Humankapitalens rolle for den økonomiske veksten i Norden

Humankapialens rolle for den økonomiske veksen i Norden Achraf Bougroug Masergradsoppgave i Samfunnsøkonomi Ved økonomisk insiu UNIVERSITETET I OSLO 18. augus 2008

i Forord Arbeide med denne oppgaven har il ider vær ufordrende, men samidig spennende og lærerik. Innlevering av dee bidrage hadde ikke vær mulig uen all den hjelpen jeg har få av min veileder, Erling Barh. Han har bidra med gode råd il uforming av maseroppgaven, sam vær svær oppmunrende gjennom hele arbeidsprosessen. Takk for god samarbeid og moiverende veiledning, Erling. Jeg vil også sende en sor akk il min kone, Ouarda, og familie som har vær ålmodige og gode søespillere under de mes hekiske arbeidsperiodene. De har søe meg enorm og lag forholdene god il ree når de gjelder arbeid med denne oppgaven. Takk også il alle mine venner fra lesesalen som gjorde sudiene il en minnerik opplevelse. Evenuelle feil og uklarheer i oppgaven er ene og alene mi ansvar. Oslo, 18. augus 2008 Achraf Bougroug i

ii SAMMENDRAG De nordiske landene har bevilge sore ressurser il udanning siden andre verdenskrig, og gjennomsnilig udanningsnivå blan befolkningen har øk i løpe av denne perioden. Samidig har disse landene vær prege av sor økonomisk oppgang. På bakgrunn av disse momenene prøver denne oppgaven å analysere hvordan humankapial gjennom udanning påvirker økonomisk veks i Norden. Gjennom eorier om økonomisk veks kan de finnes o mekanismer som skiller seg u for hvordan humankapial påvirker økonomisk veks. Den førse ar ugangspunk i Lucas (1988) der veks i humankapialen driver den økonomiske veksen, og den eknologiske fremgangen er eksogen. Den andre mekanismen ble formaliser av Nelson og Phelps (1966), og uvikle videre av Romer (1990). I følge denne eorireningen er de nivåe på humankapialen som er vikig for den økonomiske veksen. Tankegangen her er a udanne arbeidskraf har en fordel når de gjelder beseme arbeidsoppgaver knye il innovasjon og uvikling av nye produker sam implemenering av ny produksjonseknologi. Land med en god udanne arbeidssyrke vil derfor vokse raskere fordi de vil være mer eknologisk avansere. Flere økonomeriske flerlandsanalyser ar for seg sammenhengen mellom humankapial og økonomisk veks. E av disse sudiene er Benhabib og Spiegel (1994) som er særlig ineressan eersom de prøver å analysere hvordan udanning påvirker økonomisk veks. Dee gjør de gjennom o yper modeller. Den ene er konsisen med Lucasilnærmingen og ar ugangspunk i sandard veksregnskapsberegninger der humankapial inngår som en ordinær produksjonsfakor. Den andre ilnærmingen er i samsvar med de vi kale Nelson- og Phelps og Romer sin ilnærming. Her spesifiserer Benhabib og Spiegel (1994) en alernaiv modell der Nelson og Phelps (1966) uvides med Romer (1990). Teknologisk uvikling er avhengig av humankapialbeholdningen gjennom o kanaler; en innovasjonseffek og en innheningseffek. Den førsnevne effeken represenerer Romer (1990) der e land med mer humankapial vil være mer innovaiv. Den andre effeken beegner Nelson og Phelps (1966) der e land som ligger bak den ledende eknologien vil a igjen dee forsprange raskere dersom de har en veludanne arbeidssyrke. Den eknologiske framgangen vil også være sørre jo sørre avsanden er il den ledende eknologien. ii

iii For å besvare spørsmåle om hvordan humankapial påvirker økonomisk veks i Norden, blir rammeverke il Benhabib og Spiegel (1994) a i bruk. Denne oppgaven undersøker med andre ord om de er Lucasilnærmingen eller Nelson- Phelps og Romer sin ilnærming som represenerer den mes relevane innfallsvinkelen. Minse kvadraers meode avslører a esimeringsresulaene for disse o ilnærmingene er sor se i samsvar med Benhabib og Spiegel (1994). Ved bruk av humankapial som en ordinær produksjonsfakor i e veksregnskapsrammeverk får humankapialveks en insignifikan og negaiv effek på økonomisk veks i samlige spesifikasjoner. Alså, en modellspesifikasjon der humankapial inngår som en produksjonsfakor på lik linje med arbeidskraf og realkapial vil ikke fange opp beydningen av udannelse i de nordiske landene. Disse esimaene reiser vil om akkumulasjon av humankapial er en drivkraf bak økonomisk veks i Norden. Den alernaive modellen il Benhabib og Spiegel der humankapial innrer på nivåform gir mer oppløfende resulaer. Esimaene avslører a humankapialnivå (mål som e gjennomsni for hver observasjon) har en signifikan effek på økonomisk veks gjennom både innovasjons- og innheningseffeken. Koeffisienen for førsnevne er overraskende negaiv, mens innheningseffeken innrer posiiv i forklaringen på økonomisk veks. Den saisisk signifikane effeken fra innovasjons- og innheningskanalen ilsier dermed a de er selve udanningsnivåe og ikke øk udanning som påvirker økonomisk veks. De er imidlerid vikig å sille seg kriisk il disse resulaene. Krueger og Lindahl (1999) peker på a de ovennevne resulaene skyldes probleme med måling av humankapial. De viser videre il a probleme med målefeil blir sørre når en modell esimeres på differanseform. Som en følge av Krueger og Lindahls kriikk mo resulaene i Benhabib og Spiegel, esimeres enkele av deres spesifikasjoner i denne oppgaven. Disse inkluderer logarimiske og lineære former for iniial humankapialbeholdning og akkumulasjon av humankapial. I mosening il Krueger og Lindahl som påviser a iniial beholdning har en signifikan effek på økonomisk veks, er de ikke funn av dee i denne oppgaven. Regresjonsresulaene viser også a differanseformene for humankapial innrer med negaiv foregn, noe som skjer konsekven gjennom hele oppgaven. De innføres resriksjon om konsan skalaubye i realkapial og arbeidskraf for samlige spesifikasjoner i denne oppgaven, men dee får likevel ikke nevneverdige effeker for de allerede oppnådde esimaene. iii

