TILSYNSRAPPORT ELEVENES RETTSSIKKERHET STYRETS ANSVAR. Bindalseidet skole SA Ved styrets leder Skoleveien BINDALSEIDET

Transkript

1 Saksbehandler: Linn Kvinge Bindalseidet skole SA Ved styrets leder Skoleveien BINDALSEIDET Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2012/2516 Deres referanse: TILSYNSRAPPORT ELEVENES RETTSSIKKERHET STYRETS ANSVAR Bindalseidet skole SA Org. nr Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Org.nr.: NO MVA Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK

2 Side 2 av Innledning Tema for tilsynet: Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar Særlig om kravet til forsvarlig system Om gjennomføringen av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Bindalseidet skole Styret sammensetning, ansvar og oppgaver Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Forsvarlig system Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Krav om godkjent skoleanlegg Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og v urderinger Inntaksreglement Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Ordensreglement Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets reaksjoner Pålegg om retting Oppfølging av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Klageadgang... 21

3 Side 3 av Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. 1 Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Bindalseidet skole SA, heretter omtalt som skolen eller Bindalseidet skole, i perioden fra og med til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet: Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar Privatskoleloven åpner for at private aktører kan gi barn og unge tilbud om grunnopplæring som et alternativ til det ordinære offentlige opplæringstilbudet. Forutsetningen for å være innehaver av godkjenningen og for å motta statstilskudd er at skolen drives i samsvar med de krav som er fastsatt i privatskoleloven eller i medhold av loven i forskrifter eller individuelle godkjenninger gitt av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet kontrollerer at de private skolene som mottar statstilskudd, drives i samsvar med de krav som er fastsatt i eller i medhold av privatskoleloven. De private skolene skal, når de treffer beslutninger i medhold av privatskoleloven, følge de krav til saksbehandling som følger av lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 (forvaltningsloven) og god forvaltningsskikk. Disse kravene dreier seg blant annet om elevenes rettssikkerhet, herunder krav til forutsigbarhet, mulighet for innflytelse på beslutningen, krav til likebehandling og etterprøvbarhet I dette tilsynet legges det vekt på kjerneområdet i rettssikkerhetsbegrepet; når styret, eller den som styret har delegert fullmakt til, skal treffe beslutninger som direkte eller indirekte berører elevene. Når slike beslutninger skal tas, stiller blant annet privatskoleloven og forvaltningsloven krav til innholdet i beslutningen og utformingen av den. Elevene eller søkerne til skolen skal kunne forutberegne sin rettsstilling. Dette innebærer at beslutningsgrunnlaget, som for eksempel inntaksreglement, ordensreglement og 1 I loven er tilsynsmyndighet gitt til Kunnskapsdepartementet. Departementet har delegert denne myndigheten til Utdanningsdirektoratet.

4 Side 4 av 22 styrevedtak som har direkte betydning for elevens rettsstilling, skal være klart og tilgjengelig. Det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at de som får en beslutning om rettigheter og plikter rettet mot seg, skal gis en anledning til å uttale seg om forholdet før endelig avgjørelse tas. Dette synliggjøres i privatskoleloven blant annet gjennom elevenes og foreldrenes generelle møte- og uttalerett i styremøtene. Ved mer inngripende beslutninger, som for eksempel enkeltvedtak etter forvaltningsloven, utvides disse rettighetene. I disse tilfellene skal elevene gis et forhåndsvarsel før avgjørelse tas og gjennom dette kunne utøve sin rett til å si sin mening (kontradiksjon). I enkeltvedtakstilfellene skal eleven opplyses om sin klagerett og dette skal gjøres skriftlig i vedtaket. Kjernen i likebehandlingsprinsippet er at like tilfeller skal behandles likt. Beslutninger skal derfor ikke være tilfeldig eller vilkårlig begrunnet, og det kan ikke legges utslagsgivende vekt på utenforliggende eller usaklige hensyn. Styrets beslutninger skal være etterprøvbare. Dette innebærer ikke bare et krav til skriftlighet, men også et krav om at det skal fremgå av beslutningen hva som legges til grunn og hvilke vurderinger den baserer seg på. Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Særlig om kravet til forsvarlig system En vesentlig forutsetning for å kunne yte elevene et godt opplærings- og tjenestetilbud i samsvar med privatskolelovens krav, er at skolen har etablert og drives ved aktiv bruk av et forsvarlig system. Et forsvarlig system består av et sett med internkontrollrutiner som skal sikre at skoledriften til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk, og dermed at kvaliteten som oppnås, er tilfredsstillende. Omfanget av lovpålagte krav som regulerer privatskolenes virksomhet, tilsier at regelverket ikke lar seg etterleve uten et velfungerende system for internkontroll. Internkontrollsystemet er således en nødvendig forutsetning for privatskolens evne til å prestere, og et hjelpemiddel for å levere riktig kvalitet, på riktig måte, og til riktig tid. Utdanningsdirektoratet har på denne bakgrunn gjort kravet om forsvarlig system til gjenstand for kontroll i dette tilsynet. I dette tilsynet har vi kun vurdert de deler av systemet som knytter seg til temaet for dette tilsynet, altså inntak, orden og godkjenning av skoleanlegg. Utdanningsdirektoratet har i dette tilsynet ikke kontrollert andre deler av skolens system eller systemet som helhet. Styret må være oppmerksom på at det kan være mangler ved skolens etterlevelse av kravet til forsvarlig system utover eventuelle pålegg som gis i dette tilsynet. Styret er ansvarlig for at det blir etablert og implementert et forsvarlig system som sikrer etterlevelsen av kravene fastsatt i eller i medhold av privatskoleloven. 1.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Bindalseidet skole ble åpnet gjennom brev Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. Utdanningsdirektoratet mottok

