TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Rannveig Dahlen Wesnes Vår dato: Vår referanse: /6848 Deres dato: Deres referanse: Grenland Kristne skole ved styrets leder Gulsetvegen SKIEN TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Styrets ansvar Grenland Kristne skole Org.nr Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar

2 Side 2 av 15 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Tema for tilsynet Om gjennomføring av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Grenland Kristne skole Styrets sammensetning og møte- og uttalerett Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Budsjett, regnskap og informasjon til revisor Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Daglig leder Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Tilstandsrapport Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntak Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets reaksjoner Oppfølgning av tilsynsresultatene Klageadgang...14

3 Side 3 av 15 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om frittståande skolar (friskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. Loven endret navn fra lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskoleloven) 1. august Det rettslige grunnlaget for tilsynet er friskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad friskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til friskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Grenland Kristne skole, heretter også omtalt som skolen, i perioden fra og med 4. november 2015 til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet Det overordnede tema for dette tilsynet er styrets ansvar. Under denne overskriften har Utdanningsdirektoratet kontrollert følgende undertemaer: Styrets sammensetning og møte- og uttalerett, jf. friskoleloven 5-1 første og annet ledd Budsjett, regnskap og informasjon til revisor, jf. friskoleloven 5-2 annet ledd bokstav c og økonomiforskriften 18 Daglig leder, jf. friskoleloven 4-1 andre ledd og 5-2 andre ledd bokstav j Tilstandsrapport, jf. friskoleloven 5-2 tredje ledd og andre ledd bokstav k Inntak, jf. friskoleloven 5-2 andre ledd bokstav d og 3-1 Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Om gjennomføring av tilsynet Tilsyn med Grenland Kristne skole ble åpnet gjennom brev 4. november Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon i den grad dokumentasjonen faktisk finnes. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret 12. februar I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. Styret har ikke gitt noen tilbakemelding på den foreløpige rapporten innen fristen 2. mars 2016.

4 Side 4 av 15 I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som brudd på regelverket. Brudd på regelverket følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter friskoleloven 7-2a. Med brudd på regelverket menes forhold som er i strid med krav som følger av friskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp bruddene. Hjemmelen for pålegg om retting er friskoleloven 7-2a første ledd. I egenskap av å være øverste organ etter friskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.3 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) data fra Brønnøysundregistrene informasjon på skolens nettsted Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette nedenfor

5 Side 5 av 15 2 Kort om Grenland Kristne skole Grenland kristne grunnskole startet opp høsten 2011 med 15 elever. Skoleåret 2015/ 16 har skolen 55 elever fordelt på barne- og ungdomstrinnet. Skolen holder til på Gulset i Skien kommune, i skolelokaler til tidligere Strømdal skole. Utenom det årlige tilsynet med årsregnskap, har skolen ikke hatt tilsyn med andre områder.

