det at distriktet ble tilfyjrt 3 seinotfangster og at garnfisket bedrer seg. Utsiktene er bra hvis været blir gnelt.

FISKE Lfgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Bergen, Torsdag 3. september 956 Nr. 37 A bonn em en t 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand 20.00, eers 26.00 pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor..,fiskets Gang"s teefon 30 300. Postgiro nr. 69 8. Teegramadresse:.,Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 8. september 956 Også i uken som endte 8. sept. var det ende dårig vær i de nordige distrikter, især i Finnmark, hvor fisket be adskiig mindre enn uken før. Troms og Vesteråen hadde også forhodsvis beskjedne fangstresutater. Bankfisket for Møre og Romsda hodt seg bra oppe, ikeedes pigghåfisket for Sogn og Fjordane. Fra fjerne farvann var der tiførser både fra Grønand og Isand. Kystfiskeriene sørover fra Nordmøre ga også overveiende godt utbytte. Såedes be det tatt bra med makre og reker. Størjefisket ga mindre utbytte enn uken før. fet og småsidfiskeriene er for tiden svært beskjedne angs hee kysten. Det kan bemerkes at det har vært tatt itt mussa i Hordaand og Sogn og Fjordane, og noe brising i Sogn. samt Osofjorden. Sidefisket ved Isand nærmer seg sutten. Fisket i Finnmark: KuJing var ti megen hindring for fisket i Finnmark i siste uke. Det ga sanet ukefangst på LJ88 tonn tnot 2464 tonn uken før. Av fangsten nevnes 363 tonn torsk, 759 tonn hyse, 295 tonn sei, 46,3 tonn brosme, 8, tonn kveite, 0,5 tonn fyndre, 5,9 tonn steinbit og O, 7 tonn uer. Troms hadde ukefangst på bare 64 tonn not 22 tonn uken før. Der var dårig vær. Av fisken nevnes 8 tonn torsk, 45 tonn sei, 5,2 tonn hyse og ;),LJ tonn uer. Vesteråen: Andenes tneder at 6 seigarnbåter og et par sjarker var i drift i uken. Fisket var ite. Det be innbrakt 3,5 tonn sei og tonn kveite. Fra Bø neces det at distriktet be tifyjrt 3 seinotfangster og at garnfisket bedrer seg. Utsiktene er bra hvis været bir gnet. Levendejis<: Det bir n~t etter hvert ner fart og større detakese i torskerusefisket. Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondhein O tonn ev. torsk og 8 tonn ev. stnåsei og ti Bergen 5 tonn ev. torsk og 8 tonn ev. snåsei. Bergen nottok dessuten fra Sogn og Fjordane 3 tonn ev. småsei og fra Hordaand 5,5 tonn. Ban,hfis!wt) Kystfisket: ih Øre og Rornsdanecer on fortsatt bra fiske p~t bankene og ti des også bra fiske på kysten. Ukepartiet oppgis ti 757 tonn mot 986 tonn uken fyjr. 489

Nr. 37, 3. september 956 Av fisken nevnes 2 3 tonn torsk, 7 3 tonn sei, 2 5L tonn ange, 29 tonn båange, 36 tonn brosne, 24 tonn hyse, 43 tonn kveite, 8 tonn skate og 2! tonn hå. Sogn og Fjordane: IviåØy hadde store pigghåtiførser fra Shetandsfarvann også siste uke. Derti be eet tatt itt hå på kysten bant annet for Buandet. Fykets samete nkefangst be 837 tonn, hvorav,5 tonn sei, 3,8 tonn ange, 7,7 tonn brosme, 8,6 tonn hyse, 805 tonn pigghå (ca. 30 tonn fra kysten) og utenom dette itt kveite og fyndre. H orcaand: Ukefangsten oppgis ti 49,5 tonn, hvorav mntate 5,5 tonn ev. snåsei, dessuten 24,5 tonn syjyd, sei, yr og snåsei, G tonn ange og brosme, 5 tonn htt, 6,5 tonn kveite og noe reker. Rogaand: Det var forhodsvis bra fiske ned ukefangst på 25 tonn fisk og 2 tonn å. Skagerahkysten hadde 40 tonn fisk, son inkuderer ca. 40 tonn piketorsk fra Revet. Derti hadde man 5 tonn sid. Osofjorden: Fjorcfisk hadde i siste uke 6 tonn fisk og 5 tonn sid. Fjerne farvan.:n:: Fra Åesund nedes det at 3 båter er innkomne far VestGrønand. De hadde henhodsvis 70 tonn satfisk, 25 tonn satfisk og 55 tonn kveite sant 40 tonn satfisk og 5 tonn kveite. Fra Isandsbankene kon eet 5 båter tned 30 ti 85 tonn sattorsk tisannnen nec 24 7 tonn sant båt med 500 kg kveite. Niakrefisket sår fortsatt godt ti. I uken foregikk det bra fiske på strekningen Kristiansand S. Anasira sant i Ryfykefjordene. Ukefangsten be 550 tonn, hvorav ca. 30 tonn ti hjennebruk, 00 tonn ti hennetikk, 50 tonn ti frysing, 250 tonn ti forme og resten ti diverse anvendeser. Størjefisket: Fisket foregikk i Sogn og Fjordane og Hordaand og ga ukefangst på ca. 300 tonn. Derrnec er det i at fisket 3600 tonn not 9750 tonn i fjor. Hnannfishet utbrakte 35 tonn det på 0 kutterfangster og noen snåfangster. Skadyr: Av reker hadde Osofjorden O tonn kokte og 7 tonn Tå, Skagerakkysten 20 tonn kokte og 35 tonn rå, Rogaand 30 tonn kokte og GO tonn rå, Bergen 2 tonn, Ivi~i5re og Romsda (,7 tonn og Troms 2,2 Lonn. Fet og S'mctsz:cfishe: distriktene søt for BeTgen er det på to uker fisket 3000 skj. småsid og 2800 skj. nussa samt i distriktene notc for Bergen ti Stad 27 5 skj. småsid og 900 skj. nnssa. IVInssafangstene går ti hernetikk. Distriktet StadBuhonsråsa hadde ite fiske ned ukefangst på 568 h fetsid og 036 h småsid. J\!Iesteparten gikk ti hernetikk, nenig 40 h fetsid og 940 h snåsid. I NordNorge var fisket svært smått. Finnmark hadde ukefangst på bare 700 h tatt på Porsanger. Nordand hadde 2:70 h, hvorav på Ofoten 00, :Hegeand ned not 760 og ned garn 700. Samet ukefangst for hee distriktet be 370 hnot :~ 770 h nken ff)r. Brisingfishe: Det nedes on ukefangst for Indre Osofjord på L_J:OOO skj. tatt i sutten av uken. Sør for Bergen be det tatt 65 skj. brising og 70 skj. banding samt nord for Bergen j Sogn 460 skj. brising og 295 sk j. banding. Sidejishet ved Jsand: Fra vaktskipet, fregatten «Draug» foreigger det føgende necinger for siste uke: 3. sept. I dag bedre fiske, nen svært ujevnt fra 0, 20, 30, 50 oppti 80 tønner. Fint vær. 5. sept.: Dårig fiske Isand. Resten av fåten går L i Færroyfe tet eer bra fiske fra 30, 50 oppti 20 tønner. Fint vær. 7. sept.: Frendees ujevnt fiske, nen nange gode fangster fra 5, 20, 40, 70, 90 oppti 0 tønner. Fere båter på vei hjen ed ast. Fint vær. Hjepetjenesten avsuttes i dag. Det kan egges ti at et stigende anta garnbåter kmnner hje etter hvert. De feste har fue fangster. T'i'åsidfishe : En fåte på 6070 tråere, hvorav de feste nå har gitt opp driften, ha detatt i tråsidfisket på Faden i år. Det sanede resutat på ca. O 000 h beskrives son dårig. Av fangsten er ca. 6000 h evert ti sidoje, 2000 h ti agn (frysing) og det øvrige ti sating etc. 490

