heretter også omtalt som skolen, i perioden fra og med til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet Tema for dette tilsynet er Skolen s gjennomføring av nasjonale prøver. Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Om gjennomføring av tilsynet Tilsyn med St iftelsen Steinerskolen i Indre Østfold ble åpnet gjennom brev Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. Hjemmelen for pålegg om retting er privatskoleloven 7-2a første ledd.

4 Side 4 av 13 I egenskap av å vær e øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.3 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: innsen dt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) informasjon på skolens nettsted skolens registreringer i PAS og GSI Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette nedenfor.

5 Side 5 av 13 2 Kort om Stiftelsen Steinerskolen i Indre Østfold Steinerskolen i Indre Østfold ligger i Askim kommune i Østfold fylke. Skolen er god kjent etter privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav b på grunnlaget "anerkjend pedagogisk retning". Per hadde skolen 117 elever, fordelt på 1. til 10. trinn. Utdanningsdirektoratet hadde sist tilsyn med skolen i Tema for dette tilsynet var skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø.

6 Side 6 av 13 3 Skolens gjennomføring av nasjonale prøver 3.1 Rettslige krav Rapportering og evaluering av opplæringsverksemd er regulert av forskrift til Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskoleloven) kapittel omtaler spesifikt prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar. Reglene i forskriften er gitt med hjemmel i privatskoleloven (psl.) 7-2 tredje ledd. Formålet med de nasjonale prøvene er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Informasjonen fra prøvene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeiere og på regionalt og nasjonalt nivå. Slik inngår de nasjonale prøvene som én del av kvalitetsvurderingssystemet. I tillegg skal prøveresultatene bidra til å styrke skolens og læreres arbeid med underveisvurdering. Lovgivers målsetning er at flest mulig elever skal delta i nasjonale prøver. Dette fremgår av ordlyden i forskriften 2-4, forarbeider og formålsbetraktninger. Påmelding og gjennomføring Det fremgår av forskrift til psl. 2-4 første ledd at elever skal delta i prøver, utvalgsprøver og andre undersøkelser fastsatt av departementet. De nasjonale prøvene er en av disse. Det er skolen sitt styre som skal sørge for at prøvene blir gjennomført. Skolen har både en plikt til å gjennomføre de nasjonale prøvene og en plikt til å sørge for at elevene deltar. Denne plikten innebærer at skolen gir informasjon til elever/foresatte om prø vene, melder opp alle elevene i prøveadministrasjonssystemet (PAS), håndhever en lovlig fritakspraksis og tilrettelegger for at fraværende kan ta prøven senere. For å gi gyldig og pålitelig informasjon må skolen foreta riktige registreringer i PAS innen angitte frister. Registreringene i PAS knytter seg til deltakelsen («påmeldt», «fritatt», «ikke deltatt») og resultatene. Plikten til å foreta registreringene i PAS fremgår av Utdanningsdirektoratets retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver, jf. forskrift til privatskoleloven 2-4 siste ledd. Skolen skal ha registrert riktig antall som «påmeldt», «fritatt» eller «ikke deltatt». Som et ledd i plikten til å gjennomføre nasjonale prøver må skolen sørge for at alle elevene på det aktuelle trinnet meldes opp i PAS. Unnlatelse av å melde opp elever medfører at man ikke får reelle tall over fritak fra nasjonale prøver, resultatene av nasjonale prøver blir upålitelige og det blir vanskelig å kontrollere om fritakene var lovlige. Videre blir det ikke kl art hvor mange elever som skulle vært i kategorien «ikke deltatt». Dette medfører usikkerhet knyttet til resultatene. Plikten til å melde opp riktig antall elever er derfor viktig for å følge opp målsetningen om at alle elever skal delta i nasjonale prøver. Fravær og anledning til ny deltakelse Skolen skal sørge for å håndheve elevens plikt til å delta i nasjonale prøver, jf. forskriften 2-4 første ledd. Det finnes imidlertid legitime grunner til fravær på prøvedagen (for eksempel sykdom). Skolen må derfo r legge til rette for at fraværende elever kan ta prøven igjen, for å sikre at alle elevene har hatt tilstrekkelig anledning til å delta på de nasjonale prøvene. Elever som er fraværende på prøvedagen skal få anledning til å gjennomføre prøven så snart de er tilbake på skolen. Utdanningsdirektoratet legger opp til bestemte prøvedager

