Saksbehandlar: Linn Kvinge Vår dato: Vår referanse: /5571 Dykkar dato: Dykkar referanse: TILSYNSRAPPORT. Hosanger Montessoriskule

Transkript

1 Saksbehandlar: Linn Kvinge Vår dato: Vår referanse: /5571 Dykkar dato: Dykkar referanse: Hosanger Montessoriskule ved styreleiar Hosanger 5282 Lonevåg TILSYNSRAPPORT Hosanger Montessoriskule Org.nr Skolen sin forvaltningskompetanse avgjerder om elevane sine rettar og plikter Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO

2 Side 2 av 12 Innhaldsliste 1 Innleiing Tema for tilsynet Om gjennomføringa av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Hosanger Montessoriskule Rettslege krav Utdanningsdirektoratet sine observasjonar og vurderingar Avgjerder om permisjon frå den pliktige grunnskoleopplæringa Avgjerder om bortvising av elevar Avgjerder om inntak av elevar Avgjerder der ein elev eller foreldre ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet Utdanningsdirektoratet sine reaksjonar...11

3 Side 3 av 12 1 Innleiing Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skolar godkjende etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskolelova) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 fyrste ledd.1 Det rettslege grunnlaget for tilsynet er privatskolelova, forskrifter gjevne med heimel i denne og føresetnadene i godkjenninga av den enkelte skolen i samband med tillatne øvre elevtal og utdanningsprogram. Rettslege plikter etter anna lovgjeving og regelverk blir kontrollerte i den grad privatskolelova, forskriftene til denne eller godkjenninga av skolen viser til det. Dersom det under tilsynet blir avdekt forhold i strid med dei rettslege krava som skolen har fått, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i samsvar med reaksjonsregel 7-2a i privatskolelova. Mogelege reaksjonar etter denne regelen er å påleggje retting, halde attende statstilskot, krevje attende statstilskot og trekkje attende godkjenninga av skulen. Utdanningsdirektoratet sitt tilsyn med private skolar er bruk av offentleg styringsrett, og det skjer i samsvar med reglane i forvaltingsretten. Tilsynet skal være prega av at det er ope, likebehandlar, kan etterprøvast og er effektivt. I denne rapporten presenterer vi vurderingar og konklusjonar frå Utdanningsdirektoratet i samband med det tilsynet som er ført med Hosanger Montessoriskule, heretter omtala som skolen, i perioden frå og med til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet Privatskolelova opnar for at private aktørar kan gje barn og unge tilbod om grunnopplæring som eit alternativ til det ordinære offentlege opplæringstilbodet. Føresetnaden for å ha godkjenning og for å få statstilskot er at skolen blir driven i samsvar med dei krava som er fastsett i privatskolelova, i forskrifter gitt i medhald av lova eller i individuelle godkjenningar gitt av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet kontrollerer at private skolar som får statstilskot, blir drive i samsvar med dei krava som er satt i eller i medhald av privatskolelova. Følgjande tema og rettsreglar er kontrollerte i dette tilsynet: Avgjerder om permisjon frå den pliktige grunnskoleopplæringa Avgjerder om bortvising av elevar Avgjerder om inntak av elevar Avgjerder der ein elev eller foreldre ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet Forhold som ikkje er nemnde i denne rapporten har ikkje blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet.

4 Side 4 av Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Hosanger Montessoriskule vart opna gjennom eit brev datert Skolen vart i brevet pålagd å leggje fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Ein førebels tilsynsrapport vart sendt til styret I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine førebelse vurderingar og konklusjonar. Styret har kommentert på innhaldet i den førebelse rapporten og I dei tilfella Utdanningsdirektoratet konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, omtalar vi dette som lovbrot. Lovbrot blir følgde opp av pålegg om retting, eller andre reaksjonar etter privatskolelova 7-2a. Med lovbrot meiner vi forhold som er i strid med krav som følgjer av privatskolelova, forskrifter gjevne med heimel i denne lova, og krav som står i godkjenninga. Med pålegg meiner vi rettsleg bindande krav til skolen om å gjere visse endringar for å rette opp lovbrota. Heimelen for pålegg om retting er privatskolelova 7-2a fyrste ledd. I eigenskap av å være øvste organ etter privatskolelova er det styret ved skulen som er adressat for eventuelle pålegg som blir gjevne i tilsynet. 1.3 Om tilsynsrapporten Tilsynet er gjennomført på grunnlag av opplysningar som kjem fram innsend dokumentasjon frå styret/skolen (sjå oversikt i vedlegg) Tilsynsrapporten er eit enkeltvedtak etter forvaltingslova 2 bokstav b, og kan påklagast til Kunnskapsdepartementet. Sjå meir om klagerett og reglar for dette nedanfor.