5 Side 5 av uttalelse fra Bindalseidet skole. Innholdet i skolens uttalelse er omtalt i det kapitlet som omhandler de forhold uttalelsen gjelder. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. - Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. - Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.4 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: - innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) - data fra Brønnøysundregistrene - informasjon på skolens nettsted Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette i kapittel 8.3 nedenfor.

6 Side 6 av 22 2 Kort om Bindalseidet skole Bindalseidet skole er lokalisert i Bindal kommune i Nordland fylke. Skolen ble første gang godkjent som tilskuddberettiget i Skolen er godkjent etter tidligere friskolelov 2-1. I henhold til Utdanningsdirektoratets vedtak av er skolen per i dag godkjent for inntil 80 elever. Per hadde skolen til sammen 55 elever, fordelt på 1. til 10. trinn. Foruten kontroll av skolens årsregnskap har ikke Utdanningsdirektoratet tidligere ført tilsyn med skolen.

7 Side 7 av 22 3 Styret sammensetning, ansvar og oppgaver 3.1 Rettslige krav Det følger av privatskoleloven 5-1 at de private skolene skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Styret har, som det primære pliktsubjektet, ansvar for å drive skolen i samsvar med privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene for godkjenningen. Kravene til styrets sammensetning, saksbehandling og oppgaver er fastsatt i 5-1 og 5-2. Styret skal oppnevnes i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er stiftet i henhold til. Privatskoleloven 5-1 andre ledd gir en rekke representanter møte- og uttalerett på styremøtene. Disse er: a) En representant for vertskommunen/fylkeskommune (grunnskole/videregående skole) b) En representant for elevrådet c) En representant for foreldrerådet d) En representant for undervisningspersonalet e) En representant for andre tilsatte ved skolen f) Daglig leder Formålet med 5-1 andre ledd er å sikre interessegruppene en uavhengig innflytelse på styrets avgjørelser. Dette gjelder selv om det enkelte styremedlem tilhører en eller flere av interessegruppene etter 5-1 andre ledd. Begrunnelsen for dette er for det første at representantene for interessegruppene og styremedlemmene kan ha ulike interesser i enkeltsaker. For det andre har representantene for interessegruppene kun en møte- og uttalerett, mens styremedlemmene er underlagt et styreansvar. Bestemmelsen om møte- og uttalerett for andre enn styrets medlemmer stiller krav til styrets prosedyrer for møteinnkalling. For å sikre en betryggende saksbehandling skal styret sende innkalling til representantene for de ulike interessegruppene nevnt ovenfor. Det følger videre av møte- og uttaleretten at representantene som nevnt i privatskoleloven 5-1 har rett til å få sine uttalelser protokollført. Privatskoleloven 5-2 fastsetter hvilke oppgave som ligger til styret, herunder hvilke oppgaver som styret ikke kan delegere. Av oppgavene som styret ikke kan delegere er blant annet fastsettelse av inntaks- og ordensreglement. 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratet har mottatt kopi av vedtektene for Bindalseidet skole, samt opplysninger om hvem sitter i skolestyret. I henhold til skolens vedtekter skal styret velges av årsmøtet og styret skal bestå av leder, nestleder og tre faste medlemmer. Skolen har oversendt referat fra årsmøter i 2011 og 2012 som viser at årsmøtet har valgt leder, nestleder og tre faste medlemmer. Når det gjelder oppnevning og sammensetning av styret så samsvarer også navnene som fremgår av dokumentasjonen fra skolen med registreringen i Enhetsregisteret. Utdanningsdirektoratet finner det dokumentert at skolen sitt styre er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir drevet etter.

