Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv kommune de neste årene? Knut Vareide 27.05.2016 1
Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2
Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre noe med. Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk
Norges innvandring Lokalisering og sentralisering Utviklingen i nabokommuner Befolkning Arbeidsplasser Strukturell utvikling Stedets næringsstruktur Konjunkturer nasjonale og internasjonale
Attraktivitet handler om stedets egne kvaliteter Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Region ale
Hvordan stedet blir attraktivt å bo i og flytte til Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Hvordan stedet blir attraktivt for bedrifter Region ale Hvordan stedet blir attraktivt å besøke
De strukturelle faktorene bestemmer hva som er Osterøys «normale» utvikling + - Osterøy kan få en bedre utvikling enn normalt dersom de er attraktive for næringsliv og befolkning = Faktisk utvikling
Det var teorien Hvordan har den faktiske utviklingen vært i Osterøy de siste årene?
Demografi Hordaland Norge Osterøy 7988 125 8 000 119,8 116,6 114,0 120 115 110 7 800 7 600 105 7 400 100 7186 7 200 95 90 7008 7 000 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 2004K2 2005K1 2005K4 2006K3 2007K2 2008K1 2008K4 2009K3 2010K2 2011K1 2011K4 2012K3 2013K2 2014K1 2014k4 2015K3 2015K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Folketall Osterøy Folketall indeksert Folketallet i Osterøy har vokst med 980 siden 2000. Veksten tilsvarer 14 prosent. På samme tid har Hordaland hatt en vekst på 19,8 prosent, mens landet har hatt en vekst på 16,6. 27.05.2016 9
Demografi Innenlands flytting Innvandring 2,5 2 1,5 1 Fødsel Nettoflyttingprosent Osterøy har hatt et fødselsoverskudd på omtrent ½ prosent årlig. 0,5 0 Osterøy har hatt høy netto innflytting siden 2011. -0,5-1 Innvandringen var høyest mellom 2007 og 2011. -1,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 Folketall dekomponert 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 2016K1
Arbeidsplasser
Arbeidsplasser Norge Hordaland Osterøy 124,1 117,2 110,3 Offentlig Privat 130 125 120 115 110 105 100 95 90 1 833 824 2014 1 791 894 2013 1 730 945 2012 1 684 905 2011 1 600 827 2010 1 694 803 2009 1 838 775 2008 1 750 792 2007 1 686 849 2006 1 567 836 2005 1 574 800 2004 1 543 742 2003 1 519 854 2002 1 600 791 2001 1 632 777 2000 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Arbeidsplasser i Osterøy Arbeidsplassutvikling indeksert Samlet antall arbeidsplasser 10,3 prosent høyere på slutten av 2014 enn det var i 2000. Hordaland har hatt vekst på 24,1 prosent. Norge har hatt vekst på 17,2. 27.05.2016 12 Flere arbeidsplasser i næringslivet på slutten av 2014 enn det var i 2000, men færre enn i 2008. Flere arbeidsplasser i det offentlige.