5 Side 5 av 12 2 Kort om Hosanger Montessoriskule Hosanger Montessoriskule ligg i Osterøy kommune i Hordaland fylke og er i dag godkjent etter privatskolelova 2-1 andre ledd bokstav b) på grunnlaget anerkjend pedagogisk retning. Skolen er godkjent for inntil 63 elevar og per 1. oktober 2014 hadde skolen 39 elevar fordelte på årssteget. Bortsett frå kontroll av skolen sin årsrekneskap har ikkje Utdanningsdirektoratet tidligare ført tilsyn med skolen.

6 Side 6 av 12 3 Rettslege krav Private skolar skal følgje forvaltningslova i saker som gjeld elevane sine rettar eller plikter ved skolen. Forvaltningslova stiller krav til førebuing av enkeltvedtak og krav til innhaldet i enkeltvedtak. Med enkeltvedtak meiner vi avgjerder som blir gjorde under utøving av myndigheit og som gjeld rettar til ein eller fleire bestemte personar. Føresegnene i forvaltingslova kapittel IV og V inneheld generelle reglar om korleis eit enkeltvedtak skal grunngjevast og kva informasjon vedtaket skal gi. Forvaltningslova sine krav til enkeltvedtak gjeld blant anna for avgjerder om inntak av elevar, bortvising av elevar, tiltak etter opplæringslova 9a-3 tredje ledd knytt til ein elev sitt psykososiale miljø og permisjon frå den pliktige grunnskoleopplæringa, jf. privatskolelova 3-1 sjette ledd, 3-10 fjerde ledd, 2-4 andre ledd og Førehandsvarsel om enkeltvedtak Skolen skal førehandsvarsle part som ikkje allereie har fått uttale seg i saka, jf. forvaltningslova 16 første ledd. For elevar under 18 år inneber dette at foreldre skal varslast. Når eleven er over 15 år, skal også eleven varslast sjølv om eleven blir representert av foreldra. Det betyr at det som hovudregel er elevar over 15 år og foreldre som ikkje har uttalt seg i saka som skal førehandsvarslast før vedtak blir fatta. Utdanningsdirektoratet gjer skolen merksam på at sjølv om elevar under 15 år ikkje har krav på førehandsvarsel i saka, skal skolen sjå til at dei har fått høve til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad dei er i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka gjeld. Det skal leggjast vekt på eleven sitt syn i samsvar med eleven sin alder og kor moden eleven er. Dette kravet, som følgjer av forvaltningslova 17 første ledd, er ikkje tema i dette tilsynet. Tilfelle der førehandsvarsel kan unnlatast Varsel kan unnlatast dersom eleven eller foreldra har søkt eller bedt om vedtaket, jf. forvaltningslova 16 første ledd. I slike tilfelle har dei allereie hatt høve til å kome med sine synspunkt i saka. Varsel kan også unnlatast når eleven eller foreldra allereie på anna måte har fått kjennskap til at vedtak skal gjerast og dei har hatt rimeleg høve og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunnar er openbert unødvendig. Dette følgjer av forvaltningslova 16 tredje ledd bokstav c. I praksis inneber desse unntaka at det ofte ikkje er nødvendig med førehandsvarsel når skolen gjer vedtak innanfor tema som er inkludert i dette tilsynet. Ved avgjerder om inntak eller permisjon frå den pliktige grunnskoleopplæringa har eleven eller foreldra hatt høve til å uttale seg ved søknad. Det er derfor ikkje nødvendig med førehandsvarsel i slike saker, jf. forvaltningslova 16 første ledd. Når det gjeld avgjerder om bortvising, er det i privatskolelova 3-9 andre ledd stilt krav om at eleven skal ha høve til å forklare seg munnleg før det blir gjort vedtak. Dersom