6 Side 6 av 15 3 Styrets sammensetning og møte- og uttalerett 3.1 Rettslige krav Styrets sammensetning Friskoler godkjent etter friskoleloven skal ha et styre som øverste ansvarlige organ, og styret skal være oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir drevet etter. Dette følger av friskoleloven 5-1 første ledd. Styret er ansvarlig for å drive skolen i samsvar med friskoleloven med forskrifter og skolens godkjenning, jf. 5-2 første ledd. Tilsynet er i denne sammenheng begrenset til kontroll av om skolen har oppnevnt styret i samsvar med foretakets egne vedtekter. Møte- og uttalerett Friskoleloven 5-1 andre ledd gir møte- og uttalerett på styremøtene til daglig leder og personer fra nærmere angitte interessegrupper. Disse er: a) en representant for vertskommunen/fylkeskommunen b) en representant for elevrådet c) en representant for foreldrerådet d) en representant for undervisningspersonalet e) en representant for andre tilsatte ved skolen f) daglig leder Formålet med å gi gruppene i punkt a-e møte- og uttalerett, er å sikre dem informasjon om - og innflytelse på - styrets avgjørelser. Dette gjelder selv om enkelte av styrets medlemmer tilhører de samme interessegruppene, fordi de kan ha ulike interesser i enkelte saker. Representantene for interessegruppene skal representere og uttale seg på vegne av denne gruppen, mens det bare er styremedlemmene som har et formelt styreansvar. Alle representantene har rett til å være til stede under møtene i styret uansett hvilke saker som skal opp til behandling. Hvis en av representantene, typisk fra elevrådet, ikke er myndig, skal styret sørge for at denne representanten forlater møtet under behandling av saker der det er taushetsplikt etter lov og forskrift, jf. friskoleloven 5-1 fjerde ledd. Alle representantene har rett til å si sin mening, og til å få sine uttalelser protokollført. For å sikre en betryggende saksbehandling skal innkalling til styremøtene sendes til alle styremedlemmene, representantene for de ulike interessegruppene og daglig leder. Innkallingen må sendes i god tid. Dette sikrer at alle kan forberede seg til møtet, for eksempel ved å diskutere agendaen med gruppen de representerer. 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Vi har mottatt skolens statutter, innkalling og referat fra de tre siste styremøtene, referat fra årsmøtet hvor styremedlemmene ble valgt, og oversikt over styremedlemmer samt representanter med møte- og uttalerett. Grenland kristne grunnskole er en forening. Foreningens medlemmer består av fire menigheter. I foreningens statutter er det nedfelt at "Årsmøtet for Grenland kristne skole" er foreningens øverste organ. Her velger medlemmene et styre, som består av ett

7 Side 7 av 15 medlem med vararepresentant fra hver av menighetene. Foreningens styre er medlem i skolestyret for Grenland kristne skole. Skolestyret består i tillegg av representanter som har møte- og uttalerett etter friskoleloven 5-1 andre ledd. Vi ser i statuttene at begrepet styret for Foreningen Grenland kristne skole og skolestyret for Grenland kristne skole brukes. Utfra dokumentasjonen dere har sendt inn, forstår vi at styret i praksis opptrer som ett, og vi legger til grunn at styret og skolestyret har den samme funksjonen når det gjelder ansvaret for å drive skolen i tråd med friskoleloven og forskrifter, samt skolens godkjenning. I referatene fra årsmøtene for 2013 og 2014 går det frem at det gjennomføres valg av styre i tråd med statuttene til skolen. Representanter velges for 2 år. Når det gjelder oversikten over styrets medlemmer i Brønnøysundregisteret, er det i overensstemmelse med skolens egen informasjon. Dere har dokumentert at dere sender innkalling med dagsorden til styremøtene, og at dere sender referat fra møtene. Dere har lagt ved en oversikt over alle personene som har møte- og uttalerett på styremøtene. Vi kan ikke finne i innkallingene til styremøtene at elevrådsrepresentanten, representanten for andre tilsatte ved skolen eller FAUrepresentanten har fått innkallingene på e-post. Styret må gjennom innkallingene sørge for at alle representantene med møte- og uttalerett blir orientert om dagsorden og får reell anledning til delta på styremøtene. For å sikre en betryggende saksbehandling, og at alle skal kunne forberede seg til møtet, skal innkalling til styremøtene sendes i god tid. Vi ser av datoene på innkalling og tidspunkt for styremøtene at det i to av tilfellene er veldig knapp tid mellom innkalling og tidspunkt for møtet. Når det gjelder styremøtet tirsdag den 2. juni, gikk innkalling ut fredag kveld ca. kl. 22 den 29. mai, og i det andre tilfellet gikk innkalling ut på kvelden den 19. april, og styremøtet var den 20. april. En så kort frist gjør det vanskelig å forberede seg eller å kunne diskutere agendaen med gruppen man representerer i forkant. Vi vurderer at denne fristen er for kort til å kunne innfri formålet i loven om at alle gruppene med møte- og uttalerett skal sikres god informasjon om, og innflytelse på styrets avgjørelser. 4 Budsjett, regnskap og informasjon til revisor 4.1 Rettslige krav Etter friskoleloven 5-2 andre ledd bokstav c skal styret vedta budsjett og regnskap for skolen. Det følger av økonomiforskriften 18 at styret skal gjøre skolens revisor kjent med friskoleloven, forskrifter til friskoleloven, skolens godkjenning samt det årlige tilskuddsbrevet. Skolens foretaksform, for eksempel aksjeselskap eller stiftelse, stiller krav til skolens økonomi- og regnskapsforvaltning. I tillegg har friskoleloven egne særregler og krav. Revisor må kjenne til disse for å kunne utføre sine oppgaver. Skolens styre anses nærmest til å informere revisor om dette.