iv Til ross for a de saisiske esimaene ilsier mer a de er selve humankapialnivåe, og ikke endring i humankapialnivåe eller iniial beholdning av humankapial, som påvirker den økonomiske veksen i Norden, er jeg ikke i sand il å dra en endelig konklusjon. Dee skyldes førs og frems de ovennevne svakheene som Krueger og Lindahl (1999) peker på. En del forbedringer har forekomme, men de er fremdeles vanskelig å finne e mål som inkluderer alle fakorer som bør komme inn under en variabel for humankapial. I illegg har innsamling og bearbeidelse av daa vær prege av unøyakighe. Ufordringen fremover blir derfor å jobbe med uvikling av e mer solid og konsisen mål for humankapial. De valge rammeverke for denne oppgaven har også andre svakheer. De nordiske landene er muligens alfor like når de gjelder økonomisk levesandard, noe som kan medføre for lien variasjon i humankapial og økonomisk veks mellom landene for den esimere perioden. Alle de ulike regresjonene besår dessuen av få observasjoner, og dee gir enda en grunn il å være skepisk il denne oppgavens resulaer. For fremidig forskning vil de være mer hensiksmessig å forea en slik sudie ved å inkludere flere land med ulike økonomiske levesandarder over en lengre idsperiode. På denne måen oppnås de forhåpenligvis sørre variasjon mellom observasjonene. Til slu kan de nevnes a Minse kvadraers meode har bli benye som esimeringsmeode i denne oppgaven, men de er ikke nødvendigvis den mes hensiksmessige. De har ikke bli forea en residualanalyse som kan avsløre for eksempel heeroskedasisie eller auokorrelasjon, og de er dermed ikke uenkelig a de finnes andre esimeringsmeoder som kunne ha gi andre resulaer. Videre er de mulig å enke seg a resulaene er forsyrre av a årsakspilen il en viss grad kan gå den andre veien, alså a økonomisk veks påvirker nivå eller veks i humankapialen. Å avdekke dee ville kreve andre esimeringsmeoder enn de som er benye her. Dee er en annen mangel ved oppgaven som kan uforskes i fremiden. Alle økonomeriske kalkulasjoner i denne maseroppgaven er ufør ved bruk av SPSS versjon 13.0. Microsof Word og Excel har bli bruk for å fremsille figurer, abeller og eks. iv

I INNHOLD 1. INNLEDNING...1 2. BAKGRUNN OG DE FORMELLE MODELLENE...4 2.1 BAKGRUNN...4 2.2 HUMANKAPITALENS BETYDNING I ET VEKSTREGNSKAP...6 2.3 NELSON OG PHELPS (1966)...7 2.4 ROMER (1990)...10 2.5 BENHABIB OG SPIEGEL (1994)...11 3. DATA OG DESKRIPTIV ANALYSE...16 3.1 HUMANKAPITAL...16 3.1.1 Deskripiv analyse av humankapial...19 3.2 BRUTTONASJONALPRODUKT...20 3.2.1 Deskripiv analyse av BNP per capia...21 3.3 DESKRIPTIV ANALYSE AV REALKAPITAL...23 3.4 DESKRIPTIV ANALYSE AV POPULASJON...24 4. ESTIMERINGSRESULTATER...25 4.1 MODELL PÅ NIVÅFORM...26 4.2 VEKSTREGNSKAPSMODELLEN...28 4.3 MODELLEN TIL BENHABIB OG SPIEGEL...31 4.4 KRUEGER OG LINDAHL...34 5. KONKLUSJON...37 REFERANSELISTE...40 I

II APPENDIKS... 43 APPENDIKS A. MODELLSPESIFIKASJONER MED KONSTANT SKALAUTBYTTE... 43 APPENDIKS B. DATASETT... 50 II

1 1. Innledning De er en ubred anke a en udanne befolkning blir anse som en vikig fakor for økonomisk veks. De nordiske landene og andre OECD- land har bevilge sore ressurser il udanning siden andre verdenskrig, og gjennomsnilig udanningsnivå blan befolkningen har øk i løpe av denne perioden. Denne økningen har imidlerid vær ulik mellom de nordiske landene. Gjennomsnilig udanningsnivå i Norge har øk mes med nesen 6 år 1 i perioden 1960-2000. På den andre siden av skalaen finner vi Danmark som hadde en økning på under e år. De nordiske landene har i løpe av den samme perioden vær prege av sor økonomisk veks. Av disse landene hadde Norge høyes veksrae i bruonasjonalproduk per capia. Norges nivå i år 2000 var omren 3.5 ganger høyere enn i 1960, og dee resulerer i en gjennomsnilig årlig veks på 3.2 prosen. Sverige hadde derimo laves økonomisk veks med BNP per capia som var 2.3 ganger høyere i 2000 i forhold il 1960, noe som ilsvarer en gjennomsnilig årlig veksrae på 2.1 prosen 2. På bakgrunn av de ovennevne resulaene ønsker jeg å se på hvordan humankapial gjennom udanning påvirker økonomisk veks i Norden 3. I de senere årene har de bli publiser en lang rekke analyser som ser på sammenhengen mellom humankapial og økonomisk veks. Blan disse sudiene finner vi en flerlandsanalyse av Benhabib og Spiegel (1994) som er særlig ineressan eersom de prøver å analysere hvordan udanning påvirker økonomisk veks. Ugangspunke for denne oppgaven vil derfor være deres arbeid. I mosening il Benhabib og Spiegel som bruker 78 land i sudiene sine, fokuseres de kun på de nordiske landene. Daasee vil derfor være mindre i denne oppgaven, men il gjengjeld vil ilgjengeligheen og kvalieen på daaene være forhåpenligvis bedre. Nordiske daa besår sor se av høy kvalie, og de vil dermed være mindre sannsynlighe for a søybefenge og 1 Denne saisikken er baser på daa for gjennomsnilig udannelsesnivå for befolkningen over 15 år i Barro og Lee (2001) 2 Beregningene er baser på Real GDP per capia (Laspeyres) fra World Penn Table 6.2. 3 Norden er beegnelsen på de skandinaviske landene Norge, Sverige og Danmark sam de ikke-skandinaviske landene Finland og Island. De danske selvsyre områdene Grønland og Færøyene sam de finske selvsyre område Åland regnes også som ilhørende Norden, men disse er ikke inkluder i denne oppgaven. 1

2 uelae variabler forårsaker økonomeriske vanskeligheer. Denne sudien ar for seg perioden 1960-2000 og vil derfor også være mer oppdaer enn Benhabib og Spiegel (1994) som benyer daa for perioden 1965-1985. Kapiel 2 sarer med bakgrunnen for o mekanismer som beskriver hvordan humankapial påvirker økonomisk veks. Den ene ar ugangspunk i Lucas (1988) og fokuserer på akkumulasjon av humankapial i forklaringen på økonomisk veks. Den andre kan beskrives gjennom Nelson og Phelps (1966) og Romer (1990) som legger vek på humankapialnivå. Videre i kapilene 2.2-2.5 uledes o formelle modeller som danner grobunn for denne oppgaven. Den førse modellen reflekerer en Lucasilnærming og ar ugangspunk i sandard veksregnskapsberegning med humankapial som produksjonsfakor og en eksogen eknologiprosess. Den andre modellen er inspirer av Nelson og Phelps (1966) og Romer (1990). Her er eknologisk framgang avhengig av humankapialnivå gjennom o kanaler. Den førse kanalen er en innovasjonseffek som ilsier a e land med mer humankapial vil være mer innovaiv. Den andre kanalen er en innheningseffek der e land som ligger lang bak den ledende eknologien vil a igjen dee forsprange raskere dersom de har en veludanne arbeidssyrke. Den eknologiske framgangen vil også være sørre jo sørre avsanden er il den ledende eknologien. Kapiel 3 gir en deskripiv analyse av variablene som blir a i bruk. Fokuse er imidlerid sa på innek per capia og humankapial. Her blir de blan anne diskuer noen kriiske momener ved måling av humankapial. Denne deskripive analysen viser også a de eksiserer forskjeller i uviklingen av BNP per capia og gjennomsnilig udanningsnivå mellom de nordiske landene. De formelle modellene blir esimer 4 i kapiel 4, og regresjonsresulaene er sor se i samsvar med Benhabib og Spiegel (1994). Endring i humankapial innrer insignifikan og negaiv i forklaringen på økonomisk veks i samlige spesifikasjoner. Ved esimering av en alernaiv modell som Benhabib og Spiegel spesifiserer, fremkommer de resulaer som yder på a humankapialnivå påvirker økonomisk veks gjennom både innovasjons- og innheningseffeken. Kapiel 4.4 presenerer Krueger og Lindahl (1999) som er kriiske il resulaene i Benhabib og Spiegel (1994). I denne forbindelsen analyseres alernaive 4 Saisikkprogramme SPSS versjon 13.0 er anvend i denne oppgaven. 2