7 Side 7 av 12 skolen oppfyller dette kravet, kan førehandsvarsel unnlatast overfor eleven. Skolen må likevel førehandsvarsle foreldra om vedtaket dersom foreldra ikkje har hatt rimelig høve og tid til å uttale seg i saka. Førehandsvarsel til foreldra kan unnlatast dersom varsel er openbert unødvendig, jf. forvaltningslova 16 tredje ledd bokstav c. I saker der foreldre eller elevar ber om tiltak som gjeld det psykososiale miljøet, vil det som regel heller ikkje vere krav om førehandsvarsel, fordi eleven eller foreldra sjølv har bedt om tiltak. Unntaket frå kravet til førehandsvarsel gjeld sjølv om tiltaket som blir vedteke, er eit anna enn det eleven eller foreldra har bedt om. Eit eksempel der behovet for førehandsvarsel likevel vil vere nødvendig er tilfelle der førespurnaden om tiltak kjem frå ein av partane (elev over 15 år eller foreldre) og den andre parten ikkje har fått uttale seg. I desse tilfella må skolen sørgje for at den andre parten blir førehandsvarsla. Krav til førehandsvarselet Førehandsvarsel skal gjere greie for kva saka gjeld, og elles innehalde det som trengs for at eleven og foreldra på forsvarleg måte skal kunne ivareta sine interesser, jf. forvaltningslova 16 andre ledd. For at eleven og foreldra skal kunne ta vare på sine interesser, og få grunnlag for å uttale seg, må varselet opplyse om kva saka gjeld og det rettslege grunnlaget for vedtaket som blir varsla. Førehandsvarsel om enkeltvedtak skal innehalde: a) Kva føresegner i lova avgjerda byggjer på. b) Kva faktiske forhold som er grunnlaget for avgjerda. Dersom skolen skal varsle elevar og foreldre før ei avgjerd om bortvising, skal det gå fram av varselet kva føresegner i ordensreglementet og lova avgjerda byggjer på. I tillegg skal varselet innehalde informasjon om kva situasjon eller handling frå eleven som er grunnlaget for bortvisinga. I tilfelle der skolen skal førehandsvarsle elevar og foreldre før ei avgjerd om tiltak etter opplæringslova 9a-3 tredje ledd, skal varselet gi informasjon om kva føresegner i lova avgjerda byggjer på, og kva forhold rundt eleven sin skolesituasjon som er grunnlaget for tiltaket. Grunngiving i vedtaket Eit enkeltvedtak skal i utgangspunktet vere skriftleg, jf. forvaltningslova 23. Enkeltvedtak skal grunngivast, jf. forvaltningslova 24. Forvaltningslova 25 stiller krav til innhaldet i grunngivinga. Kravet til grunngiving bidreg til å sikre at saksbehandlinga blir forsvarleg, og at eleven og foreldra får god informasjon. Eleven eller foreldra har rett til å klage på enkeltvedtaket og for å gi dei reell moglegheit til å argumentere for sitt syn, må vedtaket vere grunngitt.

8 Side 8 av 12 Grunngiving kan unnlatast dersom vedtaket innvilgar ein søknad og det ikkje er grunn til å tru at eleven og foreldra vil vere misfornøgd med vedtaket, jf. forvaltningslova 24 andre ledd. Dette inneber at grunngiving kan unnlatast ved vedtak om inntak og når permisjon blir innvilga. Når det gjeld vedtak om bortvising og vedtak etter opplæringslova 9a-3 er det alltid eit krav om grunngiving i tråd med beskrivinga under. (Sjå rundskriv Udir Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a, punkt og ) I dei tilfella der enkeltvedtaka krev ei grunngiving, må vedtaket vise til: a) Heimelen for enkeltvedtaket b) Faktiske forhold som er lagde til grunn I grunngjevinga skal det visast til regelen som vedtaket byggjer på. Innhaldet i regelen skal forklarast i den utstrekning det er nødvendig. Som eksempel på dette skal avslag på søknadar om inntak der vilkåra ikkje er oppfylte, vise til dei aktuelle vilkåra i lova. Dersom søknaden blir avslått som følgje av oversøking må det vedtaket vise til privatskolelova 3-1 og det må gå fram av vedtaket kva prioriteringsreglar som er lagde til grunn for avslaget. Vedtak om bortvising av ein elev skal vise til privatskolelova 3-10 og den aktuelle regelen i ordensreglementet som eleven har brote. Ved tiltak etter opplæringslova 9a-3 tredje ledd skal vedtaket vise til dei aktuelle føresegnene i lova. Grunngjevinga skal også innehalde dei faktiske forholda som er lagde til grunn i vedtaket. Som eksempel på dette kan nemnast i avslag om inntak skal opplysningar om søkjaren som er lagt til grunn, gå fram av vedtaket. Tilsvarande skal opplysningar om søkjaren og søkjaren sin læringssituasjon som er lagt til grunn, kome fram i vedtak som gjeld avslag om permisjon. Ved bortvising av ein elev, må det gå fram opplysningar om kva situasjon/kva handlingar frå eleven som er lagt til grunn. Tilsvarande skal forholda som er lagt til grunn rundt eleven sin skolesituasjon kome fram i vedtaket ved tiltak etter opplæringslova 9a-3 tredje ledd. Informasjon i vedtaket For at eleven eller foreldra skal få reell mogelegheit til å klage på vedtaket, må enkeltvedtak eller underretning om enkeltvedtak innehalde informasjon om klageretten. Etter forvaltingslova 27 skal enkeltvedtaket (eller underretninga om enkeltvedtaket) gje informasjon om: a) Retten til å klage, jf. fvl. 28 b) Klagefrist, jf. fvl. 29 c) Klageinstans, jf. fvl. 28 d) Framgangsmåten ved klage, jf. fvl. 30 og 32