7 Side 7 av 13 og reserveuker for de ulike nasjonale prøvene. Dersom en elev har vært til stede på skolen i løpet av reserveuken, men ikke har tatt prøven, har ikke skolen oppfylt sin plikt til å gjennomføre nasjonale prøver. Fritak Elevene på de aktuelle trinn har både rett og plikt til å delta i nasjonale prøver. Dersom en elev får innvilget fritak betyr det at eleven ikke lenger har en plikt til å delta. Eleven har likevel fortsatt rett til å delta, dersom han/hun ønsker dette. Regelverket åpner for at skolen i visse tilfeller kan gi elever fritak fra plikten til å delta i prøven, jf. forskriften 2-4 andre ledd. For at formålet med nasjonale prøver skal oppnås er det imidlertid viktig at skolen ikke fritar flere elever fra deltakelsesplikten enn det forskriften 2-4 andre ledd gir adgang til. Det er derfor gitt en særregel om at selv om skolen gir eleven fritak, kan eleven eller foresatte likevel bestemme at eleven skal delta, jf. forskrif ten 2-4 andre ledd. To vilkår må være oppfylt for at skolen skal ha adgang til å gi fritak fra plikten til å ta nasjonale prøver: 1. Eleven får spesialundervisning jf. psl. 3-6, eller særskilt språkopplæring jf. psl. 3-5, og 2. det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven. Det første vilkåret innebærer at eleven som vurderes fritatt fra nasjonale prøver må ha vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Det er imidlertid ikke slik at elever som har spesialundervisn ing eller særskilt språkopplæring automatisk skal gis fritak. Det er derfor også et vilkår at det skal foretas en vurdering av de nasjonale prøvenes betydning for opplæringen til den aktuelle eleven. For at eleven skal kunne fritas må det være klart at prø vene ikke har mye å si for opplæringen. Dette må vurderes for hver enkelt prøve. Ved vurdering av om prøven «ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven» er det avgjørende om prøven er egnet til å si noe om elevens ferdigheter, slik at resultatene kan brukes som utgangspunkt for at eleven oppnår økt ferdighet i faget. Nasjonale prøver er å anse som en del av underveisvurderingen for eleven, jf. forskriften Vurderingen skal gi eleven tilbakemelding og veiledning, for å bidra til at eleven øker sin kompetanse. Vurdering er en rettighet for eleven, jf. forskriften 3-1. Elevens fordel av prøvene er med på å begrunne at nasjonale prøver er gjort obligatorisk. For noen elever vil ikke prøvene være egnet til å gi informasjon om elevens grunnleggende ferdigheter. Dette kan være aktuelt hvis eleven ikke følger ordinære kunnskapsmål etter læreplanen skolen er godkjent for. Hensynet til eleven tilsier at han/hun kan fritas hvis de nasjonale prøvene, etter en konkret vurdering, ikke har mye å si for vurderi ng av kompetansen og tilpassing av opplæringen til eleven. Når de to vilkårene er oppfylt, er det opp til skolens skjønn å vurdere om skolen ønsker å frita eleven eller ikke. Enkeltvedtak om fritak Private skoler skal følge forvaltningsloven i saker som gj elder elevenes rettigheter eller plikter ved skolen, jf. Utdanningsdirektoratets retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver, jf. forskriften 2-4 siste ledd. Avgjørelser om fritak fra nasjonale prøver skal alltid gjøres i form av enkeltvedtak. Skolen må også fatte enkeltvedtak om at eleven skal gjennomføre prøven dersom eleven

