Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fafo-seminar 7.mai 2010
Nye fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring tradisjonelt i håndverksfagene, etter hvert også i industrien Reform 94 fagopplæring og lærlingordning integrert i utdanningssystemet. 2+2-modellen hovedmodell i yrkesfagene Etablering av nye lærefag i nye sektorer i arbeidslivet Hvordan går det med de nye fagene? Har de funnet sin plass? Er fagopplæringen og lærlingordningen en vanlig vei inn i arbeidslivet? 2
Lærlinger blant sysselsatte 15-19-åringer 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 Lærlinger 2000 1000 0 Bygg og anlegg Industri og bergverk Detaljhandel Hotell og restaurant Helse og sosial Kilde: NIFU STEP rapport 2/2010 3
Vanlig at andre med samme type jobb har samme fagbrev som en selv Kilde: Hagen, Nyen og Nadim 2009 Bygg- og anleggsfag Matfag Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Totalt Design og håndverksfag Annet Helse- og sosialfag Servicefag 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 4
Ulike typer arbeidsmarkeder gir ulike vilkår for fagopplæringen Bransje- eller yrkesbaserte arbeidsmarkeder dokumenterte ferdigheter på et visst nivå en forutsetning for å gå inn i et yrke gode vilkår for fagopplæring Interne arbeidsmarkeder nyansatte rekrutteres inn nederst i stillingshierarkiet, kvalifiseres gjennom intern opplæring kan gi et potensial for fagopplæring Eksterne eller åpne arbeidsmarkeder utdanning tillegges liten vekt ved rekruttering, muligheten for videre avansement begrenset gir dårlige vilkår for fagopplæring OBS: ikke statiske kategorier endres over tid 5
Virksomhetenes holdninger til faglært kompetanse i fem utvalgte fag Fem fag: Kontor- og administrasjonsfaget Salgsfaget IKT-servicefaget Helsearbeiderfaget Logistikkfaget Avgrensning: ser kun på virksomhetssiden (etterspørselen etter faglært kompetanse) 6
Fagene skal etableres i ulike typer arbeidsmarkeder Helsearbeiderfaget yrkesbasert arbeidsmarked Salg, logistikk og delvis kontor- og administrasjon kombinasjon av interne og åpne arbeidsmarkeder IKT-service krever kompetanse, kvalifisering både gjennom formell kompetanse og internopplæring 7
Datagrunnlag Survey/kvantitativ undersøkelse: 554 virksomheter 57 virksomheter innen helse, pleie og omsorg Supplert med noen få personlige intervju I ni virksomheter 8
Hvem gjør slike jobber i dag? Kontor og adm Utdanning på lavere nivå enn videregående Fagbrev i det aktuelle faget (videregående skole nivå) Annen utdanning på videregående skole nivå Høyere utdanning 9
Hvem gjør slike jobber i dag? Salg Utdanning på lavere nivå enn videregående Fagbrev i det aktuelle faget (videregående skole nivå) Annen utdanning på videregående skole nivå Høyere utdanning 10
Hvem gjør slike jobber i dag? IKT-Service Utdanning på lavere nivå enn videregående Fagbrev i det aktuelle faget (videregående skole nivå) Annen utdanning på videregående skole nivå Høyere utdanning 11
Hvem gjør slike jobber i dag? Logistikk Utdanning på lavere nivå enn videregående Fagbrev i det aktuelle faget (videregående skole nivå) Annen utdanning på videregående skole nivå Høyere utdanning 12
Hvem gjør slike jobber i dag? 13
Kjennskapen til fagene er ikke spesielt god Andel virksomheter som har godt kjennskap til faget Helsearbeiderfaget Logistikk IKT-Service Salg Kontor og adm 0 20 40 60 80 100 14
Fagbrevets betydning for ansettelse Kontor og adm Ja, en forutsetning Salg Ja, en fordel Nei, har liten betydning IKT-Service Nei, vil heller ha folk med annen bakgrunn/kompetanse Logistikk 0 20 40 60 80 100 15
Helsearbeiderfaget aktuelt ved ansettelse Hvis dere skulle ansette noen i dag, ville det vært aktuelt å ansette noen med helsefagarbeiderutdanning til å utføre oppgaver innen helse, pleie og omsorg? Ja, svært aktuelt Ja, kan være aktuelt Nei, lite aktuelt 16
Forskjellige meninger om relevansen av fagbrevet Halvparten mener personer med fagbrev har en kompetanse som passer til oppgavene som skal løses i virksomheten Halvparten mener at det har en betydning for kvaliteten på arbeidet å bruke noen med fagbrev framfor ufaglærte 17
Betydning for kvaliteten på arbeidet å bruke noen med fagbrev framfor ufaglærte Har det betydning for kvaliteten på arbeidet å bruke noen med fagbrev framfor ufaglærte? Kontor og administrasjon 58 33 Salg 51 41 IKT-service 58 29 Ja Nei Logistikk 52 43 Helsearbeiderfaget 89 9 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 18
Høyere utdanning ofte foretrukket for IKTservice og helsefag Foretrekker normalt å ansette noen med høyere utdanning framfor noen med fagbrev Helsefagarbeider 68 Logistikk 43 IKT-Service 69 Salg 41 Kontor og adm 55 0 20 40 60 80 100 19
Forutsetninger for etablering av nye lærefag Gjensidig tilpasning mellom arbeidsmarked og utdanningssystem finnes institusjoner for dette Kompetanse må gi en merverdi for virksomhetene faget må tilby den kompetansen Fagopplæringen må bli en del av virksomhetenes opplærings- og kvalifiseringssystemer 20
Forutsetninger for etablering av nye lærefag Faget må tåle konkurransen med andre utdanninger Faget må gi en kompetanse som passer til inndelingen av arbeidsoppgaver i virksomhetene Aktører som kan være pådrivere Gode eksempler 22
Handlingskonsekvenser Synliggjøring av gode eksempler kan gi økt rekruttering av faglærte To av tre virksomheter som sier at det er en fordel med fagbrev har ikke selv ansatt faglærte Virksomheter som kjenner fagopplæringen godt er mer positive til å ansette faglærte Tilpasning mellom utdanningssystem og arbeidsliv som berører fagopplæringens struktur og innhold, bedriftenes interne opplærings- og kvalifiseringssystemer virksomhetenes arbeidsdeling 24