VEDTAK - ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Saksbehandler: Anna Beskow Vår dato: Vår referanse: /2746 Deres dato: Deres referanse: Helgen Montessoriskolelag ved styrets leder Skiensvegen Ulefoss VEDTAK - ENDELIG TILSYNSRAPPORT STYRETS ANSVAR FOR Å HA RETT OG NØDVENDIG KOMPETANSE I VIRKSOMHETEN Helgen Montessoriskolelag Org. nr Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 20 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Tema for tilsynet - Styrets ansvar for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten Om gjennomføring av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Helgen Montessoriskolelag Styrets sammensetning Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntak - reglement, søknadsskjema og praksis ved inntak Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Rett og nødvendig kompetanse i virksomhet Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Tilstandsrapport Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Virksomhetsbasert vurdering Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Kompetansekrav ved ansettelse og krav til spesialkompetanse Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets reaksjoner Oppfølgning av tilsynsresultatene Klageadgang...19 Vedlegg...20

3 Side 3 av 20 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven (psl.), forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Helgen Montessoriskolelag, heretter også omtalt som skolen, i perioden fra og med 3. april 2013 til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet - Styrets ansvar for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten Det overordnede tema for dette tilsynet er Styrets ansvar for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten. Under denne overskriften har Utdanningsdirektoratet kontrollert følgende undertemaer: Styrets sammensetning, jf. 5-1 første ledd Inntak - reglement, søknadsskjema og praksis ved inntak, jf. 3-1 Krav til rett og nødvendig kompetanse i virksomheten, jf. 5-1 andre ledd bokstav i Utarbeidelse og drøfting av tilstandsrapporten, jf. privatskoleloven 5-2 tredje ledd Krav til virksomhetsbasert vurdering, jf. forskrift til privatskoleloven 2-1 Kompetansekrav ved ansettelse, jf. privatskoleloven 2-1 og 4-2 Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Om gjennomføring av tilsynet Tilsyn med Helgen Montessoriskolelag ble åpnet gjennom brev 3. april Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon i den grad dokumentasjonen faktisk finnes.

4 Side 4 av 20 En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret 24. juni I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret har kommentert på innholdet i den foreløpige rapporten i brev av 7. august I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. Hjemmelen for pålegg om retting er privatskoleloven 7-2a første ledd. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.3 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) data fra Brønnøysundregistrene informasjon på skolens nettsted Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf.forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette nedenfor.

5 Side 5 av 20 2 Kort om Helgen Montessoriskolelag Helgen Montessoriskole er lokalisert i Nome kommune i Telemark fylke. Skolen ble første gang godkjent som tilskuddsberettiget i Skolen er godkjent etter privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav b på grunnlaget "anerkjend pedagogisk retning". I henhold til Utdanningsdirektoratets vedtak av 22. november 2011 er skolen per i dag godkjent for inntil 80 elever. Per 1. oktober 2012 hadde skolen til sammen 20 elever, fordelt på 1. til 7. trinn. I tillegg til årlig kontroll av skolens årsregnskap har Utdanningsdirektoratet et åpent tilsyn med skolen. Dette tilsynet gjelder godkjent skoleanlegg.

6 Side 6 av 20 3 Styrets sammensetning 3.1 Rettslige krav Private skoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et styre som øverste ansvarlige organ, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Styret er ansvarlig for å drive skolen i samsvar med privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i skolens godkjenning, jf. 5-2 første ledd. Kravene til styrets oppnevnelse, sammensetning mv. er fastsatt i privatskoleloven 5-1. Styret skal være oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er etablert i henhold til, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Utdanningsdirektoratets tilsyn er begrenset til en kontroll av hvorvidt selskapet har oppnevnt styret i henhold til selskapets egne vedtekter. Denne kontrollen gjennomføres ved å sammenstille dokumentasjon fra skolen med opplysninger fra Enhetsregisteret. 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratet har mottatt protokoll fra årsmøte i Helgen Motessoriskolelag avholdt 27. juni I årsmøtet ble det valgt et styre bestående av leder, nestleder og fire styremedlemmer. Styret er i samsvar med opplysningene registrert i Enhetsregisteret. Gjennomgang av innsendt dokumentasjon gir ingen holdepunkter for at skolen har mer enn et styre. Oppsummering og konklusjon Det er samsvar mellom opplysningene i Enhetsregisteret om medlemmene i styret i Helgen Montessoriskolelag og opplysningene gitt av skolen. Skolen har bare ett styre. Styret i Helgen Motessoriskolelag anses for å være i henhold til privatskoleloven 5-1.