8 Side 8 av 13 ikke gis fritak, men de foresatte ønsker at eleven skal fritas. Selv om skolen gir fritak, kan eleven eller foresatte likevel kreve at eleven skal delta på prøven. I tilfel ler der dette er klart allerede før enkeltvedtak om fritak er fattet, trenger ikke skolen fatte vedtak. Skolen skal veilede eleven og de foresatte om retten til å delta på prøven selv om det er fattet vedtak om fritak. Forvaltningsloven stiller krav til skolens forberedelse av enkeltvedtak og til innholdet i enkeltvedtak. Forvaltningsloven kapittel IV og V inneholder generelle regler om hvordan et enkeltvedtak skal begrunnes og hvilken informasjon som skal gis i vedtaket. Forhåndsvarsel om enkeltvedtak Skol en skal varsle part som ikke allerede har uttalt seg i saken før det fattes enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 16 første ledd. For elever under 18 år innebærer dette at foresatte skal varsles. Foresatte kan søke om fritak etter forskriften 2-4. Hvis skolen fatter vedtak om fritak uten søknad fra de foresatte, skal de foresatte gis forhåndsvarsel og anledning til å uttale seg før et slikt vedtak blir fattet. Forhåndsvarselet skal redegjøre for hva saken gjelder, og ellers inneholde det som er nødvendig for at de foresatte på forsvarlig måte skal kunne ivareta sine interesser, jf. forvaltningsloven 16 andre ledd. Forhåndsvarsel om enkeltvedtak skal derfor inneholde opplysninger om hvilke bestemmelser i loven avgjørelsen bygger på og hvilke faktiske forh old som er grunnlaget for avgjørelsen. Begrunnelse og informasjon i vedtaket Enkeltvedtak skal gjøres skriftlig, jf. forvaltningsloven 23. Den klare hovedregelen etter forvaltningsloven 24 er at eleven og de foresatte skal få en begrunnelse samtidig me d vedtaket. Unntak fra denne regelen fremgår av forvaltningsloven 24 andre ledd, og gjelder i saker der en søknad innvilges og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket. Dersom en elev eller foresatt har søkt om fritak fra en nasjonal prøve og søknaden ikke innvilges, skal skolen gi en samtidig begrunnelse for vedtaket. Tilsvarende skal skolen gi en samtidig begrunnelse dersom skolen fatter vedtak om fritak fra nasjonale pørver uten at eleven eller foresatte har søkt om fri tak. I begrunnelsen skal det vises til regelen som vedtaket bygger på. I den utstrekning det er nødvendig for å forstå vedtaket, skal innholdet i regelen også utdypes. Begrunnelsen skal videre inneholde informasjon om de faktiske forholdene som er lagt til grunn for vedtaket og hovedhensynet som har vært avgjørende ved vurderingen av om en elev, som fyller vilkårene for fritak, skal gis fritak, jf. forvaltningsloven 25 andre og tredje ledd. Det er ikke noe i veien for at fritak fra flere forskjellige prøv er for en person kan gjøres i ett og samme vedtak. Skolen må da sørge for at det tydelig fremkommer av vedtaket hvilken eller hvilke prøver fritaket gjelder. Dessuten må det fremgå tilstrekkelig klart at vilkårene for fritak er vurdert for hver enkelt prøv e. For at eleven eller de foresatte skal få en reell mulighet til å klage på vedtaket, må enkeltvedtaket eller underretningen om enkeltvedtaket også inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage, jf. forvaltningsloven 27, 28, 30 og 32.