8 Side 8 av 22 Daglig leder skriver referat fra styremøtene. Møtereferatene viser tid for møte, deltakere, saker og beslutninger. Skolen opplyser at det gis møte- og talerett for daglig leder og representanter for Bindal kommune, elevrådet, foreldrerådet, undervisningspersonalet og andre tilsatte ved skolen. Det fremkommer ikke av de oversendte innkallingene hvem som er innkalt til styremøtene, men møteprotokollene viser at de fleste representantene har deltatt på styremøter i Utdanningsdirektoratet forutsetter at representantene med møte- og talerett er innkalt til alle møtene selv om de ikke har deltatt på alle. Utdanningsdirektoratet vurderer etter dette at det gis møte- og talerett for daglig leder og representanter for Bindal kommune, elevrådet, foreldrerådet, undervisningspersonalet og andre tilsatte ved skolen. Skolen har vedtatt delegasjon av myndighet den i sak 10/06. Det er ikke delegert oppgaver som etter privatskoleloven 5-2 skal ligge til styret. Oppsummering og konklusjon Det er etter Utdanningsdirektoratets syn dokumentert at skolen sitt styre er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir drevet etter. Kravet i privatskoleloven 5-1 første ledd andre punktum anses dermed oppfylt. Utdanningsdirektoratet vurderer at det gis møte- og talerett for daglig leder og representanter for Bindal kommune, elevrådet, foreldrerådet, undervisningspersonalet og andre tilsatte ved skolen, jf. privatskoleloven 5-1 andre ledd. Det er ikke delegert oppgaver som etter privatskoleloven 5-2 skal ligge til styret.

9 Side 9 av 22 4 Forsvarlig system 4.1 Rettslige krav Etter privatskoleloven 5-2 tredje ledd er styret ansvarlig for å ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i gjeldande lover og forskrifter, og føresetnadene for godkjenninga blir oppfylt. Systemet er forsvarlig når det er eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, og som sikrar at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. 2 I det videre omtales dette som internkontrollsystem. Internkontrollsystemets formål er sikre at skoledriften til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk, og dermed at kvaliteten som oppnås er tilfredsstillende. Omfanget av lovpålagte krav som regulerer privatskolenes virksomhet tilsier at regelverket ikke lar seg etterleve uten et velfungerende system for internkontroll. Internkontrollsystemet er en nødvendig forutsetning for privatskolens evne til å prestere, og et hjelpemiddel for å levere riktig kvalitet, på riktig måte, og til riktig tid. Internkontrollsystemet retter seg både mot skolens produksjon av tjenester og kontroll av lovligheten av de handlinger som er foretatt. Systemet skal sikre prestasjon, kontroll og dokumentasjon av skolens drift, og at styret aktivt foretar grep for å sikre at regelverket etterleves i egen organisasjon. Internkontrollsystemet oppfyller lovens egnethetskrav gjennom ivaretakelse av følgende sentrale komponenter: Prestasjon 1) Forståelse. Styret skal kjenne til hvilke krav privatskoleloven og øvrig regelverk stiller til styrets virksomhet. Styret er ansvarlig for at det etableres en klarhet med hensyn til hvilke lovpålagte oppgaver som det påhviler skolen å utføre, hvordan disse oppgavene skal løses, og hvem i skolens organisasjon som skal utføre oppgavene. 2) Levering av resultat. Det skal iverksettes handlinger som er relevante for å kunne oppfylle de krav som stilles, jf. 1) ovenfor. Punktene 1) og 2) er fundamentet for internkontrollen og skolens arbeid med å sikre at skolens drift er i samsvar med lovpålagte krav. Overvåking 3) Overvåking/kontroll. De handlinger som utføres skal overvåkes slik at eventuelle brudd fanges opp og korrigeres. Korreksjon 4) Eventuelle brudd skal korrigeres. Dokumentasjon 5) Av hensyn til etterprøvbarhet og systemets tilgjengelighet skal aktiviteten i nødvendig omfang skriftliggjøres. 2 Ot.prp.nr.55 ( ), kommentarer til 5-2.

10 Side 10 av 22 Rapportering 6) Rapportering. Resultatene av overvåkingen og korrigeringen skal rapporteres til virksomhetens ledelse. Evaluering 7) Internkontrollsystemet skal jevnlig evalueres for å sikre at det i praksis fungerer på formålstjenlig vis. Revisjon 8) Dersom systemet viser seg å ikke fungere i praksis skal det revideres. Internkontrollsystemet skal av hensyn til kontinuitet, tilgjengelighet og etterprøvbarhet foreligge skriftlig. Det nærmere innholdet i systemet er rutiner for kartlegging, vurdering, korrigering, kommunikasjon og samhandling som skal realisere systemets formål. I denne sammenheng vil det være sentralt å kartlegge hvilken grad av kontroll som er nødvendig, og tilstrekkelig, for å oppnå et tilfredsstillende resultat. Et velfungerende og rasjonelt internkontrollsystem bør være lagt opp slik at det er høy kontrollfrekvens på områder med stor risiko for avvik eller hvor konsekvensene av avvik er alvorlige. På områder med lav risiko for avvik kan det legges opp til en noe lavere kontrollfrekvens. Risikovurderinger som foretas som grunnlag for innretningen av internkontrollen, skal være synlige og etterprøvbare. Skolen står fritt til å tilpasse systemet etter de lokalene forholdene eller skolens særpreg, innenfor rammen av de krav som stilles til systemets egnethet og funksjonalitet. Dette tas hensyn til ved vurderingen av eventuelle avvik og pålegg under tilsynet. I dette tilsynet har Utdanningsdirektoratet kun kontrollert de deler av skolens internkontrollsystem som skal sikre etterlevelse av kravene i privatskoleloven vedrørende inntak, orden og godkjenning av skoleanlegg. 4.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Bindalseidet skole benytter kvalitetssikringssystemet KFF-KSS produsert av Kristne Friskolers Forbund (KFF). Etter hvert er dette blitt digitalisert, og vinteren 2012 hadde skolen kurs av en representant fra KFF for å bli bedre kjent med bruken av systemet. Skolen opplyser at en person har vært frikjøpt noe tid for å følge opp systemet opp mot rektor, og rektor rapporterer til styret. Skolen anser at det er et svært omfattende system, og opplyser at de enda ikke har rapportert modulen som omhandler krav til skoleanlegg, inntaks- og ordensreglement. Skolen har utarbeidet et årshjul som viser oppgaver og tidsplan knyttet til kvalitetssikringssystemet. Skolen har ikke oversendt skriftlige rutiner for behandling av søknader/klager om inntak og saker om bruk av reaksjoner ved brudd på ordensreglementet. Skriftlige rutiner kan etter Utdanningsdirektoratet sitt syn medvirke til å sikre rett behandling av enkeltsaker, og det gjør det lettere å kontrollere om skolens praksis er i samsvar med gjeldende regelverk. Utdanningsdirektoratet er kjent med KFF-KSS omfatter sjekklister for kontroll av skolens etterlevelse av regelverket knyttet til inntak, orden og godkjenning av skoleanlegg. Det fremgår imidlertid Bindalseidet skole ikke har gjennomgått sjekklister og på dette enda.