Nr. 37, 3. september 956 Summary. In northern \orway fishing in the week ending SejJte mber 8th was jjarty hmnjjered by gaes. Esewzere the weather conditions were good. A tota catch of 488 tons was anded at Finn JnaTk jjotts agains 2464 tons in the week ending SejJten~,ber st. The andings inchded 363 tons of co e 759 tons of haddoch) 295 tons of saithe) 46 tons of tush) 8 tons of haibut and tons of catfish. The TToms fiszing gave ony 64 tons this week against 22 tons ast weeh. The catch nwsty consis ed of coc and saithe. The deejj sea ongining activities of the Niøre og Rom.sda feet ate sti giving substantia catches. This weeh 757 tons of fi.sh were anded against 936 fans ast week. The andings incuded 23 fans of c od) 73 fans of saithe) 283 fans of ing) 36 tons of tush) 24 fans of hadoch) 8 fans av skate and 29 of dogfish. The NiåØy feet anded heavy dogfish catches ftom Atantic waters. Besides) same dogfish was tahen in coasta waters. The tota catch of the Sogn og Fjonane districts with its chief jjort Niåøy was 837 fans of wzich 805 tons were dogfish. The coasta fiszeries between Bergen and the Osofjord had favourabe resuts. They incuded andings of 550 fans of machere) 300 fans of tuna and substantia qantities of jjoach) cod) haddock and jjntwns. Ten jjorbeage uesses anded a tota catch of 35 tons. From the gtounds off TVestern Greenand 3 vesses anded 35 fans of satbuh and 60 tons of frozen haibut at Aaesund. At the smne jjort six vesses anded 247 tons of satbuh and )5 tons of haibut ftom I ceandic waters. The fat and sma herring fz:shing was very sma. In the Bergen cistrict) however) same catches of mussa suitabe for Y4 dingey) two ayer fjacking) was anded. The sjjtat fishing gave 068 zectoitte. The dtiftsnettets which have ojjerated in watets north east of Iceand have moved on to Fmoe waters) where the fishing is rejmrted favourabe. Fisk brakt i and i Finnmar< i tiden. januar = 8, sept. 956. Fiskesort Mengde Anvendese Ising og Sa ~eng /Herme frysing ting mg tikk tonn tonn tonn tonn tonn Torsk... 75 588 0 633 9 666 45 289 Hyse... 7 676 0 352 594 6 79 Sei... 8 97 46 070 7 386 Brosme... 606 606 Kveite... 397 397 Båkveite.. 99 99 Fyndre 68 68 Uer... 359 359 Steinbit 08 08 2 I at 06 738 25 397 2 330 60 000 Iatpr.0/955 98 570 29 620 8 946 49 898 06 2 Lever 78 005 h. Utvunnet damptran: 33 564 h. Rogn 8334 h, hvorav 488 iset, 3345 satet. )Rotskjær 722 tonn. GUMMISTØVLER for fiskeriene GUMMIKALOSJER for herrer KALOSJ ESTØVLER for damer og barn GUMMIARBEIDSSTØVLER av ae sorter med 40 cm høye skafter Representant for Norge: DEUTSGHER INNEN BREKKE & CO. KIRKEGATEN 5 OSLO Sag kun ti grossister UNO AUSSENHANDEL TEXTIL Berin W 8, Behrenstrasse 46 Teegramm Diatex Den Tyske Demokratiske Repubikk 49

Nr. 37, 3. september 956 F s f F A F 'ersk eksport... 'atet... Iermetikk... abrikksid... gn... ersk innenands.. t. I at Fetsid og småsidfisket / 8/9 956. FinnmarkBuhområsa BuhområsaStad StadRogaand Samet fangst Fetsid h 079 7 49 936 5 72 795 58 639 I at pr. 0/9 955 00 060 Lodde ti fabrikk 679508 h. ti agn 933 h. Småsid Fetsid h h 3 77 380 4 842 5 420 5 657 0 04 688 28 628 896 28 677 6 475 59 847 236 655 637 425 50 753 3 62 27 67 790 982 45 025 63 4 202 647 00 50 2 404 289 4 708 2 224 768 2 53 2 542 4 462 26 90 587 5 265 240 703 i 755 758 292 05 22 778 Smisid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h 534 3 950 3 30R 2 484! 8 986 8 678 65 772 933 075 488 46 90 344 59 748 20 733 382 586.J93 28 i Det hoandske sidef,iske. Utandet. uken som endte.. 26. august be det i hoandske havner iandbrakt 35 974 tnr. satet sid mot i tisvarende uke i fjor 37 60 tnr. Siden sesongen begynte har det vært iancbrakt 22! 39 tnr. matjessid, 30 30 tnr. fusid, 60 899 tnr. rundsatet og 907 tnr. tomsid tisammen 37255 tnr. niot 3U 283 tnr. &amtidig i fjor. Det skotske sidefiske. Fisket svarer fortsatt ikke ti foåentninge~~; :;:.skrives det i «The Fishing News» den 3. august. Fisket fra 'de :.skotske norcfsthavnene skuffet også i uken ti 2!5. august..man venter ikke at fisket vi fortsette mer enn et par uker ti.. I beretningsuken var v.eret devis stonnfut. Peterhead hadde ukefangst på 4872 crans, har i år tisammen 45 20 crans, verdi. 55 'f9 mot 85 4LJ3 crans, Yerdi f 247 874 i samme periode i fjor. Fraserburgh hadde bare 3440 crans i ukefangst og har i at H 080 crans, verdi :E 287 980 mot 69 890 crans og f. 479 030 i fjor. Aberdeen hadde ukefangst på 2392 crans og eet be også iandbrakt et par hundre crans i Stornoway. Hjemmemarkedet og fryseriene tok mesteparten av siden. Saterne fikk ite. Pr. 25. august Yar det i Skottand satet 65 870 tnr. sid mot 88 677 tnr. i fjor samtidig. Svensk fiskerioversi<t. I fiskerioversikten i <<Svenska Vastkustfiskaren» for 25. august, skrives det at dårig vær de par siste uker hadde vært hindrende for svensk fiske både i Nordsjøen og Skagerak. Sidefisket i Nordsjøen hadde ti dato vært smått sev om det var en viss bedring den senere tiden. Tidigere i sommer var det faktisk mer uvanig at fiskebåtene oppnådde den fastsatte fangstrasjon. De knappe forekomster har bevirket at våre fiskere har søkt.,;;~ nye fiskefet og i fere tifeer har det n:rt tatt fangster Øst av Shetand, hvor eet noen dager var gode forekomster, men bunnforhodene var mindre gode og fere båter rev sine tråredskaper. De seneste mpportene fra Nordsjøen taer dog om et noe bedre fiske der, devis Øst og vest for Patch, des ved det såkate Lfmga Stenrevet og i vestkanten av seve Fadenområcet. På grunn av at fisket foregikk så angt nord hadde everingene i VestTyskand ikke skutt fart ennå, mens derimot Hu be fittig besøkt.leveringene der oversteg fjorårets. Når dette eses har formodentig også den første fangsten av svensk sjøsatet sid fra Faden vært evert i Yannouth. Det er «Grassy» fra Gravarne, som gjennom Vastkustfiskarnas FiskfOr ~iting har fått adgang ti å evere et parti ombordsatet sid eer. I Kattegat og Skagerak hadde sidefisket vært ubetydeig. Nord og nordvest av Hansthom hadde det i den senere tid vært tatt bra fangster av rødspette. Båter hadde hatt dagsfangster på 2030 havkasser. På Vastbank hadde snurrevadfartøyene i sommer påtruffet rike torskeforekomster. Et fartøy fra Knippa beretter at man fere ganger fikk så meget fisk i snurrevacen, at fangsten ikke kunne berges. Imidertid var fisket begrenset ti et så ite område, at Hsketråere som gjorde forsøk i <uheten ikke fikk noe. Rekefisket, som be gjenopptatt 6. august, be ikke riktig eet man hadde ventet seg. Fangsten'~ var middemådige fra begynnnesen av. Aefisket har vært meget smått og eet sarnme kan sies om sardinfisket med not. To båter fra Kyrkesunc, wm har va.'rt ute på tredje banktur, er hjemkomne med 25 tonn ange hver. Kapitainvesteringene i den britiske fiskefåte. Føgende gjengis fra «The Fishing News» for 3. august: I «Eshing News» ga vi nyig uttrykk for at kapitainvesteringen på fangstsiden av vår fiskerinæring å et sted omkring f. g5 000 000, men samtidig skrev vi, at vi imøteså ekspertut taeser om saken. British Trawer Federation's konsuent i offentige saker har nå vcnigst avgitt en sådan uttaese i tre punkter, nemig: Stortråerfåte (distant water feet): For denne foreigger det eksakte oppysninger om verdieu, som utgjør f 23 000 000. 2. For fåten som benyttes i nære og middefjerne farvann ansås verdien ti f 0 000 000. Ansaget er av fiskeriavdeingen beregnet på grunnag av den adgang ti avskrivning som er tiatt og registreres i forbindese med utredning av fangstsubsidier. Ansaget er temmeig nøyaktig. 492