9 Side 9 av 12 Krava til informasjon inneber at enkeltvedtaket (eller underretninga om enkeltvedtaket) som gjeld inntak av elevar, bortvising av elevar, tiltak etter opplæringslova 9a-3 tredje ledd og permisjon frå den pliktige grunnskoleopplæringa alltid skal informere om klagerett, klagefrist, klageinstans og framgangsmåten ved klage. Det er også et krav om at enkeltvedtaket (eller underretninga om enkeltvedtaket) skal innehalde informasjon om retten til å sjå dokumenta i saka, jf. forvaltningslova 18 flg. Foreldra og eleven har rett til å gjere seg kjent med dokumenta som inngår i saka, med mindre det finst grunnar for at det skal gjerast unntak. Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om denne retten. Det går fram av forvaltingslova 18 og 19 kva tilfelle det skal gjerast unntak frå innsyn. Dersom eit vedtak kan bli gjennomført til skade for parten før ei eventuell klagesak er avgjort, skal det også informerast om retten til å be om utsetjing av gjennomføringa, jf. 42. Av dei tema som er kontrollert i dette tilsynet, vil retten til å be om utsett gjennomføring berre vere aktuell i saker om bortvising. 4. Utdanningsdirektoratet sine observasjonar og vurderingar 4. 1 Avgjerder om permisjon frå den pliktige grunnskoleopplæringa Hosanger Montessoriskule har sendt inn 17 avgjerder om tildeling av permisjon, eigenvurdering av skulen sine avgjerder om permisjon og ein mal som skolen skal bruke ved avslag på søknad om permisjon. I enkeltvedtaka gir skolen opplysningar om klagerett, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte for klage. Vedtaka inneheld også informasjon om retten etter forvaltningslova 18 flg. til å sjå saksdokumenta. Krava i forvaltningslova 27 tredje ledd er dermed oppfylt. Skolen har ikkje gjort vedtak om avslag på søknad om permisjon frå den pliktige grunnskoleopplæringa. Kravet i forvaltningslova 24 om at enkeltvedtaka skal grunngis gjeld som hovudregel ikkje ved tildeling av permisjon etter søknad. Utdanningsdirektoratet informerer om at eit eventuelt avslag på søknad om permisjon skal grunngivast, og grunngivinga skal vise til heimelen for enkeltvedtaket og dei faktiske forholda som ligg til grunn for vurderinga, forvaltningslova 25. Sidan skolen ikkje har gjort vedtak om avslag på permisjon, finn ikkje direktoratet grunnlag for å ta stilling til skolen sin praksis ved slike vedtak. Av malen går det fram at kva som er heimelen for eit eventuelt avslag om permisjon og det er lagt opp til at rektor skal grunngi vedtaket. Viss skolen brukar malen slik han er tenkt, vil krava i forvaltningslova 25 bli oppfylt.