3 spesifikasjoner der både logarimiske og lineære former for iniial humankapialbeholdning og akkumulasjon av humankapial inngår. Resulaene fra disse modellene sår i konras il Krueger og Lindahl eersom vi finner a humankapial har en insignifikan effek på økonomisk veks i samlige spesifikasjoner. 3

4 2. Bakgrunn og de formelle modellene Denne oppgaven ar for seg hvordan humankapial påvirker økonomisk veks, og de gis derfor e kor innblikk i relevan vekseori 5 før en kvaniaiv undersøkelse blir forea. Kapiel 2.1 gir en kor presenasjon av o hovedmekanismer som eksiserer for sammenhengen mellom humankapial og økonomisk veks, nemlig Lucasilnærmingen og Nelson-Phelps og Romer sin ilnærming. Den førsnevne mekanismen er beskreve nærmere ved hjelp av e veksregnskapsrammeverk i kapiel 2.2. Hovedmodellen i denne oppgaven er inspirer av Benhabib og Spiegel (1994) som ar ugangspunk i Nelson og Phelps (1966) og Romer (1990). De gis derfor en presenasjon av disse o sisnevne arbeidene i kapiel 2.3 og 2.4, før de avslues med Benhabib og Spiegel i kapiel 2.5. 2.1 Bakgrunn Gjennom eorier om økonomisk veks kan vi finne flere mekanismer for hvordan humankapial påvirker økonomisk veks. De er imidlerid o mekanismer som skiller seg u. Den førse ar ugangspunk i Lucas (1988) der humankapial blir anse som en ordinær produksjonsfakor, og akkumulasjon av denne kapialen gjennom udanning driver den økonomiske veksen. Ideen er a udanning blir anse som en invesering der inneker man gir avkall på ved å sudere, ugjør sørsedelen av inveseringskosnaden. Dermed vil udanning medføre ap av innek i dag, men arbeidsinnekene vil øke i fremiden. Lucas sin modell indikerer derfor a en god udanne arbeidssyrke vil ha høyere innek, og land med høyere veks i humankapial vil ha serkere økonomisk veks. Den andre mekanismen ble formaliser av Nelson og Phelps (1966), og uvikle videre av Romer (1990). Tankegangen er a udanne arbeidskraf har en fordel når de gjelder beseme arbeidsoppgaver knye il innovasjon og uvikling av nye produker sam implemenering av ny produksjonseknologi. De er med andre ord leere å a i bruk ny eknologi hvis arbeidssyrken er god udanne. Nelson og Phelps peker dessuen på a 5 Relevan vekseori er hene fra Hægeland og Møen (2000). 4

5 udanne arbeidskraf er mer produkiv kun hvis de er eknologisk framgang. Uen denne eknologiske framgangen vil den økonomiske veksen soppe opp. Den ilgjengelige eknologien er imidlerid eksogen gi, men implemeneringsraen for eknologien og den økonomiske veksen avhenger av udannelsen il arbeidssyrken. En udanne arbeidskraf blir beegne som en vikig forusening for eknologiske forbedringer som kan skje gjennom innovasjon, imiasjon eller implemenering av nye produksjonsmeoder. I følge denne eorireningen er de nivåe på humankapialen som er vikig for den økonomiske veksen. Land med en god udanne arbeidssyrke vil derfor vokse raskere fordi de vil være mer eknologisk avansere. De sise årene har ulike sudier bli presener der eknologiuviklingen blir endogeniser samidig som man anar a udanne arbeidskraf har en fordel ved arbeidsoppgaver ilknye innovasjon og forskning. E av disse er Romer (1990) der eknologisk framgang kommer som en følge av bevisse besluninger a av profimaksimerende agener. I likhe med Nelson og Phelps, er den udannede arbeidskrafen mer produkiv enn den ufaglære, og spesielle yper arbeidsoppgaver krever udanning. I denne modellen finner vi både ufaglær og udanne arbeidskraf, og den langsikige økonomiske veksen er avhengig av beholdningen av udanne arbeidskraf. I den senere id har de bli inroduser flere økonomeriske flerlandsanalyser som inkluderer variabler som kan påvirke den økonomiske veksen, blan anne udanningsnivå. E av disse sudiene er Benhabib og Spiegel (1994) som er ineressan eersom de prøver å analysere hvordan udanning påvirker økonomisk veks. På mange måer kan Benhabib og Spiegel (1994) beegnes som en analyse av hvilken av de o ovennevne mekanismene som er den rikige spesifikasjonen av humankapial i forklaringen på økonomisk veks. De presenerer o yper modeller. Den ene er konsisen med Lucasilnærmingen og ar ugangspunk i sandard veksregnskapsberegninger der humankapial inngår som en ordinær produksjonsfakor, og den eknologiske framgangen er eksogen. Den andre ilnærmingen er i samsvar med de vi kale Nelson- og Phelps og Romer sin ilnærming. Her uvides Nelson og Phelps (1966) med Romer (1990), og den eknologiske uviklingen er avhengig av humankapialnivå gjennom o kanaler; en innovasjonseffek og en innheningseffek. Den førsnevne effeken represenerer Romer (1990) der e land med mer humankapial vil være mer innovaiv. Den andre effeken beegner Nelson og Phelps (1966) der e land som ligger lang bak den ledende eknologien vil hene inn forsprange raskere dersom de har en 5

6 veludanne arbeidssyrke. Den eknologiske framgangen vil også være sørre jo sørre avsanden er il den ledende eknologien. For å besvare spørsmåle om hvordan humankapial påvirker økonomisk veks i Norden, blir arbeide il Benhabib og Spiegel (1994) a i bruk. Denne oppgaven undersøker med andre ord om de er Lucasilnærmingen eller Nelson- Phelps og Romer sin ilnærming som represenerer den mes relevane innfallsvinkelen. De formelle modellene i denne oppgaven er inspirer av Benhabib og Spiegel og konsruer slik de har bli gjor i deres arikkel. I de nese delkapilene følger en presenasjon av o rammeverk som skal analysere linken mellom humankapial og økonomisk veks. Den førse viser humankapialens beydning i e veksregnskap. Denne meoden er eabler på e neoklassisk grunnlag, men den har også en del il felles med Lucasilnærmingen. De andre rammeverke ar ugangspunk Benhabib og Spiegel (1994) der Nelson og Phelps (1966) blir uvide med Romer (1990), og den eknologiske prosessen er endogen. 2.2 Humankapialens beydning i e veksregnskap I sudie av sammenhengen mellom humankapial og økonomisk veks er de en vanlig ilnærming å behandle humankapial som en produksjonsfakor, på lik linje med andre fakorer som realkapial og arbeidskraf. For å illusrere dee vil e veksregnskapsrammeverk bli a i bruk. Ved en slik meodikk vil sammenhengen mellom udanning og produkiviesveks være knye il akkumulasjon av humankapial. Denne modellen har mye il felles med Lucasilnærmingen der veks i humankapial driver den økonomiske veksen. Veksregnskapsberegningene bygger på en aggreger produkfunksjon der innek per capia (Y) avhenger av re produksjonsfakorer; arbeidskraf (L), realkapial (K) og humankapial (H). Den eknologiske framgangen (A) innrer som en eksogen variabel i modellen. Vi anar følgende aggregere produkfunksjon: (1) Y = Ai K α L β H γ ε 6