Arbeidsplasser Norge - Offentlig Osterøy - Offentlig Norge - Privat Osterøy - Privat 125 Næringsliv - offentlig 120,2 Når vi splittet opp arbeidsplassutviklingen i privat og offentlig sektor, ser vi at det er i næringslivet at arbeidsplassutviklingen har vært best. Det har vært en vekst på 12,3 prosent i antall arbeidsplasser i næringslivet siden 2000 i Osterøy. I Norge har det vært en vekst på 15,9 prosent. 130 120 115 110 105 100 95 90 85 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 115,9 112,3 106,0 Osterøy har hatt lav vekst i antall offentlige arbeidsplasser. Arbeidsplassutvikling indeksert 27.05.2016 13
Næringsstruktur Anna industri Fisk 0,7 2,0 Næringstyper Basis Besøk Regional Basis Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri 0,1 1,2 2,1 140 Teknisk/vitenskap Tele og IKT 0,0 0,3 130 130,3 Verkstedindustri Aktivitet 0,6 2,2 120 Besøk Handel Overnatting 0,4 0,3 110 Servering 0,1 100 90 80 70 60 93,6 93,3 * Regional Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft * Lokal og Kommune 0,3 0,2 0,2 0,1 0,2 1,0 0,9 1,2 0 1 2 3 50 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Arbeidsplassutvikling indeksert 2010 2011 2012 2013 2014 Lokaliseringskvotienter. Samme andel som landet =1. Osterøy har hatt nedgang i basisnæringene. Også nedgang i besøksnæringene. Kraftig vekst i de regionale næringene. Osterøy har mye: Verkstedindustri, næringsmiddelindustri, fisk, landbruk og bygg og anlegg. 27.05.2016 14
Næring Bransje 2000 2005 2008 2011 2012 2013 2014 Basis Anna industri 227 154 140 66 54 56 54 Næringsmidler 119 100 138 142 146 140 158 Prosessindustri 1 Verkstedindustri 292 322 378 348 363 373 378 Fisk 31 4 33 52 42 46 45 Gruve 1 1 1 1 3 1 Landbruk 115 85 90 67 70 73 70 Teknisk/vitenskap 2 9 12 14 22 22 32 Tele og IKT 5 5 7 2 4 3 2 Besøk Aktivitet 35 38 41 50 54 46 52 Handel 171 166 148 143 134 147 142 Overnatting 13 7 20 13 10 15 14 Servering 14 1 7 4 11 10 Lokal og Kommune Lokal 65 99 160 157 170 170 170 Regional Agentur og Engros 27 20 32 30 27 32 56 Bygg og anlegg 192 234 353 322 349 357 363 Diverse 44 23 20 44 39 46 55 Finans, eiendom, uteie 26 30 43 34 30 22 23 Forr tjenesteyting 8 15 25 9 14 20 23 Transport 215 236 174 176 187 203 171 Utleie av arbeidskraft 29 19 22 8 10 6 14 Totalsum 1 632 1 567 1 838 1 684 1 730 1 791 1 833 En del industri lagt ned (tekstil, møbler) Vekst i verksted- og næringsmiddelindustri Nedgang i handel Vekst i bygg og anlegg Sterk dynamikk i næringslivet. Mye har blitt lagt ned, mens andre har hatt sterk vekst. 27.05.2016 15
Pendling Innpendling Utpendling Osterøy har vekst i antall personer som pendler ut. +504 Vekst i antall som pendler inn + 148 Netto utpendling økt fra 1 017 til 1 373. 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1 799 1 295 426 278 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Underskudd på arbeidsplasser? Eller overskudd på folk? Antall personer som pendler ut og inn av Osterøy. 27.05.2016 16
2014 2013 2012 2009 2005 2001 De fleste som pendler, pendler til og fra Bergen Bergen Lindås Kontinental Sokkel Oslo 74 65 37 1 055 1 380 Vaksdal 40 Kvam 24 Fjell 18 Voss 14 0 500 1 000 1 500 Antall som pendler ut av Osterøy 27.05.2016 17
Pendling Arbeidsmarkedsintegrasjon Osterøy har et middels integrert arbeidsmarked sammenlignet med de andre kommunene i Norge. Arbeidsmarkedsintegrasjonen får betydning for analyser av bostedsattraktivitet. Meland - 40 Austrheim - 49 Fjell - 52 Sund - 79 Lindås - 82 Øygarden - 84 Sveio - 86 Askøy - 101 Samnanger - 110 Radøy - 111 Granvin - 132 Modalen - 141 Fitjar - 159 Os (Hordaland) Masfjorden - 163 Vaksdal - 166 Fedje - 169 Fusa - 183 Osterøy - 201 Ullensvang - 228 Etne - 238 Ulvik - 239 Tysnes - 263 Jondal - 271 Eidfjord - 288 Stord - 327 Bømlo - 336 Austevoll - 339 Bergen - 349 Kvam - 351 Odda - 372 Voss - 376 Kvinnherad - 397 Innpendling 16,0 44,6 Utpendling 0 20 40 60 80 100 120 Arbeidsmarkedsintegrasjon, rangeringsnummer blant de 428 27.05.2016 18 kommunene til høyre for kommunenavnet.