10 Side 10 av Avgjerder om bortvising av elevar Hosanger Montessoriskule har sendt inn eigenvurdering som gjeld avgjerder om bortvising av elevar. I eigenvurderinga opplyser skolen at dei ikkje har gjort enkeltvedtak om bortvising. Skolen har ein mal for vedtak om bortvising av elevar. Sidan skolen ikkje har gjort enkeltvedtak om bortvising av elevar, finn ikkje Utdanningsdirektoratet grunnlag for å ta stilling til om krava i forvaltningslova er oppfylt. Når det gjeld skolen sin mal for vedtak om bortvisning vil vi gjere skolen merksam på at det manglar informasjon om retten etter forvaltningslova 42 til å be om at gjennomføringa av bortvisinga blir utsett, jf. forvaltningslova 27 tredje ledd. 4.3 Avgjerder om inntak av elevar Hosanger Montessoriskule har sendt inn eigenvurdering av skulen sine avgjerder som gjeld inntak. Skolen har også sendt inn døme på vedtak om inntak. Skolen sine enkeltvedtak om inntak for skoleåret 2014/2015 inneheld informasjon om klagerett, klagefrist, klageinstans, framgangsmåten for klage og retten til innsyn i saksdokumenta. Krava i forvaltingslova 27 tredje ledd er dermed oppfylt. Sidan skolen ikkje har gjort vedtak om avslag på søknad om inntak for skoleåret 2014/2015, finn ikkje Utdanningsdirektoratet grunnlag for å ta stilling til skolen sin praksis ved avslag. Direktoratet informerer likevel om at eit eventuelt vedtak om avslag skal innehalde ei grunngiving der det blir vist til heimelen for enkeltvedtaket, den aktuelle regelen i inntaksreglementet og dei faktiske forholda som ligg til grunn for vurderinga. Ved avslag som følgje av oversøking må vedtaket innehalde informasjon om korleis skolen har prioritert mellom søkjarane, det vil sei kva prioriteringsgrunnlag søkjarane måtte oppfylle for å få plass ved skolen. 4.4 Avgjerder der ein elev eller foreldre ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet Hosanger Montessoriskule har sendt inn eigenvurdering som gjeld avgjerder om tiltak etter opplæringslova 9a-3 tredje ledd, der ein elev eller foreldre ber om dette. Skolen har ein mal for enkeltvedtak om tiltak for å betre ein elev sitt psykososiale miljø. Skolen opplyser at dei ikkje har fått førespurnadar frå elevar eller føresette om tiltak, og skolen har derfor ikkje gjort enkeltvedtak etter opplæringslova 9a-3 tredje ledd. Sidan skolen ikkje har gjort enkeltvedtak om tiltak knytt til ein elev sitt psykososiale miljø, finn ikkje Utdanningsdirektoratet grunnlag for å ta stilling til om skolen sin praksis ved slike avgjerder, oppfyller krava i forvaltningslova. I skolen sin vedtaksmal er det vist til opplæringslova 9a-3. Enkeltvedtak som blir gjort med utgangspunkt i malen vil dermed vise til heimelen for vedtaket. Vidare inneheld malen eit avsnitt der ein skal gjere greie for kva som er bakgrunnen for vedtaket.

11 Side 11 av 12 Enkeltvedtak som blir gjort i samsvar med malen vil dermed også vise til dei faktiske forholda som er lagde til grunn i vurderinga. Dersom malen blir brukt slik han skal, vil krava i forvaltningslova 25 bli ivaretatt. I malen er det gitt opplysningar om klagerett, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte for klage. Malen inneheld også informasjon om retten etter forvaltningslova 18 flg. til å sjå saksdokumenta. Enkeltvedtak som blir gjort i samsvar med malen vil dermed oppfylle krava i forvaltningslova 27 tredje ledd. 5 Utdanningsdirektoratet sine reaksjonar På bakgrunn av det som går fram av kapitla over vedtek Utdanningsdirektoratet ingen pålegg eller andre reaksjonar. Tilsynet avdekte ingen lovbrot som kunne gi grunnlag for reaksjonar. Tilsynet med Hosanger Montessoriskule er dermed avslutta. Skolen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltingslova 18. Med helsing Bente Barton Dahlberg avdelingsdirektør Linn Kvinge seniorrådgivar Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi: Fylkesmannen i Hordaland Vedlegg: Liste over dokumentasjon sendt inn av skolen

12 Side 12 av 12 Vedlegg: Liste over dokumentasjon sendt inn av skolen Eigenvurdering Kopi av avgjerder om permisjon frå den pliktige grunnskoleopplæringa Mal for avgjerder om bortvising Kopi av to avgjerder om inntak Kopi av stadfesting av mottak av søknad og tilbod om å stå på venteliste Mal for avgjerder om tiltak knytt til ein elev sitt psykososiale miljø