7 Eersom innek per capia er vensresidevariabel, har vi følgende olkning av α, β og γ : α = elasisieen il realkapial i en sandard produkfunksjon. β = elasisieen il arbeidskraf i en sandard produkfunksjon minus 1. γ = elasisieen il humankapial i en sandard produkfunksjon. Ved bruk av logarimisk differensiering kan langsikig veks fra id () 0 il T formuleres slik: (2) (lnyt lny0 ) = (lnat ln A0 ) + α (lnkt lnk0) + T β(lnl T lnl0 ) + γ(lnht lnh0) + (lnε lnε0) Ifølge denne modellen vil en posiiv og signifikan koeffisien for beholdningsendringen av humankapial vise a akkumulasjon av humankapialer en vikig pådriver for økonomisk veks. 2.3 Nelson og Phelps (1966) Som de ble påpek i beskrivelsen av veksregnskapsrammeverke er humankapial en produksjonsfakor på lik linje med realkapial og sysselseing. I Lucas sin modell er humankapial like produkiv i alle anvendelser, men en udanne arbeidskraf har imidlerid forrinn når de gjelder visse arbeidsoppgaver. De som er underliggende i dee er eorien om a udannelse forbedrer en persons egenskap il å moa, olke og forså informasjon. Enkele arbeidsoppgaver er ruineprege, mens andre er mer dynamiske og krever ilpasning il endringer. Udannelse er mes sannsynlig vikigs for de sisnevne arbeidsoppgavene. Dee gjelder spesiel innovasjon og uvikling av nye produker sam implemenering av produksjonseknologi. Disse ankene ble formaliser av Nelson og Phelps (1966). Nelson og Phelps anar a den eknologiske framgangen er Harrod nøyral, alså arbeidskrafen mulipliseres med eknologinivåe (A). Produkfunksjonen blir spesifiser slik: (3) Y = F[ K, A L ] 7

8 I illegg il dee preseneres e anne konsep om eoreisk eknologinivå (T). Dee er definer som ypperse eknologinivå som kan forekomme hvis kunnskapsspredning skjer umiddelbar. De er alså e mål på beholdningen av kunnskap som er ilgjengelig i økonomien. De eoreiske eknologinivåe uvikler seg eksogen med en konsan eksponeniell rae λ : λ (4) T = T e, λ > 0 0 Nelson og Phelps danner seg en hypoese om a den eknologiske uviklingen ( avhengig av udanningsnivå og e eknologisk gap: A ) er (5) A = c( H )[ T A ] Ved å dividere med A får vi e urykk for eknologisk veksrae: A T A / (6) = c( H ), c ( 0) = 0, c ( H ) > 0 A A Likning (6) viser a eknologiveksen er en økende funksjon av udanningsnivåe, c(h), og proporsjonal med gape, ( T A ) / A. Ved å ana eksponeniell veks for den eoreiske eknologien og konsan H, får vi o ineressane observasjoner: 1) Hvis udanningsnivåe er høy nok slik a A / A > λ il å begynne med, da vil de eknologiske gape bli mindre. Dee reduserer videre / A. Gape forseer å bli mindre A innil A / A har fal ned il verdien λ. Ved dee punke er syseme i likevek med e konsan gap. Vi ser dermed a hvis H er posiiv vil den langsikige veksraen for den eknologiske framgangen være λ og uavhengig av udanningsnivåe. 2) Likeveksgape er en minkende funksjon av udanningsnivå. Dee beyr a øk udanningsnivå øker eknologinivåe på lang sik. Begge disse o resulaene er vis likning (7) nedenfor, som er løsningen på differensiallikningen (5), gi likning (4): 8

9 9 (7) e T c c e T c c A A λ φ λ λ 0 0 0 + + + = Likning (7) impliserer videre a likeveken for den eknologiske framgangen er gi ved: (8) e T H c H c A λ λ 0 ) ( ) ( + = Likeveksgape blir dermed: (9) c(h ) A A T λ = I en eknologisk sagner økonomi ( 0 = λ ) vil gape nærme seg null for hver H > 0. I en eknologisk progressiv økonomi ( ) > 0 λ vil de være e posiiv likeveksgap for hver H og λ. Likeveksgape er økende i λ og minkende i H. Likning (10) nedenfor viser a elasisieen for langsikig likeveksnivå for eknologisk framgang med hensyn på H er økende i λ : (10) + = λ φ λ φ φ ) ( ) ( ) ( / H H H H A H H A Dee indikerer a avkasningen ved øk udannelse er sørre deso sørre eknologisk framgang. Nelson og Phelps konkluderer med a å inkludere humankapial som en produksjonsfakor i e veksregnskapsrammeverk kan være en beydelig misspesifikasjon av forholde mellom udannelse og produksjon.

10 2.4 Romer (1990) Benhabib og Spiegel (1994) ar blan anne ugangspunk i Romer (1990), og de gis derfor en kor presenasjon av hans arbeid 6. Romer inkluderer både en ufaglær og udanne arbeidskraf, og i likhe med Nelson og Phelps (1966) er de noen spesielle oppgaver som krever udanning. Modellen besår av en forskningssekor, en innsasvaresekor og en ferdigvaresekor. Forskningssekoren benyer seg av udanne arbeidskraf. Denne sekoren ar også i bruk eksiserende kunnskapsbeholdning il å produsere ny kunnskap, alså oppfinne nye innsasvarer il ferdigvareproduksjonen. Innsasvarene og begge yper arbeidskraf benyes i ferdigvareproduksjonen. Flere ilgjengelige innsasvarer gjør denne sekoren mer produkiv. Romer anar videre a nyuviklede innsasvarer gjør ikke eksiserende innsasvarer gammeldagse. Innsasvarene produseres med samme eknologi som ferdigvarene og ved hjelp av prooyper fra forskningssekoren. Forskningssekoren selger paenreigheer il innsasvaresekoren, og innsasvareprodusener som kjøper en paen får re il å produsere den akuelle innsasvaren. Forskere kan fri sudere eksiserende innsasvarer i arbeide med å uvikle nye. Produksjonseknologien i forskningssekoren er gi ved (11) A = δh R A. A er i denne modellen definer som kunnskapsnivåe (e mål på anall innsasvarer som er uvikle), H R er anall høy udannede arbeidere som jobber i forskningssekoren, og δ er e mål på effekivieen i forskningssekoren. Denne modellen foreller a en forsker er mer produkiv i dag enn en forsker en generasjon ilbake fordi han kan dra nye av en sørre kunnskapsbase. Likning (11) viser a de er konsan ubye med hensyn på både kunnskap og udanne arbeidskraf forskningssekoren. Dee impliserer a forskningsmuligheene aldri blir uøm, og dee er drivkrafen bak den varige økonomiske veksen. Hvorvid forskningsmuligheene 6 Denne presenasjonen er baser på Hægeland og Møen (2000) som gir en kor oppsummering av Romer (1990). 10