Nr. 37, 3. september 956 3. KystfartØyer: Av notfartøyer og drivere som ikke inkuderes i de forannente grupper samt av små okae fiskebåter spredt angs kysten av United Kingdom er der registrert om ag O 000 stykker. På grunn av disse båters høyst varierende størrese er det vanskeig å komme frem ti noe faktisk gjennomsnitt. Gjetning må derfor være tiatt. Setter man imidertid en verdi pr. far~y på meom :E 800 og f 000 kommer man ti en suttsum pf f 0 000 000 for denne tredje gruppe båter. Disse ansag bringer totaverdien opp i f 42 000 000, som vi m{i anta kan betraktes som forhodsvis korrekt. Om å ta aureomycin i bruk. Augustutgaven av «Canacian Fishennan» innehoder føgende redaksjonee ai"tikke: Under det møte som nyig fant sted i Rotterdam for fiskerivitenskapsmenn fra nesten tyve and dreiet en betrakteig de av diskusjonen seg om Ønskeigheten av å få aureomycin (som for tiden brukes eksperimentet ti preservering av fisk) bort fra aboratoriestadiet og ta eet i kommersie anvendese. For tiden tiater ikke Næringsmidde og Drogemyndighetene i Canda og Storbritannia (for bare å nevne to) å benytte det ti noe næringsmidde beregnet for menneskeig konsum, mens De Forente Stater kun har tiatt eet brukt på fjærkre. Forbudet fra «Fooc and Drug»fokene i Canada er så vidt vi vet basert på det faktum>' at intet hancesfabrikat av antibiotika av aureomycintypen ennf har tifredsstiet Na?ringsmicce og Drogebestemmesene om at prosessen må være absoutt uskadeig. Det antas at den medisinske profesjon har bekymringer angående muige toksikoogiske reaksjoner og ikedan angående det muige i at mennesker som spiser aureomycinbehandet mat, i bygge opp en imunitct overfor aureomycin, som vi bevirke at enhver behanding hvor denne droge innbefattes vi bi nytteøs under sykcomstifeer. Grunnen ti at US Food and Drug Authority har att det passere som uskadeig for bruk på fjærkre, sies å Y<cre at fabrikantene har bevist dets uskadeighet i dette tifee. Vi er ikke kompetente ti ft avgi en mening om denne situaandbrakt fisk i Måøy og omegn tiden. januar 8. september 956. Torsk Fiskesort Sei.... Lange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette Skate... Annen fisk Mengde tonn 298 3 240 428 246 223 5 3 4 Anvendese Ising og Sating /Henging! Herme/Fiskeme frysing tikk tonn tonn tonn tonn t:n 298 48 2 297 520 5 44 88 223 5 3 4 384 58 størje.... = ~~ = Håbrann.. 6 6 Pigghå.... 044 0375 669 Hummer.. 5 5 : Reker.... 20 20 = Krabbe.... 35 I 3.J at, 5_5_9_8 530 2 839 s20 ~ 669 andbrakt fisk i Troms i tiden. januar 8. sept. 956 Fiskesort Meng de Ising og tonn Skrei...... 8 443 Annen torsk 3 448 Sei........ 3 674 Brosme.... 732 Hyse...... 708 Kveite.... 2 Båkveite 24 Fyndre 6 Uer 293 Steinbit 278 Lange.... Annen Reker 2 6 32 frysing tonn 97 942 445 653 2 24 6 293 278 2 6 Anvendese tonn 6 376 544 5 Henging J tonn 870 962 3 2 73 43 Sating Hermetikk tonn 3 2 20 I R t /8 058 4 089 6 936 6 87 26 ~~~ Iatpr.0/955: 8 090 4 906 7 728 5 254 202 Tran 3270 h, Rogn 356 h, hvorav 53 h ~atet, 2363 iset. sjon pro og kontra. Vi har imidertid merket oss, at en av de fremste forkjempere for troen pft at aureomycin er uskadeig ved bruk ti preservering av fisk ti menneskeig konsum, er vår egen dr. H. L. A. Tarr, fra Vancouver Fisheries Experimenta Station, som er en anerkjent ekspert på dette område. Lenge før vitenskapsmenn i andre deer av verden be interessert for saken banet dr. Tarr veien for forsøk med a~ueomycinbehancet fise Prt møtet i Rotterdam innehodt et foredrag av dr. Tarr føgende kommentarer: «HannfJsheten i en passende og kontroert bruk av aureomycin som mavareprcserverende midde er bitt innrømmet av American Medica Association>>. Et annet sted i foredraget sier dr. Tan: «Vi håper at aureomycin vi erstatte nitrit (sapetersurt sat) som ovig fiskepreserverence midde i Canada. A forhindre bruk av det er atterig,» ea eet tisyneatende mf. spises mange tonn ukokt akronisert (hancesnavnet pft en aureomycinsammensetning som fabrikeres av et amerikansk firma) fisk for å nft opp i høyde med en iten gjennomsnitts dosis av aureomycin. Det ater ti, at det etter koking enten ikke 'i bi noe aureomycin tibake eer så ubetydeige kvantiteter, at over fem tonn må spises f!6r det mots\'arer en enket dosis. J\IIec hensyn ti effektiviteten av aureomycin ti preservering av fisk fremhoder dr. Tan at fisk som oppbevares i is impregnert med aureomycin vi hode seg fersk dobbet så enge som fisk oppbevart i vanig is. \nde Yitenskapsmenn peker på ennå mer vidtrekkende resutater. Et japansk forsøkstemn kombinerte Yirkningen av dypping av fisken i en aureomycinoppøsning og oppbevaring av den i aurcomycinbehandet is. De påsto at fisken, cd denne metode ot seg oppbevare. H ganger utm er den 'anige spisbarhetsperiode. Ingen i fiskerikretser beh~>ver f fi seg forkart hvor betydningsfue disse eksperimenter er nettopp i forbindese me et s~. ett forgjengeig produkt som fisk. Heer ikke trenger den kanadiske fiskerimcring f enke to ganger for ~ innse ce uvurderige fordeex sådan en prosess (hyis disse pfstander har gydighet på kommersiet grunnag) vie få i bekjempesen ay n;rringens fees hindring, som består i ; hode fisken fersk om 493

Nr. 37, 3. september 956 bord i fiskebåtene og over de ange distansene den må skipes for å nå innandsmarkedene. Statsmaskineriet beveger seg bare angsomt og ibant er dette av det gode. Vi kan forstå dr. Tarr's ønske om å få se sitt arbeid. bære frukt, og vi er sikker på at næringen står bak ham. Av hensyn ti offentigheten og vårt produkt kan det dog være kokt å være tåmodig innti Næringsmidde og Drogebesemmesene kan tifredssties. Hvis bevismateriaet er godt nok bør det være muig å hygge opp en soid sak i bestrebesene på å få dette antibiotika tiatt. ettere å åpne enn bikkesken, at den ikke hadde skarpe kanter og så renere ut innvendig. 3) Over 78 pst. av de som svarte medga at de ikke hadde noe kjennskap ti hermetikkindustrien, men de feste kunne uten på forhånd å være bitt gjort oppmerksom på det skie auminiumsog bikkesker fra hinannen. 