9 Side 9 av 13 Enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) skal også inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18 flg. 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolens registrering i PAS Utdanningsdirektoratet har gjennomgått skolens registreringer i PAS, og vurdert disse opp mot registreringer skolen har gjort i GSI. En sammenstilling av skolens registreringer i PAS og GSI viser at skolen ikke har registrert alle elever i PAS. Manglende registrering innebærer et brudd på Utdanningsdirektoratets retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver, jf. forskrift til privatskoleloven 2-4 siste ledd. Alle elever på femte, åttende og niende trinn skal meldes opp til nasjonale prøver og registreres som «påmeldt», «fritatt» eller «ikke deltatt» i PAS. Alle elever som ikke er fritatt har en plikt til å delta på den nasjonale prøven. Dersom eleven er til stede på skolen på prøvedagen eller i løpet av reserveuka skal skolen sørge for at eleven tar prøven. Dersom eleven ikke har vært til stede i løpet av prøveperioden skal skolen registrere eleven som "ikke deltatt" i PAS Vedtak om fritak fra nasjonale prøver Utdanningsdirektoratet har mottatt Steinerskolen i Ind re Østfold sin rutine for nasjonale prøver, samt to vedtak om fritak fra nasjonale prøver i lesing på femte trinn, med tilhørende vedtak om spesialundervisning. Skolen har også sendt inn en redegjørelse for skolens vurdering av at prøven ikke vil ha mye å si for de elevene som er fritatt fra nasjonale prøver i lesing på femte trinn. Enkeltvedtak om fritak skal gjøres skriftlig Begge skolens vedtak om fritak fra nasjonale prøver er gjort skriftlig og det går klart frem hvilke nasjonale prøver vedtakene gjelder for. Dette er i samsvar med forvaltningsloven 23, jf. 27. Forvaltningslovens materielle krav til innhold i enkeltvedtak Det følger av forvaltningsloven 27 at enkeltvedtak skal inneholde informasjon om klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte n ved klage, samt om retten etter 18 jf. 19 til å se sakens dokumenter. Denne regelen gjelder for alle typer enkeltvedtak. Steinerskolen i Indre Østfold har laget et skriv om retten til å klage på enkeltvedtak, som vedlegg til vedtakene. Skrivet inneho lder sitat fra lovbestemmelser i forvaltningsloven. Det går frem at parten har klagerett og at klagefristen er tre uker. Det går imidlertid ikke frem av skrivet at det er fylkesmannen som er klageinstans eller hvordan parten skal gå frem for å klage. Skole n informerer heller ikke om retten til innsyn i sakens dokumenter. Dette innebærer et brudd på forvaltningsloven 27. Det går frem av oversendelsesbrevet at skolen ikke har gjort noen vedtak om avslag på søknad om fritak fra nasjonale prøver i perioden. Utdanningsdirektoratet kan derfor ikke vurdere om skolens praksis for slike vedtak er i samsvar med forvaltningsloven. Vi vil imidlertid understreke at dersom det skulle bli aktuelt å avslå en søknad om fritak fra nasjonale prøver, skal enkeltvedtaket om avslag inneholde en begrunnelse. Begrunnelsen skal vise til hjemmelen for enkeltvedtaket, hvilke faktiske forhold som er lagt til grunn og hvilke hovedhensyn skolen har lagt avgjørende vekt på når de har vurdert om de skal gi fritak eller ikke.