11 kan bli uøm kan diskueres 7. Romer begrunner denne hypoesen med a de ikke har vær noe egn på avagende ubye med hensyn på forskning. 2.5 Benhabib og Spiegel (1994) Benhabib og Spiegel uvider Nelson og Phelps (1966) ved å legge il en endogen vekskomponen g(h), inspirer av Romer (1990), som en forklaringsvariabel for den eknologiske framgangen. Formåle med denne komponenen er å vise a humankapialnivå forbedrer e lands evne il å uvikle sine egne eknologiske innovasjoner. Veksen i eknologinivåe spesifiseres derfor slik: A T A (12) = g( H ) + c( H ) A A Her er g og c voksende funksjoner av H, og T er forsa de eksogen gie eoreiske eknologinivåe. De førse ledde represenerer veksmekanismen i Romer (1990), de a en økonomi med mer humankapial vil være mer innovaiv (en innenlandsk innovasjonseffek). Romer (1990) sudere hvordan markedsinseniver besemmer allokeringen av H mellom produksjon av goder og oppfinnsomme akivieer som bidrar il veks i A, mens den oale mengden av H blir behandle som eksogen. For enkelheens skyld ser Benhabib og Spiegel (1994) bor fra disse vikige poengene relaer il allokering og produksjon av H. Humankapialen blir ana eksogen gi og e høyere nivå med H forårsaker en sørre veks i A. De andre ledde gjenspeiler mekanismen i Nelson og Phelps (1966), de a en økonomi med mye humankapial leere vil kunne a i bruk ilgjengelig eknologi. Sammenligning av flere land medfører a Benhabib og Spiegel ar høyde for spredning av eknologi mellom land. De går derfor li lengre enn spesifikasjonen ovenfor og ersaer de eksogene eoreiske eknologinivåe med eknologien il de ledende lande. Innheningen av eknologi skjer nå 7 Jones (1995) analyserer dee ved å a ugangspunk i Romer sin modell og anar avagende ubye med hensyn på kunnskap. Her finner han søe for en hypoese om avagende ubye. 11

12 ikke opp mo e eksogen gi eknologinivå, men mo den ledende økonomien. Mer presis spesifiserer vi veksen i eknologinivåe for e land i slik: (13) max Aj Ai i j = g( H + i) c( Hi), i = 1,, n. i Ai A A Både den endogene veksraen g H ) og koeffisienen for innheningseffeken c H ) er ( i voksende funksjoner av H. Vi kan dermed si a udanningsnivåe forbedrer e lands evne il å uvikle sine egne eknologiske innovasjoner og samidig evnen il å ilegne seg og implemenere eknologier som er uvikle andre seder. Likning (13) ugjør e sysem med differensiallikninger som er enkel å analysere. Førs ser vi a e ledende land med høyes iniial eknologinivå, ( i A L (0), vil bli forbigå av e anne land som har e høyere udanningsnivå. Dee er ilfelle fordi de ledende lande vokser med raen g( H L ), eller: (14) A = A (0) e L g ( H L ) Veksraen il e land i med høyere humankapial, H, er sørre enn g H ) eersom de er også påvirke av en innheningsfakor. Dermed har vi: i ( i (15) A i > A (0) e i g ( H i ) Eersom g H ) > g( H ), eksiserer de en τ slik a for > τ har vi A ( ) A ( ). Hvis ( i L i > L land i er i ledelsen, kan de også bli dra igjen av e anne land j med lavere iniial eknologi A j (0) ( A j (0) < A L(0)), men høyere udanningsnivå slik a g ( H j ) > g( H L ). Merk a eknologinivåe A L il de ledende lande L kan ikke bli dra igjen av e land med lavere udanningsnivå. Hvis lande F som følger eer noen gang skulle a igjen de ledende lande ville vi ha A L = A F udanningsnivå vokse videre., og innheningseffeken ville bli uligne. Da ville lande med høyese 12

13 Observasjonene ovenfor impliserer a uavhengig av disribusjonen av iniial eknologinivå, vil lande med høyes udanningsnivå ved e idspunk passere eknologinivåene il alle de andre landene og oppreholde ledelsen inn i fremiden. Dee vil ikke nødvendigvis skje hvis ikke udanningsforrinne oppreholdes. Dynamikken ved eknologien kan dermed le bli karakeriser uover, og uen å mise de generelle, kan vi ana = 0. Teknologinivåe il e ledende land m vokser med raen g( H ) m, slik a (16) A m = A (0) e m g ( H m ) Generel er veksraen for eknologiveksen for hver land i gi ved (17) A g ( H i Am e Ai = g Hi + c H m ) 0 ( ) ( i) Ai Ai Forenkling gir A i Am (18) = [ g( Hi) c( Hi) ] + c( Hi) Ai i A Denne differensiallikningen har følgende løsning: (19) A i = [ g ( H i ) c( H i )] [ ] g ( H m ) A ( 0) ΩA e + ΩA e i m0 m0 der c( Hi) Ω =. c( H ) g( H ) + g( H ) i i m Nelson og Phelps (1966) sudere ilfelle med g( ) = 0 H i H i og a udanningsnivåe påvirker A i eknologiveksen kun på kor sik. Her var den asympoiske veksraen gi ved den eksogene veksraen for eoreisk eknologi. Tilfelle ovenfor viser imidlerid a effekene fra g( H i ) på veksen i A i varer mye lengre hvis g ( H i ) > c( H i ). Dessuen vil konvergensen il en felles veksrae bli regere enn i modellen il Nelson og Phelps (1966). 13

14 På lang sik må lederen fremdeles vokse eersom veksen forårsake av g( H m ) er sørre enn den andre vekskomponenen g( H i ) i hver land. Dee kan umiddelbar bli se fra de asympoiske forholde A i : A m (20) lim A Ai = lim ΩA A m0 e A i 0 m0 ) m [ g ( H ) c( H ) g ( H ] i i m + Ω Forenkle får vi: Ai (21) lim = Ω A m eersom [ g( H ) c( H ) g( H <. De følger dermed a A og A vokser asympoisk med raen i g( H m ) i m )] 0. Dermed ser vi a på lang sik vil de lande med høyes udanningsnivå fungere som e vekslokomoiv ved a den ilgjengelige kunnskapen ekspanderes. Alle andre land går gjennom innheningseffeken og vokser med samme rae på sik. Merk a e land med veldig lav eknologinivå kan ha en mye høyere veksrae enn lederen på grunn av innheningseffeken. På den andre siden kan land som er emmelig nære når de gjelder både eknologi og udanningsnivå ha lavere veksraer enn lederen fordi innheningseffeken kan være insignifikan relaiv il udanningsgape. De følger dermed a de kan være vanskelig å observere den posiive effeken av udannelse på eknologiveks. Vi renger en mer srukurell spesifikasjon for både den eknologiske veksen og veks i BNP per capia som er i henhold il den nevne eorien. Benhabib og Spiegel (1994) spesifiserer en modell for sammenhengen mellom udanning og økonomisk veks der de eknologiske nivåe avhenger direke av humankapialnivåe. Ved å ana Cobb- Douglas produkfunksjon har vi: i m (22) Y = A ( H ) K L α β 14