7 Side 7 av 20 4 Inntak - reglement, søknadsskjema og praksis ved inntak 4.1 Rettslige krav Alle privatskoler skal ha et inntaksreglement fastsatt av styret Alle privatskoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et inntaksreglement, jf Inntaksreglementet skal være fastsatt av styret, jf. 5-2 andre ledd bokstav d, og tilfredsstille lovens krav til innhold og saksbehandling ved inntak. Formålet med inntaksreglement er å sikre åpenhet omkring kriteriene for inntak ved skolen og dermed gi de som søker forutsigbarhet i forbindelse med vilkårene for inntak og prosessen omkring inntaket. For å sikre dette skal inntaksreglementet være tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for søkeren og foreldre å gjøre seg kjent med det. Inntaksvilkårene skal være like som ved offentlige skoler Vilkårene for inntak av elever til private skoler skal være like som for offentlige skoler, men de private skolene skal ha hele landet som inntaksområde, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Kravene om inntak til offentlige skoler er fastsatt i opplæringsloven 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. Alle som oppfyller inntaksvilkårene skal i utgangspunktet få plass, forutsatt at skolen ikke tar inn flere elever enn det som er fastsatt som øvre elevtall i skolens godkjenning. Inntaksreglementet skal altså ikke inneholde regler som begrenser hvem som kan søke om inntak, utover de kravene som også gjelder for offentlige skoler. Reglementet skal inneholde prioriteringskriterier i tilfelle oversøking Reglementet skal vise hvordan søkere blir prioritert i tilfeller med oversøking (når antallet søkere er større enn fastsatt elevtall), jf. 3-1 tredje ledd. I loven og forarbeidene er det påpekt at prioriteringskriteriene skal være saklige og objektive. Eksempler i forarbeidene på forhold som kan gi prioritet er geografisk nærhet til skolen, søkerens karakterer, søker med søsken ved skolen, søker som er medlem av den kirke eller det trossamfunn som har etablert skolen, utenlandsk søker med behov for plass ved en internasjonal skole eller dersom det er en spesialtilpasset skole kan elever med slike spesielle behov prioriteres. Skolen kan operere med søknadsfrist Skolene kan operere med søknadsfrist. Fristen skal da være lik for alle søkere. Skolen må opplyse om eventuelle søknadsfrister og om hvorvidt det åpnes opp for fortløpende inntak etter et først til mølla -prinsipp, eller om vedtak om inntak først fattes etter søknadsfristen har gått ut. Det skal også opplyses om virkningen av for sent innkomne søknader. Informasjon som kreves av søker må være relevant Det er bare informasjon som er relevant for å vurdere om søker oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene som kan etterspørres i forbindelse med inntaket. Forarbeidene uttaler at «det ikke må bes om informasjon som er egnet til å sile søknadene ut i fra kriterier som virker diskriminerende eller som ikke er saklig i forhold til inntaksvilkårene».

8 Side 8 av 20 I tilsyn med reglene om inntak er også skolen søknadsskjema ol. relevant å undersøke, i tillegg til selve inntaksreglementet. Kravet til likebehandling, forutberegnelighet og forbudet mot diskriminering gjelder alle relevante aktiviteter i forbindelse med inntak. Det skal derfor ikke stilles krav til søkeren i søknadsskjemaet eller andre steder som er i strid med eller ikke står i sammenheng med inntaksreglementet eller loven. Beslutninger om inntak eller avslag er enkeltvedtak Beslutning om inntak eller avslag er enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak gjelder derfor i denne typen saker. 4.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntaksreglement Helgen Montessoriskole har oversendt kopi av skolens inntaksreglement. Reglementet ble laget i forbindelse med at styret søkte Utdanningsdirektoratet om å opprette og drive Helgen Montessoriskole, og er senere revidert i styremøte 7. august Reglementet er tilgjengelig på skolens nettsted. Dette ivaretar kravet til hensynet til forutberegnelighet for søkere og deres foresatte. Inntaksvilkår og søknadskjema Etter skolens inntaksreglement har alle som oppfyller vilkårene til inntak i offentlig skole mulighet til å søke inntak ved Helgen Montessoriskole. Reglementet inneholder videre kriterier for prioritering av søkerne for de tilfeller der det er høyere antall søkere enn det skolen har kapasitet til. Søknadsskjemaet er revidert i august I søknadsskjemaet etterspørres opplysninger om elevens kjønn, fødselsdato, nasjonalitet, språk og eventuelle søsken, foresattes nasjonalitet, arbeidssted og stilling, samt om og eventuelt hvor barnet har plass i barnehage/skole. Det er videre plass til å komme med "Opplysninger som er viktige for behandlingen av søknaden". Opplysninger om kjønn, språk og nasjonalitet, samt foresattes nasjonalitet, arbeidssted og stilling kan ikke tillegges vekt ved avgjørelser om inntak, og det er derfor ikke tillatt å be om slike opplysninger i skolens søknadsskjema. Opplysningene som etterspørres skal være knyttet til skolens prioriteringskriterier. Spørsmålene om søsken og barnehageplass må tilpasses til å kun be om informasjon som er nødvendig for å avgjøre om søkeren faller inn under enkelte av prioriteringskriteriene. Da skolen prioriterer barn som har gått i Helgen barnehage og barn som har søsken ved skolen vil det kun være relevant å etterspørre disse opplysningene i søknadsskjemaet. Det skal heller ikke spørres etter "Opplysninger som er viktige for behandlingen av søknaden". Prioritering ved oversøking Inntaksreglementet inneholder prioriteringskriterier ved oversøking. Søkerne prioriteres ut fra om de er elever fra tidligere Helgen og Fen skolekretser, har gått i Helgen barnehage, har søsken ved skolen, er barn av ansatte, fra andre deler av kommunen eller er fra andre kommuner.