8 Side 8 av Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger I statuttene til Foreningen Grenland kristne grunnskole står det at årsmøtets dagsorden skal ha faste punkter. Punkt nummer fem på denne listen er "Godkjenning av regnskap og budsjett". Dokumentasjonen fra skolen i form av referater fra styremøter, viser at styret har drøftet og gjennomgått regnskapet. Av styrereferatet fremgår det også at budsjettet er gjennomgått og diskutert. Dere har lagt ved et referat fra et ekstraordinært styremøte som fant sted dagen før årsmøtet den 5. mai Dere skriver i en kort redegjørelse at det ikke ble skrevet referat på selve møtet, men at dere i ettertid ( ) har gjort det. På dette møtet tok styret stilling til to saker som skulle legges frem for godkjenning på årsmøtet. Den ene saken gjaldt bruk av overskudd fra 2014, og den andre gjaldt noen endringer i budsjettpostene for I referatet fra årsmøtet 2015 går det frem at både budsjett og regnskap er godkjent. Dere har sendt inn årsregnskap for Dette er underskrevet av fire av styremedlemmene og skolens rektor den Styrets praksis for å vedta budsjett og regnskap anses som i tråd med det kravet som fremgår i friskoleloven 5-2 andre ledd bokstav c. Dere har sendt inn en redegjørelse hvor det står at revisor ble gjort kjent med friskoleloven på et oppstartsmøte for oppdraget som revisor for Grenland kristne skole. Revisor fikk også utdelt heftet "Introduksjon til styreverv i kristne skoler". Videre skriver dere at revisor selv henter ned det årlige tilskuddsbrevet fra Altinn. Revisor bekrefter at redegjørelsen dere har sendt inn stemmer. Vi anser at styret har orientert revisor om friskoleloven med forskrifter på en tilfredsstillende måte. 5 Daglig leder 5.1 Rettslige krav Styret skal ansette daglig leder, jf. friskoleloven 5-2 andre ledd bokstav j. Styret er det øverste organet ved skolen og har et overordnet ansvar for driften. Daglig leder er en nøkkelperson i den daglige driften av skolen, og en viktig del av skolens faglige, pedagogiske og administrative ledelse. Daglig leder representerer i mange sammenhenger skolen utad og tar avgjørelser om den daglige driften på vegne av styret. Styret er derfor avhengig av å ha tillit til, og et godt samarbeid med, daglig leder. Styret skal derfor selv ansette daglig leder. Tilsvarende gjelder dersom styret vedtar å leie inn daglig leder. 5.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Grenland kristne skole har en daglig leder, og hun er ansatt av styret ved skolen. Dere har lagt ved referat fra styremøte fra den 26. november 2010, hvor det går frem at det var et enstemmig vedtak om å innstille vedkommende i stillingen som daglig leder ved skolen. Informasjonen i dokumentasjonen fra dere, stemmer overens med informasjon om daglig leder i Brønnøysundregisteret.