15 Bruk av logarimedifferensiering gir følgende forhold for langsikig veks fra id 0 il T: (23) Y lny ) = [ ln A ( H ) ln A ( H )] + α (ln K ln ) (ln 0 0 K0 T T T + T T β (ln L ln L0 ) + (lnε lnε 0) Førse ledde i (23) urykker eknologiveksen. Som nevn idligere, avhenger den av o fakorer. Den førse er humankapialnivåe som reflekerer effeken fra innenlandsk innovasjon. Den andre fakoren ar for seg humankapialnivå og e lands eknologiske avsand il lederen, alså en innheningseffek. Benhabib og Spiegel (1994) gir derfor følgende srukurelle spesifikasjon for veksen i eknologinivåe for e land i: Ymax Yi (24) [ ] log A ( H ) log A T H 0 ( ) i = c + gh i + mh i Y i c represenerer eksogen eknologisk framgang. gh i er endogen eknologisk progress Y Yi assosier med e lands evne il innenlandsk innovasjon. mh max i represenerer Yi eknologisk spredning fra ulande. Ledde med innenlandsk innovasjon indikerer a humankapialbeholdning forbedrer den eknologiske framgangen. Innheningseffeken viser a ved å holde humankapialnivåe konsan, vil land med lavere iniiale produksjonsnivåer erfare raskere eknologiveks. Kombinasjon av (23) og (24) gir følgende esimeringslikning: Y (25) max (lnyt lny0 ) = c + ( g m) Hi + mhi ( ) + α (ln KT ln K0) Y i + T β (ln L T ln L0 ) + (lnε lnε 0) Merk a de er a nivåe på humankapialen, og ikke veksen som inngår i urykke. Dee humankapialnivåe er dessuen mål som e gjennomsni i esimeringsperioden. 15

16 3. Daa og deskripiv analyse I kapiel 2 ble de eoreiske rammeverke fra Benhabib og Spiegel (1994) konsruer, og de ulike modellene vise hvordan humankapial påvirker økonomisk veks. Denne sammenhengen skal analyseres for de nordiske landene. Før vi går videre il selve analysen ser vi på en nærmere beskrivelse av variablene som as i bruk. Eersom denne sudien ar for seg sammenhengen mellom humankapial og økonomisk veks, sees fokus på neopp disse variablene nedenfor. Måling og uvikling av disse fakorene over id og forskjeller mellom landene er veklag i kapiel 3.1-3.2. En kor deskripiv analyse av realkapial og populasjon blir forea il slu i kapilene 3.3 og 3.4. 3.1 Humankapial Mange økonomer 8 på 1950- alle uvikle eorier om humankapial. Meodene for å finne mål på humankapial var ikke gode, og de var ydeligvis behov for forbedringer. I den senere id har de vær mer fokus på denne fakoren i forklaringen på økonomisk veks, og kvalieen på mål for humankapial har bli bedre de sise årene. Dessverre innebærer måling av humankapial flere ufordringer. Fokuse sees i hovedsak på o problemer 9. De førse gjelder feil ved innsamling av daa. Dee kan heldigvis le hånderes ved en mer nøye gjennomgang av daa. De andre probleme er sørre og går på feilspesifisering av måle på humankapial. De er med andre ord uklar hva som bør inkluderes i målingen av humankapial i ulike land, og dee har før il inkonsisene og uklare meoder for måling. En slik forskjell i definisjoner på vers av landegrenser kan føre il feilvurdering av humankapialens påvirkning på økonomisk veks. De har bli gjor flere forsøk på å måle humankapial opp gjennom hisorien, og spesiel re elemener ble sa fokus på; lese- og skrivekyndige voksne, skoleinnskrivningsrae og gjennomsnilig anall år med udanning. Sisnevne har vær den mes bruke definisjonen. 8 Økonomer som Theodore W. Schulz, Gary S. Becker og Jacob Mincer. 9 Wøssmann (2003) 16

17 Denne spesifikasjonen kan vise seg å være uheldig å bruke som e mål på humankapial 10. Grunnen il dee er mange. For de førse vil bruk av gjennomsnilig udannelse oppfaes som en homogen variabel. Dee er mindre korrek eersom de er ulik kvalie på blan anne udanningsinsiusjoner og pensum. For de andre sier mikroøkonomisk eori a de er avagende marginalubye av udanning. Ved bruk av gjennomsnilig udannelse som mål vil e års eksra udanning gi samme proporsjonale økning i humankapialen uanse anall år en person har suder. Gjennomsnilig udannelse kan fremdeles fungere som e god mål for humankapial, hvis de relaive lønningene mellom arbeidere med forskjellige udanningsnivå er nesen ideniske i de nordiske landene il forskjellig id. Hvis ikke dee er ilfelle, og lønninger er e fornufig mål på kvalieen på udannelse, vil denne ilnærmingen ikke reflekere kvaliesforskjeller i de nordiske lands udanningssysemer. Mens inneksspredningen i Norge har vær sabil 11, var den mindre i 1981 enn i 1968 i Sverige 12. Dessuen føre e eksra skoleår il over fire prosens inneksøkning i Norge, Danmark og Sverige på 1990- alle, mens i Finland var denne økningen på seks prosen. Inneksspredningen i Finland var dermed ulik de andre landene, noe som svekker bruk av gjennomsnilig udannelse som humankapial i de nordiske landene. De finnes arbeid som presenerer indekser som prøver å unngå disse problemene. E eksempel er Mulligan og Sala-i-Marin (2000) som prøver å danne e mål bedre enn gjennomsnilig skolegang som en spesifikasjon på humankapial. Uheldigvis har ikke e slik mål bli forme på en konsisen måe på vers av land og for den idsperioden oppgaven baserer seg på. Til ross for de nevne problemene vil jeg gjøre som i flere flerlandssudier og bruke gjennomsnilig skolegang som mål på humankapial. Topel (1999) og Barro og Lee (2001) søer denne besluningen. I deres arbeid blir empiriske analyser forea med mange former for humankapial inkluder. Begge arbeidene kommer fram il a formell udannelse er den vikigse spesifikasjonen for humankapial i forklaringen på økonomisk veks. 10 Mulligan og Sala-i-Marin (2000) 11 Hægeland, Klee og Salvanes (1999) 12 Bjørklund (1999) 17

18 Variabelen for humankapial er hene fra Barro og Lee (2001) der gjennomsnilig udanningsnivå i befolkningen fra 15 år og oppover blir a i bruk. Deres daase er e av de mes bruke i flerlandsanalyser som ser på linken mellom humankapial og økonomisk veks. Barro og Lee har prøvd å forbedre idligere sudier som bruke skoleinnskrivningsraer og raer for lese- skrivekyndige som mål på humankapial. Deres førse daase måle graden av oppnådd udanning som spesifikasjon på humankapial. Barro og Lee har siden oppdaer og forbedre daasee re ganger. Variabelen for humankapial som blir bruk i denne oppgaven kommer neopp fra deres sise daase. Her har de oppdaer daa fra 1960 il 1995. Samidig har de lage prognoser frem il år 2000. Dee sise daasee har flere forbedringer. De bruke idligere en såkal innfyllingsmeode som ok for seg bruo eller neo innskrivningsrae. Nå bruker de derimo bruo innskrivningsraer som er juser for gjenakelse når de skal fylle inn daa for borfale observasjoner. Denne meodikken viser ilførselen av nye udannede personer mer presis. De ar også hensyn il endringer i varighe av en udanning i ulike land. Dee gjør de ved å se på endringen av de konkree imeanalle for hver udanning, noe som vil kunne reflekere endring av kunnskapsmengde. Barro og Lee (2001) sin spesifikasjon for formell udannelse gir en god ilnærming il gjennomsnilig udannelse som mål for humankapial. Som en del av argumenasjonen for si arbeid, sammenligner de sine funn med blan anne OECDs egne all på udanningsoppnåelse. OECD har en egen daabase for udanning for aldersgruppen 25 il 64 i år 1990. Daaene er sorer i fire klasser fra lavere skolegang il universiesudanning. Korrelasjonen mellom disse daaene og Barro og Lees daa er 0.78 for lavere udanning og 0.87 for høyere udanning. De er vikig å være klar over a de er forsa noen ulemper ved deres arbeid. Barro og Lee (2001) ar ikke hensyn il a mennesker lærer og erfarer eer en udanning. Dessuen vil ikke forskjeller i kvalieen på ulike udannelser bli a høyde for. 18