4) 59,2< pst. fremhodt at de syntes den ene esken var så meget bedre enn den annen, at det vie påvirke deres fremtidige kjøpevaner. Streikefare i British Coumbia avbøtet. «Canarian Fisherman»s augustutgave oppyser at en ammende streik mitt under British Coumbias 50 mi. doars!aksefiskesesong synes å være bitt avverget. Som vanig gjadt streiken ØnningsspØrsmå for hermetikkindustriens arbeidere. Disse be ovet 8 cents i økning i timeønnen i 956 samt ytterigere 2 cents i 957. En vedferdsordning ska finansieres på 5050 basis av fagforbundet og firmaene. Stor amerikansk hermetikkforbruksundersøkese. Ca. 2500 husmødre på 00 utvagte steder over hee CSA vi bi intervjuet i forbindese med en nasjona konsumentundersøkese, som Fish and 'Widife Service setter i gang for å finne et tverrsnitt av de amerikanske husmødres kjøpevaner når det gjeder fiskehermetikk, oppyses det i <<Canadian Fisherman»s augustutgave. Resutatet av undersøkesene vi være av stor betydning for den innenandske fiskerinæring og tivirkningsindustri når det gjeder innpassingen av produktene ti den aminneige smaksretning og kjøpemåte bant hushodningene. Oppysninger vi bi innhentet om ) faktorer som infuerer på bruk eer ikke bruk av forskjeige sorter og typer av hermetisk fisk og skadyr i hushodningen, 2) meningen om og konsumentenes preferering av visse egenskaper i fiskehermetikkprodukter og 3) metoder for tiberedning og servering av hermetisk fisk. De europeisk torskefiskefåter Atanteren. Nordvest <<Canadian Fishennan» gir i sin augustutgave føgende oversikt vedk. tidspunktet etc. pft hvike de forskjeige europeiske torskefiskefåter i år forot sine hjemsteder bestemt for torskefiskeriene i NordvestAtanteren, nemig: I midten av januar avseite de første spanske tråe're (PYSBE) ti Newfoundandsområdet og be mot sutten av måneden fugt av andre (Copiba). Det var ventet at antaet av båter vie bi noe større enn i fjor da fåten var bitt øket med noen nybygninger. Fere sike er panagte, hvorfor den spanske fåte om noen år ventes ft bi i stand ti å mette det spanske marked med satfisk. I første havde av februar avseite de spanske partråerne ti Subarea 3. Rundt om midten av februar avseite et anta franske tråere fra I<ecamp ti Grands Hank of Newfoundand. Den 5. og 7. februar seite de to store itaienske tråere «Genepesca I og h fra Livorno på ~trets første tur ti Grand Banks og VestGrønand. I øpet av febrnar avgikk de feste portugisiske tråere ti konvensjonsområdet. Omkring 22 tråere eer samme anta som i fjor skue fiske i NordvestAtanteren. I begynnesen av mars forot også den portugisiske dory fåte sine hjemsteder på vei ti samme område. Om ag femti doryfartøyer vie i ftr drive torskefiske i dette område og bant dem var der fere nye. Ti apri hadde 20 norske fiskefartøyer avseit for VestGrønancsbankene. Auminium kontra bikkesker. «Canadi<in :Fisherman» oppyser at hjemmene heer vi ha matvarer pakket i auminium enn i bikkesker. En undersøkese stormagasinet Steinberg's Limited i :Montrea har foretatt Yiser dette. Steinberg's foretok nyig en avstemning bant et større anta famiier innen sin kundekrets etter først å ha det ut ti dem prøver av samme sort sardiner pakket i henhodsvis auminium og bikk. Norske sidesardiner av merket «Cub des Biionaires brand» be benyttet ti prøven, idet disse seges i såve auminiums som bikkesker i Canada. Resutaene be: ) 80,9 pst. av de som svarte forett:akk auminiumsesken av fysiske årsaker på grunn av dens ettere vekt og rene sanitære utseende. 2) Etter å ha brukt både auminiums og bikkesker sa 83,7 pst. av de som svarte, at de hadde funnet at auminiumsesken var Firma i Canso, Nova Scotia på jakt etter sid. «Canadian Fishennan»s augustutgave peker på at Causaavdeingen av Scotia I<at Savage Company i år, i håp om at det ska utbringe 300 ti 500 tonn sid pr. uke og dermed sette fart i dette store aneggs fiskemeproduksjon, setter i gang et bredt anagt forsøk. «Dette har vi ikke prøvd før for ft skaffe Økte forsyninger», sa Hegi H. Zoega som kom derti fra Isand i 949, og siden har vært opptatt med bygging og drift av fabrikker forskjeige steder. Han iker Nova Scotia best og er som styrer av Cansoavdeingen sterkt interessert i utvikingsmuighetene. «Vi håper å få mange båter ti å drifte for oss. Vi vet at siden er her. Med de rette båter og fok, og med bruk av snurpenøter som på Isand, håper vi at prosjektet vi bi en suksess>>, sa Mr. Zoega og a ti: <<tiden vi vise det>>, Leserne vi forstå at det er sidemeproduksjon eet siktes ti. Det har vært tungt å få moderne fiske i gang og tungt å få tistrekkeige forsyninger ti fabrikkene i Canada. 494

Nr. 37, 3. september 956 ndustrisidfisket under sterk utviking Tyskand. Vest I et inserat i «Dansk Fiskeritidende>> for 3. august gjøres det oppmerksom på, at industrisiden innti for få år siden var uønsket i de tyske nordsjøfiskeres redskaper. I<'ørst i 95 dukker industrisiden opp i vesttysk fiskeristatistikk med årsfangst på 7879 tonn. Dette nye spesiaiserte «margarinfiskeri» hadde aerede året etter fordobet seg ti 4 08 tonn og nådde i 954 og 955 opp i henhodsvis 39 78 og 48 65 tonn. Cuxhaven er den viktigste everingshavnen for industrisidfåten, som ikke må forvekses med damptråerfåten og dens Fadensidfang~ter. Av damptråersiden er det bare de på auksjonene overstående og usogte partier, som everes ti fiskemeindustrien. at fisket av sideartene ikke bir fut utnyttet. Forhodet vi formentig fyjr eer senere bi tatt opp ti na: rmere vurdering. Svikten i fisket kan best beyses ved noen ta. De fem første måneder i året er vanigvis de beste av maasbankerfisket. Men mens fisket i fjor ga 7 268 tonn ti utgangen av mai, utgjorde det i samme tidsrom i år bare 2 68 tonn. For pichards vedkommende er forhodet noe bedre, idet fjorårets fiske var pft 96 520 tonn mot 58 88 tonn i år. Men det totae fiske av de to fiskesag opp ti sutten av mai i år igger såe<es \'e under havparten av fjorårets i samme tidsrom. 'isket utenfor SørVestAfrika har gitt het andre resutater. Sesongen begynte i februar, men ti tross for dette er det tatt 22 222 tonn pichard ti utgangen av mai. Det tisvarende ta i fjor \ ar ~O 878 tonn, men fisket begynte da en måned senere. Fisket i SørVestAfrika er også begrenset ti 250 000 tonn, men det er sannsynig at denne kvote vi bi fyt før årets utgang. SørAfrikas fiskerier og fiskeriindustri. Seso ngens jjichard og maasbankerfiske. Fisket av pichard og maasbanker angs SørAfrikaSambanret~; vestkyst i år har hitti gitt dårig resutat. Sesongen begynte. januar og i øpet av de første fem måneder er det ikke fisket mer enn 70 869 tonn. Juni øket ikke dette ta i særig grad. Det er som kjent fastsatt en årig kvote på 250 000 tonn for oppfisket pichard og maasbankcr, og de resterende 80 000 tonn må at~å fanges innen utgangen av desember. Noen begrensning av fangsttiden bir ikke engre håndhevet, og fisket fortsetter ti kvoten er fyt. øpet av de siste måneder har avisene mat et mørkt bide av fabrikker som ikke er i gang og fiskere som ider nød, og det er skapt et generet inntrykk av en fiskeindustri på kanten av sammenbrudd. Dette er sevsagt ikke tifee. Første de av jui viste tegn på at den verste tid er over. Etter at dårig vær avbrøt fisket i siste de av juni har det satt inn med mer stabit va~r og stigende sjøtemperatur. Skjønt kjennskapet ti pichardens og maasbankerens bevegeser er meget magert, har man øyensynig visse grunner ti ft tro at disse fiskesag er sterkt berørt av forandringer i havets temperatur. Division of 'isheries, som ikke har funnet noe bevis for at bestanden bir for sterkt beskattet med de nåværende fiske, har merket seg at sjøtemperaturen angs Sambandets vestkyst har vist en synkende tendens i de s'enere år. Dette synes å ha ført ti at fisken har trukket engre mot syd, da vannet i Det indiske hav er noe varmere, skjønt noe fydestgjørende bevis