9 Side 9 av 20 Etter Utdanningsdirektoratets vurdering er prioriteringskriteriene som er opplistet i inntaksreglementet saklige og objektive. Inntaksreglementet er revidert av styret den 7. august Etter det reviderte inntaksreglementet prioriteres søkerne innenfor samme prioriteringsgrunnlag ved loddtrekkning for de tilfellene der ikke alle søkerne kan få plass ved skolen. Søknadsfrist Skolen operer med samme søknadsfrist, 1. februar, i inntaksreglementet, på skolens hjemmeside og i søknadsskjema. Elever som søker etter denne fristen blir tatt inn fortløpende så langt det er kapasitet. Beslutninger om inntak eller avslag Skolen opplyser at alle elever som har søkt har fått plass ved skolen. I sin redegjørelse opplyser skolen at det dermed ikke har vært aktuelt "å fatte vedtak om hvilke elever som kommer inn og hvilke som ikke kommer inn". Skolen har ikke oversendt kopi av vedtak om inntak. Beslutning om inntak er enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Sakbehandlingsreglene i forvaltningslovens for enkeltvedtak gjelder derfor i alle beslutninger om inntak. Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet vurderer at Helgen Montessoriskole har et inntaksreglement som er gjort tilgjengelig for søkere og deres foresatte, jf. privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Skolens søknadsskjema etterspør opplysninger som ikke er nødvendige for å vurdere om eleven oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene. Dette oppfyller ikke kravet om at skolen skal vere åpen for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd andre punktum. Inntaksreglementet inneholder regler for prioritering ut fra saklige og objektive kriterier, jf. privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Inntaksreglementet inneholder regler for hvordan man skal prioritere søkere innenfor samme prioriteringsgrunnlag for de tilfellene der ikke alle søkerne kan få plass ved skolen. Dette gjøres ved loddtrekning. Det fremkommer klart hva søkerne har å forholde seg til når det gjelder søknader innkommet etter søknadsfristen, jf. privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Skolens vedtak om inntak blir ikke fattet i tråd med saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Dette oppfyller ikke kravet i privatskoleloven 3-1 sjette ledd.