9 Side 9 av 15 6 Tilstandsrapport 6.1 Rettslige krav Det følger av friskoleloven 5-2 tredje ledd at styret skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i friskoleloven, forskrifter og skolens godkjenning blir oppfylt. Videre skal styret ha et forsvarlig system for å følge opp resultater fra sine egne vurderinger, og nasjonale kvalitetsvurderinger fra departementet. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i skolen knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Det er videre fastsatt i friskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k, at styret skal drøfte den årlige tilstandsrapporten. Kravet til at det skal utarbeides en tilstandsrapport ble tatt inn i friskoleloven og opplæringsloven som en oppfølging av St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen, for å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for kvaliteten i opplæringen. Formålet med å utarbeide en tilstandsrapport, er at skolen skal iverksette tiltak der de ser et behov for det. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en mal for tilstandsrapporten på skoleporten.udir.no. Malen er ment å gjøre arbeidet med tilstandsrapporten enklere for skolen. Det er ikke obligatorisk å bruke denne malen. Skolen skal utarbeide en tilstandsrapport hvert år. Tilstandsrapporten må vise resultater fra nasjonale kvalitetsvurderinger og inkludere tall og indikatorer knyttet til de tre kvalitetsmålene: læringsresultat, frafall og læringsmiljø. I tillegg må skolen reflektere rundt betydningen av, og årsaken til, resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene. Videre skal styret drøfte den årlige rapporten om tilstanden i skolen. For å oppfylle drøftelseskravet, må styret motta tilstandsrapporten hvert år og behandle den i styremøter. Dersom rapporten skal bidra til å forbedre svake områder, er det nødvendig at styret ikke bare drøfter resultatene og vurderingen av disse, men at styret også vurderer om det er behov for tiltak. Dersom vurderingen viser at det er behov for tiltak, er det styrets ansvar å sørge for at tiltakene gjennomføres. Tiltakene bør videre evalueres, for eksempel i forbindelse med utarbeidelsen av neste tilstandsrapport, for å se om de har hatt ønsket effekt. 6.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger I redegjørelsen under punktet tilstandsrapport, skriver dere at dere har hatt en praksis i styremøtene hvor rektor gjennom posten «nytt fra skolen» har informert om situasjonen på skolen. Dere skriver videre at dette, sammen med en tett dialog mellom styreleder og rektor, i praksis har erstattet behovet for en årlig tilstandsrapport. Videre skriver dere at dere ser at denne praksisen ikke er i tråd med regelverket, og at dere vil endre praksis på dette området. Dere har sendt inn en tilstandsrapport som er datert , Tilstandsrapport for Grenland kristne skole 2014/15. Dere har tatt i bruk mal for tilstandsrapport fra Utdanningsdirektoratet. Tilstandsrapporten omhandler elevantall, lærertetthet, læringsmiljø og læringsresultater, samt prosentandel av elevene som registrert i videregående opplæring etter endt grunnskole. Under temaet læringsmiljø viser rapporten til Elevundersøkelsen. Det er laget lokale mål som omhandler arbeid med støttende læringskultur og videreføring av antimobbearbeid.