11 Side 11 av 22 At det i dette tilsynet er avdekket brudd på regelverket i forhold til flere av de rettslige kravene som er tema for dette tilsynet, tyder på at det gjenstår en del arbeid før skolen har implementert et forsvarlig system som sikrer etterlevelse av regelverket på området. Oppsummering og konklusjon På bakgrunn av skolens redegjørelse og innsendt dokumentasjon legger Utdanningsdirektoratet til grunn at skolen har etablert og implementert deler av et forsvarlig system innenfor flere områder i privatskoleloven. Utdanningsdirektoratet finner det ikke dokumentert at skolen per i dag har et tilstrekkelig skriftliggjort, robust og helhetlig forsvarlig system ved skolen. Dokumentasjonen og de øvrige opplysningene i saken gjør det ikke mulig å konstatere at det foreligger et system som sikrer kontroll og dokumentasjon av skolens drift og kvalitative etterlevelse av lovverket knyttet til temaene i dette tilsynet. Kravet i privatskoleloven 5-2 tredje ledd anses ikke oppfylt.

12 Side 12 av 22 5 Krav om godkjent skoleanlegg 5.1 Rettslige krav I privatskoleloven 2-4 første ledd er det fastslått at anlegget skolen driver sin virksomhet i må være godkjent av myndighetene. Godkjenningsordningen har som formål å bidra til at skoleanlegget fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og forebygger sykdom og skade. Godkjenningsmyndigheten er delegert fra departementet til Fylkesmannen. Fylkesmannen godkjenner skoleanlegget under forutsetning av at nødvendige kommunale godkjenninger og tillatelser er framlagt, samt at Fylkesmannen ut fra pedagogiske betraktninger anser at det aktuelle anlegget er egnet for skolevirksomhet. 3 Godkjenningen skal gjelde det lokalet skolen til enhver tid benytter. Det betyr at skolen må søke om ny godkjenning når det blir foretatt endringer av eksisterende anlegg som har betydning for godkjenningen, når skolen flytter, kjøper/leier nye lokaler el. Begrepet skoleanlegg omfatter både undervisningslokale, andre lokaler som blir brukt av elevene og uteareal. Utstyr faller utenfor Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolen har oversendt kopi av Fylkesmannen i Nordland sitt vedtak datert om godkjenning av skoleanlegg. Konklusjon Bindalseidet skole har dokumentert at det foreligger vedtak om godkjenning av skolens anlegg. Kravet i privatskoleloven 2-4 første ledd er dermed oppfylt. 3 Ot. prp. nr. 37 ( ), side 81 og Ot.prpr.nr. 37 ( ), merknader til 2-4.