19 3.1.1 Deskripiv analyse av humankapial Figur 1 avslører a veksraen for den gjennomsnilige skolegangen i populasjonen fra 1960 il 2000 har vær varierende mellom de nordiske landene. Norge og Finland har ha høyes veks med henholdsvis 5.93 og 4.59 år. Dereer følger Sverige, Island og Danmark med 3.34, 3.04 og 0.61 år. Over disse 40 årene var den gjennomsnilige årlige veksen for gjennomsnilig udannelse i Norge, Finland, Island, Sverige og Danmark på henholdsvis 1.75, 1.55, 1.06, 0.87 og 0.16 prosen. Figur 1: Gjennomsnilig udanningsår i populasjonen, 1960-2000 14,00 12,00 Udanningsår 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 Danmark Finland Island Norge Sverige 0,00 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 År Figur 1 viser også a forskjellen i gjennomsnilig skolegang i 2000 mellom de nordiske lands befolkning er relaiv sor, alle med verdier mellom omren 9 og 12 år. Norge og Sverige opper med henholdsvis 11.85 og 11.41 år. Dereer følger Finland og Danmark med 9.99 og 9.66 år. I år 2000 hadde Island laves gjennomsnilig udannelse i befolkningen med 8.83 år. Legg også merke il Danmark som hadde høyese iniiale humankapial med 9.05, men som har bli innhene av Finland, Sverige og Norge i løpe av denne perioden med 40 år. 19

20 3.2 Bruonasjonalproduk Bruonasjonalproduk er de mes bruke måle for e lands levesandard il ross for a de uelaer flere vikige fakorer som påvirker folks levesandard. I rammeverke il Benhabib og Spiegel (1994) forenkles de ved å ana a endringen i BNP per sysselsa er lik BNP per capia, men dee er ikke ilfelle i virkeligheen. Variasjonen for BNP per capia er generel sørre enn for BNP per sysselsa. For enkelheens skyld velger jeg il ross for dee å bruke BNP per capia. De er ufordrende å måle sysselseingen på en konsisen måe på vers av landegrensene, og BNP per capia er mål mer presis. Ved bruk av BNP i flerlandsanalyser er de nødvendig å måle BNP per capia i samme enhe for å kunne få en korrek sammenligning. Dee impliserer bruk av kjøpekrafsparieer der innenlandsk pengeenhe kan konvereres il en felles pengeenhe. Bruk av bare valuakurs i en slik konverering vil være mindre korrek eersom de er ulike prisnivåer mellom land 13. De er flere ufordringer ved konsruksjon av kjøpekrafsparieer. Hovedprobleme er inkonsisens mellom nasjonalregnskap som brukes for å lage disse parieene. Ulike syn på hvordan dee skal løses har før il forskjellige daase. To eksempler på dee er Penn World Table, konsruer førse gang av Summers og Heson (1991), og Maddison (1995). Moen (2001) analyserer begge disse o sudiene for de nordiske landene, og han finner sore forskjeller mellom daaseene 14. Ifølge denne sudien er de mer hensiksmessig med Maddison (1995) i flerlandsanalyser ved bruk av veks i BNP per capia. Dee er begrunne med a veksraene fra dee daasee er mer konsisen med nasjonalregnskape for de ulike landene. Til ross for a daasee il Maddison kan virke mer fornufig å a i bruk, er variabelen for BNP hene fra Penn World Table, lage av Summer og Heson (1991). Dee skyldes av den enkle grunnen a Maddison (1995) mangler daa for Island. I løpe av de sise årene har de vær flere oppdaeringer av Penn World Table. Benhabib og Spiegel (1994) bruke daasee il Summers-Hesons (1991). I denne oppgaven blir Penn World Table 6.2 a i 13 Rødseh (1993) 14 Moen (2001) sammenligner Summers og Heson (1991) og Maddison (1995). 20

21 bruk, som er den nyese ugaven. BNP- variabelen som har bli valg er Real GDP per capia (Laspeyres) der basisåre er 2000. 3.2.1 Deskripiv analyse av BNP per capia PPP- juser BNP per capia i konsane 2000- priser for de nordiske landene er presener i figur 2. Her ser vi a de disse landene har erfar en beydelig økning i BNP nivå per capia. Norges nivå i 2000 er omren 3.5 ganger høyere enn i 1960, noe som gjør Norge il de lande med høyes veksrae i den analysere perioden, eerfulg av Island, Finland, Danmark og Sverige med BNP per capia i 2000 som er henholdsvis 3.1, 3.0, 2.5 og 2.3 ganger høyere enn i 1960. Figur 2: BNP per capia på logarimisk skala, 1960-2000 100000 Fase 2000-priser 10000 Danmark Finland Island Norge Sverige 1000 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 År Over denne perioden med 40 år, var den gjennomsnilige årlige veksen i BNP per capia i Norge, Island, Finland, Danmark og Sverige på henholdsvis 3.2, 2.9, 2.8, 2.3 og 2.1 prosen. Vi ser a Danmark hadde den høyese iniiale BNP per capia, men dee har bli innhene i løpe av perioden av Norge. De er vanskelig å avklare om landene har erfar konvergens i den økonomiske veksen. Figur 3 finner derimo e så vid negaiv forhold mellom veksrae og gjennomsnilig BNP 21

22 nivå per innbygger. Ved bruk av SPSS finner jeg a dee negaive forholde er likevel ikke saisisk signifikan 15. Figur 3: Veks i BNP per capia og gjennomsnilig BNP per capia 300 250 Veks BNP per capia 200 150 100 50 0 2500 2700 2900 3100 3300 3500 3700 Gjennomsnilig BNP per capia 15 En regresjonsanalyse med veksrae som avhengig variabel og gjennomsnilig BNP per capia som forklaringsvariabel avslører a koeffisienen for sisnevne er insignifikan på 5 prosen konfidensnivå med en - verdi lik 0.041. 22

23 3.3 Deskripiv analyse av realkapial Daa for realkapial som brukes i denne oppgaven er foreløpig upubliser og ilsend fra Cener for Inernaional Comparisons og Producion, Income and Prices. Dee senere sår også bak World Penn Tables. Daaene er mål i fase 2000- priser, og en nærmere deskripiv analyse er gi nedenfor. Figur 4: Realkapial på logarimisk skala, 1960-1985 1000000000 Fase 2000 priser 100000000 10000000 Danmark Finland Island Norge Sverige 1000000 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 År Figur 4 viser a veksraen i realkapial fra 1960 il 2000 har vær varierende mellom de nordiske landene. Norges beholdning av realkapial har voks mes i løpe av denne perioden med 40 år. Realkapialen i år 2000 var omren 6.4 ganger høyere i forhold il 1960. Dereer følger Island, Finland, Danmark og Sverige med realkapial i 2000 som er henholdsvis 5.20, 3.95, 3.74, 2.95 ganger høyere enn i 1960. 23