10 Side 10 av 15 Under læringsresultater viser rapporten til tall fra nasjonale prøver og standpunktkarakterer. Vi ser at dere har formulert mål under de ulike temaene, rapporten inkluderer tall og resultater, og skoleeier har gjennomgående gjort vurderinger i tilknytning til de ulike temaene i rapporten. Styret har til nå ikke hatt en praksis med å utarbeide årlig tilstandsrapport. Det er et krav i loven. Vi vurderer derfor at dere ikke har oppfylt dette kravet. Vi ser samtidig at dere er i god gang med dette arbeidet, og har slikt sett et godt grunnlag å jobbe videre ut fra. Etter vår vurdering fremstår det som at dere i styremøtene har gode prosesser som fører til god informasjon om skolens drift, og at tiltak til forbedring drøftes fortløpende. Dette er viktig å bygge videre på. I tråd med at vi over har vurdert at dere ikke oppfyller kravet til å utarbeide årlig tilstandsrapport, vurderer vi at dere heller ikke oppfyller kravet til å drøfte rapporten og informasjonen som kommer frem i den, jf. det rettslige grunnlaget. 7 Inntak 7.1 Rettslige krav Alle friskoler skal ha et inntaksreglement fastsatt av styret Alle friskoler godkjent etter friskoleloven skal ha et inntaksreglement, jf Inntaksreglementet skal være fastsatt av styret, jf. 5-2 andre ledd bokstav d, og tilfredsstille lovens krav til innhold og saksbehandling ved inntak. Inntaksvilkårene skal være like som ved offentlige skoler Vilkårene for inntak av elever til friskoler skal i utgangspunktet være like som for offentlige skoler. Kravene om inntak til offentlige skoler er fastsatt i opplæringsloven 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. Friskolene skal allikevel ha hele landet som inntaksområde, jf. friskoleloven 3-1 første ledd. Skolen skal kun være åpen for søkere som oppfyller vilkårene for inntak, og skolen må kontrollere at søkerne fyller de formelle vilkårene for inntak. Alle som oppfyller inntaksvilkårene skal i utgangspunktet få plass, forutsatt at skolen ikke tar inn flere elever enn det som er fastsatt som øvre elevtall i skolens godkjenning. Styret kan i tillegg sette egne begrensninger, for eksempel for klassestørrelse eller antall elever på de ulike trinnene. Slike begrensninger må være gjort før inntaket. Et av formålene med inntaksreglement er å sikre åpenhet omkring kriteriene for inntak ved skolen og dermed gi de som søker forutsigbarhet i forbindelse med vilkårene for inntak og prosessen omkring inntaket. For å sikre dette skal inntaksreglementet være tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for søkeren og foreldre å gjøre seg kjent med det. Eventuelle begrensninger satt av styret, som nevnt foran, må også være tilgjengelige. Skolen kan operere med søknadsfrist Skolene kan operere med søknadsfrist, og fristen skal da være lik for alle søkere. For opptak til videregående opplæring kan skolen velge å gi enkelte grupper fortrinnsrett til inntak med særskilt søknadsfrist, jf. forskrift til opplæringsloven 6-8. Skolen må opplyse om eventuelle søknadsfrister og om søknadsfristen er endelig eller om

11 Side 11 av 15 det åpnes opp for fortløpende inntak etter et «først til mølla»-prinsipp etter søknadsfristen. Skolen skal også opplyse om virkningen av for sent innkomne søknader. Reglementet skal inneholde prioriteringskriterier i tilfelle oversøking Reglementet skal vise hvordan søkere blir prioritert i tilfeller med oversøking (når antallet søkere er større enn fastsatt elevtall eller egne begrensninger styret har gjort), jf. 3-1 tredje ledd. Prioriteringskriteriene skal vise hvordan søkerne blir prioritert ved oversøkning og være saklige og objektive. Prioriteringskriteriene skal ikke være skjønnsmessige. Det må også fremgå hvordan det prioriteres mellom flere søkere innenfor samme prioriteringskriterier. Eksempler på forhold som styret kan velge å bruke for å gi prioritet ved oversøking, er geografisk nærhet til skolen, søkerens karakterer for opptak til videregående opplæring, søker med søsken ved skolen og søker som er medlem av den kirke eller det trossamfunn som har etablert skolen. Informasjon som kreves av søkerne må være relevant Skolen kan bare etterspørre informasjon som er relevant for å vurdere om søker oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene. Skolen skal ikke etterspørre informasjon i søknadsskjema eller på annen måte, som ikke er nødvendig for å avgjøre om søkeren oppfyller et av prioriteringskriteriene. Kravet til likebehandling, forutberegnelighet og forbudet mot diskriminering gjelder hele inntaksprosessen. Det skal derfor ikke stilles krav til søkeren i søknadsskjemaet eller andre steder, som er i strid med, eller ikke står i sammenheng med inntaksreglementet eller loven. Det kan for eksempel ikke stilles krav om at søker skal stille til intervju eller delta på informasjonsmøte. Beslutninger om inntak eller avslag er enkeltvedtak Beslutning om inntak eller avslag er enkeltvedtak, jf. friskoleloven 3-1 sjette ledd. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak gjelder derfor i denne typen saker. Forvaltningsloven stiller følgende krav til enkeltvedtaket: Det skal i utgangspunktet være skriftlig, jf. forvaltningsloven 23. For vedtak om avslag om inntak må vedtaket vise til reglene som vedtaket bygger på og beskrive de faktiske forholdene som har hatt betydning i saken, jf. 24 og 25. Det må inneholde informasjon om retten til å klage, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage, jf. 27. Skolen kan heller ikke sette egne begrensninger i klageretten, for eksempel ved å kreve at klage må være begrunnet. Det må inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter etter 18 og 19, jf. 27 tredje ledd. 7.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntaksreglementet Dere har sendt inn skolens inntaksreglement. Det går frem at reglementet er vedtatt i styret første gang i mai 2011, og at det er endret i november I et referat fra ekstraordinært styremøte står det at inntaksreglementet er enstemmig endret i tråd med gjeldende lover og forskrifter når det gjelder inntak.