for denne antakese ikke kan sies å foreigge. :For ikke så enge siden fant forskningsfartøyet «Africana I» store mengder av pichardrogn i området meom Robben Isand og Dassen Isand. Dette tyder på at det er forekomster av fisk angs vestkysten og atså innenfor fiskefartøyenes rekkevidde. Men sev fy som har patrujert området, har ikke vært i stand ti å okaisere fisken. Det be imidertid tidigere i år iakttatt store fiskestimer i 'ase Bay, noe som også skue tyde på at fisken har trukket sydøstover denne sesong, og fiskefartøyene fra vestkysten gikk derfor rundt Cape Point og satte sine garn i bukten. VIen dette ffhc ti at de fiskere som sognet ti Fase Bay neda protest, og bukten be stengt for fiske av pichard og maasbanker. Det har skapt en meget uhedig presedens at et spesiet område bir reser, ert for en enket gruppe fiskere. Da fiskerne i Fase Bay konsentrerer seg om inefiske og ikke har utstyr ti annet, vi det si Diskusjon på møte av aks. Hesingfors om oppdretting Vi gjengir føgende fra «Svensk Fiskhandeh nr. 9: De nordiske fiskerikonferansene, som Danmark tok initiativet ti for en de år siden, skue egentig ha opphørt med årets konferanse. Det var første gang Finnand var vert. Imidertid innbød Danmark ti ny konferanse i 958. Arets konferanse med fiskeriministrene som tradisjonee toppfigurer be hodt i Hesingfors i dagene 5.7. august. Stor interesse knyttet det seg ti et foredrag av dr. Børje Carin i Vandringsfiskutredningen. Han Ineddete som resutat av merkniuger i svensk regi bant annet, at for hver 000 vand ingsferdige, treårs sjøørretter, som etter å ha vært oppforet i kutiveringsanegg be suppet på evene, fikk man 200 kio i fangst. Sverige eder utvikingen på dette område og hitti har det v:nt merket et par hundre tusen aksynge. 60 pst. av a Østersjøaks stammer fra Sverig~ og snart er hee dette fiske i Østersjøen uteukkende basert på oppaet materiae. Probemet er bant annet å kunne utføre oppaingen biig. NasjonaØkonomisk er kostnader på 6 :\ 8 mi. kroner forsvarige, men eers vet vi ikke riktig om prosjektet er økonomisk ønnsomt. Vi panegger derfor å utrede saken på ny for å få fu karhet. Om nå a aks som fanges i Østersjøen stammer fra svensk a, bør jo de respektive fiskerinasjoner i Østersjøen være med på å dee omkostningene. Spørsmået dukket opp under en ang debatt omkring dr. Carins foredrag, men noe svar fikk man ikke. Derimot var man ganske enige om at aksen bør få vokse seg stor innen den fanges, fordi oppaingen koster så meget. Større minimumsmå på fisken, størr~ maskevidde etc. tør derfor bi innf~rt. A verter Fiskets Gang! K. & J. SÆTVEIT A.S BERGEN Teefonsentra 9627 Teegramadr. Kitte. Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Spt!siaitet i sesongen: Laks og ørret 495

Nr. 37, 3. september 956 Meding fra Fiskeridirektøren. FISKEFARKOSTERS ARSDRJFT Lønnsomhetsundersøkese for driftsåret 954 T'u senet({'r Arthur Hom. b~necning. I denne og noen etterføgende artiker i «Fiskets Gang«vi bi agt fram en de resutater fra ønnsomhetsundersøkesen over fiskefarkosters årsdrift. Dette er en årig undersøkese som foretas ved Fiskeridirektoratet. Forrige meding om disse undersøkeser som gjadt årene 95253, be pubisert i «Fiskets Gang» nr. 955. Det statistiske materiaet som danner grunnag for disse undersøkeser, er som tidigere innhentet gjennom Statens Fiskarbank. Debitorer i Statens Fiskarbank som har beånte farkoster større enn 50 fot er nemig påagt regnskapspikt overfor banken. I den anedning sendes inn ti banken såkate «oppgjorsskjemaen> som viser inntekter, kostnader, otter m.m. for det enkete fiskeri (sesong) som farkosten har drevet i regnskapsåret. Dessuten innhentes ved årets utgang et såkat «årsregnskapsskjema«som gir et utdrag av taps og vinningskonto samt baansekonto. Disse regnskapsoppgaver er stit ti disposisjon for Fiskeridirektoratet, hvor materiaet er bitt bearbeidet. Om.?'egnskajJsmateriaet. For driftsåret 954 kom det iat inn 374 brukbare årsregnskaper, hvorav 04 fra Finnmark, Troms og Nordand (NordNorge) og 270 fra resten av kysten. Dessuten kom det inn bare oppgjørsskjemaer for et angt større anta farkoster. For å vise hvordan dette utvag av farkoster m. o. t. farkoststørresen står i forhod ti hee massen av fiskefarkoster over 50 fot, har en stit opp tabe. Av tabe ser en at undersøkesesutvaget omfatter 5 pst. av ae registrerte farkoster over 50 fot (\erkeregisteret 954), og at prosenten er noe høyere for SørNorge enn for NordNorge. Enn videre går det fram at representasjonsprosenten varierer noe fra størresesgruppe ti størresesgruppe men stort sett må en si at representasjonen er tifredsstiende når unntas for de aer største nordnorske farkostene. Tabe viser også den hovedgruppering av undersøkesesmateriaet som er nyttet under bearbeidingen (se tabehodet). Som nevnt bygger undersøkesen på regnskaper fra farkoster som er beånt i Statens Fiskarbank. Det er derfor å vente at det bir reativt nye farkoster en får med å gjøre, enda om banken også i stor utstrekning yter ån ti ombygging av edre farkoster. I tabe 2 har en sammenhodt adersfordeingen for undersøkesesfarkostene med adersfordeingen for hee massen av farkoster i vedkommende størresesgruppe. Tabeen viser kart at undersøkesesutvaget er sammensatt av reativt angt fere nye farkoster enn hee massen, når unntas gruppe IV. Ved nærmere gransking viser det seg at den totae ombygningsprosenten var omag O pst. avere i utvaget enn i massen. Det er naturig nok, idet de aer nyeste farkostene, som var så sterkt representert i utvaget, ikke har vært gjort gjenstand for ombygning. Hoder vi imidertid utenfor farkoster med byggeår etter 945, finner vi at fiskarbankbåtene (undersøkesesfarkostene) også har større ombygningshyppighet enn hee massen av farkoster i samme størrese. Konkusjonen bir atså at i undersøkesesutvaget er far: kostene reativt yngre enn i hee massen, og dessuten har de edre undersøkesesfarkostene i større utstrekning vært gjort gjenstand for ombygning. Av dette skue det igjen være naturig å sutte at den tekniske standard igger gjennomgående høyere for undersokesesfarkostene enn for gjennomsnittet i hee massen av fiskefarkoster i denne størrese. Farwstenes virksomhet. Karakteristisk for både de sørnorske og nordnorske farkosters virksomhet er den store roe sidefiskeriene spier. Betrakter vi kvantumsfordeingen n.eom sid og. fisk, finner vi at sidekvantum utgjør 8090 pst. av den totae fangstmengde i de uike farkostgrupper (se tab. 4). Et unntak er de minste nordnorske farkostene, hvis sidekvantum utgjorde bare omag 35 pst. av den totae fangstmengde. Ser vi på verdien, finner vi iknende forhod, om enn mindre utpreget, som føge av den avere gjennomsnittspris på sid enn på fisk (tab. 3). En egger forøvrig merke ti at nesten samtige farkoster har detatt i sidefiske, og da særig vintersidfisket. Dette fiske utmerker seg eers ved den reativt korte driftstid i forhod