Er Osterøy en attraktiv bostedskommune? Analyser av drivkrefter for flytting
Hva er normal nettoflytting til Osterøy? Landets nettoinnvandring Befolkningsvekst Fødselsbalanse Relativ arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner
6,0 5,0 4,9 4,0 3,3 3,0 2,3 2,0 2,0 1,1 1,0 0,0-0,4-0,3-1,0-0,8-2,0-1,3-3,0-2,2-4,0-3,4-3,7-3,3-3,6-5,0 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Relativ arbeidsplassvekst i Osterøy 0,4 0,3 0,2 0,1 0-0,1-0,2-0,3-0,4-0,5 0,3 0,3 0,2 0,1 0,1 0,0 0,0-0,1-0,2-0,4-0,4-0,4 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen Den relative arbeidsplassveksten påvirker nettoflyttingen i samme år, og i noe mindre grad de to neste årene. Effekten blir mindre i kommuner/regioner som har høy arbeidsmarkedsintegrasjon og sterkere i kommuner med lav arbeidsmarkedsintegrasjon. I Osterøy har arbeidsplassveksten bidratt med vekslende fortegn. 27.05.2016 21
Arbeidsmarkedintegrasjon Storrelse Nabovekst Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til Osterøy: Størrelse: Osterøy er en stor kommune. Det bidrar positivt. Nabovekst: Arbeidsplassvekst i kommuner som det pendles til (Bergen), påvirker nettoflyttingen positivt. Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon: er omtrent middels og påvirker nettoflyttingen lite. Fjell - 20 Sund - 32 Meland - 42 Askøy - 51 Lindås - 56 Bergen - 59 Øygarden - 68 Os (Hordaland) - 82 Austrheim - 88 Sveio - 99 Radøy - 117 Osterøy - 134 Samnanger - 137 Stord - 158 Vaksdal - 166 Fitjar - 177 Fusa - 179 Etne - 191 Masfjorden - 194 Bømlo - 208 Voss - 224 Kvinnherad - 233 Kvam - 242 Odda - 265 Ullensvang - 270 Tysnes - 271 Granvin - 286 Austevoll - 306 Ulvik - 354 Jondal - 355 Fedje - 364 Modalen - 391 Eidfjord - 393-6 -4-2 0 2 4 6 8 Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen i perioden 2009-2014 27.05.2016 22
Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassutvikling Forventet Strukturelle forhold 1 Den relative flyttingen til Osterøy blir påvirket av egen arbeidsplassvekst, som har variert. 0,5 0-0,5 Osterøy skal dessuten ha noe lavere innflytting enn landsgjennomsnittet på grunn av sin størrelse og beliggenhet. -1-1,5-2 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Drivkrefter for nettoflytting 27.05.2016 23
Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassutvikling Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Forventet 1 Nettoflyttingen til Osterøy har vært bedre enn forventet siden 2008. 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for nettoflytting 27.05.2016 24
Bostedsattraktivitet: Osterøy har trukket til seg mange innflyttere utover det som er statistisk normalt. Det betyr at Osterøy har hatt en positiv bostedsattraktivitet. 1 0,5 0-0,5-1 -1,5 Arbeidsplassutvikling Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold Relativ nettoflytting Forventet 0,6 0,9 0,3 0,3 0,5 0,2-0,2-0,1 0,1 0,2-0,3-1,3-2 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for nettoflytting 27.05.2016 25
Osterøy har vært en attraktiv bostedskommune etter 2008. Det har styrket flyttingen og ført til en ekstra vekst i befolkningen tilsvarende 1,9 %, omtrent 150 innbyggere. Drivkrefter for relativ nettoflytting 2009-2014 383377365350315306301297291269251246238237218210197196179164163127126121 88 75 66 55 41 23 22 10 3 Struktur Arbeidsplasser Attraktivitet Jondal Meland Os (Hordaland) Ulvik Austrheim Ullensvang Modalen Sveio Øygarden Osterøy 1,9 Austevoll Etne Eidfjord Kvam Stord Askøy Sund Granvin Odda Fusa Fitjar Lindås Bømlo Vaksdal Kvinnherad Masfjorden Bergen Radøy Voss Fjell Fedje Samnanger Tysnes 27.05.2016 26-10 -5 0 5 10 15
Næringsattraktivitet
Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst Nasjonal vekstbidrag + = Normal arbeidsplassvekst + Faktisk arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Uforklart vekst = Næringsattraktivitet = + Normal vekst i næringslivet er basert på tre faktorer: 1. Nasjonal vekst 2. Bransjeeffekten 3. Befolkningsveksten
Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Befolkningseffekt Bransjeeffekt Naringsattraktivitet Nasjonalt vekstbidrag 100 Forventet Arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst 80 Nasjonalt bidrag er et uttrykk for konjunkturer. I oppgangstider vil alle steder ha lettere for å få vekst. I nedgangstider vil det være vanskelig å oppnå vekst. For Osterøy er det nasjonale bidraget den endringen i antall arbeidsplasser som Osterøy ville ha hatt, dersom den prosentvise veksten i næringslivet er den samme som i landet. 60 40 20 0-20 -40-60 -8-8 2004 2003 4 2005 33 2006 56 56 2008 2007 20 2009-5 -7 2011 2010 15 17 15 2014 2013 2012 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 27.05.2016 29
Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Befolkningseffekt Bransjeeffekt Naringsattraktivitet Forventet Arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst 100 Strukturelle forhold 80 60 De strukturelle forholdene består av to faktorer. 40 20 1. Bransjeeffekten 2. Befolkningseffekten 0-20 Summen av det nasjonale bidraget og de strukturelle forholdene er den forventede veksten i næringslivet. For Osterøy har de strukturelle forholdene bidratt negativt i de fleste årene, men positivt i de siste. -40-60 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 2013 2014 27.05.2016 30
Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Befolkningseffekt Bransjeeffekt Naringsattraktivitet Forventet Arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst 100 Faktisk og forventet arbeidsplassvekst 80 60 40 20 Hvordan har den faktiske veksten i næringslivet vært? 0-20 Har den vært sterkere enn den forventede? Eller svakere? -40-60 -80 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 27.05.2016 31
Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Befolkningseffekt Bransjeeffekt Naringsattraktivitet Forventet Arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst Næringsattraktivitet 100 80 Osterøy har hatt varierende næringsattraktivitet. I sju av årene har næringsattraktiviteten bidratt positivt. I de andre årene har næringsattraktiviteten vært negativ. 60 40 20 0-20 26-40 I de tre siste årene har den positive næringsattraktiviteten bidratt til en ekstra vekst på 26 arbeidsplasser per år. -60-80 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. Tre års glidende gjennomsnitt. 27.05.2016 32
Nasjonalt Bidrag Attraktivitet Struktur Osterøy Har hatt en lite gunstig bransjestruktur. Mange arbeidsplasser i bransjer med nedgang. Har likevel klart å skape vekst i næringslivet. Har hatt samlet sett positiv næringsattraktivitet mellom 2000 og 2014. Austevoll - 4 Fjell - 5 Meland - 42 Fusa - 60 Tysnes - 70 Modalen - 85 Eidfjord - 86 Austrheim - 98 Lindås - 117 Askøy - 121 Bergen - 128 Sveio - 132 Voss - 140 Sund - 149 Bømlo - 171 Radøy - 181 Osterøy - 189 Øygarden - 194 Os (Hordaland) - 200 Stord - 205 Fitjar - 207 Kvinnherad - 214 Etne - 240 Masfjorden - 245 Samnanger - 276 Kvam - 348 Jondal - 385 Odda - 396 Ullensvang - 402 Vaksdal - 405 Fedje - 422 Ulvik - 423 Granvin - 426 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 27.05.2016 33 2000-2014 2,1-40 -20 0 20 40 60
Hvor attraktiv kan en kommune være? Næringsattraktivitet 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0 Attraktiv som bosted Befolkningsvekst og økt utpendling Befolkningsvekst og næringsvekst Attraktiv for næringsliv -4,0 Nedgang i både folketall og næringsliv Skaper arbeidsplasser men får bare økt innpendling -6,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Bostedsattraktivitet 27.05.2016 34
8,0 Hvor attraktiv kan en kommune være? Norske kommuner Næringsattraktivitet 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Bostedsattraktivitet Attraktivitet for bosted og næring 2000-2014. 27.05.2016 35