10 Side 10 av 20 5 Rett og nødvendig kompetanse i virksomhet 5.1 Rettslige krav Styrets ansvar Det følger av privatskoleloven 5-1 andre ledd bokstav i) at skolens styre skal sørge for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten. Videre skal styret ha et system som gir blant annet undervisningspersonale ved skolen mulighet til nødvendig kompetanseutvikling. Dette er viktig for å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen, og for at personalet skal kunne holde seg orienterte om og være på høyde med utviklingen i skolen og samfunnet. Bestemmelsen viser at det er styret som har ansvaret for kompetanseutviklingen i skolen. Dette gjelder både etter- og videreutdanning av det pedagogiske personalet. Bestemmelsen har to hovedformål. For det første skal den sikre at skolen til en hver tid har tilstrekkelig kompetanse. For det andre skal kravet sikre at undervisningspersonell gis mulighet til kompetanseutvikling. Mulighet for kompetanseutvikling anses å bidra til å gi og opprettholde motivasjon hos personalet, noe som i tillegg til kompetanse er en viktig faktor for elevprestasjon. For at styret skal kunne sørge for rett og nødvendig kompetanse må styret ha oversikt over hvilken kompetanse undervisningspersonalet i skolen har. Videre må styret ha foretatt en vurdering av hvilken kompetanse det er behov for i deres skolevirksomhet. For å sikre en riktig vurdering av skolens behov, samt å sikre at undervisningspersonalet gis mulighet til kompetanseutvikling, må det innhentes synspunkter fra undervisningspersonalet i denne vurderingsprosessen. Styret må ha en systematisk tilnærming til vurderingen av behovet for kompetanseutvikling. Der vurderingen av skolens kompetanse avdekker et behov for ytterligere kompetanse, må styret vedta planer for kompetanseutvikling. Det er dessuten styret som er ansvarlig for at vedtatte kompetanseutviklingstiltak gjennomføres. 5.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Styrets ansvar Helgen montessoriskole har utarbeidet en kompetanseplan for Planen inneholder en tabell med oversikt over rektor, lærerne og assistentene og aktuelle kurs eller videreutdanningstiltak for den enkelte. Tiltakene er konkrete og tilpasset den enkelte. Med unntak av et videreutdanningsprogram med eksamen våren 2014, skal samtlige kurs avholdes i Utdanningsdirektoratet legger til grunn at en tilsvarende kompetanseplan utarbeides for hvert kalenderår. Det fremgår ikke av planen hvilken kompetanse de ansatte har, men skolen er liten, med få ansatte, og det fremkommer at skolen har god oversikt over de ansattes kompetanse. I egenvurderingsskjema opplyser styret at de har godkjent de store linjene i kompetanseplanen, og at de vurderer hvilken kompetanse skolen bør ha etter forespørsel fra rektor og pedagogisk leder. Styret har videre full oversikt over de ansattes kursing og etter-/videreutdanning. Gjennomgang av referatene fra styremøtene viser ikke at styret

11 Side 11 av 20 har godkjent eller vurdert kompetanseplanen, eller på annen helhetlig måte vurdert skolens behov for kompetanse eller de ansattes behov for kompetanseutvikling. Styret har kun behandlet enkelte kompetansehevingstiltak, som for eksempel montessorikurs for assistenter. Skolens rektor opplyser i egenvurderingsskjema at hun sammen med en ansatt utarbeider et forslag til kompetanseutviklingsplan for de ansatte. Finansieringen av kompetanseutviklingstiltakene drøftes med styret, som avgjør om de ønsker å finansiere tiltakene i budsjettet. Kompetanseplanen blir gjennomført i praksis. Lærergruppen bekrefter at de er kjent med kompetanseutviklingsplanen og at denne følges. I styrets svar til varsel om vedtak og foreløpig tilsynsrapport har styret opplyst at de er uenige i Utdanningsdirektoratets vurdering av hvor involvert styret har vært i skolens arbeid med kompetanse og kompetanseheving. Styret redegjør for at de har hatt en aktiv rolle, blant annet ved ansettelser og diskusjoner om midler til kompetansehevingstiltak i forbindelse med budsjettforhandlinger. Styret ønsker likevel å synliggjøre sitt arbeid og har utformet en rutine for arbeidet med kompetanse og kompetanseutvikling. I følge rutinen vil skolens kompetansebehov, kompetanseplanen og gjennomføringen av denne bli vurdert på et eller flere styremøter. Dette skal gjøres, fast og minimum en gang hvert år. Oppsummering og konklusjon Skolen har god oversikt over de ansattes kompetanse, selv om dette ikke fremgår i kompetanseplanen. Kompetanseplanen fremstår som konkret og godt knyttet til den enkelte ansattes behov for kompetanseutvikling. Undervisningspersonalet er tatt med i arbeidet med utvikling av kompetanseplanen. Styret har redegjort for sitt arbeid med kompetanse og kompetanseutvikling i virksomheten. Rutinen som styret har utformet viser at styret har en systematisk tilnærming til arbeidet med kompetanse og kompetanseheving. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at styret vil følge rutinen.