ti driftsinntektene. I tabe 3 er stit sammen to prosentfordeinger som viser hvor mange mannsukeverk som er utført på farkostene på de uike fiskerier og dessuten den ande av den totae fangstverdi som er oppebåret på de respektive fiskerier. Det går fram av tabeen at vintersidfisket uten unntak i ae grupper har en høyere prosent av fangstverdien enn av den totae driftstid måt i anvendte mannsukeverk. Dersom en regner med farkostens driftstid (farkostukeverk), bir forskjeen ytterigere større. Av de sørnorske farkostenes totae driftsinntekter i året, utgjorde inntektene på vintersidfisket 5065 pst. Andeen av det totae anta mannsukeverk varierte fra 350 pst. For de nordnorske farkostene spite vintersidfisket en reativt mindre roe, inntekstprosentene var her fra 4 ti 40 pst., og mannsukeverkprosentene var fra 9 ti 27 pst. Ti gjengjed var feit og småsidfisket av større betydning for disse farkoster, sik at samet representerte sidefiskeriene fra 2 ti 76 pst. av de årige driftsinntekter. Eers går det fram av tabeen at virksomheten for de mindre farkostene som hehet var spredt på et stort anta fiskerier. For de større farkostene (gr. I og IV) var det for uten sidefiskeriene, isandssidfisket inkusive, vesentig bare inefisket ved VestGrønand og andre fjerne farvann som var av noen betydning. Farkostene detok gjennomsnittig i få fiskerier, men ti gjengjed var driftstiden på det enkete fiskeri enger, sik at den totae driftstid på fiske på de større farkostene var omag den samme som på de mindre farkostene. Imidertid hadde de større farkostene enger tid i fraktfart. (Se tab. 4). Karakteristisk for de mindre farkostene i NordNorge er den betydeige roe torskefiskeriene spier, omag 30 pst. av driftsinntektene skrev seg fra disse fiskerier, hvorav 25 pst. på ofotfisket aene. Detakesen på størjefisket var betydeig 496

Nr. 37, 3. september 956 når det gjeder de minste sørnorske farkostene, rnen av mindre betydning for de nordnorske farkostene. Ved å sammenhode de uike fiskeriers prosent av den totae driftsinntekt med andeen av den samete anvendte driftstiden, kan en få inntrykk av hvike fiskerier som har vært de mest ønnsomme for undersøkesesfarkostene. Jo større ande av driftsinntektene og jo mindre ande av driftstiden (mannsukeverkene) et fiskeri har, dess gunstigere igger driften an. En ska senere gå nærmere inn på dette spørsrn.å i samband med en oversikt over de uike fiskeriers inntekter og kostnader. Driftsinntekter og fordeing. I tabe 4 er gjengitt de gjennomsnittige årige drfitsinntekter som be resutatet av den virksomhet som var spesifisert i tabe 3. I gjennomsnitt for hee andet å inntekten fra omag 00 000 kroner for de minste farkostene opp ti ve have miionen for de største. Gjennomgående hadde de nordnorske farkostene den høyeste inntekt, men så var også driftstiden gjennomgående engst. Utregnet pr. døgn kan driftsinntektene uttrykkes tinærmesesvis ved føgende forhodsta for gruppene IIV både for sørnorske og nordnorske farkoster: 053550. Inntektene av fraktfart utgjorde 23 pst. av de totae driftsinntekter for farkostene i gruppe II, og ve 5 pst. for farkostene i gruppe IV. Et unntak var de nordnorske farkostene i gr. I, hvis fraktinntekter var het ubetydeige. Av driftsinntektene fikk mannskapet omag 4547 pst., noe varierende fra gruppe ti gruppe. Denne andeen omfatter ikke bare de rene ottinntekter, m.en også faste hyrer og ekstraotter. Størresen «mannskapsinntekt» er en ti des beregnet arbeidsinntekt, idet redskapsinntekt er trukket ut i de tifeer mannskapet har eid redskapen og har fått part sammen med denne. Framgangsmåten ved denne beregning har vært at i de tifeer det har vært foretatt fordeing meom redskap og mannskap i de innsendte oppgjør, har en regnet ut fordeingsprosentene, og så nyttet disse på de øvrige oppgjør hvor en sik fordeing ikke har vært foretatt. Det er på farkostene i gruppe I og I at mannskapet i vesentig utstrekning har eid redskapen. Når det gjeder farkostene i gruppe I har redskapen hovedsakeig vært eid av rederiet. I dette tifee har en måttet trekke redskapsparten ut fra rederiparten. Det har i denne forbindese ikke vært ett å beregne redskapsvederaget, idet bare få av oppgjørene har hatt fordeing meom farkost og redskap. Det er derfor muig at forhodet meom farkostinntekt og redskapinntekt bir noe usikkert når det gjeder de større farkostene. I disse tifeer bir det sikrere å betrakte rederiets driftsoverskott istedet for farkostens driftsoverskott (se punkt 4 og 6 i tab. 4). I tastørresen under punkt 6, rederiets regnskapsmessige driftsoverskott, er nemig netto redskapsinntekten tibakeført ti rederiet. For gruppe IV's vedkommende har en ikke hatt tistrekkeig grunnag for å skie ut redskapsparten. I tabe 4 er derfor vederaget ti redskapen ikke spesifisert, men inngår i farkostparten (rederiet). Sik som redskapsandeen er beregnet representerer den 722 pst. av driftsinntektene. Farkostparten varierer fra 32 ti 38 pst av driftsinntektene. I denne forbindese ska en være merksam på at en ikke kan vente at disse andeene av driftsinntekten ti henhodsvis mannskap, redskap og farkost ska utgjøre nøyaktig ike store prosenter fra farkostgruppe ti farkostgruppe. For det første varierer mannskapsstyrken fra gruppe ti gruppe, for det andre er det uike redskaper som nyttes (trå, garn, not, ine og juksa) i forskjeig forhod i de uike farkostgrupper, og for det tredje er forskjeen i farkoststørrese temmeig stor. Kostuader. Når en studerer tabe 4, egger en merke ti at det ikke forekommer noen utgiftspost som heter.feesutgijter. Nå er det vanig i oppgjørene at noen utgifter dekkes som feesutgifter, d.v.s. de kommer ti fradrag fra bruttoinntekten før deing finner sted meom mannskap, redskap og farkost. Imidertid er det forskje på hvike poster som ska omfattes av feesutgiftene. For å få sammeniknbare ta fra farkost ti farkost, har en derfor vagt å regne om oppgjørene, sik at feesutgiftene beastes farkosten, mot at denne ti gjengjed får en tisvarende større part av bruttofangsten. Det er dette som er foretatt i tabe 4. Nettoresutatene bir ikke påvirket av denne omregning av regnskapsdataene. I tabe 4 er kostnadene gruppert i to hovedgrupper, sesongkostnader og årskostnader. Den førstnevnte gruppen er sike kostnader sor mer eer mindre direkte kan henføres ti den enkete sesong eer ti det enkete fiske. Årskostnadene omfatter de øvrige kostnadene, så som assuranse på farkosten, vedikehod av farkosten, avskrivninger, sosiae utgifter og administn:sjon. En egger merke ti at redskapskostnadene er hodt uten.for sesong og årskostnadene, og eers er faste hyrer og ekstraotter som rederiet har hatt, overført ti mannskapets inntekter (punkt a). At redskapskostnadene er hodt utenfor skydes det forhodt at en manger tistrekkeige oppgaver ti å beyse denne kostnadspost. Dette spørsmå ska en komme tibake ti nedenfor. De totae driftskostnadene ( eksk. redskaper) å på omag 30 000 for de minste farkostene i gjennomsnitt, og på omag 40 000, 00 000 og 80 000 for farkostene i h.h.v. gruppe I, III og IV. Dette utgjorde omag 2829 pst. av driftsinntektene på farkostene under 00 fot. På de aer største farkostene var prosenten noe høyere, nemig 34 pst. Sammenikner en de nordnorske farkostene under 75 fot med de sørnorske i samme størrese, finner en at de førstnevntes inntekter å omag 3040 pst. høyere og kostnadene hee 50 pst. hø;r~re. Driftskostnadene besaga derfor en større de av driftsinntektene ti de nordnorske farkostene på mindre enn 7 5 fot, nemig omag 303 pst. For farkostene i størresen 7500 fot, var derimot forhodet det motsatte. Av kostnadene var det særig sesongkostnadene som å reativt høyere på de nordnorske farkostene, venteig som føge av den engere driftstid og intensere drift. En ser av tabeen at kostnader som drivstoff, og særig agn, å betydeig høyere på de nordnorske farkostene. For øvrig er det en ganske nøye samvariasjon meom drivstoffkostnader og driftsinntekter. De første utgjorde nemig gjennomgående om}ag 67 pst. av de siste. Derimot å drivstoffkostnadene pr. døgn betydeig høyere på de nordnorske farkostene under 7 5 fot, nemig 3040 pst. høyere. For farkostene i gruppe I var det imidertid ikke noen forskje i drivstoffkostnadene pr. døgn. Av de totae driftskostnader utgjorde årskostnadene omag 2/3. Det er med andre ord en temmeig stor de av kostnadene som er faste, eer sprangvis faste. Derfor bir det av stor betydning for ønnsomheten at driften bir intens, sik at produktmengden og verdien kan bi størst muig. En større produktmengde betyr avere faste kostnader pr. produktenhet. Naturig nok er det vedikehod og avskrivninger på farkosten som representerer de dominerende poster av årskostnadene. En ser at vedikehodet og avskrivningene er av noenunde samme størresesorden, og dette gjeder samtige farkostgrupper. Avskrivningene er her et gjennomsnitt av de avskrivningsbeøp som er gitt opp i regnskapene. Det er nemig sik at ikke ae farkosteiere har ført avskrivninger i sine års 497

Nr. 37, 3. september 956 regnskap. Avskrivningstaene i tabeen bygger på forutsetningen at de farkoster som det manger avskrivningsoppgaver for, har de samme avskrivningsbeøp som gjennomsnittet. For å kontroere de avskrivningsbeøp som en på denne måte er kommet fram ti, har en ved direktoratet foretatt en avskrivningsberegning på et annet grunnag. Som verdigrunnag i denne beregning er nyttet prisen på nye farkoster i de uike størresesgrupper. Avskrivningssatsene er satt ti 2,5 pst. på skrog, 5 pst. på motor og 0 pst. på utstyr. Med det forhod som eksisterer meom verdien av henhodsvis skrog, motor og utstyr, kommer en ti en samet avskrivningsprosent på omag 5 pst. p. å. De avskrivningsta en kom fram ti på grunnag av denne beregning, stemte temmeig nøye overens med de avskrivningsta som be regnet ut på grunnag av regnskapsoppgavene, og som er gjengitt i tabe 4. Farwstens driftsoverskott. Under punkt 4 i tabe 4 er gjengitt farkostens driftsoverskott for ae grupper unntatt gruppe IV. For denne siste gruppe har en ikke kunnet skie ut redskapsparten fra farkostparten, derfor er størresen «farkostens regnskapsmessige driftsoverskott» ukjent. Det er denne størrese som gir forrentningen av den investerte farkostkapitaen. Å finne et tamessig uttrykk for den investerte kapitaen er imidertid ikke så enket. Den bokførte verdi som den enkete oppgavegiver gir opp, er ikke atid ett å toke, verdigrunnaget kan variere fra farkost ti farkost, avskrivningsprinsippene og satsene kan være uike, i enkete høve er det ikke foretatt avskrivninger i det hee tatt. Gjennom Statens Fiskarbank har en innhentet oppgaver over farkostenes forsikringsverdier. Nedenfor har en sammenhodt disse to sett av verdioppgaver for farkostene, samt et ansag over antatt sfigsverdi: Farkostens verdi. Gjennmnsnitt for 954. SørNorge NordNorge Gr. I Gr. II Gr. III Gr. IV Gr. I Gr. II Gr. III Bokført verdi... 86 000 49 000 Assuranseverdi... 76 000 40 000 Ansått sagsverdi... 80 000 50 000 246 000 309 000 93 000 32 000 256 000 304 000 498 000 85 000 49 000 269 000 275 000 380 000 90 000 50 000 280 000 En egger merke ti at når det gjeder farkostene i gruppe I og II på SørNorge og gruppe I på NordNorge, igger assuranseverdien u~der den bokførte verdi, eers er det omvendt for de øvrige farkostene. Dette kan ha mange årsaker. Bant annet vet en ikke hvor stor utstrekning farkostene er under og overforsikret. Imidertid er det grunn ti å tro at den bokførte verdi av de små farkostene i angt mindre grad enn for de store farkostene er en tistrekkeig avskrevet verdi. I så måte skue den bokførte verdi på de små farkostene igge over antatt sagsverdi. På den annen side er det ve ikke grunn ti å tro at disse farkoster i regnskapene er bitt oppskrevet for den prisstigning som har funnet sted ti en hver tid. For øvrig ser en at det ikke er store avvik meom den bokførte verdi og forsikringsverdien når det gjeder farkostene i gr. I og II på SørNorge og gr. I og III på NordNorge. Derimot er forskjeen ti des betydeig når det gjeder de tre øvrige farkostgrupper. Sett ut fra den betraktning at de største sørnorske farkostene er ti des game båter, er en kommet ti det resutat at forsikringsverdien i disse tifeer bir for høy som uttrykk for en antatt sagsverdi. En har derfor skjønnsmessig redusert disse beøp. For de nordnorske farkostene i gruppe III synes assuranseverdien for av, for disse farkostenes vedkommende har en skjønnsmessig hevet verdien. Utregnet i prosent av den ansåtte sagsverdi utgjorde jarkostens driftsoverskott 786 pst. for farkostene i henhodsvis gruppe I, II og III i SørNorge, og 70 pst for farkostene i henhodsvis gruppe I, II og III i NordNorge. Prosentene bir noe avere om en tar med i verdigrunnaget en forhodsmessig de av aktivapostene kassa, bank og debitorer. Nå må imidertid disse forrentningsprosenter ikke tokes atfor nøye, de må mer tas som uttrykk for et omtrentig nivå. For det første fordi verdigrunnaget som nevnt er usikkert. For det andre fordi en i noen utstrekning har måttet beregne den utskite redskapspart. Fei her vi jo medføre fei også i farkostens driftsoverskott. For å unngå denne vanske, kan en imidertid feste seg ved et annet ønnsomhetsmå, nemig rederiets drijtsoverskott. I denne størrese inngår nemig også driftsoverskott på den redskapen som er eid av rederiet. Der farkost og redskap er eid av samme person(er), bir nemig redskapskostnadene også ført i regnskapet. En er derfor i disse tifeer i stand ti å regne ut redskapens driftsoverskott. Disse ta er ført opp i punkt 5 tabe 4. En må imidertid være merksam på at det er bare kapitainntekten av en de av redskapene som bir på denne måten inntektsført i rederiets regnskaper. Ansagsvis eide farkosteierne i gruppe I og II i SørNorge også 3040 pst. av redskapen. i samme grupper