12 Side 12 av 15 I inntaksreglementet til skolen står det at skolen har hele landet som inntaksområde, og er åpen for alle som i samråd med foreldrene ønsker plass ved skolen. Det går frem av reglementet at vilkårene for inntak er de samme som ved offentlige skoler, og det henvises til friskoleloven 3-1 om inntak. Inntaksreglementet ligger på skolens hjemmeside. I redegjørelsen fra skolen står det at inntaksreglementet blir delt ut sammen med søknadsskjema, og at det er tilgjengelig for alle søkere på skolens hjemmeside. Vi vurderer at både inntaksreglement og tilgjengelighet er i tråd med kravene i friskoleloven 3-1 første ledd. Søknadsfrist I punkt to i inntaksreglementet går det frem at styret avgjør hvor mange elever som skal tas inn i hver klasse for hvert skoleår. Godkjent størrelse på skolen er 150 elever. Dette tallet er tenkt tilpasset en gradvis utbygging. Det er oppgitt søknadsfrist i reglementet. Den er satt til 1. november for de som søker seg inn på 1. trinn, og 1. mars for de øvrige trinnene. Det står at rektor har fullmakt til å ta opp elever hvis det er ledige plasser etter datoen. Prioritering Det går frem av reglementet at skolen vil gjøre en prioritering av elever dersom antall søkere er flere enn antall plasser. Først prioriteres barn fra menighetene som eier skolen, så prioriteres søsken av elever som allerede går på skolen og til sist åpnes det for andre barn etter dato for søknad. Disse prioriteres i en kronologisk rekkefølge etter dato. Prioriteringsreglene er klart angitt, og viser at de kun gjelder ved oversøking. Frem til denne dato, har ikke skolen fattet noen avslag om skoleplass. Det betyr at prioriteringsreglene ikke har vært aktuelle enda, i og med at prioriteringen først skjer ved oversøking. Prioriteringsreglene til skolen må imidlertid vise tydelig hvordan det skal prioriteres ved oversøking, dersom flere søkere er innenfor det samme prioriteringskriteriet. Et eksempel på en fremgangsmåte kan være loddtrekning. Skolen etterspør gjennom søknadsskjemaet relevant informasjon med tanke på inntaksreglementet. Det spørres om barnet har søsken på skolen og om barnet tilhører en av eiermenighetene. Disse forholdene går frem av reglementet at gir grunnlag for prioritering ved oversøking. Prioriteringskriteriene i reglementet er klare, saklige og objektive, og de lar seg etterprøve ved en klage eller kontroll. Avgjørelse om inntak Når det gjelder avgjørelse om inntak, har dere sendt inn et eksempel på et tilbud om skoleplass. I tilbudet orienteres det om at barnet har fått plass på 1. trinn fra høsten Brevet har med et avsnitt til slutt om "klagerett ved enkeltvedtak". Der orienteres det om retten til å klage. I inntaksreglementet står det at inntaket kun er gyldig etter en skriftlig bekreftelse på at skoleplassen er mottatt. Denne bekreftelsen må returneres til skolen. I tilbudsbrevet om skoleplass står det at de foresatte må fylle ut et vedlagt skjema og returnere det til skolen. Vi forstår det slik at dette skjemaet er den skriftlige tilbakemelding om at tilbudet om skoleplassen bekreftes. Etter vår vurdering kommer det ikke klart frem i brevet hvordan foreldre skal gå frem ved en eventuell klage. Det må informeres om at en klage skal sendes til skolen, og at det er skolen v/ rektor som vurderer klagen. Dersom skolen v/ rektor ikke er enig i