12 Side 12 av 20 6 Tilstandsrapport 6.1 Rettslige krav Det følger av privatskoleloven 5-2 tredje ledd at styret skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i gjeldende lover og forskrifter og forutsetningene for godkjenningen, blir oppfylt. Styret skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører med hjemmel i 7-2 tredje ledd. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i skolen knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Det er videre fastsatt i privatskoleloven 5-2 annet ledd, bokstav i at styret skal drøfte den årlige tilstandsrapporten. Kravet til at det skal utarbeides en tilstandsrapport ble tatt inn i privatskoleloven og opplæringsloven som en oppfølging av St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen, for å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for kvaliteten i opplæringen. Formålet med utarbeidelse av en tilstandsrapport er at skolene skal iverksette tiltak der det avdekkes behov for det. Det fremgår av forarbeidene til privatskoleloven at den informasjonen som er påkrevet å inkludere i rapporten, er informasjon som skoleeier kan finne på skoleporten/udir.no. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en mal for tilstandsrapporten som er ment å gjøre utarbeidelsen av tilstandsrapporten enklere for skoleeierne. Det er imidlertid ikke obligatorisk å bruke denne malen. Kravet til tilstandsrapport er ikke ment å begrense omfanget av styrets forsvarlige system for vurdering og oppfølging av kravene i privatskoleloven for øvrig. Utarbeidelse av tilstandsrapport vil ikke være tilstrekkelig til å oppfylle kravet til forsvarlig system. For å oppfylle kravet til tilstandsrapport i privatskoleloven 5-2 må det utarbeides en tilstandsrapport årlig. Tilstandsrapporten må vise resultater fra nasjonale kvalitetsvurderinger som er gjort tilgjengelig for skolene via Skoleporten. I rapporten må skolene ha inkludert tall og indikatorer knyttet til de tre kvalitetsmålene: læringsresultat, frafall og læringsmiljø. I tillegg må det i rapporten reflekteres rundt betydningen av og årsaken til resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene. Resultatene må knyttes opp mot skolens virksomhet. For å oppfylle kravet til drøftelse av tilstandsrapporten i styret, må styret motta tilstandsrapporten årlig. Styret må deretter ha en reell drøfting av tilstandsrapporten, og vurdere behov for tiltak på bakgrunn av rapporten. Dersom bestemmelsen skal oppnå sin hensikt om at tiltak skal iverksettes der det avdekkes behov for dette, er det nødvendig at styret ikke bare drøfte resultatene og vurderingen av disse, men at styret også bruker denne informasjonen til å vurdere om det er behov for tiltak. Dersom det vurderes at det er behov for tiltak, er det styrets ansvar å sørge for at tiltakene gjennomføres. 6.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Det ble ikke utarbeidet tilstandsrapport for skoleåret 2011/2012, da dette var skolens første driftsår og styret ikke var kjent med plikten til å utarbeide tilstandsrapport etter privatskoleloven 2-2 annet ledd, bokstav k. Tilstandsrapporten for skoleåret 2012/2013 ble utarbeidet den 11. april 2013 og godkjent i styremøte den 25. april Skolen har nå rutiner for når tilstandsrapporten skal utarbeides, hvem som skal utarbeide den, fremleggelse for styret og bruk av resultatene i rapporten. Utdanningsdirektoratet legger

13 Side 13 av 20 til grunn at det vil bli utarbeidet en årlig tilstandsrapport fremover. Dette bekreftes av styret i egenvurderingsskjema. Skolen har brukt Utdanningsdirektoratets mal, og tilstandsrapporten inneholder opplysninger fra Skoleporten om læringsresultat og læringsmiljø, så langt de er tilgjengelige. Tilstandsrapporten skal videre inneholde vurderinger av opplysningene. Helgen Montessoriskole har innarbeidet egne opplysninger og vurderinger i tilstandsrapporten. For at tilstandsrapporten skal være et godt verktøy for styret, til oppfølgning av resultatene og nasjonale kvalitetsvurderinger, bør vurderingene i tilstandsrapporten ha som formål å belyse forhold ved skolen som bør endres som følge av eventuelle utilfredsstillende resultat. Ved behov for endring må det iverksettes tiltak. Skolen har et pågående arbeid mot mobbing, men dette er del av det generelle arbeidet mot mobbing ved skolen, og ikke et tiltak for å utbedre et eksisterende problem. Tilstandsrapporten ble behandlet under eventueltsaker i styremøte 25. april Fra referatet fremkommer det at rapporten ble enstemmig godkjent. Det er ikke notert i referatet at styret drøftet innholdet i rapporten. I rutinen fremkommer det kun at tilstandsrapporten skal legges fram for styret. I egenvurderingskjema har styret derimot opplyst at tilstandsrapporten ble gjennomgått og drøftet av styret. De opplyser videre at det foreløpig ikke har vært aktuelt med tiltak ut over det vanlige arbeidet ved skolen. Oppsummering og konklusjon Skolen har utarbeidet en tilstandsrapport for skoleåret 2012/2013, og har en rutine som skal sørge for at dette blir gjort årlig. Tilstandsrapporten inneholder vurderinger av dagens situasjon. Det er ikke utarbeide tiltak på bakgrunn av tilstandsrapporten. Styret bekrefter at de har drøftet tilstandsrapporten i styremøte, men ikke funnet det nødvendig å iverksette tiltak.