13 Side 13 av 22 6 Inntaksreglement 6.1 Rettslige krav Alle privatskoler skal ha et inntaksreglement fastsatt av styret Alle privatskoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et inntaksreglement, jf Inntaksreglementet skal være fastsatt av styret, jf. 5-2 andre ledd bokstav d), og tilfredsstille lovens krav til innhold og saksbehandling ved inntak. Formålet med inntaksreglement er å sikre åpenhet omkring kriteriene for inntak ved skolen og dermed gi de som søker forutsigbarhet i forbindelse med vilkårene for inntak og prosessen omkring inntaket. For å sikre dette skal inntaksreglementet være tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for søkeren og foreldre å gjøre seg kjent med det. Inntaksvilkårene skal være like som ved offentlige skoler Vilkårene for inntak av elever til private skoler skal være like som for offentlige skoler 5, men de private skolene skal ha hele landet som inntaksområde, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Alle som oppfyller inntaksvilkårene skal i utgangspunktet få plass, forutsatt at skolen ikke tar inn flere elever enn det som er fastsatt som øvre elevtall i skolens godkjenning. Inntaksreglementet skal altså ikke inneholde regler som begrenser hvem som kan søke om inntak, utover de kravene som også gjelder for offentlige skoler. Reglementet skal inneholde prioriteringskriterier i tilfelle oversøking Reglementet skal vise hvordan søkere blir prioritert i tilfeller med oversøking (når antallet søkere er større enn fastsatt elevtall), jf. 3-1 tredje ledd. I loven og forarbeidene er det påpekt at prioriteringskriteriene skal være saklige og objektive. Eksempler i forarbeidene på forhold som kan gi prioritet er geografisk nærhet til skolen, søkerens karakterer, søker med søsken ved skolen, søker som er medlem av den kirke eller det trossamfunn som har etablert skolen, utenlandsk søker med behov for plass ved en internasjonal skole eller dersom det er en spesialtilpasset skole kan elever med slike spesielle behov prioriteres. 6 Skolen kan operere med søknadsfrist Skolene kan operere med søknadsfrist. Fristen skal da være lik for alle søkere. Skolen må opplyse om eventuelle søknadsfrister og om hvorvidt det åpnes opp for fortløpende inntak etter et først til mølla -prinsipp, eller om vedtak om inntak først fattes etter søknadsfristen har gått ut. Det skal også opplyses om virkningen av for sent innkomne søknader. Informasjon som kreves av søker må være relevant Det er bare informasjon som er relevant for å vurdere om søker oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene som kan etterspørres i forbindelse med inntaket. Forarbeidene 5 Kravene om inntak til offentlige skoler er fastsatt i opplæringsloven 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. 6 Jf. Ot. prp. nr. 33 ( ), kapittel 5 og merknader til 3-1 og Innst. O. nr. 80 ( ).

14 Side 14 av 22 uttaler at det ikke må bes om informasjon som er egnet til å sile søknadene ut i fra kriterier som virker diskriminerende eller som ikke er saklig i forhold til inntaksvilkårene. 7 I tilsyn med reglene om inntak er også skolen søknadsskjema ol. relevant å undersøke i tillegg til selve inntaksreglementet. Kravet til likebehandling, forutberegnelighet og forbudet mot diskriminering gjelder alle relevante aktiviteter i forbindelse med inntak. Det skal derfor ikke stilles krav til søkeren i søknadsskjemaet eller andre steder som er i strid med eller ikke står i sammenheng med inntaksreglementet eller loven. Beslutninger om inntak eller avslag er enkeltvedtak Beslutning om inntak eller avslag er enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak gjelder derfor i denne typen saker. 6.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntaksreglement vedtakelse og tilgjengelighet Bindalseidet skole opplyser at det ble utarbeidet et inntaksreglement i forbindelse med etableringen i 2005, men at dette ikke har vært i bruk da alle elevene i skolekretsen går ved skolen og skolen aldri har avslått en søknad om inntak. Skolen har i forbindelse med tilsynet utarbeidet et nytt inntaksreglement som skal gjelde fra skoleåret Referat fra styremøte viser at det nye inntaksreglementet er vedtatt styret. Utdanningsdirektoratet har forutsatt at styret er oppnevnt og sammensatt i samsvar med skolens vedtekter og at de som var til stede på styremøtet der inntaksreglementet ble vedtatt, var styrets medlemmer på det tidspunktet. Se likevel pkt. 3.2 om oppnevnelse og sammensetning av styret. Utdanningsdirektoratet forholder seg til det nye reglementet. Det følger av inntaksreglementet 2 at skolen skal sende inntaksreglementet og søknadsskjema til foreldre i kretsen som har barn som skal begynne på skolen til høsten. Dette skal gjøres i mars måned hvert år. Utdanningsdirektoratet forutsetter at reglementet også gis ut sammen med søknadsskjemaet ved eventuelle henvendelser fra foreldre utenfor kretsen. Utdanningsdirektoratet vurderer at dette ivaretar hensynet til forutberegnelighet for søkere og deres foresatte. Inntaksvilkår Det fremgår av inntaksreglementet at alle elever som blir søkt inn ved Bindalseidet skole får plass. Skolen oppfyller dermed kravet om at private skoler skal ha hele landet som inntaksområde, og være åpen for alle som oppfyller vilkårene for inntak i offentlig skole. Prioritering ved oversøking Inntaksreglementet til Bindalseidet skole viser ikke hvordan søkerne skal prioriteres ved oversøking. I skolens tilbakemelding på den foreløpige tilsynsrapporten påpekes det at skolen har tatt inn alle elever som har søkt om plass, også elever som er søkt inn midt i et skoleår. Styret kan ikke se for seg at de noen gang kommer i en situasjon der det er 7 Jf. Ot. prp. nr. 33 ( ), kapittel 5.4 og Innst. O. nr. 80 ( ).