13 Side 13 av 15 klagen og omgjør vedtaket, skal skolen sende klagen videre til Fylkesmannen som er klageinstans. Fristen på å klage på et enkeltvedtak er tre uker fra vedtaket er mottatt. I avsnittet om "Klagerett på enkeltvedtak" går det frem at foresatte har rett til innsyn i dokumentene. 8 Utdanningsdirektoratets reaksjoner På bakgrunn av det som framgår av kapitlene ovenfor vedtar Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. friskoleloven 7-2a første ledd: Styrets sammensetning og møte- og uttalerett 1. Styret skal sørge for at alle de aktuelle representantene opplistet i 5-1 andre ledd er innkalt til styremøtene, jf. friskoleloven 5-1 andre ledd. Pålegget innebærer følgende: a. Styret ved skolen skal sørge for at andre ansattes representanten, FAU- og elevrådsrepresentanten blir inn b. Innkallinger og sakspapirer skal sendes ut i rimelig tid før styremøtet. Tilstandsrapport 2. Styret skal sørge for at skolen utarbeider en årlig tilstandsrapport, jf. friskoleloven 5-2 tredje ledd. Pålegget innebærer følgende: Skolen skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden i skolen knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. 3. Styret skal drøfte tilstandsrapporten og den informasjonen som kommer frem i den, jf. friskoleloven 5-2 andre ledd, bokstav k. Pålegget innebærer følgende: Styret skal drøfte tilstandsrapporten og den informasjonen som fremkommer i den. Inntak 4. Styret ved skolen skal sørge for at inntaksreglementet viser hvordan søkere prioriteres ved oversøking, jf. friskoleloven 3-1 tredje ledd første punktum. Pålegget innebærer følgende: Skolen skal påse at inntaksreglementet viser hvordan det skal prioriteres mellom flere søkere innenfor det samme prioriteringskriteriet. 5. Styret ved skolen skal sørge for at det ved beslutninger om inntak og avslag på inntak, fattes enkeltvedtak som oppfyller reglene som følger av forvaltningsloven kap. IV og V, jf. friskoleloven 3-1 sjette ledd. Pålegget innebærer følgende: Styret skal påse at enkeltvedtakene, eller underretningene om enkeltvedtakene, inneholder klageadgang,klageinstans og fremgangsmåten.

14 Side 14 av 15 9 Oppfølgning av tilsynsresultatene Tiltak for å rette bruddene skal iverksettes umiddelbart. Når påleggene er oppfylt skal styret ved Grenland Kristne skole bekrefte dette ved en erklæring til Utdanningsdirektoratet der skolen redegjør for hvordan de har rettet påleggene. Frist for å sende inn slik erklæring er 10. mai Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse. 10 Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Det kan søkes om å få utsatt iverksettelse inntil klagefristen er ute eller klagen er endelig avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven 32. Parten har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Bente Barton Dahlberg avdelingsdirektør Rannveig Dahlen Wesnes rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent.

15 Side 15 av 15 Vedlegg: Liste over dokumentasjon sendt inn av skolen Referat fra valg av styremedlemmene Møteinnkalling og referat fra styremøter Representanter med møte- og uttalerett Skolens statutter Vedtak av skolens regnskap Vedtak av skolens budsjett Informasjon til revisor Daglig leder Tilstandsrapport Behandling av årlig tilstandsrapport Inntaksreglement Søknadsskjema Avgjørelser om inntak Vedtak av skolens inntaksreglement Bekjentgjøring av inntaksreglement