14 Side 14 av 20 7 Virksomhetsbasert vurdering 7.1 Rettslige krav Det er fastsatt i forskrift til privatskoleloven 2-1 at skolene jevnlig skal vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den læreplanen skolen har fått godkjent etter privatskoleloven 2-3. Et av formålene med skolebasert vurdering er å sette fokus på skolens utviklingspotensial. I tillegg er skolens vurdering av egen virksomhet opp i mot målene i læreplanen et relevant grunnlag for styrets tilstandsrapport. Det er styret som er ansvarlig for at den skolebaserte vurderingen gjennomføres i tråd med forskriftens krav. For at styret skal kunne sikre at skolen vurderer egen virksomhet opp i mot målene i læreplanen, må det være etablert en rutine for hvordan og når den skolebaserte vurderingen skal foretas. Rutinen må sikre at den skolebaserte vurderingen foretas jevnlig, og som et minimum må frekvensen for vurderingen være satt i system. Den skolebaserte vurderingen må inneholde både kartlegging og analyse. Dette innebærer for det første at skolen må ha foretatt en vurdering av hvilke kilder som kan gi informasjon om oppnåelse av kompetansemålene i læreplanen. Deretter må det vurderes hva kilden/informasjonen indikerer når det gjelder gradene av måloppnåelse. Analysen må knytte informasjonen og vurderingen opp i mot skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæring. Det må altså reflekteres rundt hva som er årsaken til både tilfredsstillende og eventuelt utilfredsstillende måloppnåelse. For at den skolebaserte vurderingen skal gi et godt grunnlag for utvikling, er det nødvendig med tilstrekkelig medvirkning og involvering fra undervisningspersonalet. Særlig nå det gjelder vurderingen av årsak til eventuell utilfredsstillende måloppnåelse, er synspunkter fra undervisningspersonalet nødvendig. Det er viktig at den skolebaserte vurderingen knyttes tett opp til gjennomføringen av opplæringen, og det er lærerne som har førstehånds kunnskap om dette. 7.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger I egenvurderingsskjema opplyser styret, skolens ledelse og lærergruppen at de er kjente med kompetansemålene i montessoriskolen sin læreplan. Disse er blant annet delt ut til samtlige styremedlemmer og delvis gjennomgått i styremøte. Skolen har utarbeidet en skriftlig plan for virksomhetsbasert vurdering Planen inneholder noen generelle betraktninger om spørreord, spørsmål og dimensjonen knyttet til vurderinger, en plan over aktiviteter som utføres i løpet av året, og opplysninger om når og hvem som gjennomfører aktivitetene. For enkelte av aktivitetene er det satt inn merknader og vurderinger. Aktivitetene som er listet opp er blant annet arbeid med lokale læreplaner, årsmelding til generalforsamlingen, halvårsvurderinger, elevundersøkelsen og foreldresamtalen. Flere av aktivitetene vil være relevante for den virksomhetsbaserte vurderingen, men dokumentet bærer ikke preg av å være en vurdering av i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i læreplanen. I egenvurderingsskjema opplyser styret at skolen fortløpende vurderer driften opp mot læreplanen, blant annet i ukentlige møter. Styret er i liten grad involvert, men blir

15 Side 15 av 20 orientert ved spesielle problemstillinger. Rektor og lærerne henviser også til de ukentlige planleggingsmøtene i sine evalueringsskjema. Oppsummering og konklusjon Skolen er godt kjent med kompetansemålene i montessorilæreplanen. Det er utarbeidet en plan for virksomhetsbasert vurdering, men denne er ikke egnet til en vurdering av om organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i læreplanen. I egenvurderingskjemaene kommer det tydelig frem at verken styret eller ledelsen ved skolen er kjent med hva som kreves av en virksomhetsbasert vurdering. Gjennomgang av de innsendte dokumentene viser at det ikke har blitt gjennomført en virksomhetsbasert vurdering, jf. forskrift til privatskoleloven 2-1.