15 Side 15 av 22 oversøking til skolen, og de finner det derfor kunstig å skulle ha et inntaksreglement med prioriteringskriterier. Skulle skolen en gang i fremtiden komme i en slik situasjon vil styret få på plass også disse påleggene. Utdanningsdirektoratet viser til at skolen skal ha et inntaksreglement som viser prioriteringen av søkere, dersom søkingen enn større en kapasiteten til skolen, jf. privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Dette gjelder selv om skolen aldri har opplevd oversøking. For reelt å angi hvordan søkere blir prioritert skal også prioriteringskriteriene være rangert seg imellom. Inntaksreglementet til Bindalseidet skole oppfyller dermed ikke kravet i privatskoleloven 3-1 tredje ledd. I søknadsskjemaet etterspørres opplysninger om elevens nasjonalitet og foresattes arbeidssted. Slike opplysninger kan ikke tillegges vekt ved avgjørelser om inntak og prioritering ved oversøking, og det er derfor ikke tillatt å be om slike opplysninger i søknadsskjemaet. Søknadsskjemaet etterspør også fullt personnummer, men det er kun tillatt å be om fødselsdato og fødselsår. Søknadsfrist Det fremgår av inntaksreglementet at søknadsfristen skal være 1. april. Ved ledige plasser er det mulig å søke etter fristens utløp. Utdanningsdirektoratet vurderer at det er tilstrekkelig klart regulert i inntaksreglementet hva søkerne har å forholde seg til når det gjelder frister og konsekvenser av utløpt frist. Beslutninger om inntak eller avslag Skolen har ikke gjort skriftlige vedtak om inntak. I forbindelse med tilsynet har skolen utarbeidet en mal for vedtak. Vedtaksmalen opplyser om klagerett, klagefrist og klageinstans. Det gis ikke opplysning om den nærmere fremgangsmåten ved klage, det vil si at klagen skal leveres til skolen. Ved et eventuelt avslag på inntak må det også gis en begrunnelse for avslaget, for eksempel hvorfor søkeren ikke oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene til skolen. Utdanningsdirektoratet vurderer at skolens mal for avgjørelser om inntak ikke er i overenstemmelse med forvaltningslovens regler. Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet vurderer at Bindalseidet skole har et inntaksreglement som er tilgjengelige for søkere og deres foresatte, jf. privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Inntaksreglementet viser ikke hvordan søkerne skal prioriteres ved oversøking. Skolens søknadsskjema etterspør opplysninger som ikke er nødvendige for å vurdere om eleven oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringsgrunnlag. Dette oppfyller ikke kravene i privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Skolens mal for avgjørelser om inntak oppfyller ikke forvaltningslovens krav til enkeltvedtak. Privatskoleloven 3-1 sjette ledd er dermed ikke oppfylt.

16 Side 16 av 22 7 Ordensreglement 7.1 Rettslige krav Enhver privatskole skal ha et ordensreglement om elevenes rettigheter og plikter, jf. privatskoleloven 3-9 første ledd. Ordensreglementet skal på den ene siden søke å regulere hva som er (ønsket og) uønsket atferd hos elevene. På den andre siden kan skolen ikke bruke andre tiltak enn de som fremgår av ordensreglementet for å korrigere uønsket atferd. Bruken av tiltak er utøvelse av offentlig myndighet og representerer et inngrep i elevenes selvbestemmelsesrett. Det er derfor viktig at elevene gjennom ordensreglementet får muligheten til å forutse egne rettigheter og plikter, beskyttes mot usaklig forskjellsbehandling og bruken av vilkårlig valgte tiltak i disiplinærsaker. I et rettssikkerhetsperspektiv skal myndighetsutøvelsen således skje i henhold til reglementet og etter de forvaltningsrettslige regler om enkeltvedtak når tiltaket krever denne beslutningsformen. Bestemmelsen i 3-9 om ordensreglementet stiller krav til reglementets innhold, saksbehandlingen i disiplinærsaker og skolens plikt til å formidle reglene til elever og foresatte. Privatskoleloven 3-9 forbyr fysisk refsing eller andre tiltak av krenkende karakter. Ordensreglementet skal heller ikke inneholde regler om betaling av skolepenger. Dette er et forhold som skal reguleres i kontrakten mellom skolen og den enkelte elev, og dette bør derfor ikke blandes sammen med reglene for skolens daglige virksomhet. 8 Ordensreglementet skal angi hvilke tiltak eleven kan bli møtt med ved brudd på skolens regler. Angivelse av tiltak skal være uttømmende og skolen kan ikke benytte andre tiltak enn de som fremgår eksplisitt av reglementet. 9 Utdanningsdirektoratet understreker derfor at skolen således ikke har adgang til å benytte andre tiltak enn de som er nevnt i ordensreglementet. Bortvising er den mest alvorlige og inngripende reaksjonen som kan brukes mot en elev, og innebærer at elevens rett til opplæring settes til side for en begrenset periode. Bortvising skal derfor stå i forhold til bruddet på ordensreglementet og være begrunnet ut i fra saklige hensyn. Ved bortvising skal det fattes enkeltvedtak. Når det gjelder nedsettelse av karakter i orden og oppførsel er dette som et utgangspunkt en individuell vurdering etter forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Nedsettelse av standpunktkarakter i orden- og oppførsel kan imidlertid hjemles som et tiltak i ordensreglementet. Utdanningsdirektoratet understreker at reaksjonen eller tiltaket skal stå i forhold til bruddet. 8 Se Privat- og friskolers kontraktsvilkår, utarbeidet av Forbrukerombudet (revidert juni 2004). 9 Jf. Ot.prp.nr.33 ( ).