8,0 Hvor attraktiv kan en kommune være? 6,0 4,0 [CELLEREF] Osterøy har hatt positiv attraktivitet for både næringsliv og bosetting. Næringsattraktivitet 2,0 0,0 [CELLEREF] [CELLEREF] [CELLEREF] [CELLEREF] Men det er potensiale for enda høyere attraktivitet. -2,0-4,0-6,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Bostedsattraktivitet Attraktivitet for bosted og næring 2000-2014. 27.05.2016 36
Oppsummering attraktivitet Osterøy er over middels stor, og ligger innenfor pendlingsavstand til Bergen. Det gir visse fordeler når det gjelder å trekke til seg innflyttere. Innflyttingen har imidlertid vært høyere enn forventet, noe som indikerer at Osterøy er en attraktiv bostedskommune. Osterøy har mye av næringslivet i bransjer med nedgang. Det er en ulempe. Veksten i næringslivet har vært bedre enn forventet, noe som indikerer at Osterøy har vært en attraktiv næringskommune. Besøksnæringene har imidlertid hatt en svak utvikling. 27.05.2016 37
Scenarier
Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Besøksnæringer Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Scenariomodellen Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning
Samlet arbeidsplassvekst i Norge Forutsetter uendret sysselsettingsandel, samt at SSBs prognoser for befolkningsutvikling for landet stemmer. Veksten vi bli lavere enn dette, hvis befolkningsveksten blir lavere enn SSB har framskrevet. 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2,0 2,25 2,63 2,94 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Nasjonal vekst i antall arbeidsplasser. 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0 27.05.2016 40
Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir som forutsatt. 2000-2014 2015-2030 Anna industri -2,3-2,9 Næringsmidler -1,0-1,1 Olje og gass utvinning 3,6-4,8 Prosessindustri -2,8-4,3 Verkstedindustri 0,2-0,5 Fisk -1,5-1,6 Gruve 0,8 0,5 Landbruk -2,4-3,8 Olje og gass tjen 8,5-4,4 Teknisk/vitenskap 4,6 2,1 Tele og IKT 2,6 2,1 Aktivitet 2,0 0,8 Handel 1,0 0,1 Overnatting 0,0 0,2 Servering 1,6 1,4 Agentur og Engros 0,2-0,3 Bygg og anlegg 3,3 2,2 Diverse 1,4 0,4 Finans, eiendom, utleie 0,5-0,6 Forr. tjenesteyting 2,6 2,2 Transport -0,9-1,1 Utleie av arbeidskraft 3,1 1,9 Lokal 2,9 1,8 Kommune 1,2 0,8 Stat 1,7 2,0 Fylke 0,5-1,0 Gjennomsnittlige vekstrater 27.05.2016 41
4 Scenarier Høyvekst Lavvekst Historisk Normal Basis 0,9-1,4 0,3 0 Besøk 1,8-1,1-1,2 0 Regional 2,5-1,2 0,8 0 Bosted 0,2-0,3 0,1 0 Høyvekst Attraktivitet lik den kommunen som er rangert som nummer 100 i perioden 2009-2014. Lavvekst Attraktivitet lik den kommunen som er rangert som nummer 328 i perioden 2009-2014. Historisk Attraktivitet lik den kommunen hadde i perioden 2009-2014. Normal Attraktivitet 0, veksten blir nøyaktig som forventet. 27.05.2016 42
Normal Historisk Høyvekst Arbeidsplassvekst 4000 Mulighetsrommet er mellom: Nedgang til 2 435 i lavvekstscenariet Vekst til 3 557 i høyvekstscenariet 3500 3000 2500 2409 2 657 3 557 3 058 2 854 2 435 Med nøytral attraktivitet går antall arbeidsplasser ned til 2 854. 2000 1500 Fortsetter Osterøy med samme attraktivitet som før, vokser antall arbeidsplasser til 2 994. Osterøy må ha minst middels attraktivitet for å få vekst. 1000 500 0 Arbeidsplasser 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 Scenarier for arbeidsplassvekst. 2024 2026 2028 2030 27.05.2016 43
Arbeidsplassvekst i høyvekstscenariet I scenariene antar vi at Osterøy fortsatt ha en negativ bransjeeffekt. 150 100 50 0 Nasjonalt Bidrag Befolkningseffekt Arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Naringsattraktivitet Osterøy må ha en næringsattraktivitet som tilsvarer at det skapes omtrent 30 ekstra arbeidsplasser per år for å oppnå høyvekstscenariet. -50-100 -150-200 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringsliv. 27.05.2016 44