i Nord Norge omag 5 pst. For farkostene i gruppe III er tisvarende prosenter henhodsvis omag 50 pst. og 25 pst. På de aer største farkostene, gruppe IV, var prosenten hee 80 pst. Den deen av redskapen som ikke var eid av rederiet, var enten eid av mannskapet, og dette var så godt som at sammen på de minste farkostene, eer av sevstendige redskapsag eer utenforstående. Sik som rederiets driftsoverskott er uttrykt i punkt 6 i tabe 4, utgjør det føgende prosenter av den investerte kapita (antatt sagsverdi) i farkost og redskaper for farkostene i gruppe IIV i SørNorge: 6767 pst., og for gruppe IIII i NordNorge: 880 pst. Vi ser at denne forrentningsprosent gjennomgående å noe avere enn farkostens forren tningsprosent. Når det er snakk om forrentningsprosenter, ska en imidertid være merksam på at avønningen pr. tidsenhet ti mannskapet ikke er den samme på de uike farkosttyper. Sik som fangstevnen og fordeingsprinsippene er på farkoster av uike størreser og med uik beskjertigese, finner en at mannskapets inntekter utregnet pr. tidsenhet er angt høyere på de store farkoster enn på de små. For å få en rimeig sammenikning meom de uike farkostkategorier, må en derfor ta omsyn ti dette moment. I denne forbindese kan nevnes at når Norges Landbruksøkonomiske institutt i sine driftsgranskninger regner 498

Nr. 37, 3. september 956 ut forrentningsprosenten på de uike bruksarter, nyttes en innsatt timeønn ti arbeidsinnsatsen på de uike bruk. Og på den annen side beregnes en fast rente på den investerte kapita (a kapita betraktes som oppånt) når ønnsevnen ska regnes ut. Denne probemstiing ska en komme tibake ti nedenfor under avsnittet om mannskapets inntekter. Men først ska en se itt på statusoversikten, tabe 5 a og 5 b. Statu.soi.Jersikten. Av tabe Sa går det fram at både den angsiktige gjed (panteån) og den kortsiktige gjed å noe høyere på de nord norske farkostene enn på de sørnorske, på de minste farkostene (gr.) omag 3040 pst. høyere, for farkostene i gruppe I og I omag 0 pst. høyere. Ska en regne ut gjedsprosenten kommer igjen spørsmået om farkostens og redskapens verdi inn i bidet. Som pekt på foran er det grunn ti å tro at den ansåtte sagsverdi gir et riktigere verdiuttrykk for disse aktiver enn den bokførte verdi. For sammeniknjngs skyd har en nedenfor regnet ut gjedprosenten på begge grunnag. Gjedsprosenter. Gjennmnsnitt pr. farkost 954. SørNorge NordNorge Gr. I Gr. I Gr. I Gr. IV Gr. I Gr. I Gr. I Gjedsprosent ifg. regnskapsverdi o o o o o o o o o 36 48 Gjedsprosent ifg. ansått sagsverdi o o o o 38 46 For farkostene i gruppe I og I i SørNorge og for gruppe I og I i NordNorge gjør det ite fra eer ti hviket verdigrunnag som nyttes under utregningen av gjedsprosenten. Betydeig forskje bir det imidertid for de sørnorske farkostene i gruppe I og IV og for de nordnorske i gruppe I. Men etter begge beregninger firiner en at gjedsprosenten på de nordnorske farkostene igger en de over gjedsprosenten på de sørnorske farkostene. Betrakter en tabe 4b ser en at avbetaing av gjed for samtige grupper, unntatt gruppe I NordNorge, har vært større enn nystiftet gjed i øpet av driftsåret. For denne ene gruppes vedkommende (I), egger en merke ti at nyanskaffesene på farkostene har vært spesiet store. Dette har sin årsak i at et par farkoster har gjennomgått betydeige ombygninger og modernisering. Samtidig med nedbetaing av gjeden, har også rederiene mnnet øke sine kasse og bankbehodninger samt utestående fordringer. Posten «nettouttak ti privat forbruk» (p. 6) bir av noen fiktiv karakter, idet den i mange tifeer under revisjonen av regnskapene er satt ti for å få baanse i regnskapene. Av nederste inje i tabeen finner en hvor meget egenkapitaen er øket med fra / ti 3/2 954. JVannskajJet.s inntekter. Ved omtae av tabe 4 be det nevnt itt om den inntekt av virksomheten som tifat mannskapet (se tab. 4punkt a). En ska nå se itt nærmere på spørsmået om den enkete fiskers årsinntekt av fisket. For å beyse dette spørsmå har en regnet ut to størreser nemig det som er kat «fiskerens maksimae årsott» og <<fiskerens gjennomsnittige årsott». Den førstnevnte størrese uttrykker den største samete ott som farkosten har kunnet gi en enket fisker med den driften farkosten har hatt gjennom året. Dette er med andre ord den samete ott som den fisker har fått som har detatt i a den virksomhet som farkostene har hatt i øpet av året. Som kjent varierer mannskapsstyrken på en og samme farkost fra fiske ti fiske. Lotten bir derfor maksimumsott i den forstand at den bir større enn den samete årsott ti den (eer de) fisker ( e) 62 70 5 65 64 53 57 50 54 60 som ikke har detatt med farkosten gjennom hee året. Men den er ikke maksima i den forstand at det er den ott en fisker får når farkosten er i syssesetting kontinuerig gjennom ae årets 365 dager. Som nevnt tidigere varierer jo driftstiden meget fra farkost ti farkost. Den andre størresen, «fiskerens gjennomsnittige årsott», har en regnet ut for å få et uttrykk for hva fiskerne har oppnådd i ott som gjennomsnitt, enten de nå har fugt farkosten hee tiden den har drevet fiske, eer bare en kortere eer engere tid. Hadde undersøkesen omfattet absout ae fiskefarkoster større enn 50 fot, vie en funnet denne størrese ved, å summere opp ae otter som var bitt utbetat ti fiskerne og dividere denne summen med det totae anta otttakere som hadde mottatt dette beøp. For å finne det totae anta otttakere vie en måtte ha nominative oppgaver, sik at en var sikker på å unngå dobbeteinger. I undersøkesen oppereres det med bare et utvag av farkoster, og dessuten manger en nominative oppgaver over hvem som har detatt med undersøkesesfarkostene. Likeve er det muig å regne seg fram ti et tinærmet uttrykk for størresen på den gjennomsnittige årsott, ved å dividere summen av otter utbetat på hver farkost med det høyeste anta otttakere som har detatt på farkosten. Denne metode vi føre ti at en vi få dobbetteinger med i den utstrekning otttakere som inngår i det høyeste anta otttakere på en undersøkesesfarkost, fytter over på en annen undersøkesesfarkost og inngår i det høyeste anta mann også på denne farkost. Resutatet av dette forhod bir at den tastørrese en kommer fram ti for den gjennomsnittige årsott, bir for av. I samme retni:qg virker det forhod at en otttaker på en undersøkesesfarkost kan fytte over på en «ikkeundersøkesesfarkost» og opptjene en ottinntekt som en ikke får rede på. Imidertid vi det tinærmete uttrykk for «fiskerens gjennomsnittige årsott» som en kommer fram ti, og som atså igger for avt, være av interesse å kjenne ti. Det repr;esenterer nemig den nedre grense, og en vet da at den faktiske gjennomnittige årsott ti fiskeren må igge et sted i intervaet meom det tinærmete uttrykk for «fiskerens gjennomsnittige årsott» og «fiskerens maksimae årsott». I det søyediagram som er vist, vi med andre ord den faktiske gjennomsnittige årsott 499