17 Side 17 av 22 Eleven skal gis anledning til å uttale seg muntlig for den som benytter refsingstiltaket. Regelen må praktiseres ulikt etter om det er snakk om mer alvorlige regelbrudd og refsingsvedtak i forbindelse med mindre alvorlige forhold. Følgelig kreves det ingen omstendelig prosedyre forut for en muntlig irettesettelse fra læreren, men det er likevel en forutsetning at hovedprinsippet om elevens rett til å forklare seg er ivaretatt gjennom den meningsutvekslingen som vanligvis finner sted før en muntlig irettesettelse. 10 Definisjon av enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 bokstav b: et vedtak som gjelder rettigheter og plikter til en eller flere bestemte personer Bestemmelser om hvordan et enkeltvedtak skal finnes i forvaltningsloven i kapittel 3, 4, 5 og 6. Ordensreglementet skal inneholde regler om fremgangsmåten ved disiplinærsaker. Alle enkeltvedtak skal følge saksbehandlingsreglene som fremgår av forvaltningsloven, herunder varsel om vedtak, elevens rett til å uttale seg (kontradiksjon) og klagerett på det vedtak som fattes. Saker som gjelder bortvisning skal avgjøres av daglig leder ved skolen. Skolen skal gjøre ordensreglementet kjent for elevene og foresatte. I dette ligger at elever og foresatte må gis anledning til å gjøre seg kjent med reglementets innhold. De fleste skoler har i dag egne nettsider hvor blant annet ordensreglementet er publisert. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig for å oppfylle lovens minimumskrav at elever og foresatte henvises til disse nettsidene med oppfordring om å sette seg inn i reglementet. Skolen kan også selv gjennomgå reglementet sammen med elevene ved behov. Andre tilfredsstillende måter å publisere ordensreglementet er å sende en kopi til hver elevs hjem, eller at reglementet følger som vedlegg til kontrakten mellom skolen og den enkelte elev/foresatte. 7.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Ordensreglement vedtakelse og tilgjengelighet Bindalseidet skole har sendt inn protokoll fra styremøte avholdt som viser at styret har vedtatt ordensreglement for skolen. Utdanningsdirektoratet har forutsatt at styret er oppnevnt og sammensatt i samsvar med skolens vedtekter og at de som var til stede på styremøtet der inntaksreglementet ble vedtatt, var styrets medlemmer på det tidspunktet. Se likevel pkt. 3.2 om oppnevnelse og sammensetning av styret Det fremgår av dokumentet «Kontaktlærers ansvar» at kontaktlærer har ansvar for å gjøre elevene kjent med ordensreglementet og konsekvenser ved brudd på dette. Kontaktlærer har også ansvar for at ordensreglementet gjennomgås i første foreldremøte om høsten. Utdanningsdirektoratet forutsetter at dette er gjort av kontaktlærer. I oversendelsesbrevet fra skolen informeres det om at ordensreglementet i tillegg blir delt ut til foresatte til elevene på 1. steget, når rektor har møte med disse om våren. Utdanningsdirektoratet vurderer at ordensreglementet er gjort tilstrekkelig kjent for elever og deres foresatte. 10 Ot.prp.nr. 33 ( ).