10500 Normal Høyvekst Historisk Lavvekst Befolkningsvekst 10000 9500 SSB 4M Faktisk 9 924 9 566 Mulighetsrommet er mellom: Vekst til 8 404 Vekst til 9 566 9000 8500 8000 7 842 9 186 8 995 8 404 Hvis den nasjonale veksten (innvandringen) blir som forutsatt vil Osterøy få vekst i befolkning, også med lav attraktivitet. 7500 7000 6500 6000 7 006 Folketall 2006 2004 2002 2000 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 SSBs framskriving er usannsynlig optimistisk. Scenarier for befolkningsvekst. 27.05.2016 45
Befolkningsvekst i høyvekstscenariet 200 Nasjonal Innvandringsbidrag Fodselsbalanse Bostedsattraktivitet Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst Osterøy vil ha et fødselsoverskudd de neste årene som vil gi et vesentlig bidrag til befolkningsveksten 150 100 Nettoinnvandring til Norge vil gi et positivt bidrag. 50 0 Med høy næringsattraktivitet som bringer arbeidsplassveksten over gjennomsnittet for Norge, og samtidig høy bostedsattraktivitet, vil Osterøy kunne få vekst i befolkningen tilsvarende 100-120 nye innbyggere per år. -50-100 -150 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Befolkningsendringer, dekomponert. 27.05.2016 46
1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 2015k1 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2016K1 Innvandringen til Norge har falt. Mye mer enn i SSBs framskrivinger. Hva hvis dette fortsetter? Nettoinnvandring til Norge 12 månedsperiode overlappende. 27.05.2016 47
1,20 Faktisk MMMM Alternativ 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Alternativ bane for innvandring til Norge. 27.05.2016 48
Nasjonal Innvandringsbidrag Struktureffekt Fodselsbalanse Arbeidsplasseffekt Hvis innvandringen til Norge faller tilbake til normale nivå (før 2004) og Osterøy har lav attraktivitet. 200 150 100 50 Bostedsattraktivitet Befolkningsvekst Vil veksten i folketallet forsvinne helt. 0-50 -100-150 2004 2003 2006 2005 2008 2007 2011 2010 2009 2013 2012 2015 2014 2018 2017 2016 2020 2019 2022 2021 2025 2024 2023 2027 2026 2029 2028 2030 27.05.2016 49
Hvordan kan Osterøy bli en attraktiv kommune for næringsliv og bosetting?
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha X-faktor
Osterøy Norge 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Boligbygging Antall nye boliger per 1000 innbyggere.
Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk De fire kategoriene har ulikt innhold alt ettersom hvilken type attraktivitet det dreier seg om
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Nivå har tilsynelatende ingen effekt Det er endring som påvirker attraktiviteten
Det finnes mange faktorer som må endres for å øke attraktiviteten Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- og endringskultur Og da blir stedets evne til endring nøkkelfaktoren For å få nok kraft må alle aktører mobiliseres
Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygg Næringsbygg Næringsarealer Overnatting Hytter Boliger Tomter Ameniteter Næringstjenester Næringsvennlig kommune Aktiviteter Attraksjoner Kom tjenester Fritidstilbud Identitet og kultur Samarbeid mellom bedrifter Stå på holdning Aksept for satsning og feiling Gjestfrihet Vennlighet Åpenhet Samarbeids og endringskultur Hvordan arbeide sammen for å skape endringer og forbedringer
Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygg Ameniteter Identitet og kultur Hvilke endringer, forbedringer og nye ting skal gjøre Osterøy til en attraktiv kommune i de neste årene? Samarbeids og endringskultur Hvordan mobilisere alle til felles innsats for å skape de endringene som gjør Osterøy attraktivt?
Fylket, IN, FM Politikere med hverandre Administrasjonen Frivillig sektor Folket Næringslivet med hverandre Gård og grunneiere Hyttefolket Tillit Felles mål Felles strategier og felles innsats
Takk for meg Knut Vareide