16 Side 16 av 20 8 Kompetansekrav ved ansettelse og krav til spesialkompetanse 8.1 Rettslige krav Krav ved ansettelse Det følger av privatskoleloven 4-2 første og annet ledd at kompetansekravene fastsatt i 10-1 i opplæringsloven med tilhørende forskrift gjelder for undervisningspersonalet ved skoler godkjent etter privatskoleloven. Med hjemmel i 4-2 tredje ledd er det adgang til å fastsette alternative kompetansekrav for undervisningspersonalet i skoler godkjent på grunnlag av anerkjent pedagogisk retning. Det er ikke fastsatt alternative krav for skoler godkjent på grunnlag av montessoripedagogikk. Det følger av 4-2 annet ledd at det bare kan ansettes søkere som ikke tilfredsstiller kompetansekravene, dersom det ikke finnes søkere som oppfyller disse kravene. Søkere som ikke oppfyller kompetansekravene, kan dessuten bare tilsettes midlertidig. Med mindre en kortere tilsettingsperiode er avtalt, følger det av privatskoleloven at en midlertidig tilsetting varer til og med 31. juli. Krav til spesialkompetanse For skoler godkjent på grunnlag av anerkjent pedagogisk retning, gjelder det i tillegg til kompetansekravet i privatskoleloven 4-2, et krav om spesialkompetanse relatert til den pedagogiske retningen. Kravet til spesialkompetanse utledes av privatskoleloven 2-1 og Ot.prp. nr. 37 ( ) Om lov om endringar i friskolelova. Utdanningsdirektoratet har også utarbeidet et eget rundskriv om spesialkompetanse for undervisningspersonalet i montessoriskoler, rundskriv Kravet til skoler som er godkjent på grunnlag av anerkjent pedagogisk retning, er at minst 50 prosent av undervisningspersonalet må ha spesialkompetanse innen montessoripedagogikk. Kravet relaterer seg til stillingsprosent som undervisningspersonalet, ikke til antall ansatte som har spesialkompetanse. For montessorigrunnskoler kan andelen på 50 prosent bestå av en skjønnsmessig vurdering av om lag 10 prosent, hvor forhold som blant annet intensjonsavtaler om utdanning, realkompetanse under fem års varighet, mentorordninger, pedagogiske veiledere og internopplæring kan vurderes. Kravet til spesialkompetanse innebærer at minimum 40 prosent av undervisningspersonale (beregnet ut fra stillingsprosent) må ha videreutdanning i montessoripedagogikk eller realkompetanse på minimum fem år. Videreutdanningen må være gjennomført ved NOKUT-godkjente utdanningsinstitusjoner for å kunne regnes som spesialkompetanse innen montessoripedagogikk. Andre anerkjente etterutdanninger kan også vurderes som tellende spesialkompetanse. Utdanningen må ha et omfang på minimum 60 studiepoeng, eller tilsvarende ett års varighet. 8.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Krav ved ansettelse Helgen Motessoriskolelag har kun lyst ut en undervisningsstilling de siste fem år. I utlysningen er det søkt etter en førskolelærer til et engasjement med mulighet for

17 Side 17 av 20 forlengelse. Det er vist til skolens hjemmeside for nærmere informasjon. Utdanningsdirektoratet har ikke mottatt kopi av opplysningene som var tilgjengelig på skolens hjemmeside. På bakgrunn av utlysningen ansatte skolen en førskolelærer. Førskolelærere kan ansettes i undervisningsstilling på trinn hvis personen har minst 60 studiepoeng videreutdanning innrettet på undervisning på småskoletrinnet, forskrift til opplæringsloven 14-2 a nr. 1. Det fremgår av ansattelseskontrakten og skolens redegjørelse for turnus at den midlertidig ansatte førskolelæreren er "førskolelærer med videreutdanningen PAPS [pedagogisk arbeid på småskoletrinnet]". Det fremkommer av skolens turnus at førskolelæreren kun underviser 1. til 3. trinn. I tillegg er det ansatt to andre lærere ved skolen. Begge oppfyller kompetansekravene. Helgen Motessoriskolelag har ikke ansatt undervisningspersonal uten den nødvendige kompetansen i fast stilling. Gjennomgang av ansettelseskontraktene viser at skolen har stilt krav om videreutdanning innenfor montessoripedagogikk ved ansettelse. For den ene læreren er det stilt krav om oppstart av toårig videreutdanning innenfor montessoripedagogikk i januar For førskolelæreren som er midlertidig ansatt er det stilt krav om videreutdanning hvis engasjementet blir forlenget. Krav om spesialkompetanse Skolen har stilt krav til videreutdanning innenfor montessoripedagogikk for ansatte uten denne bakgrunnen. Skolen har videre lagt til rette for at de ansatte kan gjennomføre utdanningen innenfor montessoripedagogikken. Helgen Motessoriskolelag har tre lærere, en i 100 % stilling, en i 70 % stilling og en som i følge kontrakten jobber % avhengig av behovet på skolen. Den siste stillingen er fordelt mellom undervisningsstilling og assistentstilling. Etter gjennomgang av skolens turnus legger Utdanningsdirektoratet til grunn at denne ansatte arbeider 70 %, hvorav 50 % er i undervisningstilling og 20 % er i assistentstilling. Av til sammen 2,3 undervisningsstillinger har 1 stilling montessoripedagogikk som oppfyller kravet i privatskoleloven 2-1. Skolen har dermed en dekning på 43,5 %. I tillegg har én av de ansatte påbegynt utdanning i montessoripedagogikk. Oppsummering og konklusjon På bakgrunn av innsendt dokumentasjon finner ikke Utdanningsdirektoratet at det har blitt ansatt søkere i strid med privatskoleloven 4-2 første og annet ledd, jf. opplæringsloven 10-1 med tilhørende forskrift. Utdanningsdirektoratet har ikke kontrollert vitnemål etc. som ligger til grunn for ansettelsene. Skolen har videre sørget for at det til en hver tid er tilstrekkelig med spesialkompetanse i montessoripedagogikk blant de ansatte, jf. kravet til spesialkompetanse i privatskoleloven 2-1.