24 3.4 Deskripiv analyse av populasjon Som de ble argumener for i kapiel 3.2 brukes BNP per capia i dee sudie. Daa for populasjonen i de nordiske landene er hene fra Penn World Daa 6.2. En illusrasjon over uviklingen i dee daasee er gi i figur 5. Figur 5: Populasjon på logarimisk skala, 1960-2000 10000,00 Populasjon 1000,00 Danmark Finland Island Norge Sverige 100,00 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 År Figur 5 viser a befolkningsveksen fra 1960 il 2000 har vær varierende mellom de nordiske landene. Islands befolkning har voks mes i løpe av denne perioden. De var 1.6 ganger flere mennesker på Island i år 2000 i forhold il 1960. Dereer følger Norge og Sverige med populasjon som er henholdsvis 1.26 og 1.19 ganger høyere enn i 1960. Danmark og Finland hadde 40 ganger høyere. Over denne perioden med 40 år var den gjennomsnilige årlige befolkningsveksen i Island, Norge og Sverige på henholdsvis 1.18, 0.6 og 0.43 prosen. Både Danmark og Finland vokse omren med 0.4 prosen per år. 24

25 4. Esimeringsresulaer De formelle modellene ble presener i kapiel 2. Her kom de fram a humankapial innrer på forskjellige former avhengig av modellspesifikasjonen. Den førse spesifikasjonen er gi ved en veksregnskapsmodell, og den andre er modellen beskreve i Benhabib og Spiegel (1994). Under dee kapiele vil jeg vise de empiriske resulaene for de ulike modellspesifikasjonene ved å a i bruk Minse kvadraers meode. Begge spesifikasjonene som ble beskreve i kapiel 2 ar ugangspunk i en Cobb- Douglas produkfunksjon. De kan være ineressan å se hvordan denne funksjonen ser u når den esimeres på nivåform. Dee kapiele sarer derfor førs med e innblikk i hvordan nivåer påvirker økonomien. I kapiel 4.2 esimeres veksregnskapsmodellen som er en varian av Lucasilnærmingen. Videre i kapiel 4.3 blir de forea en empirisk undersøkelse av den alernaive modellen il Benhabib og Spiegel (1994). Til slu ser vi på Krueger og Lindahl (1999) som reer kriikk mo resulaene il Benhabib og Spiegel. I denne forbindelsen analyseres alernaive spesifikasjoner fra deres arbeid. Benhabib og Spiegel (1994) bruke kun en uvalgsperiode som srakk seg over 25 år. Til gjengjeld hadde de hele 78 land i uvalge, og de uforske ikke idsdimensjonen i daasee. I min analyse seer jeg imidlerid fokus på kun fem land, og de er dermed vikig å a hensyn il idsaspeke for å kunne få flere observasjoner. Eersom Barro og Lee (2001) ar i bruk femårige daa for humankapialvariabelen for perioden 1960-2000, vil dee begrense daasee il å beså av femårsperioder fra år 1960 il 2000. Vi får dermed e daase med 45 observasjoner i de ilfelle der alle variablene er på nivåform. Ved bruk av differanseformer får vi en observasjon mindre for hver land, og vi ender dermed opp med 40 observasjoner. 25

26 4.1 Modell på nivåform Ugangspunke er en sandard Cobb- Douglas produkfunksjon der innek per capia (Y) er avhengig av oalfakorprodukivie (A) og o produksjonsfakorer; realkapial (K) og populasjon (L). For land i har vi: (26) Yi = AiK α i L β iεi der α = elasisieen il realkapial i en sandard produkfunksjon. β = elasisieen il arbeidskraf i en sandard produkfunksjon minus 1. Bruk av logarimer gir følgende esimeringsurykk: (27) ln Yi = ln Ai + α ln Ki + β ln Li + lnεi, = 1960, 1965,, 2000 Ulike spesifikasjoner av likning (27) er esimer, og regresjonsresulaene er oppsummer i abell 1. Realkapial innrer med posiiv koeffisien i alle spesifikasjonene, og den er saisisk signifikan på en prosen konfidensnivå i de aller flese spesifikasjonene. Unnake er modell 3 der vi finner en insignifikan effek for realkapial i forklaringen på økonomisk veks. Når de gjelder koeffisienen for populasjon finner vi a den er negaiv og saisisk signifikan i kun de re førse modellene. For den sise modellen har vi en posiiv og insignifikan effek. Tabell 1 viser også a koeffisienen for populasjon er nesen lik minus koeffisienen for realkapial i modell 1-3, slik den vil være når de er konsan skalaubye i realkapial og arbeidskraf. En analyse av (26) med resriksjonen om konsan skalaubye, alså α + β = 0, ble forea for alle modellene i abell 1 uen a esimaene fikk en beydelig forandring. Resulaene fra denne analysen med resriksjoner er presener i appendiks A 16. 16 Appendiks A viser regresjonsresulaer fra samlige modeller i denne oppgaven der anakelsen om konsan skalaubye i realkapial og arbeidskraf har bli benye. Tabell A1-A4 viser a denne anakelsen har nesen ingen påvirkning på koeffisienesimaene for humankapial. 26

27 Modell 1 er en enkel spesifikasjon som inkluderer kun logarimen il realkapial og populasjon som forklaringsvariabler. Denne spesifikasjonen uvides, og humankapial på logarimisk form inkluderes i modell 2. Tabell 1 viser a koeffisienene for realkapial og populasjon synker i absoluverdi. Den mes ineressane observasjonen er imidlerid koeffisienen for humankapial som er posiiv og saisisk signifikan på en prosen konfidensnivå. Alså, på nivåform har humankapial en posiiv effek på innek pr capia. Benhabib og Spiegel (1994) analyserer liknende modell der de ser på o perioder, årene 1965 og 1985. De finner ilsvarende resulaer for åre 1985, men ikke 1965. Tabell 1: Regresjonsresulaer fra produkfunksjon på nivåform. Avhengig variabel: lny. (1) (2) (3) (4) Konsan -3.036* (0.843) 0.114 (0.993) 5.006* (1.525) -4.318** (1.739) ln K 0.720* (0.048) 0.471* (0.069) 0.187 (0.094) 0.504* (0.063) ln L -0.708* (0.053) -0.493* (0.065) -0.198** (0.095) 0.082 (0.210) ln H - 0.710* (0.159) 0.610* (0.140) 0.059 (0.098) Tid - - 0.012* (0.003) 0.005** (0.002) Dummy-Finland - - - -0.163* (0.031) Dummy-Island - - - 1.734* (0.588) Dummy-Norge - - - 0.256* (0.048) Dummy-Sverige - - - -0.341* (0.097) Observasjoner 45 45 45 45 R 2 juser 0.838 0.888 0.917 0.978 lnx beyr den naurlige logarimen il variabel X. Sandardavvik er oppgi i parenesene **5 % konfidensnivå *1 % konfidensnivå De er vanlig å inkludere en idsindeks eller rendvariabel i regresjonslikninger som ar ugangspunk i idsserier. Denne idsvariabelen kan fungere som en proxy for en variabel 27