10 Side 10 av 13 Forhåndsvarse l om vedtak om fritak I de to vedtakene som Utdanningsdirektoratet har fått innsyn i er det foreldrene som selv har søkt eleven fritatt. I slike tilfeller er det ikke nødvendig at skolen sender ut forhåndsvarsel om vedtak, da foreldrene "allerede på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg", jf. forvaltningsloven 16 tredje ledd bokstav c. Utdanningsdirektoratet vil påpeke at dersom skolen ønsker å gjøre vedtak om fritak fra nasjonal e prøver uten at foreldrene selv har søkt om det, skal skolen sende ut forhåndsvarsel før vedtak gjøres. Dette er fordi de involverte partene skal få anledning til å uttale seg om grunnlaget for vedtaket før det fattes. Forhåndsvarsel skal gjøres skriftlig og inneholde opplysninger om det rettslige og faktiske grunnlaget for det varslede enkeltvedtaket. Forutsetninger for fritak 1. Bare elever med vedtak om spesialundervisning kan fritas I den nasjonale prøven som Utdanningsdirektoratet har gjennomgått var det to elever som var fritatt av skolen. Begge disse elevene hadde vedtak om spesialundervisning på tidspunktet da den nasjonale prøven ble holdt. 2. Skolen skal gjøre en konkret vurdering av om prøven ikke vil ha mye å si for opplæringen av eleven som vu rderes fritatt I tillegg er det et krav om at skolen skal gjøre en konkret vurdering av at prøven ikke vil ha mye å si for opplæringen av den eleven som vurderes fritatt. Steinerskolen i Indre Østfold har sendt inn en redegjørelse for de vurderingene skole n har gjort i forbindelse med vedtakene om at de to elevene skulle fritas fra nasjonale prøver. Det fremgår av denne redegjørelsen at skolen har gjort en vurdering etter å ha drøftet elevenes situasjon med deres foreldre. Skolen har bare fritatt elever fra nasjonale prøver der det var klart at prøven ikke ville ha mye å si for opplæringen til eleven. Dette er i samsvar med forskrift til privatskoleloven Oppsummering En sammenstilling av skolens registreringer i PAS og GSI viser at skolen ikke har re gistrert alle elever i PAS. Dette innebærer et brudd på Utdanningsdirektoratets retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver, jf. forskrift til privatskoleloven 2-4 siste ledd. Skolens vedtak om fritak fra nasjonale prøver er gjort skriftlig og det går klart frem hvilke nasjonale prøver vedtakene gjelder for. Dette er i samsvar med forvaltningsloven 23, jf. 27. Vedtakene inneholder informasjon om klagerett og klagefrist, men mangler informasjon om klageinstans, fremgangsmåten for klage og rett en til å se sakens dokumenter. Dette innebærer et brudd på forvaltningsloven 27. Bare elever med vedtak om spesialundervisning har blitt fritatt fra nasjonale prøver, og skolen har gjort en konkret vurdering av om prøven ikke vil ha mye å si for eleven. Dette er i samsvar med forskrift til privatskoleloven 2-4.

11 Side 11 av 13 4 Utdanningsdirektoratets reaksjoner På bakgrunn av det som framgår av kapitlene ovenfor vedtar Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Skolens gjennomføring av nasjonale prøver 1. Styret skal sørge for at skolen gjennomfører nasjonale prøver i samsvar med de retningslinjer som er fastsatt av Utdanningsdirektoratet, og at skolens elever deltar på prøvene, jf. forskrift til privatskoleloven 2-4 Pålegget innebærer følgende: a. Skolen skal sørge for at alle elever på det aktuelle trinnet meldes opp i PAS b. Skolen skal registrere resultatene fra de nasjonale prøvene for alle elever som ikke er fritatt eller fraværende c. Skolen skal registrere riktig antall elever som fritatt i PAS d. Skolen skal registrere riktig antall elever som ikke har deltatt i PAS 2. Styret skal sørge for at skolens vedtak om fritak fra nasjonale prøver gjøres i samsvar med reglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven, jf. forskrift til privatskoleloven 2-4 Pålegget innebærer følgende: a. Skolens enkeltvedtak skal inneholde informasjon om klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage. b. Skolens enkeltvedtak skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter. 5 Oppfølgning av tilsynsresultatene Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Når påleggene er oppfylt skal styret ved Stiftelsen Steinerskolen i Indre Østfold bekrefte dette ved en erklæring til Utdanningsdirektoratet der skolen redegjør for hvordan de har rettet påleggene. Frist for å sende inn slik erklæring er Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse.

12 Side 12 av 13 6 Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Det kan søkes om å få utsatt iverksettelse inntil klagefristen er ute eller klagen er endelig avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven 32. Parten har rett til innsyn i saken s dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Bente Barton Dahlberg avdelingsdirektør Anita Tøien Johansen rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent.

13 Side 13 av 13 Vedlegg: Liste over dokumentasjon sendt inn av skolen Lesing 5. trinn: - Skolens rutine for nas jonale prøver - Kopi av alle vedtak om fritak fra nasjonale prøver i forrige periode, og tilhørende vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring - Redegjørelse for skolens vurdering av at prøven ikke vil ha mye å si for opplæringen til elevene som fikk fritak fra nasjonale prøver i forrige prøveperiode