18 Side 18 av 22 Innhold Ordensreglementet inneholder regler for elevene sin atferd. Det fremgår hvilke reaksjoner som kan benyttes overfor elever som bryter reglene. Utdanningsdirektoratet anser at tiltakene står i forhold til bruddets karakter og alvorlighet. Videre inneholder ordensreglementene bestemmelser om fremgangsmåten ved bruk av tiltak overfor en elev. Det går frem av ordensreglementet at eleven skal gis anledning til å forklare seg muntlig for den personen som skal ta avgjørelsen, før det blir tatt en avgjørelse om refsing. I ordensreglementet til Bindalseidet skole er det gitt regler for elevenes atferd til og fra skolen. Det følger av ordensreglementet at elevene skal oppføre seg pent på tur til og fra skolen og også på skolebussen. Som hovedregel kan en skole regulere elevene sin atferd på skolen, og eventuelt ved skoleturer/utflukter. I NOU 1995:18 kapittel står det følgende om grensen mellom fritid og skoletid: Mer tvilsomt er det i hvilken utstrekning ordensreglementet vil kunne fastsette bindende regler for elevenes atferd i fritiden. Utgangspunktet må her være at skolen bare kan gi regler med virkning utenfor skolen så langt det kan begrunnes direkte i skolegangen. Ordensreglementet vil således kunne ha bestemmelser om elevenes atferd på vei til og fra skolen, men ikke elevenes atferd i fritiden for øvrig. Utdanningsdirektoratet vurderer etter dette at ordensreglementets oppfyller lovens krav. Avgjørelser om disiplinærtiltak Skolen har oversendt to vedtak om tiltak etter opplæringsloven kapittel 9A. Dersom et vedtak etter kapittel 9A innebærer bruk av disiplinærtiltak som skal gjøres i form av enkeltvedtak, må det etter Utdanningsdirektoratets syn fattes et eget vedtak om bruk av disiplinærtiltak overfor den aktuelle eleven, jf. privatskoleloven 3-10 siste ledd. Det første vedtaket etter kapittel 9A inneholder tiltak i form av at rektor skal ha samtaler med de aktuelle guttene. Det fremgår av ordensreglementet at samtaler med rektor er et aktuelt tiltak ved brudd på reglementet. Utdanningsdirektoratet vurderer at skolens beslutning om å gjennomføre samtaler er å anse som et disiplinærtiltak, men at dette ikke er en beslutning som må gjøres i form av enkeltvedtak. Dermed er det tilstrekkelig å fatte vedtak etter opplæringsloven kapittel 9A. Vedtaket inneholder også et tiltak som går ut på at en mannlig lærer skal være til stede i garderobene under dusjing. Videre skal lærerne være ekstra oppmerksomme på forholdet mellom de aktuelle guttene. Utdanningsdirektoratet forstår tiltaket dithen at skolen planlegger bemanningen slik at oppmerksomheten og kontrollen med disse guttene styrkes. Utdanningsdirektoratet anser at dette er et tiltak etter opplæringsloven kapittel 9A, men tiltaket skal ikke regnes som et disiplinærtiltak overfor enkeltelever. Det andre vedtaket etter kapittel 9A inneholder tiltak som er utarbeidet på bakgrunn av en avtale mellom rektor og de aktuelle guttene. Guttene skal etter avtalen si noe positivt til hverandre og si fra til kontaktlærer eller rektor dersom det skjer noe negativt. Utdanningsdirektoratet vurderer at dette ikke dreier seg om bruk av disiplinærtiltak som skal gjøres i form av enkeltvedtak. Oppsummering og konklusjon Bindalseidet skole har et ordensreglement som er fastsatt av et beslutningsdyktig styre, og som er gjort kjent for elevene og foresatte, jf. privatskoleloven 3-9 første og andre ledd. Ordensreglementet inneholder regler for elevene sin atferd, hvilke reaksjoner som kan

19 Side 19 av 22 benyttes overfor elever som bryter reglene og bestemmelser om fremgangsmåten ved bruk av tiltak overfor en elev. Det fremgår av ordensreglementet at eleven skal gis anledning til å forklare seg muntlig for den personen som skal ta avgjørelsen, før det blir tatt avgjørelse om refsing. Utdanningsdirektoratet anser også at tiltakene i ordensreglementet står i forhold til bruddets karakter og alvorlighet. Kravene i privatskoleloven 3-9 er dermed oppfylt.

20 Side 20 av 22 8 Utdanningsdirektoratets reaksjoner 8.1 Pålegg om retting På bakgrunn av det som fremgår av kapitlene 3 til og med 7 ovenfor vedtar Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Forsvarlig system 1. Styret ved Bindalseidet skole skal etablere og implementere et forsvarlig system knyttet til temaene for tilsynet, jf. privatskoleloven 5-2 annet ledd. Pålegget innebærer følgende: a. Rutiner som sikrer etterlevelsen av kravene i privatskoleloven 3-1 om inntak og inntaksreglement må etableres og implementeres. b. Rutiner som sikrer etterlevelsen av kravene i privatskoleloven 3-9 og 3-10 om ordensreglement og bortvisning må etableres og implementeres. Inntaksreglement 2. Styret ved Bindalseidet skole skal sørge for at skolens inntaksreglement viser hvordan søkerne skal prioriteres ved oversøking, jf. privatskoleloven 3-1 tredje ledd første punktum. Pålegget innebærer følgende: Inntaksreglementet må inneholde prioriteringskriterier til bruk ved oversøking. 3. Styret ved Bindalseidet skole skal sørge for at prioritering av søkere ved oversøking gjøres ut fra saklige hensyn, jf. privatskoleloven 3-1 tredje ledd andre punktum. Pålegget innebærer følgende: Skolens søknadsskjema må endres slik at det ikke bes om informasjon som det ikke er tillatt å vektlegge ved inntak eller prioritering ved oversøking, herunder personnummer, opplysninger om elevens nasjonalitet og foresattes arbeidssted. 4. Styret ved Bindalseidet skole skal sørge for at avgjørelser om inntak gjøres i samsvar med forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Pålegget innebærer følgende: a. Vedtak om inntak skal være skriftlige. b. Underretning om vedtak med avslag på søknad om inntak må inneholde opplysninger om fremgangsmåte ved klage. c. Vedtak om avslag om inntak må begrunnes. 8.2 Oppfølging av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. For pålegg knyttet til inntaksreglement, skal styret ved Bindalseidet skole oversende kopi av det korrigerte reglementet.