18 Side 18 av 20 9 Utdanningsdirektoratets reaksjoner På bakgrunn av det som framgår av kapitlene ovenfor vedtar Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Inntak - reglement, søknadsskjema og praksis ved inntak 1. Styret ved skolen skal sørge for at skolen er åpen for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Pålegget innebærer følgende: Styret skal sørge for at det ikke bes, gjennom søknadsskjema eller lignende, om opplysninger som ikke er nødvendige og saklige for å ta stilling til inntaksvilkår og prioriteringskriterier. 2. Styret ved skolen skal sørge for at det ved beslutninger om inntak eller avslag på inntak fattes enkeltvedtak som oppfyller forvaltningsloven kapittel IV og V, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Pålegget innebærer følgende: Styret skal sørge for at forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak skal følges for alle vedtak om inntak eller avslag. Virksomhetsbasert vurdering 3. Styret skal sørge at skolen jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i læreplanen jf. forskrift til privatskoleloven 2-1. Pålegget innebærer følgende: a. Styret må sørge for at det utarbeides og implementeres rutiner for hvordan og når den skolebaserte vurderingen skal foretas, jf. forskrift til privatskoleloven 2-1. b. Styret må sørge for at det foretas en vurdering av hvilke kilder (nasjonale prøver, kartleggingsprøve etc.) som skal informasjon om i hvilken grad målene som er fastsatt i læreplanen er nådd. c. Styret må sørge for at informasjonen som fremkommer fra disse kildene (nasjonale prøver, kartleggingsprøver etc.) benyttes av skolen til å vurdere oppnåelse av målene i læreplanen. d. Styret må sørge for å foreta vurderinger av organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen opp i mot de funnene de har gjort. e. Styret må sørge for at det er bred medvirkning i arbeidet med virksomhetsbasert vurdering, minimum ved representanter fra undervisningspersonalet. 9.1 Oppfølgning av tilsynsresultatene Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Når påleggene er oppfylt skal styret ved Helgen Montessoriskolelag bekrefte dette ved en erklæring til Utdanningsdirektoratet.

19 Side 19 av 20 Frist for å sende inn slik erklæring er 2. november Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse. 9.2 Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven 32. Skolen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Bente Barton Dahlberg fung. avdelingsdirektør Anna Beskow rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Fylkesmannen i Telemark Vedlegg: Oversikt over innsendt dokumentasjon

20 Side 20 av 20 Vedlegg Oversikt over innsendt dokumentasjon: 1. Skolens vedtekter 2. Opplysninger om hvem som utgjør skolens styre 3. Skolens inntaksreglement 4. Skolens søknadsskjema 5. Styreprotokoll som viser vedtagelse av inntaksreglementet 6. Redegjørelse for hvordan inntaksreglementet gjøres kjent for søkere 7. Kopi av tre vedtak om inntak (anonymisert) 8. Kopi av tre vedtak om avslag om inntak (anonymisert) 9. Utfylt egenvurderingsskjemaer fra styret, skoleledelse og lærergruppe. 10.Tilstandsrapporter for 2 siste år 11.Styreprotokoller fra 2011 og frem til i dag 12.Gjeldende stillingsbeskrivelser for lærerpersonell. 13.Gjeldende kompetanseplan 14.Gjeldende plan for skolebasert vurdering 15.Dokumentasjon på gjennomført skolebasert vurdering (for eksempel møtereferater) hvis skolen har dette. 16.Kopier av utlysinger foretatt de siste 5 årene. 17.Tilsettingsavtaler fra de siste 5 årene. (Gjelder ikke ansatte som har sluttet ved skolen.) 18.Svar fra styret av 7. august 2013 a. Referat fra styremøte 7. august 2013 b. Revidert inntaksreglement c. Nytt søknadsskjema